Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen Informasjon om kommunen Kort om kommunen Kart over kommunen Befolkning Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet generelt Sentralnett og regionalnett i Vest-Finnmark Høyspent og lavspent nett i Måsøy kommune Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Stasjonær energibruk Lokal energitilgang Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative energiløsninger Bakgrunn for valg av område Utnyttelse av lokale energiressurser Vannkraft Vindkraft Vannbåren varme Varmepumpe Gasskraft Områder som kan benytte seg av alternative energikilder Ingøya Måsøya Havøysund Vedlegg VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning VEDLEGG 2: Forbruk fordelt på brukergrupper

3 1. Utredningsprosessen Som områdekonsesjoner skal Repvåg kraftlag SA utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredningen fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant annet Repvåg kraftlag SA, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norge vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Måsøy kommune. Oppdateringen av energiutredningen for 2014 er utført av COWI AS på oppdrag fra Repvåg Kraftlag SA. Revisjon av «Lokal energiutredning 2014 er både i prosess og innhold samkjørt med kommunens utarbeidelse av KEP gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal skje i tilknytning til fremtidig revisjon av kommunens klima- og energiplan. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Repvåg Kraftlag SA Måsøy kommune Terje Roger Olsen Ann Kristin Samuelsen Ann Jorunn Stokk Stein Kristiansen terje@rksa.no annks@rksa.no ajs@masoy.kommune.no SKR@masoy.kommune.no 3

4 2. Informasjon om kommunen Kort om kommunen Måsøy kommune, som ble eget herred allerede i 1839, ligger lengst nord-vest i Finnmark fylke på 71 grader nord. Kommunen har sitt fastland på Porsangerhalvøya, og består i tillegg til dette av 5 større øyer (Havøya, Måsøya, Ingøya, Hjelmsøya og Rolvsøya) og nærmere 400 mindre øyer, holmer og skjær. Mest kjente holme er Fruholmen med sitt fyr, som er det nordligste bemannede fyr i Europa. Totalt areal (land og sjø) er på km². Kommunen er tilknyttet riksveinettet via RV 889, og har daglige anløp av hurtigrute og hurtigbåt til øy-distriktet. Kommunen har omkring 1400 innbyggere. Hovednæring er fiske og fiskeindustri. Det er omkring ferskvann i kommunen. I mange av disse er det fiskemuligheter hvor ørret og røye er de mest utbredte fiskesorter. I fjordene (fra svabergene) og ute på sjøen (fra fiskebåten) er det rikelige muligheter til havfiske. Kommunen har også gode bær- og jaktmuligheter. Andre fakta opplysninger: Høyeste fjelltopp Gardevarri 634 m.o.h. Største vann Havvatnet (Avvzejavrre 3,6mvkm) Største vassdrag Hamnedalen (Ryggefjord) og Snefjordvassdraget Største øy er Rolvsøya 89 kvkm Vestligste punkt er Tunæringen (Rolvsøya) Østligste punkt er Kvitstein (Vilgesgcedgi, Magerøysundet) Nordligste punkt er Fruholmen Sørligste punkt er Gardevarri Nærmeste flyplass Banak, Lakselv Forskjell flo og fjære ca. 3 meter Avstand til E6 90 km Grenser til følgende kommuner Hammerfest, Kvalsund, Porsanger og Nordkapp Geografisk beliggenhet 71 grader nord Høyeste byggverk Langbølgemast på Ingøya meter Største byggverk Vindturbinparken i Havøysund - 16 turbiner a 80 meter Midnattssol fra 17.mai til 1.august ( 4

5 2.2. Kart over kommunen Figur 1. Kart over kommunen 2.3. Befolkning Pr. 1.januar 2014 hadde Måsøy kommune innbyggere. Dette er en nedgang med 92 innbyggere siden forrige energiutredning i Av tabellen under kan vi se at utviklingen er positiv for Hammerfest. Kommunene Måsøy, Porsanger, Nordkapp og Kvalsund fortsetter med befolkningsreduksjon. Befolkningsutviklingen i Måsøy er svært negativ i periode fra 1995 til De siste fem årene ( ) har befolkningsutviklingen vist en nedgang på 6,9 %, men samlet sett gjennom de 19 siste årene ( ) har befolkningsutviklingen hatt en større negativ utvikling på 27,8 %. Kommune 1995 ant ant ant. Endring ant Endring i % pers.: pers.: pers.: pers.2008/ /2014 Måsøy ,9 Porsanger ,36 Hammerfest ,35 Nordkapp ,18 Kvalsund ,5 Tabell 1. Befolkningsutvikling (kilde: 1.jan 2014) 5

6 Befolkningsendring i Måsøy kommune i perioden Funksjonelle arbeidsgrupper. %-endring. 25,00% 15,00% 5,00% -5,00% 0-4 år 5-14 år år år år år år år år år år år år 80 år < -15,00% -25,00% -35,00% Figur 2. Befolkningsendring aldersfordelt Måsøy kommune har opplevd en sterk reduksjon i antall personer i alder 0-24 år, og i antall personer i aldrene år. Kombinert med en liten økning i gruppen år og større økning personer eldre enn 60 år. 6

7 3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Elektrisitet generelt Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kv til 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3. Elektrisitetsnett i Norge Repvåg Kraftlagets hovedvirksomhet er å distribuere, omsette og produsere energi innenfor selskapets konsesjonsområder. Kraftlagets virksomhet er også signaloverføring, bredbånd, Tv og IP-telefon Sentralnett og regionalnett i Vest-Finnmark Regionalnett Repvåg Kraftverk (4,4 MW), eid av Repvåg kraftlag, er knyttet til regionalnettet i Nordkapp og ble satt i drift i Repvåg kraftlag har anleggskonsesjoner for regionalnettet fra Sentralnettet. Distribusjonsnett Repvåg Kraftlag har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i Nordkapp og Måsøy kommune samt deler av Porsanger og Kvalsund kommune. 7

8 Anleggsstatistikk: Tabell 2. Anleggsstatstikk (kilde: Repvåg kraftlag SA) Høyspent og lavspent nett i Måsøy kommune Generelt Hoved forsyning av elektrisk energi til Måsøy kommune skjer over 66 kv linja fra Smørfjord transformatorstasjon. Nedtransformeringen til 24 kv skjer i Snefjord og Havøysund transformatorstasjoner. Med etablering av Havøygavlen Vindpark og drift av denne, er området blitt et overskuddsområde. Mye av energien som blir matet inn i Havøysund blir eksportert ut av område over 66 kv ledningen til Smørfjord transformatorstasjon. På enkeltområdene finnes det eldre nett i Måsøy kommune, ute på Rolvsøya og Ingøya. Her er det en del avgrensede områder med gamle boliger, disse blir brukt som fritidshus Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: ILE/KILE statistikken for avbrudd har økt i forhold til 2012 som var lav: 16,9 MWh og 1,14 millioner kroner for hele forsyningsområdet til Repvåg Kraftlag. Samlet for 2013: 54 MWh og 2,25 millioner kroner. Det er cirka 300 leveringspunkt/nettstasjoner i forsyningsområdet. Ved eventuell brudd over hele området registreres dette med cirka 300 avbrudd. Varigheten av avbruddene summeres for hvert rapporteringspunkt. (For eksempel ett avbrudd på ti minutter i hele området: 300*10 er lik 3000 minutter eller 50 timer) Tabell 3. Varslede og ikke varslede avbrudd oversikt (kilde: Repvåg kraftlag SA) Tabell 4. Avbruddsstatistikk 2013 for Måsøy kommune (kilde: Repvåg kraftlag SA) 8

9 3.2. Stasjonær energibruk Data for energibruken er hentet fra SSB. SSBs tallmateriale går kun til Energibruk for andre energibærere enn elektrisitet framskrevet f.o.m Elektrisitetsdataene i periode er hentet fra Repvåg Kraftlag SA og dermed ble framskrevet f.o.m 2014 Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk, se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger. Tabell 5. Total energibruk i Måsøy Energibruken i Måsøy kommune har redusert i perioden, og av tabellen over ser vi at reduksjon i bruk av elektrisitet er hovedårsaken til den samlede reduksjonen. Biobrensel brukes alt vesentlig i privat husholdning som har også hatt en nedgang. Forbruket for gass og av oljeprodukter er mer eller mindre stabilt. Tabell 6. Energibruk husholdninger i Måsøy Husholdninger står for ca. 50 % av det totale energiforbruket i Måsøy kommune. Forbruket av biobrensel tilsvarende 1,6 GWh i 2013 antas alt vesentlig å være forbrenning av ved og pellets. 9

10 Tabell 7. Energibruk tjenesteyting i Måsøy Energiforbruket innen tjenesteyting er alt vesentlig knyttet til elektrisk oppvarming og har nedgang i periode Tabell 8. Energibruk primærnæring i Måsøy Energibruken av primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i kommunen, og har holdt seg stabil i perioden. Tabell 9. Energibruk industri i Måsøy Energiforbruket innen industrisektoren ligger jevnt. 10

11 3.3. Lokal energitilgang Per i dag finnes det ikke aktører med egen vannkraftproduksjon i Måsøy kommune. I kommunen er det imidlertid installert to større stasjonære dieselaggregat, som kan forsyne Ingøya og Rolvsøya med strøm i en feilsituasjon. Utover dette har Arctic Wind etablert en egen vindpark på Havøygavlen. Havøygavlen ble satt i drift i 2002 og har 16 vindmøller hver på 2500 kva. Midlere årsproduksjon de siste ti årene er 78,9 GWh. Dette tilsvarer 3159 husstander med et gjennomsnitts forbruk på kwh. Stasjonene må være faset inn mot regionalnettet for å kunne produsere. ÅR GWh 60,95 77,54 86,05 86,20 88,56 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Energibruken har direkte sammenheng med befolkningstallet og næringsutvikling. Befolkningsprognoser for fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er fremstilt grafisk i figur 4. Figur 4. Fremskrevet folkemengde

12 I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energibruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæringen per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Tabell 10. Totalt energibruk i Måsøy med framskriving Denne prognosen innebærer en økning i energibruken i Måsøy kommune på 11 % i periode

13 4.1. Alternative energiløsninger Bakgrunn for valg av område Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering Områder med lokale energiressurser For Måsøy kommune er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til de to siste punktene, med fokus på potensiale for nye varmeløsninger Utnyttelse av lokale energiressurser Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang til biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringssteder for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan også være aktuelle varme- eller gassavtakere. Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i Måsøy kommune Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir muligheten for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Tabell 11. Potensial for småkraft i Måsøy kommune 13

14 Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store Arctic Wind Havøygavlen vindpark ble satt i drift på Havøygavlen over Havøysund i Anlegget består av 16 vindmøller på 2,5 MW, totalt 40 MW. Årsproduksjonen ble stipulert til mellom GWh. Dette tilsvarer mellom husstander med gjennomsnitts forbruk på kwh. Årsproduksjon var på cirka 88,5 GWh i Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme. Olje- og energidepartementet har lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og ifølge tall fra Enova var det i 2011 installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor hovedsakelig i større offentlig bygg og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav (sjøvann er optimalt). Se illustrasjon av varmepumpe i figur 5. Figur 5. Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. 14

15 Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen Gasskraft Gasskraftverk bygger bro mellom olje- og kullalderen og en fremtid basert på fornybar energi. Naturgass er en ikke fornybar ressurs, og alle gasskraftverk fører til CO₂- utslipp. Gasskraftverk står imidlertid for de laveste utslippene blant kraftverk basert på fossilt brensel, og bidrar derfor positivt til det globale miljøet. Gasstyper: Naturgass; tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Flere mulige anvendelsesområder. CNG (Compressed Natural Gas); tørrgass i komprimert gassform. Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas); tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas); i Norge kalt propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. 15

16 5. Områder som kan benytte seg av alternative energikilder Det har ikke skjedd store endringer i områdene som ble omtalt i energiutredningen fra Områdene Ingøya, Måsøya og Havøysund ses likevel på områder som kan benytte seg av alternative energikilder og omtales derfor i påfølgende kapitler Ingøya Figur 6. Kart over Ingøya Behovskartlegging Under Trollsundet ligger en 12 kv sjøkabel, videre fra Kuhelleren til Finnes er det en 12 kv luftledning. Det er kun kirkestedet Ingøya og Fruholmen fyr ved Finnes som er fast bebodd, ellers kun fritidsboliger. Det er til sammen 13 nettstasjoner på Ingøya. Kirkestedet Ingøya forsynes av 3 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Dette området utredes for mulige etablering av et fergeleie. Beskrivelse av aktuelle løsninger Lokalisering av fergeleie skal være mest sannsynlig lokalisert på tettstedet. Videre arbeid Det er ikke vedtatt i reguleringsplanen, men skal følges opp videre etter revisjon av arealdelen i

17 5.2. Måsøya Figur 7. Kart over Masøya Behovskartlegging Østervågen og Vestervågen har fastboende som forsynes med luftledningen til Østervågen, og med en avgrening til Vestervågen. 17

18 5.3. Havøysund Figur 8. Kart over Havøysund Behovskartlegging Det planlegges installering av el.kjeler på Gunnarnes skole samt i et eldreboligkompleks i Søndregate. I Hallvika området legges til rett for utvidelse industrietablering. I Eiterfjord området legges til rette for utbygging av smoltanlegg. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Havøysund er et spennende område. Dette med tanke på hvordan eksisterende industri kan konvertere til andre former for energi, og hvordan ny industri vil kunne etablere seg i et område hvor energi ikke er en mangelvare. 18

19 6. Forslag til videre arbeid innen energieffektivisering ved nybygg, rehabilitering og eksisterende bygg. Kommunens klima- og energiplan inneholder mål på energieffektivisering, energikonvertering, energiproduksjon. Følgende målrettede tiltak er satt opp i klima- og energiplanen: Klimadugnad i kommunen, utvikling av holdninger, kunnskap og ferdigheter Energiledelse i kommunen Enøk tiltak, energieffektiv utvikling, drift og forvaltning av kommunale bygg Fornybar kraftproduksjon gjennom utbygging av vindkraftverk og vannkraftverk. 19

20 7. Vedlegg VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 3. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 4 og 5 og 6. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 4. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 15 første ledd er utredningsansvarlig. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. 5. Energiutredningsmøte Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges vassdrags- og energidirektorat. 20

21 6. Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat. 21

22 VEDLEGG 2: Forbruk fordelt på brukergrupper Energibruk Husholdning, (til høyre: temperaturkorrigering) 22

23 Energibruk Tjenesteyting, (til høyre: temperaturkorrigering) 23

24 Energibruk Primærnæring, (til høyre: temperaturkorrigering) 24

25 Energibruk Industri, (til høyre: temperaturkorrigering) 25

26 Energibruk Samlet stasjonær, (til høyre: temperaturkorrigering) 26