Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL OG ORGANISERING MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING ORGANISERING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I SORTLAND KORT OM SORTLAND KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK I SORTLAND KOMMUNE FJERNVARME UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I SORTLAND BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Fjernvarme Vannbåren varme Biobrensel Spillvarme Varmepumpe Solenergi Vindkraft Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket KILDER VEDLEGG SIDE 2 AV 21

3 1 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har i samarbeid med ECgroup AS utarbeidet den lokale energiutredningen for Sortland kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2005, og vil bli avsluttet med et åpent møte i Vesterålskrafts kantine uke Energiutredingen skal oppdateres årlig. 2 Mål og organisering 2.1 Målet med lokal energiutredning Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til at det samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden I 2001 var Norges utslipp 8 % over dette nivået. I energimeldingen (Stortingsmelding /99) er det videre satt mål om at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft, og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. Videre skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Sortland kommune. Målet med energiutredningen i Sortland kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Sortland kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Sortland kommune. 2.2 Organisering I arbeidet med den lokale energiutredningen for Sortland kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Stein Steffensen. I ECgroup AS har Solgun Furnes bistått med utredningen. Sortland kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. SIDE 3 AV 21

4 Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen ECgroup AS Solgun Furnes Sortland kommune Raina Kristensen Forutsetninger for utredningsarbeidet Ved utarbeidelsen av denne lokale energiutredningen er det tatt utgangspunkt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)s Forskrift om energiutredninger, fastsatt Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene (se vedlegg 1). Forskriften er hjemlet i energiloven og ble gjort gjeldende fra , med unntak av 10 første ledd, som trådte i kraft Videre er det i arbeidet med denne lokale energiutredningen benyttet NVEs Veileder for lokale energiutredninger, samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikkravet i energiutredningene. Den foreliggende statistikken fra SSB er kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. For enkelte år er kvaliteten på tallene for elektrisitetsforbruket varierende, spesielt før For å få en tidsserie med data, er det tatt utgangspunkt i kvalitetssikrede data for de siste årene. For tidligere år er det totale elektrisitetsforbruket fordelt med samme nøkkel som for de siste årene. SIDE 4 AV 21

5 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Sortland 4.1 Kort om Sortland kommune Sortland kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Kommunesenteret Sortland den blå byen er regionssenter i Vesterålen. Sortland ligger midt i Vesterålen og er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. Vesterålskommunene har et godt regionalt samarbeid på en rekke områder. Figur 4.1 Kart over Sortland kommune (kilde: Næringslivet i Sortland, og da særlig i sentrum, er preget av handel og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland. Sortland kommune har per innbyggere. Det har vært en gradvis økning i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Sortland kommune vil fortsette den jevne økningen frem mot SIDE 5 AV 21

6 Befolkning Figur 4.2 Folkemengde og fremskrevet (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 4.2 Infrastruktur for energi 2006 År Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Sortland kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. SIDE 6 AV 21

7 Figur 4.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet 660 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Området er preget av svak befolkningsøkning, og nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad), og det er en vernet bedrift som leverer ved. 4.3 Energibruk i Sortland kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 4.1 til Tabell 4.6 viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Sortland fordelt på ulike grupper, mens Tabell 4.7 viser samlet energiforbruk. SIDE 7 AV 21

8 Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin - - 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,8 0,2 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.1 Energibruk til primærnæringer Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,5 16,8 17,6 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut ,2 0,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,8 3,3 8,8 6,1 Tungolje, spillolje 2,1-0,3 0,5 Avfall Tabell 4.2 Energibruk til industri, bergverk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.3 Energibruk til produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,8 14,9 15,6 15,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,3 2,4 2,7 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 30,7 33,2 34,8 34,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. - 0,1 0,1 0,1 Gass - 0,3 0,5 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 5,3 5,3 4,8 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.5 Energibruk til privat tjenesteyting SIDE 8 AV 21

9 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 75,0 80,5 84,3 78,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,4 14,0 13,6 Gass ,1 Bensin, parafin 3,3 3,7 3,3 3,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,6 1,7 1,6 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.6 Energibruk til husholdning Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 135,5 145,9 152,8 146,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,5 14,4 13,8 Gass 0,1 0,4 0,6 0,6 Bensin, parafin 3,4 3,8 3,5 3,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,8 14,2 18,3 15,3 Tungolje, spillolje 2,4-0,3 0,5 Avfall Totalt energiforbruk 164,2 170,9 189,9 180,0 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 82,5 % 85,3 % 80,5 % 81,3 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 19,7 19,5 20,6 19,2 Tabell 4.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet ,0 180,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 160,0 140,0 Mengde [GWh] 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20, År Figur 4.4 Total energibruk fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 4.4 og Tabell 4.7 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Sortland kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut, samt SIDE 9 AV 21

10 diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 9,6 % fra Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt store svingninger. 4.4 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det finnes fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Vesterålskraft Nett AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift i november Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 10 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 1500kW Spisslast Elkjeler 1000kW Spisslast Oljekjeler 2x800kW Samlet installert effekt: 4100kW 4.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 4.8 og figur 4.5. Tabell 4.8 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland per oktober 2004 SIDE 10 AV 21

11 Figur 4.5 Kart over fjernvarme i Sortland, per oktober Lokal elektrisitetsproduksjon Det er registrert noe lokal elektrisitetsproduksjon i Sortland kommune. Oversikt over dette er vist i tabell 4.9. SIDE 11 AV 21

12 Tabell 4.9 Oversikt over anleggsdata egenproduksjon 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Sortland kommune planlegges tre større boligfelt, hver på ca 60 boenheter. To av disse feltene skal forsynes med fjernvarme. Det forventes liten innvirkning på elforbruket. Det er ikke registrert planer om utbygging av ny industri, nærings- eller offentlig virksomhet. I og med at det for Sortland kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. Figur 5.1 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Sortland kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. SIDE 12 AV 21

13 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 Mengde [GWh] 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 5.1 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder i Sortland Som det fremgår av figuren vil forbruket, som følge av den svake befolkningsveksten, øke noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. Ressurskartlegging småkraftverk NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Sortland kommune er vist i tabell 5.1: NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1870 Sortland 0 0,0 0,0 10 5,8 23,9 0 0,0 0,0 23 5,9 24,3 0 0,0 0, ,8 48,2 Tabell 5.1 Oversikt over potensialet for småkraft i Sortland kommune SIDE 13 AV 21

14 6 Vurdering av alternative energiløsninger i Sortland 6.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 6.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at SIDE 14 AV 21

15 forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 6.1. Figur 6.1 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Fjernvarme er i dag i bruk i Sortland kommune. Når det gjelder de fremtidige utsiktene for fjernvarme i Sortland, planlegges det ikke videre utbygging av fjernvarme, da de økonomiske vilkår i rammebetingelsene ikke er tilstrekkelige for å forsvare ytterligere utbygging Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende bygningsmasse er det derfor hovedsaklig i i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. SIDE 15 AV 21

16 6.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg ti nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 6.2. Figur 6.2 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I SIDE 16 AV 21

17 møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. I Sortland kommune har et titalls eneboliger installert varmepumpe med jordvarme. Det er montert rundt 100 enheter med luft til luft Solenergi Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Sortland kommune i årene fremover Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det er ikke registrert planer for bruk av vindkraft i Sortland kommune Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. SIDE 17 AV 21

18 For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. SIDE 18 AV 21

19 7 Kilder [1] NVEs forskrift om lokale energiutredninger [2] NVEs retningslinjer for lokale energiutredninger [3] Strategi for utbygging av vannbåren varme, 2002, Olje- og energidepartementet [4] Enova SF sine fastsatte mål [5] Kraftsystemutredning for nordre Nordland og Sør-Troms [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] SIDE 19 AV 21

20 8 Vedlegg VEDLEGG 1 Utdrag av forskrift om lokal energiutredning 8. Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 9. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 10 og 11. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 10. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal oversendes den som etter 2 første ledd er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonær skal årlig invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. Første ledd trer i kraft 1 jan Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder skal områdekonsesjonæren ta hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, virkningen av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. SIDE 20 AV 21

21 Vedlegg 2 Forbruk fordelt på brukergrupper Fremtidig forbruk Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,0 15,3 15,5 15,6 15,8 15,9 16,1 16,2 16,3 16,4 16,5 16,7 16,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,1 6,1 6,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,7 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Fremtidig forbruk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,3 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,1 15,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,7 2,8 2,8 2,8 2,8 2,9 2,9 2,9 2,9 3,0 3,0 3,0 3,0 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 29,7 29,9 30,4 30,6 30,9 31,2 31,4 31,7 31,9 32,2 32,4 32,7 32,9 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,9 4,9 5,0 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,3 5,3 5,3 5,4 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Husholdninger (GWh) Elektrisitet 72,1 73,6 74,7 75,3 75,9 76,6 77,3 77,9 78,5 79,1 79,6 80,3 80,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,7 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk totalt (GWh) Elektrisitet 132,4 135,0 137,0 138,1 139,3 140,6 141,7 142,9 144,1 145,1 146,1 147,2 148,2 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,9 14,0 14,2 14,3 14,4 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 15,3 15,4 Gass 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Bensin, parafin 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,4 15,5 15,7 15,9 16,0 16,2 16,3 16,4 16,6 16,7 16,8 16,9 17,0 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Totalt energiforbruk 166,3 169,1 171,6 173,0 174,5 176,1 177,6 179,0 180,4 181,8 183,0 184,4 185,6 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 79,6 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % SIDE 21 AV 21

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune Lokal energiutredning 2004 for Bø kommune Lokal energiutredning_bø kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2007 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning Sortland kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 MÅL OG ORGANISERING... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune Lokal energiutredning_bø kommune v10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning Bø kommune - 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune Lokal energiutredning 211 Nærøy kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 NÆRØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 27 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer