Energiutredning Hurum kommune Energiutredning Hurum kommune 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009"

Transkript

1 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROSESS BAKGRUNN UTREDNINGSPROSESS INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE BEBYGGELSE I HURUM OPPVARMINGSSYSTEM KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI GJENNOMFØRTE UTREDNINGER Overordnet Energiutredning for kommunedelplan Storsand BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK Energiflyt i kommunen ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE Energibruk fordelt på sektorer Energiforbruk i industrien i Hurum ENERGIFORBRUK UTEN BIDRAG FRA INDUSTRI Totalt energiforbruk TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK PR INNBYGGER INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Strømnettet Kapasitet i elnettet ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOENERGI Fjern-/nærvarmeanlegg i Hurum VARMEPUMPER Varmekilder til varmepumpe AVFALL MIKROKRAFTVERK SOLENERGI GASS VINDKRAFT FREMTIDIG ENERGIBRUK HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Total fremskrivning PROGNOSER FOR ENERGIFORBRUK

3 6 ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER STORSAND SÆTRE TOFTE STRAND RÅD FOR Å LØSE ENERGIUTFORDRINGER DE 10 NESTE ÅR I HURUM KOMMUNE FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR FREMTIDIGE ENERGIUTFORDRINGER Miljøvennlig utbygging ENERGITILTAK VEDLEGG 1 ENØK NORMTALL VEDLEGG 2 UTVIKLING I ENERGIBRUK - UTBYGGINGSOMRÅDER VEDLEGG 3 ENERGIUTREDNING SOM KRAV VED STØRRE UTBYGGING VEDLEGG 4 KART OVER STORSAND (KOMMUNDELPLAN) Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 6: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 3

4 1 Sammendrag Det totale stasjonære energiforbruk i Hurum kommune var GWh i Hele 95 % av dette forbruket går til industri, og annet forbruk blir dermed vanskelig å vurdere i forhold. Utredningen viser derfor en del statistikk hvor forbruket til industri er tatt ut. Stasjonært energiforbruk i Hurum kommune uten industri var 134 GWh i Det stasjonære energiforbruket fordeler seg med hele 82 % elektrisitet, 6 % petroleumsprodukter og 12 % biobrensel, fortsatt uten industri. Dette er nokså typisk fordeling for en norsk kommune, men forbruket av elektrisitet er enda høyere enn vanlig. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca kwh under samme forutsetning. Temperaturkorrigert forbruk for Hurum kommune er ca 141 GWh pr år når vi ser bort fra forbruk innen industri. Kartlegging av energiforbruket i Hurum kommune viser at det stasjonære energiforbruket inkludert industri baserer seg på 17 % elektrisitet, 9 % petroleumsprodukter og 74 % biobrensel. Til sammen vil forventet energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 33 GWh eller ca 1,2 % av totalt energiforbruk i 2007 (når man ser bort fra industri), noe som tilsvarer ca. 1,7 GWh i årlig vekst. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Hurum kommune Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Storsand og Sætre, med et forventet energibehov på ca 17 GWh, og Tofte/Filtvet med ca 15 GWh. Se vedlegg 2 for mer informasjon om utbyggingstakt osv. Det forventes tilknytning og bygging av ca 100 fritidsboliger i de nærmeste årene på bakgrunn av planer i Hurum kommune. Storsand Det er planlagt inntil 900 boliger som det skal utarbeides en felles reguleringsplan for i Det er klynger av boliger på stk (utbyggingstrinn) som vil kunne knyttes sammen i nærvarmenett hvor en konteinerbasert varmesentral med flis eller pellets produserer varmen. Flere slike konteinere vil i flere nærvarmenett etter hvert slås sammen slik at det blir større nett som tilknyttes større konteinerbaserte varmesentraler etter hvert. Denne utbyggingen er den største og viktigste i Hurum kommune i årene fremover. Det ble i november 2009 søkt om støtte fra Enova SF til et forprosjekt som vil tjene som grunnlag for investeringsbeslutning og underlag for søknad til Enovas varmeprogram eller Innovasjon Norge avhengig av brenselvalg, eierforhold og drift av varmeløsninger som skal vurderes nærmere er siste årstall med tilgjengelig statistikk fra SSB. 4

5 2 Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Hurum Energiverk as er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Hurum kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for de samme aktørene. Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet lenger enn mange kommuner på energiledelse i egne kommunale bygg. Kommunen har deltatt i flere prosjekter. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. Strategi for gjennomføring er blant annet å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater for å sikre et best mulig miljø- og naturforvaltningsarbeid. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. 5

6 Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Hurum kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Hurum kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 2.2 Utredningsprosess Hurum Energiverk AS Hurum Energiverk AS eier og driver det elektriske fordelingsnettet i Hurum for transport av elektrisk kraft med følgende ressurser: 19 ansatte 130 km høyspent fordelingsnett 425 km lavspent fordelingsnett 270 nettstasjoner 6848 nettkunder kwh levert energi Hurum Energiverk eier 36 % av fibernettselskapet Ring 4 Røyken Hurum AS. Energiverket eier 100 % av krafthandelselskapet Hurum Kraft AS. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Hurum Energiverk AS kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for e-verk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom e- verk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk AS og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og e-verket. 2.3 Informasjon om Hurum kommune Hurum kommune hadde innbyggere ved utgangen av 2007, hvorav 79 % bodde i tettstedene Sætre, Storsand, Filtvet og Tofte. Hurum har et variert næringsliv med gode offentlige tjenestetilbud og stort innslag av hjørnesteinsindustri. Det jobbes aktivt med å sikre en bærekraftig utvikling, styrke lokalmiljøene og sikre en miljøvennlig utvikling. Kommunen legger vekt på et balansert utbyggingsmønster gjennom moderat befolkningsvekst og allsidig boligtilbud og næringsutvikling. Kommunens areal er på 163 km 2, hvor av 12,9 km 2 er dyrket mark og 110 km 2 produktiv skog, 14 km 2 byggeområder. De siste tiårene har kommunen lagt ut mange områder til boligbygging, spesielt i de nordlige delene. Dette er attraktive eiendommer bl.a. fordi pendleravstanden til Oslo- og Drammensområdene er akseptable. Tverrforbindelsen under Oslofjorden gjør at Hurum har et stort nærområde, og du når 60 % av Norges befolkning i løpet av 1 1/2 time. 6

7 Kart over Hurum kommune 7

8 2.4 Bebyggelse i Hurum Boliger 33 % av husholdningene i Hurum er enpersonshusholdninger. Det er under snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er tilnærmet likt fordelt: 30 % i Hurum, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man eneperson, med topersonhusholdninger bor det nesten like mange alene som i par i Hurum, mens forskjellen er større i Buskerud og enda større i Norge [3]. 83 % av boligene i Hurum er enebolig og bare 1 % er blokkleiligheter. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alder på boligene er omtrent som snittet for Norge, det vil si noenlunde jevnt fordelt siden krigen. I Hurum har det likevel blitt bygget flere nye boliger i de siste tiår enn snittet for Norge, noe som betyr lavere energibruk. 78 % av boligene er selveide boliger, noe som tilsvarer snittet for Norge [3]. Boligtype Hurum 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % % Hurum Buskerud Norge Figur 6-1 Andel boligtyper Boligers byggeår 25 % Hurum Buskerud Norge Byggeår Figur 6-2 Byggeår boliger 8

9 Boligareal 40 % Hurum Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 6-3 Boligareal 2.5 Oppvarmingssystem Figur 6-4 og Figur 6-5 viser oppvarmingssystem i boliger i Hurum sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Hurum har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er lavere enn snittet for Norge og snittet for Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk og ovn for fast brensel (ved). 7 % av boligene i Hurum har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for landet og betyr mindre fleksibilitet i energisystemet for boliger. I 2003 ble ca 40 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Hurum Buskerud Norge Figur 6-4 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. 9

10 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Hurum Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 6-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Næringsbygg En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Denne elektrisiteten brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke sikkert hvor mye energi blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2004 og 2005 var dette lik 3-4 GWh. Sammen med 12 GWh til uprioritert kraft gir dette oss ca 15 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Hurum kommune (med forbehold om at deler av varmen dekker dampproduksjon, med avgitt spillvarme som igjen dekker varmebehov i bygningsmassen). 2.6 Kommunens arbeid med energi Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger. Kommunen har deltatt i flere prosjekter: Bygningsnettverk ( ) Nettverk for kommunal energiplanlegging ( ) Hurum kommune har innhentet informasjon om muligheter for bruk av energieffektive tiltak og alternativ energiforsyning i boligfelt på Storsand og på Holmsbu. I kommunedelplanen står det at nye tekniske forskrifter skal følges, og at det i ny bebyggelse skal vurderes bruk av miljø- og energivennlige materialer. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. 10

11 2.7 Gjennomførte utredninger Overordnet Energiutredning for kommunedelplan Storsand I 2003 informerte Norsk Enøk og Energi AS for muligheter for etablering av lavenergiboliger og utnyttelse av alternativ energiforsyning på bakgrunn av informasjon i kommunedelplan Storsand (se vedlegg 5). Det er i dag beregnet en planperiode på 2-3 år. En mulig fremtidig kommunesammenslåing vil medføre endret vekst i Hurum kommune. Planlagt vekst utfra opplysninger fra planetaten i Hurum kommune legges til grunn. I perioden planlegges det utbygd ca 800 boenheter boliger i Hurum, se vedlegg 2. 3 Beskrivelse av dagens energisystem 3.1 Energibruk Hurum kommune hadde et totalt stasjonært energiforbruk på GWh i Industrien har en stor andel egenproduksjon av både elektrisitet og fra avfall/bio. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 16 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter må importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen Energiflyt i kommunen 2007 Egenproduksjon: Ca 68 GWh (damp) avfall Ca 271 GWh elkraft GWh bio/avlut/bark/ved Hurum kommune Forbruk: GWh Import: Ca 287 GWh elkraft Import: 1 GWh gass 227 GWh petroleumsprodukter Figur 1: Energiflyt i Hurum kommune i 2007 Hurum fabrikker produserer ca 68 GWh damp til egen produksjon av utsortert næringsavfall. De produserer ca 7 GWh på elkraft og olje i tillegg, samlet ca 75 GWh, samt 26,3 GWh elkraft til produksjon. Sødra Cell Tofte produserte i GWh, hvorav strøm utgjorde 271 GWh. Eget forbruk var 267 GWh strøm. 11

12 3.2 Energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2009 har SSB offisiell kommunefordelt energistatistisk fra 2005 til Tall fra tidligere år er publisert i SSB magasinet. Figurene presentert nedenfor er en sammenstilling av disse tallseriene. Figurene kan ikke sammenlignes direkte med tall for samme år i energiutredningen for Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Øvre Eiker Nett sin statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Figuren under viser totalt energiforbruk i Hurum til stasjonære formål fra 1991 til 2007 (siste tilgjengelige år fra SSB fordelt på ulike energikilder. Figur 2: Totalt stasjonært energibruk i Hurum Energiforbruket er høyt på grunn av energikrevende industri i kommunen. Energiforbruket fordeler seg med 74 % ved/treavfall, 17 % elektrisitet og 9 % fossile brensler. Forbruket har variert en del, med en topp i Variasjon i forbruket skyldes i stor grad industriens variasjoner, mens forbruk i andre sektorer er vist i neste kapittel. 12

13 3.2.1 Energibruk fordelt på sektorer Energiutredning Hurum kommune 2009 Figurene under viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for husholdninger og fyringsolje for tjenesteyting. Innenfor Industri blir det brukt mest tungolje ved siden av elektrisitet. Figur 3: Energibruk i husholdninger i Hurum Energibruket i husholdninger har gått noe ned, med 4 GWh eller 4 % fra 1991 til Det er spesielt forbruket av elektrisitet som har sunket. 13

14 Figur 4: Energibruk i tjenesteytende næringer i Hurum Forbruket til tjenesteytende næringer har økt kraftig siden Dette skyldes til dels bygging av Oslofjordtunnelen (ca 2000) og en stor el-kjele på??. Holmsbu Spa hotell sto ferdig i 2004, noe som også kan ha bidratt til toppen. Den store nedgangen i strømforbruk i 2005 (11 GWh) følges av en tilsvarende økning i strømforbruket til industri (som ikke synes på grafen for industri pga helt ulik skala), mens totalt forbruk er nokså stabilt. Det er derfor sannsynlig at det er en feil i rapporteringen her (kjelkraft skal være til industri, og varierer sterkt). 14

15 Figur 5: Energibruk i industri i Hurum Energibruken i industrien har hatt en del variasjoner over årene fra Dette skyldes endringer i produksjon og brensler samt konjekturer. Kommunen har lite innvirking på dette Energiforbruk i industrien i Hurum Hurum kommune har industri med høyt energiforbruk. De store forbrukerne er Hurum frabrikker, Sødra Cell Tofte og Dyno Nobel. Hurum fabrikker Energiforbruket i Hurum papirfabrikk i 2004 og 2005: Tungolje (tonn) El (GWh) 29,3 Antagelse om energiforbruket i årene fremover: Teknisk el.kraft vil kunne øke noe til ca 35 GWh Forbruket av Kjelekraft og olje skal være minimalt ettersom Hurum Energigjenvinning forutsettes å levere nødvendig damp. Hurum papirfabrikk må imidlertid regne med at Hurum Energigjenvinning har noen planlagte eller uplanlagte stanser der man må genererer (produserer) dampen ved olje eller kjelekraft. Fabrikken anslår dette til i størrelsesorden 4,0 GWh. Kondensatet fra dampleveransen fra Hurum Energigjenvinning går tilbake til kjeleanlegget ellers ingen utnytting av spillvarmen. Energoskjelen skal som et snitt produsere 13,5 MW, avhengig av kvaliteten på brenselet. Hurum Fabrikker har en avtale om å ta all dampen. Man regner et jevnt uttak på ca 10 MW i 7500 timer i året, dvs 75 GWh på årsbasis. Hurum fabrikker har ikke utbyggingsplaner, men vil utnytte hele nåværende produksjonskapasitet. Hurum papirfabrikk vil bruke all energien som Hurum Energigjenvinning produserer. Sødra Cell Tofte Sødra Cell Tofte har et varmekraftverk på 67,8 MVA (damp-/mottrykksanlegg). Produksjonen er i snitt MW og har normalt produsert GWh/år til intern bruk. Anlegget benytter overskuddsdamp fra lut-og barkforbrenning, men det er også mulig å benytte olje ,7 GWh i avlut, bark og annen biomasse ble benyttet i Elkraftproduksjon (GWh) 243,5 271,2 Elkraftforbruk (GWh) ,8 Forbruk biobrensel (tonn) Produksjon elektrisitet fra bio (GWh) 1871,4 2053,6 Lettolje (tonn) Tungolje (tonn) Det finnes tilgjengelig overskuddsvarme fra prosessvarme som kan benyttes til oppvarming. 15

16 Opplysninger fra mulighetsstudie Energistrategi for Hurum 1999 fremgår det at Sødra Cell Tofte slipper ut kjølevann og røykgass direkte til atmosfæren (kjølevann på 50 grader, 500 liter/sekund hele året), med en effekt på ca 20 MW. Bruk av deler av denne varmen har vært vurdert tidligere på overordnet plan ved forslag om etablering av varmekrevende virksomheter. Dyno Nobel (Chemring Nobel) Det benyttes gass, olje, tungolje eller lettolje til dampproduksjon. I 2004 er det registrert at det ble benyttet 762 tonn tungolje i tillegg til strøm fra Hurum Energiverk. Det er overskuddsvarme tilgjengelig fra dampproduksjon Tungolje (tonn) Eletrisitetsforbruk (GWh) 7,3 21,6 Dynea ble lagt ned fra 1. september Energiforbruket blir ikke vesentlig redusert i Dyno i og med at Dyno Nobel har stått for mesteparten av energiforbruket. 3.3 Energiforbruk uten bidrag fra industri Når forbruket av energi i industrisektoren tas ut får vi et mer riktig bilde av forbruket i kommunen som avhenger av samfunnsstruktur og innbyggertall Totalt energiforbruk Figuren under viser stasjonært energiforbruk i Hurum når man ser bort fra industrien. Figur 6: Energiforbruk i Hurum uten industri Forbruket utenom industrien fordeler seg med hele 82 % elektrisitet, bare 6 % ved og 6 % fossile brensler. Bildet er likt som for snittet i Norge, men andelen strøm er noe høyere. 16

17 Vi ser at forbruket har økt jevnt over årene, med totalt med hele 25 GWh eller 23 %. Økningen har i hovedsak vært i forbruk av elektrisitet, mens andre energikilder har vært nokså konstante. 3.4 Totalt energibruk, temperaturkorrigert Klimatiske forhold Energiforbruk er svært avhengig av ute-temperatur. Energiforbruket bør derfor temperaturkorrigeres for at det skal kunne sammenlignes bedre fra år til år. Dette gjøres ved at den temperaturavhengige andelen av forbruket (det som går til oppvarming) korrigeres slik at det representerer et normalår. Generelt brukes klima Sør-Norge innland som grunnlag for beregninger etter graddagsmetoden. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er benyttet: Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 7: Temperaturavhengig andel i bygg Graddagstallene i et normalår er basert på klimadata fra perioden For Hurum kommune er graddagstallene gitt i tabell nedenfor. Graddagstall Hurum Normal N71-00 Korreksjonsfaktor , , , , , , ,10 Figur 8: Graddagstall Hurum Temperaturkorrigering for industriforbruket kan bli noe misvisende, fordi fabrikkene har et forholdsvis stort forbruk som ikke avhenger av ute-temperatur. Disse tallene bør derfor brukes med forsiktighet. Det er derfor gjort temepraturkorrigering for forbruket uten industri. Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 2007 for Hurum kommune er 141 GWh. 17

18 Figur 9: Temperaturkorrigert energiforbruk i Hurum kommune uten industri Forbruket hadde en topp i Dette kan skyldes utbygging av Oslofjordtunnelen. 3.5 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Hurum har variert noe de siste årene, som vist på figuren nedenfor. Figur 10: Elektrisitetsforbruk Hurum kommune , fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert 18

19 Figuren viser at totalforbruket påvirkes kraftig av utviklingen innenfor industrisektoren. Forbruket til tjenesteyting har vært nokså jevnt fra Forbruket i husholdninger viser samme trend. Forbruket ble redusert i 2003, både på grunn av de spesielt høye strømprisene og et mildere år var et enda mildere år, omtrent % mildere enn et normalår. Elektrisitetsforbruket til industri vil variere betydelig da disse brukerne skifter mellom el- og oljekjeler. Det er derfor totalt energiforbruk som gir et riktig bilde for disse brukerne. For de andre brukergruppene er forbruket nokså stabilt. Forbruket av elektrisitet i 2008 fordeler seg med 61 % på husholdninger, 22 % på tjenesteytende næring og 18 % på industri. Disse tallene baserer seg på tall fra Hurum Energiverk, og tar ikke med elektrisitet som er produsert og/eller benyttet i de store industrifabrikkene. 3.6 Forbruk pr innbygger For sammenligning med andre områder er det sett på forbruk pr innbygger, se figur under. Figur 11: Energibruk i husholdninger pr innbygger i Hurum sammenlignet med noen områder 2007 Forbruket til husholdninger i Hurum er noe høyere enn både Lier kommune, snittet for Buskerud og snittet for Norge. Stor andel eneboliger og lavere andel en-personshusholdninger enn snittet for Norge betyr høyere energiforbruk. 3.7 Infrastruktur for energi Figuren under viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli 19

20 transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet [6]. Figur 12: Prinsippskisse av elnettet i Norge Strømnettet Som status på energileveranser er tall fra 2006 benyttet, hvor det ble levert ca 126 GWh/år fordelt på 6 848kunder [1]. Det er 2 transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Hurum kommune. Tofte og Storsand transformatorstasjoner. Ugstad er en koblingsstasjon i elnettet. Det er ingen områder i kommunen med kapasitetsproblemer i strømnettet i dag, noe som vil si at everket ikke har behov for å gjennomføre spesielle tiltak på dette området. Investeringer i nettet gjøres derfor kun for å opprettholde dagens standard, forsyne nye boliger og næringsvirksomhet samt til utskifting av eldre anlegg. Investeringsbehovet i fordelingsnettet de siste 10 årene har vært ca kr 5 mill. pr år, og dette er et investeringsnivå som trolig vil fortsette i årene fremover. Det er vurdert en ny tilførsel med forsyning av elkraft fra en nabokommune som sikrer en økt kapasitet og reserveforsyning ved feil i egne trafostasjoner. Buskerud Kraftnett har vurdert utbygging av en fullgod reserveforsyning som ulønnsomt. Det er kun reserveforsyning som dekker sommerlast. I 1999 ble forskjellige alternativ til reserveforsyning til Hurum Energiverks konsesjonsområde vurdert. Aldersfordelingen på bakkenettet på ca 74 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden Aldersfordelingen på luftlinjenettet på ca 369 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden , med noe utbygging før og etter. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-7 refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrudd effekt i Hurum kommune i Tabell 5-7 viser denne oversikten sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2004 tilsvarer ILE 0,049 % av totalt levert strøm i Hurum. Figur 13 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Hurum kommune i Hendelse Landsgjennomsnitt ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw]

21 I % av levert energi 0,022% 0,013% 0,015% Energiutredning Hurum kommune Kapasitet i elnettet Det er relativt god kapasitet i Hurum Energiverk sitt nett i Hurum kommune i dag. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Forbruket i Hurum flater ut med hensyn til oppvarming av boliger etc. Nettselskapet ser at andre energikilder kommer inn og tror at det ikke er nødvendig å forsterke dette på grunn av økt forbruk. Da må det bli drastisk nedgang i kraftpriser og nettleie, noe som er en urealistisk utvikling pr På lang sikt vil det oppstå behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet dersom elektrisitet skal fortsette å dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem. Et alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket med andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor prisen på el kan være høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien. Figur 5-14: Viser kart over regionalt nett med trafostasjoner i Hurum kommune. 21

22 22

23 Alderssammensetning Aldersspredning på sjø-og jordkabler Antall meter antall år Figur 5-15: Alderssammensetningen av jordkabler i Hurum. Aldersspredning på høyspentkabler antall meter antall år Figur 5-16: Alderssammensetningen av høyspentkabler i Hurum. 3.8 Energiforbruk i kommunale bygg Energiforbruket i kommunale bygg er relativt stabilt etter utført graddagskorrigering hvert enkelt år, og på et akseptabelt nivå. Det spesifikke energiforbruket var i 2004 ca 200 kwh/kvm,år totalt sett for kommunens bygningsmasse med energioppfølging. Det var energioppfølging på totalt ca kvm kommunale bygg. Faktisk energiforbruk var 5,96 GWh i Noe som er en reduksjon ift energiforbruket i Alt energiforbruk ble dekket av elektrisitet, benyttet til teknisk forbruk og oppvarming. 4-5 kommunale bygg kan dekke oppvarmingsbehov gjennom vannbaserte oppvarmingssystemer, hvor olje og bruk av elektrisitet i elkjeler benyttes som energibærere. Andel olje avhenger av pris på olje og elektrisitet hvert enkelt år. Tabell energi- og klimaplan?? 23

24 4 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Energiutredning Hurum kommune 2009 Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Hurum kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 4.1 Bioenergi Hurum kommune har et produktiv skogsareal på ca 110 km 2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra virkesstatistikken 2008 viser at det i Hurum ble avvirket ca fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk 55 % til sagtømmer og 45 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu fm 3, som tilsvarer 1,2 2,2 GWh varme 2 avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kun kr 184 kr pr fm 3 i snitt. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer Fjern-/nærvarmeanlegg i Hurum Det er ikke nær-/fjernvarmeanlegg i Hurum kommune. Dyno Nobel, Hurum fabrikker og Sødra Cell Tofte har egne anlegg for prosessvarme og oppvarming. Det skal vurderes felles varmeløsninger for ny utbygging på Storsand, se kap.??. 4.2 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. Ei varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss av denne varmen. Jo høyere temperatur varmekilden har, jo mer effektiv blir varmepumpen. Varmepumper blir delt inn etter hvilke type energikilde den henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir vesentlig redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottakere med høye temperaturer (over C). Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmings- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og liknende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft osv. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. 2 Energiinnhold 1000 kwh/fm3 ved 50% fuktighet, 1800 kwh/fm3 ved 15% fuktighet 24

25 Varmepumper krever en større investering, men gir merkbart lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten må vurderes for hvert enkelt tilfelle Varmekilder til varmepumpe Tilgjengelighet er det som er avgjørende for valg av varmekilde. Spillvarme er den beste varmekilden når den er tilgjengelig da denne varmekilden har en forholdsvis høy og konstant temperatur over året. Figur 4.1 Bergvarme Grunnvann Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumpe. Grunnvannstemperaturen i Hurum ligger ifølge et kart fra Norges Geologiske Undersøkelser på ca. 4-6 C. Spillvarme Det er spillvarme fra prosessene hos Sødra Cell Tofte og Dyno Nobel, som kan utnyttes i nærmiljøet. Bruk begrenses i dag av mangel på vannbåren varme i nærliggende bygg. Ved nye utbygginger i områder nær tilgjengelig spillvarme bør vannbåren varme sikres slik at varmen kan utnyttes. Vann som varmekilde (sjø, elv, innsjø) Mens sjøvann har en relativt stabil og høy temperatur vinterstid, vil vann fra innsjøer og elver ha temperaturer ned mot nullpunktet, og derfor være lite egnet som varmekilde for boligvarmepumper. En boligvarmepumpe som utnytter sjøvann som varmekilde vil gi omtrent samme energisparing som ved bruk av grunnvarme, men investeringskostnaden vil være lavere. Det er de siste årene blitt etablert varmepumpe med sjøvarme som varmekilde ved Holtnes brygge på Holmsbu og omsorgsboliger på Filtvet med varmepumpe med jordvarme som varmekilde. Kloakk Avløpsvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. Lite aktuell varmekilde dersom det kun er mindre mengder. 25

26 4.3 Avfall Avfallet fra Hurum kommune blir fraktet ut av kommunen. Det benyttes utsortert næringsavfall i forbrenningsanlegg hos Hurum Fabrikker. 4.4 Mikrokraftverk Utnytte fallhøyder i vannverk Det er ikke åpenbare uutnyttede ressurser eller planer om utbygging av mikrokraftverk i kommunen pr Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 8-2 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 0,6 MW og 2,4 GWh fordelt på 4 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 8-2: Små vannkraftverk i Hurum. Ressursoversikt. Antall MW GWH kw mellom 3-5 kr 4 0,6 2,4 SUM potensial 4 0,6 2,4 4.5 Solenergi Solenergien kan utnyttes passivt eller aktivt. Passiv utnytting skjer f. eks ved innstråling gjennom vinduene. Det er viktig å utnytte passiv solvarme ved god utforming og bruk av riktige materialer for å redusere energibehovet i boliger. Aktiv utnytting kan være bruk av solceller eller solfangere. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold på grunn av liten solinnstråling midtvinters når behovet for varme er størst. Om høsten og om våren er det derimot lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til oppvarming. Likevel er det anlegg med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmt vann i hotell osv, som er spesielt gunstige for utnytting av solvarme. Dessuten vil bygg med helårlig stort behov for varmt vann være interessante (sykehus, institusjoner, vaskeri, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også nytte solenergien relativt bra, innsparingen kan bli kwh/år for et solfangarareal på m Gass Det finnes ikke noe infrastruktur for naturgass i Hurum. Propangass kan benyttes til oppvarmingsformål. Gass kan benyttes som varmekilde til vannbårne oppvarmingssystem i bygg på lik linje med andre alternativ. I større boligfelt kan gass også være tilleggsvarme dersom gasspeis blir installert i boligene. Gass er en ikke fornybar energikilde, men er mer miljøvennlig enn olje: ved forbrenning av propangass slippes det ut både CO 2 og NO x. 26

27 4.7 Vindkraft Vindkraft er ikke aktuelt i Hurum på grunn av vindforhold og topografi. Energiutredning Hurum kommune Fremtidig energibruk Dagens bruk av energi i Hurum kommune er typisk for Norge når energiforbruk i industrien ikke inkluderes; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Hurum har ingen elektrisitetsproduksjon av betydning innenfor kommunegrensene, med unntak av elkraft produsert til eget bruk hos Sødra Cell Tofte. Hurum er derfor i dag avhengig av import av energi og er lite selvforsynt som kommune. Lokale energiressurser kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. 5.1 Historisk vekst i energiforbruk Den totale energibruken utenom industri og før temperaturkorrigering har i snitt økt med ca. 1,4 % pr år fra 1991 til Etter temperaturkorrigering har den totale energibruken i snitt økt med ca. 0,5 % pr år. Reduksjonen er jevnt fordelt mellom de ulike energibærerene. Det er i perioden tilknyttet ca 569 nye abonnement til husholdningstariff, 101 nye abonnement til hyttetariff og ca 18 nye abonnement til næringstariff. Dvs 71 nye boligabonnement pr år, 12 nye hytte abonnement og 2 nye næringsbyggabonnement pr år. Disse tallene blir påvirket av endringer i tariffsystem, noe som er tilfelle innenfor næringsabonnement. 5.2 Forventet vekst i energiforbruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging i perioden er informasjon fra Hurum kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Hurum kommune lagt til grunn i perioden Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1997 til 2005 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca 0,3 GWh i snitt pr år i forhold til elektrisitetforbruket. Energiforbruket per husholdning er økt i perioden og snittet per husholdning ligger på ca kwh, derav ca kwh elektrisitet. Det forutsettes bygd ut ca 12 hytter pr år i snitt Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Ut fra historiske tall for energiforbruk i denne sektoren er det en vekst på 2,8 GWh pr år totalt sett. Et historisk vekst fra på 0,35 GWh legges til grunn for økt energiforbruk i forventet utbygging innen næring. I kommuneplanen fremgår det at ca 50 % av befolkningen 27

28 arbeider i kommunen, og en vekst i boligsektor tilsier normalt en vekst i arbeidsplasser. Mulig noe av angitt vekst vil komme i industrisektor på grunn av fremtidige utvidelser. Omtrent 1000 daa med næringsarealer er ledige i Hurum kommune. Med eksempelvis 5 daa pr virksomhet gir dette plass til ca 200 nye næringsvirksomheter i Hurum Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Hurum kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. En begrenset vekst vil bli fanget opp av vekst i næringssektor. Endringer i industrisektoren i Hurum kommune vil kunne gi betydelige endringer i energiforbruk i kommunen. Norsk industri er generelt godt oppmerksomme på muligheter for energibesparelser. I Hurum er det planer om konvertering fra tungolje til bio/avfall, men ingen større sparetiltak er kjent Total fremskrivning Det totale stasjonære energiforbruket uten industri i Hurum i 2001 fordeler seg på 74 % elektrisitet, 16 % biobrensel og 10 % petroleumsprodukter. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energiforbruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Forventet vekst i energiforbruk uten industri vil være: 1 2 % (basert på opplysninger om utbygging av boliger i snitt de neste 20 årene, lav og høy vekst). 0,3 % vekst i tjenesteytende sektor (forventet vekst i snitt næringsbygg over 10 år). 0 % vekst industri (antatt stabilt). 5.3 Prognoser for energiforbruk Prognose 1 Forventet utbygging Dette scenariet er forventet energiforbruk fra vedlegg 2 basert på forventet utbygging etter informasjon fra Hurum kommune. Det antas at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Samlet vekst i energiforbruket blir da hele 33 GWh (1,65 GWh i snitt pr år) eller 1,2 % årlig. Dette er kraftig vekst som skyldes store nye utbyggingsområder. Det er derfor avgjørende at disse områdene utvikles med best mulig energiløsninger. Det er lagt inn energibehov etter nye forskrifter (TEK07). Evt skjerping av forskriftene i perioden er ikke hensyntatt da det er umulig å spå hva disse vil inneholde (selv om det er varslet at man vil ned på passivhus-standard - ca 65 kwh/m2 i løpet av perioden). Prognose 2 - Forventet utbygging med enøk-tiltak i eksisterende bygg Dette scenariet bygger på at i tillegg til utbygging som i prognose 1 realiserer alle eksisterende boliger sitt enøkpotensial (som er anslått til 20% av forbruket) i løpet av de neste 5 år. Utvikling for industri og tjenesteyting er samme som i scenario 1. Dette gir en total vekst på 14 GWh eller i snitt 0,7 GWh pr år. Besparelse i forhold til scenario 1 er hele 19 GWh eller 57 %. 28

29 Som vist i figuren under utgjør dette betydelig større reduksjon i veksten. Dette viser at enøktiltak i eksisterende bygg har stor betydning. Kommunen og everket har imidlertid få og trolig dyre virkemidler for å få til dette. Prognose 3 Forventet utbygging med enøk-tiltak uten utbygging på Tofte Denne prognosen har samme forutsetninger som prognose 2, men har ikke tatt med planene om utbygging av fritidsboliger/boliger i Tofte. Dette gir en totalt vekst på 25 GWh, 8 GWh lavere enn for prognose 1. Figur 2: Prognoser på vekst i totalt energiforbruk i Hurum kommune Figuren over viser de ulike prognosene for utvikling i energibruk, se forutsetninger tidligere i dette kapittelet. Mest sannsynlig vil energiforbruket havne et sted mellom disse prognosene, dersom forutsatt utbygging blir realisert. Figuren viser at tiltak i eksiterende bygningsmasse har stor betydning for utvikling i forbruket. 29

30 6 Alternative varmeløsninger for utvalgte områder 6.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Storsand med et forventet energibehov på ca 17 GWh, Klokkarstua/Verket med ca 3,6 GWh og Tofte/Filtvet med ca 9,6 GWh. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av næringsutvikling ønskes knyttet til fritidsaktiviteter, siden kommunen har ca 2000 hytter, noe som gir en fritidsbefolkning på ca 4000 mennesker, eller halvparten av kommunens egen befolkning. Det er regulert næringsområde for næring utenfor Sætre, samt at det vil bli regulert et område for næring på Storsand. I tillegg er reiselivsnæring i områdene Rødtangen/Holmsbu prioritert i perioden I Perioden vil de nevnte områdene fortsatt være aktuelle utbyggingsområder. Samlet er det et forventet energibehov på ca 7 GWh til næring de neste 20 årene, dvs ca 0,35 GWh pr år. Markedet vil styre utbyggingstakt. 6.2 Bakgrunn for valg av områder Bakgrunn for valg av områder Bruk av alternative løsninger for oppvarming er per i dag best økonomisk forsvarlig ved bruk av fjernvarme. For å få lønnsomhet i et fjernvarmesystem kreves det stor varmetetthet, dvs et stort oppvarmingsbehov per areal. Rekkehus og leiligheter er en byggemåte hvor man automatisk får en større varmetetthet. Derfor er områder hvor det bygges leiligheter og rekkehus bedre egnet for fjernvarme enn områder med eneboliger. Etablere fjernvarme Med hensyn til fjernvarme er det mest interessant å finne de områdene som kan knyttes sammen til et større fjernvarmenett. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et fjernvarmenett. Utbygginger som kan øke varmetettheten i enkelte boligfelt og næringsbygg på Storsand, Sætre og i Klokkarstua med nærhet til sjøen er dermed veldig interessante vurderingsområder fordi dette kan øke lønnsomheten i et fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor nye utbyggingsområder eller sentrum med eksisterende næringsbygg med vannbårne oppvarmingssystem er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor stort tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som kalles nærvarme). For terrasseleiligheter eller boliger som vil ligge gunstig plassert kan nærvarmenett som leverer varme til en gruppe boliger (5-100) boliger være aktuelt. Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for lavblokk/rekkehus/terrassehus, men også eneboliger som er tett plassert. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. For mulige lokale energikilder for alle typer bebyggelse vises det til kapittel 4. 30

31 Miljø-og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er En satsing på lavenergi- og evt passivboliger. Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Utbygging av tettliggende bebyggelse fra store eneboliger til rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med fjernvarme og i minkende grad legge til rette for bruk av vidtgående bygningsmessige tiltak. Varmeplan Generelt bør en varmeplan inneholde oversikt over energibehov, brenseltilgang, økonomiske forhold, tekniske løsninger og miljøforhold. Varmeplanlegging består gjerne av følgende hovedpunkter: kartlegging av energi og effektbehov skisser av alternative løsninger for energiforsyning - desentralisert kontra felles energiproduksjon - nærvarme kontra fjernvarme teknologiske vurderinger økonomiberegninger miljøvurderinger En varmeplan skisserer flere ulike tekniske alternativer for energiforsyning. Detaljeringsgrad og nøyaktighet i en varmeplan avgjør om hvilke prosjekter som bør gjennomføres. Når det gjelder fjernvarmekonsesjon er det kun anlegg med en effekt på 10 MW og anlegg som selger vann eller damp som må ha fjernvarmkonsesjon. Mindre anlegg kan også søke om fjernvarmekonsesjon da konsesjonen gir enerett på leveranse av fjernvarme i det aktuelle området. Dersom et selskap har fjernvarmekonsesjon kan selskapet søke kommunen om tilknytningsplikt til anlegget. Når et selskap har tilknytningsplikt sier energiloven at prisen på fjernvarme ikke skal overskride prisen på elektrisitet/olje i dette området. Alternativt kan Hurum Energiverk eller andre aktører inngå intensjonsavtaler med utbygger om varmesalg på samme premisser. Er det tilfredsstillende økonomi i prosjektet kan privatrettslige avtaler om varmesalg være en god løsning. I forkant bør Hurum Energiverk inngå en privatrettslig utbyggingsavtale med utbygger om etablering av infrastruktur og varmesentral for et fjernvarmenett i det regulerte utbyggingsområdet. Etablere nærvarmeanlegg For terrasseleiligheter eller boliger som vil ligge gunstig plassert på nye boligfelt på Storsand kan nærvarmenett som leverer varme til en gruppe boliger (5-100) boliger være aktuelt. Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for lavblokk/rekkehus/terrassehus, men også eneboliger som er tett plassert. 31

32 Utbygging av tettliggende bebyggelse fra store eneboliger til rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med fjernvarme og i minkende grad legge til rette for bruk av vidtgående bygningsmessige tiltak. 6.3 Storsand Det er planlagt inntil 900 boliger som det skal utarbeides en felles reguleringsplan for i Det er klynger av boliger på stk (utbyggingstrinn) som vil kunne knyttes sammen i nærvarmenett hvor en konteinerbasert varmesentral med flis eller pellets produserer varmen. Flere slike konteinere vil i flere nærvarmenett etter hvert slås sammen slik at det blir større nett som tilknyttes større konteinerbaserte varmesentraler etter hvert. Denne utbyggingen er den største og viktigste i Hurum kommune i årene fremover. Det ble i november 2009 søkt om støtte fra Enova SF til et forprosjekt som vil tjene som grunnlag for investeringsbeslutning og underlag for søknad til Enovas varmeprogram eller Innovasjon Norge avhengig av brenselvalg, eierforhold og drift av varmeløsninger som skal vurderes nærmere. Storsand er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det er anslått et energibehov ut fra enøk normtall på ca 17 GWh. Halvparten av energiforbruket dekker oppvarming, dvs ca 9 GWh i varmebehov avhengig av utbyggingsgrad på Storsand. Ved god planlegging og samarbeid kan flere mindre fjernvarmenett dekke varmebehov i enkelte utbyggingsfelt. 6.4 Sætre Sætre er et eksisterende område hvor det var planer om utbygging av leiligheter, eneboliger og næringsbygg. Forslaget som ble lagt ut på høring møtte imidlertid for mye motstand til at utbygger har gått videre med dette. Det er derfor usikker hva som skjer videre for dette området. 6.5 Tofte strand Dette området er tenkt utbygget med om lag 500 boenheter, noe som vil utgjøre et energibehov på ca 9 GWh med dagens bygningsstandard. Denne utbyggingen vil derfor påvirke energibehovet i kommunen betydelig. Utbyggingen er så langt svært usikker, og på lang sikt. Det anbefales å utarbeide en varmeplan for området når mer detaljerte opplysninger foreligger. 7 Råd for å løse energiutfordringer de 10 neste år i Hurum kommune Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, samt effektiv bruk av energiressurser. En mer bærekraftig utvikling. 32

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER...5 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2009

Energiutredning Modum Kommune 2009 Energiutredning Modum Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 1.1 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 3 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 8 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Energiutredning Lier Kommune 2013

Energiutredning Lier Kommune 2013 Energiutredning Lier Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 5 2.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.3 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer