Energiutredning Hurum kommune Energiutredning Hurum kommune 2011

Transkript

1 Energiutredning Hurum kommune 211 1

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROSESS BAKGRUNN UTREDNINGSPROSESS INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE BEBYGGELSE I HURUM OPPVARMINGSSYSTEM KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI GJENNOMFØRTE UTREDNINGER BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE ENERGIFORBRUK UTEN BIDRAG FRA INDUSTRI TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK PR INNBYGGER INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOENERGI VARMEPUMPER AVFALL MIKROKRAFTVERK SOLENERGI GASS VINDKRAFT FREMTIDIG ENERGIBRUK HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK PROGNOSER FOR ENERGIFORBRUK ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER STORSAND SÆTRE TOFTE STRAND NÆRINGSAREALER I KOMMUNEN ENERGIUTFORDRINGER I HURUM KOMMUNE FREMTIDIGE ENERGIUTFORDRINGER

3 VEDLEGG 1 ENØK NORMTALL...34 VEDLEGG 2 UTVIKLING I ENERGIBRUK - UTBYGGINGSOMRÅDER...35 VEDLEGG 3 ENERGIUTREDNING SOM KRAV VED STØRRE UTBYGGING...36 VEDLEGG 4 KART OVER STORSAND (KOMMUNDELPLAN)...39 Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 6: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 3

4 1 Sammendrag Det totale stasjonære energiforbruk i Hurum kommune var GWh i Hele 92 % av dette forbruket går til industri, og annet forbruk blir dermed vanskelig å vurdere i forhold. Utredningen viser derfor en del statistikk hvor forbruket til industri er tatt ut. Stasjonært energiforbruk i Hurum kommune uten industri var 143 GWh i 29. Det stasjonære energiforbruket fordeler seg med hele 8 % elektrisitet, 4 % petroleumsprodukter og 16 % biobrensel, fortsatt uten industri. Dette er nokså typisk fordeling for en norsk kommune, men forbruket av elektrisitet er enda høyere enn vanlig. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca 15 9 kwh under samme forutsetning. Temperaturkorrigert forbruk for Hurum kommune er ca 146 GWh pr år når vi ser bort fra forbruk innen industri. Kartlegging av energiforbruket i Hurum kommune viser at det stasjonære energiforbruket inkludert industri baserer seg på 2 % elektrisitet, 9 % petroleumsprodukter, 4 % avfall og 67 % biobrensel. Til sammen vil forventet energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 34 GWh eller ca 1,2 % av totalt energiforbruk i 29 (når man ser bort fra industri), noe som tilsvarer ca. 1,7 GWh i årlig vekst. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Hurum kommune Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 2 år vil skje i Storsand og Sætre, med et forventet energibehov på ca 16 GWh, og Tofte/Filtvet med ca 9 GWh. Se vedlegg 2 for mer informasjon om utbyggingstakt osv. Det forventes tilknytning og bygging av ca 1 fritidsboliger i de nærmeste årene på bakgrunn av planer i Hurum kommune. Storsand Det er planlagt inntil 9 boliger som det skal utarbeides en felles reguleringsplan for i 21. Det er klynger av boliger på 1-5 stk (utbyggingstrinn). Storsand er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det er anslått et energibehov ut fra enøk normtall på ca 16 GWh. Halvparten av energiforbruket dekker oppvarming, dvs ca 8 GWh i varmebehov avhengig av utbyggingsgrad på Storsand. Ved god planlegging og samarbeid kan enkelte leilighetsbygg, næringsbygg og servicebygg knyttes sammen i et eller flere mindre nærvarmenett med felles varmesentral er siste årstall med tilgjengelig statistikk fra SSB. 4

5 2 Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Hurum Energiverk as er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Hurum kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for de samme aktørene. Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet lenger enn mange kommuner på energiledelse i egne kommunale bygg. Kommunen har deltatt i flere prosjekter. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. Strategi for gjennomføring er blant annet å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater for å sikre et best mulig miljø- og naturforvaltningsarbeid. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Hurum kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Hurum kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 5

6 2.2 Utredningsprosess Hurum Energiverk AS Hurum Energiverk AS eier og driver det elektriske fordelingsnettet i Hurum for transport av elektrisk kraft med følgende ressurser: 19 ansatte 13 km høyspent fordelingsnett 425 km lavspent fordelingsnett 27 nettstasjoner 6848 nettkunder 125 kwh levert energi Hurum Energiverk eier 36 % av fibernettselskapet Ring 4 Røyken Hurum AS. Energiverket eier 1 % av krafthandelselskapet Hurum Kraft AS. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Hurum Energiverk AS kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for e-verk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom e- verk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk AS og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og e-verket. 2.3 Informasjon om Hurum kommune Hurum kommune hadde innbyggere ved utgangen av 21, hvorav 79 % bodde i tettstedene Sætre, Storsand, Filtvet og Tofte. Hurum har et variert næringsliv med gode offentlige tjenestetilbud og stort innslag av hjørnesteinsindustri. Det jobbes aktivt med å sikre en bærekraftig utvikling, styrke lokalmiljøene og sikre en miljøvennlig utvikling. Kommunen legger vekt på et balansert utbyggingsmønster gjennom moderat befolkningsvekst og allsidig boligtilbud og næringsutvikling. Kommunens areal er på 163 km 2, hvor av 12,9 km 2 er dyrket mark og 11 km 2 produktiv skog, 14 km 2 byggeområder. De siste tiårene har kommunen lagt ut mange områder til boligbygging, spesielt i de nordlige delene. Dette er attraktive eiendommer bl.a. fordi pendleravstanden til Oslo- og Drammensområdene er akseptable. Tverrforbindelsen under Oslofjorden gjør at Hurum har et stort nærområde, og du når 6 % av Norges befolkning i løpet av 1 1/2 time. 6

7 Kart over Hurum kommune 7

8 2.4 Bebyggelse i Hurum Boliger 33 % av husholdningene i Hurum er enpersonshusholdninger. Det er under snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er tilnærmet likt fordelt: 3 % i Hurum, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man eneperson, med topersonhusholdninger bor det nesten like mange alene som i par i Hurum, mens forskjellen er større i Buskerud og enda større i Norge [3]. 83 % av boligene i Hurum er enebolig og bare 1 % er blokkleiligheter. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alder på boligene er omtrent som snittet for Norge, det vil si noenlunde jevnt fordelt siden krigen. I Hurum har det likevel blitt bygget flere nye boliger i de siste tiår enn snittet for Norge, noe som betyr lavere energibruk. 78 % av boligene er selveide boliger, noe som tilsvarer snittet for Norge [3]. Boligtype Hurum 9, % 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % % Hurum Buskerud Norge Figur 2-1 Andel boligtyper Boligers byggeår 25 2 Hurum 15 Buskerud % 1 Norge Byggeår Figur 2-2 Byggeår boliger 8

9 Boligareal % Hurum Buskerud Norge Under 5 kvm 5-99 kvm kvm kvm 2 kvm eller mer Figur 2-3 Boligareal 2.5 Oppvarmingssystem Figur 2-4 og Figur 2-5 viser oppvarmingssystem i boliger i Hurum sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Hurum har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er lavere enn snittet for Norge og snittet for Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk og ovn for fast brensel (ved). 7 % av boligene i Hurum har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for landet og betyr mindre fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste 5-1 årene har det vært et snitt på ca 4 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installerte med vannbåren oppvarming. Boliger med kun ett oppvarmingssystem Et annet system for oppvarming 15 Ovner for flytende brensel 1 Ovner for fast brensel % 2 5 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Hurum Buskerud Norge Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 2-4 Oversikt oppvarmingssystem i boliger 9

10 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner 9 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel 8 7 % Hurum Buskerud Norge Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 2-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Næringsbygg En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Denne elektrisiteten brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke sikkert hvor mye energi blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 24 og 25 var dette lik 3-4 GWh. Sammen med 12 GWh til uprioritert kraft gir dette oss ca 15 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Hurum kommune (med forbehold om at deler av varmen dekker dampproduksjon, med avgitt spillvarme som igjen dekker varmebehov i bygningsmassen). I 29 ble det benyttet uprioritert elkraft i elkjeler i Hurum kommune: Gjennom Hurum Energi: 32,9 GWh Hurum Paper Mill:,3 GWh (Hurum fabrikker) Sødra Cell Tofte: GWh 2.6 Kommunens arbeid med energi Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger. Kommunen har deltatt i flere prosjekter: Bygningsnettverk ( ) Nettverk for kommunal energiplanlegging (2-24) Hurum kommune har innhentet informasjon om muligheter for bruk av energieffektive tiltak og alternativ energiforsyning i boligfelt på Storsand og på Holmsbu. I kommunedelplanen står det at nye tekniske forskrifter skal følges, og at det i ny bebyggelse skal vurderes bruk av miljø- og energivennlige materialer. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. 1

11 2.7 Gjennomførte utredninger Overordnet Energiutredning for kommunedelplan Storsand Det er av Norsk Enøk og Energi AS gjennomført en varmeplan for muligheter for etablering av lavenergiboliger og utnyttelse av alternativ energiforsyning på bakgrunn av informasjon i kommunedelplan Storsand (se vedlegg 5). Det er muligheter for start utbygging i 212. Planlagt vekst utfra opplysninger fra planetaten i Hurum kommune legges til grunn. I perioden planlegges det utbygd ca 8 boenheter boliger i Hurum, se vedlegg 2. 3 Beskrivelse av dagens energisystem 3.1 Energibruk Hurum kommune hadde et totalt stasjonært energiforbruk på GWh i 29. Industrien har en stor andel egenproduksjon av både elektrisitet og fra avfall/bio. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 23,3 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter må importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen Energiflyt i kommunen 29 Egenproduksjon: Ca 75 GWh avfall Ca 165 GWh elkraft GWh bio/avlut/bark/ved Hurum kommune Forbruk: GWh Import: Ca 23 GWh elkraft Import: 1 GWh gass 184 GWh petroleumsprodukter Figur 1: Energiflyt i Hurum kommune i 29 Hurum Energigjenvinning produserer ca 75 GWh av utsortert næringsavfall. De benytter ca,2-,3 GWh olje i tillegg, samt forbruk på ca 3 GWh elkraft til produksjon. Sødra Cell Tofte produserte i GWh, hvorav produksjon av strøm utgjorde 165 GWh. Eget forbruk strøm var 189 GWh strøm(redusert drift, pga 3 måneder stopp i 29). 11

12 3.2 Energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 211 har SSB offisiell kommunefordelt energistatistisk fra 25 til 29. Tall fra tidligere år er publisert i SSB magasinet. Figurene presentert nedenfor er en sammenstilling av disse tallseriene. Figurene kan ikke sammenlignes direkte med tall for samme år i energiutredningen for 211. Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Hurum Energiverk sin statistikk til og med år 21. Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Figuren under viser totalt energiforbruk i Hurum til stasjonære formål fra 1991 til 29 (siste tilgjengelige år fra SSB fordelt på ulike energikilder. Figur 2: Totalt stasjonært energibruk i Hurum Energiforbruket er høyt på grunn av energikrevende industri i kommunen. Energiforbruket i 29 fordeler seg med 67 % ved/treavfall, 2 % elektrisitet og 9 % fossile brensler. I tillegg 4 % som er avfall som forbrennes i anlegget til Hurum Energigjenvinning. Forbruket har variert en del, med en topp i 2. Variasjon i forbruket skyldes i stor grad industriens variasjoner med Sødra Cell Tofte spesielt med en større nedgang i 29, mens forbruk i andre sektorer er vist i neste kapittel. 12

13 3.2.1 Energibruk fordelt på sektorer Figurene under viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for husholdninger og fyringsolje for tjenesteyting. Innenfor Industri blir det brukt mest tungolje ved siden av elektrisitet. Figur 3: Energibruk i husholdninger i Hurum Energibruket i husholdninger har økt noe, med 8 GWh eller 8 % fra 1991 til 29. Det er spesielt forbruket av ved som har økt og mindre bruk av fossile brensler som parafin og lett fyringsolje. Figur 4: Energibruk i tjenesteytende næringer i Hurum Forbruket til tjenesteytende næringer har økt kraftig siden Dette skyldes til dels bygging av Oslofjordtunnelen (ca 2). Holmsbu Spa hotell sto ferdig i 24, noe som også kan ha 13

14 bidratt til toppen. En økning på ca 8 GWh som tilsvarer 35 % fra 2 til 29. Det er en økning i elkraft forbruket som er årsak i sektor tjenesteytende næringer. Figur 5: Energibruk i industri i Hurum Energibruken i industrien har hatt en del variasjoner over årene fra Dette skyldes endringer i produksjon og brensler samt konjekturer. Kommunen har lite innvirking på dette Energiforbruk i industrien i Hurum Hurum kommune har industri med høyt energiforbruk. De store forbrukerne er Hurum fabrikker, Sødra Cell Tofte og Dyno Nobel. Hurum fabrikker ble nedlagt i 28, men Hurum Energigjenvinning har produsert forbrent energi frem til september 211. Hurum Energigjenvinning Kondensatet fra dampleveransen fra Hurum Energigjenvinning går tilbake til kjeleanlegget ellers ingen utnytting av spillvarmen. Energoskjelen skal som et snitt produsere 13,5 MW, avhengig av kvaliteten på brenselet. Man regner et jevnt uttak på ca 1 MW i 75 timer i året, dvs 75 GWh på årsbasis. Det benyttes,2-,3 GWh olje for å starte forbrenningskjel etter stopper gjennom året. Det benyttes 5-6 kw elkraft til å drifte anlegget. Elforbruket i Hurum papirfabrikk i 29 var 2,1 GWh og i 21 var det 1,3 GWh 14

15 Sødra Cell Tofte Sødra Cell Tofte har et varmekraftverk på 67,8 MVA (damp-/mottrykksanlegg). Produksjonen er i snitt 25-3 MW og har normalt produsert ca GWh/år elkraft til intern bruk. Anlegget benytter overskuddsdamp fra lut-og barkforbrenning, men det er også mulig å benytte olje. 1225,4 GWh i avlut, bark og annen biomasse ble benyttet i 29. I 29 var det stopp på anlegget i 3 måneder, og totalt sett mindre drift over året. Se tall i tabell ,9 189,3 1225, Elkraftproduksjon (GWh) Elkraftforbruk (GWh) Forbruk biobrensel (GWh) Lettolje (tonn) Tungolje (tonn) SUM energiforbruk (SSB 212) Det finnes tilgjengelig overskuddsvarme fra prosessvarme som kan benyttes til oppvarming. Opplysninger fra mulighetsstudie Energistrategi for Hurum 1999 fremgår det at Sødra Cell Tofte slipper ut kjølevann og røykgass direkte til atmosfæren (kjølevann på 5 grader, 5 liter/sekund hele året), med en effekt på ca 2 MW. Bruk av deler av denne varmen har vært vurdert tidligere på overordnet plan ved forslag om etablering av varmekrevende virksomheter. Dyno Nobel (Chemring Nobel) Det benyttes elkraft, gass, tungolje eller lettolje til dampproduksjon. Idet er benyttet elkraft de siste årene levert fra Hurum Energiverk sitt elnett. Det er overskuddsvarme tilgjengelig fra dampproduksjon. Tungolje (GWh) Eletrisitetsforbruk (GWh) 29 21,36,62 4,6 og 32 (elkjele) 4,9 og 31 (elkjele) 3.3 Energiforbruk uten bidrag fra industri Når forbruket av energi i industrisektoren tas ut får vi et mer riktig bilde av forbruket i kommunen som avhenger av samfunnsstruktur og innbyggertall Totalt energiforbruk Figuren under viser stasjonært energiforbruk i Hurum når man ser bort fra industrien. 15

16 Figur 6: Energiforbruk i Hurum uten industri Forbruket utenom industrien fordeler seg med hele 8 % elektrisitet, 16 % ved og 4 % fossile brensler. Bildet er likt som for snittet i Norge, men andelen strøm er noe høyere. Vi ser at forbruket har økt jevnt over årene, med totalt med hele 35 GWh eller 32 %. Økningen har i hovedsak vært i forbruk av elektrisitet og noe ved, mens andre energikilder har vært nokså konstante. 3.4 Totalt energibruk, temperaturkorrigert Klimatiske forhold Energiforbruk er svært avhengig av ute-temperatur. Energiforbruket bør derfor temperaturkorrigeres for at det skal kunne sammenlignes bedre fra år til år. Dette gjøres ved at den temperaturavhengige andelen av forbruket (det som går til oppvarming) korrigeres slik at det representerer et normalår. Generelt brukes klima Sør-Norge innland som grunnlag for beregninger etter graddagsmetoden. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er benyttet: Temperaturavhengig andel Boliger Næringsbygg/industri,6,4 Figur 7: Temperaturavhengig andel i bygg 16

17 Graddagstallene i et normalår er basert på klimadata fra perioden For Hurum kommune er graddagstallene gitt i tabell nedenfor. Graddagstall Hurum Normal N71- Korreksjonsfaktor 1, , , , , , , , ,3 4233, Figur 8: Graddagstall Hurum Temperaturkorrigering for industriforbruket kan bli noe misvisende, fordi fabrikkene har et forholdsvis stort forbruk som ikke avhenger av ute-temperatur. Disse tallene bør derfor brukes med forsiktighet. Det er derfor gjort temperaturkorrigering for forbruket uten industri. Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 29 for Hurum kommune er 146 GWh. Figur 9: Temperaturkorrigert energiforbruk i Hurum kommune uten industri Forbruket hadde en topp i 2. Dette kan skyldes utbygging av Oslofjordtunnelen. 17

18 3.5 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet gjennom Hurum Energi sitt elnett i Hurum har variert noe de siste årene, som vist på figuren nedenfor. Figur 1: Elektrisitetsforbruk Hurum kommune , fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert Figuren viser at totalforbruket påvirkes kraftig av utviklingen innenfor industrisektoren. Forbruket til tjenesteyting har vært nokså jevnt fra 2. Forbruket i husholdninger viser samme trend. Forbruket ble redusert i 23, både på grunn av de spesielt høye strømprisene og et mildere år. 24 var et enda mildere år, omtrent 1-12 % mildere enn et normalår. Elektrisitetsforbruket til industri vil variere betydelig da disse brukerne skifter mellom el- og oljekjeler. Det er derfor totalt energiforbruk som gir et riktig bilde for disse brukerne. For de andre brukergruppene er forbruket nokså stabilt. Forbruket av elektrisitet i 29 fordeler seg med 67 % på husholdninger, 18 % på tjenesteytende næring og 15 % på industri. Disse tallene baserer seg på tall fra Hurum Energiverk, og tar ikke med elektrisitet som er produsert og/eller benyttet i de store industrifabrikkene. 18

19 3.6 Forbruk pr innbygger For sammenligning med andre områder er det sett på forbruk pr innbygger, se figur under. 14 Energibruk i husholdninger pr innbygger kwh/innbygger 12 1 Biobrensel 8 Fossil energi 6 Elektrisitet 4 2 Hurum Lier Buskerud Norge Figur 11: Energibruk i husholdninger pr innbygger i Hurum sammenlignet med noen områder 29 Forbruket til husholdninger i Hurum er noe høyere enn både Lier kommune, snittet for Buskerud og snittet for Norge. Stor andel eneboliger og lavere andel en-personshusholdninger enn snittet for Norge betyr høyere energiforbruk. 3.7 Infrastruktur for energi Figuren under viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet [6]. Figur 12: Prinsippskisse av elnettet i Norge 19

20 3.7.1 Strømnettet Som status på energileveranser er tall fra 21 benyttet for strøm levert gjennom Hurum Energi sitt elnett, med unntak av store industribedrifter, hvor det ble levert ca 131,5 GWh/år fordelt på kunder [1]. Totalt inkludert all levering leverte Hurum Energi 169 GWh i 29. Det er 2 transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Hurum kommune. Tofte og Storsand transformatorstasjoner. Ugstad er en koblingsstasjon i elnettet. For alle konsesjonærer i Hurum kommune ble det levert og forbrukt 367,7 GWh i 29. Det er ingen områder i kommunen med kapasitetsproblemer i strømnettet i dag, noe som vil si at everket ikke har behov for å gjennomføre spesielle tiltak på dette området. Investeringer i nettet gjøres derfor kun for å opprettholde dagens standard, forsyne nye boliger og næringsvirksomhet samt til utskifting av eldre anlegg. Investeringsbehovet i fordelingsnettet de siste 1 årene har vært ca kr 5 mill. pr år, og dette er et investeringsnivå som trolig vil fortsette i årene fremover. Det er vurdert en ny tilførsel med forsyning av elkraft fra en nabokommune som sikrer en økt kapasitet og reserveforsyning ved feil i egne trafostasjoner. Buskerud Kraftnett har vurdert utbygging av en fullgod reserveforsyning som ulønnsomt. Det er kun reserveforsyning som dekker sommerlast. I 1999 ble forskjellige alternativ til reserveforsyning til Hurum Energiverks konsesjonsområde vurdert. Aldersfordelingen på bakkenettet på ca 74 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden Aldersfordelingen på luftlinjenettet på ca 369 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden , med noe utbygging før og etter. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-7 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Hurum kommune i 25. Tabellen viser denne oversikten sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 21 tilsvarer ILE,5 % av totalt levert strøm i Hurum. Figur 13 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Hurum kommune i Hendelse ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] I % av levert energi ,22% 25 Landsgjennomsnitt ,13%,15% Kapasitet i elnettet Det er relativt god kapasitet i Hurum Energiverk sitt nett i Hurum kommune i dag. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Forbruket i Hurum flater ut med hensyn til oppvarming av boliger etc. Nettselskapet ser at andre energikilder kommer inn og tror at det ikke er nødvendig å forsterke dette på grunn av økt forbruk. Da må det bli drastisk nedgang i kraftpriser og nettleie, noe som er en urealistisk utvikling pr 211. På lang sikt vil det oppstå behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet dersom elektrisitet skal fortsette å dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem. Et alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket med andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor prisen på el kan være høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med 2

21 vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien. Alderssammensetning Aldersspredning på sjø-og jordkabler 3 Antall meter antall år Figur 5-14: Alderssammensetningen av jordkabler i Hurum. Aldersspredning på høyspentkabler 3 antall meter antall år Figur 5-15: Alderssammensetningen av høyspentkabler i Hurum. 3.8 Energiforbruk i kommunale bygg Energiforbruket i kommunale bygg er relativt stabilt etter utført graddagskorrigering hvert enkelt år, og på et akseptabelt nivå. Det spesifikke energiforbruket var i 21 ca 173 kwh/kvm, år totalt sett for kommunens bygningsmasse. Energiforbruket i 21 var ca 6,2 GWh fordelt på et areal 34 4 kvm. 4-5 kommunale bygg kan dekke oppvarmingsbehov gjennom vannbaserte oppvarmingssystemer, hvor olje og bruk av elektrisitet i elkjeler benyttes som energibærere. Andel olje avhenger av pris på olje og elektrisitet hvert enkelt år. Se mer opplysninger i vedlagte tabeller fra Hurum kommune sine kommunale bygg. 21

22 OVERSIKT KOMMUNAL BYGNINGSMASSE, Hurum kommune Hurum Eiendomsselskap KF Formålsbygg Dato Versjon Virksomhet/bygg Byggeår Steinar Østli Andreassen Skolebygg (16 kwt/m2): Tofte skole Filtvet skole Sætre barneskole (eks. Samfunnshus) Folkestad skole (inkl. Hall) Hurum Ungdomsskole Grytnes ungdomsskole SUM Barnehage (18 kwt/m2): Slingrebekken barnehage Doktorgården barnehage Gulspurven barnehage Hestehoven barnehage Furustua barnehage SUM Virksomhet/bygg Byggeår Helsebygg (215 kwt/m2): Sætre helsebygg Klokkarstua helsetun Filtvet helsetun Tofte kontor og helsebygg Areal (m2) Totalt energiforbruk (kwh/år) (21) Spesifikt forbruk (kwh/m2, år) Prosent av samlet eiendomsmasse Prosent av samlet energiforbruk Avrundet % Avrundet % Avrundet % Avrundet % % 7% 12% 8% 1 8% 8% 1 12% 6% 9% 9% 15% 13% 23% 15% 2 14% 14% 19% 22% 17% 17% 17% % 55% % 2% 3% 2% 27% 3 12% 16% 13% 36% 18% 12% 23% Areal (m2) Totalt energiforbruk (kwh/år) (21) 227 Spesifikt forbruk (kwh/m2, år) 7% Prosent av samlet eiendomsmasse 8% Prosent av samlet energiforbruk % 12% 3% 15% SUM Administrasjonsbygg (24 kwt/m2): Hovtun 192 Bankbygget, Sætre 198 Fjordgløtt % 27% % 7% 3% 3% SUM Kultur-/idrettsbygg (218 kwt/m2): Tofte samfunnshus Skoledalen 3 Støa Sætre samfunnshus Storsand gamle skole Infohuset % % 2% % % 2% % % % 3% SUM SUM 24 Prosent av Prosent av areal pr samlet gruppering forbruk pr gruppering Figur 5-16: Energiforbruk i kommunale bygg i Hurum. Prosent av areal pr gruppering Prosent av samlet forbruk pr gruppering 5% 3% 52% 13% 5% 36% 55% 4% 23% 65% 1 44% 46% 27% 9% 18% 18% 18% 63% 18% 64% 8% 22

23 Bygg Byggeår Adm bygg (24 kwh/m2) Hovtun kommunehus Bankbygget Fjordgløtt Sum Adm. bygg Skoler (16 kwh/m2) Sætre skole (eks. samf.f) Grytnes ungdomsskole Filtvet skole Hurum ungdomsskole Tofte skole Folkestad skole (m/flbr hall Sum skoler kwh Totalt, Sum barnehager Byggeår kwh m kwh Totalt, 29 kwh m2 29 kwh Totalt, 21 kwh m2 21 Endring Endring Endring i i% i% % % % -22% 5% 9% 25% - 4% % 9% 5% % 2% 3% -5% 23% 17% 18% 5% 16% -12% 43% 25% 16% 4% 13% % 19% Barnehager(18 kwt/m2) Slingrebekken Doktorgården Gulspurven Hestehoven Furustua Bygg Areal m2 Brutto opvarm % 3% -17% 12% 1-4% - 34% -4% 13% 2% -6% 27% 8% % Areal m2 Brutto opvarm. kwh Totalt, 28 kwh m2 28 kwh Totalt, 29 kwh m2 29 kwh Totalt, 21 kwh m2 21 Endring Endring Endring i i% i% % Helsebygg (215 kwh/m2) Klokkarstua helsetun Filtvet helsetun Tofte kontor og helsebygg Sætre helsesenter Sum helsebygg % 6% % % 13% 16% 13% -16% 26% 15% % 8% -8% Kultur/idrettsb. (218 kwh/m2) Tofte samfunnshus Infohuset Tofte Storsand gamle skole Støa Sætre samfunnshus Skoledalen 3 Sum kultur/idrettsb. Samlet % % -3% 23% -25% 263% 13% 3% 8% % 27% -19% - 3% 5% 23% 3% 24% % 14% % Figur 5-17: Energiforbruk i kommunale bygg i Hurum. 23

24 4 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Hurum kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 4.1 Bioenergi Hurum kommune har et produktiv skogsareal på ca 11 km 2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra virkesstatistikken 21 viser at det i Hurum ble avvirket ca fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk 53 % til sagtømmer og 47 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu 53 fm 3, som tilsvarer,5 -,9 GWh varme2 avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kun kr 184 kr pr fm3 i snitt. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 3 % av sluttavvirket tømmer Fjern-/nærvarmeanlegg i Hurum Det er ikke nær-/fjernvarmeanlegg i Hurum kommune. Dyno Nobel, Hurum fabrikker/hurum Energigjenvinning og Sødra Cell Tofte har egne anlegg for prosessvarme og oppvarming. Se forbrukstall for energi og omtale av byggene/anleggene i tidligere kapittel. 4.2 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. Ei varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss av denne varmen. Jo høyere temperatur varmekilden har, jo mer effektiv blir varmepumpen. Varmepumper blir delt inn etter hvilke type energikilde den henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir vesentlig redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottakere med høye temperaturer (over 5-6 C). Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmings- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og liknende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft osv. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. 2 Energiinnhold 1 kwh/fm3 ved 5% fuktighet, 18 kwh/fm3 ved 15% fuktighet 24

25 Varmepumper krever en større investering, men gir merkbart lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten må vurderes Varmekilder til varmepumpe Tilgjengelighet er det som er avgjørende for valg av varmekilde. Spillvarme er den beste varmekilden når den er tilgjengelig da denne varmekilden har en forholdsvis høy og konstant temperatur over året. Figur 4.1 Bergvarme Grunnvann Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumpe. Grunnvannstemperaturen i Hurum ligger ifølge et kart fra Norges Geologiske Undersøkelser på ca. 4-6 C. Spillvarme Det er spillvarme fra prosessene hos Sødra Cell Tofte og Dyno Nobel, som kan utnyttes i nærmiljøet. Bruk begrenses i dag av mangel på vannbåren varme i nærliggende bygg. Ved nye utbygginger i områder nær tilgjengelig spillvarme bør vannbåren varme sikres slik at varmen kan utnyttes. Vann som varmekilde (sjø, elv, innsjø) Mens sjøvann har en relativt stabil og høy temperatur vinterstid, vil vann fra innsjøer og elver ha temperaturer ned mot nullpunktet, og derfor være lite egnet som varmekilde for boligvarmepumper. En boligvarmepumpe som utnytter sjøvann som varmekilde vil gi omtrent samme energisparing som ved bruk av grunnvarme, men investeringskostnaden vil være lavere. Det er de siste årene blitt etablert varmepumpe med sjøvarme som varmekilde ved Holtnes brygge på Holmsbu og omsorgsboliger på Filtvet med varmepumpe med jordvarme som varmekilde. Kloakk Avløpsvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. Lite aktuell varmekilde dersom det kun er mindre mengder. 25

26 4.3 Avfall Avfallet fra Hurum kommune blir fraktet ut av kommunen. Det benyttes utsortert næringsavfall i forbrenningsanlegg hos Hurum Fabrikker. 4.4 Mikrokraftverk Utnytte fallhøyder i vannverk Det er ikke åpenbare uutnyttede ressurser eller planer om utbygging av mikrokraftverk i kommunen pr 28. Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 8-2 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være,6 MW og 2,4 GWh fordelt på 4 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 8-2: Små vannkraftverk i Hurum. Ressursoversikt. Antall MW GWH kw mellom 3-5 kr 4,6 2,4 SUM potensial 4,6 2,4 4.5 Solenergi Solenergien kan utnyttes passivt eller aktivt. Passiv utnytting skjer f. eks ved innstråling gjennom vinduene. Det er viktig å utnytte passiv solvarme ved god utforming og bruk av riktige materialer for å redusere energibehovet i boliger. Aktiv utnytting kan være bruk av solceller eller solfangere. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold på grunn av liten solinnstråling midtvinters når behovet for varme er størst. Om høsten og om våren er det derimot lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til oppvarming. Likevel er det anlegg med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmt vann i hotell osv, som er spesielt gunstige for utnytting av solvarme. Dessuten vil bygg med helårlig stort behov for varmt vann være interessante (sykehus, institusjoner, vaskeri, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også nytte solenergien relativt bra, innsparingen kan bli 6-7 kwh/år for et solfangarareal på 225 m Gass Det finnes ikke noe infrastruktur for naturgass i Hurum. Propangass kan benyttes til oppvarmingsformål. Gass kan benyttes som varmekilde til vannbårne oppvarmingssystem i bygg på lik linje med andre alternativ. I større boligfelt kan gass også være tilleggsvarme dersom gasspeis blir installert i boligene. Gass er en ikke fornybar energikilde, men er mer miljøvennlig enn olje: ved forbrenning av propangass slippes det ut både CO2 og NOx. 4.7 Vindkraft Vindkraft er ikke aktuelt i Hurum på grunn av vindforhold og topografi. 26

27 5 Fremtidig energibruk Dagens bruk av energi i Hurum kommune er typisk for Norge når energiforbruk i industrien ikke inkluderes; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Hurum har ingen elektrisitetsproduksjon av betydning innenfor kommunegrensene, med unntak av elkraft produsert til eget bruk hos Sødra Cell Tofte. Hurum er derfor i dag avhengig av import av energi og er lite selvforsynt som kommune. Lokale energiressurser kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. 5.1 Historisk vekst i energiforbruk Den totale energibruken utenom industri og før temperaturkorrigering har i snitt økt med ca. 1,8 % pr år fra 1991 til 29. Etter temperaturkorrigering har den totale energibruken i snitt økt med ca.,7 % pr år. Økningen skyldes hovedsakelig økt forbruk av elkraft og noe mer ved. Det er i perioden tilknyttet ca 698 nye abonnement til husholdningstariff, 185 nye abonnement til hyttetariff og ca 2 nye abonnement til næringstariff. Dvs 58 nye boligabonnement pr år, 15 nye hytte abonnement og 16 nye næringsbyggabonnement pr år. Disse tallene blir påvirket av endringer i tariffsystem, noe som er tilfelle innenfor næringsabonnement. 5.2 Forventet vekst i energiforbruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik. Det er vanskelig å skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging i perioden er informasjon fra Hurum kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Hurum kommune lagt til grunn i perioden Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1997 til 29 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca,87 GWh i snitt pr år i forhold til elektrisitetforbruket. Energiforbruket per husholdning er økt i perioden og snittet per husholdning ligger på ca kwh, derav ca kwh elektrisitet. Det forutsettes bygd ut ca 15 hytter pr år i snitt Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Ut fra historiske tall for energiforbruk i denne sektoren er det en vekst på 2 GWh pr år totalt sett. En underliggende reduksjon med utbedringer i eksisterende næringsbygg bidrar til at ny vekst settes lavt. En vekst på,15 GWh pr år i snitt legges til grunn for økt energiforbruk i forventet utbygging innen næring. I kommuneplanen fremgår det at ca 5 % av befolkningen arbeider i kommunen, og en vekst i boligsektor tilsier normalt en vekst i arbeidsplasser. Mulig noe av 27

28 angitt vekst vil komme i industrisektor på grunn av fremtidige utvidelser. Omtrent 1 daa med næringsarealer er ledige i Hurum kommune. Med eksempelvis 5 daa pr virksomhet gir dette plass til ca 2 nye næringsvirksomheter i Hurum Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Hurum kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. En begrenset vekst vil bli fanget opp av vekst i næringssektor. Endringer i industrisektoren i Hurum kommune vil kunne gi betydelige endringer i energiforbruk i kommunen. Norsk industri er generelt godt oppmerksomme på muligheter for energibesparelser. I Hurum er det planer om konvertering fra tungolje til bio/avfall, men ingen større sparetiltak er kjent Total fremskrivning Det totale stasjonære energiforbruket uten industri i Hurum i 29 fordeler seg på 8 % elektrisitet, 16 % biobrensel og 4 % petroleumsprodukter. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energiforbruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Forventet vekst i energiforbruk uten industri vil være: Ca 1,55 GWh (basert på opplysninger om utbygging av boliger i snitt de neste 2 årene). Ca,15 GWh pr år i vekst i tjenesteytende sektor utover vekst som erstatter/reduserer utbedringer i eksisterende næring. % vekst industri (antatt stabilt). 5.3 Prognoser for energiforbruk Prognose 1 Forventet utbygging Dette scenariet er forventet energiforbruk fra vedlegg 2 basert på forventet utbygging etter informasjon fra Hurum kommune. Det antas at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Samlet vekst i energiforbruket blir da hele 34 GWh (1,7 GWh i snitt pr år) eller 1,2 % årlig. Dette er kraftig vekst som skyldes store nye utbyggingsområder. Det er derfor avgjørende at disse områdene utvikles med best mulig energiløsninger. Det er lagt inn energibehov etter nye forskrifter (TEK1). Prognose 2 - Forventet utbygging med enøk-tiltak i eksisterende bygg Dette scenariet bygger på at i tillegg til utbygging som i prognose 1 realiserer alle eksisterende boliger sitt enøkpotensial (som er anslått til 2 % av forbruket) i løpet av de neste 5 år. Utvikling for industri og tjenesteyting er samme som i scenario 1. Dette gir en total vekst på 14 GWh eller i snitt,7 GWh pr år. Besparelse i forhold til scenario 1 er hele 19 GWh eller 57 %. Som vist i figuren under utgjør dette betydelig større reduksjon i veksten. Dette viser at enøktiltak i eksisterende bygg har stor betydning. Kommunen og everket har imidlertid få og trolig dyre virkemidler for å få til dette. 28

29 Prognose 3 Forventet utbygging med enøk-tiltak uten utbygging på Tofte Denne prognosen har samme forutsetninger som prognose 2, men har ikke tatt med planene om utbygging av fritidsboliger/boliger i Tofte. Dette gir en totalt vekst på 25 GWh, 8 GWh lavere enn for prognose 1. Figur 2: Prognoser på vekst i totalt energiforbruk i Hurum kommune Figuren over viser de ulike prognosene for utvikling i energibruk, se forutsetninger tidligere i dette kapittelet. Mest sannsynlig vil energiforbruket havne et sted mellom disse prognosene, dersom forutsatt utbygging blir realisert. Figuren viser at tiltak i eksiterende bygningsmasse har stor betydning for utvikling i forbruket. 29

30 6 6.1 Alternative varmeløsninger for utvalgte områder Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 2 år vil skje i Storsand med et forventet energibehov på ca 16 GWh, Klokkarstua/Verket med ca 3,5 GWh og Tofte/Filtvet med ca 9 GWh. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. Hovedtyngden av næringsutvikling ønskes knyttet til fritidsaktiviteter, siden kommunen har ca 2 hytter, noe som gir en fritidsbefolkning på ca 4 mennesker, eller halvparten av kommunens egen befolkning. Det er regulert næringsområde for næring utenfor Sætre, samt at det vil bli regulert et område for næring på Storsand. I tillegg er reiselivsnæring i områdene Rødtangen/Holmsbu prioritert i perioden I Perioden vil de nevnte områdene fortsatt være aktuelle utbyggingsområder. Markedet vil styre utbyggingstakt. 6.2 Bakgrunn for valg av områder Etablere fjernvarme Med hensyn til fjernvarme er det mest interessant å finne de områdene med næringsbygg som ligger tett inntil hverandre og som kan knyttes sammen til et mindre fjernvarmenett. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et fjernvarmenett. Utbygginger som kan øke varmetettheten i næringsbygg på Storsand, Sætre og i Klokkarstua med nærhet til sjøen er dermed veldig interessante vurderingsområder fordi dette kan øke lønnsomheten i et fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor nye utbyggingsområder eller sentrum med eksisterende næringsbygg med vannbårne oppvarmingssystem er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor stort tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som kalles nærvarme). Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for næringsbygg og blokker med leiligheter. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. For mulige lokale energikilder for alle typer bebyggelse vises det til kapittel 4. Miljø-og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er En satsing på lavenergi- og passivhusbygg. Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger 3

31 Varmeplan Generelt bør en varmeplan inneholde oversikt over energibehov, brenseltilgang, økonomiske forhold, tekniske løsninger og miljøforhold. Varmeplanlegging består gjerne av følgende hovedpunkter: kartlegging av energi og effektbehov skisser av alternative løsninger for energiforsyning - desentralisert kontra felles energiproduksjon - nærvarme kontra fjernvarme teknologiske vurderinger økonomiberegninger miljøvurderinger En varmeplan skisserer flere ulike tekniske alternativer for energiforsyning. Detaljeringsgrad og nøyaktighet i en varmeplan avgjør om hvilke prosjekter som bør gjennomføres. Når det gjelder fjernvarmekonsesjon er det kun anlegg med en effekt på 1 MW og anlegg som selger vann eller damp som må ha fjernvarmkonsesjon. Mindre anlegg kan også søke om fjernvarmekonsesjon da konsesjonen gir enerett på leveranse av fjernvarme i det aktuelle området. Dersom et selskap har fjernvarmekonsesjon kan selskapet søke kommunen om tilknytningsplikt til anlegget. Når et selskap har tilknytningsplikt sier energiloven at prisen på fjernvarme ikke skal overskride prisen på elektrisitet/olje i dette området. Alternativt kan Hurum Energiverk eller andre aktører inngå intensjonsavtaler med utbygger om varmesalg på samme premisser. Er det tilfredsstillende økonomi i prosjektet kan privatrettslige avtaler om varmesalg være en god løsning. I forkant bør Hurum Energiverk inngå en privatrettslig utbyggingsavtale med utbygger om etablering av infrastruktur og varmesentral for et fjernvarmenett i det regulerte utbyggingsområdet. 6.3 Storsand Det er planlagt inntil 9 boliger som det skal utarbeides en felles reguleringsplan for i 21. Det er klynger av boliger på 1-5 stk (utbyggingstrinn). Denne utbyggingen er den største og viktigste i Hurum kommune i årene fremover. Storsand er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det er anslått et energibehov ut fra enøk normtall på ca 16 GWh. Halvparten av energiforbruket dekker oppvarming, dvs ca 8 GWh i varmebehov avhengig av utbyggingsgrad på Storsand. Ved god planlegging og samarbeid kan enkelte leilighetsbygg, næringsbygg og servicebygg knyttes sammen i et eller flere mindre nærvarmenett med felles varmesentral. 6.4 Sætre Sætre er et eksisterende område hvor det var planer om utbygging av leiligheter, eneboliger og næringsbygg. Forslaget som ble lagt ut på høring møtte imidlertid for mye motstand til at utbygger har gått videre med dette. Det er derfor usikker hva som skjer videre for dette området. 31