Energiutredning Modum kommune Energiutredning Modum Kommune 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013"

Transkript

1 Energiutredning Modum Kommune

2 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE KORT OM KOMMUNEN BEBYGGELSE I MODUM BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK TOTALT ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE ELEKTRISITETSFORBRUK LOKALE ENERGIRESSURSER LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON MIKROKRAFTVERK BIOENERGIRESSURSER I MODUM ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOENERGIANLEGG I MODUM : VARMEPUMPER AVFALL ENØK I BYGG OG BOLIGER MODUM KOMMUNES ENERGIPOLITISKE MÅL FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I KOMMUNEN HISTORISK UTVIKLING I ENERGIBRUK FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTBYGGINGSOMRÅDER ENERGIUTFORDRINGER I MODUM KOMMUNE VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 2 : GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 1 Innledning Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra I følge denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og presentere utredningen på et offentlig møte. Første energiutredning forelå i Energiutredning skal oppdateres 2.hvert år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere, og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Formål Formålet med en lokal energiutredning for Sigdal og Modum kommuner er å legge til rette for effektiv bruk av energiressurser og bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Sigdal og Modum kommuner er utført av Norsk Enøk og Energi AS for Midt Nett Buskerud. Sigdal og Modum kommuner og Midt Nett Buskerud har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Utredningen omhandler kun stasjonær energibruk, ikke forbruk til transport eller klimautslipp. 3

4 2 Sammendrag Totalt energiforbruk Etter 2009 har man kun oversikt over utviklingen i strømforbruket, fordi SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Det betyr at statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. (Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. ) Den totale energibruken i Modum kommune var ca 236 GWh i 2009, fordelt på 175 GWh / 75 % elektrisitet 40 GWh / 17 % biobrensel 18 GWh / 8 % petroleumsprodukter 2 GWh biogass fra Enger. Total energibruk pr innbygger var ca kwh. Totalt elforbruk i 2012 var 174 GWh. Husholdningene sto for 96 GWh / 55% Tjenestetyting for 63 GWh / 36 % Industri for15 GWh / 8% Hytter for 1,2 GWh / 0,7% Elnettet. Midt Nett Buskerud AS sin forsyning til kommunene Sigdal og Modum består av både regionalnett og distribusjonsnett. Leveringssikkerheten er meget god. De fleste transformatorstasjonene har transformatorreserve eller muligheter til å dekke opp forsyningen fra omkringliggende stasjoner hvis det oppstår feil. Utvikling energiforbruk Etter 2009 har vi kun elforbruket å forholde oss til, men det representerer ¾ av totalforbruket. Elforbruket har vært ganske stabilt fra 2009 til Forbruk i husholdninger har gått ned 4 GWh/4%, mens tjenesteyting har økt 12GWh/24% Industri har redusert elforbruket med 8 GWh / 36%. Modums befolkningsvekst har ligget på i ca. 0,5% pr. år i gjennomsnitt de siste ti årene Kommuneplan tar høyde for en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,6% pr. år, dvs personer. 4

5 3 Utredningsprosess og forutsetninger I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er et resultat av sammenslåingen av nett- og omsetningsvirksomhetene i Sigdal Everk og Modum elverk. MNB er et 100 % kommunalt eid nettselskap (33,4% Sigdal og 66,6% Modum) som driver distribusjons- og regionalnett i Modum og Sigdal kommuner. Selskapet har langsiktige eiere. Målet er verdiskapning for å sikre levedyktig utvikling for selskapet med sin lokale forankring. MNB s primære satsningsområde er overføring av elektrisk kraft, kraftsalg til sluttbrukere og salg av tjenester til selskapene Midt Kraft Buskerud AS(datterselskap), Horga Kraftverk, Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon, Sigdal Energi og andre. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Sigdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Midt Nett Buskerud AS sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskap og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom e-verk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Midt Nett Buskerud AS og Sigdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 5

6 4 Informasjon om Modum kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Modum kommune hadde innbyggere pr Kommunen har tre større tettsteder. I henhold til Fylkesdelsplanene for handels-, service og senterstruktur er kommunens tettsteder inndelt i to distriktssentra, Åmot Øst og Vikersund. Videre er Geithus, Sysle og Åmot Vest definert som nærsentra. Under definisjonen grendesentra tilhører Drolsum, Snarum, Simostranda, Haugfoss med flere. 64 % av kommunens befolkning er bosatt i tettsteder. Figur 4.1 viser Modum kommunes plassering i Buskerud fylke. Figur 4.1 Kart over Buskerud fylke [2] Figur 4.2 viser historisk befolkningsutvikling i Modum. Kommunen har hatt en liten befolkningsvekst fra 1980 til 1990, mens på 90-tallet opplevde kommunen en mindre befolkningsreduksjon. 6

7 Figur 4.2 Historisk befolkningsutvikling Kommuneplan av I forslaget til kommuneplan for perioden er det satt et mål om en befolkningsvekst på 0,6 % per år. Med 0,6 % befolkningsvekst per år vil Modums befolkning øke fra ca til ca innbyggere i Dersom kommunen skal nå dette målet er det behov for ca. 106 boliger per år [1]. Modum har alltid vært en betydelig jord- og skogbrukskommune. Kommunens areal er på 517 km 2, hvor av 50 km 2 (9,8 %) er dyrket mark og 358 km 2 (70 %) produktiv skog. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig og privat tjenesteyting (72 %).[2] 4.2 Bebyggelse i Modum Boliger Det var boenheter i Modum i 2001 hvor 81 % av disse er eneboliger og kun 0,9 % er blokkleiligheter, se figur 3-3. Andelen eneboliger er mye høyere enn snittet for Norge noe som kan føre til et høyere energibruk per innbygger i Modum.[2] De fleste boligene er bygd i perioden (se Figur 4.4). Ut ifra fordelingen av boligareal kan vi regne ut det gjennomsnittlige boligarealet i Modum. Dette er ca. 128 m 2. Se Figur

8 % % Energiutredning Modum kommune 2013 Boligtype % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Modum Buskerud Norge Figur 4.3 Boligtype fordeling, 2001 for Modum, Buskerud og Norge Boligers byggeår Modum Buskerud Norge Byggeår Figur 4.4 Boligers byggeår for Modum, Buskerud og Norge 8

9 % % Energiutredning Modum kommune 2013 Boligareal Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Modum Buskerud Norge Figur 4.5 Boligareal i Modum, Buskerud og Norge Oppvarmingssystem Figur 4.6 og Figur 4.7 viser oppvarmingssystemet i boliger i Modum sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Modum har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). Bare 10 % av boligene i Modum har muligheter til å benytte vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for Buskerud og landet for øvrig og gir mindre fleksibilitet i energisystemet i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Modum Buskerud Norge Figur 4.6 Boliger med kun ett oppvarmingssystem Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. 9

10 % Energiutredning Modum kommune 2013 Boliger med flere oppvarmingssystemer Modum Buskerud Norge Andre kombinasjoner Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 4.7 Boliger med flere oppvarmingssystemer Næringsbygg En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne varmesystemer er å benytte tall på uprioritert elkraftsabonnementer i fra Midt Nett Buskerud AS. De som får uprioritert elkraft har mulighet for å koble inn et eget anlegg, gjerne en oljekjel, noe som indikerer at bygget har vannbåret system. I 2005 ble det solgt 7,8 GWh uprioritert elkraft til 22 kunder. Denne kraften brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke hvor mye energi som blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2005 var dette lik 7,4 GWh. Sammen med 7,8 GWh til uprioritert kraft i 2005 gir dette et anslag på 15,2 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Modum kommune. 10

11 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Energibruk Modum kommune har et totalt forbruk på 236 GWh i Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 40 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (18 GWh) må også importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen. Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: Ca 1446 GWh elektrisitet Ca 40 GWh bio/ved Ca 2 GWh biogass Eksport: Ca 1272 GWh elektrisitet Modum kommune Forbruk: 236 GWh ( GWh) Import: Ca 18 GWh petroleumsprodukter Det utnyttes biogass fra Enger til å dekke deler av oppvarming på Modumheimen sykehjem og Enger skole. 5.2 Infrastruktur for energi Figuren nedenfor viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet. [6] 11

12 Prinsippskisse av elnettet i Norge [6] Strømnettet I 2012 ble det levert 174,1 GWh til kundene via Midt Nett Buskeruds nett i Modum kommune. Modum kommune har innmatning fra 66 (132) kv nettet mellom Flesaker og Ringerike.[3] Leveringssikkerheten i området er god. De fleste transformatorstasjonene har transformatorreserve eller muligheter til å dekke opp forsyningen fra omkringliggende stasjoner hvis det oppstår feil. Midt Nett Buskerud AS sin forsyning til kommunene Sigdal og Modum består av både regionalnett og distribusjonsnett. Regionalnettet har utveksling med Buskerud Kraftnett på 132, 66 og 11 kv nivå. Distribusjonsnettet er koplet opp mot eget regionalnettet ved hjelp av seks transformatorstasjoner. I tillegg er distribusjonsnettet koplet opp mot Ramfoss kraftlag i Ramfoss kraftstasjon og Buskerud Kraftnett sitt regionalnett gjennom en transformatorstasjon/produksjonsanlegg i Døvikfoss/Setersberg. Driftsspenningen er for distribusjonsnettet 22 kv og 11 kv på høyspenningssiden og V, 400 V og 240 V for lavspenningssiden. I tillegg er det produksjonsenheter som mater inn på 11 kv, 22 kv og 66kV nettet. Distribusjonsnettet består av 165 km med 22/11 kv jordkabler, 385 km med 22/11 kv luftledninger, 721 nettstasjoner og 742 fordelingstransformatorer. Samlet installert ytelse i distribusjonsnettet er 126,8 MVA. Midt Nett Buskerud AS har en kunde tilknyttet distribusjonsnettet på 22 kv nivå. Denne kunden har 7,6 MVA ytelse installert. Det er fire transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmatning av elektrisitet til distribusjonsnettet i Modum kommune: Setersberg 2 x 20 MVA Katfoss 6 MVA Hovde 2 x 20 MVA Ramfoss 10 MVA Kapasitet og leveringssikkerhet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder når vi skal varme opp byggene med elektrisitet. Netteier må dimensjonere både distribusjonsnettet og overliggende nett med tanke på dette, med god margin. Høy belastning gir høyere ledningstap. Det kan derfor være et poeng å benytte alternativ oppvarming via nær-/ fjernvarme eller lokale bioenergisentraler. Dette vil redusere kapasitetsbehovet med tilhørende investeringer, samt ledningstapet med tilhørende økonomisk tap. 12

13 antall meter antall Energiutredning Modum kommune 2013 Det kan også være at man har avtaler med større kunder om utkobling av elkjeler og annet dersom dette er nødvendig i krisesituasjoner. Aktivitetsnivået på fornyelse av eldre nett har vært stort i de siste årene. Hovedaktiviteter er oppgradering av høyspent 11kV til 22 kv, nedgraving av høyspentkabler, samt fornyelse og nedgraving av kabler i distribusjonsnettet. I tillegg har man gående en betydelig ombygging av mastetrafoer for betjening fra bakkenivå, begrunnet i HMS-krav. Midt Nett Buskerud vil også i årene som kommer ha stor fokus på fornyelse av eldre nett for å stå godt rustet mot fremtidige forventninger og krav til sikker lokal strømforsyning. Det bør også nevnes at Midt Nett Buskerud allerede er ferdige med sin omlegging til AMSmålere, dvs to-veis timesmålere med diverse tilleggsfunksjoner. Det er ikke noe planlagte endringer foruten en normal utvikling og fornyelse. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Varslede hendelser Ikke varslede hendelser År Antall ILE (kwh) Antall ILE (kwh) Feil- og avbruddstatistikk i tabell refererer til ikke-levert energi (ILE) Alderssammensetning av kabel og linjer i Sigdal og Modum kommune alder i år Alderssammensetning av nettstasjoner alder i år Grafene over viser alderssammensetning nettstasjoner og elnett i Sigdal og Modum 13

14 6 Energibruk 6.1 Totalt energiforbruk fordelt på energibærere SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Grafer og informasjon om øvrige energibærere baserer seg derfor på tall fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Totalt energiforbruk var 236 GWh i % av forbruket var elektrisitet, 17% var bioenergi, dvs ved i husholdningene. Husholdninger, hytter og landbruk sto for 62% av energiforbruket i

15 6.2 Elektrisitetsforbruk GWh Elektrisitetsforbruk Modum Kilde Midt Nett Buskerud. Sum Husholdning Tjenesteyting Industri Totalt elforbruk i 2012 var 174 GWh. Husholdningene sto for 96 GWh / 55% Tjenestetyting for 63 GWh / 36 % Industri for15 GWh / 8% Hytter for 1,2 GWh / 0,7% Elforbruket representerer ¾ av totalforbruket. Totalt elforbruk var i 2009 omtrent likt med forbruket i Som man ser av graddagstabellen, var 2009 og 2012 temperaturmessige tilnærmet like. Forbruk i husholdninger har gått ned 4 GWh/4%, mens tjenesteyting har økt 12GWh/24% Industri har gått ned i elforbruk med 8 GWh / 36%. Elforbruket i 2010 var høyt på grunn av et klimamessig kaldt år, som vises ved et høyt graddagstall. 15

16 7 Lokale energiressurser. Modum har utnyttet store vannkraftressurser, slik det framgår av kap. Lokal elektrisitetsproduksjon nedenfor. I Modum kommune er det også betydelige bioenergiressurser knyttet til skog og landbruk. I tillegg har man også gode muligheter for å utnytte bergvarme, luft, avløpsvann m.v. gjennom varmepumpeteknologi. Forholdene for utnyttelse av solenergi er også gode i Modum. Mulighetene for avfallsforbrenning er utelukket i Modum. Avfallet blir derfor transportert til større forbrenningsanlegg i fbm fjernvarme. 7.1 Lokal elektrisitetsproduksjon I Modum kommune produseres mer enn 1 % av Norges elektrisitet, og det er derfor en betydelig eksport av elektrisitet fra kommunen. Modum kommune eier selv kraftverkene Kongsfoss, Haugfoss og Dyrbak samt en del av Ramfoss og Hellefoss, som til sammen produserer en årlig energimengde på 278 GWh (2007). Tabellen nedenfor viser oversikt over kraftstasjoner i Modum kommune. Det er til sammen en midlere årsproduksjon er på 1,446 TWh. Tallene er hentet fra Midtnett og Kraftsystemplan. Kaggefoss Kraftstasjon Modum kommune v/modum Kraftproduksjon KF har gjennom heleide og delvis eide kraftverk en egenproduksjon av elektrisk energi på ca. 170 GWh. Egenproduksjonen dekker tilnærmet hele behovet for elektrisitet i kommunen i dag. I tillegg disponerer kommunen ca. 55 GWh konsesjonskraft som avgis fra øvrige kraftprodusenter. Dette gjør at Modum kommune eksporterer elektrisk kraft basert på vannkraft i et normalår. Tabell 4.5 viser oversikt over kraftstasjoner i Modum kommune og tabellen viser at midlet årsproduksjon er på 1,446 TWh. Tallene er hentet fra Midtnett og Kraftsystemplan. Kraftstasjon Installert ytelse (MVA) Midlere produksjon (GWh) Regionalnett Døvikfoss 17,0 105,0 Embretsfoss 26,7 217,9 Geithusfoss 15,0 87,4 Gravfoss 1 24,5 27,0 Gravfoss 2 36,5 197,0 Kaggefoss 101,0 534,0 Ramfoss 27,9 176,3 Distribusjonsnett Dyrbak 0,6 2,2 Haugfoss 3,8 19,7 Hellefoss 13,1 71,8 Kongsfoss 2,5 8,0 Sum 268,

17 7.2 Mikrokraftverk I tabell 7.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 9 MW eller 47,7 GWh fordelt på 3 kraftverk i Modum. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 7.1: Små vannkraftverk i Modum. Ressursoversikt. Antall MW GWH Samlet Plan kw 2 8,8 46, kw mellom 3-5 kr 1 0,2 0,9 SUM potensial 3 9,0 47,7 Fallhøyder i vannverk. Noen vannverk har bra fallhøyde og stort trykk som må reduseres med trykkreduksjonsventiler før vannet sendes ut på nettet. Disse ventilene kan erstattes med et mikrokraftverk og eventuelt overskytende tilsig kan utnyttes ved tilleggsinstallasjon i et separat minikraftverk. El sertifikater kan medføre at tilleggsinstallasjonen også blir gunstig rent økonomisk. I Modum ble kraftverk i Sønsteby vannverk etablert i 2009/2010. Dette produserer om lag kWh pr. år, kraften leveres til nettet til markedspris. 7.3 Bioenergiressurser i Modum Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Modum kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. Det finnes store skogressurser i Modum kommune og dette kan eventuell øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av regionen. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer stort. Modum kommune har et produktivt skogsareal på 358 dekar. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkestatistikken 2010 viser at det i Modum ble avvirket fm 3 [10]. Av dette volumet gikk ca. 47 % til sagtømmer og ca. 50 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca fm 3, som tilsvarer GWh varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kr 230 kr pr fm 3 i snitt, mens gran og lauvtrevirke var ca kr pr kbm. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca. 30 % av sluttavvirket tømmer. Det er ikke gjort beregninger av hva den totale bioenergiressursen utgjør, men det er 17

18 åpenbart at det er betydelig høyere enn forbruket. 8 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser 8.1 Bioenergianlegg i Modum : Brikettprodukjon v/ Buskerud Biobrensel. Pelletskjelanlegg på Buskerud skole på 320 kw / ca kwh/år 10 stk flisfyringsanlegg på gårdsbruk, etablert i perioden (Innovasjon Norge) I Modum kommune produserer Hans Falang briketter. Det er etablert et pelletskjelanlegg på Buskerud skole på 320 kw som skal produsere ca kwh. Det er ellers de siste 10 årene etablert et par fliskjelanlegg og mer enn 6 vedkjelanlegg på gårdsbruk i Modum kommune. Lokal bruk av bioenergi har også en samfunnsmessig gevinst gjennom verdiskapingen som skjer, samt at redusert kraftbehov i høylast-perioder ( kalde vinterdager) reduserer netttapet. 8.2 Varmepumper Varmepumper kan hente varme fra omgivelsene, det være seg fra berggrunnen, jord, uteluft mv. Bruk av varmepumper er nærmere beskrevet i eget vedlegg. Avløpvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. I Modum kommune er det fem renseanlegg. Det største renseanlegget, Bårud renseanlegg mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 800m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det beregnet at det er mulig å installere en varmepumpen med en avgitt effekt på 233 kw. Med en brukstid på 4500 timer utgjør denne en energimengde på 1,1 GWh/år. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i ca 50 boliger. I dag utnyttes varmen i kloakken internt på renseanlegget ved hjelp av en varmepumpe. De nest største renseanleggene ligger i Geithus og i Vikersund. Disse anleggene mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 500 m 3 /døgn. Ved å benytte samme forutsetninger som over er det mulig å vha av en varmepumpen på 146 kw og levere en varmemengde på 650 MWh. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i 31 boliger. 8.3 Avfall Avfallsforbrenning i Modum er ikke aktuelt. I 2001 ble det produsert 256 kg kommunalt avfall per innbygger i Modum. Til sammen gir dette en avfallsmengde på tonn. Dersom det antas en brennverdi på 3 kwh/ kg avfall representerer dette en energimengde på 9, 6 GWh. Fordelen med avfallsforbrenning er at man kvitter seg med en forurensningskilde og får samtidig produsert varme. Ulempen er at forbrenning medfører utslipp av diverse komponenter til omgivelsene. Restavfallet blir derfor transportert til større varmesentraler med fjernvarmeanlegg og forbrent (energiutnyttet ) der. På Enger fyllplass har deponigass tidligere blitt brent. I 2003 begynte man å benytte deponigass fra Enger fyllplass til energiformål. Med fremføring av gass i en gassledning fra deponiet benyttes gassen til å dekke deler av oppvarming på Enger skole og Modumheimen. 18

19 9 ENØK i bygg og boliger I Modum kommune er en gjennomsnittlig bolig bygget på 1960-tallet. Gjennomsnittlig oppvarmet areal i 2001 er ca. 128 kvm. Med utgangspunkt i 6349 boliger i 2009 kan den gjennomsnittlige samlete temperaturkorrigerte spesifikke energibehovet beregnes til ca 178 kwh/m 2, år. Ved en oppgradering av boligmassen kan en oppnå besparelser. En slik beregning kan gi et enøkpotensial på ca 10 % i gjennomsnitt i hver enkel bolig eller samlet ca. 14 GWh i Modum kommune. 19

20 10 Modum kommunes energipolitiske mål Modum kommunes energipolitiske mål er mest synlige i Klima- og energiplanen for vedtatt Kommunen påvirker energibruk og klimagassutslipp gjennom sine ulike roller i samfunnet. 1. I rollene som tjenesteleverandør til befolkningen, eiendomsforvalter og stor innkjøper av varer og tjenester har kommunen stor påvirkningsmulighet gjennom å sette premisser for egen virksomhet. 2. Gjennom kommunens roller som samfunnsplanlegger og forvaltningsmyndighet har kommunen dessuten stor mulighet til å påvirke innbyggere, næringslivet og øvrige lokale aktører. 3. Modum kommune er i tillegg en kraftkommune, med betydelig egenproduksjon og disponering av konsesjonskraft. Dette gir kommunen ytterligere muligheter. I denne første generasjons klima- og energiplanen vil følgende innsatsområder bli prioritert:. 1. Reduksjon av klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i kommunens egne bygg 2. Reduksjon av klimagassutslipp fra mobil energibruk i kommunens virksomheter 3. Reduksjon av øvrige klimagassutslipp fra kommunens virksomheter 4. Effektiv og miljøvennlig egenproduksjon av energi 5. Holdningsskapende arbeid ift. til klima- og energi Modum kommune har gjennom et nettverksprosjekt i perioden allerede oppnådd 14 % reduksjon i energibruk i 14 av kommunens største bygninger. Mål: 1. Innen utgangen av 2015 skal energiforbruket i kommunens store bygg (jmf. statusrapportens figur 20) være redusert med minst 10% ift nivå. 2. Innen utgangen av 2015 skal forbruket av mineralsk olje til oppvarming av kommunens store bygg (jmf. statusrapportens figur 20) reduseres med 30% ift nivå. 3. Innen utgangen av 2016 skal minst en el-kjele i kommunale bygg fases ut til fordel for mer energieffektive og miljøvennlige løsninger. Strategier for å nå målene: 4. Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg, skal ved behov for utskiftning eller omfattende rehabilitering fases ut som grunnlast til fordel for mer miljøvennlige energibærere. 5. Alle kommunens store bygg (>1000 kvm) skal energimerkes innen utgangen av Øvrige kommunalt eide bygg skal energimerkes innen utgangen av Alle nye bygg som oppføres etter 2012 skal oppfylle energikrav som iht. energimerkesystemet er en karakter bedre enn den til enhver tid gjeldende tekniske forskrift (TEK). 8. Nye, kommunale formålsbygg som oppføres etter 2012 skal ha oppvarmingssystemer som er fleksible mht. valg av energibærer (vannbåren eller luftbåren varme). 9. Grunnlast for energi skal i alle nye bygg baseres på miljøvennlige energibærere (biobrensel, varmepumpe el.l.) 20

21 10. Gjennomføre ENØK-analyser og iverksette tiltak der det er åpenbare klima- og energigevinster å hente ut i eksisterende bygningsmasse. 11. Ved større rehabiliteringer av kommunale bygg skal dette gjennomføres slik at energikravene i TEK oppfylles. 12. Ved leie av nye lokaler skal minimum energikravene i TEK være oppfylt. 13. Etablere et web-basert energioppfølgingssystem og etablere energiledelse i organisasjonen 11 Forventet utvikling av energibruken i kommunen 11.1 Historisk utvikling i energibruk Vi har statistikk for totalt energiforbruk fram til Deretter har vi kun elforbruket å forholde oss til, men det representerer ¾ av totalforbruket. Elforbruket har totalt ganske likt i 2009 og 2012, det var også to like år temperaturmessig og derfor sammenlignbare. Forbruk i husholdninger har gått ned 4 GWh/4%. Forbruk i tjenesteyting har økt 12GWh/24% Industri har redusert elforbruket med 8 GWh / 36%. I et 10 -årsperspektiv har totalt elforbruk uten industri økt med 2 GWh i gjennomsnitt Modums befolkning har økt med i gjennomsnitt 0,44% pr. år de siste ti årene I forslag til kommuneplan for Modum framgår det en målsetting om en gjennomsnittlig vekst i befolkningen på 0,6 % per år. Veksten de siste 2 år har vært på ca 1,6 % p.a. I perioden har innbyggertallet økt, mens forbruket i husholdningene har gått ned. Med forbehold om at dette kun gjelder eltallene, så viser dette at forbruk pr innbygger går ned. 21

22 11.2 Forventet utvikling i energibruk Omfanget av utbygging av nye boliger og næringsbygg er usikkert i et lengre tidsperspektiv. I Modum er det mange ledige tomter, men det er etterspørselen i markedet som avgjør. I denne sammenheng er «konjunkturene» viktig. Konsekvenser for energiforbruket: En vekst i innbyggertallet vil gi en vekst i energiforbruket i husholdninger. Økende innbyggertall vil også gi en vekst i energiforbruket i tjenesteytende næringer, som omfatter alt fra kjøpesentra, restauranter, butikker, kontorbygg, skoler, barnehager, lettere produksjon, bygg og anlegg osv. Endringene vil antagelig ikke være så markante som for boliger og er minst like konjunkturavhengige. Enøktiltak i bygningsmassen vil gi energireduksjoner. Energiforbruket i landbruket har vært relativt stabilt gjennom mange år. Vi forventer ikke at det blir vesentlige endringer i primærnæringene, med mindre det skjer større endringer i rammevilkårene. Energiforbruket i industrien har hatt en markant nedgang senere år. Vi antar at energiforbruket forblir stabilt på dette lavere nivået. Modum er ikke en typisk hyttekommune, det er forventet lav vekst, slik at økning i energiforbruket her blir ubetydelig. Gitt at vi nå (desember 2013 ) ser en lavere etterspørsel på boligmarkedet, er det grunn til å anta at veksten i nybygg for en periode ikke blir fullt så høy som antatt. Dette kan imidlertid fort endre seg, og det kan være at man da tar igjen etterslepet. Det er også en faktor at energikravene i forskrift for nybygg er betydelig skjerpet senere år, og at det ligger an til «passivhusnivå» i Det betyr at energibehovet pr. bygg blir lavere enn i tidligere år. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at veksten framover vil ligge på et lavere nivå enn i foregående år, dvs trolig mindre enn 2 GWh pr. år. Lokalisering av nybygg i sentrumsområder er positivt i forhold til utbygging av fjern- / nærvarmeanlegg og kan sikre en miljøvennlig oppvarming. Etablering av nærvarme er en utfordring i boligområder i fht lønnsomhet, trolig er individuelle løsninger basert på fornybar energi det mest realistiske. I og med at SSB sluttet med energistatistikk for fyringsolje, bioenergi m.v. i 2009, så har man bare forbruket av elektrisitet å forholde seg til videre, men el har tradisjonelt stått for ca 75% av energidekningen. Vedfyring er også en viktig faktor og vi forventer at vedfyringstradisjonene fortsetter. 22

23 12 Vurdering av alternative varmeløsninger for utbyggingsområder I følge Kommunal planstrategi vil den største delen av boligbyggingen skje i tettstedene Åmot og Vikersund. I øvrig del av kommunen er målsettingen å opprettholde innbyggertall og befolkningsstruktur på dagens nivå. Modum er ingen «hyttekommune», og hytteutbyggingen er begrenset. Vikersund I området er det flere planer om utbygginger av boliger : Vikerøya (Tangen/Øya Øst) regulert for ca 40 boenheter fordelt på rekkehus/tomannsboliger og eventuelt barnehage. Det er potensiale for å gjøre utbyggingen dobbelt så stor, avhengig av etterspørselen. Området ligger nær Hæhre industriområde, og man ser for seg en mulighet til å knytte energibehovet bolig og næringsarealene sammen i et nærvarmenett med en bioenergisentral. Grov vurdering: Kan være liv laga dersom næringsarealene har behov for en vesentlig andel oppvarming og nærvarmenett kan opparbeides sammen med øvrig infrastruktur. Boligområdet må være stor andel tett bebyggelse (ikke eneboliger) og utbyggingstakten bør være høy. Kaldakerskogen Nord regulert for ca 40 boenheter fordelt på eneboliger/rekkehus/tomannsboliger. Her kan det være en mulighet til å knytte seg til Splitkons flisfyringsanlegg, men realismen i fht eierskap/drift må avklares. Feltets vestre tomterekke (forlengelse av Seljeveien) kan bebygges med tomannsboliger eller rekkehus. Grov vurdering: Antagelig er energibehovet til disse nybyggene for lavt til at en overføringsledning( nærvarme) kan forsvares. Hervikhagen II ligger nord for Vikersund sentrum. Eventuell utbygging her ligger fram i tid, da det er noen utfordringer mht infrastruktur. Vikersund sentrum Diverse fortettingsplaner. Fortetting med vannbårne oppvarmingssystem vil kunne legge forholdene bedre til rette for et felles nærvarmenett her. Vikersund Kurbad planlegger utvidelser samt bygging av boliger tilknyttet bedriften. Åmot Fortetting med vannbårne oppvarmingssystem vil kunne legge forholdene bedre til rette for et felles nærvarmenett her.. Mælumenga er et tomteområde nordøst for Åmot sentrum, hvor det kan bygges 85 boliger og 70 leiligheter de neste 20 årene. Den nye barnehagen som er bygget har ikke vannbåren varme. Man ser for seg at det kan være muligheter for avgrensede fellesløsninger for større eller mindre husgrupper, basert på varmepumper med 23

24 energibrønner på lekeplass eller tilsvarende fri-/fellesområder. Det er antagelig mindre realistisk med et nærvarmeanlegg med stor, felles varmesentral. Dersom det skal oppnås god lønnsomhet i et nærvarmeanlegg bør utbyggingstempoet være høyt, dvs at boligene må bygges i en så kort tidsperiode som mulig. Industri / næringsområder. Kløftefoss: Loe Betong planlegger en betydelig utvidelse av produksjonen, med huldekkeproduksjon. Trolig arbeidsplasser. Regulering av industriområdet er høsten 2013 under arbeid. Så vidt man vet, planlegger Loe Betong å bruke flis til oppvarming i produksjonsprosessen. 13 Energiutfordringer i Modum kommune Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, samt effektiv bruk av energiressurser. En mer bærekraftig utvikling. Virkemidler for å nå de energipolitiske målene er: Samordning mellom de viktigste energiaktørene i kommunen som gir bedre samhandling (Midt Nett Buskerud, kommunen, utbyggere, bioenergileverandører større bedrifter, ) Energieffektivisering i kommunens bygg og utfasing av el- og oljekjeler.. Bruk av alternative energiløsninger i boliger og næringsbygg Ved vurdering av bioenergi bør også samfunnsmessig gevinst ved avlasting av elnettet og derav redusert nett-tap og bedre kapasitetsreserve i nettet, tillegges verdi. Langsiktighet i valg av løsninger er nødvendig for å utvikle et bærekraftig energisystem. 24

25 14 Vedlegg 1: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak 25

26 (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommunen regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) 26

27 Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 27

28 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 28

29 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 29

30 15 Vedlegg 2 : Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1 Faste biobrensler Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Trepellets Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Tørr ved Punkt-varme i boliger øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra fast bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: ca 36 øre/kwh. 30

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013 Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2009

Energiutredning Modum Kommune 2009 Energiutredning Modum Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 1.1 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 3 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 8 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Lokal energiutredning 2013 Stokke kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer