LOKAL ENERGIUTREDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon Repvåg Kraftlag Måsøy kommune 2008 Side 1 av 36

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske data... 6 Energigradtall for kommunen... 6 Temperaturkorrigering av forbruket... 7 Info Måsøy kommune... 8 Kommuneplan... 9 Folketall... 9 Boligtall ENERGI INFRASTRUKTUR Strømnettet Alderssammensetning Avbruddsdata Repvåg Kraftlag ENERGIPRODUKSJON Havøygavelen Vindpark Energibalanse ENERGIBRUK Elektrisitet Andre energikilder Annen stasjonær energi ENERGIPROGNOSE OMRÅDER MED ENDRING Utnyttelse av lokale energiressurser VEDLEGG Energiaktører Netteier Repvåg Kraftlag Arctic Wind AS PowerON AS Områdevis utvikling i energibruken Ingøy Rolvsøy Slotten-Lillefjord Snefjord Måsøya Havøysund Energikrav TEK Kort om aktuelle teknologier Side 2 av 36

3 Vannkraft Naturgass Vindkraft Varmepumper Sjøvannsvarmepumper Definisjoner Avbruddsindekser Side 3 av 36

4 Lokal energiutredning MÅSØY KOMMUNE 2008 INNLEDNING Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Repvåg Kraftlag. Ansvarlig utgiver hos Repvåg Kraftlag har vært Oddbjørn Samuelsen. I tillegg har flere andre personer hos Repvåg Kraftlag bidratt med informasjon og grunnlagsdata. PowerON AS ved Geir Ove Teigen har bistått i arbeidet med denne utgaven av Lokal energiutredning for Måsøy kommune. Prosessen med lokale energiutredninger startet opp i januar 2004 og med offentliggjøring av første utgave i desember Arbeidet med denne oppdateringen startet medio oktober og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten den Arbeidet har bestått av en kombinasjon av møter med utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. I årets utgave er det gjort en del redaksjonelle grep ved å flytte mer bakgrunnsinformasjon til vedlegget, i tillegg til bruk av ny layout. Offentlige møte er planlagt til januar Honningsvåg 29. desember 2008 Adm. Direktør Oddbjørn Samuelsen Side 4 av 36

5 FORUTSETNING OG INFORMASJON Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren Repvåg Kraftlag å utarbeide årlige lokale energiutredninger, for de kommunene som inngår i områdekonsesjonen. For utredningsansvarlig Repvåg Kraftlag har hovedmålsetningen vært å framskaffe informasjon om energibruk og energiproduksjon og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i lokale energiutredninger og det fokuset som nå er på energi og klima, tror områdekonsesjonærene at interessen vil øke hos kommuner og andre energiaktører. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Denne sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL med tilhørende TEK, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen 2010, økes målet nå til 30 TWh innen TWh tilsvarer 25 % av elforbruket målt mot basisåret Hvor mye ønsker Måsøy kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunen blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Klimaprogram myntet på kommunene. Lokale energimål og forprosjekt på varmeanlegg, vil således kunne bidra til forutsigbarhet for eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Repvåg Kraftlag og kommunen viktig, slik at man oppnår de beste energiløsningene lokalt. For netteier vil det være vesentlig å vite om energikravene blir fulgt opp lokalt, slik at egne investeringer kan optimaliseres. Uten en klar strategi fra kommunen må netteier ta hensyn til både varmebehovet og annen elektrisk bruk, i sin planlegging av nye anlegg. Dette kan gi en unødvendig overkapasitet i nettet, med påfølgende økte kostnader for kundene. Side 5 av 36

6 Historiske data Data for andre energikilder enn el og fjernvarme er kun tilgjengelig for er derfor det siste året hvor all sammenlignbar statstikk er tilgjengelig. For el er imidlertid statistikken oppdatert for Energigradtall for kommunen For å ha et sammenligningsgrunnlag for energibruken over tid, er det valgt å temperaturkorrigere forbruket. Metoden som benyttes er den samme som ENOVA bruker i bygningsnettverk og betegnes gradtallmetoden basert på energigradtallet. Utgangspunktet er en summering av antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under +17 C. Man antar dermed at det ikke er noe fyringsbehov når døgnmiddeltemperaturen er høyere enn +17 C. I litteraturen blir energigradtallet derfor ofte nevnt som fyringsgradtallet, som et mål på oppvarmingsbehovet. Tar man utgangspunkt i døgnnormalene for Måsøy i perioden vil det normale energigradtallet være på Forskjellen mellom årets energigradtall og normalen, brukes til å korrigere det temperaturavhengige forbruket. For alle årene i perioden bortsett fra 1998, har oppvarmingsbehovet vært mindre enn normalt pga høye temperaturer. Energigradtall Måsøy ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Norm: ,5 % -5,0 % Måsøy Normal gradtall Lavere enn normalt 7,5 % 7,2 % 9,3 % 10,6 % 6,4 % 5,0 % 5,1 % 8,0 % 5,4 % -1,6 % -7,5 % Side 6 av 36

7 Temperaturkorrigering av forbruket For å finne det temperaturavhengige forbruket er det valgt å oversette forbruksdata på de ulike kundesegmentene ved Bergverksdirft og oljeutvinning 0,40 regnskapsrapporteringen, til Annen industri 0,40 gjenkjennbare bygningstyper. Fjernvarmeverk 0,70 Eksempelvis blir da 55 % av Bygge og anlegg 0,40 husholdningenes energiforbruk Varehandel 0,25 Hotell/resturant 0,20 temperaturkorrigert. Det vil si at det Bank og forsikring 0,40 settes likhetstrekk mellom eneboliger og Off forvaltning 0,40 husholdninger. Undervisning 0,60 Helse/sosial 0,60 Tjenesteyting ellers 0,40 Post og telekom 0,40 Jernbane/forstadsbane Hjelpevirksomhet for transport 0,40 Jordbr, skogbr, fiske 0,70 Drivhus/veksthus 0,70 Husholdninger 0,55 Hytter/fritidshus 0,55 Gate/veilys 0,00 Tabellen under viser de temperaturavhengige andelene av forbruket i de ulike delområdene, hvor Repvåg Kraftlag har områdekonsesjon. Tabellen er beregnet utifra eltariffene i 2005 og er Temp.andel 2005 Temp.andel 2005 Nordkapp 25,0 % Ingøy 41,3 % brukt som snitt for alle Skarsvåg 48,6 % Rolvsøy 50,8 % årene med Gjesvær 43,7 % Slotten/Lilllefjord 49,6 % temperaturkorrigering. Kamøyvær 46,5 % Snefjord 46,8 % Skipsfjorden 21,7 % Måsøya 49,3 % Normansett/Flyplassen 34,8 % Havøysund 47,6 % Kobbhullet 40,1 % Måsøy kommune 47,3 % Nordvågen 50,0 % Honningsvåg sentrum 46,2 % Områdevis temperaturfølsomhet Storbukt/Holmbukt 49,6 % Basert på NVE/SSB statistikk 2005 Sarnesfjorden 41,3 % Kåfjord 45,2 % Repvåg 42,2 % Nordkapp kommune 45,2 % Side 7 av 36

8 Info Måsøy kommune Måsøy kommune, som ble eget herred allerede i 1839, ligger lengst nord-vest i Finnmark fylke på 71 grader nord. Kommunen har sitt fastland på Porsangerhalvøya, og består i tillegg til dette av 5 større øyer (Havøya, Måsøya, Ingøya, Hjelmsøya og Rolvsøya) og nærmere 400 mindre øyer, holmer og skjær. Mest kjente holme er Fruholmen med sitt fyr, som er det nordligste bemannede fyr i Europa. Totalt areal (land og sjø) er på km². Kommunen er tilknyttet riksveinettet via RV 889, og har daglige anløp av hurtigrute og hurtigbåt til øydistriktet. Kommunen har omkring 1400 innbyggere. Hovednæring er fiske og fiskeindustri. Det er omkring ferskvann i kommunen. I mange av disse er det fiskemuligheter hvor ørret og røye er de mest utbredte fiskesorter. I fjordene (fra svabergene) og ute på sjøen (fra fiskebåten) er det rikelige muligheter til havfiske. Kommunen har også gode bær- og jaktmuligheter. Andre faktaopplysninger: Høyeste fjelltopp Gardevarri 634 m.o.h. Største vann Havvatnet (Avvzejavrre 3,6mvkm) Største vassdrag Hamnedalen (Ryggefjord) og Snefjordvassdraget Største øy Rolvsøy 89 kvkm Vestligste punkt Tunæringen (Rolvsøy) Østligste punkt Kvitstein (Vilgesgcedgi, Magerøysundet) Nordligste punkt Fruholmen Sørligste punkt Gardevarri Nærmeste flyplass Banak, Lakselv Forskjell flo og fjære ca. 3 meter Avstand til E6 90 km Grenser til følgende kommuner Hammerfest, Kvalsund, Porsanger og Nordkapp Geografisk beliggenhet 71 grader nord Høyeste byggverk Langbølgemast på Ingøy meter Største byggverk Vindturbinparken i Havøysund - 16 turbiner a 80 meter Midnattssol fra 17. mai til 1. august Side 8 av 36

9 Kommuneplan Måsøy kommune har utarbeidet en kommuneplan hvor også energi er nevnt, i forbindelse med etablering av nye næringer. I tillegg er det tatt med et energipunkt under infrastruktur, hvor kommunen ønsker å jobbe for sikker strømforsyning til hele kommunen. Delmål 5.7.3: etablere nye næringer Kommunen vil bidra til at det gis muligheter for å satse på nye næringer som skaper ringvirkninger for lokalsamfunnet. Det må satses på at etablering av vindkraftverket gir ringvirkninger for lokalsamfunnet. Folketall Folketallet i kommunen ved inngangen av 2008 er på 1333 personer, som er en økning på 14 personer siden januar Folketallet i kommunen har imidlertid en nedgang på 11 % de siste 10 årene. Diagrammet viser også at folketallet har hatt en nedgang på 28 % de siste 20 årene. 1,8 % av Finnmarks befolkning bor nå i kommunen Befolkningsendring Måsøy Nedgang siste 20 årene på 28,3 % Resten av fylket ,7 % Nordkapp ,4 % Nedgang siste 10 årene på 11,0 % 500 Måsøy ,8 % 1,8 % av Finnmarks befolkning bor i Måsøy Folkemengde Måsøy Side 9 av 36

10 Boligtall Det er registrert totalt 719 boenheter i kommunen i følge SSB. Dette er en økning på 6 siden Av dette utgjør eneboliger ca 75 %, eller totalt 541 stykker. Det er 50 tomannsboliger i kommunen tilsvarende 7 % av den totale boligmassen Måsøy Tomannsbolig 50 7,0 % Andre bygningstyper 43 6,0 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 39 5,4 % Enebolig ,2 % Boligblokk 36 5,0 % 719 Boliger i alt! Bygning for bofellesskap 10 1,4 % Side 10 av 36

11 ENERGI INFRASTRUKTUR Infrastruktur for energi i Måsøy kommune er svært dominert av strømnettet for levering av elektrisk energi. Noen annen rørbunden infrastruktur for energi finnes ikke. Utover dette består infrastrukturen for annen energi av bil og båtbasert distribusjon. Strømnettet Hovedforsyning av elenergi til Måsøy kommune har historisk skjedd over 66 kv linja over Smørfjord sekundærstasjon. Nedtransformeringen til 24 kv har skjedd i Snefjord og Havøysund transformatorstasjoner. Med etablering av Havøygavelen Vindpark og drift på denne, er området blitt et overskuddsområde. Mye av energien som nå blir matet inn i Havøysund, vil bli eksportert ut av område over Smørfjord sekundærstasjon. Fra Havøgavelen Vindpark er det etablert en egen matekabel på 66 kv til Havøysund transformatorstasjon. I vedlegget er det tatt med en mer detaljert nettmessig beskrivelse av de enkelte energiområdene, som omhandles i rapporten. Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene finnes det eldste nettet i Måsøy kommune, ute på Rolvsøy og Ingøy. Her er det en del avgreninger til områder med gamle boliger. Nå blir de kun brukt som fritidshus. Anleggene kan grovt tidsfestet til 1950 tallet. Avbruddsdata Repvåg Kraftlag Diagrammet under viser at hos Repvåg Kraftlag utgjorde ikke lever energi pga av avbrudd, 0,073 % av den totale leverte mengden energi i Det er 5,6 ganger så mye som landsgjennomsnittet, og 1,4 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser også en flat utvikling i ILE fra 2006 til Side 11 av 36

12 Tabellen viser en oppstilling av avbruddsindeksene for de ulike nettselskapene i Finnmark. I vedlegget finnes en nærmere beskrivelse av indeksene. SAIFI beskriver for eksempel antallet avbrudd i forhold til antall kunder. Dvs. at Repvåg Kraftlag har 2,0 kortvarige avbrudd og 8,6 langvarig avbrudd pr. kunde. SAIDI viser at hos Repvåg Kraftlag utgjør samla varighet på kortvarige avbrudd 4,4 timer pr kunde, mens samla varighet på langvarige avbrudd utgjør tilsvarende 7,6 timer pr. kunde. Side 12 av 36

13 ENERGIPRODUKSJON I dag finnes det ikke aktører med egen vannkraftproduksjon i Måsøy kommune. I kommunen er det imidlertid installert to større stasjonære dieselaggregat, som kan forsyne Ingøy og Rolvsøy med strøm i en feilsituasjon. Utover dette har Arctic Vind etablert en egen vindpark på Havøygavelen. Havøygavelen Vindpark Havøygavelen vindpark ble satt i drift på Havøygavelen over Havøysund i Anlegget består av 16 vindmøller på 2,5 MW, totalt 40 MW. Årsproduksjonen er stipulert til mellom GWh. Dette tilsvarer mellom 4000 og 4800 husstander med et gjennomsnitts forbruk på kwh. Årsproduksjon var på ca 76,3 GWh i Side 13 av 36

14 Energibalanse Diagrammet under viser energibalansen i hele Repvåg Kraftlag sitt nett. Sammenligner man den totale energimengden ved egenproduksjon og innkjøp, h.h.v. 127,8 GWh, med forbruket på 110 GWh viser tallene et tap i nettet på 17,4 GWh eller 13,6 %. Energibalanse 2007 Luostejok kaft (Valdak); 2,1 Statnett (Skaidi Lakselv); 26,6 Forbruk; 110,4 GWh Havøygavlen; 76,3 Egenprod/innkjøp; 127,8 GWh Repvåg kraftverk; 22,8 Nettap; 17,4 13,6 % Side 14 av 36

15 ENERGIBRUK Energibruken i kommunen kan henføres til elektrisitet og andre energibærere. Oversikten over elektrisitet er godt dokumentert og basert på virkelige målinger. Andre energibærere er basert på SSB statstikk, hvor innhentet data er fordelt ut på den enkelte kommune. I 2006 var total energibruk i Måsøy kommune på 45 GWh. Av dette utgjorde mobilt forbruk 23 %, mens stasjonær forbruk fordelte seg på 63 % el og 6,2 % andre energibærere. Av alt stasjonært forbruk utgjorde elektrisk energi 82 %. Energibruk 2006 Total energibruk på 45 GWh Mobil energi 10,4 GWh 23 % Stasjonær energi 29,5 GWh 75 % Elektrisk energi 28,7 GWh 63 % Stasjonær energi Annen energi 6,2 GWh 18 % Elenergi 28,7 GWh 82 % Annen stasjonær energi 6,2 GWh 14 % Side 15 av 36

16 Elektrisitet Diagrammet under viser at målt forbruk i hele Måsøy kommune har gått ned med ca 3,3 GWh fra 2006 til Høyeste målte forbruk var i 2001 med 30,4 GWh. Det temperaturkorrigerte forbruket var tilsvarende ca 31,0 GWh. For øvrig er temperaturkorrigert forbruk høyere enn målt forbruk i alle årene, bortsett fra Dette året var det kaldere enn normalt i kommunen. I vedlegget er det gitt en nærmere oversikt over utviklingen for enkeltområder i kommunen. Historisk elforbruk Måsøy kommune KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,6 % 100, Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Måsøy kommune Måsøy kommune Temp.korr Side 16 av 36

17 Andre energikilder I forhold til energi og klima gir også andre energikilder utslipp til luft. Diagrammet under viser at andre energikilder enn elektrisitet, har hatt økning fra 2000 og til 2003, før forbruket har gått ned igjen i 2004 og Tallene for 2006 viser igjen en økning. Tallene inkluderer mobil energibruk. 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Utvikling annen energi Tungolje, spillolje 0,2 0,0 0,1 0,1 0,3 0,4 0,2 0,4 Diesel, etc 11,2 8,1 6,7 7,0 7,6 7,5 7,3 8,6 Bensin, parafin 5,2 5,5 3,9 3,9 3,9 3,8 3,5 3,4 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 0,4 Ved, treavfall, avlut. 1,6 1,3 1,9 1,9 2,5 1,7 1,7 3,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 0,0 0,0 Sum Andre 18,5 15,2 12,8 13,1 14,6 13,8 12,9 16,6 Side 17 av 36

18 Annen stasjonær energi I denne sammenhengen er det først og fremst det stasjonære forbruket av annen energi som er interessant. Av stasjonær forbruk i 2006 på 6,2 GWh, ble 4,4 GWh brukt av husholdningene i kommunen. Stasjonær forbruk viser en økning fra 2005 til Stasjonær forbruk annen energi 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Husholdninger 4,7 3,4 3,1 0,4 0,5 2,8 2,5 4,4 Tjenesteyting 0,7 0,8 0,6 0,2 0,4 0,7 0,5 1,3 Industri, bergverk 4,5 1,0 0,5 0,7 0,4 0,8 0,1 0,5 Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 9,9 5,2 4,2 1,3 1,3 4,3 3,1 6,2 Side 18 av 36

19 ENERGIPROGNOSE Målt mot temperaturkorrigert forbruk i 1998 har det historiske elforbruket hatt en nedgang på 7 %. Nedgangen de siste 5 årene har vært på 12 %. I framskrivningen av forbruket er det valgt å tru at nedgangen har stoppet opp og at elforbruket igjen vil øke noe. Framover er det derfor lagt inn en liten økning i elforbruket på 0,5 GWh hvert 5 år. Andre energibærere er videreført med dagens nivå. Diagrammet viser da at det totale energiforbruket i kommunen igjen vil nærme seg 30 GWh etter GWh Energiprognose Måsøy 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Forutsetnigner Endring el ,0 % Endring el ,0 % Historisk vekst el. Siste 5 år i GWh -3,6 Prognose vekst i elforbruk pr 5 år 0,5 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fjernvarme/Nærvarme Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. Historisk Prognose 0, Side 19 av 36

20 OMRÅDER MED ENDRING I Måsøy kommune utgjør energiforbruket av el i Havøysund ca 74 % av det totale elforbruket i kommunen. I Havøysund finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Så langt er det imidlertid ikke vurdert som aktuelt å se nærmere på dette området. Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om det ikke eksisterer større problemer på tilgangssiden, vil det alltid være interessant og se på bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser i kommunen kunne utnyttes enda bedre. Måsøy kommune har allerede engasjert seg i forhold til vindkraftanlegg i kommunen. Gjennom utarbeidelse av en egen Energi og Klimaplan kan ny vindkraft integreres, som et viktig energistrategisk virkemiddel i kommunen. I tillegg kan en slik Energi og Klimaplan også ta for seg andre lokale energiformer, som for eksempel sjøvannspumper. Diagrammet viser at innbyggerne i Måsøy kommune slipper ut 7,1 tonn CO 2 ekv. pr. innbygger. 18,0 Kommunevis utslipp av klimagasser pr. innbygger 16,0 Tonn CO2 ekvivalenter pr. innbygger 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Kval sund Tana Kaut okei no Ness by Kara sjok Lebe by Annen mobil forbrenning 0,8 1,9 1,8 1,4 1,4 1,1 1,7 1,1 1,5 1,7 1,1 1,4 1,3 1,3 0,8 1,4 0,6 Veitrafikk 8,3 4,1 3,4 7,2 3,2 2,6 3,4 0,9 2,8 1,9 1,1 1,2 2,0 1,5 2,2 1,1 1,1 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Avfall 3,3 3,0 0,3 0,0 0,2 0,2 1,1 0,1 0,6 0,2 0,1 0,0 0,2 0,3 0,3 0,1 0,0 Landbruk 3,2 3,6 7,4 3,9 5,3 3,6 1,1 4,3 0,9 1,4 3,0 2,6 0,3 0,8 0,6 0,4 0,4 Oppvarming utenom industri 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,5 0,3 0,5 0,3 0,3 Industri og bergverk 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,6 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Olje og gassutvinning, landanlegg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I alt 16,1 13,3 13,2 12,9 10,5 7,8 7,8 7,1 6,2 6,0 5,6 5,5 4,4 4,4 4,3 3,5 2,5 Pors ange Mås øy Alta Gam vik Hasv ik Lopp Nor dkap Berl evåg Sør Vara Båts fjord Ham.fest Side 20 av 36

21 Energiaktører VEDLEGG I det etterfølgende er det gitt en oversikt over viktige energiaktører i kommunen og av de som har bidratt til utarbeidelse av denne rapporten. Netteier Repvåg Kraftlag Repvåg Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Nordkapp og Måsøy kommuner, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca kunder, med et totalt forbruk i et normalt år på ca 120 GWh. I 2007 var forbruket 110 GWh, hvorav 62 % ble levert i Nordkapp kommune og 23 % i Måsøy kommune. Leveranser kommuner Totalt 110 GWh Måsøy 25,2 GWh 22,8 % Nordkapp 68,8 GWh 62,4 % Porsanger 13,7 GWh 12,4 % Kvalsund 2,6 GWh 2,4 % Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Nordkapp, Måsøy og Porsanger kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Administrasjonen ligger i Honningsvåg med avdelinger i Havøysund og Olderfjord. Repvåg Kraftlag A/L har fullført utbygging av toveiskommunikasjon til alle kundene. Arctic Wind AS Driver Havøygavelen Vindpark med til sammen 16 vindmøller a 2,3 MW. Produksjonen i 2006 lå på ca 93 GWh I dag er selskapet eid av: Nuon International Renewables Projects B.V. 56 % Norsk Hydro Produksjon As 44 % PowerON AS PowerON AS har vært innleid som ekstern prosjektleder med ansvar for oppdatering av energiutredningene. Totalt bidrar PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 6 ulike kommuner Finnmark i Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Side 21 av 36

22 Områdevis utvikling i energibruken I det etterfølgende er forbruksutviklingen historisk vist for avgrensede områder i kommunen. Ingøy Ingøy får forsyning fra luftledningen på Rolvsøy. Under Trollsundet ligger en 12 kv sjøkabel, videre fra Kuhelleren til Finnes er det en 12 kv luftledning. Det er kun kirkestedet Ingøy og Fruholmen fyr ved Finnes som er fast bebodd, ellers kun fritidsboliger. Det er til sammen 12 nettstasjoner på Ingøy. Kirkestedet Ingøy forsynes av 3 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. På Kurishøyda ved stedet Ingøy, ligger Ingøy langbølgesender med egen nettstasjon. Her er det installert et dieselaggregat med ytelse 600 kva for forsyning av senderen, samt resten av øya i feilsituasjoner og ved arbeid på linjenettet. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 2,4 GWh og 0,8 GWh de siste 10 årene var det året med både høyeste målte og temperaturkorrigerte forbruk. Energimessig forbrukes 6,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. Historisk elforbruk Ingøy KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,5 % 6,8 % Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Ingøy Ingøy Temp.korr Side 22 av 36

23 Rolvsøy Rolvsøy forsynes fra Snefjord trafostasjon med en 24 kv luftledning til Bustad trafostasjon. Derfra via 12 kv sjøkabel til Rolvsøyhamn, videre 12 kv luftledning fram til Trollsundet. På Rolvsøy er det stort sett stedene Gunnarnes og Tufjord som er befolket hele året. Utenom disse stedene forsynes øya av til sammen 7 mastetrafoer. For øvrig brukes husene som fritidsboliger. Til Gunnarnes på østsiden av øya er det en 12 kv avgrening. Stedet forsynes av 3 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Ved Skolen på Gunnarnes er det installert et dieselaggregat med ytelse 450 kva. Dette kan forsyne både lokalt og hele Rolvsøy i feilsituasjoner og ved arbeid på linjenettet. Til Tufjord på vestsiden av øya er det en 12 kv avgrening med til sammen 4 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,6 GWh og 1,0 GWh de siste 10 årene var det året med både høyeste målte og det høyeste temperaturkorrigerte forbruket. Energimessig forbrukes 5,9 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. Historisk elforbruk Rolvsøy KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,4 % 5,9 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Rolvsøy Rolvsøy Temp.korr Side 23 av 36

24 Slotten-Lillefjord Stedene forsynes av 24 kv luftledningen mellom trafostasjonene i Smørfjord og Snefjord, og ledningen kan forsynes fra begge sider. Det er til sammen 8 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,0 GWh og 0,7 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 3,2 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Slotten/Lilllefjord KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,2 % 3,2 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Slotten/Lilllefjord Slotten/Lilllefjord Temp.korr Side 24 av 36

25 Snefjord Tettstedet Snefjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Snefjord trafostasjon. Denne luftledningen fortsetter til Havøysund, og kan alternativt forsynes herfra. Ved Snefjord ligger tettstedet Skavika, som forsynes av en avgrening fra 24 kv luftledning fra Snefjord trafostasjon mot Bustad. Snefjordområdet forsynes av 9 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Videre dekkes områdene Bakfjord-, Ryggefjordområdet av til sammen 7 transformatorkiosker. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,5 GWh og 1,4 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 5,6 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Snefjord KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,8 % 5,6 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Snefjord Snefjord Temp.korr Side 25 av 36

26 Måsøya Måsøy forsynes fra Hallvika ved Havøysund gjennom en 12 kv sjøkabel. Denne går til Larsvika på Måsøy der kabelen går over til 12 kv luftledning. Luftledningen går til Østervågen, med en avgrening til Vestervågen. Det er på disse to stedene det er fastboende. Stedene forsynes av 4 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Det går også en 12 kv luftledning til Sjåholmen, hvor det ikke bor folk. Her er det kun en mastetransformator. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,7 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 4,3 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Måsøya KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,4 % 4,3 % Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Måsøya Måsøya Temp.korr Side 26 av 36

27 Havøysund Tettstedet Havøysund, på Havøya, forsynes fra Havøysund trafostasjon med to 12 kv kabler til Midtbyen koblingskiosk sentralt i Havøysund, samt en 12 kv kabel til nettstasjonen Kveldsol vest på øya. Fra Midtbyen koblingskiosk er det 4 kabelavganger som forsyner stedet via et 12 kv kabel ringnett. Området Hallvika ved Havøysund forsynes via en 12 kv luftledning, som mates fra Midtbyen koblingskiosk. Deler av Fastlandssiden av Havøysund forsynes av en 12 kv kabel fra Havøysund trafostasjon under sundet og videre opp til Kvalvikfjellet. En 12 kv kabel avgrening fra luftledningen, forsyner videre boligområdet på Klokkerjordet. Resten av Fastlandssiden forsynes av en 24 kv kabel fra Havøysund trafostasjon under sundet, videre over i luftledning. Luftledningen kan også forsynes fra Snefjord trafostasjon. Havøysundområdet forsynes totalt av 24 nettstasjoner, herav 16 med tosidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 23 GWh og 19,3 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 74,3 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Havøysund KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Antall kretser i ,6 % 74,3 % 23 Ytelse i bruk [kva] Havøysund Havøysund Temp.korr Side 27 av 36

28 Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Diagrammet viser andelen av energiforbruket som er temperaturavhengig for ulike bygningstyper. Dette ihht til ENOVA sitt bygningsnettverk. Prosent % Temperaturavhengig andel for ulike byggningstyper 1,00 0,90 Kilde: Bygningsnettverkets energistatistikk ,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Enebolig Rekkehus og kjedehus Boligblokk Industribygning Lagerbygning Kontorbygning Forretningsbygning - og terminalbygn.ekspedisjons Garasje- og hangarbygning Hotellbygning Bygning for overnatting Restaurantbygning Skolebygning.Universitets - og høgskolebygn Laboratoriebygning.Museums- og biblioteksbygn Idrettsbygning Svømmehall Kulturhus.Bygning for religiøse akt Sykehus Sykehjem Primærhelsebygning.Daghjem/ helse- og sosialbygn Fengselsbygning Beredskapsbygning Side 28 av 36

29 Energikrav TEK Første februar 2007 ble en ny PBL som stiller strengere krav til energiomlegging og energibruk, innført for nye bygg. Riktignok er det innført en overgangsordning, men i utgangspunktet skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet og tappevann dekkes av andre kilder enn el og fossile brensler. I tillegg settes det energikrav til bygninger. Disse kan tilfredsstilles gjennom egne rammekrav eller et sett med gjennomførte tiltak. Rammekravene som er oppgitt er normalisert og gjelder for standardisert klima (Sone 1 Oslo). Ihht Enøk normtall har Sone 7 (Finnmark/Innland Troms) et oppvarmingsbehov, som er ca 42 % høyere. Tabell 6 viser de nye rammekravene for energi, tilpasset Finnmarksklima. Ref klimasone Korriger tabell til klimasone: Finnmark/Innland Troms Areal oppvarmet småhus 160 Korreksjonsfaktor varmebehov 1,42 Netto energibehov korrigert for Småhus Bolig blokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Romoppvarming * Oppvarming ventilasjonsluft * Vannoppvarming Sum varme Vifter og pumper Belysning Teknisk Utstyr Romkjøling Kjølebatterier Sum Korrigert for Sone: Kulturbygg Lett industri, verksted Forretningsbygg Avrundet sone: Småhus 160 m 2 Ref: PBL Sone Økning i totalforbruket ref. sone 1 25 % 11 % 27 % 13 % 21 % 12 % 14 % 16 % 15 % 20 % 15 % 20 % 22 % * Temp.korrigert Småhus Boligblokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksted Romoppvarming 46 % 32 % 50 % 25 % 34 % 23 % 22 % 26 % 31 % 31 % 24 % 43 % 42 % Oppvarming ventilasjonsluft 5 % 8 % 19 % 16 % 23 % 17 % 16 % 20 % 15 % 26 % 18 % 17 % 16 % Vannoppvarming 19 % 23 % 5 % 3 % 6 % 2 % 8 % 11 % 11 % 22 % 4 % 5 % 4 % Sum varme 70 % 62 % 74 % 44 % 63 % 43 % 46 % 57 % 57 % 79 % 45 % 65 % 63 % Vifter og pumper 5 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 15 % 18 % 13 % 10 % 15 % 11 % 9 % Belysning 11 % 13 % 11 % 13 % 13 % 12 % 13 % 17 % 17 % 9 % 21 % 11 % 8 % Teknisk Utstyr 14 % 17 % 3 % 18 % 8 % 17 % 13 % 8 % 2 % 1 % 1 % 1 % 10 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kjølebatterier 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 15 % 14 % 0 % 11 % 0 % 17 % 12 % 9 % Side 29 av 36

30 Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Måsøy kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Det kan nevnes at både kostnader og rammebetingelser vil kunne styre valget av løsninger framover. I så måte har Måsøy kommune en unik mulighet til, men også et spesielt ansvar for å styre energiomleggingen i kommunen. Vannkraft Selv om tiden for utbyggingen av større vannkraftanlegg ser ut til å være over, har myndighetene blåst liv i en kampanje, samt lagt til rette for satsing på småkraftverk 1. Med forenkling av regelverk og saksbehandling, samt driftsstøtte, håper man på en ny giv for mindre vannkraftanlegg. Ressursoversikt for Måsøy kommune utarbeidet i 2004, viser et potensial på 10,9 GWh for småkraftverk, med en utbyggingspris under 3 Kr/kWh Måsøy - Potensiale for småkraftverk 15, anlegg i kommunen 12, ,0 GWh 30 7,5 MW 20 5,0 10 2,5 0 Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr SUM potensial Måsøy GWh 35,1 4,4 6,5 4,3 0,0 50,4 Måsøy MW 8,9 1,1 1,6 1,1 0,0 12,6 0,0 1 Strategi for økt etablering av små vannkraftverk OED NVE Potensialet for småkraftverk i Norge Side 30 av 36

31 Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde 3. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord-Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større. Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme. Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt. 3 Kilde:http://www.be-as.no/generelt_naturgass_n.htm Side 31 av 36

32 Vindkraft Det er i dag planer om flere vindkraftutbygging i Måsøy kommune. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder, med noen av de beste vindforholdene i landet. Dette gjenspeiler seg også i at det allerede er bygd ut en vindpark i kommunen. I tillegg har Norsk Hydro Produksjon AS sendt inn en søknad om å bygge inntil 160 MW i Snefjord Norsk Hydro ønsker å knytte vindparken til kraftledningsnettet via en 132 kv kraftledning fra vindparkens transformatorstasjon til Repvåg Kraftlags transformatorstasjon i Snefjord. Side 32 av 36

33 Varmepumper En varmepumpe 4 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen. Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler: Et system for å ta opp varmekilden Selve varmepumpeenheten Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute) I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvannsvarmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig. Uteluftvarmepumper Kan i prinsippet brukes overalt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong, uten lange perioder med kuldegrader. Når det er under minus 10 C synker energiinnholdet i uteluften så mye at det er mindre interessant å bruke varmepumpe. Begrepet uteluftvarmepumpe dekker svært forskjellige løsninger, både enkle komfortvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper. Avtrekksvarmepumper Utnytter energien i avtrekksluften i ventilasjonsanlegg med mekanisk avtrekk. Dette forutsetter at boligens avtrekksluft kan samles i ett punkt. Bergvarmepumper Krever adkomst med boreutstyr for å bore et meter dypt hull på cm i diameter. Hullet plasseres gjerne så nær som 2-3 meter fra grunnmur. Bergvarme er en mulighet for de fleste boliger. Grunnvannsvarmepumper Kan anvendes der det finnes grunnvann i store mengder, gjerne opp i dagen. Innholdet av metallforbindelser og partikler bør ikke være for høyt, da dette kan tette varmevekslerne. 4 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000 Side 33 av 36

34 Jordvarmepumper Krever at det finnes et areal på m 2 jord hvor det er mulig å grave 0,6 til 1,5 meter, avhengig av teledybden. Sjøvannsvarmepumper Forutsetter for en vanlig enebolig at avstanden til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Rørene må ligge på steder hvor de ikke ødelegges av ankring. Slanger med frostsikker væske senkes ned i sjøen og henter opp lagret solenergi. For å spare kwh trengs anslagsvis 200 meter rør. Varmeutbyttet er normalt bedre enn for jordvarme. Det aller beste er om slangene kan ligge i bunnslammet, der temperaturen er enda litt høyere enn i vannet. Jo større dyp, jo mer stabil temperatur gjennom hele året. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannmassene. Fordeler: Sjøvann har høy og stabil temperatur, og er en meget god varmekilde. Sjøvann er en temperaturstabil kilde også midtvinters. Kan dekke % av det årlige energibehovet. Ulemper: Begroing utenpå rørene kan være et problem, især i sjøvann. Fare for slitasje på kollektoren og derav følgende havari. Merk: Lengste avstand fra huset og ned til sjøen er normalt 100 meter. Blir det lengre, vil kostnader og varmetap øke. Anlegget dimensjoneres og ledningene legges så dypt at isdannelser utenpå rørene ikke oppstår. Når is legger seg utenpå rørene reduseres varmeopptaket. I strandsonen blir det stor slitasje. Dekk godt til slik at rørene ikke ødelegges. Kostnadene for sjøvannspumper vil vanligvis være fra kroner og oppover til , avhengig av størrelse fabrikat og leverandør. Anleggsprisen for kollektor i sjø vil variere med forholdene. Side 34 av 36

35 Definisjoner Aggregat Avbrudd Avkastning Avkastningsgrunnlag Biogass CNG Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 % av kontraktsmessig avtalt spenning, jf. EN Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kortvarige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket kostnader i eget nett. Gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (60-70 %). For øvrig inngår % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 150 bar. Distribusjonsnett Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kw = 1000W Effe k ti vi te tsk rav Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt effektivitetskrav. Elektrisk spenning Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kv] = 1000 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kwh]. 1 kwh = 1000 watt brukt Energi 1 time. Energigass Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. Energigradtall Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatoElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer 0,736 kw. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå kv som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500V likestrøm (i Norge). Kogenerering Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg Konsesjon osv. Konsesjonær Innehaver av omsetningskonsesjon. Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163 C for å holde LNG seg flytende ved normalt trykk. Liquified Petroleum Gases betegner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Merinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindre innte kt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 0 C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 10 kwh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Rikgass Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Sentralnett Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. Standard kubikkmeter - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på Sm3 15 C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 10 kwh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3. Småkraftverk Ti l gje n ge l i g vintere ffekt Tørrgas s Våtgass Årlig inntektsramme for eget nett Mikrokraftverk Under 100 kw. Minikraftverk 100 kw kw. Småkraftverk fra 1000 kw og oppover til rundt 5000 kw. Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass består i utgangspunktet av gassene etan, propan, butan, samt kondensat. (NGL) Disse gassene fraktes vanligvis til kundene i tank. Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett. Side 35 av 36

36 Avbruddsindekser CAIDI K (Customer average interruption duration index): Sum varighet av kortvarige avbrudd over året dividert på antall kortvarige avbrudd innenfor året. CAIDI L (Customer average interruption duration index): Sum varighet av langvarige avbrudd over året dividert på antall langvarige avbrudd innenfor året. CAIFI K (Customer average interruption frequency index): Sum antall kortvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere som har opplevd kortvarige avbrudd innenfor året. CAIFI L (Customer average interruption frequency index): Sum antall langvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere som har opplevd langvarige avbrudd innenfor året. CTAIDI K (Customer total average interruption duration index): Sum varighet av kortvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere som har opplevd kortvarige avbrudd innenfor året. CTAIDI L (Customer total average interruption duration index): Sum varighet av langvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere som har opplevd langvarige avbrudd innenfor året. SAIDI K (System average interruption duration index): Sum varighet av kortvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere siste dag i året. SAIDI L (System average interruption duration index): Sum varighet av langvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere siste dag i året. SAIFI K (System average interruption frequency index): Sum antall kortvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere siste dag i året. SAIFI L (System average interruption frequency index): Sum antall langvarige avbrudd over året dividert på antall sluttbrukere siste dag i året. Side 36 av 36

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Lebesby kommune 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG...

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG... Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave 4. 2007 Avsluttet 03.12.2007 2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Karasjok kommune

Lokal energiutredning Karasjok kommune Karasjok kommune Lokal energiutredning Karasjok kommune 3.mai 214 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN 4 3.1 FOLKETALL 6 3.2 FRAMSKRIVING

Detaljer

Lokal energiutredning Porsanger kommune

Lokal energiutredning Porsanger kommune Porsanger kommune Lokal energiutredning Porsanger kommune 28.mai 214 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN 4 3.1 FOLKETALL 5 3.2 FRAMSKRIVING

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Utgave 2. 25 Avsluttet 15.12.25 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 2 av 48 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning. Gamvik kommune

Lokal energiutredning. Gamvik kommune Lokal energiutredning Gamvik kommune Utgave 3. 2006 Avsluttet 18.12.2006 2007-2022 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet

Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet Kommuner 41,02% Nordkapp kommune 20,38% Måsøy kommune 14,77% Porsanger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. Spørsmål / kommentarer

Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. Spørsmål / kommentarer Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag Spørsmål / kommentarer Kommuner 41,02% Nordkapp kommune 20,38% Måsøy kommune 14,77% Porsanger kommune 5,15% Kvalsund kommune 0,72% Fiskeindustri 25,34%

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

ENKEL MODELL AV VERDEN

ENKEL MODELL AV VERDEN 2011 ENKEL MODELL AV VERDEN Sola driver systemet. Balansert vekselvirkning mellom dyreverden og planteverden. O 2 E CO 2 O 2 /CO 2 CO 2 /O 2 E O 2 E Organisk materiale omformes til fossilt brensel i løpet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Avbruddsstatistikk 2013

Avbruddsstatistikk 2013 Avbruddsstatistikk 2013 Astrid Ånestad Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Hendelser i 2013 som har påvirker statistikken Gjennomgang av statistikk

Detaljer