Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning. ing Øvre

Transkript

1 Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune

2 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE BEFOLKNING, AREAL OG NÆRING BOLIGER BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIFLYT I KOMMUNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Strømnettet Kapasitet i elnettet Fjern/nærvarme Fjern/nærvarmeanlegg i Øvre Eiker kommune Vannbåren varme ENERGIBRUK Elektrisitetsforbruk Totalt energiforbruk fordelt på energibærere Energiforbruk innenfor ulike sektorer TEMPERATURKORRIGERT ENERGIFORBRUK I ØVRE EIKER KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I ØVRE EIKER? INDUSTRI De største energiforbrukerne i Øvre Eiker KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG GJENNOMFØRTE UTREDNINGER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER HOKKSUND HARAKOLLEN LOESMOEN DUNSRUD NÆRINGSOMRÅDE RÅD FOR Å LØSE AKTUELLE ENERGIUTFORDRINGER I ØVRE EIKER KOMMUNE AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK

3 VEDLEGG VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Øvre Eiker de neste 20 år, basert på 2005-opplysninger 3. Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 4. Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 3

4 1 Innledning Formålet med en lokal energiutredning for Øvre Eiker kommune er å legge til rette for effektiv bruk av energiressurser og bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Øvre Eiker kommune er utført av Norsk Enøk og Energi AS for Øvre Eiker Nett. Øvre Eiker kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Utredningen omhandler kun stasjonær energibruk, ikke forbruk til transport eller klimautslipp. Det bør sørges for leveringssikkerhet, det vil si at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk ut fra klimahensyn. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskap og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom nettselskap og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. 2 Sammendrag Totalt stasjonært energiforbruk i Øvre Eiker kommune var 423 GWh i inkludert energiforbruk i industrien. Dette er en nedgang på kun 5 GWh eller 1,2 % fra % av forbruket går til industri, noe som er svært høyt sammenlignet med andre kommuner), 16 % til tjenesteytende næring og 38 % til private husholdninger og hytter mens kun 3 % går til landbruk. Energiforbruket i 2007 fordeler seg med 73 % elektrisitet, 13 % tungolje, 7 % ved og treavfall, og 7 % gass, parafin og fyringsolje. Når energiforbruket for Øvre Eiker kommune korrigeres for utetemperatur var forbruket 440 GWh i var altså et nokså mildt år. Industrien i kommunen påvirker energibruken i vesentlig grad. Det benyttes olje eller elektrisitet basert på markedspriser. Ser man på forbruket utenom industrien er totalt stasjonært forbruk på 236 GWh i 2007, og det er en økning på 5 % fra året før. Utenom industri er 81 % av forbruket elektrisitet, 13 % ved/treavfall og 6 % fyringsolje eller parafin. Stasjonært energiforbruk i husholdninger pr innbygger i 2007 var kwh, noe som er 700 kwh/person høyere enn året før. Dette er likt som snittforbruket pr innbygger i Buskerud og noe høyere enn snittet for Norge, noe som er naturlig ut fra type kommune (landkommune med høy andel eneboliger). Elektrisitetsforbruk for Øvre Eiker i 2008 var 294 GWh, en økning på hele 52 GWh fra Økningen skyldes i stor grad overgang fra olje til elektrisitet i industrien er siste år med tilgjengelig statistikk fra SSB for alle energikilder. 4

5 Til sammen vil forventet energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 0,7 % av totalt energiforbruk, noe som tilsvarer ca.1,2 GWh i årlig vekst. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Øvre Eiker kommune Hovedtyngden av boligutbyggingen med ca 1400 boliger i de neste 20 år vil skje i Hokksund sentrum (16 %) med et forventet energibehov på ca 5 GWh, Loesmoen (22 %) med ca 7 GWh og Østsiden/Harakollen (23 %) med ca 7 GWh. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av næringsbygg som bygges i de neste 10 år vil trolig skje på Loesmoen og i nytt planlagt næringsområde ved Darbu (Dunsrud). Hokksund Øvre Eiker Fjernvarme har fått konsesjon for fjernvarme i Hokksund sentrum. Årlig etterspurt varmebehov er anslått til om lag 8,3 GWh. Styret i ØEF besluttet høsten 2009 å etablere to varmesentraler forutsatt støtte fra Enova. En sentral skal forsyne kun Eikertun. Den andre sentralen skal forsyne Hokksund videregående skole, rådhuset og ny ungdomsskole og er basert på bioenergi (flis eller pellets). Kommunen var positiv til å vedta tilknytningsplikt til et fjernvarmeanlegg, men krevde samtidig at fjernvarmeleverandøren skulle ha leveringsplikt innenfor konsesjonsområdet. Det siste ville ikke fjernvarmeselskapet akseptere. Man har ikke gått videre med dette så langt. Det planlegges ny jernbaneundergang i Hokksund i samarbeid med NSB i forbindelse med oppgradering av Hokksund stasjon. Dersom dette blir aktuelt vil utbygging på områdene ovenfor jernbanelinjen bli mer aktuelt. Loesmoen Loesmoen er et område hvor det planlegges mange nye leiligheter, men også eneboliger og næringsbygg. Området ligger i nærheten av eksisterende næringsbygg. Det ble laget en varmeplan for området i Denne viste at varmetettheten er for dårlig til at det er hensiktsmessig å estimere kostnader nærmere med dagens varmegrunnlag. Planer om utbygging på den 170 mål store næringsarealtomta som Teigen eier, tidligere Draka Norsk kabel, legger forholdene til rette for et nærvarmenett hvor nye og eksisterende bygg på tomta, varmebehov hos Loe betongelementer og evt andre bygg i nærheten som ønsker å tilknytte seg. Harakollen Det er planlagt 320 boenheter i dette nye utbyggingsområdet. Utbygging har stått litt i stampe den siste tiden men det er håp om byggestart i Et antatt estimat på energibehov i nye boliger og næringsbygg på samlet ca 7 GWh i løpet av en 20 års periode. Lønnsomheten for et mulig lokal varmesentral med nærvarmenett skal utredes på nyåret i Løken (Dunsrud) Dette er et nytt næringsområde på ca 550 dekar hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger dermed til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det anbefales å utarbeide en varmeplan for områdene når bebyggelsesplan er klar, og det er avgjørende at det er mest mulig detaljerte opplysninger tilgjengelig når en varmeplan for området utarbeides med hensyn til plassering av varmesentral. Ved god planlegging og samarbeid kan et fjernvarmenett eller flere mindre nærvarmenett dekke deler av varmebehovet i området. 5

6 Utvikling av energiforbruk neste 20 år Det er skissert ulike scenarier for utviklingen av energiforbruket i kommunen i kap. 7. Et scenarie uten iverksatte tiltak gir ca 1,1 GWh i vekst pr år eller ca 22 GWh fram mot Dersom 50 % av alle nye boliger bygges som passivhus vil veksten i forbruket senkes med ca 7 GWh (23 %). Dersom halvparten av alle eksisterende boliger utløser sitt energisparepotensiale i løpet av de neste 5 årene blir besparelsen på hele 93 % i forhold til om ingen tiltak settes inn. Kommunen og everket har imidlertid få og trolig dyre virkemidler for å få til dette. Til slutt er effekten av 500 solgte luft/luft varmepumper årlig i 5 år fremover anslått. Total energibruk øker da med kun 0,4 GWh/år, totalt 9 GWh. Dette tiltak er enklere å gjennomføre enn både passivhus og omfattende enøk. Råd fra konsulent Norsk Enøk og Energi AS som har utarbeidet Energiutredningen på vegne av Øvre Eiker Nett mener følgende energitiltak er aktuelle for å dekke ny energiforsyning de neste 20 år. 1. Sørge for at det blir utarbeidet varmeplaner for utbyggingsområder. Evt. søke om konsesjon for fjernvarme i områder hvor varmeplaner viser at det ligger til rette for dette og legge denne ut på anbud. 2. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg og større boligfelt utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 3. Bidra til etablering av boligfelt med lavenergiboliger. 4. Bidra til etablering av boligfelt med boliger med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. Ny plan- og bygningslov legger opp til sterkere virkemidler for kommunene når det gjelder energi. Kommunen bør ta i bruk disse så langt det er mulig. 3 Utredningsprosess og forutsetninger I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Øvre Eiker Nett AS er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Øvre Eiker kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Øvre Eiker Nett og Øvre Eiker kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker Nett AS. Øvre Eiker Nett AS Øvre Eiker Nett AS er et heleid datterselskap av Øvre Eiker Energi A/S. Forretningsideen for selskapet er å drive sikker og effektiv distribusjon av elektrisk energi til innbyggere, næringsliv og offentlig virksomhet i Øvre Eiker kommune. Vår strategi er å sette kunden i fokus ved å holde et konkurransedyktig prisnivå, samtidig som vi skal sikre leveringskvalitet over tid. For kunden er både kostnadsnivå og sikkerhet viktige faktorer. 6

7 Øvre Eiker Nett AS er et heleid datterselskap av Øvre Eiker Energi AS som igjen er eid av Øvre Eiker kommune. Hovedproduktet er overføring av elektrisk kraft. Øvre Eiker Nett AS har ansvar for drift og vedlikehold av distribusjonsnettet i Øvre Eiker. Det er 34 ansatte inkludert 2 lærlinger i selskapet. Nettselskapet sitt høyspent og lavspent fordelingsnett forsyner kunder pr 2008 i et område på 450 kvadratkilometer. Øvre Eiker Nett A/S ble opprettet som eget selskap i 1998, da kraftomsetningsdelen og nettleiedelen ble splittet i to separate enheter som deler av Øvre Eiker Energi AS. I 2000 ble kundeporteføljen til Øvre Eiker Kraftomsetning AS overtatt av Din Energi AS. Dette var da en av landets største kraftleverandører til privat- og bedriftskundemarkedet. Sommeren 2000 fusjonerte så Din Energi AS med Hafslund Energi AS og Østkraft AS og dannet det nye selskapet Tindra AS. Våren 2003 skiftet Tindra navn til Hafslund Strøm AS. Øvre Eiker Energi AS eier i tillegg ØE Fibernett og ØE Fjernvarme (50 % sammen med Vardar). nå også Øvre Eiker Strøm AS. Selskapet ble opprettet etter stor pågang fra kunder og skal forestå salg av strøm gjennom garantikraft eller til spotpris. 4 Informasjon om Øvre Eiker kommune 4.1 Befolkning, areal og næring Øvre Eiker kommune hadde pr innbyggere, hvorav 30 % bodde i tettstedene Darbu, Vestfossen, Skotselv og Ormåsen og omtrent 50 % i Hokksund. Folkemengden har økt med ca 80 personer pr år de siste 60 årene. 7

8 Sigdal kommune Modum kommune Verp Skotselv Holte Holtefjell Flesberg kommune Øvre Eiker kommune Hokksund Ormåsen Nedre Eiker kommune Vestfossen Fiskum- vannet Darbu Krekling Eikeren Kongsberg kommune Hakavik Hof kommune Kommunens areal er på 458 km 2, hvor av 53 km 2 (12 %) er dyrket mark og 290 km 2 (64 %) produktiv skog. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig forvaltning. 34 % av husholdningene i Øvre Eiker er enpersons-husholdninger. Det er under snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er tilnærmet likt fordelt: 30 % i Øvre Eiker, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man enpersons- med topersonhusholdninger bor det flere alene enn som par i Øvre Eiker, mens forskjellen er større i Buskerud og enda større i Norge. 4.2 Boliger Den siste folke- og boligtellingen ble gjort av SSB i Tallene nedenfor er basert på denne og blir derfor ikke oppdatert før i

9 82 % av boligene i Øvre Eiker er enebolig og bare 1 % er blokkleiligheter. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alder på boligene er omtrent som snittet for Norge, det vil si noenlunde jevnt fordelt siden krigen. Øvre Eiker har likevel bygget flere nye boliger i de siste tiår enn snittet for Norge, noe som betyr lavere energibruk. 77 % av boligene er selveide boliger, noe som er likt snittet for Norge. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Øvre Eiker kommune Boligtype % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Øvre Eiker Buskerud Norge Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 1: Andel boligtyper. Viser byggeår for boliger i Øvre Eiker kommune. Boligers byggeår 25 % Øvre Eiker Buskerud Norge Byggeår Figur 2: Byggeår boliger. Viser boligareal i boliger i Øvre Eiker kommune. 40 Boligareal % Øvre Eiker Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 3: Boligareal 9

10 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Energiflyt i kommunen 2007 Øvre Eiker kommune Forbruk: 423 GWh Egenproduksjon: Ca 85 GWh elkraft 30 GWh bio (ved) Import: 225 GWh elektrisitet Import: 83 GWh petroleumsprodukter Figur 4: Energiflyt i Øvre Eiker kommune i 2007 Borregard Hellefoss er storforbruker av energi, noe som slår ut betydelig på statistikken ettersom hvilken energikilde de bruker (olje/elektrisitet). Det er en midlere kraftproduksjon på ca 72 GWh elkraft hos Borregard Hellefoss. Elkraftforbruk hos Borregard Hellefoss var ca 92 GWh i Kraftstasjonene Vestfossen og Skotselv har en samlet midlere kraftproduksjon på ca GWh pr år. 5.2 Infrastruktur for energi Strømnettet Det er relativt god kapasitet i Øvre Eiker Nett sitt nett i Øvre Eiker kommune i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2008 benyttet. Det ble levert 294 GWh/år fordelt på kunder. Det er 3 transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Øvre Eiker kommune. Installert ytelse i Skotselv trafostasjon er ca 6 MW, Vestfossen trafostasjon en ytelse på ca 15 MW, Hokksund trafostasjon med en ytelse på 20 MW og 30 MW. I tillegg er innmating fra Kraftstasjoner; Vestfossen Kraftstasjon, Skotselv kraftstasjon, Hellefoss Kraft AS og Døvikfoss kraftstasjon. Innmating med forsyning fra regionalt nett er på 66 kv mellom Flesaker og Ringerike. 10

11 Øvre Eiker har tosidig innmating i form av dobbel 66 kv ledning fra Flesaker til Hovde, og enkel 132 (66) kv ledning fra Ringerike til Hovde, slik at forsyningen og leveringssikkerheten betegnes som god i Øvre Eiker Kapasitet i elnettet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom elektrisitet fortsatt skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Øvre Eiker kommune i 2008 sammenlignet med snittet for Buskerud og landsgjennomsnittet. I 2008 tilsvarer ILE 0,023 % av totalt levert strøm i Øvre Eiker. Sum 2005 Sum 2008 Snitt Buskerud Landsgjennomsnitt Hendelse Øvre Eiker Øvre Eiker ILE [MWh] 43,46 29,07 - Avbrutt effekt [MW] 118,3 - % av levert energi 0,023 % 0,017 % 0,016 % 0,014 % Tabell 5-2 viser oversikt over ILE (langvarige avbrudd) og i Øvre Eiker kommune Fjern/nærvarme Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve- og spisslastdekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra de overnevnte vurderinger og erfaringer i Norge er biobrensel (flis/pellets), avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk området og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. 11

12 5.2.4 Fjern/nærvarmeanlegg i Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009 Vestfossen Øvre Eiker Energi har sammen med Vardar (tidligere Buskerud Fylkeskraft) dannet et fjernvarmeselskap med navnet Øvre Eiker Fjernvarme AS. Selskapet driver i dag en fjernvarmesentral plassert ved siden av Vestfossen Kraftstasjon. Anlegget ble startet opp i slutten av Anlegget er et biobrenselanlegg som pr. dags dato fyres med briketter, men det kan fyres med andre energibærere som f.eks. "tørr"flis, kornavrens, etc. Fyrkjelen er på 840 KW. Den produserer ca 3,4 GWh/år, er tilknyttet et distribusjonsnett på ca. 700 meter og har 8 kunder. Nytt fjernvarmenett er bygget, fra skolen, gjennom gamle Vestfossen Cellulose, over elven til legesenteret og til Hammertunet. Varmesentralen driftes av Øvre Eiker Nett AS. Ny kunder er tilknyttet siste driftsår, og ny kapasitet kan bygges dersom flere kunder ønsker tilknytning. Øvre Eiker Fjernvarme har i tillegg fått konsesjon for et anlegg i Hokksund (se eget avsnitt kap 6). Eiker bioenergi A/S Eiker bioenergi A/S er et foretak stiftet av interessenter/gårdbrukere i Eiker BioEnergi AS er et selskap som satser på levering av energi i form av varmt vann, oppvarmet ved hjelp av bioenergi. Spesialområdet er små anlegg som er plassert i kundens umiddelbare nærhet, noe som innebærer reduserte anleggskostnader og fleksible anlegg. Selskapet dekker i utgangspunktet alle kostnader frem til leveringspunktet for energien, som vanligvis er en varmeveksler plassert i kundens lokale. Eiker BioEnergi A/S har som mål å stå for hele prosessen rundt fyringsanleggene i egen regi. All drift, service og vedlikehold vil bli besørget. Selskapet driver også produksjon av flis både fra egen skog og fra innkjøp/hugging. Eierne i Eiker BioEnergi AS er alle aktive i firmaet. Selskapet ble tildelt Bygdeutviklingsprisen 2007 fra Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold. Se for mer informasjon Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Øvre Eiker sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 19 % av boligene i Øvre Eiker har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er likt med snittet for Norge, mens snittet for Buskerud har noe lavere andel med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). 9 % av boligene i Øvre Eiker har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for landet og betyr mindre fleksibilitet i energisystemet for boliger. I 2003 ble ca 40 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming. 12

13 Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Øvre Eiker Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5: Oversikt oppvarmingssystem i boliger Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Øvre Eiker Buskerud Norge Figur 6: Oversikt oppvarmingssystem i boliger Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. I 2008 ble det solgt ca 96 GWh som uprioritert kraft i Øvre Eiker. 93 GWh av denne leveransen gikk til Hellefoss fabrikker som erstatning for bruk av olje (pga høy oljepris). Resterende leveranse av uprioritert elektrisitet brukes som regel til oppvarming av bygg i vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke hvor mye energi som totalt blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2005 var dette ca 6 GWh. Sammen med 12 GWh til uprioritert kraft i 2006 gir dette oss ca 19 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Øvre Eiker kommune. 13

14 5.3 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Øvre Eiker kommune har vært relativt jevnt de siste 9 årene som vist på figuren nedenfor Figur 5-5: Diagram som viser elektrisitetsforbruk i Øvre Eiker fra 1991 til 2007 Forbruket av elektrisitet i 2007 fordelte seg med 40 % på husholdninger (inkludert landbruk), 38 % til industri og 20 % på tjenesteytende næring. I sektor industri utgjør Hellefoss forbruk en stor andel i enkelte år, og dette påvirker statistikken i stor grad (eks topp i 2005, bunn i 2006). 14

15 Elektrisitetforbruk Øvre Eiker 2008 Husholdninger ; 40 % Privat tjenesteyting ; 13 % Offentlig tjenesteyting ; 7 % Produksjon fjernvarme ; 0 % Industri, bergverk ; 38 % Tjenesteyting; 20 % Primærnæringer ; 1 % Figur 5-6: Kakediagram som viser oversikt over elektrisitetsforbruk i Øvre Eiker I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Øvre Eiker kommune relativt likt. Både Øvre Eiker og Buskerud har svært stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). Det har nå kommet nye forskrifter om uprioritert elektrisitet, såkaldt kjelekraft. Dette er strøm som leveres svært billig til de som har alternativer å sette inn på kort varsel (1 t eller 24 timer), som oftest en oljelkjele. På denne måten kan noen forbrukere kobles ut når annet forbruk er høyt slik at kapasitetsbehovet i strømnettet blir lavere. Nå må nettselskapene dokumentere effektproblemer for å kunne tilby uprioritert kraft. Mange næringsbygg og offentlige bygg har både olje- og elkjeler og bruker det brenselet som er billigst i øyeblikket. Hvis man ikke lenger har tilgang på kjelekraft vil kostnaden til oppvarming med strøm hos disse kundene bli betydelig høyere. Dette vil bedre lønnsomheten for alternative oppvarmingskilder Totalt energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2009 har SSB offisiell kommunefordelt energistatistisk fra 2005 til Tall fra tidligere år er publisert i SSB magasinet. Figurene presentert nedenfor er en sammenstilling av disse tallseriene. Figurene kan ikke sammenlignes direkte med tall for samme år i energiutredningen for Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Øvre Eiker Nett sin statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Figuren nedenfor viser totalt stasjonært energibruk i Øvre Eiker fra 1991 til Forbruket varierer en del, på grunn av variasjon innen industrien. 15

16 Figur 7: Diagram som viser forbruk av stasjonær energi i Øvre Eiker kommune for Totalt stasjonært energibruk i Øvre Eiker var 423 GWh i Det er en nedgang på 5 GWH fra 2006, men forbruket har steget nokså jevnt med totalt hele 68 % fra Det bør bemerkes at forbruket i industrien påvirker totalbildet i kommunen vesentlig. Forbruket fordeler seg med 73 % elektrisitet, 13 % tungolje, 7 % ved/treavfall, 4 % fyringsolje, 2 % parafin og 1 % gass i Forbruket av tungolje er spesielt høyt. Dette skyldes industrien. Figuren under viser stasjonært forbruk utenom industrien. 16

17 Figur 8: Diagram som viser forbruk av stasjonær energi utenom industrien i Øvre Eiker kommune for Totalt stasjonært forbruk utenom industrien var på 237 GWh i Det er en oppgang på 9 GWh eller 4 % fra året før. Siden 1991 har forbruket utenom industrien økt med 12 % (26 GWh). Vedforbruk Forbruket av ved i Øvre Eiker er høyt (10 % av totalt forbruk og 25 % av privat forbruk). Landbruksavdelingen i kommunen har gitt innspill på at dette virker for høyt. Forbruket er på ca kwh/innbygger eller rundt en halv favn i snitt (1,2 favner pr husholdning), noe som utgjør ca 7,3 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Øvre Eiker har ca 6,4 % av innbyggerne i fylket er dette noe over snittet, men ikke usannsynlig basert på befolkning og boliger. Sammenligning med Kongsberg kommune viser at vedforbruk pr husholdning er noe høyere, men også dette kan forklares med boligstruktur (betydelig høyere andel eneboliger) Energiforbruk innenfor ulike sektorer Figur 5-11 til og med 5-13 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for husholdninger og fyringsolje for tjenesteyting. Innenfor Industri blir det brukt mest tungolje ved siden av elektrisitet. 17

18 Figur 5-11: Figur som viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger i Øvre Eiker. Totalforbruket innenfor husholdninger har økt med 9 % fra Det brukes mest elektrisitet. Forbruket av parafin og fyringsolje har gått ned mens vedforbruk har variert noe. Figur 5-11 Energiforbruk i sektor tjenesteyting i Øvre Eiker 18

19 Forbruket i sektoren tjenesteyting har variert en del fra 1991 til I 2007 var samlet energiforbruk i denne sektoren 67 GWh. Fra 1991 har forbruket her økt med 10 %. Også for denne sektoren er elektrisitet dominerende. Kun fyringsolje brukes i tillegg. Figur 5-13 Energiforbruk i sektor industri i Øvre Eiker I industrien har energiforbrukt variert mye i perioden fra 1991 til 2007, men de siste årene har forbruket vært nokså jevnt med en liten nedgang. Elektrisitet og olje er hovedkildene. 5.4 Temperaturkorrigert energiforbruk i Øvre Eiker kommune Fordi den andelen av energiforbruket som går til oppvarming er avhengig av klima temperaturkorrigeres totalt energiforbruk for bedre å kunne sammenligne fra år til år. Generelt brukes klima Sør-Norge innland 2 som grunnlag for beregninger. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-15): Temperaturavhengig andel Boliger/primærnæring 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-14 Temperaturavhengig andel i bygg I tabell i figur 5-16 er det brukt klima data fra Øvre Eiker kommune. 2 Inndeling av Norge i klimasoner, SINTEF Energiforskning 1999 (ISBN nr ): Dimensjonerende utetemperatur 21,4 ºC, årsmiddeltemperatur 5,1ºC, Fyringssesong 250 dager, graddøgn

20 ] År Graddager Normalår (N 71-00) Korreksjonsfaktor , , , , , , ,08 Figur 5-16 Graddagstall Øvre Eiker Dersom forbruket korrigeres for utendørs temperatur 3 blir totalt forbruk på 440 GWh i Det viser at 2007 var et forholdsvis mildt år. Figur Temperaturkorrigert totalt energiforbruk. Figuren viser at en utvikling tilsvarende den uten temperaturkorrigering, med noe nedgang i totalforbruket fra 2003 og økning i elektrisitetsforbruk. 3 Graddagskorrigering: N17-00: 4234, graddager 2007: