Lokal energiutredning 2013 for Øksnes kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 for Øksnes kommune"

Transkript

1 for Siste revisjon:

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet generelt Sentralnett og regionalnett i Vesterålen Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Annen energi STASJONÆR ENERGIBRUK LOKAL ENERGITILGANG FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER KOMMUNAL BYGNINGSMASSE FREMTIDIG ENERGIBRUK I KOMMUNEN Næringsarealer Områder for utbygging, boliger Kommunale planer for egne bygg UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Vannkraft Vindkraft Vannbåren varme Varmepumpe Fjernvarme Spillvarme Biobrensel Avfall Solenergi VEDLEGG...29 SIDE 2 AV 38

3 Sammendrag Befolkningsutviklingen i har vist en svakt nedadgående trend i perioden , men samtidig øker antall fritidsboliger. Som følge av dette ser vi en svak økning i husholdningskraft. I perioden er det en beskjeden økning i folketallet i kommunen. Samlet stasjonær energibruk i perioden er økende. Industrien i Øksnes har generert et økende energiforbruk. Antall sysselsatte i tjenesteytende sektor har minket, noe som gir minkende energiforbruk innen tjenesteyting. Sårbarheten i forsyningen av er først og fremst knyttet til sårbarheten i overliggende sentralnett i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. Fra Sortland trafo forsynes Øksnes via VK Netts regionalnett med doble linjer til Melrabben transformatorstasjon. Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett i kommunen. Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med kommunens gjeldende Klimaog energiplan (KEP). har i samarbeid med Bø kommune utarbeidet en felles "Energi- og klimaplan", som ble offentliggjort i SIDE 3 AV 38

4 1 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal energiutredning (LEU) for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Førsteutgaven av utredningen forelå i Dette er en oppdatering av energiutredning fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen. Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra Vesterålskraft Nett AS. Siden forrige utgave av lokal energiutredning ble laget, har i samarbeid med Bø kommune utarbeidet en felles Energi- og Klimaplan , som er forankret som en del av kommunedelplan i begge kommunene. Revisjon av Lokal energiutredning 2013 er derfor både i prosess og innhold samkjørt med kommunens utarbeidelse av KEP gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal skje i tilknytning til fremtidig revisjon av kommunens klima- og energiplan. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Øistein Nilssen Einar Ellingsen SIDE 4 AV 38

5 2 Informasjon om kommunen Beliggenhet ligger i regionen Vesterålen i Nordland fylke. Tradisjonelt har næringslivet i kommunen vært basert på primærnæringene spesielt fiskeriene. Fiskeindustri og annen næringsvirksomhet tilknyttet fiskeriene, fiskeoppdrett og reiseliv er viktige sektorer for næringslivet i kommunen. Kommuneadministrasjonen er lokalisert til tettstedet Myre sentralt i kommunen. Befolkning hadde pr 1. Januar 2011 Figur 2.1 Oversiktskart innbyggere. Størstedelen av innbyggerne (ca ) er bosatt i tettstedet Myre. Andre viktige samfunn er Alsvåg øst for Myre og fiskeværet Stø helt nord i kommunen. Befolkningsutviklingen i Øksnes er negativ fra 1995 til 2013, men fra 2009 til 2013 har det vært en lav økning i innbyggertallet. De siste fire årene ( ) har befolkningsutviklingen vist en økning på 1,2 %, men samlet sett gjennom de 18 siste årene ( ) har befolkningsutviklingen vist en nedgang på ca. 6,6 %. Dette gjenspeiler en positiv trend i befolkningsutviklingen i Vesterålen. Befolkningsreduksjonen ser ut til å minke gjennom de siste årene, og siden 2009 har det vært en økning i innbyggertallet samlet sett i Vesterålen. Kommune 1995 ant. pers ant. pers ant pers.: Endring ant pers. 2009/2013: Øksnes ,2 kommune Bø ,5 kommune Lødingen ,0 kommune Hadsel ,3 kommune Andøy ,2 kommune Sortland ,6 kommune Vesterålen ,9 Endring i % 2009/2013 Figur 2.2 Befolkningsutvikling SIDE 5 AV 38

6 Figur 2.3 Befolkningsendring - aldersfordelt Øksnes har opplevd en sterk reduksjon i antall barn 0-15 år og i antall personer i aldrene år. Kombinert med en økning i gruppen år og personer eldre enn 60 år er befolkningsendringen relativt jevn. Næringsliv Fiske, fiskeindustri og oppdrett er de dominerende næringer i. Kombinasjonen gunstig beliggenhet i forhold til rike fiskefelter og tilgang til skjermede fjordbasseng med ren sjø har naturlig medført at fiskeri- og havbruksnæringen er krumtappen i næringslivet i Øksnes. En stor del av arbeidskraften i kommunen er beskjeftiget med fiske-, fiskeindustri og havbruk. Tilreisende fiskefartøyer fra Finnmark til Rogaland finner det formålstjenlig å benytte havnene på Myre, Stø og Alsvåg som utgangspunkt for vinterfiske på grunn av kort avstand til fangstfeltet i forbindelse med skreiens gytevandring langs yttersida av Vesterålen. I Øksnes er det registrert en stor kystflåte inklusive flere havgående fartøyer. På Myre, Alsvåg og Stø tas råstoffet hånd om av teknologisk høyt utviklede fiskeindustribedrifter. Den største industrivirksomheten i Øksnes er Biomar, fôrfabrikk for oppdrettsnæringen, lokalisert til Myre havn. Bedriften sysselsetter 85 faste ansatte i tillegg til 5 lærlinger og et varierende antall sesongarbeidere. SIDE 6 AV 38

7 Næringslivet i Øksnes består for øvrig i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av bedriftene finnes innenfor: Fiskeri og oppdrett Landbruk Servicenæring Produksjonsbedrifter Kommunale tjenester og administrasjon Følgende figur viser utvikling i sysselsetting etter bosted og sektor i i årene : Figur 2.4 Sysselsetting I alt var det sysselsatte etter bosted i ved utgangen av år Antall sysselsatte i har gjennom hele perioden økt med kun 6 sysselsatte. Den største prosentvise nedgangen i årene finner vi i sektorene; Jordbruk, skogbruk, fiske: -32,42 % Undervisning: -16,67 % Sekundærnæringer: -12,52 % Den største prosentvise økningen finner vi i sektorene: Varehandel, hotell og restaurant osv.: +26,33 % Helse- og sosialtjenester + 42,23 % SIDE 7 AV 38

8 Klimatiske forhold har typisk kystklima med relativ varm sommer og mild vinter. Figuren viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 3,9 gr. C og gjennomsnittlig nedbør i løpet av et år er 1380 millimeter. Figur 2.5 Klimatiske forhold Klimautslipp Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne oppdatere statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave av LEU 1. Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i utslipp av klimagasser illustreres i følgende figur: Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen 1 Kilde SSB, Statistikk (opphørt, ikke tilgjengelig) SIDE 8 AV 38

9 Vi ser av figuren på forrige side at utslippene øker for alle kommuner i Vesterålen. Den relative økningen er høyest i og lavest i Bø kommune. Økningen i Øksnes er fra tonn til tonn. Denne økningen tilsvarer 28,6 %. Figur 2.7 Klimautslipp i Øksnes Vi ser av denne figuren at stasjonær forbrenning i industri har økt sterk i perioden. Dette skyldes i all hovedsak utviklingen ved bedriften Biomar. Utslipp fra landbruket er redusert gjennom perioden som følge av strukturendringer. Andre viktige utslippskomponenter er utslipp fra kjøretøy. SIDE 9 AV 38

10 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet generelt Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kv til 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk SIDE 10 AV 38

11 3.1.2 Sentralnett og regionalnett i Vesterålen Sentralnettet i Vesterålen Sentralnettet i regionen har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med sterke forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kv ledninger mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og over Ofotfjorden til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til Evenesmarka, der ei ledning føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon nær Strand ved Sortland, mens den andre linjen går til Kanstadbotn. Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er innlemmet i det felles sentralnettet i vårt område. Lofotringen et regionalnett med sentralnettfunksjon Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kv ledning, som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet. Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kv ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på Austvågøya), Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på Sortland og tilbake til Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert med blå linjer, vestover). Denne ringforbindelsen er kjent som Lofotringen. Ringforbindelsen utgjør hovedforsyningen av kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft. I tillegg utgjør Lofotringen en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad by/hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra Bjerkvik via Kilbotn). Statnett eier 132 kv ledningen Hinnøy Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132 kv linje Sortland Hadselhamn Melbu, og Lofotkraft eier 132 kv-forbindelsen Melbu Fiskebøl Kvitfossen Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men et vedtak fra mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis status som sentralnett dersom anleggene selges fra dagens eiere til Statnett SF. Kartet nedenfor viser en faktisk situasjon fra 13. mars 2013, der et enkelt utfall (etter brann) i forbindelsen mot Harstad nær Tjeldsundbrua gjorde at Harstad by/hålogaland Kraft og Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. (Røde piler markerer forsyningsvei, mens stiplet linje markerer utfalt eller nødutkoblet linje.) Det viste seg at gjenværende forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms med Harstad og Ofoten med Narvik. (ref. lenker under Vedlegg/Kilder) SIDE 11 AV 38

12 Sårbarhet i Lofotringen: (N-1)- kriteriet I fagkretser regner man med at N (et gitt antall) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et spesifikt område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne opprettholdes selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også klare hele forsyningen). Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer) der hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut. Tilsvarende er det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig med manglende reserve i kraftsystemet. Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare elforsyninger i kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet for sikker elforsyning. Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø, Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen men hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen fra Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon. Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 66 kv spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i Bø kommune og Melrabben i. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kv) i de respektive kommunene. I tillegg er det også en 66 kv regionalnettslinje som forsyner Hinnøysiden i Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via transformatorstasjonen Sortlandsund (66/22 kv), plassert nær Sortlandsbrua, på Hinnøysiden. Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning på ca. 840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca km, og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Høyspent og lavspent nett i Regionalnett VK Nett fikk rundt år 2000 bygd en ny 66 kv regionalnettslinje til Melrabben, samtidig som den gamle linjen fra 1963 ble beholdt parallelt med den nye. Selv om innkobling av den gamle linja baseres på manuelle operasjoner som innebærer utrykning til anleggene, representerer gammel-linja en svært viktig reserve i en gitt feilsituasjon. SIDE 12 AV 38

13 Vel så viktig er det å kunne opprettholde forsyning til bl.a. fiskeindustri og andre sentrale samfunnsfunksjoner når hovedforsyningen («nylinja») planmessig må kobles ut for vedlikehold år om annet. Hovedforsyningen over Melrabben transformatorstasjon har de siste årene nærmet seg sin kapasitetsgrense for hovedtransformatorene. Med bakgrunn i ekspansive planer for lokalsamfunn og industri i Øksnes, planlegger VK Nett for tiden å mer enn doble kapasiteten over Melrabben transformatorstasjon. Utvidelsen planlegges gjennomført i løpet av Distribusjonsnett I består det høyspente distribusjonsnettet av en lett blanding mellom luftlinje og kabel (22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftlinjenett (22 kv). Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i er i hovedsak forsynt fra Melrabben transformatorstasjon. I tillegg kan to 22 kv-ledninger, den ene («Vik-linja») via Lifjorden mot Alsvåg og den andre («Holmstad-linja») via Steinlandsfjorden, forsyne deler av Øksnes kommune. Disse linjene kan i gitte situasjoner avlaste stasjonen på Melrabben, samt være en reserve som kan forsyne deler av kommunen dersom hovedforsyningen (regionalnettet) faller ut. Distribusjonsnett er bygget opp som kombinert luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet for det meste utført som kabelnett. Kapasiteten i lokalnettet er jevnt over tilfredsstillende og nettbyggingen består hovedsakelig av gjeninvesteringer i bestående nett. Det er tilstrekkelig linjekapasitet fra Melrabben og «støttelinjene» på 22 kv-nivå til å opprettholde en god og stabil forsyning til de forskjellige forbrukstyngdepunktene i kommunen (tettsteder og bygdesentra). Det er også gode muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet, ved feil eller vedlikehold (såkalt«redundans»). Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Enkelte utpregede «fritidsboligområder» står foran opprusting av gamle nett fra tallet, men nettet i Øksnes stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens forbrukssituasjon. Sårbarhet i elforsyningen i Bø kommune Gitt at Lofotringen og VK Netts forsyning fram til Melrabben er intakt, er den øvrige forsyningssikkerheten i Øksnes god. Sårbarheten for ligger derfor vel så mye i den generelle sårbarheten for sentralnettet i regionen, samt Lofotringen (se avsnitt foran), som utgjør hovedforsyning til Vesterålskrafts nett. Det finnes ikke vannkraftverk i Øksnes, og med beskjeden kraftproduksjon i lokalnettet er lokalforsyningen avhengig av forsyningen over sentralnettet. Ny vindkraft i området vil gi gode tilskudd til energibalansen i området, men vindkraft krever kobling mot et strekt sentralnett for å kunne bidra. Av hensyn til stabilitet i kraftsystemet vil man måtte koble bort vindkrafta, dersom man skal kjøre lokalnettet forsynt kun fra lokale kraftstasjoner. SIDE 13 AV 38

14 3.1.3 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd: Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere. Figur 3.2 Ikke levert energi 2012 (NVE) En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er avbruddsrapportering fra nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE publiserer hvert år avbruddsstatistikk for alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet. Statistikkene forteller blant annet om hvor mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har opplevd og hvor lange avbruddene har vært. Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2. For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket. Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi): Nordland fylke: 0,15 Vesterålskraft: 0,25 Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker: Nordland fylke: 2,62 Vesterålskraft: 4,40 Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker: Nordland fylke: Vesterålskraft: 206,2 minutt 144,5 minutt SIDE 14 AV 38

15 3.1.4 Annen energi Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Myre. Anlegget ble satt i drift ca. 1988, og overtatt av Vesterålskraft Produksjon AS i Anlegget ble fullrenovert og satt i drift igjen i april Dette anlegget nytter sjøvarme som energikilde, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 1,5 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 400kW Spisslast Elkjele 770kW, oljekjele 400kW Samlet installert effekt varmesentral: 1570kW Gjennomsnittlig leveranse i årene er 1,1GWh/år. Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Øksnes finnes næringsvirksomhet registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 3.5 og figur 3.6. SIDE 15 AV 38

16 Lysoepning 1,4x1,95 DN 125 DN 65 DN 40 DN 100 DN 50 DN 65 DN 100 DN 100 DN 50 Lokal energiutredning 2013 kwh Effekt (KW) Type Energibehov Hovedveksler Tappevann Myreheimen/Helsesenter Rådhuset Skolekvartalet Videregående Myre Tabell 3.5 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Myre Figur 3.6 Kart over fjernvarme i Myre, Øksnes kommune, per 2012 SIDE 16 AV 38

17 3.2 Stasjonær energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmaterial går kun til 2009, og dermed er energibruk for andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m Tall t.o.m er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert. Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger. Figur Totalt energiforbruk i Øksnes Energiforbruket i Øksnes har i perioden 1991 til 2011 økt med ca. 41 %. Denne økningen skyldes i første rekke en meget sterk økning i forbruket av gass. Forbruket av biobrensel er doblet i den samme perioden. Biobrensel brukes alt vesentlig i privat husholdning. Elektrisitetsforbruket er relativt stabilt mens forbruket av oljeprodukter (fyringsoljer) er mer enn halvert. Figur Energiforbruk husholdninger i Øksnes Husholdninger står for ca. 39 % av det totale energiforbruket i. Forbruket av biobrensel tilsvarende 7,6 GWh i 2011 antas alt vesentlig å være forbrenning av ved og pellets. SIDE 17 AV 38

18 Figur Energiforbruk tjenesteyting i Øksnes Energiforbruket innen sektoren tjenesteyting er redusert i perioden, og av figuren over ser vi at redusering i bruk av elektrisitet er hovedårsaken til den samlede reduseringen. Figur Energiforbruk primærnæringer i Øksnes Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i kommunen, men har hatt en sterk økning i perioden. Figur Energiforbruk industri i Øksnes Innen industrisektoren finner vi en sterk reduksjon av antallet ansatte samtidig som vi finner en meget stor økning innen energiforbruket. Økningen i gassforbruket avspeiler utviklingen ved bedriften BioMar. SIDE 18 AV 38

19 3.3 Lokal energitilgang Det skjer ingen kraftproduksjon i utover fjernvarmeproduksjonen, se Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er fremstilt grafisk i Figur 4.1. Figuren illustrerer at Øksnes kommune fram til 2025 kan miste ca 493 innbyggere eller ca 11 % av befolkningen i Innen 2025 kan det forventes at drøyt 60 % av befolkningen i Vesterålen bor i kommunene Sortland eller Hadsel, eller mer nøyaktig på aksen Sortland Stokmarknes. I øvrige områder og kommuner i Vesterålen forventes en gradvis nedgang i folketallet. 0,2000 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000-0,0500-0,1000-0,1500-0,2000-0,2500-0,3000 Befolkningsutvikling i Vesterålen. Prognose (2030) Relativ utvikling Lødingen Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Vesterålen Kilde SSB, aug 2009 Sortland etter alt MMMM, Øvrige etter alt LLML. Figur 4.1 Folkemengde og framskrevet For kan dette også illustreres slik for perioden : I følge denne prognosen kan det forventes en betydelig reduksjon i barnegruppene og i ungdomsgruppene i perioden. Også i etablerergruppen aldersgruppen år vil reduksjonen være stor. For aldersgruppen voksne etablerte i alderen år vil reduksjonen være mindre. 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0 Befolkningsendring i i perioden Funksjonelle aldersgrupper. %-endring. 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 år og over Figur 4.2 Folkemengde aldersfordelt framskrevet i Øksnes For aldersgruppene over 67 år (pensjonister) er den prognostiserte befolkningsutviklingen i Øksnes positiv. SIDE 19 AV 38

20 I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden I er det registrert planer om 25 nye boligtomter, og 8 nye leiligheter som omsorgsboliger. Figur 4.3 Totalt energibruk i Øksnes med framskriving Denne prognosen innebærer en økning i energiforbruket i Øksnes på 26,7 % i perioden SIDE 20 AV 38

21 5 Alternative energiløsninger 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering Områder med lokale energiressurser For er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til de to siste punktene, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene for utnyttelse av lokale energiressurser. 5.2 Kommunal bygningsmasse Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon om bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført normtallsanalyse og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt. Fig.5.1 Energiforbruk i kommunale bygg NB! Se oppdatering av tabellen neste side. SIDE 21 AV 38

22 Myre barne- og ungdomsskole ble omgjort til kombinert skole i 2011 med trinn. Figur 5.2 oppdateres med følgende arealer i bruk for skolen: Myre trinn: 4925 m² (2450 m² nybygg, 2475m2 eksisterende bygningsmasse) Adm. fløy og sløyd: 1775 m2 Aula og basseng: 1675 m² (Gulfløya og skolekjøkkenet revet i forbindelse med bygging) Sum 8375 m2 Innenfor de fleste sektorer er det større muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi-og klimaplanen omfatter og som har relevans til energiutredningen følgende: Potensiell reduksjon / produksjon Prosjekt: Aktivitet: Ansv.: Klimagasser Energi Finansiering Alsvåg Etablering Energileverandør 2,5 tonn. +3 Energileverandør. av varmesentral GWh ENOVA på Alsvåg BioMar / Gjenvinning Energileverandør Myre av kjølevann GWh Havn Offentlige bygg Se pkt GWh ENOVA SIDE 22 AV 38

23 Gjennom denne handlingsplanen vil oppfylle sin målsetting om reduksjon av klimagassutslippene samtidig som aktiviteten økes og produksjonen av ren energi til storsamfunnet kan økes med ca. 4 GWh. 5.3 Fremtidig energibruk i kommunen Næringsarealer I oktober 2013 ble det vedtatt reguleringsplan for Kartnesbukta i Myre havn. Området er utlagt til byggeområde industri. Det tillates oppført inntil 1500 m² BRA innenfor hele planområdet Områder for utbygging, boliger Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for Langryggen II, et område som er regulert til boligformål. Planen omfatter totalt 10 nye boligtomter. Området ligger inntil sentrumsområdet Myre. Det foreligger også en reguleringsplan for ca. 15 boligtomter i området på Sommarøy som ligger i sentrumsområdet Myre/Sommarøy Kommunale planer for egne bygg Det planlegges utbygging av ny omsorgsbolig med 8 leiligheter i Myre sentrum. SIDE 23 AV 38

24 5.4 Utnyttelse av lokale energiressurser Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i er vist nedenfor: NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 krsum potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1868 Øksnes 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,5 0 0,0 0,0 2 0,4 1,5 Fig. 5.2 Potensial for småkraft i Bø kommune Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det er foretatt utredninger for etablering av vindkraft på Gisløya av Vesterålskraft Vind AS. Foreløpig er planene lagt på is pga. kostnadsnivå. SIDE 24 AV 38

25 5.4.3 Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i følge tall fra Enova var det i 2011 installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.3. Figur 5.3 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. SIDE 25 AV 38

26 5.4.5 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.4 Figur 5.4 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Se for øvrig omtale foran av eksisterende fjernvarmeanlegg i Myre Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er registrert virksomhet i kommunene som avgir spillvarme egnet for utnyttelse. Dette omfatter spesielt virksomheten knyttet til Biomar på Myre. SIDE 26 AV 38

27 5.4.7 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i tilveksten av skogvirke. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Skogkultivering og utstrakt bruk av trevirke til flisfying, vedfyring og tømmer til bygningsindustrien mv., binder utslipp av karbondioksyd og virker derved positivt inn i forhold til utslipp av klimagasser. Imidlertid er avvirkningen av skog i Vesterålen av meget beskjedent omfang som vist i følgende tabell: Region: Skogavvirkning i m 3 i 2008 Skogavvirkning i m 3 i 2012 Nordland Vesterålen Bø kommune Ut fra dette vurderer vi at skogbruk som energiressurs og evt. klimatiltak vil ha en svært liten betydning i r Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I følge SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette er en nedgang på ca. 196 kg avfall per innbygger sammenlignet med tall fra er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS som eies av samtlige Vesteråls-kommuner. SIDE 27 AV 38

28 5.4.9 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i i årene fremover. SIDE 28 AV 38

29 6 Vedlegg VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 3. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 4 og 5 og 6. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 4. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 15 første ledd er utredningsansvarlig. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. 5. Energiutredningsmøte Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én gang hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. Innhold i lokale energiutredninger SIDE 29 AV 38

30 Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat. SIDE 30 AV 38

31 VEDLEGG 2: Avbruddsstatistikk Kortvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett (NVE) SIDE 31 AV 38

32 Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett og fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 32 AV 38

33 Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 Fylkesvis (Kilde: NVE) SIDE 33 AV 38

34 VEDLEGG 3: Forbruk fordelt på brukergrupper Energibruk - Husholdning, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 34 AV 38

35 Energibruk - Tjenesteyting, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 35 AV 38

36 Energibruk - Primærnæring, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 36 AV 38

37 Energibruk - Industri, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 37 AV 38

38 Energibruk Samlet stasjonær, (til venstre: temperaturkorrigert) SIDE 38 AV 38

Lokal energiutredning 2013 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bø kommune for Siste revisjon: 18.12.2013 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 5 3 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bø kommune for Siste revisjon: 18.12.2013 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 5 3 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sortland kommune for Siste revisjon: 06.03.2014 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 5 3 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2007 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert mai 2010 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning Bø kommune - 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning Sortland kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 MÅL OG ORGANISERING... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer