Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Transkript

1 Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet." "Energiutredningen skal beskrive dagens energisystemog energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper." Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær og ansvarlig for å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde, annet hvert år. 1

2 Folketall og boligstruktur Prognosen fra SSB for folketallsutviklingen er basert på alternativ MMMM (middel vekst). Type Bolig Strand Rogaland Norge Enebolig/tomannsbolig 86,3 % 82,8 % 71,3 % 69,7 % 61,8 % 61,4 % Rekkehus 6,5 % 9,5 % 11,1 % 11,5 % 11,5 % 11,5 % Boligblokk 2,7 % 3,1 % 13,8 % 14,7 % 22,4 % 22,5 % Andre 4,4 % 4,7 % 3,9 % 4,1 % 4,4 % 4,7 % 2

3 Energiforbruk 3

4 Energiforbruk 4

5 Energiforbruk i husholdninger

6 Framskriving av energiforbruk Årstall Sum framskrevet energiforbruk (GWh per år)

7 Avbruddsstatistikk Kommune Antall avbrudd per rapporteringspunkt Varighet totalt timer per rapporteringspunkt Ikke levert energi i av levert energi Finnøy 1,87 2,79 6,65 3,43 1,44 7,36 0,363 0,046 0,235 Gjesdal 3,28 1,24 2,07 0,66 1,71 4,88 0,041 0,071 0,143 Hjelmeland 5,6 3,83 6,35 3,11 1,3 5,71 0,286 0,026 0,153 Kvitsøy 1,88 1,87 1,83 9,54 1,857 0,649 Randaberg 0,36 0,4 0,86 0,18 0,25 0,74 0,020 0,029 0,077 Rennesøy 2,58 1,72 1,01 1,09 1,01 1,01 0,162 0,041 0,045 Sandnes 3,9 3,07 2,91 1,06 1,12 1,11 0,080 0,073 0,065 Sola 0,43 0,61 0,71 0,41 0,75 0,79 0,079 0,068 0,080 Stavanger 0,85 0,38 0,19 0,29 0,3 0,22 0,045 0,050 0,037 Strand 3,63 2,12 3,94 1,97 1,81 1,24 0,223 0,071 0,059 Time 0,51 1,18 0,9 0,23 0,33 0,77 0,027 0,015 0,028 7

8 Tiltak i nettet Det er i dag to hovedlinjer (sentralnettlinjer) som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukes det så mye strøm i regionen at ingen av de to linjene kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på én av hovudlinjene som forsyner Sør-Rogaland er det ikke tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å opprettholde strømforsyninga. Dette er bakgrunnen for at Lyse Sentralnett har startet planlegging av en ny hovudlinje. I 2012 presenterte Lyse Sentralnett AS fem ulike alternativ for en ny 420 kvforbindelse mellom Lysebotn og Stavanger. Basert på innspill fra høring gjennomført av NVE arbeider Lyse Sentralnett videre med 3 hoved alternativ. Lyse Sentralnett AS sendte i mai 2013 konsesjonssøknad for trasealternativ 5.0 og 4.1 til NVE. 8

9 Avfall kommunen 2008 kommunen 2010 kommunen 2012 Rogaland 2012 Norge 2012 Husholdningsavfall (kg/person)

10 Kommunale bygg Det er ca m 2 kommunal bygningsmasse, og energiforbruket i disse byggene var i 2012 ca. 10,1 GWh. Av de kommunale byggene er det ingen større bygg med vannbåren varme. Det er stort press på skolelokaler både på Tau og Jørpeland. Ny ungdomsskole kommer på Tau 10

11 Kommunale planer Utbyggingsområder boliger, i snitt ca. 70 boenheter årlig. Jørpeland og Tau har mange områder som er regulert til bolig, men der tomtene ikke er tilrettelagt. De største områder tilrettelagt for boligtomter: - Skarbekken, boenheter, utbyggere: Jørpeland utviklingsselskap AS (stiftet av, Kruse Smith, Sandnes BBL, lokal grunneier). Tilrettelegging av 1. utbyggingstrinn med ca. 100 boenheter er startet opp. Forventer boligbygging om kort tid - Taumarka, ca. 130 boenheter er klargjort. Byggetrinn 1 er ferdig tilrettelagt. Det er et utvidelsepotensiale på boenheter i videre byggetrinn. Områdeplan er i ferd med å bli klargjort for kommunal behandling. Det er etablert fjernvarmenett basert på biobrensel (flis) og gass på området. - Resahagen, ca. 250 tomter/boenhetener. Området bygges ut forløpende. Halvparten av feltet er ferdig utbygget. - Skjersvika Boligfelt m utvidelser, ca. 40 boenheter klargjort - Gullbekkstraen, ca. 50 boenheter. Feltet er under utbygging. 11

12 Kommunale planer Andre områder med som er regulert men som har mangler / ufordringer vedr. kommunal VVA infrastruktur: Øvre og nedre Barkved, fortetting, tomter ledige Tungland, ca. 250 tomter/boenheter Jørpeland, fortetting boliger og forretningsbygg Tau sentrum, vedtatt reguleringsplan for næring kombinert med bolig Gamle Stålverket (Skallstøperiområdet), offentlig, bolig og næring (Jørpeland sentrum) Marceliuspromenaden, 50 boenheter (Jørpeland sentrum) Arbeidet med områdeplan for Jørpeland sentrum er startet opp. En må kunne forvente fortetting og transformasjon i store deler av sentrumsområdet. Næringsområder: Nordmarka 125 daa, utvidelse mot Alsvik og mot Tau. Stadig mer areal blir klargjort for utbygging. Norstone, her er det stor aktivitet Scana Steel Stavanger (stålverket) Utvidelse av industriområdet ved Fiskå Mølle Videreturvikling av næringsområdet i Tauvågen (Lerøy Vest, Tou Mølle, Vestkorn, Tau Silo) Fjordhagen bo- og rehabliseringsenter i Vervik. (Reguleringsplan er under utarbeidelse med mål om å tilrettelegge for ca m2 BRA. 12

13 Leyse LEU 2013 Utnyttelse av lokale energiressurser Områder som kan nås ved utvidelse av eksisterende infrastruktur for fjernvarme og gass egner seg godt for lokalisering av ny utbygging. Videre kan det være interessante områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt. Siden det ikke er gassnett i kommunen, kan biogassressursene i kommunen best utnyttes til varmeproduksjon i nærheten av der kilden er. For flere av de aktuelle utbyggingsområdene i kommunen bør man vurdere bruk av biobrenselbasert fjernvarme, slik det gjøres i Taumarka. I forbindelse med sentrumsutviklingen på Jørpeland, bør man vurdere å utnytte spillvarme fra Scana Steel til oppvarmingsformål for ny bygningsmasse. Et alternativ til bruk av industriell spillvarme ved nevnte utbygging er bruk av varmepumpe basert på sjøvann som lavtemperaturkilde. 13