Lokal energiutredning 2005 for Sortland kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2005 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v 18

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL OG ORGANISERING MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING ORGANISERING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I SORTLAND KORT OM SORTLAND KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK I SORTLAND KOMMUNE FJERNVARME UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I SORTLAND BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Fjernvarme Vannbåren varme Biobrensel Spillvarme Varmepumpe Solenergi Vindkraft Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket ORDLISTE KILDER VEDLEGG SIDE 2 AV 32

3 1 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har gjort energiutredningen for Sortland kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2006, og vil bli avsluttet med et åpent møte i Vesterålskrafts kantine uke Energiutredingen skal oppdateres årlig. 2 Mål og organisering 2.1 Målet med lokal energiutredning Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til at det samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden I 2001 var Norges utslipp 8 % over dette nivået. I energimeldingen (Stortingsmelding /99) er det videre satt mål om at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft, og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. Videre skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Sortland kommune. Målet med energiutredningen i Sortland kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Sortland kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Sortland kommune. 2.2 Organisering I arbeidet med den lokale energiutredningen for Sortland kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Kolbjørn Botnmark. Sortland kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. SIDE 3 AV 32

4 Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen Vesterålskraft Nett AS Kolbjørn Botnmark Sortland kommune Torgeir Tobiassen Forutsetninger for utredningsarbeidet Ved utarbeidelsen av denne lokale energiutredningen er det tatt utgangspunkt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)s Forskrift om energiutredninger, fastsatt Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene (se vedlegg 1). Forskriften er hjemlet i energiloven og ble gjort gjeldende fra , med unntak av 10 første ledd, som trådte i kraft Videre er det i arbeidet med denne lokale energiutredningen benyttet NVEs Veileder for lokale energiutredninger, samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikkravet i energiutredningene. Den foreliggende statistikken fra SSB er kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. For enkelte år er kvaliteten på tallene for elektrisitetsforbruket varierende, spesielt før For å få en tidsserie med data, er det tatt utgangspunkt i kvalitetssikrede data for de siste årene. For tidligere år er det totale elektrisitetsforbruket fordelt med samme nøkkel som for de siste årene. SIDE 4 AV 32

5 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Sortland 4.1 Kort om Sortland kommune Sortland kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Kommunesenteret Sortland den blå byen er regionssenter i Vesterålen. Sortland ligger midt i Vesterålen og er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. Vesterålskommunene har et godt regionalt samarbeid på en rekke områder. Figur 4.1 Kart over Sortland kommune (kilde: Næringslivet i Sortland, og da særlig i sentrum, er preget av handel og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland. Sortland kommune har per innbyggere. Det har vært en gradvis økning i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Sortland kommune vil fortsette den jevne økningen frem mot SIDE 5 AV 32

6 Befolkning Figur 4.2 Folkemengde og fremskrevet (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 4.2 Infrastruktur for energi 2006 År Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Sortland kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. SIDE 6 AV 32

7 Figur 4.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet ca. 665 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Området er preget av svak befolkningsøkning, og nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad), og det er en vernet bedrift som leverer ved. 4.3 Energibruk i Sortland kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 4.1 til Tabell 4.6 viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Sortland fordelt på ulike grupper, mens Tabell 4.7 viser samlet energiforbruk. SIDE 7 AV 32

8 Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin - - 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,8 0,2 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.1 Energibruk til primærnæringer Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,5 16,8 17,6 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut ,2 0,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,8 3,3 8,8 6,1 Tungolje, spillolje 2,1-0,3 0,5 Avfall Tabell 4.2 Energibruk til industri, bergverk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.3 Energibruk til produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,8 14,9 15,6 15,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,3 2,4 2,7 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 30,7 33,2 34,8 34,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. - 0,1 0,1 0,1 Gass - 0,3 0,5 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 5,3 5,3 4,8 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.5 Energibruk til privat tjenesteyting SIDE 8 AV 32

9 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 75,0 80,5 84,3 78,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,4 14,0 13,6 Gass ,1 Bensin, parafin 3,3 3,7 3,3 3,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,6 1,7 1,6 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.6 Energibruk til husholdning Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 135,5 145,9 152,8 146,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,5 14,4 13,8 Gass 0,1 0,4 0,6 0,6 Bensin, parafin 3,4 3,8 3,5 3,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,8 14,2 18,3 15,3 Tungolje, spillolje 2,4-0,3 0,5 Avfall Totalt energiforbruk 164,2 170,9 189,9 180,0 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 82,5 % 85,3 % 80,5 % 81,3 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 19,7 19,5 20,6 19,2 Tabell 4.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet ,0 180,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 160,0 140,0 Mengde [GWh] 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20, År Figur 4.4 Total energibruk fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 4.4 og Tabell 4.7 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Sortland kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut, samt diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 9,6 % fra Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt store svingninger. SIDE 9 AV 32

10 4.4 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det finnes fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Vesterålskraft Nett AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift i november Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 10 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 1500kW Spisslast Elkjeler 1000kW Spisslast Oljekjeler 2x800kW Samlet installert effekt: 4100kW 4.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 4.8 og figur 4.5. Tabell 4.8 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland per oktober 2005 SIDE 10 AV 32

11 Figur 4.5 Kart over fjernvarme i Sortland, per oktober 2005 SIDE 11 AV 32

12 4.6 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er registrert noe lokal elektrisitetsproduksjon i Sortland kommune. Oversikt over dette er vist i tabell 4.9. Tabell 4.9 Oversikt over anleggsdata egenproduksjon 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Sortland kommune planlegges tre større boligfelt, hver på ca 60 boenheter. To av disse feltene skal forsynes med fjernvarme. Det er planer om bygging av storhall i Sortland kommune i Energibehov for hallen er; strøm 600 kva, fjernvarme 300 kw og tappevann 75 kw. Det forventes at det har liten innvirkning på elforbruket i kommunen. I og med at det for Sortland kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. SIDE 12 AV 32

13 Figur 5.1 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Sortland kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg ,0 180,0 160,0 140,0 120,0 Mengde [GWh] 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 5.1 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder i Sortland Som det fremgår av figuren vil forbruket, som følge av den svake befolkningsveksten, øke noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. Ressurskartlegging småkraftverk NEVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Sortland kommune er vist i tabell 5.1: SIDE 13 AV 32

14 NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1870 Sortland 0 0,0 0,0 10 5,8 23,9 0 0,0 0,0 23 5,9 24,3 0 0,0 0, ,8 48,2 Tabell 5.1 Oversikt over potensialet for småkraft i Sortland kommune 6 Vurdering av alternative energiløsninger i Sortland 6.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 6.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger. SIDE 14 AV 32

15 6.3.1 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 6.1. Figur 6.1 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Fjernvarme er i dag i bruk i Sortland kommune. Når det gjelder de fremtidige utsiktene for fjernvarme i Sortland, planlegges det ikke videre utbygging av fjernvarme, da de økonomiske vilkår i rammebetingelsene ikke er tilstrekkelige for å forsvare ytterligere utbygging Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende bygningsmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. SIDE 15 AV 32

16 6.3.3 Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg ti nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 6.2. SIDE 16 AV 32

17 Figur 6.2 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. I Sortland kommune har et titalls eneboliger installert varmepumpe med jordvarme. Det er montert rundt 100 enheter med luft til luft Solenergi Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Sortland kommune i årene fremover. SIDE 17 AV 32

18 6.3.7 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder med mye vind som gir stabil energiproduksjon, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet - estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det er utredningsplaner for bruk av vindkraft på Ånstadblåheia i Sortland kommune, kartlegging av vindmålinger ble foretatt i løpet av sommeren/høsten Størrelsen på vindparken er ikke bestemt, det må bygges 1 km linjetrase`66 kv med tilhørende utstyr for vindparken. Oversiktskart av Ånstadblåheia hvor tiltenkt vindpark ønskes plassert. SIDE 18 AV 32

19 Møllepark, Ånstadblåheia Sortland Trafostasjon 132/66 kv 66 kv linje Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SORTLAND KOMMUNE SIDE 19 AV

20 Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. 7 Ordliste A Alminnelig forsyning Alminnelig husholdning Last utenom større industri. Husholdninger utenom fritidsboliger. SIDE 20 AV 32

21 Anleggsbidrag Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg. Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av den Enkelte kunde. Anleggskonsesjon Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg. Avbruddskostnad En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning. Avfallsforbrenningsanlegg Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via B Biobrensel dampturbin, eller begge deler. Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress. Brukstid Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller D Distribusjonsnett produksjonen har vært. Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellom høyspent distribusjonsnett (1 22 kv) og lavspent distribusjonsnett (vanligvis 230 V eller 400 V). Distribusjonssystem E Effekt Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg). Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi. Effektledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper. Elektrisitet Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet). SIDE 21 AV 32

22 Elektrokjele Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje. Energi Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid. Energibærer Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring av energi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme). Energikilde Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi). Energiledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk. Energiloven Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon (markedsregulering) og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge. Energipris Prisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energi omsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala ( spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittspris over et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen år fremover i tid ( fastavtale). Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt. Energiselskap Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi. Energiutredning Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes. ENØK Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for reduksjon av energiforbruk. SIDE 22 AV 32

23 F Fastavtale En avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fast energipris for et gitt tidsrom. Fastledd Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett så lenge anlegget er operativt. Fjernvarme Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken). Fjernvarmekonsesjon Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område. Flaskehals Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi. Forbruksgruppe En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk eller husholdninger. Fordelingsnett Det samme som distribusjonsnett. Fordelingstransformator Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11kV eller 22 kv) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V). Forsyningsplikt Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn. Forsyningssikkerhet Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi. SIDE 23 AV 32

24 Fossile brensler Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter. Fritidsboliger Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus. G Gasskraft Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass. Grønne sertifikater Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallelt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme H ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Hovednett Det samme som sentralnett. Husholdningskunder Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger. Høyspent I Infrastruktur Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm). Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc. Inntektsramme Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm. SIDE 24 AV 32

25 J Jordvarme K Kabelnett Varmeenergi som finnes i jorda. Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda. KILE Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen. Kjelkraft Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde. Konsesjonsområde Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi. Kraftkrevende industri Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk. Kullkraft L Lavspent Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull. Spenninger fra 1000 V og nedover. Leveringsfritak Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder. Leveringskvalitet Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leverings- pålitelighet. SIDE 25 AV 32

26 Leveringspålitelighet Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen. LNG «Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes. Lokal energiutredning Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet). Lokalt nett Nett med spenning fra 22 kv og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett. Luftnett Elektrisitetsnett opphengt i master. M Mikrokraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kw. Minikraftverk N Nettariffer Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kw. Nettleie-satser pr. kundegruppe. Nettleie Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet. Nettselskap Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning). Næringslast Energiuttak hos bedrifter. SIDE 26 AV 32

27 Nærvarme O Offentlig tjenesteyting Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonen foregår lokalt. Tjenesteyting i statlig og kommunal regi. Oljefyring Varmeproduksjon med olje som brensel. Områdekonsesjon P Plan- og bygningsloven Primærnæring Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gitt geografisk område. Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områder. Jordbruk, skogbruk og fiske. Privat tjenesteyting R Regionalnett Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med i statistikken). Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis 66- og 132 kv). Reserveforsyning S Sentralnett Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider. Landsdekkende nett som transporter elektrisk energi over større områder (transporterer også energi over landegrensene). Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kv og oppover. Småkraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW. Solenergi Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller ved produksjon av elektrisitet vha. solceller. Spenningskvalitet Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gitte SIDE 27 AV 32

28 kriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform, etc). Spotmarkedet Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk på timesbasis). Spotpris Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet. Stasjonær energibruk T Tap U Utkoblbar kraft Energibruk utenom transport. Den andelen av energien som blir borte under overføring og transformering. Elektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet i tunglastperioder, i henhold til avtale. V Vannbåren varme Distribusjon av varme vha. vann med høy temperatur. Varmepumpe, jord-til-luft Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe, jord-til-vann Varmepumpe, luft-til-luft Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til et system for vannbåren varme i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe, vann-til-luft Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe, vann-til-vann Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører et SIDE 28 AV 32

29 system for vannbåren varme i et bygg. Vindkraft Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller. Virkningsgrad Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er i stand til å nyttiggjøre. Volt Måleenhet for elektrisk spenning. W Watt Måleenhet for effekt. SIDE 29 AV 32

30 8 Kilder [1] NVEs forskrift om lokale energiutredninger [2] NVEs retningslinjer for lokale energiutredninger [3] Strategi for utbygging av vannbåren varme, 2002, Olje- og energidepartementet [4] Enova SF sine fastsatte mål [5] Kraftsystemutredning for nordre Nordland og Sør-Troms [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] SIDE 30 AV 32

31 9 Vedlegg VEDLEGG 1 Utdrag av forskrift om lokal energiutredning 8. Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 9. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 10 og 11. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 10. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal oversendes den som etter 2 første ledd er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonær skal årlig invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. Første ledd trer i kraft 1 jan Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder skal områdekonsesjonæren ta hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, virkningen av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. SIDE 31 AV 32

32 Vedlegg 2 Forbruk fordelt på brukergrupper Fremtidig forbruk Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,0 15,3 15,5 15,6 15,8 15,9 16,1 16,2 16,3 16,4 16,5 16,7 16,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,1 6,1 6,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,7 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Fremtidig forbruk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,3 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,1 15,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,7 2,8 2,8 2,8 2,8 2,9 2,9 2,9 2,9 3,0 3,0 3,0 3,0 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 29,7 29,9 30,4 30,6 30,9 31,2 31,4 31,7 31,9 32,2 32,4 32,7 32,9 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,9 4,9 5,0 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,3 5,3 5,3 5,4 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Husholdninger (GWh) Elektrisitet 72,1 73,6 74,7 75,3 75,9 76,6 77,3 77,9 78,5 79,1 79,6 80,3 80,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,7 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk totalt (GWh) Elektrisitet 132,4 135,0 137,0 138,1 139,3 140,6 141,7 142,9 144,1 145,1 146,1 147,2 148,2 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,9 14,0 14,2 14,3 14,4 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 15,3 15,4 Gass 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Bensin, parafin 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,4 15,5 15,7 15,9 16,0 16,2 16,3 16,4 16,6 16,7 16,8 16,9 17,0 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Totalt energiforbruk 166,3 169,1 171,6 173,0 174,5 176,1 177,6 179,0 180,4 181,8 183,0 184,4 185,6 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 79,6 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % SIDE 32 AV 32