ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE"

Transkript

1 Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum

2 Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Forutsetninger for utredningsarbeidet: Beskrivelse av dagens lokale energisystem: Kort om kommunen Infrastruktur for energi Kart over kommunen Energibruk Utbredelse av vannbåren varme Lokal energiproduksjon Fjernvarme/vannbårenvarme Forventet utvikling av energibruk i kommunen Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Kort om aktuelle teknologier Områder som kan benytte seg av alternative energikilder Hansvoll/grustaket/fotballbanen/myra Garbofelt bak kirka og ytre molo Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Dagens energisystem og sammensetning: Husholdning Tjenesteytende Sektor Industri Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: Forbruksstatistikk: Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hasvik: Utfyllingsområde v/havfiskeklubben, Sørvær: Vikran boligområde: Hansvoll: Grustak Breivikbotn: Fotballbanen/myra: Lillehavet boligfelt, privat regulering ca 20 tomter: Nyborghøyden boligfelt: Hasvåg: Hasvik Havn, etablering av Landbasert smoltanlegg: Gabrofelt bak kirka: Gabrofelt ytre molo: Sondolittstein Dønnesfjord:... 15

3 Energiutredning 2009 Hasvik 3 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Energiutredningen er laget av Hammerfest Energi AS, som et verktøy for Havik Kommune slik at helheten i energisystemene lettere kan forenes. Under utarbeidelse av energiutredningen har Hammerfest Energi hatt møte med Hasvik Kommune, teknisk etat. Tallmaterialet over forbruket på elektrisk energi er hentet ut fra Hammerfest Energi Nett AS kundearkiv. Oljeforbruk for større næringer og kommunen er hentet etter forespørsel. Øvrige data er hentet fra SSB. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet: Forskrift om energiutredninger trådte i kraft 1. januar I henhold til denne forskrift er alle landes områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Energiutredningen skal oppdateres hvert annet åt. Dette er den tredje oppdateringen, og neste oppdatering skal være foretatt innen 1. januar Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møte skal energiutredningen herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra disse møtene. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem: 3.1 Kort om kommunen Hasvik kommune ligger på Sørøya. Innbyggertallet var pr. 1. januar 2009 på 970, en nedgang på 35 personer fra Hasvik kommune ble egen kommune i 1857 da Loppa herred ble delt i to. Kommunen har et areal på ca. 555 km2. Ca. 465 km2 ligger på Sørøya, og 90 km2 på Stjernøya. Kommunesenteret og administrasjonen ligger i Breivikbotn. De fleste innbyggerne bor i tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. 3.2 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi til kommunen ansees som god. Etter at bygging/utvidelsen av rekefabrikken på Hasvik ble vedtatt i 1998, ble det gjort store endringer på trafo og linjenettet til Hasvik kommune. Her nevnes ny midlertidig regulertrafo i Breivikbotn og hevet spenningsnivået på linjen fra Sandøybotn og til Breivikbotn. Dette førte til at mulig effektuttaket i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær økte med 50 %. Etter konkursen og avvikling av rekefabrikken er det mulig å ta ut store mengder energi på disse tre plassene uten for store kostnader. Her må den midlertidige installasjonen vurderes ut i fra energiforbruket på Sørøya. Her avventer vi også hva som vil skje vedrørende vindmøllesatsingen.

4 Energiutredning 2009 Hasvik 4 Linjenettet til Sørøya er bygd for å betjene fiskeindustrien som defineres som storforbrukere. Dagens situasjon er lav aktivitet innen fiske og fiskeforedling, slik at overføringskapasiteten av elektrisk energi er god. Uttak av energi var i perioden på det meste GWh. Uttaket av energi var i 2008 på 21,4 GWh. 3.3 Kart over kommunen 3.4 Energibruk Elektrisk energi er den energiformen som benyttes mest i Hasvik. Tilgangen på fast brensel som, ved, pelles, briketter osv. er liten og til en forholdsvis høy pris, derfor er bruken av disse energikildene minimale. Oljeprisen i regionen har vært høy, sammenlignet med strømprisen, slik at forbruket av olje har vært lavt. Varmepumper som utnytter sjø, luft eller jordvarme er det få av i kommunen. Det finnes i dag 4 fyringsanlegg som har uprioritert* oppvarming samlet uttak for disse anleggene var i 2008 på 1,2 GWh.** Energibruk pr husholdning var kWh i *) Uprioritert oppvarming betyr at fyringsanleggene skal ha mulighet til å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Leveringsbetingelsen for å få uprioritert overføring er følgende: elektrisiteten skal kunne kobles ut på kort varsel. Dette ved for eksempel knapphet på elektrisitet i området/landsdelen. **) Energibegreper: GWh/pr. år. = kw* timer pr. år/ MW = effektuttaket kilowatt/1.000 Mw = effektuttaket kilowatt/1000

5 Energiutredning 2009 Hasvik Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme ble helt fram til 1980 benyttet i stor grad i offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Disse anleggene ble hovedsakelig oppvarmet ved hjelp av olje. Etter 1980 startet en konvertering over til elektrisk energi, dette fordi prisen på elektrisk energi var mye lavere enn olje og at det var overskudd av elektrisk energi i Norge. Noen av disse bygningene har demontert det vannbårne varmesystemet, men flere av de store forbrukerne har ennå vannbåren varme som hovedoppvarming. 3.6 Lokal energiproduksjon Egenproduksjonen av elektrisk energi i Hasvik Kommune er det Breivikbotn Kraftstasjon som står for. Gjennomsnittlig årsproduksjon ligger rundt 5 GWh. (forbruk av energi i Hasvik kommune i 2008 var 21,4 GWh). Vindkraft Nord AS har sendt ut melding med forslag til utredningsprogram for installering av 5 stk. vindmøller i en vindpark på Brennhaugan ved Dønnesfjord. Årsproduksjonen estimeres til ca. 15 MW og 40 GWh. 3.7 Fjernvarme/vannbårenvarme Hasvik kommune har pr. i dag ingen fjernvarmeanlegg. Det finnes 4 stk. større, vannbårne varmeanlegg, samlet årsforbruk for anleggene var i ,2 GWh. Disse anleggene defineres som små. Anleggene ligger i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. Sammenkobling av varmesystemene vil ikke være mulig. Energikilden som er brukt i varmeanleggene det siste året er 85 % elektrisk og 15 % olje. Energikvalitet: Energien forsvinner ikke ved bruk, den bare omdannes til nye former for energi. For hver gang vi bruker energien blir den imidlertid mindre anvendelig. Når en energiform har liten anvendelighet, sier vi at den har lav energikvalitet. Energiformer med stor anvendelighet har høy kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet, fordi den kan anvendes til så mye. En viktig del i energiarbeidet vil derfor være å bruke riktig kvalitet til riktig formål. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Da det nå ser ut til å bli en løsning med fiskeindustrien i Hasvik kommune, forventes det en liten økning i energiforbruket. Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit og bygging av LNG - fabrikk på Melkøya vil gjøre det mulig å få tilgang på LNG.(nedkjølt naturgass) Finnmark er fritatt for moms og el-avgift til husholdning og for el-avgift til næring.(noen få virksomheter må betale redusert sats). Dette fører til at dersom andre energikilder, som for eksempel gass, skal kunne konkurrere med elektrisitet, må denne energiprisen være betydelige lavere enn andre steder i landet. Derfor kan vi ikke bruke erfaringstall og omregningstabeller som er utarbeidet for andre plasser i landet. Det må lages egen omregningstabell for Finnmark. Dette betyr at ved forenklet regnemåte så er overført kwh til husholdning og næring i Finnmark hhv. 40 % og 20 % billigere enn i resten av landet.

6 Energiutredning 2009 Hasvik 6 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. 5.1 Bakgrunn for valg av områder Områdene som her blir valgt ut er gamle industriområder som kan ta nye varmeløsninger i bruk. Vurderer også steder der det mulig å utnytte arealer som ikke tidligere er benyttet til bolig/industriformål. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Hasvik kommune har pr. i dag sjø og vind som en lokal energiressurs som lett kan utnyttes. Prisnivået på elektrisk energi har de siste 10 20årene vært så lav at ingen har sett økonomi i å utnytte disse lokale energiressursene. Endringer i energiprisene har gjort det mer attraktivt å tenke utradisjonelt. Nedre grense for å få økonomi i å montere og drifte en LNG - stasjon ligger i størrelsesorden på 3-4 GWh pr. år. Norgeskraft har foretatt vindmålinger på Håen og Kvitbergan. Målingene så langt viser at det er et stort potensiale for vindmøller. Vindkraft Nord AS har sendt ut melding med forslag til utredningsprogram for installering av 5 stk. vindmøller i en vindpark på Brennhaugan ved Dønnesfjord. Årsproduksjonen estimeres til ca. 15 MW og 40 GWh. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Varmepumpe: Denne innretningen henter energien fra hvilken som helst ressurs. Det finnes varmepumper som utnytter luft, jord og sjø. Prinsippet for en varmepumpe er å flytte varmen (energien) fra et lavere og til et høyere nivå. Eks. Kjøleskapet er en moderne varmepumpe. Setter vi inn melk/brus osv. som har en temperatur på 10 grader og etter noen timer har temperaturen sunket til 5 grader. Baksiden av kjøleskapet har i tiden når denne kjølingen har foregått avgitt store mengder varme. Det er samme prinsippet for alle typer varmepumper. De vanligste varmepumpene har i dag en virkningsgrad på 4, d.v.s. tilfører vi 1 kwh avgir varmepumpen 4 kwh. Ulemper med denne typen energiflytter er følgende: større temperaturforskjell mellom tilført og avgitt temperaturer, lavere virkningsgrad. Prisnivået på slike produkter har også vært veldig høyt. Vindkraft: Vindmøller blir stort sett bare brukt til å produsere elektrisk energi. Teknologien på dette området har utviklet seg veldig i de senere år. Dette gjør at det kan bygges større møller og disse produserer mer energi i dag enn tidligere. Nord- Norge har også flere fordeler ved bruk av vindkraft enn Sør-Norge. Her nevnes flere timer med vind og større tetthet i luften(større tetthet i kald luft). Ulemper med disse er at de kun produserer energi når det er vind. (produksjonstid ca til 3500t/år). Gasskraft: Gasskraft defineres som framtidens energikilde. Tilgjengeligheten til nye produkter som bruker gass som energikilde er blitt mye større. Trenden i samfunnet er at gass/naturgass er in. Peiser, ovner eller små kjeler trenger ikke skorsteiner for å kunne installeres, disse må bare ha en liten ventil som føres ut i fri luft. Utslippene av CO2 er 20 % lavere enn ved bruk av lettolje. Utslippene av SO2, NOx, CO, VOC og støv er 90 % lavere enn ved bruk av lettolje. Dersom gass benyttes direkte til oppvarming/koking er virkningsgraden veldig god dvs. 100 %.

7 Energiutredning 2009 Hasvik 7 Ulemper med gass er at det må bygges ny infrastruktur for gass. Vi snakker da om rørnett eller montering av gasstank hos hver forbruker. Frykten for brann og eksplosjon ved bruk av gass gjør denne energikilden ennå vanskeligere å få aksept for hos den vanlige forbruker. GASSTYPER: Naturgass (Natural Gas) Tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Alle mulige anvendelsesområder CNG (Compressed Natural Gas) Tørrgass i komprimert gassform (ca 200 bar). Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas) Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas) I Norge populært kalt for propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Verd å huske om Naturgass: En av de mest anvendelige energibærerne i dag Det reneste brensel som er tilgjengelig i dag Konkurransedyktig Ikke giftig Lettere enn luft

8 Energiutredning 2009 Hasvik 8 6 Noen områder som kan benytte seg av alternative energikilder Hansvoll/grustaket/fotballbanen/myra Behovskartlegging Dette området er det mest spennende og det klart enkleste området å tenke ny infrastruktur. Gass er et alternativ. Dersom det blir bygd et kogenanlegg i nærheten av kraftstasjonen, vil det bli tilgjengelig gass og varmtvann. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til annen industri/næring i dette området. Beskrivelse av aktuelle løsninger 1. Gass i tankbil.(lng/lpg) 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Varmepumpe som utnytter sjøen. 4. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides. Dette området strekker seg over en stor del av tettstedet Breivikbotn og det er mulig å trekke Rådhuset/skolen med i et energisamarbeid. Tenker da på spredernett av evt. gass eller fjernvarme.

9 Energiutredning 2009 Hasvik Gabrofelt bak kirka og ytre molo Behovskartlegging Gabrofeltene ligger sentralt på Hasvik. Områdene krever lite grunnarbeid dersom det tenkes etablering her. Store arealer som lett kan utnyttes står klar til bruk. Beskrivelse av aktuelle løsninger 1. Gass i tankbil. (LNG/LPG) 2. Gass som spredernett fra lokal LNG - mottaksanlegg 3. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. 4. Varmepumpe sjø, Ytre Molo Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Disse to områdene har stort potensiale i arealer. Infrastruktur som vann, avløp og elektrisitet ligger i nærheten slik at framføring av dette ikke vil være de store kostnadene. Dersom det satses på Kogenanlegg i Breivikbotn vil det være transport av LNG fordi Hasvik. Dette gjør det mulig å montere en fyllestasjon for LNG på områdene. Forslag til videre arbeid Lage reguleringsplan slik at bedrifter/næring som ønsker å etablere seg lett kan få tilgang på arealer som er disponibel. Markedsføre områdene med de fordelene som ligger her. (gass, elektrisitet, vann, avløp og varmepumpe)

10 Energiutredning 2009 Hasvik 10 7 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Energioppfølging, energiledelse. Opplæring Energistyring Energifleksibilitet Bruksmønster Energioppfølging og energiledelse: Ved nybygg/rehabiliteringer settes energioppfølging og energiledelse i fokus. Utarbeide ET-kurver for hvert bygg og bruke denne aktivt. Driftspersonell som har ansvar for enkelte bygg, går gjennom bygget slik at de får bedre forståelse over energiflyt og energiforbruk for disse bygg. Opplæring: Driftspersonell får opplæring i energibruk. Det utarbeides opplæringsplan for driftspersonell, slik at disse personene har noe å jobbe etter. Dette også for å gi støtte/aksept for iverksatte tiltak. Regelmessige samlinger slik at det kan etableres nettverk og at dette kan virke motiverende. Energistyring: Montere styring for varme/lys. Enkel instruks for drift av ventilasjonsanlegg. Montere styring for regulering av varmt tappevann. Energifleksibilitet: Energifleksible løsninger som, olje, gass eller elektrisitet. Lage tabeller/lister som viser prisvariasjon på forskjellige energiformer ved hvert enkelt bygg. Dette for at det skal bli lettere å velge de rimeligste energikildene som er på markedet til en hver tid. Bruksmønster: Hvilket personell skal bruke bygget? Hva skal bygget brukes som? Bli bevisst på hvordan bygget brukes, slik at temperatursenkinger og lysreguleringer kan justeres etter dette.(hvordan brukes bygget i helgene og på ukedagene?) Utarbeide gode rutiner for energibesparende tiltak(temperatursenking og lysreduksjon) ved ferier, høytidsdager osv.

11 Energiutredning 2009 Hasvik 11 8 Dagens energisystem og sammensetning: Elektrisk energi 79 % Fossile produkter 19 % Annet 2 % Av den elektriske energien til næring og industri i kommunen går ca. 29 % til oppvarming. 8.1 Husholdning Elektrisitet 77 % Olje 8 % Annet 15 % I tjeneste ytende sektor inngår følgende bygg: Industri deles gjerne i tre grupper: - Kontor- og forretningsbygg - Kraftintensiv industri - Utdanningsbygg - Treforedlingsindustri - Helsebygg - Annen industri og bergverk - Lagerbygninger - Øvrige yrkesbygg (hoteller, verksteder mm.) 8.2 Tjenesteytende Sektor Elektrisitet 87 % Olje 13 % 8.3 Industri Elektrisitet 89 % Olje 11 % 8.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: ENERGIBÆRERE Elektrisitet 72 % Olje 22 % Gass 1 % Fjernvarme 3 % Annet 2 % BRUKERGRUPPER Annen industri 8 % Bygg og anlegg 2 % Varehandel 20 % Hotell og restaurant 4 % Offentlige forvaltning 13 % Husholdning 53 %

12 Energiutredning 2009 Hasvik 12 9 Forbruksstatistikk: Overført til sluttbruker Nettap 10% Sluttbruker Økning Økning Innmating Faktisk forbruk Estimat % (GWh) (GWh) GWh ,5 2,1 0,6 33, ,1-1,5-0,5 33, ,7-1,1-0,3 33, ,0 0,0 0,0 33, ,7-11,0-3,3 29, ,0-2,5-0,7 28, ,0 26,0-30,1-6,0 22, ,6 20,0 2,9 0,0 22, ,8 20,0-4,0 0,0 22, ,8 20,4 4,8 0,4 22, ,4 20,6 2,8 0,2 22, ,0 6,8 1,4 24, ,5 2,3 0,5 25,0

13 Energiutredning 2009 Hasvik Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hasvik: Energibærere: Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Forventede vekstområder: Mulige energibærere: El. Olje Gass Fjernvarme Utfyllingsområde v/havfiskeklubben X X Vikran boligområde X X Fotballbanen/myra X X X X Grustak Breivikbotn X X X Nyborghøyden boligfelt X X X X Hasvåganlegget X X Gabrofelt bak kirka X X X Gabrofelt ytre molo X X X Sondolittstein Dønnesfjord X X

14 Energiutredning 2009 Hasvik 14 Energibehov: Effektbehov: 10.1 Utfyllingsområde v/havfiskeklubben, Sørvær: Industri? 1 GWh 0,2 MW Service? 0,3 GWh 0,05 MW 10.2 Vikran boligområde: Boliger? 0,2 GWh 0,05 MW 10.3 Hansvoll: Lakseklekkeri? 10 GWh 2,0 MW Oppdrett smolt? 1 GWh 0,2 MW Oppdrett skjell? 1 GWh 0,2 MW Industri? 3 GWh 0,5 MW Service? 2 GWh 0,5 MW 10.4 Grustak Breivikbotn: Næring? 0,2 GWh 0,1 MW 10.5 Fotballbanen/myra: Boliger? 0,3 GWh 0,05 MW Boliger i rekker/blokk? 0,1 GWh 0,02 MW 10.6 Lillehavet boligfelt, privat regulering ca 20 tomter: Boliger? 0,7 GWh 0,3 MW 10.7 Nyborghøyden boligfelt: Boliger? 0,1 GWh 0,02 MW 10.8 Hasvåg: Industri? 1 GWh 0,2 MW 10.9 Hasvik Havn, etablering av Landbasert smoltanlegg: Industri? 1-5 GWh? 0,2-1MW?

15 Energiutredning 2009 Hasvik 15 Energibehov: Effektbehov: Gabrofelt bak kirka, Hasvik: Industri? 1 GWh 0,2 MW Gabrofelt ytre molo, Hasvik: Industri? 0,5 GWh 0,1 MW Sondolittstein Dønnesfjord: Industri? 0,5 GWh 0,2 MW

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 2009 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2009 2 Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 1. SAMMENDRAG 3 2. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 4 3. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 4. BESKRIVELSE

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer Jäspi Acku og 700 l akkumulatorer Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator -160 og 700-200 Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral www.kaukora.fi Jäspi Acku, 700, 1, 2000 og 3000 l akkumulatortanker

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer