Energiutredning Modum Kommune 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Modum Kommune 2011"

Transkript

1 Energiutredning Modum Kommune 2011

2 Innhold 1 BAKGRUNN FORMÅL SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ENERGIBRUK LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGI BEBYGGELSE I MODUM ENØK I BYGG OG BOLIGER ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER MODUM KOMMUNES ENERGIPOLITISKE MÅL KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI- OG MILJØ ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I KOMMUNEN HISTORISK VEKST I ENERGIBRUK UTBYGGING FORVENTET VEKST I ENERGIBRUK FORVENTET ENERGIBRUK PROGNOSER FOR ENERGIBRUK - ÅRLIG VEKST I PERIODEN ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER MEHLUMENGA TANGEN ÅMOT SENTRUM VIKERSUND SENTRUM ENERGIUTFORDRINGER I MODUM KOMMUNE AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK VARMEPLAN/DELPLAN DEFINISJONER LITTERATURLISTE

3 VEDLEGG 1 ENØKNORMTALL FOR BOLIGER...39 VEDLEGG 2 UTVIKLING I ENERGIBRUK - UTBYGGINGSOMRÅDER...40 VEDLEGG 3 OG 4 I EGEN FIL 3

4 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra I følge denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og presentere utredningen på et offentlig møte. Første energiutredning forelå innen , og oppdateres årlig. Energiutredning for 2011 skal oppdateres innen Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere, og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. 1.1 Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Midt Nett Buskerud er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Modum kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Modum kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Modum kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 4

5 2 Sammendrag Bakgrunn Formålet med en lokal energiutredning for Modum kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Modum kommune er en utredning utført av Midtnett Buskerud, hvor Modum kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Modum kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Status energibruk i Modum kommune Den totale temperaturkorrigerte energibruken i Modum kommune er 236 GWh i Kartlegging av energibruken i Modum kommune har vist at den stasjonære energibruken baserer seg på 75 % elektrisitet, 17 % biobrensel og 8 % petroleumsprodukter. Totalt temperaturkorrigert energibruk pr innbygger er ca kwh. Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 2009 for Modum kommune er 236 GWh, siden 2009 er klimamessig et normalår i Modum. Et representativt temperaturkorrigert elforbruk i 2009 for Modum kommune er 174 GWh. Forventet årlig vekst i energibruk i årene fremover vil utgjøre ca. 0,8 % av total energibruk i 2009, noe som tilsvarer ca. 1,8 GWh i årlig vekst eller ca 35 GWh totalt i de neste 20 årene. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energibruk som blir dekket med elektrisitet. Med fokus på enøk og gode energiløsninger kan veksten imidlertid reduseres. Kommunen har en viktig rolle i tilrettelegging for redusert vekst. Det er derfor laget et forslag til aktuelle energitiltak: 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg og større boligfelt utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Etablere næringsbygg og boligfelt med lavenergiboliger eller passivhus. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Ved store utbygginger i spesielt i Vikersund og Åmot sentrum, samt stor boligutbygging andre steder er nevnte 4 energitiltak ovenfor aktuelle for å arbeide for å oppnå resultater. De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er en satsing på lavenergibygg og passivhus, og næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet lokale energikilder. 5

6 Utbygging i Modum kommune Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Målsetninger i kommuneplanen samt informasjon fra Modum kommuner er lagt til grunn for inneværende planperiode. En økning over 20 år på ca 10 GWh til næring, ca 0,6 GWh til hytter, ca 24 GWh til boliger, samlet ca 35 GWh. Det legges opp til bygging av ca 40 nye boliger og ca 20 leiligheter i snitt hvert år i Modum kommune (se vedlegg 2): SUM Eneboliger Leiligheter Med disse forutsetningene vil energibruken i boliger øke med 1,8 GWh pr år eller 0,8 % i forhold til totalt energiforbruk i 2009 (se vedlegg 2). I tillegg energiforbruk i hytter/ fritidsboliger. Det forventes i utgangspunkt bygd ut ca 50 hytter i perioden Elektrisitetsforbruk i Modum kommune Elektrisitetsforbruk siste 16 år Totalt MWh Privat Tjenesteyting Industri I 2010 ble det levert 187,7 GWh til abonnenter via Midt Nett Buskerud AS sitt nett i Modum kommune. 6

7 Energiforbruk i Modum kommune [6]. Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 41,6 28,9 40,1 Gass 2,4 2,3 2,9 Bensin, parafin 9,5 8,3 3,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 12,9 9,9 9,4 Tungolje, spillolje 22,2 45,0 2,1 Biogass Elforbruk i Geithus næringspark (26) 26 2 Totalt energiforbruk ,7 Elforbruk i Geithus Næringspark er blitt betydelige lavere pga nedleggelse av Nordic paper. Totalt energiforbruk har blitt redusert i perioden, fra 245,0 GWh i 2000 til 236 GWh i % av det totale forbruket er privat forbruk (husholdninger, primærnæringer og hytter). Totalt energiforbruk i % Industri 25 % Tjenesteyting 63 % Husholdninger, Landbruk og Hytter Totalt energiforbruk fordelt på sektorer 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Husholdninger, Landbruk og Hytter Tjenesteyting Industri 50,0 0,

8 Energiflyt i Modum kommune 2009 Egenproduksjon: Ca 1446 GWh elektrisitet Ca 40 GWh bio/ved Ca 2 GWh biogass Eksport: Ca 1272 GWh elektrisitet Modum kommune Forbruk: 236 GWh ( GWh) Import: Ca 18 GWh petroleumsprodukter 8

9 Beskrivelse av utredningsprosessen Midt Nett Buskerud AS (MNB) er et resultat av sammenslåingen av nett- og omsetningsvirksomhetene i Sigdal E-verk og Modum elverk. MNB er et 100 % kommunalt eid nettselskap (33,4% Sigdal og 66,6% Modum) som driver distribusjons- og regionalnett i Modum og Sigdal kommuner. Selskapet har langsiktige eiere. Målet er verdiskapning for å sikre levedyktig utvikling for selskapet med sin lokale forankring. MNB s primære satsningsområde er overføring av elektrisk kraft, kraftsalg til sluttbrukere og salg av tjenester til selskapene Midt Kraft Buskerud AS(datterselskap), Horga Kraftverk, Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon, Sigdal Energi og andre. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Modum kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Midt Nett Buskerud AS sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskap og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom nettselskap og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Midt Nett Buskerud AS og Modum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 3 Informasjon om Modum kommune 3.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Modum kommune hadde innbyggere pr Kommunen har tre større tettsteder. I henhold til Fylkesdelsplanene for handels-, service og senterstruktur er kommunens tettsteder inndelt i to distriktssentra, Åmot Øst og Vikersund. Videre er Geithus, Sysle og Åmot Vest definert som nærsentra. Under definisjonen grendesentra tilhører Drolsum, Snarum, Simostranda, Haugfoss med flere. 64 % av kommunens befolkning er bosatt i tettsteder.[1] [2] Figur 3.1 viser Modum kommunes plassering i Buskerud fylke. 9

10 Figur 3.1 Kart over Buskerud fylke [2] Figur 3.2 viser historisk befolkningsutvikling i Modum. Kommunen har hatt en liten befolkningsvekst fra 1980 til 1990, mens på 90-tallet opplevde kommunen en mindre befolkningsreduksjon Befolkningsutvikling - Modum Årstall Figur 3.2 Historisk befolkningsutvikling 10

11 I forslaget til kommuneplan for perioden er det satt et mål om en befolkningsvekst på 0,6 % per år. Med 0,6 % befolkningsvekst per år vil Modums befolkning øke fra ca til ca innbyggere i Dersom kommunen skal nå dette målet er det behov for ca. 35 boliger per år [1]. Modum har alltid vært en betydelig jord- og skogbrukskommune. Kommunens areal er på 517 km 2, hvor av 50 km 2 (9,8 %) er dyrket mark og 358 km 2 (70 %) produktiv skog. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig og privat tjenesteyting (72 %).[2] 4 Beskrivelse av dagens energisystem 4.1 Energibruk Modum kommune har et totalt forbruk på 236 GWh i Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 40 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (18 GWh) må også importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: Ca 1446 GWh elektrisitet Ca 40 GWh bio/ved Ca 2 GWh biogass Eksport: Ca 1272 GWh elektrisitet Modum kommune Forbruk: 236 GWh ( GWh) Import: Ca 18 GWh petroleumsprodukter Figur 4.1 Energiflyt i Modum kommune i I Katfoss næringspark benyttet man kwh i tillegg i I Geithus næringspark benyttet Norwegian paper ca 25,6 GWh i 2005 (samlet 25,8 GWh). Elforbruk i Geithus næringspark i 2009 ble kun ca 1,7 GWh pga annen type bruk av lokalene. Det utnyttes biogass fra Enger til å dekke deler av oppvarming på Modumheimen sykehjem og Enger skole. Det er etablert et pelletskjelanlegg på Buskerud skole på 320 kw som skal produsere ca kwh. I Modum kommune produseres mer enn 1 % av Norges elektrisitet, og det er derfor en betydelig eksport av elektrisitet fra kommunen. Se kapittel 4.5 for oversiktstabell. 11

12 Forbruket av ved i husholdningene i Modum i 2009 er ca 3100 kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør 6,9 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Modum har 5,1 % av innbyggerne i fylket er dette over forventning basert på befolkning og bolig. Dette henger nok noe sammen med at det er mange eneboliger med vedfyring i kommunen. SSB-tallene som er oppgitt på vedforbruk er forbruket i hele landet fordelt utover befolkningen. Beregningene er gjort ut fra opplysninger fra folke- og boligtellingen i 2001 om bl.a. vedovner, og er ikke nøyaktige tall. 4.2 Energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2011 har SSB statistiske tall fram til og med Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Midt Nett Buskerud sin statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Tabell 4.1 viser totalt energiforbruk i Modum til stasjonære formål i fordelt på ulike energikilder (siste tilgjengelige år fra SSB). Tallene fra SSB er basert på nasjonal statistikk og vil for noen kommuner ikke være helt korrekte og må derfor behandles med en viss forsiktighet. Dette gjelder spesielt fordelingen mellom de ulike sektorene innenfor kommunen. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh i Tabell 4.1 Energiforbruk i Modum kommune [6]. Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 41,6 28,9 40,1 Gass 2,4 2,3 2,9 Bensin, parafin 9,5 8,3 3,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 12,9 9,9 9,4 Tungolje, spillolje 22,2 45,0 2,1 Biogass Elforbruk i Geithus næringspark (26) 26 2 Totalt energiforbruk ,7 Elforbruk i Geithus Næringspark er blitt betydelige lavere pga nedleggelse av Nordic paper. 12

13 Totalt energiforbruk har blitt redusert i perioden, fra 245,0 GWh i 2000 til 236 GWh i % av det totale forbruket er privat forbruk (husholdninger, primærnæringer og hytter). Totalt energiforbruk i % Industri 25 % Tjenesteyting 63 % Husholdninger, Landbruk og Hytter Figur 4.2 Diagrammet viser totalt forbrukt energi fordelt på tre sektorer i 2009: Husholdninger, Landbruk og Hytter, Tjenesteyting og Industri [2]. 300,0 Totalt energiforbruk fordelt på sektorer 250,0 200,0 150,0 100,0 Husholdninger, Landbruk og Hytter Tjenesteyting Industri 50,0 0, Figur 4.3 Totalt energiforbruk i Modum i Innen sektoren Husholdninger, Landbruk og Hytter er 69 % av energiforbruket elektrisitet og 27 % ved i Forbruket i husholdningene økte endel fra 2000 til 2005 pga veldig mildt år i

14 Husholdninger, Landbruk og Hytter % 1 % Elforbruk Kull, kullkoks, petrolkoks 27 % Ved, treavfall, avlut Gass 69 % Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 4.4 Forbruk i energisektoren Husholdninger, Landbruk og Hytter i Energibruk i Husholdninger 160,0 GWh 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk 20, Figur 4.5 Energiforbruk i i Husholdninger, Landbruk og Hytter. Tjenesteytende næringer I tjenesteytende næringer stod elektrisitet for 87 % av energiforbruket, og petroleumsprodukter for 13 % i Bruk av gass er nytt, men erstatter foreløpig kun svært små mengder elektrisitet. Mens forbruket i privat sektor med husholdninger har økt, har forbruket i tjenesteytende sektor blitt redusert pga mindre energiforbruk i næring. 14

15 Tjenesteytende næringer i % 3 % Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 87 % Figur 4.6 Kakediagram som viser fordeling av energikilder i tjenesteytende næringer i ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Energiforbruk i tjenesteytende næring Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk Figur 4.7 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) i [2]. Industri Innen sektoren industri har forbruket av tungolje blitt redusert fra 22,2 GWh i 2000 til 2,1 GWh i I 2009 består kun 8 % av energiforbruket av tung- og spillolje. Dette forholdsvis høy forbruket tidligere skyldes blant annet bruken til oppvarmingsformål på Nordic Paper. Elektrisitet utgjør 80 %, hvorav en god del benyttes i metallbearbeidende industri på ELART på Sysle og BECO TEC på Gustadmoen industriområdet. 15

16 Energiforbruk i industrien i % 8 % Elforbruk 4 % Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje 80 % Figur 4.8 Fordeling av energikilder industrien i Totalt forbruk i industrisektoren 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Tungolje, spillolje Bensin, parafin Gass Elforbruk Figur 4.9 Fordeling av energikilder i industrien i Totalt energibruk, temperaturkorrigert Klimatiske forhold Energiforbruket må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er brukt : Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Tabell 4.2 Temperaturavhengig andel i bygg Graddagstallene i normalår er basert på klimadata fra perioden 1971 til 2000 [8]. For Modum kommune er graddagstallene i gitt i Tabell 4.3 Graddagstall. 16

17 Tabell 4.3 Graddagstall Modum År Graddager Normalår Korreksjonsfaktor , , , , , , , ,864 Beskrivelse av Graddagstallet Graddagstallet uttrykker differansen mellom utetemperatur og en innetemperatur på 17 grader Celsius gjennom året. Man summerer da årets 365 dager. Da vil for eksempel et sted med en årsmiddeltemperatur ute på 5 grader Celsius kunne få et graddagstall på 4380 (365*(17-5)). Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 2009 for Modum kommune er 236 GWh. Med temperaturkorrigering har energiforbruket i Modum sunket med 30 GWh fra 2000 til 2009, det vil si ca 11 % reduksjon fra 2000-nivå. Tabell 4.4 Temperaturkorrigert energiforbruk i Modum kommune [6]. Energiforbruk i Modum kommune [6]. Årstall Elektrisitet ,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 48, Gass 2,8 2,5 3 Bensin, parafin 11 9,2 4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat ,5 Tungolje, spillolje Biogass Elforbruk i Geithus næringspark (26) 26 2 Totalt energiforbruk Energibruk Elektrisitetsforbruk Totalforbruket av elkraft i Modum har variert de siste 16 årene som figur 4-8 viser. Det kan sees at i 2003 hvor prisene var høye gikk forbruket ned. Elforbruket i 2010 var høyt på grunn av et klimamessig kaldt år. Tallene er basert på data fra Midt Nett Buskerud AS sine tall for distribusjonsnettet i Modum. Forbrukstall for 1999 er estimert ut i fra totalt levert energi i Midt Nett Buskerud AS sitt området og er ikke fordelt på sektor. I perioden er sektorene tjenesteyting og industri slått sammen fordi det er vanskelig å skille disse to sektorene pga endring i tariffer/kundesystem. Forbruket av elektrisitet i 2010 fordeler seg med 60 % på husholdninger (inkludert landbruk og hytter), 29 % på tjenesteytende næring og 11 % på industri (Figur 4.10). 17

18 MWh Elektrisitetsforbruk siste 16 år Totalt Privat Tjenesteyting Industri Figur 4.10 Elektrisitetsforbruk Modum kommune , fordelt på sektorer. I forhold til Norge er forbruket i Modum til husholdning og landbruk og tjenesteyting høyere, mens forbruk til industri er lavere se figur % Fordeling av el-forbruk på sektor 80 % 60 % 40 % 20 % Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri 0 % Modum Buskerud Norge Figur 4.11 Fordeling av el-forbruk per sektor i forhold til Buskerud og Norge (folke- og boligtellingen i 2001). kwh Elforbruk husholdning pr innbygger Modum Buskerud Norge Figur 4.12 Elforbruk til husholdninger per innbygger (folke- og boligtellingen 2001). Figur 4.12 viser at strømforbruket per innbygger er lavere i Modum enn snittet for Buskerud og Norge, i følge opplysninger fra folke- og boligtellingen i Noe av forklaringen kan være at det benyttes en større andel ved til oppvarmingsformål i Modum. 18

19 4.5 Lokal elektrisitetsproduksjon Mer enn 1 % av Norges elektrisitetsproduksjon foregår i kraftverk i Modum kommune. Modum kommune eier selv kraftverkene Kongsfoss, Haugfoss og Dyrbak samt en del av Ramfoss og Hellefoss, som til sammen produserer en årlig energimengde på 285 GWh (2009). Tabell 4.5 viser oversikt over kraftstasjoner i Modum kommune og tabellen viser at midlet årsproduksjon er på 1,446 TWh. Tallene er hentet fra Midtnett og Kraftsystemplan. Kraftstasjon Installert ytelse (MVA) Midlere produksjon (GWh) Regionalnett Døvikfoss 17,0 105,0 Embretsfoss 26,7 217,9 Geithusfoss 15,0 87,4 Gravfoss 1 24,5 27,0 Gravfoss 2 36,5 197,0 Kaggefoss 101,0 534,0 Ramfoss 27,9 176,3 DistribusjonsnettDyrbak 0,6 2,2 Haugfoss 3,8 19,7 Hellefoss 13,1 71,8 Kongsfoss 2,5 8,0 Sum 268, Tabell 4.5 Kraftproduksjon i Modum kommune 4.6 Infrastruktur for energi Figur 4.13 viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet. [6] Figur 4.13 Prinsippskisse av elnettet i Norge [6] Strømnettet I 2010 ble det levert 187,7 GWh til abonnenter via Midt Nett Buskerud AS sitt nett i Modum kommune. 19

20 Modum kommune har innmatning fra 66 (132) kv nettet mellom Flesaker og Ringerike.[3] Leveringssikkerheten i området er god. De fleste transformatorstasjonene har transformatorreserve eller muligheter til å dekke opp forsyningen fra omkringliggende stasjoner hvis det oppstår feil. Midt Nett Buskerud AS sin forsyning til kommunene Sigdal og Modum består av både regionalnett og distribusjonsnett. Regionalnettet har utveksling med EB Nett på 132, 66 og 11 kv nivå. Distribusjonsnettet er koplet opp mot eget regionalnettet ved hjelp av seks transformatorstasjoner. I tillegg er distribusjonsnettet koplet opp mot Ramfoss kraftlag i Ramfoss kraftstasjon og EB Nett sitt regionalnett gjennom en transformatorstasjon/produksjonsanlegg i Døvikfoss/Setersberg. Driftsspenningen er for distribusjonsnettet 22 kv og 11 kv på høyspenningssiden og V, 400 V og 240 V for lavspenningssiden. I tillegg er det produksjonsenheter som mater inn på 11 kv, 22 kv og 66kV nettet. Distribusjonsnettet består av 208 km med 22/11 kv jordkabler, 348 km med 22/11 kv luftledninger, 775 nettstasjoner og 793 fordelingstransformatorer. Samlet installert ytelse i distribusjonsnettet er 143,7 MVA. Midt Nett Buskerud har en kunde tilknyttet distribusjonsnettet på 22 kv nivå. Denne kunden har 7,6 MVA ytelse installert. Det er fire transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmatning av elektrisitet til distribusjonsnettet i Modum kommune: Setersberg 2 x 20 MVA Katfoss 6 MVA Hovde 2 x 20 MVA Ramfoss 10 MVA Kapasitet i elnettet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et annet alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og i industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Hovedpoenget er å unngå sammenbrudd i hovedinnmatningen til Modum under maksimaleffektperiodene. På oppdrag fra Midt Nett Buskerud AS gjennomførte Norconsult AS en nettanalyse av fordelingsnettet. Analyseperioden var til år De viktigste resultatene fra analysene er som følger: Etter at lastflytberegninger er utført for belastninger i 2000 vil ingen linjer eller kabler vil bli belastet med mer enn 60 % av termisk grenselast. Det er utført lastflytberegninger for årene 2005, 2010 og For disse årene er det lagt til grunn en belastningsøkning på: o 1 % for alle fordelingstransformatorer så nær som fordelingstransformatorene utenfor Eggedal koplingsstasjon. 20

21 o 5 % pr. år de første 7 årene og 3 % videre i perioden er lagt inn på avgangene til Tempelseter og Nordbygda. Etter at lastflytberegninger er utført for belastninger i 2020 vil kabel på avgangen Norbygda fra koplingsstasjon til første mast få en termisk grenselast på i overkant av 80 %. Ingen linjer eller kabler vil bli belastet over 70 % av termisk grenselast. Ingen andre transformatorstasjoner vil bli belastet over 40 % av merkeytelse selv på stadium Det har vært utført følgende investeringer i nettet de siste 15 år: Det har vært investert i blant annet: o 1995/96, nytt 22 kv koplingsanlegg på Hovde transformatorstasjon. o 1998, nytt 22 kv koplingsanlegg på Sundbakken transformatorstasjon o 1999, nytt 22 kv koplingsanlegg på Granli transformatorstasjon o 2001, nytt 22 kv bryteranlegg i Eggedal koplingsstasjon o 2003/04, ny transformatorstasjon i Eggedal o fra 1996, utbygging av kommunikasjon og fjernstyring til transformatorstasjoner o I hele perioden har det blitt bygd 11/22 kv nettet, nettstasjoner og lavspent nett for å betjene nye anlegg. o Som en del av fornyelsen av anleggene har det i hele perioden blitt bygd 11/22 kv nettet, nettstasjoner og lavspent nett som erstatning for allerede eksisterende nett. Midt Nett Buskerud AS har følgende planer for framtidig utbygging: Fornying av anlegg på grunn av elde eller økning av kapasitet. Utvideleser som en følge av at nye anlegg knyttes til nettet. Det er ikke noe planlagte endringer foruten en normal utvikling og fornyelse. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrutt effekt i Modum kommune i 2004 og viser denne oversikten. Tabell 4.6 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Modum kommune i Hendelse ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] I % av levert energi 0,022 % 0,029 % Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2006 var 0,027 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2007 var 0,026 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2008 var 0,027 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2010 var 0,018 %. 21

22 Alderssammensetning Figur 4.14 og Figur 4.15 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Alderssammensetning av nettstasjoner antall alder i år Figur 4.14 Alderssammensetningen på nettstasjoner i Modum. Alderssammensetning av kabel og linjer i Sigdal og Modum kommune antall m eter alder i år Figur 4.15 Alderssammensetning av kabler og linjer i Modum og Sigdal kommune. 22

23 5 Bebyggelse i Modum Boliger Det var boenheter i Modum i 2001 hvor 81 % av disse er eneboliger og kun 0,9 % er blokkleiligheter, se figur 3-3. Andelen eneboliger er mye høyere enn snittet for Norge noe som kan føre til et høyere energibruk per innbygger i Modum.[2] De fleste boligene er bygd i perioden (se Figur 5.2). Ut ifra fordelingen av boligareal kan vi regne ut det gjennomsnittlige boligarealet i Modum. Dette er ca. 128 m 2. Se Figur 5.3. Boligtype % 80 % 70 % % 60 % 50 % 40 % 30 % Modum Buskerud Norge 20 % 10 % 0 % Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 5.1 Boligtype fordeling, 2001 for Modum, Buskerud og Norge Boligers byggeår % Modum Buskerud Norge Byggeår Figur 5.2 Boligers byggeår for Modum, Buskerud og Norge 23

24 Boligareal % Modum Buskerud Norge Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 5.3 Boligareal i Modum, Buskerud og Norge Oppvarmingssystem Figur 5.4 og Figur 5.5 viser oppvarmingssystemet i boliger i Modum sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Modum har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). Bare 10 % av boligene i Modum har muligheter til å benytte vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette ligger under snittet for Buskerud og landet for øvrig og gir mindre fleksibilitet i energisystemet i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Modum Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5.4 Boliger med kun ett oppvarmingssystem 24

25 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Modum Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5.5 Boliger med flere oppvarmingssystemer Næringsbygg En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne varmesystemer er å benytte tall på uprioritert elkraftsabonnementer i fra Midt Nett Buskerud AS. I 2009 var det 3,2 GWh uprioritert elkraft som ble overført gjennom Midtnett sitt elnett. De som får uprioritert elkraft har mulighet for å koble inn et eget anlegg, gjerne en oljekjel, noe som indikerer at bygget har vannbåret system. I 2005 ble det solgt 7,8 GWh uprioritert elkraft til 22 kunder. Denne kraften brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje, gass eller bioenergi vet vi ikke hvor mye energi som blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2005 var dette lik 7,4 GWh. Sammen med 7,8 GWh til uprioritert kraft i 2005 gir dette et anslag på 15,2 GWh varme gjennom vannbårne anlegg i Modum kommune. 6 ENØK i bygg og boliger I Modum kommune er en gjennomsnittlig bolig bygget på 1960-tallet. Gjennomsnittlig oppvarmet areal i 2001 er ca. 128 kvm. Med utgangspunkt i 6349 boliger i 2009 kan den gjennomsnittlige samlete temperaturkorrigerte spesifikke energibehovet beregnes til ca 178 kwh/m 2, år. Ved en oppgradering av boligmassen kan en oppnå besparelser. En slik beregning kan gi et enøkpotensial på ca 10 % i gjennomsnitt i hver enkel bolig eller samlet ca. 14 GWh i Modum kommune. 25

26 7 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Modum kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. Det finnes store skogressurser i Modum kommune og dette kan eventuell øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av fylket/landet. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer stort. I Modum kommune produserer Hans Falang briketter. Det er etablert et pelletskjelanlegg på Buskerud skole på 320 kw som skal produsere ca kwh. Det er ellers de siste 10 årene etablert et par fliskjelanlegg og mer enn 6 vedkjelanlegg på gårdsbruk i Modum kommune. Modum kommune har et produktiv skogsareal på dekar. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkestatistikken 2010 viser at det i Modum ble avvirket fm 3 [10]. Av dette volumet gikk ca. 47 % til sagtømmer og ca. 50 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca fm 3, som tilsvarer GWh varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kr 230 kr pr fm 3 i snitt, mens gran og lauvtrevirke var ca kr pr kbm [10]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca. 30 % av sluttavvirket tømmer. Kloakk Avløpvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. I Modum kommune er det fem renseanlegg. Det største renseanlegget, Bårud renseanlegg mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 800m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det beregnet at det er mulig å installere en varmepumpen med en avgitt effekt på 233 kw. Med en brukstid på 4500 timer utgjør denne en energimengde på 1,1 GWh/år. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i ca 50 boliger. I dag utnyttes varmen i kloakken internt på renseanlegget ved hjelp av en varmepumpe. De nest største renseanleggene ligger i Geithus og i Vikersund. Disse anleggene mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 500 m 3 /døgn. Ved å benytte samme forutsetninger som over er det mulig å vha av en varmepumpen på 146 kw og levere en varmemengde på 650 MWh. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i 31 boliger. 7.1 Avfall I 2001 ble det produsert 256 kg kommunalt avfall per innbygger i Modum. Til sammen gir dette en avfallsmengde på tonn. Dersom det antas en brennverdi på 3 kwh/ kg avfall representerer dette en energimengde på 9, 6 GWh. Fordelen med avfallsforbrenning er at man kvitter seg med en forurensningskilde og får samtidig produsert varme. Ulempen er at forbrenning medfører utslipp av diverse komponenter til omgivelsene.[4] På Enger fyllplass har deponigass blitt brent i 10 år. Først i 2003 benyttes deponigass fra Enger fyllplass til 26

27 energiformål. Med fremføring av gass i en gassledning fra deponiet benyttes gassen til å dekke deler av oppvarming på Enger skole og Modumheimen. 7.2 Mikrokraftverk Utnytte fallhøyder i vannverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. Det finnes flere alternativer for utnyttelse av denne strømmen: levering til eksisterende nett, levering direkte til bygg eller for eksempel varmeproduksjon ved bruk av en varmepumpe. Modum kommune utnytter foreløpig ikke fallhøyder i vannverket, men det er fattet vedtak om bygging av mikrokraftverk her. I tabell 7.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 9 MW eller 47,7 GWh fordelt på 3 kraftverk i Modum. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 7.1: Små vannkraftverk i Modum. Ressursoversikt. Antall MW GWH Samlet Plan kw 2 8,8 46, kw mellom 3-5 kr 1 0,2 0,9 SUM potensial 3 9,0 47,7 27

28 8 Modum kommunes energipolitiske mål Kommuneplan for perioden ble vedtatt i september 2011, og det er satt et mål om en befolkningsvekst på 0,6 % per år. Med 0,6 % befolkningsvekst per år vil Modums befolkning øke fra ca til ca innbyggere i Dersom kommunen skal nå dette målet er det behov for ca. 35 nye boliger per år. 8.1 Kommunens arbeid med energi- og miljø Modum hadde i perioden bygg med i et Enøknettverk for kommunale bygg. Kravet til nettverket var 10 % nedgang fra forbrukstallene i løpet av prosjektperioden. Modum kommune kommune oppnådde dette kravet, og har spart ca 1,7 GWh etter at enøktiltak er innført, samtidig som det er et potensiale for ytterligere besparelser. I kjølvannet av dette har Modum kommune gjennomført andre energibesparende tiltak, for eksempel geobrønner ved S. Modum Ungdomsskole, deponigass til Modumheimen (sykehjem), og nå i 2011 geobrønnpark ved Modum rådhus. Modum kommune utarbeider i løpet av 2011 Klima- og energiplan. Planen vil i hovedsak omfatte kommunens egen virksomhet, men vil også drøfte hvordan kommunen gjennom sin rolle som samfunnsplanlegger og forvaltningsmyndighet kan påvirke lokalsamfunnet til å velge gode løsninger mht. energibruk og klimapåvirkning. Hovedinndelingen i en energi- og klimaplan vil være kartlegging av status, fastsetting av mål, mulighetsanalyser og tiltaksplaner innenfor temaer som stasjonær energibruk, transport, innkjøp, avfallshåndtering m.m. De kommunale energiutredningene som er utarbeidet de siste årene i samarbeid med MidtNett Buskerud AS er viktige faktakilder for arbeidet med klima- og energiplan. 28

29 8.2 Energiforbruk i kommunale bygg Modum kommune Bygg 2010 Areal m2 Brutto oppvarmet Spesifik energi kwh / m2 kwh målt + korrigert Sum normalt kwh kwh Totalt Korrig Målt ert Strøm kwh El.kjel kwh Olje kwh Ny fornybar energi kwh Adm bygg Rådhuset inkl. kulturhuset Gamlegården Teknisk sentral Sum Barnehager Nordbråtan barnehage Mælumenga barnehage Gustadmoen barnehage Rolighetsmoen barnehage Kroka barnehage Barnas hus barnehage Løkkeveien barnehage Brunes naturbarnehage Sum Institusjon Modumheimen Frydenberg Ekornstua barnebolig Sum Bo-og servicesenter Vikersund bo-og dagsenter Geithus bo-og dagsenter Sum Skoler Buskerud skole Enger skole SMU Stalsberg skole NMU Vikersund skole Sysle skole Sum Idrettsbygg Modumhallen Furumo svømmehall Sum idrettsbygg Kulturbygg Kulturhuset Sum øvrige bygg Sum bygg Søndre Modum Ungdomsskole (SMU) har varmepumpeanlegg (Væske-vann). Et energiforbruk på ca kwh antas spart, noe som gir et spesifikt energiforbruk på ca 160 kwh/kvm, år. 29

30 9 Forventet utvikling av energibruken i kommunen 9.1 Historisk vekst i energibruk Historisk vekst i petroleumsprodukter og bioenergi viser i perioden en nedgang på 30 GWh, hovedsakelig pga Nordic Paper sin nedleggelse. Dette tilsvarer en nedgang på ca 33 % i perioden.. Utviklingen i har gitt økt forbruk når vi ser kun på husholdninger, landbruk og hytter, hvor veksten har vært på 40 GWh, som tilsvarer ca 38 % vekst i sektoren i perioden. Utviklingen i har gitt mindre forbruk når vi ser kun på næring, hvor nedgangen har vært på ca 2,2 GWh, som tilsvarer ca 3,5 % i sektoren i perioden. Forventet utvikling Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energibruk med tidligere utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst ikke varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energibruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris og utetemperatur. Målsetninger i kommuneplanen er lagt til grunn for inneværende planperiode. For utbygging i perioden er informasjon fra Modum kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Modum kommune lagt til grunn. 9.2 Utbygging I forslaget til kommuneplan for Modum er det som nevnt satt et mål om en befolkningsvekst på 0,6 % per år. Den største delen av boligbyggingen vil skje i tettstedene Åmot og Vikersund. I øvrig del av kommunen er målsettingen å opprettholde innbyggertall og befolkningsstruktur på dagens nivå [1]. I tillegg er det i den nye kommuneplanen for Modum inne 50 hytter i perioden. Samme tempo i hyttebygging kan forventes fremover. 9.3 Forventet vekst i energibruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Målsetninger i kommuneplanen samt informasjon fra Modum kommuner er lagt til grunn for inneværende planperiode. En økning over 20 år på ca 10 GWh til næring, ca 0,6 GWh til hytter, ca 24 GWh til boliger, samlet ca 35 GWh Fremskrivning av energibruken i boligsektor Det legges opp til bygging av ca 40 nye boliger og ca 20 leiligheter i snitt hvert år i Modum kommune (se vedlegg 2): SUM Eneboliger Leiligheter

31 Med disse forutsetningene vil energibruken øke med 1,8 GWh pr år eller 0,8 % i forhold til totalt energiforbruk i 2009 (se vedlegg 2). I tillegg vurderes hyttebygging. Det forventes i utgangspunkt bygd ut ca 50 hytter i perioden Det er en endring i hyttebruk i Norge for tiden. Vi ser en overgang fra tida hvor vedovnen stod for oppvarming av en iskald hytte, til økt komfort og tilgjengelighet til hytta som krever mer tilrettelegging i form av vei, energi, vann og avløpløsninger. Små hytter er gått over til å bli store fritidsboliger med samme krav til komfort og kvalitet som boligene har. En stor del av disse bygningene har store effektinstallasjoner. I forhold til gjennomsnittet har bygningene et høyt effektuttak i forhold til energiuttaket, dvs en dårligere brukstid. Dette fører til ugunstig belastning på El- nettet og relativt høye kostnader pr kwh. Nye hytter bruker gjerne rundt kwh, mens man med fokus på energibruk kan redusere behovet til kwh Fremskrivning av energibruken i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Det er i kommuneplanen for Modum inne ca. 200 mål næringsareal i Vikersund nord og Åmot er de mest interessante områdene. I Åmot har man etablert en gassledning og benytter gass til Modumheimen (sykehjem) og Enger Skole. I Vikersund ønsker man å få inn vannbåren varme i nye kommunale bygg for å fortette varmegrunnlag. Energibehov, Område GWh Skredsvikmoen, næringsområde 1,8 Nedmarken, næringsområde 0,6 Ny barnehage, Kjemperud 0,1 Øvrige prosjekter i kommunal regi 2,6 Anslaget i utvikling i næringsbygg gir et energibehov på ca 10 GWh fordelt over 20 år, som gir et energibehov på ca 0,5 GWh /år Fremskrivning av energibruken i industrisektoren Historisk vekst har vært varierende innenfor sektor Industri og i snitt har det vært en liten nedgang. Nordic Paper har vært en papirproduserende industrifabrikk med stort energibehov, men denne ble lagt ned i Modum kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energibruk antas konstant. 9.4 Forventet energibruk Med bakgrunn i overforstående vil veksten i energibruken komme fra boligutbygging og innenfor næring. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energibruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Samlet forventet vekst i energibruk per år er ca. 1,8 GWh i snitt. Dette utgjør ca. 0,8 % av total energibruk i

32 9.5 Prognoser for energibruk - årlig vekst i perioden Prognose 1 Dette scenariet er forventet energibruk basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Modum kommune. I dette scenariet er det lagt til grunn en normal bolig- og næringsvekst. Med bakgrunn i vekst i hver sektor beskrevet i dette kapittelet øker den totale energibruken i scenario 1 for Modum kommune med ca. 35 GWh, fra 236 GWh til ca. 270 GWh fram mot Det antas at boligene som bygges følger gjeldende byggeforskrifter, med et spesifikt forbruk som er satt til ca 130 kwh/m 2, år. Prognose 2 Forventet vekst i forbruket baserer seg også på forventet energibruk basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Modum kommune. Denne prognosen skal vise muligheten ved satsing på enøk og gode energiløsninger i nybygg og eksisterende bygg. I prognosen regner vi med at 75 % av de nye boligene bygges som lavenergiboliger og passivhus, resten av nye boliger bygges etter gjeldende byggforskrifter som i dag er TEK 2010 (samme nivå som normtall i vedlegg på ca 130 kwh/m 2, år). Det tas ut besparelse på 14 GWh i eksisterende boliger over 20 år (10%). Nedgang i energiforbruk i industrisektoren vil også redusere total vekst i den underliggende veksten i dette scenariet over en 20 års periode. Vekstprognoser for energibehov i Modum ,0 35,0 30,0 25,0 Scenariet 1 Scenariet 2 GWh 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Tid [år] Figur 9.1 Viser prognoser på vekst i total energibruk i Modum kommune 32

33 10 Alternative varmeløsninger for utvalgte områder 10.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligbyggingen i Modum i de neste 20-år vil skje i Åmot og Vikersund. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg Bakgrunn for valg av områder Bakgrunn for valg av områder Bruk av alternative løsninger for oppvarming er per i dag best økonomisk forsvarlig ved bruk av fjernvarme. For å få lønnsomhet i et fjernvarmesystem kreves det stor varmetetthet, dvs et stort oppvarmingsbehov per areal. Derfor er områder hvor det bygges større næringsbygg og boligblokker bedre egnet for fjernvarme. Etablere fjernvarme Med hensyn til fjernvarme er det mest interessant å finne de områdene som kan knyttes sammen til et større fjernvarmenett. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et fjernvarmenett. Fra den tidligere varmeplanen [7] vet vi at det er noen bygg med vannbårne oppvarmingssystemer i Åmot og Vikersund. Utbygginger som kan øke varmetettheten i Åmot og Vikersund er dermed veldig interessante vurderingsområder fordi dette kan øke lønnsomheten i fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor sentrum er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor langt tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som kalles nærvarme). Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for næringsbygg, blokker og evt rekkehus/ terrassehus. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. For mulige lokale energikilder for alle typer bebyggelse vises det til Kapittel 7. Miljø-og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er: En satsing på lavenergiboliger og passivhus. Det vil si mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger ved større utbygginger. Utbygging av tettliggende bebyggelse med næringsbygg, rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med nærvarme. 33

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2011 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 STATUS...5 FORVENTET VEKST 20 ÅR FREMOVER...5 MULIGHETER...5 3 FORUTSETNINGER

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2013 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM DRAMMEN KOMMUNE...7 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013 Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING,

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energiutredning Lier Kommune 2013

Energiutredning Lier Kommune 2013 Energiutredning Lier Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 5 2.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.3 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer