Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Transkript

1 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET INFORMASJON OM ROLLAG KOMMUNE KORT OM KOMMUNEN BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIFLYT I KOMMUNEN ENERGIBRUK KORRIGERT ENERGIFORBRUK I ROLLAG KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I ROLLAG? REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER RÅD FOR Å LØSE AKTUELLE ENERGIUTFORDRINGER I ROLLAG KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR LITTERATURLISTE VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Rollag de neste 20 år, basert på 2005-opplysninger 3. Vedlegg med informasjon om alternativ energiforsyning, tilskudd m.m 2

3 1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Rollag kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Rollag kommune er en utredning utført av L/L Rollag elektrisitetsverk, hvor Rollag kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Rollag everk sin kraftsystemplan for områder i Rollag kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Rollag kommune er 45 GWh i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Rollag kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 85 % elektrisitet, 4 % petroleumsprodukter og 11 % biobrensel. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Rollag kommune er 38 GWh pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 1 % av totalt energiforbruk i 2007 på 42,7 GWh, noe som tilsvarer ca. 0,4 GWh i årlig vekst. Se kapittel 11 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Rollag kommune Halvparten av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje rundt Veggli sentrum med et forventet energibehov på ca 1 GWh. I snitt forventes det utbygd 2 boliger på i snitt kvm pr år. Hovedtyngden av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje på Vegglifjell nord med inntil 690 hytter, Votnedalen med inntil 180 hytter, med inntil 120 hytter og Vorset/skjærbrekka m/sørkje med inntil 120 hytter. Resterende hytter forventes bygd ut andre steder i kommunen, se vedlegg 2 for nærmere informasjon. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 års periode. Hytteutbyggingen forventes å være stabil i hele perioden

4 Forventet energibehov på ca 6,5 GWh. I snitt forventes det utbygd 45 hytter pr år. 0,325 GWh pr år. Det legges her opp til en utbygging på ca 900 hytter av 1300 tomter innenfor en 20 års periode. Omtrent 10 % av alle planlagte hytter i Rollag pr 2004 får strømbegrensning, resterende hytter med strømtilknytning har ingen begrensning. Ca 20 av eksisterende hytter har begrensning. Det forventes utbygd ca 2000 kvm næringsbyggareal. Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWh pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWh i perioden Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Energiforbruk basert petroleumsprodukter og ved antas å være på samme nivå som i Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Elforbruket i hytter har en økende tendens med økt gjennomsnittlig elforbruk for nye hytter. I perioden 2000 til 2008 er det tilknyttet 453 nye hytter hvor snitt elforbruk er ca 8000 kwh pr hytte dersom all merforbruk knyttes til de nybygde hyttene. Tilsvarende tall i perioden for 212 hytter er kwh pr hytte. Tilsvarende tall i perioden for 60 hytter er kwh pr hytte. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Rollag kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Rollag kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Råd fra konsulent Norsk Enøk og Energi AS som har utarbeidet Energiutredningen på vegne av Rollag everk mener følgende energitiltak er aktuelle for å dekke ny energiforsyning de neste 20 år. 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergiboliger. 3. Etablere næringsbygg og boliger med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Nærvarmenett aktuelt energiforsyningssystem Et mindre vannbasert oppvarmingssystem for en gruppe fritidsboliger/hyttetun som er tett plassert tilknyttet en varmesentral. Ved å benytte alternativ energiforsyning vil effekt- og energibehov reduseres. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i boligene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 4

5 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal oppdatere energiutredningen innen for de kommunene de har konsesjon i. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Rollag everk er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Rollag kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everket og kommunen. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Rollag everk og Rollag kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everket. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet L/L Rollag elektrisitetsverk Rollag Elverk er et selskap med 7 ansatte som driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Rollag Kommune. Selskapet er et lokalt eiet lutlag, er etablert i 1947 og har kontorer i Rollag sentrum. Av 1611 kunder utgjør hytter ca. 750 og er den kundegruppen som vokser raskest Bedriftens interesse for alternativ energi og fjernvarme begrenser seg til å formidle kontakt mellom interesserte utbyggere og fagmiljøene på området. Rollag elverk har ingen planer om å konkret gå inn i slike prosjekter, men dette vurderes fortløpende. Dette er spesielt aktuelt i områder som på sikt vil få effektbehov som vil medføre kostbare utbygginger av forsyningsnettet. 4 Informasjon om Rollag kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Rollag kommune hadde innbyggere, hvorav ca 20 % bodde på tettstedet Veggli. Hovednæringsveger er landbruk og industri. Kommunens største bedrift er Kongsberg Automotive ASA. Det finnes også flere mindre bedrifter i kommunen både innen bygg og anlegg, transport, varehandel m.m. Kommunens areal er på 449 km 2. Den største servicebedriften er Rollag kommune med om lag 180 ansatte 36 % av husholdningene i Rollag er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 28 % i Rollag, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man enperson, med topersonhusholdninger bor det flest i enpersonhusholdninger i Rollag [3]. Boliger 90 % av boligene i Rollag er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Under 1% bor i blokk, noe som er under snittet. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg 5

6 omtrent som snittet for landet, med unntak av at Rollag kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er under snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3]. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Rollag kommune Boligtype % 100,0 % 90,0 80,0 % 70,0 60,0 % 50,0 40,0 % 30,0 20,0 % 10,0 0,0 % Rollag Buskerud Norge Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 4-1 Andel boligtyper Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Rollag kommune. Boligers byggeår 25 % Rollag Buskerud Norge Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Rollag kommune. Boligareal 40 % Rollag Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 4-3 Boligareal 6

7 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Infrastruktur for energi 5.2 Energiflyt i kommunen 2007 Egenproduksjon: 271 GWh el 7 GWh bio Eksport: 240 GWh el Rollag kommune Forbruk: 40 GWh Figur 5-1 viser energiflyt i Rollag kommune i Kommunen er selvforsynt med strøm og ved Strømnettet Import: 0,8 GWh gass 1,2 GWh petroleumsprodukter Det er god kapasitet i Rollag everk sitt nett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2008 benyttet, hvor det ble levert 38,8 GWh/år fordelt på 1611 kunder. Samlet kapasitet i transformatorstasjonene i Rollag er kva pr Det er 108 transformatorstasjoner på 230 V, og 13 transformatorstasjoner på 230/400 V, samlet 121 stk i Rollag. 22 kv høyspentnettet i Rollag har en samlet lengde på 98 km fordelt med 63 km luftlinjer og 35 km jordkabel. 230/400 V lavspentnettet har en samlet lengde på ca 168 km fordelt med 115 km luftnett og 53 km jordkabel. All innmating fra overliggende elnett skjer fra Mykstufoss kraftverk eller Rollag trafostasjon. I tillegg er det mulig å mate fra Nore, Tinn og Flesberg. Nyanlegg / Drift: Arbeidet med modernisering og utbygging av nettet holder frem, og noen få betongmaster er skiftet ut. Utskifting av betongmaster blir ikke utført i den takt man kunne ønske, siden det er en høy kostnad pr. punkt. Disse anleggsdeler har opp mot en alder av 60 år. Det gjenstår ca. 7

8 25 km med betongmaster i nettet. Kostnadsmessig er det gunstig å bygge om deler av nettet til kabel. Det er også utført noen arbeider på lavspenningsnettet for å forbedre i de mest utsatte områdene. Det har i 2004 vært stabil forsyning med få driftsavbrudd som skyldes feil i anlegget. I hytteområder har Sunntjønn og Gverset blitt utbygget med strømtilførsel til nye hytter i samarbeid med Vegglifjell Strømutvikling AS. Fremtidsplaner: Bedriftens høyspenningsnett fra 1947 ble bygget opp som luftnett med betongmaster. Alle utvidelser av nettet etter dette er bygget opp som tremastlinjer. Gjennom årene har også en del av de gamle betongmastene brukket sammen og blitt erstattet med tremaster eller kabelnett som vil bli mer vanlig i årene fremover. Det gjenstår en hel del gamle betongmastlinjer som vil bli skiftet ut fortløpende, da dette linjenettet etter hvert vil forårsake feilsituasjoner. Bedriften har som et av sine mål å redusere antall mastetrafoer til fordel for trafoer i nettstasjon på bakken, og å plassere disse slik at man reduserer tap og øker tilgjengeligheten i tilknytning til reparasjon, feilsøking og tilsyn. Tap i nettet utgjør 4,54 % av kraftomsetningen i bygdenettet og må anses som lite tatt i betraktning kommunens spredte bosetning og elverkets utstrekning av nett [10]. Egetforbruket til Mykstufoss kraftverk beregnes til kwh pr. år Kapasitet i elnettet Dersom den tendensen man har sett de siste årene med stadig økning i effektuttak fortsetter, vil man oppleve problemer med kapasiteten i nettet. Dette vil gjelde fra og med nettstasjon og oppover i nettet. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrudd effekt i Rollag kommune i 2004 og I 2005 tilsvarer ILE 0,022 % av totalt levert strøm i Rollag. Tabell 5-2 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Rollag kommune i Hendelse Sum Rollag 2004 Sum Rollag 2005 ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] - - I % av levert energi 0,029% 0,022% For 2006 er tilsvarende tall 0,003 % for Rollag. For 2007 er tilsvarende tall 0,014 % for Rollag. For 2008 er tilsvarende tall 0,02 % for Rollag. 8

9 Alderssammensetning Figurene 5-3 og 5-4 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Alderssammensetning på trafoer antall trafoer alder i år Figur 5-3: Alderssammensetningen på trafoer i Rollag. Aldersspredning på kabler og linjer - 22 kv antall meter antall år Aldersspredning på kabler og linjer - lavspent Antall meter antall år Figur 5-4: Alderssammensetningen av kabler og linjer i Rollag. 9

10 5.2.3 Fjernvarme Energiutredning Rollag kommune Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve-og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk området og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter som øker bruken av alternativ energi Fjern-/nærvarmeanlegg i Rollag kommune Det er ingen større fjern-/nærvarmeanlegg i Rollag kommune Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Rollag sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 13 % av boligene i Rollag har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er fast brensel, ved. Dette er langt under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). 7 % av boligene i Rollag har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste årene har ca % av alle nye boliger som ble bygget i Norge installert vannbåren oppvarming. 10

11 Figur 5-5: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem 35 % Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel 5 0 Rollag Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Figur 5-6: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Rollag Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-6 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. I 2007 ble det solgt ca 0,645 GWh som uprioritert kraft til 5 næringsbygg i Rollag. Denne elektrisiteten brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje eller gass vet vi ikke hvor mye energi som blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2007 var dette lik 0,7 GWh. Sammen med 0,645 GWh til uprioritert kraft i 2007 gir dette oss ca 1,35 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Rollag kommune. 11

12 I tillegg benyttet Kongsberg Automotive sin kjele ca 3 GWh i Kongsberg Automotive er kommunens største energiforbruker med ca 10 GWh elektrisitet i tillegg til nevnte kjelkraft i Rollag kommune er en stor byggforvalter. Det er i tillegg noen spredt plassert private næringsbygg i kommunen innen bygg og anlegg, transport, varehandel, Numedal folkehøgskole idrettskolen. Hytter og fritidsboliger Det er i Rollag kommune registrert 1407 hytter i år I snitt er det bygget ut ca 19 hytter pr. år i perioden hytter er tilknyttet strøm pr I 2005 ble 54 hytter tilknyttet elnettet. I 2006 ble 65 hytter tilknyttet elnettet. I 2007 ble 87 hytter tilknyttet elnettet. I 2008 ble 60 hytter tilknyttet elnettet. Det er ca hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi-og miljøriktig fritids- og turistutbygging. 5.3 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Rollag har steget noe i løpet av en periode på 10 år som vist på figuren nedenfor. Figur 5-7: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 10 år [1]. Elektrisitetsforbruk over 10 år - Rollag MWh Privat Tjenesteyting Industri Figur 5-7 Elektrisitetsforbruk over 10 år 12

13 Forbruket av elektrisitet i 2008 fordeler seg med 42 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 22 % på tjenesteytende næring. Industri på 36 % angir elforbruk til Kongsberg Automotive. Figur 5-8: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor [1]. Fordeling av el-forbruk på sektor 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Rollag Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-8 Elforbruk fordelt på sektor Industri på 35 % angir elforbruk til Kongsberg Automotive. I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Rollag til husholdning og hytter relativt likt, mens forbruk til tjenesteyting er høyere. Figur 5-9: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger [1]. Elforbruk husholdning pr innbygger 8500 kwh Rollag Buskerud Norge Figur 5-9 Elforbruk husholdning pr innbygger Stolpediagram i figur 5-9 viser at strømforbruket pr husholdning i Rollag er 2 % lavere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud Andre energikilder Forbruket av ved i Rollag er på ca kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør 1,1 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Rollag har 0,57 % av innbyggerne i fylket er dette langt over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Vedforbruket i hytter påvirker denne statistikken når det er få innbyggere i kommunen. 13

14 Tabell 5-10 Tabellen viser forbruk av energi i Rollag kommune for år med industri (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Årstall Elektrisitet ,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 7,1 7,0 4,7 Gass 1,2 0,8 0,7 Bensin, parafin 0,1 0,2 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 1,0 0,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 46, ,5 Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-10 og 5.11 [6] Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Rollag er 42,5 GWh, se tabell i figur Figur 5-10 viser totalt energiforbruk i Rollag til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca kwh. Tilsvarende tall uten Kongsberg Automotive er ca 29 GWh, og kwh pr innbygger. Sektor for husholdninger og landbruk står for 37 % av energiforbruket i Rollag i 2007 i figur Figur 5-13 til 5-19 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 92 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. Figur 5-12: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2007 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk 10 % 32 % Industri Tjenesteyting 37 % Husholdninger Hytter 21 % Figur 5-12 Totalt energiforbruk Tallene er omregnet fra tonn brensel til GWh ved hjelp av standard brennverdier 14

15 Figur 5-13: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 fordelt på sektorer. Totalt stasjonært energiforbruk 50,0 45,0 40,0 Energiforbruk i GWh 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Hytter Husholdninger Tjenesteyting Industri 0, Årstall Figur 5-13 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 Figur 5-14: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. Husholdninger og Landbruk % 1 % 1 % Elforbruk 30 % Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 64 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5-14 Energiforbruk i sektor husholdninger 15

16 Figur 5-15: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 innen husholdninger. Energiforbruk innen Husholdninger, Landbruk og Hytter 25,0 Energiforbruk i GWh 20,0 15,0 10,0 5,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Ved, treavfall, avlut Elforbruk Årstall Figur 5-15 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor husholdninger Figur 5-16: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). Tjenesteytende næringer % 7 % Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 92 % Figur 5-16 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) 16

17 Figur 5-17: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 innen næring. Energiforbruk innenfor Tjenesteyting 12,0 Energiforbruk i GWh 10,0 8,0 6,0 4,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Elforbruk 2, Årstall Figur 5-17 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor næring Figur 5-18: Diagrammet viser andel forbrukt elektrisitet 2000, 2004 og 2007 innen hytter. Hytter 5,0 4,5 4,0 3,5 GWh 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Ved, treavfall, avlut Elforbruk Årstall Figur 5-18 Totalt elektrisitetsforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor hytter 17

18 5.4 Korrigert energiforbruk i Rollag kommune Totalt energiforbruk temperaturkorrigert. Elektrisitetsforbruket som ble benyttet må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-19): Figur 5-19: Viser oversikt over temperaturavhengig andel i ulike bygg [5]. Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-14 Temperaturavhengig andel i bygg I tabell i figur 5-20 er det brukt klimadata fra Rollag. Figur 5-20: Viser Graddagstall for Rollag ÅrGraddager Normalår Korreksjonsfaktor , , , , , , ,120 Figur 5-20 Graddagstall Beskrivelse av Graddagstallet Graddagstallet uttrykker differansen mellom utetemperatur og en innetemperatur på 17 grader Celsius gjennom året. Man summerer da årets 365 dager. Da vil for eksempel et sted med en årsmiddeltemperatur ute på 6 grader Celsius få et graddagstall på 4015 (365*(17-6)). Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Rollag kommune er ca 38,4 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk i år 2007). Et representativt energiforbruk i 2007 for Rollag kommune er ca 45,2 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk angitt i figur 5-10). 18

19 6 Hva er spesielt for energibruken i Rollag? Dagens bruk av energi i Rollag kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder utenom ved. Det benyttes mer ved i boliger i Rollag enn tilsvarende andre kommuner. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Mykstufoss kraftstasjon ligger i Rollag, og Rollag er derfor i dag ikke avhengig av import av energi og er selvforsynt som kommune. Mykstufoss kraftstasjon har en midlere produksjon på 271 GWh pr år og en og en tilgjengelig vintereffekt på ca 33 MW. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. I Rollag er det utviklingen innen turist- og hyttenæringen som skyter markant fart, mens øvrig bolig- og næringsutvikling er relativt stabil. Det er denne nyetableringen som utgjør det viktigste potensialet for kommunal påvirkning til en mer bærekraftig energiutvikling. Å utløse potensialer i eksisterende bebyggelse og virksomhet tar svært lang tid og er mer kostbart enn å påvirke nybyggingen. 6.1 Kommunens arbeid med energi Rollag kommune har jobbet med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet i gang med energiledelse i egne kommunale bygg. Det gjennomføres ukentlig oppfølging av energiforbruket. Dette dokumenteres i felles mappe. Gjennom dette arbeidet har kommunen i sine offentlige bygg fra 2003 til okt.2008 spart kwh i forhold til normalforbruket Energi er i større grad tema i kommunedelplaner enn tidligere. Vannbåren oppvarming og alternativ energi er aktuelt å vurdere der forholdene ligger til rette for dette. Det er under utbygging et pelletsanlegg for kommunehuset i Rollag. Det er også utarbeidet anbudsdokumenter for innhenting av alternativ energi i de resterende offentlige kommunale bygga. Kommunen deltar i Enøknettverk for kommuner. I arealdelen til Rollag kommune sin kommuneplan står følgende under pkt. 3.4 Fritidsboliger/hytter; Kommunen ønsker å holde strømforbruket i hytteområdene på et lavest mulig nivå gjennom ENØK-tiltak og andre sparetiltak. Det søkes samarbeid med energiverket på dette området. 19

20 6.2 Energiforbruk i kommunale bygg Energibruksutvikling 5 kommunale bygg, Rollag kwh/år Rollag kommunehus Rollag skole /samfunnshus Veggli skole/samfunnshus Rollag syke og aldershjem Bygg For Rollag kommune er resultatet så langt i prosjektet en reduksjon i forbruket i 2003 med kwh, eller 5 % i forhold til forbruket i av 6 bygg har oppnådd en reduksjon. Størst %- vise reduksjon har Rollag skole/ samfunnshus med 13 % reduksjon. Besparelsen utgjør ved en energipris på 50 øre/kwh en kostnadsbesparelse på ca kr ,-. Energiforbruk i de største kommunale byggene de siste årene. Sted Komm.hus Rollag skole Veggli skole Bygdeheimen Gjennomførte utredninger Det er under utbygging et pelletsanlegg for kommunehuset i Rollag. Det er også utarbeidet anbudsdokumenter for innhenting av alternativ energi i de resterende offentlige kommunale bygga. Det er ikke utført noen utredninger på energiproduksjon/-bruk med alternativ energiforsyning utover dette., med unntak av bruk av biobrensel på en skole. 20

21 7 Reduksjon av forbruk. ENØK ENØK i boligsektoren Dersom hver husholdning i Rollag reduserte sitt energiforbruk med 10 % vil dette utgjøre ca 2 GWh. Gjennomsnittlig oppvarmet areal er ca 125 kvm. Med utgangspunkt i år 2007 var et gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i 690 boliger ca kwh. I tillegg ble det benyttet andre energibærere og samlet energiforbruk pr bolig var ca kwh. Det spesifikke energibehovet blir på 180 kwh/m 2, år. I forhold til Enøk normtall for eneboliger og rekkehus gir dette et enøkpotensial påca 10 % i gjennomsnitt i hver enkelt bolig i Rollag kommune. Dette gir en besparelse på ca 2 GWh pr år som kan utløses uten større investeringer i boliger i Rollag kommune. 8 Energikilder. Utnyttelse av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å utnytte i Rollag kommune. Kapittel 8 skal med andre ord undersøke potensialet for å utnytte andre energikilder enn elektrisitet i kommunen. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 8.1 Biobrensel i Rollag Det finnes en del produktivt skogareal i Rollag kommune og dette kan eventuell øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av fylket/landet. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer stort. Det er ingen sagbruk som har overskudd av biobrensel i større mengder (flis) i Rollag. Kostnad for skogsflis, briketter og pellets er i størrelsesorden øre/kwh + mva og transport for bruk i Rollag kommune[8]. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkesstatistikken 2008 viser at det i Rollag ble avvirket ca fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk ca 56 % til sagtømmer og ca 44 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca 2683 fm 3, som tilsvarer 2,6-4,8 GWh varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kun kr 251 kr pr fm 3 i snitt, mens energigran og lauvtrevirke var ca kr pr kbm [9]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer. 8.2 Mikrokraftverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 5.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 5,3 MW og 21,8 GWh fordelt på 12 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: 21

22 Tabell 8-1: Små vannkraftverk i Rollag. Ressursoversikt. Antall MW GWH kw under 3 kr 5 2,9 11, kw mellom 3-5 kr 6 1,4 5, kw under 3 kr 1 1,1 4,3 Samlet Plan kw SUM potensial 12 5,3 21,8 Verja kraftverk i Bratterudfossen ble satt i drift høsten Det har en installert effekt på 240 kw og en beregnet årlig produksjon på 1,91 GWh. Anlegget eies av tre grunneiere. Disse tar ut kraft fra anlegget. Overskuddskraft blir matet inn i Rollag Elverk sitt nett. Innmating i 2007 var 1,27 GWh. Nørsteåe kraftverk hadde en innmating inn på Rollag sitt elnett i 2007 på 5,24 GWh. Medåe kraftverk hadde en innmating inn på Rollag sitt elnett i 2007 på 1,49 GWh. Kvennhølet kraftverk i Lidåe ble satt i drift høsten Det har en installert effekt på 14 kw og en beregnet årlig produksjon på ca 0,06 GWh. Anlegget eies av en grunneier og er tilknyttet i privat installasjon. Overskuddskraft blir matet inn i Rollag Elverk sitt nett. Samlet innmating i 2007 var ca 8 GWh. 22

23 9 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Energiutredning Rollag kommune 9.1 Utbygging I informasjon fra planetat i Rollag kommune legges det opp til en utbygging av boliger på i snitt 2 bolig pr. år [7]. Det planlegges en veldig stor vekst i etablering av hytter i Rollag kommune Figur 9-1: Viser oversikt over antall hytter, boliger og næringsbygg som forventes utbygget neste hytter Rollag 20 år utfra opplysninger fra Rollag kommune. Markedet vil avgjøre etterspørsel og utbyggingstakt på hytter. Sum boliger næringsbygg Rollag Rollag Figur 9-1 Antall forventet utbygget boliger neste 20 år Det bygges i snitt 45 hytter i snitt pr år. Det er planer om inntil 1300 hytter. En forventet stabil vekst over 20 blir ca 900 hytter skal ut fra opplysninger, ca 40 boliger og trolig 3 næringsbygg. Samlet energibehov i nye boliger er ca 1 GWh. Samlet energibehov i nye hytter er ca 6,5 GWh. Samlet energibehov er estimert til ca 0,5 GWh for 2000 kvm næringsbygg. Se mer informasjon i vedlegg 2. Markedet vil styre utbyggingstakt på hytter, slik at en andel av hyttene kan bli bygd etter Utviklingen i har gitt mindre forbruk når vi ser kun på husholdninger, hvor nedgangen har vært på ca 3,8 GWh i energiforbruk, som tilsvarer ca 19 % i sektoren i perioden. Det er en reduksjon i elforbruk på ca 1,4 GWh, ellers er det beregnet mindre vedforbruk. Utviklingen i har gitt økt elforbruk når vi ser kun på hytter, hvor veksten har vært på 2,85 GWh, som tilsvarer ca 178 % vekst i sektoren i perioden. Antall hytter er økt fra 298 til 691 som er tilknyttet elnettet. Utviklingen i har gitt mindre forbruk når vi ser kun på næring, hvor nedgangen har vært på ca 1,7 GWh i energiforbruk, som tilsvarer ca 16,5 % i sektoren i perioden. Utviklingen i har gitt mindre forbruk når vi ser kun på industri, hvor nedgangen har vært på ca 1,1 GWh i energiforbruk, som tilsvarer ca 7,5 % i sektoren i perioden. Tall som representerer KA Rollag. Det er i perioden tilknyttet 453 nye abonnement til hyttetariff, dvs 56 nye hyttebonnement pr år i snitt. I 2005 ble 54 hytter tilknyttet elnettet. I 2006 ble 65 hytter tilknyttet elnettet I 2007 ble 87 hytter tilknyttet elnettet I 2008 ble 60 hytter tilknyttet elnettet 23

24 9.2 Forventet vekst i energiforbruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energiforbruk med tidligere utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging i perioden er informasjon fra Rollag kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Rollag kommune lagt til grunn Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er sterkt avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1995 til 2002 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca 1 % i snitt pr år (figur 9-3). Energiforbruket per husholdning er økt i perioden og snittet per husholdning ligger på ca kwh, derav ca kwh elektrisitet. Utfra opplysninger gitt av Rollag kommune vil det bli liten utbygging av boliger. I vedlegg 2 fremgår en vurdering på utbygging. En forventet utbygging av 40 boliger med i gjennomsnitt kvm pr bolig er lagt til grunn. Normtall for energibehov i boliger gir et samlet energibehov i nye boliger på ca 1 GWh i perioden frem til ,05 GWh pr år Fremskrivning av energiforbruket i fritidsboliger/hytter Økningen i historisk forbruk av elektrisitet har økt med 0,24 GWh pr år i perioden I gjennomsnitt har det blitt bygget ca 38 nye hytter pr år over en 4 års periode. Gjennomsnitt historisk elforbruk er ca 7800 kwh/år pr hytte for hytter bygget i Samlet elektrisitetsforbruk pr hytte i snitt av gamle og nye hytter er i 2003 på 5800 kwh/år i 359 hytter som er tilknyttet strøm(ved, olje etc i tillegg). Det fremgår i vedlegg 2 at en forventet utbygging på ca 900 hytter er sannsynlig i perioden ca 750 av hyttene vil trolig ha strømtilknytning. Det er tomter til inntil 1300 hytter. Ut fra fordeling på størrelse og bruk av hyttene, blir gjennomsnittlig energibehov pr hytte ca 8000 kwh pr år, noe som samsvarer med tilsvarende tall for perioden (ca 7800 kwh pr år). Et energibehov på ca 0,5 GWh pr år til nye hytter fordelt på 36 hytter med strømtilknytning. I tillegg vil ved bli benyttet i alle de 42 nye hyttene pr år. Samlet 6,5 GWh i perioden Samlet vil energiforbruket i boligsektor, med boliger og hytter, øke med ca 7,5 GWh i perioden , dvs ca 0,375 GWh pr år Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra hotell, kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Fra 1999 til 2002 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca 1,1 % i snitt pr år, som tilsvarer en nedgang på ca 0,35 GWh pr år i elforbruk(figur 9-3). Det forventes utbygd ca 2000 kvm. Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWh pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWh i perioden Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Rollag kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. 24

25 9.3 Forventet energiforbruk Det totale stasjonære energiforbruket i Rollag i 2007 fordeler seg på 85 % elektrisitet, 11 % biobrensel og 4 % petroleumsprodukter. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energiforbruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Samlet forventet vekst i energiforbruk pr år er ca 0,4 GWh i snitt. Dette utgjør ca 1 % av totalt energiforbruk i prognose for energiforbruk. Årlig vekst i perioden Scenarie 1 Forventet vekst i energiforbruk Dette scenariet er forventet energiforbruk fra kap. 9.3 basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Rollag kommune. I dette scenariet er det lagt til grunn en forventet hyttevekst. Tall for vekst i næring er veldig usikre. Det er benyttet tall som gir en 0-vekst i eksisterende bygg. Samlet utgjør veksten i snitt ca 0,4 GWh pr år. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Med bakgrunn i vekst i hver sektor beskrevet i kap. 9.3 øker det totale energiforbruket i scenarie 1 for Rollag kommune med ca 8 GWh, fra ca 42,7 GWh til ca 51 GWh fram mot Scenarie 2 - Fremskrivning av historisk vekst Dette scenariet er en forlengelse av energisituasjonen i perioden og skal vise hvordan energisystemet utvikler seg med bakgrunn i historisk vekst på boliger, hytter og næringsbygg. Vekst i energiforbruket er lavere enn forventet energiforbruk fremover (scenarie 1) og gir en vekst på 0,27 GWh pr år. Ingen spesielle tiltak er forutsatt iverksatt i energisystemet. I dette scenariet er det en reduksjon i næringsbyggutvikling som er hovedårsak til lav vekst. Det antas imidlertidig at vedforbruket fortsatt får en eksplosiv vekst. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Det totale energiforbruket i scenarie 2 øker for Rollag kommune med ca 5,4 GWh, fra ca 42,7 GWh til ca 48 GWh fram mot Figur 9 5: Viser prognoser på vekst i totalt energiforbruk i Rollag kommune Vekst i energiforbruk utbygging Rollag GWh Tid [år] Forventet vekst Fremskrivning av historisk vekst Figur 9 5 Viser prognoser på vekst i totalt energiforbruk i Rollag kommune Prognosene viser scenarie 1 og scenarie 2. Scenarie 1 utgjør en økning i energiforbruk på 48 % mer enn scenarie 2. 25

26 10 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 10.1 Generelle vurderinger Halvparten av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje rundt Veggli sentrum med et forventet energibehov på ca 1 GWh. I snitt forventes det utbygd 2 boliger på i snitt kvm pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje på Vegglifjell nord med inntil ca 690 hytter, Votnedalen med inntil 180 hytter, Sundtjønn med inntil 120 hytter og Vorset/skjærbrekka m/sørkje med inntil 120 hytter. Resterende hytter forventes bygd ut andre steder i kommunen, se vedlegg 2. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 årsperiode. Hytteutbyggingen forventes å være stabil i hele perioden Forventet energibehov på ca 6,5 GWh. I snitt er forventes det utbygd 45 hytter pr år. 0,325 GWh pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Omtrent 10 % av alle planlagte hytter i Rollag pr 2004 får strømbegrensning, resterende hytter med strømtilknytning har ingen begrensning. Ca 20 av eksisterende hytter har begrensning Generelt om energi i hytter Vi ser en overgang fra tida hvor vedovnen stod for oppvarming av en iskald hytte, til økt komfort og tilgjengelighet til hytta som krever mer tilrettelegging i form av vei, energi, vann og avløpsløsninger. Små hytter er gått over til å bli store fritidsboliger med samme krav til komfort og kvalitet som boligene har. En stor del av disse byggene har store effektinstallasjoner. I forhold til gjennomsnittet har bygningene trolig et høyt effektuttak i forhold til energiuttaket, dvs en dårligere brukstid. Dette fører til ugunstig belastning på Elnettet og relativt høye kostnader pr kwh Veiledende anbefalninger på energiforsyning: Uansett tidsepoke når hytta er bygget, gjelder de samme faktorene inn på energiforbruket til hytta. Oppvarmingsbehovet er avhengig av hvordan hytta er utført, klimatiske forhold og bruken av hytta. Følgende er avgjørende for energiforbruket: størrelsen på oppvarmet areal isolasjonsstandard med valg av byggematerialer og hyttas utforming utetemperaturen vind og trekkforhold rundt hytta solforhold hvor ofte hytta benyttes og hvordan den brukes innetemperatur relativt høy brukstid For hytter i Rollag er bruk av ved og pellets mest aktuelt i hytter med punktoppvarming med ovn/kamin. Tradisjonell bruk av vedovn med bjørk(ved) til å dekke topplast oppvarming, mens panelovner dekker grunnlast oppvarming. Ved bruk av pellets i pelletskaminer i enkeltstående hytter uten vannbåren oppvarming kan man ringe opp og starte opp kamin på forhånd og komme til varm hytte, dvs mer komfort. Pelletskamin har romtermostat og kan varme opp hytta i ca 1,5-2 døgn med fullt magasin med pellets. Videre kan pellets eller gass 26

27 utnyttes gjennom dobbeltmandlede varmtvannsberedere i kombinasjon med elkraft gjennom elkolbe i varmtvannsbereder. Gass kan også utnyttes gjennom dobbeltmantlete varmtvannsberedere i kombinasjon med elkraft gjennom elkolbe i varmtvannsbereder, aktuelt der hytteeier ønsker å bruke gass på kjøkken. Dersom man skal bygge en hytte (eller hyttetun) med høy brukstid og komfort, kan varmepumpeanlegg med borehull som varmeopptakssystem være en løsning på hytter over 200 kvm, dvs varmepumpa kan holde en lunk i hytta året rundt (f.eks 12 grader). Bruk av pelletskaminer i frittstående hytter vil bli mer og mer aktuelt nå som mulighetene for styring blir utviklet. Det finnes i dag kaminer som kan ringes opp fra telefon og styres av romtermostater. Sammen med nyere og moderne design på kaminene gjør det mer attraktivt å investere i pelletskaminer som hovedoppvarmingskilde. Kostnad pelletskamin mellom kr, tilsvarende en ferdig oppsatt peis med peisinnsats. Pellets i kg sekker koster ca 50 øre/kwh. Det anbefales å innhente informasjon fra som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. En rapport som heter; Varmeløsninger for Moderne Hyttefelt utarbeidet i desember 2002 av Norsk Enøk og Energi AS på oppdrag av Buskerud Fylkeskommune har vurdert forskjellige varmeløsninger: Oppvarming står for omkring 70 % av energibruken i en moderne privat hytte med høy standard. Valg av type oppvarming er derfor en viktig faktor for i hvilken grad utbyggingen vil påvirke det lokale og nasjonale miljøet. I denne sammenheng snakkes det mye positivt om fleksible oppvarmingsløsninger, såkalte vannbårne systemer. Men vet hyttebyggeren hvilke forskjellige oppvarmingsløsninger som finnes og hvor mye disse fleksible oppvarmingsløsningene koster å installere og drifte i forhold til elektriske løsninger? I denne rapporten er det forsøkt å gi svar på disse spørsmålene. Undersøkelsen viser at det er rimeligere å legge vannbåren gulvvare enn elektrisk gulvvarme i nye hytter. Men installasjonskostnaden for å varme det vannbårene gulvet er høyt. Med normal privat bruk av hytten, 20 % bruk i fyringssesongen, og dagens energipriser er det fortsatt best økonomi i å installere direkte elektrisk oppvarming. Men med økende oppvarmet areal og brukstid blir bruk av vannbåren oppvarming stadig mer lønnsomt. Ved bygging av utleiehytter, med omkring 75 % bruk i fyringssesongen og over 100 m 2, bør vannbåren varme vurderes. Med økende strømpriser vil bruk av fleksibel oppvarming gi muligheter til økte besparelser. De mest aktuelle oppvarmingskildene er varmepumpe, biopellets eller propangass. Varmen kan fordeles til de forskjellige rommene i hyttene ved hjelp av direktevirkende elektriske kabler i gulvet eller rør fylt med varmt vann (vannbåren) i gulvet. Det er også mulig å installere panelovner eller radiatorer på veggene. I denne rapporten er det sammenlignet elektrisk oppvarming med tilnærmet samme komfort som vannbåren gulvvarme, såkalt elektrisk komfortinstallasjon. Ved elektrisk komfortinstallasjon benyttes det elektriske varmekabler i alle rom bortsett fra soverommene, der det installeres elektriske oljefylte radiatorer 27