ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE"

Transkript

1 Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg

2 Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Forutsetninger for utredningsarbeidet: Beskrivelse av dagens lokale energisystem: Kort om kommunen Infrastruktur for energi Kart over kommunen Energibruk Utbredelse av vannbåren varme Lokal energiproduksjon Fjernvarme/vannbårenvarme Forventet utvikling av energibruk i kommunen Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Kort om aktuelle teknologier Områder som kan benytte seg av alternative energikilder Kargenes området Grøtnes (avfallanlegget) Repparfjord (Folldal og Markopneset) Repparfjord Skaidi Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Dagens energisystem og sammensetning: Husholdning Tjenesteytende Sektor Industri Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: Forbruksstatistikk: Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Kvalsund: Grøtnes: Stallogargo: Kvalsunddalen Nyggenen : Halsen Fægfjord: Folldal/Markopnes: Reppafjorden mot Skaidi: Skaidi: Repparfjorddalen mot Alta: Ytre Erdal: Kokelv:... 16

3 Energiutredning 2009-Kvalsund 3 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Energiutredningen er laget av Hammerfest Energi. Energiutredningen kan brukes som et verktøy for Kvalsund Kommune slik at helheten i energisystemene lettere kan forenes. Under utarbeidelse av energiutredningen er det blitt holdt møter med Kvalsund Kommune, Plan og utvikling. Tallmaterialet over forbruket på elektrisk energi er hentet ut fra Hammerfest Energi- og Repvåg Kraftlags kundearkiv. Oljeforbruk for større næringer, statsbygg, fylkeskommunen, og kommunen er hentet etter forespørsel. Øvrige data er hentet fra SSB. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet: Forskrift om energiutredninger trådte i kraft 1. januar I henhold til denne forskrift er alle landes områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar og oppdateres hvert annet år. Neste oppdatering innen 1. januar Dette er den fjerde oppdatering. Områdekonsesjonæren skal i forkant av revidert energiutredning invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra disse møtene. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem: 3.1 Kort om kommunen Innbyggertallet i kommunen var pr. 1. januar 2009 på Dette var en økning på 9 personer fra Kommunesentret og administrasjonen ligger i Kvalsund. De fleste innbyggerne bor i tettstedene Kvalsund, Neverfjord og Kokelv. Øvrige tettsteder er Stallogargo, Saraby, Fægfjord, Skaidi og Klubbukt. 3.2 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi til kommunen ansees som god. Sentralnettet for Finnmark har et knutepunkt på Skaidi. Etter at utbyggingen av Snøhvitfeltet vedtatt, er sentralnettetspenningen på 132 kv videreført til Hammerfest. Dette fører til at linjekapasiteten for overføring av energi til kommunen er veldig god. Ny trafostasjon i Kvalsunddalen ble satt i drift sommeren 2004 og denne styrker leveringsikkerheten til Kvalsund tettsted. Energien fra Porsa Kraftstasjon overføres på linjen som kommer til Kvalsund, og videre over trafostasjonen og ut på 132 KV linjen. Fra Sentralnettspunktet Skaidi tas også ut spenning på 22kV som fordeles opp og ned Repparfjorddalen

4 Energiutredning 2009-Kvalsund Kart over kommunen 3.4 Energibruk Elektrisk energi er den energiformen som benyttes mest i Kvalsund. Tilgangen på fast brensel som ved er god, og det benyttes litt av dette. Oljeprisen i regionen har vært høy, sammenlignet med strømprisen, slik at forbruket av olje har vært lavt. Varmepumper som utnytter sjø, luft eller jordvarme er det få av i kommunen. Det finnes i dag 4 fyringsanlegg som har uprioritert * oppvarming samlet uttak for disse anleggene var i 2008 på 1,7 GWh. ** Gjennomsnittlig elforbruk pr husholdning var kwh i *) Uprioritert oppvarming betyr at fyringsanleggene skal ha mulighet til å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Leveringsbetingelsen for å få uprioritert overføring er følgende: elektrisiteten skal kunne kobles ut på kort varsel. Dette ved for eksempel knapphet på elektrisitet i området/landsdelen. **)Energibegreper: GWh/pr. år. = kw* timer pr. år/ MW = effektuttaket kilowatt/ Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme ble helt fram til 1980 benyttet i stor grad i offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Disse anleggene ble hovedsaklig oppvarmet ved hjelp av olje. Etter 1980 startet en konvertering over til elektrisk energi, dette fordi prisen på elektrisk energi var mye lavere enn olje og at det var overskudd av elektrisk energi i

5 Energiutredning 2009-Kvalsund 5 Norge. Noen av disse bygningene har demontert det vannbårne varmesystemet, men flere av de store forbrukerne har ennå vannbåren varme som hovedoppvarming. 3.6 Lokal energiproduksjon Lokal produksjon av elektrisk energi i Kvalsund Kommune er det Porsa Kraftstasjon som står for. Normalproduksjon ligger rundt 56 GWh pr år. Forbruk av energi i Kvalsund kommune i 2008 var 26,2 GWh. Fortsatt står pilotanlegget til Hammerfest Strøm i Kvalsundet å leverer kraft inn på linjenettet, fra tidevannet. Anlegget har vært i drift siden 2004, med revisjonsstans i Fjernvarme/vannbårenvarme Kvalsund kommune har pr. i dag 1 stk. fjernvarmeanlegg. Det finnes 4 stk. større, vannbårne varmeanlegg, samlet årsforbruk for anleggene i 2006 var 1,6 GWh. Disse anleggene defineres som små. Anleggene ligger i Kvalsund og på Skaidi. Sammenkobling av varmesystemene vil ikke være mulig. Energikilden som er brukt i varmeanleggene de 3 siste årene er 92 % elektrisk og 8 % olje. Energikvalitet: Energien forsvinner ikke ved bruk, den bare omdannes til nye former for energi. For hver gang vi bruker energien blir den imidlertid mindre anvendelig. Når en energiform har liten anvendelighet, sier vi at den har lav energikvalitet. Energiformer med stor anvendelighet har høy kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet, fordi den kan anvendes til så mye. En viktig del i energiarbeidet vil derfor være å bruke riktig kvalitet til riktig formål. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Da det nå ser ut til å bli en større utbygging på Grøtnes og i Repparfjord/Skaidi området så forventes det et økt energiforbruk. Ser også en utvikling i boligbygging som igjen vil skape økt energiforbruk. Det utføres nå vindmålinger på Grøtnes. Blir resultatene positive vil det startes forprosjektering av ny flyplass for området(hammerfest og Kvalsund). Det planlegges reetablering av Gruvedrift, med lokalisering påp Markopneset eller tidligere Folldal verk. Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit og bygging av LNG-fabrikk på Melkøya vil gjøre det mulig å få tilgang på LNG. (nedkjølt/flytende naturgass) Finnmark er fritatt for moms og forbruksavgift til husholdning. Finnmark har redusert sats på forbruksavgift til næring, ft 0,45 øre/kwh. Dette fører til at dersom andre energikilder skal konkurrere med elektrisitet må denne energiprisen være betydelige lavere enn andre steder i landet. Derfor kan vi ikke bruke erfaringstall og omregningstabeller som er utarbeidet for andre plasser i landet. Det må lages egen omregningstabell for Finnmark. Dette betyr at ved forenklet regnemåte så er overført kwh til husholdning og næring i Finnmark hhv. ca 35 % og 18 % billigere enn i resten av landet.

6 Energiutredning 2009-Kvalsund 6 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. 5.1 Bakgrunn for valg av områder. Områdene som her blir valgt ut er industriområder som kan ta nye varmeløsninger i bruk. Vurderer også steder der det er mulig å utnytte arealer som ikke tidligere er benyttet til bolig og industriformål. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Kvalsund kommune har pr. i dag sjø og vind som en lokal energiressurs som lett kan utnyttes. Prisnivået på elektrisk energi har hittil vært for lav til at noen har sett økonomi i å utnytte disse lokale energiressursene, bortsett fra Hammerfest Strøm som har Pilotanlegg for Tidekraft etablert i Kvalsundet. Denne er ikke tatt med i gjennomgang av aktuelle teknologier. Endringer i energiprisene har gjort det mer attraktivt å tenke utradisjonelt. Nedre grense for å få økonomi i å montere og drifte en LNG - stasjon ligger i størrelsesorden på 3-4 GWh pr. år. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Varmepumpe: Denne innretningen henter energien fra hvilken som helst ressurs. Det finnes varmepumper som utnytter luft, jord og sjø. Prinsippet for en varmepumpe er å flytte varmen (energien) fra et lavere og til et høyere nivå. Eks. Kjøleskapet er en moderne varmepumpe. Setter vi inn melk/brus osv. som har en temperatur på 10 grader vil den etter noen timer ha en temperatur som er sunket til 5 grader. Baksiden av kjøleskapet har i tiden når denne kjølingen har foregått avgitt varme. Det er samme prinsippet for alle typer varmepumper. De vanligste varmepumpene har i dag en virkningsgrad på 4, d.v.s. tilfører vi 1 kwh avgir varmepumpen 4 kwh. Ulemper med denne typen energiflytter er følgende: større temperaturforskjell mellom tilført og avgitt temperaturer, lavere virkningsgrad. Prisnivået på slike produkter har også vært veldig høyt. Vindkraft: Vindmøller blir stort sett bare brukt til å produsere elektrisk energi. Teknologien på dette området har utviklet seg veldig i de senere år. Dette gjør at det kan bygges større møller og disse produserer mer energi i dag enn tidligere. Nord- Norge har også flere fordeler ved bruk av vindkraft enn Sør-Norge. Her nevnes flere timer med vind og større tetthet i luften(større tetthet i kald luft). Ulemper med disse er at de kun produserer energi når det er vind. (produksjonstid ca til 3500t/år). Gasskraft: Gasskraft defineres som framtidens energikilde. Tilgjengeligheten til nye produkter som bruker gass som energikilde er blitt mye større. Trenden i samfunnet er at gass/naturgass er in. Peiser, ovner eller små kjeler trenger ikke skorsteiner for

7 Energiutredning 2009-Kvalsund 7 å kunne installeres, disse må bare ha en liten ventil som føres ut i fri luft. Utslippene av CO2 er 20 % lavere enn ved bruk av lettolje. Utslippene av SO2, NOx, CO, VOC og støv er 90 % lavere enn ved bruk av lettolje. Dersom gass benyttes direkte til oppvarming/koking er virkningsgraden veldig god dvs. 100 %. Ulemper med gass er at det må bygges ny infrastruktur for gass. Vi snakker da om rørnett eller montering av gasstank hos hver forbruker. Frykten for brann og eksplosjon ved bruk av gass gjør denne energikilden ennå vanskeligere å få aksept for hos den vanlige forbruker. GASSTYPER: Naturgass (Natural Gas) Tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Alle mulige anvendelsesområder CNG (Compressed Natural Gas) Tørrgass i komprimert gassform (ca 200 bar). Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas) Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas) I Norge populært kalt for propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Verd å huske om Naturgass: En av de mest anvendelige energibærerne i dag Det reneste brensel som er tilgjengelig i dag Konkurransedyktig Ikke giftig Lettere enn luft

8 Energiutredning 2009-Kvalsund 8 6 Områder som kan benytte seg av alternative energikilder 6.1 Kargenes området Dette området ønsker ikke Reindriften blir benyttet til utbygginger. Har fått medhold i sitt syn av Miljøverndepartementet. Dette området vil derfor ikke bli vurdert nærmere på nåværende tidspkt.

9 Energiutredning 2009-Kvalsund Grøtnes (avfallanlegget) løsninger 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Varmepumpe som utnytter sjøen. 6. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Beskrivelse av aktuelle Behovskartlegging Dette området er det mest spennende og det klart enkleste området å tenke ny infrastruktur. Gass er et alternativ. Her vil det også være mulighet for å installere et kogenanlegg. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til annen industri/næring i dette området. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette området er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Ny flyplass i dette området gjør det viktig å tenke helhetlig. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides.

10 Energiutredning 2009-Kvalsund Repparfjord (Folldal og Markopneset) Behovskartlegging Dette området har et stort potensiale når vi tenker havn og kaianlegg. Her vil det også bli ledige arealer etter som masseuttaket skrider frem. Dersom vi tenker oss etablering av industri her, finnes det flere muligheter. Gruveselskapet Nussir AS planlegger oppstart av gruvedrift i dette området Beskrivelse av aktuelle løsninger: 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Varmepumpe som utnytter sjøen? 6. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område har et potensiale. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må være klar tidlig. Her må også energibehovet (mengden og effekten) komme tidlig fram slik at energiløsning kan forberedes. Foreløpige anslag på behov for elektrisk kraft ligger i størrelsesorden 50GWh/15MW. Tenker her spesielt på infrastruktur for elektrisk energi.

11 Energiutredning 2009-Kvalsund Repparfjord Skaidi Behovskartlegging Dette området er det primært tilrettelagt sport og fritidsaktiviteter. Det er nå etablert flere store hyttefelt, disse har ikke noe felles energiløsninger. Dersom utbygging av større hotell/hytter i grupper, er gass et alternativ. Her vil det også være mulighet for å installere et kogenanlegg. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til hotell/hytter/boliger som ligger samlet i dette området. Den elektriske energien dekker egenbehovet og overskuddet leveres på nettet. Beskrivelse av aktuelle løsninger: 1. Gass i tankbil. 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. 4. Spillvann fra Kogenanlegg. 5. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides. Krav til evt. nye større byggeeiere som at: vannbåren varme skal installeres.

12 Energiutredning 2009-Kvalsund 12 7 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Energioppfølging, energiledelse. Opplæring Energistyring Energifleksibilitet Bruksmønster Energioppfølging og energiledelse: Ved nybygg/rehabiliteringer settes energioppfølging og energiledelse i fokus. Utarbeide ET-kurver for hvert bygg og bruke denne aktivt. Driftspersonell som har ansvar for enkelte bygg, går gjennom bygget slik at de får bedre forståelse over energiflyt og energiforbruk for disse bygg. Opplæring: Driftspersonell får opplæring i energibruk. Det utarbeides opplæringsplan for driftspersonell, slik at disse personene har noe å jobbe etter. Dette også for å gi støtte/aksept for iverksatte tiltak. Regelmessige samlinger slik at det kan etableres nettverk og at dette kan virke motiverende. Energistyring: Montere styring for varme/lys. Enkel instruks for drift av ventilasjonsanlegg. Montere styring for regulering av varmt tappevann. Energifleksibilitet: Energifleksible løsninger som, Olje, gass eller elektrisitet. Lage tabeller/lister som viser prisvariasjon på forskjellige energiformer ved hvert enkelt bygg. Dette for at det skal bli lettere å velge de rimeligste energikildene som er på markedet til en hver tid. Bruksmønster: Hvilket personell skal bruke bygget? Hva skal bygget brukes som? Bli bevisst på hvordan bygget brukes, slik at temperatursenkinger og lysreguleringer kan justeres etter dette.(hvordan brukes bygget i helgene og på ukedagene?) Utarbeide gode rutiner for energibesparende tiltak(temperatursenking og lysreduksjon) ved ferier, høytidsdager osv.

13 Energiutredning 2009-Kvalsund 13 8 Dagens energisystem og sammensetning: Elektrisk energi 79 % Fossile produkter 19 % Annet 2 % Av den elektriske energien til næring og industri i kommunen går ca. 40 % til oppvarming. 8.1 Husholdning Elektrisitet 77 % Olje 8 % Annet 15 % 8.2 Tjenesteytende Sektor Elektrisitet 87 % Olje 13 % I tjeneste ytende sektor inngår følgende bygg: Industri deles gjerne i tre grupper: - Kontor- og forretningsbygg - Kraftintensiv industri - Utdanningsbygg - Treforedlingsindustri - Helsebygg - Annen industri og bergverk - Lagerbygninger - Øvrige yrkesbygg (hoteller, verksteder mm.) 8.3 Industri Elektrisitet 89 % Olje 11 % 8.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: ENERGIBÆRERE Elektrisitet 72 % Olje 22 % Gass 1 % Fjernvarme 3 % Annet 2 % BRUKERGRUPPER Annen industri 8 % Bygg og anlegg 2 % Varehandel 20 % Hotell og restaurant 4 % Offentlige forvaltning 13 % Husholdning 53 %

14 Energiutredning 2009-Kvalsund 14 9 Forbruksstatistikk: Overført til sluttbruker i år 2008: 26,2 GWh Nettap 10% Sluttbruker Økning Økning Innmating Faktisk forbruk Estimat % GWh GWh GWh ,0 2,1 0, ,6-1,5-0, ,4-1,1-0, ,6 0,0 0, ,6 0,0 0, ,1-2,3-0, ,0 22,5-0,5-0, ,9 22,2-22,9 0, ,0 22,4 22,2 0, ,8 22,8 2,0 0, ,2 23,3 2,0 0, ,0 11,6 2, ,0 3,8 1,0

15 Energiutredning 2009-Kvalsund Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Kvalsund: Energibærere: Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Forventede vekstområder: Mulige energibærere: El. Olje Gass Fjernvarme Grøtnes X X X X Nyggenen boligfgelt X X X Stallogargo boligfelt X X X Halsen boligfelt X X X Fægfjord Industri? X X X Folldal X X X Repparfjorddalen mot Skaid X X X Skaidi X X X Repparfjorddalen mot Alta X X Ytre Erdal X X Kokelv X X

16 Energiutredning 2009-Kvalsund Grøtnes: Energibehov: Effektbehov: Tilgang energi: Industri flyplass? 5 GWh 2 MW 3 MW 10.2 Stallogargo: Boliger 0,2 GWh 0,01 MW 0,5MW 10.3 Kvalsunddalen Nyggenen : Boligerfelt 1,0 GWh 0,3 MW 1 MW 10.4 Halsen Boligfelt 1,0 GWh 0,3 MW 1 MW 10.5 Fægfjord: Industri? 0,3 GWh 0,1 MW 1 MW 10.6 Folldal/Markopnes: Industri? 50 GWh 15 MW Utredes 10.7 Reppafjorden mot Skaidi: Sport? 2 GWh 1 MW 1 MW Hotell/overnatting 2 GWh 0,5 MW 10.8 Skaidi: Hotell/overnatting? 1 GWh 0,3 MW 1,5 MW Boliger/fritidsboliger 1 GWh 0,3 MW 10.9 Repparfjorddalen mot Alta: Fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 4 MW Ytre Erdal: Fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 2 MW Kokelv: Overnatting/fritidsboliger? 0,5 GWh 0,1 MW 0,8 MW Sjøsamisk Museum 0,5 GWh 0,1 MW 0,8 MW

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 2009 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2009 2 Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 1. SAMMENDRAG 3 2. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 4 3. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 4. BESKRIVELSE

Detaljer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer Jäspi Acku og 700 l akkumulatorer Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator -160 og 700-200 Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral www.kaukora.fi Jäspi Acku, 700, 1, 2000 og 3000 l akkumulatortanker

Detaljer