ORSK ENØK OG ENERGI AS

Transkript

1 ORSK ENØK OG ENERGI AS

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE KORT OM KOMMUNEN BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Strømnettet Kapasitet i elnettet Fjernvarme Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Vannbåren varme ENERGIBRUK Elektrisitetsforbruk Andre energikilder Totalt energiforbruk KORRIGERT ENERGIFORBRUK I NORE OG UVDAL KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I NORE OG UVDAL? KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG GJENNOMFØRTE UTREDNINGER REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOBRENSEL I NORE OG UVDAL VARMEPUMPE VARMEKILDER TIL VARMEPUMPE AVFALL MIKROKRAFTVERK SOLENERGI GASS VINDKRAFT FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN

3 10 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER GENERELT OM ENERGI I HYTTER GENERELT OM UTBYGGINGSOMRÅDER BRØSTRUDLIA UVDAL ALPINSENTER NØSTEBØLIA/NØRSTEBØSETER RÅD FOR Å LØSE AKTUELLE ENERGIUTFORDRINGER I NORE OG UVDAL KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Nore og Uvdal de neste 20 år, basert på 2004-opplysninger 3. Energiutredning som krav ved større utbygging, eksempel fra Lier kommune 4. Rammebetingelser i kommunen 3

4 1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Nore og Uvdal kommune er en utredning utført av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning, hvor Nore og Uvdal kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning sine kraftsystemplaner for områder i Nore og Uvdal kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal kommune er 67 GWh i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Nore og Uvdal kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 75 % elektrisitet, 5 % petroleumsprodukter og 20 % biobrensel. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 50 GWh pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 0,66 % av totalt energiforbruk i 2001 på 67 GWh, noe som tilsvarer ca. 0,44 GWh i årlig vekst. Se kapittel 9 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Nore og Uvdal kommune Boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje spredt rundt i hele kommunen i tilknytning til tettstedene med et forventet energibehov på ca 2 GWh. I snitt forventes det utbygd 4 boliger på i snitt kvm pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Øvre Uvdal. I dagens reguleringsplaner er følgende hytteutbygging forventet de første årene: Brøsterudlia med ca 300 hytter, Nøstebølia/Nørstebøseter med ca 50 hytter, Uvdal alpinsenter med ca 60 hytter, Nyseth med ca hytter omtrent 50 hytter spredt rundt i kommunen. Samlet ca 480 hytter de 12 første årene. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt 4

5 antall hytter pr 5 årsperiode. Hytteutbyggingen forventes å være stabil i hele perioden Forventet energibehov på ca 6,3 GWh. I snitt er forventes det utbygd 40 hytter pr år. 0,315 GWh pr år. Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm næringsbyggareal (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWh pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWh i perioden Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Energiforbruk basert på petroleumsprodukter og ved antas å være på samme nivå som i Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Nore og Uvdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Nore og Uvdal kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Råd fra konsulent Norsk Enøk og Energi AS som har utarbeidet Energiutredningen på vegne av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning mener følgende energitiltak er aktuelle for å dekke ny energiforsyning de neste 20 år. 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergiboliger. Det er i hovedsak ved bygging av næringsbygg punkt 1. gjelder og evt i forbindelse med bygging av servicebygg med tilknyttede utleieleiligheter på fjellet. Tilråde bygging av lavisoleringsboliger gjelder for hele kommunen, både boliger og varme hytter. Begge energitiltak ovenfor er aktuelle for å arbeide for å redusere veksten i effekt-og energibehovet i Nore og Uvdal kommune. I vedlegg 3 ligger forslag på innhold i en utredning på energi som kan kreves av tiltakshaver. Nærvarmenett aktuelt energiforsyningssystem Et mindre vannbasert oppvarmingssystem for en gruppe fritidsboliger/hyttetun som er tett plassert tilknyttet en varmesentral. Ved å benytte alternativ energiforsyning vil effekt- og energibehov reduseres. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i boligene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 5

6 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en energiutredning for de kommunene de har konsesjon i innen Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everk og kommunen. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Nore Energi, Uvdal Kraftforsyning og Nore og Uvdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everk. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Nore Energi Nore kommunale elektrisitetsverk ble etablert som en kommunal virksomhet i Fra ble virksomheten endret til kommunal bedrift etter kommunelovens 11. På grunn av endringer i kommunelovens 11 besluttet eierne å endre selskapsform. Nore energi ble omdannet til aksjeselskap den , med virkning fra Selskapet er heleid av Nore og Uvdal Kommune. Formål I følge vedtektene for Nore Energi AS er formålet med virksomheten: - Å sørge for sikker og rasjonell energidistribusjon - Å drive energiomsetning - Å arbeide aktivt for god energiøkonomi - Å drive og delta i annen beslektet virksomhet med dette, deltagelse i andre selskaper, IKT, entreprenørvirksomhet. I dag har Nore Energi AS ca kunder. Hytter og fritidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og er den gruppen som klart øker mest Nore Energi AS sitt forsyningsnett består av 5 stk. 22 kv kabelavganger som er tilkoblet effektbrytere hos Statkraft SF på Nore 1. Fire av disse avgangene forsyner kunder via luftledningsnett mens Rødberg forsynes med et relativt nytt jordkabelnett. Nore Energi har en relativt jevn lastfordeling på disse linjene. Noen av linjene har også muligheter for ringmating. Nore Energi AS får innmating fra 2 stk. 7 MVA trafoer som er plassert i kraftstasjonen hos SK Nore1 på Rødberg. Disse transformatorene er tilkoblet overliggende nett på henholdsvis 300 kv og 420 kv nivå. 22 kv distribusjonssnettet har fysisk forbindelse med Rollag Elverk, HK-Nett på Nes og Uvdal Kraftforsyning. Ved en eventuell feil på Nore 1 som medfører leveringsstans på 22 kv til bygdenettet, vil det være mulig å få nødinnmating fra disse elverkene. 6

7 Uvdal Kraftforsyning A/L Uvdal Kraftforsyning ble etablert som et andelslag i Selskapet er heleid av fastboende kunder i Uvdal. Energiutredning Nore og Uvdal kommune Uvdal Kraftforsyning driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Uvdal. Av 1621 kunder utgjør hytter ca. 950 og er den kundegruppen som vokser raskest hytter pr år er gjennomsnittlig vekst de siste årene. Uvdal Kraftforsyning får sin elektriske kraft fra trafostasjon Uvdal 1 som har 3 utganger, som ligger i Brandsgårdlia. I tillegg fra Nore 1 på Rødberg som kan forsyne hele elnettet, samt fra Hallingdal som kan forsyne deler av nettet. Uvdal Kraftforsyning mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Uvdal Kraftforsyning har i sitt elnett i dag. Selskapet har imidlertid innført effektreduserende tiltak blant annet i form av sikringsbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne. Utfra områdekonsesjonær, Uvdal Kraftforsyning, sitt syn vil et makroblikk der en ser en større del av nettet under ett, tilsi at det vil være en dårligere ressursutnyttelse av offentlige, beskattede midler å subsidiere alternativ energiforsyning i et område med stort overskudd av elektrisitet og med god kapasitet i nettet. Det må være best ressursutnyttelse å bruke tilskuddsmidler i kommuner hvor en har energiunderskudd også lokalt i stedet for energioverskudd lokalt. I tillegg er enhetsprisen på nettleie høy i Uvdal, og vil bare ytterligere forverre dette. Men fra 2007 vil energileddet ventelig gå brått ned pga inntektsreguleringen til NVE som direkte påvirker tariffene for nettleie. Det er imidlertidig usikkerhet rundt forventet energibehov i området pga utviklingen i landbruket. Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen tilsier at bioenergi vil kunne bli mer aktuelt som energibærer, og trolig redusere forbruket av olje og gass som alternativ energiform til elektrisitet i årene fremover. Et leilighetsbygg i Uvdal Alpinsenter er under planlegging, men ikke kjent vedtatt bygget ennå. Alternativ energiforsyning kan være aktuelt som et tema. Nettkapasitet: I dag er det under normale driftsforhold ingen termiske problemer i nettet, og ledig kapasitet i overflod fra regionalnettet. Fortsatt er effektbegrensende tiltak i form av effektprising en forutsetning. Ved feil på nettet er det imidlertid, og naturlig nok, problem med å forsyne hele nettet fra omkringliggende everks nett. 7

8 4 Informasjon om Nore og Uvdal kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Nore og Uvdal kommune hadde pr innbyggere, hvorav 18% bodde på tettstedet Rødberg. Kommunen har fire tettsteder, Rødberg, Norefjord, Uvdal og Tunhovd. Kommunesenteret ligger på Rødberg med statlige og kommunale kontorer. Kommunen er både et kraftverkssenter og et kraftsenter i Numedal med fokusering på reiseliv og utnyttelse av naturressursene i en bærekraftig utvikling Kommunens areal er på 2507 km 2, hvor av 18 km 2 (1 %) er dyrket mark og 372 km 2 (15 %) produktiv skog. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig sektor. På Norefjord ligger Numedal videregående skole med idrettshall og fotballstadion. I Uvdal ligger Nore og Uvdal næringspark og Uvdal Maskinfabrikk, samt 2 alpinsentre i øvre del av dalen. 38 % av husholdningene i Nore og Uvdal er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 27 % i Nore og Uvdal, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man eneperson, med topersonhusholdninger bor det flest i enpersonhusholdninger i Nore og Uvdal[3]. Boliger 88 % av boligene i Nore og Uvdal er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Under 1% bor i blokk, noe som er under snittet. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg omtrent som snittet for landet, med unntak av at Nore og Uvdal kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er likt med snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3]. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Nore og Uvdal kommune. Boligtype ,0 % 80,0 % % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Nore og Uvdal Buskerud Norge 0,0 % Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 4-1 Andel boligtyper 8

9 Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligers byggeår Energiutredning Nore og Uvdal kommune 25 % Nore og Uvdal Buskerud Norge Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligareal 40 % Nore og Uvdal Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 4-3 Boligareal 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Infrastruktur for energi Strømnettet Det er god kapasitet i Nore energi og Uvdal Kraftforsyning sitt elnett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2002 benyttet. Uvdal Kraftforsyning hvor det ble levert 20,7 GWh/år fordelt på 1612 kunder. Nore Energi hvor det ble levert 29,3 GWh/år fordelt på 1792 kunder. Samlet i Nore og Uvdal hvor det ble levert 50 GWh/år fordelt på 3404 kunder. Uvdal kraftforsyning Uvdal Kraftforsyning har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 69 km 22 kv høyspent linjer 19 km 22 kv høyspent kabler 126 km 230 V lavspent linjer 85 km 230/400 V lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på ca 16 MVA Samlet 108 nettstasjoner i drift. 9

10 Nore Energi Nore Energi har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 115 km 22 kv høyspent linjer 230 km 22 kv høyspent kabler 145 km 230 V lavspent linjer 45 km 30 V lavspent kabler 8 km 400 V lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på 17 MVA Samlet 138 nettstasjoner i drift. Energiutredning Nore og Uvdal kommune Kapasitet i elnettet Nore Energi De to 7 MVA transformatorene har innmatning fra forskjellige spenningsnivåer og kan ikke parallellkobles. Dette begrenser mulighetene for å kunne utføre avbruddsfrie sammenkoblinger i bygdenettet og evt. endringer av lastflyt. Ved havari av den ene forsyningstransformatoren innenfor en tunglastperiode vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet igjen til forsyning av bygdenettet, dette fordi Uvdal Kraftforsyning og Nore Energi har uttak fra samme sted. Det vil derfor bli behov for innmating fra nabonett. Disse innmatingene har følgende begrensninger: Fra Rollag Elverk: Ca. 1 MW som dekker opp fra kommunegrensen til og med Norefjord. Innkobling av last må skje trinnvis. Fra Norefjord til Rødberg er det ingen reserveinnmating, spesielt ikke i tunglastperioden. Fra HK-Nett på Nes: Ca. 2 MW som dekker hele linje Pålsbu fra kommunegrensen til Rødberg Fra Uvdal Kraftforsyning: Uvdal Kraftforsyning er tilkoblet et innmatingspunkt på Uvdal 1, og kan gjennom sitt luftledningsnett forsyne Rødberg og Skogen. Makslast for disse to er ca. 3 MW. Denne nødinnmatingen betinger at Uvdal 1 er i drift på dette tidspunktet. Er ikke dette tilfelle, må det leies inn nødaggregat til forsyning av Rødberg og Skogen. Av tidsmessige grunner vil det da bli vurdert hvor lang driftsstans det kan påregnes på Nore 1. Det er lite sannsynlig at en av krafttransformatorene i Nore 1 havarerer samtidig med at det ikke er mulig å ta ut kraft fra trafostasjonen i Uvdal 1. Statkraft har planlagt nye Kraftverk. Disse vil avlaste krafttransformatorene i Nore 1. Pålsbu Kraftverk vil kunne avlaste Pålsbulinjen med ca 1,5 MW store deler av vinterhalvåret. Rødbergdammen Kraftverk vil avlaste Numedalslinjene 1 og 2 med ca 2 MW ca 8700 t brukstid. Ser en reserveinnmatingene sammen med planlagt innmating av ny produksjon, synes leveringssikkerheten og kapasiteten å være tilfredsstillende i mange år fremover. Dette vil bedre kunne fremgå av en Kraftsystemplanen i årene fremover. Investeringer for de siste 10 år Siden 1985 er det foretatt en planmessig ombygging og reinvestering i 22 kv fordelingsnettet. Det er skiftet ut totalt 47 km til nytt linjenett siden 1985, hvorav ca. 10 km er skiftet ut de siste 10 årene. Det har hele tiden blitt satt fokus på å få et fordelingsnett som er optimalt rustet mot de klimatiske påkjenninger i området, og som samtidig er lett å vedlikeholde og drifte. Det har i de senere årene også 10

11 blitt satt mer fokus på estetikk, og resultatet er at ca. 9 km av gammelt linjenett er skiftet ut med jordkabel siden Dette har medført betydelig reduksjon i feilrate og avbruddskostnader. Forsyningen til kommunesenteret med beliggenhet i Rødberg er den som har de fleste sluttbrukerne innenfor næring og offentlig næring. Da dette er et rent jordkabelnett med innmating fra Nore 1 på Rødberg, er derfor leveringssikkerheten her meget god. Siden sluttbrukerene er fordelt over 5 forskjellige linje- og kabelavganger, har ikke ombyggingen hatt noen vesentlig betydning for effekttapet i fordelingsnettet. Fremtidige tiltak / Spesielle tiltak For ytterligere å kunne begrense avbruddstid og avbruddskostnader i feilsituasjoner vil det bli montert inn fjernstyrte brytere på strategiske steder i 22 kv nettet. Andre tiltak som vil komme er investering av ny jordslutningsspole i SK Nore 1. Dette er nødvendig for å få kontroll med den stadig økende jordstrømmen som følge av at det blir tilkoblet mye jordkabelanlegg. Av planlagte endringer de neste 10 år kan nevnes: * Overtakelse og ombygging av 27 km med 22 kv luftlinje som i dag eies av BK-Nett AS. Ingen endring av last. * Ombygging og opprusting av ca. 14 km med gammel 22 kv luftlinje, hvorav 8 km også skal fungere som overføringslinje for et kraftverk på 7 MW som er planlagt av Statkraft SF. Beliggenhet i Pålsbudammen. Dette vil få betydning for lastflyten mellom Rødberg og Tunhovd i perioder av året. Det vil også bli en utfordring å løse problemet med spenningsvariasjoner som følge av endring av innmating i denne delen av nettet. * Bygging av ca. 15 km jordkabelanlegg til fritidsboliger og setere i fjellområde. Det kan over en 10 års periode bli tilkoblet ca. 100 sluttbrukere på dette anlegget. Generelt i Nore og Uvdal Dersom den tendensen man har sett de siste årene med stadig økning i effektuttak fortsetter, vil man oppleve problemer med kapasiteten i nettet. Dette vil gjelde fra og med nettstasjon og oppover i nettet. For Nores del har det vært svært liten økning i forbruk av elkraft de 10 siste år. Ut fra dette og med et godt utbygget 22 kv nett ser Nore Energi ikke kapasitetsproblemer i tiden fremover. Alle strømabonnementer med et elforbruk over kwh skal bli målt gjennom 2- veiskommuniksjonsutstyr som gir nettselskap mulighet for å styre eluttak ut og inn hos bedrifter. Det er omtrent GWh elkraft per år som Nore og Uvdal kommune disponerer til konsesjonspris-vilkår. Per 2004 har denne konsesjonskrafta en elkraftpris som ligger ca 10 øre/kwh lavere enn markedspris på elkraft ifølge Uvdal Kraftforsyning. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbåret oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. 11

12 Innføring av effekttariff på spesielt hytter kan være et virkemiddel. I Nore Energi sitt forsyningsområde står en stor del av hyttene kalde når hytta ikke er bebodd, med resultat at oppvarmingen skjer over kort tid med tilhørende stor effekt når hytta besøkes. Energiforbruk i kraftverk: Det er et internt energiforbruk i hver kraftstasjon. Kun noe av dette forbruket blir målt. Spillvarme utnyttes til oppvarming i vinterhalvåret i tillegg til elkraft som benyttes til drift av kraftstasjon. Beregnet egetforbruk (1994) for Nore 1 kraftverk er 1,9 GWh og Nore 2 kraftverk på 0,5 GWh. Tall på energiforbruk i Uvdal 1 og Uvdal 2 inngår ved neste oppdatering av Energiutredning Fjernvarme Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve-og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk området og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter som øker bruken av alternativ energi Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Det er ingen fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Nore og Uvdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Nore og Uvdal har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). 4 % av boligene i Nore og Uvdal har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten 12

13 fleksibilitet i energisystemet for boliger. I 2003 ble ca 40 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming. Figur 5-1: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem 35 % Nore og Uvdal Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-1 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Figur 5-2: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Nore og Uvdal Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-2 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Det tas ikke ut uprioritert elkraft i Nore og Uvdal i fra everkene. Trolig utnyttes deler av lettolje- og gassforbruket til bygg innenfor tjenesteyting til oppvarming gjennom vannbårne anlegg eller direkte oppvarming (luftbåren). For 2001 var dette energiforbruket ca 2 GWh i Nore og Uvdal kommune. Hytter og fritidsboliger Det er i Nore og Uvdal kommune registrert 3351 hytter i år I snitt er det bygget ut ca 35 hytter pr. år i perioden Omtrent 1407 hytter er tilknyttet strøm pr Det er ca hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i 13

14 vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi-og miljøriktig fritids- og turistutbygging. Bruk av effekt-/sikringsbasert tariffer brukes for hyttene i dag og har en positiv effekt på effektuttaket, og bør derfor brukes aktivt som en effektregulering. Dette sammen med utkobling av treg last (VVB og varmekabler) vil kunne gi bedre brukstid på elnettet. 5.2 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Nore og Uvdal har steget noe i løpet av en periode på 7 år som vist på figuren nedenfor. Figur 5-3: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 7 år [1]. Elektrisitetsforbruk over 7 år - Nore og Uvdal MWh Privat Tjenesteyting Industri Figur 5-3 Elektrisitetsforbruk over 7 år Forbruket av elektrisitet fordeler seg med 61 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 39 % på tjenesteytende næring. Figur 5-4: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor [1]. Fordeling av el-forbruk på sektor 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nore og Uvdal Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-4 Elforbruk fordelt på sektor 14

15 I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Nore og Uvdal til husholdning og hytter høyere. Dette rimer bra med næringsstrukturen i kommunen. Buskerud har stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). Figur 5-5: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger [1]. Elforbruk husholdning pr innbygger kwh Nore og Uvdal Buskerud Norge Figur 5-5 Elforbruk husholdning pr innbygger Stolpediagram i figur 5-5 viser at strømforbruket pr husholdning/innbygger i Nore og Uvdal er ca 2 % høyere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud. Forbruket er eksklusiv hytter Andre energikilder Forbruket av ved i Nore og Uvdal er på ca kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør 2,2 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Nore og Uvdal har 1,16 % av innbyggerne i fylket er dette over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Figur 5-6: Tabellen viser forbruk av energi i Nore og Uvdal kommune for år (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Nore og 2001Uvdal GWh % Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0,0 Ved, treavfall, avlut ,5 Gass (LPG, naturgass) 1 1,5 Bensin, parafin 0,3 0,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2 3,4 Tungolje, spillolje 0 0,0 Avfall 0 0,0 Elektrisitet 50 75,1 Totalt Figur 5-6 Energiforbruk i Nore og Uvdal kommune 2001 Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-6 [6] Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal er 67 GWh, se tabell i figur 5-6. Figur 5-6 viser totalt energiforbruk i Nore og Uvdal til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh. 1 Tallene er omregnet fra tonn brensel til MWh ved hjelp av standard brennverdier 15

16 Sektor for husholdninger, hytter og landbruk står for 66 % av energiforbruket i Nore og Uvdal i figur 5-7. Figur 5-8 og 5-9 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 91 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. Figur 5-7: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2001 fordelt på sektorer. Totalt Energiforbruk Tjenesteyting 32 % Industri 2 % Produksjon fjernvarme 0 % Husholdn. Og landbruk 66 % Figur 5-7 Totalt energiforbruk 2001 Figur 5-8: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. Energiforbruk innenfor Husholdninger og Landbruk Avfall 0 % Tungolje, spillolje 0 % Elektrisitet 70 % Ved, treavfall, avlut. 27 % Gass (LPG, naturgass) 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0 % Bensin, parafin 1 % Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % Figur 5-8 Energiforbruk i sektor husholdninger 16

17 Figur 5-9: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). Energiforbruk innenfor Tjenesteyting Bensin, parafin 0 % Avfall 0 % Tungolje, spillolje 0 % Gass (LPG, naturgass) 1 % Elektrisitet 91 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 8 % Ved, treavfall, avlut. 0 % Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % Figur 5-9 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) 5.3 Korrigert energiforbruk i Nore og Uvdal kommune Totalt energiforbruk temperaturkorrigert. Generelt brukes klima Sør-Norge høyfjell 2 som grunnlag for beregninger. Elektrisitetsforbruket som ble benyttet må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-10): Figur 5-10: Viser oversikt over temperaturavhengig andel i ulike bygg [5]. Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-10 Temperaturavhengig andel i bygg I tabell i figur 5-11 er det brukt klimadata fra 1 måler i Nore og Uvdal. Figur 5-11: Viser Graddagstall for Nore og Uvdal År Graddager Normalår Korreksjonsfaktor ,01 Figur 5-11 Graddagstall Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 50 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk i år 2001). Et representativt energiforbruk i 2001 for Nore og Uvdal kommune er 67 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk angitt i figur 5-6). 2 Inndeling av Norge i klimasoner, SINTEF Energiforskning 1999 (ISBN nr ): Dimensjonerende utetemperatur 28,3 ºC, årsmiddeltemperatur 2,3ºC, Fyringssesong 277 dager, graddøgn

18 6 Hva er spesielt for energibruken i Nore og Uvdal? Dagens bruk av energi i Nore og Uvdal kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder med unntak av ved. Vedforbruket er høyere enn tilsvarende kommuner. En årsak er at vedforbruket til hytter i kommunen inngår. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Nore og Uvdal er en kraftkommune og er derfor i dag ikke avhengig av import av energi og er selvforsynt som kommune. Kraftproduksjon i Nore 1 og Nore 2 eies av Statskraft SF har en middelproduksjon på 1045 GWh og 289 GWh. Kraftproduksjon i Uvdal 1 med 301 GWh og Uvdal 2 med 173 GWh eies i dag av Numedalsverkene AS/Skagerak Kraft [10]. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. I Nore og Uvdal er det utviklingen innen turist- og hyttenæringen som skyter markant fart, mens øvrig bolig- og næringsutvikling er relativt stabil. Det er denne nyetableringen som utgjør det viktigste potensialet for kommunal påvirkning til en mer bærekraftig energiutvikling. Å utløse potensialer i eksisterende bebyggelse og virksomhet tar svært lang tid og er mer kostbart enn å påvirke nybyggingen. 6.1 Kommunens arbeid med energi Nore og Uvdal kommune har jobbet med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet i gang med energiledelse i egne kommunale bygg. Det er imidlertidig behov for økt fokus på energiledelse for å redusere energiforbuket i egne bygg. Energi er i større grad tema i kommunedelplaner enn tidligere. Vannbåren oppvarming og alternativ energi er aktuelt å vurdere der forholdene ligger til rette for dette. Kommunen deltar i Enøknettverk for kommuner. I kommuneplanen for Nore og Uvdal kommune står følgende; Under utfordringer for Bygg og eiendomsforvaltning; - Økt satsing på bruk av alternative energikilder. - Økt satsing på energiøkonomisering (ENØK). Under kapittel 3.8 næring; 7. Øke bevisstheten på miljø i hele kommunens virksomhet gjennom satsing på Miljøfyrtårnsertifisering. 18

19 6.2 Energiforbruk i kommunale bygg Energibruksutviklin, 8 bygg - Nore og Uvdal kommune kwh/år Kommunehuset Uvdal skole/samf.hus. Nore skole Nore og Uvdal Aldershjem Norehallen Numedalshallen Sum Bygg For Nore og Uvdal kommune er resultatet så langt i prosjektet en reduksjon i forbruket i 2003 med kwh, eller 12 % i forhold til forbruket i Alle byggene har oppnådd en reduksjon. Størst % vis besparelse har Rødberg skole med 24,9 %. 6.3 Gjennomførte utredninger Det er ikke utført noen utredninger på energiproduksjon/-bruk med alternativ energiforsyning som Norsk Enøk og Energi AS kjenner til. Nore og Uvdal aldershjem skal rehabiliteres og bygges ut. Fliskjelanlegg er vurdert tilknyttet et vannbasert oppvarmingssystem i utbyggingsprosjektet. Ytterligere informasjon om byggeprosjektet vil bli innhentet i forbindelse med oppdatering av Energiutredning i

20 7 Reduksjon av forbruk. ENØK Å begrense forbruket er riktigere og mer miljøvennlig enn å øke tilgangen på energi. Samtidig vil bruk av riktig energikvalitet, dvs. å unngå bruk av høyverdig energi som elektrisitet til lavverdige formål som oppvarming, frigjøre elektrisitet til formål der elektrisitet er eneste mulighet (belysning, utstyr og maskiner). Fordi reduksjon av forbruk også kan gjennomføres i eksisterende bygg (hvor det er vanskelig å få til en omlegging til alternative energikilder), er potensialet for besparelser stort. ENØK i boligsektoren Dersom hver husholdning i Nore og Uvdal reduserte sitt energiforbruk med 10 % vil dette utgjøre ca 3,7 GWh. I Nore og Uvdal kommune er en gjennomsnittlig bolig bygget i perioden Gjennomsnittlig oppvarmet areal er ca 115 kvm. I år 2003 var det en betydelig nedgang i elektrisitetsforbruk pga høye elkraftpriser. Med utgangspunkt i år 2001 var et gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i 1434 boliger ca kwh. I tillegg ble det benyttet andre energibærere og samlet energiforbruk pr bolig var ca kwh. Det spesifikke energibehovet blir på over 200 kwh/m 2, år. I forhold til Enøk normtall for eneboliger og rekkehus gir dette et enøkpotensial på over 10 % i gjennomsnitt i hver enkelt bolig i Nore og Uvdal kommune. Dette gir en besparelse på over 3,7 GWh pr år som kan utløses uten større investeringer i boliger i Nore og Uvdal kommune. Energibruk er svært avhengig av vaner og holdninger hos de som bruker bygg (i tillegg til bygningsstandard). Hvordan vi bruker elektrisk utstyr og andre tekniske installasjoner kan påvirke forbruket i boliger så vel som næringsbygg. Det er viktig at alle innbyggere er bevisst sin rolle og tar ansvar for eget energibruk. Kommunen har muligheter til å påvirke holdninger hos private forbrukere gjennom generelle kampanjer, økonomisk tilskudd, kurs og seminarer. I forhold til næringslivet kan det gjennomføres tilsvarende tiltak i tillegg til ulike former for energi/miljøsertifisering (Miljøfyrtårn osv). Kommunen bør gå foran med gode eksempler i egen drift, noe Nore og Uvdal kommune er i gang med ved deltagelse i enøk-nettverk og oppfølging av enøk-plan for kommunale bygg. Følgende tiltak bør vurderes i prioritert rekkefølge ved all nybygging og rehabilitering: 1. Redusere energibehov (bygningstekniske forhold, isolering) 2. Gjenbruk av energi (varmegjenvinning) 3. Styringsautomatikk for varme og ventilasjon 4. Vannbåren varme som oppvarmingssystem 5. Alternative energikilder Å redusere behovet for energi er første skritt for å sikre gode energiløsninger. Energibehovet påvirkes av: Plassering i forhold til lokalklima Planløsning/utforming (antall etasjer, vindusorientering, soneinndeling osv) Bygningstekniske forhold (isolering gulv, tak, vegger, vinduer) Utbygging av tettliggende bebyggelse fra store eneboliger til rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med fjernvarme og i minkende grad legge til rette for bruk av vidtgående bygningsmessige tiltak. 20