Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre"

Transkript

1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune

2 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIFLYT I KOMMUNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK TEMPERATURKORRIGERT ENERGIFORBRUK I ØVRE EIKER KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I ØVRE EIKER? INDUSTRI KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG GJENNOMFØRTE UTREDNINGER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER HOKKSUND HARAKOLLEN LOESMOEN LØKEN NÆRINGSOMRÅDE ENERGIUTFORDRINGER I ØVRE EIKER KOMMUNE AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK...31 VEDLEGG VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Øvre Eiker de neste 20 år, basert på 2011-opplysninger 3. Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 4. Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 2

3 Energiutredning Øvre Eiker kommune Innledning Formålet med en lokal energiutredning for Øvre Eiker kommune er å legge til rette for effektiv bruk av energiressurser og bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Øvre Eiker kommune er utført av Norsk Enøk og Energi AS for Øvre Eiker Nett. Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker Nett har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Utredningen omhandler kun stasjonær energibruk, ikke forbruk til transport eller klimautslipp. 2 Sammendrag Totalt stasjonært energiforbruk i Øvre Eiker kommune var 453 GWh i inkludert energiforbruk i industrien. 45 % av forbruket går til industri, noe som er svært høyt sammenlignet med andre kommuner, 16 % til tjenesteytende næring og 39 % til private husholdninger, landbruk og hytter. Energiforbruket i 2009 fordeler seg med 70 % elektrisitet, 19 % fyringsolje, gass, 10 % ved og treavfall, og 2 % gass, parafin. Når energiforbruket for Øvre Eiker kommune korrigeres for utetemperatur var forbruket 453 GWh i Året 2009 var altså et normalt år klimamessig. Industrien i kommunen er så energiintensiv at den påvirker energibruken i vesentlig grad. Der benyttes det olje eller elektrisitet basert på markedspriser. Ser man på forbruket utenom industrien er totalt stasjonært forbruk på 245 GWh i Utenom industri er 76 % av forbruket elektrisitet, 18 % ved/treavfall og 6 % fyringsolje, gass eller parafin. Stasjonært energiforbruk i husholdninger pr innbygger i 2009 var kwh. Elektrisitetsforbruk for Øvre Eiker i 2010 var 324,6 GWh, en økning på ca 8,5 GWh fra Økningen skyldes i stor grad et kaldere klima i 2010 enn Til sammen vil forventet energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 0,35 % av totalt energiforbruk, noe som tilsvarer ca 1,5 GWh i årlig vekst. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Øvre Eiker kommune Hovedtyngden av boligutbyggingen med ca 1400 boliger i de neste 20 år vil skje i Hokksund sentrum (17 %) med et forventet energibehov på ca 5 GWh, Loesmoen (10 %) med ca 7 GWh og Østsiden/Harakollen (20 %) med ca 7 GWh. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av næringsbygg som bygges i er siste år med tilgjengelig statistikk fra SSB for alle energikilder. 3

4 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 de neste 10 år vil trolig skje på Loesmoen og i nytt planlagt næringsområde ved Darbu (Løken). Hokksund Øvre Eiker Fjernvarme har trukket konsesjonen for fjernvarme i Hokksund sentrum. Årlig etterspurt varmebehov var anslått til om lag 8,3 GWh. Det har vist seg at varmetettheten er for lav til at det er lønnsomhet å bygge ut et større fjernvarmenett i Hokksund. Øvre Eiker kommune har besluttet å installere varmepumpe i rådhuset, som også skal dekke varmebehovet i Nye Hokksund Ungdomsskole. Det planlegges ny jernbaneundergang i Hokksund i samarbeid med NSB i forbindelse med oppgradering av Hokksund stasjon. Dersom dette blir aktuelt vil utbygging på områdene sør for jernbanelinjen bli mer aktuelt. Loesmoen Loesmoen er et område hvor det planlegges mange nye leiligheter, men også eneboliger og næringsbygg. Området ligger i nærheten av eksisterende næringsbygg. Det ble laget en varmeplan for området i Denne viste at varmetettheten er for dårlig til at det er hensiktsmessig å estimere kostnader nærmere med dagens varmegrunnlag. Planer om utbygging på den 170 mål store næringsarealtomta som Teigen eier, tidligere Draka Norsk kabel, legger forholdene til rette for et nærvarmenett hvor nye og eksisterende bygg på tomta, varmebehov hos Loe betongelementer og evt andre bygg i nærheten som ønsker å tilknytte seg. Harakollen Det er planlagt 320 boenheter i dette nye utbyggingsområdet. Utbygging er forsinker i forhold til opprinnelige planer, men det er håp om byggestart i Et antatt estimat på energibehov i nye boliger og næringsbygg på samlet ca 7 GWh i løpet av en 20 års periode. Løken Dette er et nytt næringsområde på ca 550 dekar hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger dermed til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det anbefales å utarbeide en varmeplan for områdene når bebyggelsesplan er klar, og det er avgjørende at det er mest mulig detaljerte opplysninger tilgjengelig når en varmeplan for området utarbeides med hensyn til plassering av varmesentral. Ved god planlegging og samarbeid kan et lokalt fjernvarmenett eller flere mindre nærvarmenett dekke deler av varmebehovet i området. Utvikling av energiforbruk neste 20 år Det er skissert ulike scenarier for utviklingen av energiforbruket i kommunen i kap. 7. Et scenarie uten iverksatte tiltak gir ca 1,1 GWh i vekst pr år eller ca 22 GWh fram mot Dersom 50 % av alle nye boliger bygges som passivhus vil veksten i forbruket senkes med ca 7 GWh (23 %). Dersom halvparten av alle eksisterende boliger utløser sitt energisparepotensiale i løpet av de neste 5 årene blir besparelsen på hele 93 % i forhold til om ingen tiltak settes inn. Til slutt er effekten av 500 solgte luft/luft varmepumper årlig i 5 år fremover anslått. Total energibruk øker da med kun 0,4 GWh/år, totalt 9 GWh. Dette tiltak er enklere å gjennomføre enn både passivhus og omfattende enøk. 4

5 3 Utredningsprosess og forutsetninger Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Øvre Eiker Nett AS er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Øvre Eiker kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Øvre Eiker Nett og Øvre Eiker kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker Nett AS. Øvre Eiker Nett AS Øvre Eiker Nett AS er et heleid datterselskap av Øvre Eiker Energi AS. Dette selskapet er igjen heleid av Øvre Eiker kommune. Forretningsideen for selskapet er å drive sikker og effektiv distribusjon av elektrisk energi til innbyggere, næringsliv og offentlig virksomhet i Øvre Eiker kommune. Vår strategi er å sette kunden i fokus ved å holde et konkurransedyktig prisnivå, samtidig som vi skal sikre leveringskvalitet over tid. For kunden er både kostnadsnivå og sikkerhet viktige faktorer. Øvre Eiker Nett AS er et heleid datterselskap av Øvre Eiker Energi AS som igjen er eid av Øvre Eiker kommune. Hovedproduktet er overføring av elektrisk kraft. Øvre Eiker Nett AS har ansvar for drift og vedlikehold av distribusjonsnettet i Øvre Eiker. Det er 34 ansatte inkludert 2 lærlinger i selskapet. Nettselskapet sitt høyspent og lavspent fordelingsnett forsyner kunder pr 2010 i et område på 450 kvadratkilometer. 5

6 4 Informasjon om Øvre Eiker kommune 4.1 Befolkning, areal og næring Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Øvre Eiker kommune hadde pr et antall på innbyggere, hvorav 30 % bodde i tettstedene Darbu, Vestfossen, Skotselv og Ormåsen og omtrent 50 % i Hokksund. Folkemengden har økt med ca 80 personer pr år de siste 60 årene. Sigdal kommune Modumkommune Verp Skotselv Holte Holtefjell Flesbergkommune ØvreEiker kommune Hokksund Ormåsen NedreEiker kommune Vestfossen Fiskum- vannet Darbu Krekling Eikeren Kongsbergkommune Hakavik Hof kommune Kommunens areal er på 458 km 2, hvor av 53 km 2 (12 %) er dyrket mark og 290 km 2 (64 %) produktiv skog. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig forvaltning. 34 % av husholdningene i Øvre Eiker er enpersons-husholdninger. Det er under snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er tilnærmet likt fordelt: 30 % i Øvre Eiker, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man enpersons- med topersonhusholdninger bor det flere alene enn som par i Øvre Eiker, mens forskjellen er større i Buskerud og enda større i Norge. 6

7 4.2 Boliger Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Den siste folke- og boligtellingen ble gjort av SSB i Tallene nedenfor er basert på denne og er derfor ikke oppdatert fra tidligere utredninger. 82 % av boligene i Øvre Eiker er enebolig og bare 1 % er blokkleiligheter. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alder på boligene er omtrent som snittet for Norge, det vil si noenlunde jevnt fordelt siden krigen. Øvre Eiker har likevel bygget flere nye boliger i de siste tiår enn snittet for Norge, noe som betyr lavere energibruk. 77 % av boligene er selveide boliger, noe som er likt snittet for Norge. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Øvre Eiker kommune Boligtype % 90 % % 60 % 50 % % 20 % 10 % 0 Øvre Eiker Buskerud Norge Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretning s/felles Figur 1: Andel boligtyper. Viser byggeår for boliger i Øvre Eiker kommune. Boligers byggeår 25 % Øvre Eiker Buskerud Norge Byggeår Figur 2: Byggeår boliger. Viser boligareal i boliger i Øvre Eiker kommune. 40 Boligareal % Øvre Eiker Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 3: Boligareal 7

8 Energiutredning Øvre Eiker kommune Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Energiflyt i kommunen 2009 Øvre Eiker kommune Forbruk: 453 GWh Egenproduksjon: Ca 85 GWh elkraft 44 GWh bio (ved) Import: 231 GWh elektrisitet Import: 93 GWh petroleumsprodukter Figur 4: Energiflyt i Øvre Eiker kommune i 2009 Det er et mindre fjernvarmenett i Vestfossen hvor det leveres ca 3,4 GWh fjernvarme. Flis som grunnlast i biokjelanlegg og leveranse til 13 varmekunder, og ca 800 meter rørnett. Hellefoss Fabrikker er største forbruker av energi, noe som slår ut betydelig på statistikken ettersom hvilken energikilde de bruker (olje/elektrisitet). Elkraftforbruk hos Borregard Hellefoss var ca 108,8 GWh i 2009 Det er en midlere kraftproduksjon på ca 72 GWh elkraft hos Hellefoss Kraft. Dette selskapet eies av Øvre Eiker Energi, Modum Kraftproduksjon og EB-Kraftproduksjon. Kraftstasjonene Vestfossen og Skotselv eies av Øvre Eiker Energi og har en samlet midlere kraftproduksjon på ca GWh pr år. 5.2 Infrastruktur for energi Strømnettet Det er relativt god kapasitet i Øvre Eiker Nett sitt nett i Øvre Eiker kommune i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2010 benyttet. Det ble levert 324,6 GWh/år fordelt på kunder. Det er 3 transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Øvre Eiker kommune. Installert ytelse i Skotselv transformatorstasjon er ca 10 MW, Vestfossen transformatorstasjon en ytelse på ca 15 MW, Hokksund transformatorstasjon med en ytelse på 20 MW og 30 MW. I tillegg er innmating fra Kraftstasjoner; Vestfossen Kraftstasjon, Skotselv kraftstasjon, Hellefoss Kraft AS og Døvikfoss kraftstasjon. 8

9 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innmating med forsyning fra regionalt nett er på 66 kv mellom Flesaker og Ringerike. Øvre Eiker har tosidig innmating i form av dobbel 66 kv ledning fra Flesaker til Hovde, og enkel 132 (66) kv ledning fra Ringerike til Hovde, slik at forsyningen og leveringssikkerheten betegnes som god i Øvre Eiker Kapasitet i elnettet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom elektrisitet fortsatt skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Øvre Eiker kommune i 2008, 2009 og Sum 2008 Sum 2009 Sum 2010 Landsgjennomsnitt Hendelse Øvre Eiker Øvre Eiker Øvre Eiker 2008 ILE [MWh] 29,07 54, % av levert energi 0,017 % 0,028 % 0,007 % 0,014 % Tabell 5-2 viser oversikt over ILE (langvarige avbrudd) i Øvre Eiker kommune Fjern/nærvarme Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve- og spisslastdekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for byggeiere. Ut fra de overnevnte vurderinger og erfaringer i Norge er biobrensel (flis/pellets), avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk området og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. 9

10 Energiutredning Øvre Eiker kommune Fjern/nærvarmeanlegg i Øvre Eiker kommune Vestfossen Øvre Eiker Energi har sammen med Vardar (tidligere Buskerud Fylkeskraft) dannet et fjernvarmeselskap med navnet Øvre Eiker Fjernvarme AS. Selskapet driver i dag en fjernvarmesentral plassert ved siden av Vestfossen Kraftstasjon. Anlegget ble startet opp i slutten av Anlegget er et biobrenselanlegg som pr. dags dato fyres med flis, men det kan fyres med andre energibærere som f.eks. kornavrens, etc. Fyrkjelen er på 840 KW. Den produserer ca 3,4 GWh/år, er tilknyttet et distribusjonsnett på ca. 800 meter og har 13 kunder. Nytt fjernvarmenett er bygget, fra skolen, gjennom gamle Vestfossen Cellulose, over elven til legesenteret og til Hammertunet. Varmesentralen driftes av Øvre Eiker Nett AS. Ny kunder er tilknyttet siste driftsår, og ny kapasitet kan bygges dersom flere kunder ønsker tilknytning. Eiker bioenergi A/S Eiker bioenergi A/S er et foretak stiftet av interessenter/gårdbrukere i Eiker BioEnergi AS er et selskap som satser på levering av energi i form av varmt vann, oppvarmet ved hjelp av bioenergi. Spesialområdet er små anlegg som er plassert i kundens umiddelbare nærhet, noe som innebærer reduserte anleggskostnader og fleksible anlegg. Selskapet dekker i utgangspunktet alle kostnader frem til leveringspunktet for energien, som vanligvis er en varmeveksler plassert i kundens lokale. Hokksund Det er vurdert fjernvarme i Hokksund og konkludert med at rammebetingelsene for utbygging ikke er tilstede pr i dag. Pr desember 2011 er det planer om at Øvre Eiker kommune i egen regi vil bygge rørledning fra renseanlegget, og benytte renset kloakkvann som varmeopptakskilde til et varmepumpeanlegg som skal dekke rådhuset og ny ungdomsskole Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Øvre Eiker sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 19 % av boligene i Øvre Eiker har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er likt med snittet for Norge, mens snittet for Buskerud har noe lavere andel med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). 9 % av boligene i Øvre Eiker har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for landet og betyr mindre fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste 5-10 årene har det vært et snitt på ca 40 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installerte med vannbåren oppvarming. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Øvre Eiker Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. 10

11 Figur 5: Oversikt oppvarmingssystem i boliger Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Øvre Eiker Buskerud Norge Figur 6: Oversikt oppvarmingssystem i boliger Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. I 2009 ble det solgt ca 105 GWh som uprioritert kraft i Øvre Eiker. Ca 100 GWh av denne leveransen gikk til Hellefoss fabrikker. Resterende leveranse av uprioritert elektrisitet brukes som regel til oppvarming av bygg i vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke hvor mye energi som totalt blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2009 var dette ca 12,1 GWh. Sammen med 5 GWh til uprioritert kraft i 2009 gir dette oss ca 17 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i næringsbygg i Øvre Eiker kommune. 5.3 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Øvre Eiker kommune med unntak av industrien har vært relativt jevnt de siste 10 årene som vist på figuren nedenfor 11

12 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Figur 5-5: Diagram som viser elektrisitetsforbruk i Øvre Eiker fra 1991 til 2010 Forbruket av elektrisitet i 2009 fordelte seg med 40 % på husholdninger (inkludert landbruk), 40 % til industri og 20 % på tjenesteytende næring. I sektor industri utgjør Hellefoss forbruk en stor andel i enkelte år, og dette påvirker statistikken i stor grad (eks topp i 2005 og 2009, bunn i 2006). Figur 5-6: Kakediagram som viser oversikt over elektrisitetsforbruk i Øvre Eiker

13 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Øvre Eiker kommune relativt likt. Både Øvre Eiker og Buskerud har svært stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). Det har nå kommet nye forskrifter om uprioritert elektrisitet, såkaldt kjelekraft. Dette er strøm som leveres svært billig til de som har alternativer å sette inn på kort varsel (1 t eller 24 timer), som oftest en oljekjele. På denne måten kan noen forbrukere kobles ut når annet forbruk er høyt slik at kapasitetsbehovet i strømnettet blir lavere. Nå må nettselskapene dokumentere effektproblemer for å kunne tilby uprioritert kraft. Mange næringsbygg og offentlige bygg har både olje- og elkjeler og bruker det brenselet som er billigst i øyeblikket. Hvis man ikke lenger har tilgang på kjelekraft vil kostnaden til oppvarming med strøm hos disse kundene bli betydelig høyere. Dette vil bedre lønnsomheten for alternative oppvarmingskilder Totalt energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2011 har SSB offisiell kommunefordelt energistatistisk fra 2005 til Tall fra tidligere år er publisert i SSB magasinet. Figurene presentert nedenfor er en sammenstilling av disse tallseriene. Figurene kan ikke sammenlignes direkte med tall for samme år i energiutredningen for Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Øvre Eiker Nett sin statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Figuren nedenfor viser totalt stasjonært energibruk i Øvre Eiker fra 1991 til Forbruket varierer en del, på grunn av variasjon innen industrien. Figur 7: Diagram som viser forbruk av stasjonær energi i Øvre Eiker kommune for

14 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Totalt stasjonært energibruk i Øvre Eiker var 453 GWh i Det er en økning på 81 % fra 1991, og forbruket har steget nokså jevnt siste 5 år. Det bør bemerkes at forbruket i industrien påvirker totalbildet i kommunen vesentlig. Forbruket fordeler seg med 70 % elektrisitet, 10 % ved/treavfall, 19 % fyringsolje, 1 % parafin og 1 % gass i Forbruket av olje er spesielt høyt, noe som skyldes industrien. Figuren under viser stasjonært forbruk utenom industrien. Figur 8: Diagram som viser forbruk av stasjonær energi utenom industrien i Øvre Eiker kommune for Totalt stasjonært forbruk utenom industrien var på 245 GWh i Det er en oppgang på 13 GWh eller 5,5 % fra året før. Siden 1991 har forbruket utenom industrien økt med 17 % (36 GWh). Vedforbruk Forbruket av ved i Øvre Eiker er høyt (10 % av totalt forbruk og 25 % av privat forbruk). Landbruksavdelingen i kommunen har gitt innspill på at dette virker for høyt. Forbruket er på ca kwh/innbygger eller rundt en halv favn i snitt (1,2 favner pr husholdning), noe som utgjør ca 7,6 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Øvre Eiker har ca 6,3 % av innbyggerne i fylket er dette noe over snittet, men ikke usannsynlig basert på befolkning og boliger. Sammenligning med Kongsberg kommune viser at vedforbruk pr husholdning er noe høyere, men også dette kan forklares med boligstruktur (betydelig høyere andel eneboliger) Energiforbruk innenfor ulike sektorer Figur 5-11 til og med 5-13 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for husholdninger og fyringsolje for tjenesteyting. Innenfor Industri blir det brukt mest tungolje ved siden av elektrisitet. 14

15 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Figur 5-11: Figur som viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger i Øvre Eiker. Totalforbruket innenfor husholdninger har økt med 18 % fra Det brukes mest elektrisitet. Forbruket av parafin og fyringsolje har gått ned mens vedforbruk har økt. Figur 5-12 Energiforbruk i sektor tjenesteyting i Øvre Eiker Forbruket i sektoren tjenesteyting har variert en del fra 1991 til I 2009 var samlet energiforbruk i denne sektoren 65,3 GWh. Fra 1991 har forbruket her økt med 7,5 %. Også for denne sektoren er elektrisitet dominerende. Kun fyringsolje brukes i vesentlig grad i tillegg. 15

16 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Figur 5-13 Energiforbruk i sektor industri i Øvre Eiker I industrien har energiforbruket variert mye i perioden fra 1991 til 2009, men de siste årene har forbruket vært nokså jevnt med en liten nedgang. Elektrisitet og olje er hovedkildene. Overgang fra tungolje til fyringsolje/gass i Det er Hellefoss Fabrikker som er årsak til store svingninger i energiforbruk innen sektor industri. 5.4 Temperaturkorrigert energiforbruk i Øvre Eiker kommune Fordi den andelen av energiforbruket som går til oppvarming er avhengig av klima temperaturkorrigeres totalt energiforbruk for bedre å kunne sammenligne fra år til år. Generelt brukes klima Sør-Norge innland 2 som grunnlag for beregninger. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-14): Temperaturavhengig andel Boliger/primærnæring 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-14 Temperaturavhengig andel i bygg I tabell i figur 5-15 er det brukt klima data for Øvre Eiker kommune, graddagstall. Normal N71-00 Korreksjonsfaktor , , , , , , , , ,86 1,17 Figur 5-15 Graddagstall Øvre Eiker 2 Inndeling av Norge i klimasoner, SINTEF Energiforskning 1999: Dimensjonerende utetemperatur 21,4 ºC, årsmiddeltemperatur 5,1ºC, Fyringssesong 250 dager 16

17 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Dersom forbruket korrigeres for utendørs temperatur 3 blir totalt forbruk på 453 GWh i Det viser at 2009 var et normalt år klimamessig. Figur Temperaturkorrigert totalt energiforbruk. Figuren viser at en utvikling tilsvarende den uten temperaturkorrigering, med noe nedgang i totalforbruket fra 2003 og økning i elektrisitetsforbruk. 3 Graddagskorrigering: N : 4234, graddager 2009:

18 Energiutredning Øvre Eiker kommune Hva er spesielt for energibruken i Øvre Eiker? Dagens bruk av energi i Øvre Eiker kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Øvre Eiker har noe kraftproduksjon i kommunen og er derfor i dag bare delvis avhengig av import av energi og er noe selvforsynt som kommune. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. Man er derfor avhengig av vannbårne oppvarmingssystemer for å utnytte disse. 6.1 Industri Øvre Eiker har industribedrifter som påvirker energiforbruket betydelig. Kommunen har liten innflytelse på dette forbruket, og det er derfor vist noen oversikter hvor dette forbruket er tatt ut. Det er likevel viktig å ha i bakhodet at tiltak for å øke energieffektiviteten i industrien vil gi store utslag på den totale energibruken i kommunen. Norsk industri er generelt bevisst på energibruk og jobber med effektivisering av sine prosesser i takt med økte energipriser De største energiforbrukerne i Øvre Eiker Hellefoss AS er den største energiforbrukeren i Øvre Eiker kommune. I 2009 benyttet Hellefoss ca 109 GWh elkraft. I 2004 ble det benyttet 89 GWh elkraft og 87 GWh olje. I 2005 er det brukt 91,75 GWh elkraft og 88,5 GWh olje. Andre industribedrifter benyttet ca 19 GWh elkraft i Andre store forbrukere: Hellik Teigen AS (har overtatt Draka området og vurderer alternative oppvarmingsløsninger for sine arealer). OSO AS (har installert varmegjenvinning fra sine produksjonslokaler og har i deler av året varmeoverskudd som slippes ut i Drammenselva. Har ikke varmebehov). Eiker Mølle (fortsetter å brenne kornavrens og annet avfall i sin lokale kjele med olje som spisslast). Øvre Eiker kommune med sin bygningsmasse, hvorav Eikertun er størst. Draka Norsk Kabel på Loesmoen (ABB) Det er i tillegg en del spredt plassert næringsbygg i kommunen, både private og kommunale bygg. Kommunens største forbruker av varme er Vestfossen barne- og ungdomsskole inkludert svømme- og idrettshall. Skolen trenger ca 2.2 GWh/år. Skolen er tilknyttet fjernvarmenettet i Vestfossen. 6.2 Kommunens arbeid med energi Øvre Eiker kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet lenger enn mange kommuner på energiledelse i egne kommunale bygg. Øvre Eiker kommune ønsker i årene fremover 18

19 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 å samarbeide tettere med nettselskapet for å utrede muligheter for bruk av alternativ energiforsyning i forbindelse med utbygging i Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune har utarbeidet en klimaplan som ble vedtatt i juni 2009 som temaplan. Mål for reduksjon av klimagassutslipp er definert i planen: Det overordnede målet er en reduksjon på 30 % CO2 ekvivalenter innen 2025 med 2006 som referanse. Årlig reduksjon skal derfor være 1,6 % CO2 ekvivalenter Arealbruken må styres mot fortetting og arealbesparende lokalisering mot redusert transportbehov. Legge areal- og besøksintensive funksjoner og aktiviteter i kollektivknutepunktene. Det må tilrettelegges bedre for gang- og sykkeltrafikk. Det skal tilrettelegges for ytterligere forbedring av kollektivtransporten Konvertering fra olje til fornybare energikilder (fjernvarme, jordvarme, biobrensel) i eksisterende større kommunale bygg innen NHUS, ny ungdomsskole bygges som passivhusbygg, og får varme fra fremtidig varmepumpeanlegg 2011/2012. Det er et pågående prosjekt på energibruk i kommunale bygg ( ) med Enova finansiering. 6.3 Energiforbruk i kommunale bygg Det spesifikke energiforbruket var i 2008 på ca 179 kwh/m2 totalt sett for 18 kommunale bygg. Det er en nedgang på 17 % fra 215 kwh/m2 i Det var energioppfølging på totalt m2 kommunale bygg i Totalt energiforbruk var 11,0 GWh i Omtrent 65 % av energiforbruket dekkes av elektrisitet, benyttet til teknisk forbruk og oppvarming. Resterende energiforbruk på 35 % benyttes til oppvarming av kommunale bygg gjennom vannbaserte oppvarmingssystemer, hvor olje og bruk av elektrisitet i elkjeler benyttes som energibærere. Andel olje avhenger av pris på olje og elektrisitet hvert enkelt år. Fra 2005 er det gjennomført et prosjekt som reduserte energiforbruket i kommunale bygg. Prosjektet ble som en av de første kommuner i Norge gjennomført etter en modell med tilbakebetaling over årlig drift og garantert besparelse (EPC 4). I prosjektet er det gjort tiltak i 15 bygg ( m2). Garantert sparepotensial er på 3,3 GWh pr. år (28 %). I 2004 ble det i hovedsak laget analyser. I 2005 og i deler av 2006 ble aktuelle tiltak gjennomført. Det er i hovedsak gjort tiltak på tekniske anlegg som fyrrom, ventilasjonsanlegg og lysarmatur. Det er også utført etterisoleres i enkelte bygg, avfuktingsanlegget i svømmehallen er skiftet ut, alle skolene har fått sparedusjer og på Eikertun har fått installert et vanngjenvinningsanlegg i vaskeriet. Røren skole fikk bioanlegg som ble igangkjørt januar Vestfossen skole varmes også opp ved bruk av bioenergi. Tabellene nedenfor viser forbruket i kommunale bygg i 2009 og i 2010: 4 Energy Performance Contracting 19

20 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Fastkraft kwh i 2009 Kjelekraft Fjernvarme Bio. Gass Olje Skoler Hokksund U. Skole Hokksund barneskole Darbu skole Vestfossen skole Røren skole Skotselv skole Ormåsen skole Barnehager Smellhaugen barnehage Solbakken barnehage Lerberg barnehage Røren barnehage Ormåsen barnehage/flerbrukshus Institusjoner Eikertun Eiker Akt. Senter Administrasjonsbygg Rådhuset Teknisk sentral Forsamlingshus Arbeidern Tingstua Sum kwh i 2009 Fastkraft Bio. Gass Fastkraft kwh i 2010 Kjelekraft Fjernvarme Bio Gass Olje Skoler Hokksund U. Skole Hokksund barneskole Darbu skole Vestfossen skole Røren skole Skotselv skole Ormåsen skole Barnehager Smellhaugen barnehage Solbakken barnehage Lerberg barnehage Røren barnehage Ormåsen barnehage/flerbrukshus Institusjoner Eikertun Eiker Akt. Senter Administrasjonsbygg Rådhuset Teknisk sentral Forsamlingshus Arbeidern Tingstua Sum

21 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Tabellene nedenfor viser forbruket i kommunale bygg fra 2005 til 2008 (totalt og spesifikt): Bygg Skoler Hokksund U. Skole Hokksund barneskole Darbu skole Vestfossen skole Røren skole Skotselv skole Ormåsen skole Barnehager Smellhaugen barnehage Solbakken barnehage Lerberg barnehage Røren barnehage Ormåsen barnehage/flerbrukshus Institusjoner Eikertun Eiker Aktivitetssenter Administrasjonsbygg Rådhuset Teknisk sentral/legevakt Forsamlingshus Arbeidern Tingstua Sum Areal [m2] Byggeår 2005 Samlet energiforbruk 2006 Samlet energiforbruk 2007 Samlet energiforbruk 2008 Samlet energiforbruk 1900,1955, , 1965, ,1975, , /1965/ / /1950/ , Tabell 3: Energiforbruk i kommunale bygg Øvre Eiker (kwh) De største forbrukerne er Eikertun, Rådhuset og Vestfossen skole. 21

22 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Bygg Skoler Hokksund U. Skole Hokksund barneskole Darbu skole Vestfossen skole Røren skole Skotselv skole Ormåsen skole Byggeår Areal [m2] Spesifikt Spesifikt Spesifikt Spesifikt energibehov energibehov energibehov energibehov 1900,1955, , 1965, ,1975, , /1965/ / /1950/ , Forsamlingshus Arbeidern Tingstua Sum Tabell 4: Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg i Øvre Eiker (kwh/m2) Barnehager Smellhaugen barnehage Solbakken barnehage Lerberg barnehage Røren barnehage Ormåsen barnehage/flerbrukshus Institusjoner Eikertun Eiker Aktivitetssenter Administrasjonsbygg Rådhuset Teknisk sentral/legevakt Det spesifikke forbruket kan sammenlignes med normtall for energibruk (se vedlegg xx). Ulike byggtyper har ulikt forbruk basert på brukstider, temperaturnivåer osv. Figuren nedenfor viser utvikling i spesifikt energiforbruk fra : Figur 9: Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg i Øvre Eiker

23 Energiutredning Øvre Eiker kommune Gjennomførte utredninger Øvre Eiker elverk fikk utarbeidet en Enøkplan for Øvre Eiker, en varmeplan for Hokksund og en Energiplan for Øvre Eiker i Fredrikstadfirmaet EnergiTeknikk AS (nå en del av NEE) har utført enøk-analyser i kommunale bygg i forbindelse med prosjektet med garantert energisparing. Norsk Enøk og Energi har gjennomført en del enøkanalyser av kommunale og private bygg i perioden Det ble utarbeidet en varmeplan i forkant av etablering av bioenergianlegg i Vestfossen (2002/2003). Det ble i 2006 laget en varmeplan for Hokksund sentrum. En varmeplan som omfatter Loesmoen-området ble også utarbeidet. Disse rapportene finnes hos oppdragsgiver. Konklusjonene er beskrevet i forbindelse med de ulike områdene. 23

24 Energiutredning Øvre Eiker kommune Forventet utvikling av energibruk i kommunen 7.1 Utbygging Tabell 5 viser oversikt over antall boliger som forventes utbygget ut fra opplysninger fra Øvre Eiker kommune. Sum Øvre Eiker Tabell 5: Antall forventet utbygget boliger pr år i snitt neste 20 år Det forventes at det samlet bygges ca 1400 boliger i perioden, med ca 48 % fordelt på eneboliger og 52 % fordelt på leiligheter. Samlet energibehov i nye boliger er ca 20 GWh. Se mer informasjon i vedlegg Historisk vekst i energiforbruk For å gi et realistisk bilde av historisk vekst ser vi bort fra industri. Samlet historisk økning i totalt energiforbruk uten industri har da vært på 0,3 GWh pr år (de siste 9 årene), dvs ca 1,2 % av totalt energiforbruk uten industri i Det er i perioden tilknyttet ca 470 nye abonnement til husholdningstariff og ca 390 nye abonnement til næring-/industritariff. Dvs i snitt ca 60 nye boligabonnement pr år og ca 50 nye næringsbyggabonnement pr år. Det siste året har det blitt tilknyttet 205 nye abonnement, hvorav 188 på husholdningstariff og 17 på næring-/industritariff (2010). 7.3 Forventet vekst i energiforbruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse fordi veksten varierer bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging av boliger i perioden er informasjon fra Øvre Eiker kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Øvre Eiker kommune lagt til grunn Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier betydelig fra år til år i denne gruppen da forbruk av elektrisitet er sterkt avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1997 til 2007 har det vært en gjennomsnittlig samlet økning på ca 0,75 GWh i elektrisitetsforbruket i snitt pr år. Ut fra opplysninger gitt av Øvre Eiker kommune har det vært en utbygging omtrent som vedtatt i kommuneplanen frem til Fra 2010 til 2030 vil boligutbyggingen øke og gi en noe større vekst i energiforbruk i boligsektor. En befolkningstilvekst på ca 90 personer pr år i snitt fra kommuneplanen er lagt til grunn. 24

25 Energiutredning Øvre Eiker kommune Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Ut fra historiske tall for energiforbruk i denne sektoren er det ingen vekst, men et varierende energiforbruk fra år til år. Det velges å sette en økning i elektrisitetsforbruket på 0,3 GWh pr år basert på nøktern forventet utbygging Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Øvre Eiker kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. 7.4 Forventet energiforbruk Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energiforbruk da prisutvikling avgjør fordelingen mellom elektrisitet, ved og petroleumsforbruket i årene fremover. Forventet vekst i energiforbruk vil være: 0,4 % (basert på opplysninger om utbygging av boliger i snitt de neste 20 årene). 0,1 % vekst i tjenesteytende sektor (forventet vekst i snitt næringsbygg over 10 år). 0 % vekst industri (ingen ny industri, nåværende opprettholdes). Figur 9-4: Viser forventet energiforbruk i snitt pr år i perioden Sektorinndeling Årlig Årlig vekst % vekst GWh Boliger 0,25 % 1,2 GWh næringsbygg 0,1 % 0,3 GWh Industri 0 0 GWh SUM 0,35 % 1,5 GWh Figur 9-4 forventet energiforbruk pr år Samlet forventet vekst i energiforbruk pr år er ca 1,5 GWh i snitt. Dette utgjør ca 0,7 % av totalt energiforbruk i Prognose for energiforbruk. Årlig vekst i perioden Det er sett på ulike enkle scenarier for å vise effekten av ulike typer tiltak. Det er veksten i forbruk som er sammenlignet og vist grafisk (ikke totalt forbruk). Scenarie 1 Forventet vekst i energiforbruk Dette scenariet er forventet energiforbruk basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Øvre Eiker kommune. I dette scenariet er det lagt til grunn planlagt bolig- og næringsvekst som gir en vekst på i snitt ca 1,5 GWh pr år. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Med denne bakgrunnen i vekst øker det totale energiforbruket i scenarie 1 for Øvre Eiker kommune med ca 30 GWh eller 7 %, fra 423 GWh til ca 453 GWh fram mot Scenario 2; Passivhus Dette scenariet skal vise muligheten ved satsing på gode energiløsninger i nybygg. Her vises konsekvensene ved at halvparten av nye eneboliger bygges som passivhus. Dette er ikke realistisk, men det viser hvilke muligheter som ligger i denne byggemåten. For 25

26 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 passivhus er det lagt til grunn et energiforbruk på 65 kwh/m2. Forbruket i industrisektoren og tjenesteyting følger samme utvikling som scenario 1. Samlet forventet vekst i energibruk i scenario 2 er 24 GWh, eller er ca. 1,2 GWh per år i snitt. I forhold til scenarie 1 gir scenarie 2 en besparelse på ca 6 GWh, eller 20 %. Scenario 3; Enøk Dette scenariet bygger på at i tillegg halvparten av alle eksisterende boliger realiserer sitt enøkpotensial (som er anslått til 20% av forbruket) i løpet av de neste 5 år. Utvikling for ny utbygging, industri og tjenesteyting er samme som i scenario 1. Dette gir en total vekst på kun 7,6 GWh eller i snitt 0,4 GWh pr år. Besparelse i forhold til scenario 1 er hele 22,4 GWh eller 75 %. Som vist i figuren under utgjør dette betydelig større reduksjon i veksten. Dette viser at enøktiltak i eksisterende bygg har stor betydning. Kommunen og everket har imidlertid få og trolig dyre virkemidler for å få til dette. Scenario 4: Varmepumper Dette scenariet er tatt med for å vise effekten av et relativt enkelt tiltak som økt bruk av varmepumper for å sammenligne dette med tiltak i nybygg. Effekten av 500 solgte 5 luft/luft varmepumper årlig i 5 år fremover er anslått. Det antas da at forbruket til oppvarming (60 % av totalt forbruk) reduseres med 65 % (optimistisk anslag benyttet i produsenters markedsføring6 i praksis begrenses besparelsen av mulighet for å spre varmen rundt i huset, klima osv). Ellers ingen tiltak (som scenario 1). Total energibruk øker med 0,4 GWh/år, totalt 8,9 GWh i scenario 4. Dette er en besparelse på hele 70 % i forhold til scenario 1. Dette viser igjen at tiltak i eksisterende bygg gir absolutt størst effekt (fordi det er mange flere av disse enn det er av nybygg). Samtidig er dette tiltak som er betydelig enklere å gjennomføre. 5 Øvre Eiker Nett vurderer å tilby slike varmepumper finansiert over strømregningen, noe for eksempel Lier Everk har gjort med stor suksess. 6 Enova SF benytter anslag på 20-50% besparelse 26

27 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Figur 10: Prognoser på vekst i totalt energiforbruk i Øvre Eiker kommune Prognosene viser scenarie 1-4. Både for scenario 3 og 4 vil reduksjonen fra enøk-tiltak og installasjon av varmepumper føre til nedgang de første årene. Scenario 2, en massiv satsning på passivhus, vil gi nokså lite utslag (fordi ny bygningsmasse utgjør en svært liten andel av total bygningsmasse). Figuren viser at det er absolutt mest å hente på satsing på tiltak i eksisterende boliger (scenarie 3 og 4). Tiltak i dette bygningssegmentet er imidlertid svært krevende å få gjennomført da det er avhengig av befolkningens økonomi og motivasjon. Problemet er at lokale offentlige virkemidler for å oppnå dette er svært begrenset. 8 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 8.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Hokksund (70 % i neste periode), mens resterende utbygging vil skje på Darbu ( boenheter) og Harakollen (320 boenheter). Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av næringsbygg som bygges i de neste 10 år vil skje på Loesmoen og på Løken næringsområde ved Darbu. Ledige områder med næringsbyggarealer er i tillegg i Ormåsen, Skotselv og på Prestaker industriområde. Samlet er et forventet energibehov på ca 30 GWh de neste 20 årene, dvs ca 1,5 GWh pr år. Markedet vil styre utbyggingstakt. 8.2 Bakgrunn for valg av områder Bakgrunn for valg av områder Bruk av alternative løsninger for oppvarming er per i dag best økonomisk forsvarlig ved bruk av fjernvarme. For å få lønnsomhet i et fjernvarmesystem kreves det stor varmetetthet, dvs et stort oppvarmingsbehov per areal. 27

28 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Etablere nærvarme Med hensyn til nærvarme er det mest interessant å finne de områdene som kan knyttes sammen til et nærvarmenett med felles varmesentral. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et felles rørnett. Utbygginger som kan øke varmetettheten i Hokksund er dermed veldig interessante vurderingsområder fordi dette kan øke lønnsomheten i et evt. nær/fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor sentrum er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor stort tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som også kalles nærvarmeanlegg). For næringsbygg og boligblokker som vil ligge gunstig plassert nær hverandre kan nærvarmenett som leverer varme være aktuelt. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. For mulige lokale energikilder for alle typer bebyggelse vises det til Kapittel 8. Varmeplan I forbindelse med større utbygginger er det avgjørende at det finnes mest mulig detaljerte opplysninger når varmeplan for området utarbeides med hensyn til plassering av varmesentral. Generelt bør en delplan- varmeplan inneholde oversikt over energibehov, brenseltilgang, økonomiske forhold, tekniske løsninger og miljøforhold. Varmeplanlegging består gjerne av følgende hovedpunkter: kartlegging av energi og effektbehov skisser av alternative løsninger for energiforsyning desentralisert kontra felles energiproduksjon nærvarme kontra fjernvarme teknologiske vurderinger økonomiberegninger miljøvurderinger En varmeplan skisserer flere ulike tekniske alternativer for energiforsyning. Detaljeringsgrad og nøyaktighet i en varmeplan avgjør om hvilke prosjekter som bør gjennomføres. Når det gjelder fjernvarmekonsesjon er det kun anlegg med en effekt på 10 MW og anlegg som selger vann eller damp som må ha fjernvarmkonsesjon. Mindre anlegg kan også søke om fjernvarmekonsesjon da konsesjonen gir enerett på leveranse av fjernvarme i det aktuelle området. Dersom et selskap har fjernvarmekonsesjon kan selskapet søke kommunen om tilknytningsplikt til anlegget. Når et selskap har tilknytningsplikt sier energiloven at prisen på fjernvarme ikke skal overskride prisen på elektrisitet/olje i dette området. Miljø- og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er En satsing på passivhus og lavenergiboliger. Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger 28

29 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Utbygging av tettliggende bebyggelse fra store eneboliger til rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med fjernvarme og i minkende grad legge til rette for bruk av vidtgående bygningsmessige tiltak. 8.3 Hokksund Hokksund er et eksisterende område med en del vannbaserte oppvarmingssystemer i næringsbygg. Det forventes utbygd leiligheter og næringsbygg (kombinasjon med næringsvirksomhet i 1. etasje) i 2 sentrumsområder. Det er utført en varmeplan som viser et potensielt energibehov på ca 8 GWh fordelt på 12 bygg i Hokksund sentrum. Det skal bli benyttet varmepumpe for å dekke deler av varmebehov i rådhus og ny ungdomsskole. Noen andre bygg kan i framtida koble seg på rørtrase fra renseanlegget som planlegges bygget for å benytte renset kloakkvann som varmeopptakskilde. 8.4 Harakollen Harakollen er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Et antatt estimat på energibehov i nye boliger og næringsbygg på samlet ca 7 GWh i løpet av en 20 års periode. Ved god planlegging og samarbeid kan et fjernvarmenett dekke deler av varmebehovet. En utbygging med mest eneboliger gir dårligere varmetetthet, slik at det kan bli vanskelig å få god nok økonomi i et fjernvarmeanlegg i Harakollen. Mindre anlegg med korte røravstander er aktuelt. Det er planlagt 320 boenheter i dette nye utbyggingsområdet. Utbygging har stått litt i stampe den siste tiden men det er håp om byggestart i Loesmoen Det ble laget en varmeplan for området i Denne viste at varmetettheten er for dårlig til at det er hensiktsmessig å estimere kostnader nærmere med dagens varmegrunnlag. Dette skyldes at det t dag er få bygninger med vannbåren varme på Loesmoen. Den totale energibruken er lav og det er lang avstand mellom bygningene. Dette resulterer i dårlig fortjeneste i etablering av et fjernvarmenett eller nærvarmenett. Planer om utbygging på den 170 mål store næringsarealtomta som Teigen eier, tidligere Draka Norsk kabel, legger forholdene til rette for et nærvarmenett hvor nye og eksisterende bygg på tomta, varmebehov hos Loe betongelementer og evt andre bygg i nærheten som ønsker å tilknytte seg. Ut fra høye investeringskostnader i rør vurderes det som ikke økonomisk interessant å tilknytte nye boligutbygginger til et evt fremtidig nærvarmenett med utgangspunkt i varmesentral hos Draka Norsk Kabel. 8.6 Løken Næringsområde Det er vedtatt planprogram for et næringsområde på Darbu. Det skal bygges ut 600 dekar, og det ønskes næring med arbeidsplasser/utvikling (ikke lager og lignende), men ikke handel. Kommunen støtter utbygging av infrastruktur. Det skal være klart for utbygging Med utbygging av 600 dekar og 30 % utnyttelsesgrad kan energibehovet etter normtall for næringsbygg anslås til ca 23 GWh. Det vil være viktig å utarbeide en varmeplan for området når utbygging er nærmere klarlagt for å sikre vurdering av energiløsninger. 29

30 Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutfordringer i Øvre Eiker kommune Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, samt effektiv bruk av energiressurser. Dette vil gi en mer bærekraftig utvikling. Det er i perioden behov for ca 1,5 GWh pr år til å dekke forventet vekst i totalt energiforbruk til utbygging i boliger. Samlet ca 15 GWh over en periode på 10 år, hvor ca % av energibehovet dekkes med elektrisitet dersom kostnadsutviklingen på energibærere ikke forandrer seg betydelig i årene fremover. I tillegg kommer energiforbruk til nye nærings/industriområder. Redusert vekst i energiforbruket og et mer fleksibelt og mindre el-avhengig energisystem er viktige faktorer for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Arealdisponering, utbyggingsform og utbyggingshastighet bør vurderes i lys av de muligheter og begrensninger det gir for energieffektive og energifleksible løsninger. Dagens energipriser reflekterer foreløpig ikke miljøkostnader. Vurderingene i planprosessen bør derfor baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper. Langsiktighet er også nødvendig for å utvikle et bærekraftig energisystem. Aktuelle energitiltak for utbyggingsområder Aktuelle energitiltak for å dekke ny energiforsyning de neste 20 år. 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg og større boligfelt utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Etablere næringsbygg og boligfelt med lavenergiboliger eller passivhus. 3. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Ved store utbygginger i Hokksund, Loesmoen, samt stor boligutbygging i Harakollen er nevnte 3 energitiltak ovenfor aktuelle for å arbeide for å oppnå resultater. De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er en satsing på lavenergiboliger og boliger med vannbåren varme tilknyttet lokale energikilder: Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Nærhet til lokale energikilder Lokalisering i forhold til redusert transportbehov og lokalklimatiske forhold Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Øvre Eiker kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Øvre Eiker kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. 30

31 Energiutredning Øvre Eiker kommune Generelle energitiltak Tiltak som må utføres for å arbeide for å oppnå de energipolitiske målene. Det er viktig å prioritere tiltak innenfor de sektorer som har størst vekst og potensial. Det pekes videre på tiltak som medfører holdningsendringer blant lokalbefolkningen, som på lengre sikt vil gi virkninger. Holde seg oppdatert på utviklingen innenfor statlige tilskuddsformer og til enhver tid ta i bruk de muligheter som plan-og bygningsloven hjemler for å fremme redusert energibruk og alternativer til elektrisitet. Bidra gjennom informasjon og rådgivning for å fremme bruk av alternative oppvarmingskilder. Måle hvordan utviklingen går. Sette opp status ifm årlige møter vedrørende oppdatering av energiutredning. Følge opp utvikling i status energiforbruk og andel boliger med vannbåren varme. Etablere nærvarmeanlegg; I mindre tettbygde deler av kommunen vil det være muligheter for å etablere nærvarmenett som leverer varme til flere næringsbygg. 31

32 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Vedlegg 1 Energi-og effektbehov i nye boliger (basert på Enøk normtall) Klima: Sør-Norge, innland (årsmiddeltemperatur på 5,1 grader) Enebolig Enøknormtall (1997 og nyere) kwh/m2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter & pumper Belysning Diverse Kjøling Totalt 200 m2, 4 personer pr leilighet Rekkehus Enøknormtall (1997 og nyere) kwh/m2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter & pumper Belysning Diverse Kjøling Totalt 135 m2, 3 personer pr leilighet Boligblokk W/m W/m Enøknormtall (1997 og nyere) kwh/m2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter & pumper Belysning Diverse Kjøling Totalt 90 m2, 2,6 personer pr leilighet W/m Næringsbygg: Energi-og effektbehov i næringsbygg vil kunne variere mye. For næringsbygg kan energiforbruk kontor legges til grunn: 150 kwh/m2 32

33 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Vedlegg 2: Utvikling i energietterspørsel Energiutvikling boliger Enebolig Leilighet Område # e.b. # l <2025 Energi # e.b. # l. Energi Energi [GWh] [GWh] [GWh] 1, ,42 0,82 0, ,61 0,97 0, ,81 0,50 0, ,71 0,86 0, ,24 0,60 0, ,52 0,32 0, ,06 0,57 Hokksund Harakollen Loesmoen Vestfossen Darbu Skotselv Ormåsen Spredt , ,32 0, , ,69 4,85 Totalt: Totalt : Årlig vekst bolig: 19,39 1,0 33

34 Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: 1.1 Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt.

35 Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Lokale energisentraler Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert.

36 b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2

37 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Søknader på programmet saksbehandles fortløpende.

38 1.2 Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca øre/kwh over 15 år innen Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. 1.4 Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Man kan søke om midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak

39 Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på 1.5 Andre myndigheter Buskerud Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling.

40 2 Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass.

41 I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg 2.2 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser.

42 3 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet.

43 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Figur 1: pelletskamin Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Figur 2: pelletskjel for boliger Figur 3: Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Tørr ved Punkt-varme i boliger øre (60 øre i snitt) Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: ca 32 øre/kwh.

44 Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- /varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser.

45 2. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i deler av Buskerud er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Figur 5: Solcellepaneler Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12-15%. Ytelsen ligger på maksimalt W/m 2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Figur 4:Solfangere på tak av privatbolig i Oslo Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på 85-95%. Ytelsen er maksimalt ca W/m 2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks kr). Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30-40% av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Figur 6: Klosterenga Borettslag, Oslo Figur 7: Homannsberget camping, Svelvik Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og driftskostnadene. For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal på ca 20 m 2. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr : ca ,- Energidekning: kwh/år gratis solenergi.

46 3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg - området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Det kommer CO 2 -avgift på naturgass fra på kr.201 per tonn CO 2 = ca 4,7øre/kWh. Dette tilsvarer avgiften på lett fyringsolje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol% 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Generelt ligger prisen på naturgass øre/kwh lavere enn for propan, men har store investeringskostnader.

47 4. Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol% 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110% av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem: Investering: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: ,- Boliggass koster normalt øre pr KWh inkl. mva. Gassprisen justeres månedlig etter internasjonale noteringer på propan. Den avhenger også av hvor langt fra nærmeste tankanlegg du bor. Sannsynligheten er stor for billigere energi med gass i de kalde periodene.

48 Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener likevel at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO2-utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. CO2-avgiften på lett fyringsolje er 201 kroner per tonn CO2. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft 1 ). Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 l olje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har 60-76% virkningsgrad Nye kjeler har en virkningsgrad opp mot 90% Oljekjelens oppbygning Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca ,- Oljepris: Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Våren 2011 ligger prisen på ca 8,6 kr/liter levert boligkunde. Dette tilsvarer ca 100 øre/kwh ved en årsvirkningsgrad på ca 85 %. Prisene varierer betydelig. For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum. 1 Det er foreslått at påbudet om uprioritert tariff skal fjernes. Da vil prisen på strøm til kjeler gå opp med øre/kwh, noe som vil påvirke lønnsomheten i slike anlegg betydelig. Det kan bli anledning til å beholde uprioritert tariff dersom det kan bevises lokale effektproblemer i strømnettet.

49 5. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100% for vannfall til 30% for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Hitra vindmøllepark 2005 var et år med mye regn, og dette førte til at Norge produserte 138 TWh elektrisitet. I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft (99,5%). Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikkefornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør Regulert vassdrag elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. Norge utveksler kraft med utlandet. Import/eksport varierer fra år til år, men i et år med normal nedbør må vi importere strøm for å dekke vårt behov. De siste årene har vi imidlertid hatt overskudd av strøm til eksport. Jo mer vi kan produsere av vannkraft jo mer kan vi eksportere av vår miljøvennlige kraft. I Norge, i motsetning til de fleste andre land, blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Elektrisk panelovn Elektrisk vifteovn Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: ,- Elektrisitetspris:Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Våren 2011 lå elektrisitetsprisen til forbruker rundt øre/kwh.

50 6. Utnyttelse av mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4-8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Skisse av varmepumpe Minikraftverk, Sagfossen, Siljan Generator, Sagfossen, Siljan Turbin Turbin Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i henhold til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger.

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energiutredning Lier Kommune 2013

Energiutredning Lier Kommune 2013 Energiutredning Lier Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 5 2.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.3 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer