Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

2 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING AKTØRER OG ROLLER BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Fjernvarme Lokal produksjon Potensiale for nye småkraftverk Stasjonært energibruk Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen Elektrisk energi Oljeprodukter Gass Biobrensel Samlet energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg Utbredelse av vannbåren varme Lokal elektrisitetsproduksjon Fjernvarme FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Befolkningsutvikling i Saltdal Kommune Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Saltdal Kommune Prognoser - generelle betraktninger Elektrisk Energi Oljeprodukter Gass Biobrensel Samlet energiforbruk Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur Kraftsystem for elektrisitet Fjernvarme Andre energibærere Forventet etablering av nye produksjonsanlegg for energi Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk Kommunale planer ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Del 1 Ulike energiløsninger Vannkraft Bioenergi Varmepumpe

3 Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Del 2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Holdningsendring Bruk av tekniske styringer / løsninger Bruk av alternativ energi FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRING OG TILTAK Kapasitet i overført effekt (kw) Kommunal planlegging Andre tiltak Samhandling mellom kommunen og energiaktører

4 1. Formål lokal energiutredning Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonær å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonær har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementet har myndighet gjennom energilovens 7 6 og gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional og lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Dragefossen Kraftanlegg AS er områdekonsesjonær i Saltdal Kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende andre instanser har i tilegg vært involvert i utformingen og gjennomføringen av utredningen: Rognan Bioenergi AS Saltdal Kommune Rollefordelingen mellom disse aktørene er omtalt i kapittel 2. 4

5 I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte i forbindelse med utarbeidelse av energiutredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Knut A. Hansen Dragefossen Kraftanlegg AS Tlf Truls Paulsen Rognan Bioenergi AS Tlf Frode Tjønn Saltdal Kommune Tlf Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i denne prosessen. Dragefossen Kraftanlegg AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Administrasjonsbygg Dragefossen Kraftanlegg AS Selskapet er områdekonsesjonær i Saltdal Kommune og driver distribusjonsnettet i kommunen. Selskapet driver i tillegg produksjon, kraftomsetning i kommisjon for Salten Kraftsamband og entreprenørvirksomhet. Antall ansatte i selskapet er 21, og omsetningen er ca. kr 35 mill. Tekniske data. Spenningsnivå: 22 kv høyspent og 0.23/0,4 kv lavspent Luftledninger: ca. 123 km høyspent og ca. 112 km lavspent. Antall kunder: ca Jordkabel: ca. 76 km høyspent og ca. 183 km lavspent Overført energi pr. år: ca 80 GWh 5

6 Nettstasjoner: ca. 204 stk. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært Dragefossen Kraftanlegg AS ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt Saltdal Kommune i en tidlig fase. Dragefossen Kraftanlegg AS har gjennom nettsjef Knut Arild Hansen, ledet arbeidet med utredningen, og har ansvar også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Offentliggjøre energiutredning og referater. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Saltdal Kommune leverer kommunale tjenester for området. Oversikt over deler av Rognan sentrum. Saltdal kommune er lokalisert sør i Saltenregionen og grenser til kommunene Arjeplog (Sverige), Mo i Rana i sør, Fauske i nord og Bodø og Beiarn i vest. I Saltdal er det gode kommunikasjonslinjer med både E6, Fv 812 (til kystriksvegen) og Rv 77 (til Sverige) samt jernbane med pendlertog til Bodø. Størrelse 2213 km 2 Vernet areal 1414 km 2 Befolkning 4692 personer ( ) Største arbeidsplass Saltdal kommune Bosettingsstruktur I Saltdal bor det ca personer. På tettstedet Rognan er det bosatt ca personer og ca. 600 på tettstedet Røkland. Ca er bosatt spredt i kommunen. I Saltdal Kommune har det vært tradisjon med spredt boligbygging. Ved rullering av kommuneplanens 6

7 arealdel ( 2009 ) ble det lagt ut 131 tomter til spredt bebyggelse og ingen større nye regulerte boligfelter. I regulerte områder er det ledig regulert ca. 60 tomter. De senere år har det vært relativt liten boligbyggeaktivitet i Saltdal, men det ser ut til at dette nå er i ferd med å ta seg opp. Næringsliv Rognan er kommunesenteret i Saltdal. Sentrum har et godt utvalg av handels- og servicebedrifter, inkludert flere finansinstitusjoner. Røkland er bygdesenter for den øvre delen av bygda. Her er det også en del stillinger innenfor handel/service knyttet til Røklandssenteret som har den største konsentrasjonen av handel og servicenæringer i øvre Saltdal. Saltdal har et bredt og variert næringsliv og godt utbygd offentlig tjenestevirksomhet, med mange ulike stillinger/oppgaver. Saltdal kommune er etter folketall relativt sett den tredje største industrikommunen i Nordland. De største bedriftene er lokalisert i Rognanområdet. Fordelingen innen sysselsetting er slik: Næring Årsverk Kommunalt ansatte ca. 480 Industri og håndverk ca. 470 Handel/service/finans ca. 180 Fylkeskommunale/statlige ca. 100 Primærnæring ca. 60 Reiseliv ca. 50 Øvrig rehabilitering ca. 55 Saltdal kommune har relativt sett mange ansatte i forhold til folketallet. Dette skyldes at kommunen fortsatt har mange ansatte med bakgrunn i at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen, og dermed har en stor pleie- og omsorgssektor. Saltdal kommune har en relativt stor og til dels eldre bygningsmasse som er energikrevende. Industri er næringen med størst omsetning, den største bedriften er Nexans Norway med ca. 180 ansatte. Nexans Norway er også den største eksportøren i Saltdal. De siste årene har utviklingen av industri stort sett skjedd ved ekspansjon i eksisterende bedrifter. I kommuneplanen fra 2009 er det ikke planlagt noen større konkret etablering av nye bedrifter i Saltdal, men det arbeides aktivt for å tiltrekke nye virksomheter til kommunen. Det er aktuelt både å utvide eksisterende industriområder og regulere nye. Hytter Saltdal har ca hytter, og også et vesentlig antall ubebygde, godkjente tomter ( ca. 300 ). De fleste av hytteområdene i kommunen er imidlertid ikke tilrettelagt med strøm, og får dermed ikke større innvirkning på strømforbruk. I dag er det bare et område i Junkerdal ( Gamforsen ) og Lønsdal hvor det er tilført strøm. Det er nå under planlegging et nytt høystandard hyttefelt i Junkerdal med inntil 50 hytter. Saltdal kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært Ivar Skogset. 7

8 Rognan Bioenergi AS Rognan Bioenergi AS, produksjonslokale og fjernvarmesentral Rognan Bioenergi AS driver anlegg for fjernvarme i Saltdal Kommune. Selskapet er et heleid datterselskap av Dragefossen Kraftanlegg AS. Rognan Bioenergi AS produserer og leverer vannbåren energi fra kjele som forbrenner treflis laget av trevirke som er hentet direkte ut fra skogen(hovedsakelig restvirke). Selskapet er lokalisert på Rognan. Selskapets representant i arbeidet har vært styreleder Truls Paulsen. 8

9 3. Beskrivelse av det lokale energisystemet 3.1. Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Energiforbruket i Saltdal kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Forsyning inn til Saltdal kommune skjer gjennom regionalnettet til Bodø energi AS. Lokalt i Saltdal kommune skjer distribusjonen gjennom distribusjonsnettet til Dragefossen Kraftanlegg AS. I tillegg er det noe lokal produksjon av elektrisitet, i kommunen, som mater kraft inn i det lokale distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet til Dragefossen Kraftanlegg AS strekker seg til kommunegrensen mot Fauske, kommunegrensen mot Bodø og sørover Saltdal til Saltfjellet med avgreninger til Vassbotn/Evenesdal og Junkerdal. Rognan Røkland Storjord Fig Distribusjonsnett i Saltdal kommune Distribusjonsnettet i kommunen er forholdsvis godt utbygget uten kritiske flaskehalser. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og noe nett med 400V forsyningsspenning. 9

10 3.1.2 Fjernvarme I Saltdal kommune har Rognan Bioenergi AS bygget et fjernvarmeanlegg på Rognan som forsyner 25 bygg/anlegg med fjernvarme. Flere av disse byggene var tidligere forsynt med uprioritert elektrisk kraft med oljefyrt reservefyring og vannbåren varme. Anlegget forsynes fra en varmesentral med en kjele som forbrenner treflis. Anlegget ble startet opp i 2000 og forsyner nesten bare større bygg med vannbåren varme. Det er hittil tilkoblet kun en husholdningskunde. I løpet av 2010 skal Nexans kabelfabrikk på Rognan også kobles til fjernvarmenettet. Konverterer fra Elektrisk oppvarming. Det er usikkert hvor mye energi som dette anlegget vil ta ut da det ikke foreligger erfaringsdata for tilsvarende anlegg. Selv om denne fabrikken kobles til er det fortsatt litt reservekapasitet til å øke antall kunder og energileveranse fra Rognan Bioenergi. Tekniske Data Antall anlegg/kunder: 25 bygg /35 kunder (utenom tilknytting 2010) Størrelse på kjele: ca 3 MW Lengde på Rørgate: ca. 6 km Fjernvarme levert Tabellen nedenfor viser en oversikt over levert energi (MWh) i perioden fra Rognan bioenergi. Volumet er ikke temperaturkorrigert. Fjernvarme Lev. Energi (MWh) Tabell 3.1. Oversikt over levert fjernvarme fra Rognan bioenergi AS 10

11 3.1.3 Lokal produksjon Dragefossen Kraftstajon Dragefossen Kraftanlegg AS eier og driver Dragefossen kraftstasjon. Denne er lokalisert på Drageid i Saltdal og utnytter nedslagsfeltet vest for Saltdal. Stasjonen har en installert effekt på 3,4 MVA og mater inn på det lokale 22 kv nettet. Stasjonen har størst produksjon under snøsmeltingen om våren. Produksjon i kraftstasjonen Tabellen under viser en oversikt over produksjon av kraft i Dragefossen kraftstasjon for årene Tallene er i MWh. Produksjon Gj. Snitt prod. energi Tabell 3.2. Oversikt over årsproduksjon i Dragefossen Kraftstasjon Potensiale for nye småkraftverk NVE har laget en modell for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hver kommune i landet. Det vises til for nærmere informasjon. Denne kartleggingen er også utført for Saltdal kommune og det er funnet potensiale for småkraftverk som vist på kartskissen under. Kartskissen er hentet fra NVE s hjemmeside. Kartskisse med potensielle småkraftverk inntegnet. 11

12 Kartskissen ovenfor viser hvor NVE har beregnet at det kan være potensiale for nye småkraftverk. Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr SUM potensial Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 4 14,8 54,7 2 1,2 4,8 5 9,7 39,6 13 5,3 21,7 1 1,1 4, ,0 125,1 Tabell 3.3. Oversikt over hva NVE har beregnet som potensial i Saltdal kommune, fordelt på størrelse og kostnadskategorier. Antall Under 3 kr/kwh utb. Kost Antall 3-5 kr/kwh utb. Kost Årsprod. Årsprod. Plassering enheter Effekt (kw) (GWh) enheter Effekt (kw) (GWh) Dverset , ,77 Øksengård ,12 Vik ,77 Botn ,42 Saksenvik ,75 Setså , ,96 Grytvikmoen ,08 Kvenflåget ,85 Fiskeøysvatnet (mot Sulithjelma) , ,31 SUM , ,26 Effekt (kw) Årsprod. (GWh) Saksenvik (i Samlet plan) ,50 Tabell 3.4. Oversikt over plassering av kraftstasjonene og NVE s prognoser for ytelser og årsproduksjon. 12

13 Som kartskissen på forrige side og tabell 3.4 viser er det beregnede kraftpotensialet i hovedsak lokalisert rundt Saltenfjorden fra Dverset på Vestsiden til Kvenflåget på Østsiden av fjorden. I tillegg er det beregnet potensial for kraftproduksjon ved Fiskeløysvatnet som ligger på fjellet mot Sulitjelma i Fauske kommune. I Saksenvik er det 5 potensielle kraftstasjoner som er tatt inn under samlet plan hos NVE. Dette betyr at det foreligger planer om utbygging og at dette er under behandling hos NVE. Opplysninger utover effekt og årsproduksjon for disse er ikke medtatt i tabell 3.4. På begge sider av Saltenfjorden går det 22 kv høyspentlinjer. og plassering av alle potensielle kraftstasjoner, utenom de fleste stasjonene i Saksenvik, vil få forholdsvis kort føringsvei til eksisterende 22 kv linje. Hvis flere av disse potensielle utbygginger blir realisert vil det skape problemer med kapasiteten på dagens linjer, noe som vil medføre behov for forsterkinger. Forutsettes det at alle steder med utbyggingskostnader under 3 kr/kwh blir realisert vil dette medføre en samtidig effekt på vestsiden av fjorden (Dverset Rognan) på ca 3,4 MW (ut fra NVE-oversikten). På denne strekningen er det blitt gitt konsesjon på utbygging av Dversetelva. Etter planene vil ytelsen på denne stasjonen bli ca. 3,5 MW og byggestart er planlagt i Resterende utbyggingspotensial på denne strekningen er ca 1,2 MW (3 kr/kwh). Totalt på strekningen kan man da forvente ca. 4,7 MW. Isolert sett vil utbygging av Dversetelva ikke føre til behov for forsterkninger i nettet, mens det kan bli i grenseland hvis resterende potensial bygges ut. På Østsiden av fjorden (Rognan Kvenflåget) vil dette, ut fra NVE oversikten, bety en samtidig effekt på ca. 2,9 MW. Hvis Kraftpotensialet for Saksenvik, som ligger i samlet plan, tas med vil det totalt bli en samlet effektinnmating på ca. 17,8 MW som er en såpass stor effekt at dagens 22 kv linje ikke har kapasitet til å overføre denne. For å kunne mate inn så stor effekt må det gjøres større tiltak i distribusjonsnettet forutsatt at kraften skal mates inn i dette nettet. Saksenvik Kraft AS har fått konsesjon på bygging av byggetrinn 1, et anlegg på 2,5 MW. Dette vil kunne overføres med dagens 22 kv linje. Dersom flere byggetrinn blir realisert vil det være behov for forsterkning. Tas effekten fra kraftpotensial med utbyggingskostnader 3 5 kr/kwh med i vurderingen vil det bli en samlet innmating på ca 5 MW på vestsiden av fjorden mens det på østsiden av fjorden blir en samlet innmating på ca 7,8 MW uten potensial kraftutbygginger som ligger i samlet plan og ca 22,8 MW inklusive disse. Dette vil forverre situasjonen, spesielt på østsiden av fjorden. Den potensielle kraftutbyggingen ved Fiskløysvatnet vil få meget lang føringsvei hvis den skal knyttes til 22 kv nett i Dragefossen Kraftanlegg AS sitt nett, men det kan være at det er bedre muligheter å bygge linje mot Sulitjelma. Dette er ikke vurdert i denne utredningen. 13

14 3.2 Stasjonært energibruk Denne utredningen omhandler kun stasjonært energiforbruk i kommunen. Tall for forbruk av stasjonær energi er hovedsaklig basert på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er derfor noe usikkerhet på hvor korrekte disse data er, men dette er de eneste data som er tigjengelig og offentliggjort. Vi har derfor valgt å bruke disse data og antar at de ligger nært opp til de faktiske forhold Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Med dette menes det at energiforbruket for et gitt år korrigeres i forhold til et referanseår med gjennomsnittklima. På denne måten kan energiforbruket fra år til år sammenlignes direkte der klimaforskjellene er korrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for målestasjonen på Borkamo som referanse. Klimadata er hentet fra Meterologisk Institutt (DNMI). Normalgraddagstall for Saltdal er 5019 graddager. I de følgende tabellene er det brukt gjennomsnittelig graddagstall for perioden som normalgraddagstall. Dette for å gi en best mulig sammenligning av årene. Normalgraddagstallet er her beregnet til Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. Energiforbruk som er temperaturkorrigert er blitt korrigert ved bruk av følgende formel: Temperaturkorrigert = Energiforbruk + ( energiforbruk x energiforbrukets ) x (Grd normal å r- Grd målt år) Energiforbruk målt år målt år temperaturfølsomhet Oversikt over energibruk i kommunen For å kunne fremstille en oversikt over energiforbruket og hvordan utviklingen har vært har vi brukt data for årene i den følgende oversikten. For forbruk av elektrisk energi har vi pålitelige og gode kvalitet på data for perioden , og har valgt å bruke disse for å vise utviklingen. For andre stasjonære energikilder har vi brukt data innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for årene Vi brukt verktøy fra Rasjonell elektrisk nettvirksomhet (REN) for å bearbeide disse. Forbruket av energikilder i de følgende tabellene er fordelt på forskjellige forbrukergrupper 14

15 3.2.3 Elektrisk energi Tabellen nedenfor viser en oversikt over temperaturkorrigert forbruk av elektrisk energi for årene , fordelt på forskjellige forbrukergrupper. Temperaturkorrigert forbruk av elektrisk energi i Saltdal kommune (GWh) Primærnæringer Industri/bergverk Prod. Fjernvarme Tjenesteyting Husholdning Hytter Sum Antall innbyggere Forbruk fordelt på innbyggere. (kwh) Tab Oversikt over utviklingen av forbruk av elektrisk energi i perioden Forbruket er temperaturkorrigert. Frem til og med 2004 er hytter inkludert i husholdning. Forbruk av elektrisk energi 100,00 90,00 80,00 70,00 (GWh) 60,00 50,00 40,00 30,00 Hytter Husholdning Tjenesteyting Prod. Fjernvarme Industri /bergverk Primærnæring 20,00 10,00 0, Diagram 3.1. Oversikt over fordelingen av forbruk av elektrisk energi på forskjellige forbrukergrupper. Tabellene 3.4 og diagrammet 3.1 viser at forbruket av elektrisk energi frem til 2000 hadde en stigende tendens. Etter 2000 har forbruket hatt en synkende tendens frem til 2004, der reduksjonen ser ut til å være størst på gruppen husholdning og offentlige tjenester. Dette har sannsynligvis en sammenheng med økte energipriser og overgang til andre energiformer for oppvarming. Folketallet har også i denne perioden gått jevnt 15

16 ned fra 5150 innbyggere i 1995 til 4800 innbyggere i 2005, noe som også har påvirker forbruket. Forbruket oppgitt i tabellen og figuren omfatter både prioritert og uprioritert kraft. Etter 2004 har forbruket hatt en stigende tendens for alle grupper Oljeprodukter Tabell 3.6 og diagram 3.2 viser stasjonært forbruket av oljeprodukter, fordelt på forbrukergrupper, i tidsperioden for Saltdal kommune. Kilde for disse dataene er SSB. Temperaturkorrigert forbruk av Oljeprodukter i Saltdal kommune (GWh) Primærnæringer Industri/bergverk Prod. Fjernvarme Tjenesteyting Husholdning Sum Tab Viser en oversikt over forbruk av oljeprodukter i Saltdal kommune. Forbruk oljeprodukter 9,00 8,00 7,00 (GWh) 6,00 5,00 4,00 3,00 Husholdning Tjenesteyting Prod. Fjernvarme Industri /bergverk Primærnæring 2,00 1,00 0, Diagram 3.2. Grafisk oversikt over forbruk av oljeprodukter i Saltdal kommune Tabell 3.5 og diagram 3.2 ovenfor viser at forbruket av oljeprodukter til stasjonært bruk har hatt en nedgang i perioden. Oljeprodukter til stasjonært bruk brukes hovedsakelig til oppvarming. Det har vært en jevn nedgang i forbruk av oljeprodukter i perioden. Nedgangen kan ha en sammenheng med prisutviklingen på oljeprodukter sammenlignet med andre energikilder, og at brukere på bakgrunn av dette har gått over til andre energikilder. Ser at det var en topp i forbruk av oljeprodukter i 2003, noe som kan ses i sammenheng med at det var høy pris på elektrisk kraft, lav magasinfylling og mye mediadekning om kraftsituasjonen dette året. 16

17 3.2.5 Gass Tabell 3.6 og diagram 3.3 under viser stasjonært forbruket av gass, fordelt på forbrukergrupper, i tidsperioden for Saltdal kommune. Kilde for disse dataene er SSB. Temperaturkorrigert forbruk av gass i Saltdal kommune (GWh) Primærnæringer Industri/bergverk Prod. Fjernvarme Tjenesteyting Husholdning Sum Tab Forbruk av gass i Saltdal kommune Forbruk av gass 4,00 3,50 3,00 (GWh) 2,50 2,00 1,50 Husholdning Tjenesteyting Prod. Fjernvarme Industri /bergverk Primærnæring 1,00 0,50 0, Diagram 3.3. Bruk av gass i Saltdal kommune i perioden Gass er en lite brukt energikilde i Saltdal kommune. Som tabell 3.6 og diagram 3.3 viser har forbruket økt mye i 2007 og Dette er vanskelig å forklare og vi velger å tolke dette som spesielle år med enkelthendelser eller mulig feilregistrering i statistikken til SSB. Vi har ikke funnet forklaringer på denne forholdsvis store økningen i bruk av gass. 17

18 3.2.6 Biobrensel Biobrensel er et samlebegrep for ved, flis, treavfall, organisk avfall, biopellets m.m. Energien blir utnyttet ved å brenne biobrensel direkte i ovn, i sentralvarmeanlegg, nærvarmeanlegg eller i fjernvarmeanlegg. I Saltdal har vi et fjernvarmeanlegg, Rognan bioenergi AS, som benytter flis som energikilde. I SSB- statistikken, som er kilde for tall som oppgis i denne utredningen, er biobrensel definert som ved, treavfall og avlut. I Saltdal kommune er biobrensel hovedsakelig i bruk som vedfyring i husstander og til produksjon av fjernvarme på Rognan bioenergi AS. Biobrensel i annen form enn ved er i liten grad benyttet i kommunen, men kan ha et potensial for bruk til oppvarming i større bygg med sentralfyring. Det kan i disse tilfellene benyttes biopelets som er et godt alternativ til olje. Forbrenning av biomateriale blir ikke medregnet i miljøregnskapet da den gir fra seg like mye CO 2 ved naturlig nedbrytning som ved forbrenning. Temperaturkorrigert forbruk av Biobrensen i Saltdal kommune (GWh) Primærnæringer Industri/bergverk Prod. Fjernvarme Tjenesteyting Husholdning Sum Tab Forbruk av biobrensen i perioden Forbruk av biobrensel 30,00 25,00 (GWh) 20,00 15,00 10,00 Husholdning Tjenesteyting Prod. Fjernvarme Industri /bergverk Primærnæring 5,00 0, Diagram 3.4. Forbruk av biobrensel i Saltdal kommune

19 Det har vært en økning av bruk av bioenergi for produksjon av fjernvarme og for husholdninger i perioden. Dette skyldes mest sannsynlig overgang til ved som varmekilde istedenfor andre energikilder. I 2001 kom også Rognan Bioenergi AS i full drift med produksjon av fjernvarme noe som utgjør en stor økning. Ser at husholdning har hatt nedgang i bruk av biobrensel i 2007 og Dette kan sannsynligvis skyldes at utbredelsen og bruk av varmepumper har økt i denne perioden. Oppgitte tall for forbruk av biobrensel, som er hentet fra SSB sine statistikker har hatt en fordobling fra Denne fordoblingen avviker fra erfaringene og produksjonsendring på Rognan bioenergi AS Samlet energiforbruk Tabell 3.8 og diagram 3.5 viser totalt stasjonært energiforbruk i Saltdal kommune for årene 1995, Statistikken er avgrenset til disse årene på bakgrunn av at det for disse årene ligger finnes tilgjengelige statistiske data for fra SSB for alle energibærere. Sum temperaturkorrigert energiforbruk i Saltdal kommune (GWh) ! Forbuk/innb (MWh) Tab. 3.8 Totalt stasjonært energiforbruk i Saltdal kommune i perioden Sum temperaturkorrigert forbruk i Saltdal kommune 120,0 100,0 80,0 (GWh) 60,0 40,0 Oljeprodukter Gass Biobrensel Elektrisitet 20,0 0, Diagram 3.5. Total stasjonært energiforbruk i Saltdal kommune. Tabellen og diagrammet ovenfor viser en liten tendens til økt energiforbruk i perioden. Forbruk av elektrisk energi og oljeprodukter har hat en nedgang, mens forbruk av biobrensel og gass har økt. Bakgrunnen for økt forbruk av gass har vi ikke funnet 19

20 forklaring på og er usikker på bakgrunnen for denne økningen. I perioden har folketallet gått ned, mens forbruk pr. innbygger har økt. Som man ser av tabell 3.8 står elektrisk energi for den absolutt største andelen av stasjonært energiforbruk, men at andelen har hatt en nedgang frem til 2003 mens den har vært ganske stabil i årene etter Energiforbruk i kommunale bygg Det er tatt ut en oversikt over forbruk av elektrisk energi og fjernvarme i et utvalg av kommunale bygg i. Dette er satt opp i tabellen under. Sum elforbr Fjernvarme Sum Landsgjennomsnitt Anlegg/bygg (kwh) (kwh) (kwh) (kwh/m2) Helsesenteret Rognan Høyjarfalmoen Barnehage Idretshallenhallen, Rognan Knekthågen barnehage Rognan Barneskole Rognan samfunshus Rognan Svømmehall Rognan ungdomsskole Røkland skole Røkland ungdomsskole Saltdal Rådhus Saltdal kirke Saltdal sykehjem Røkland svømmehall Øvre Saltdal kapell Rognan Barnehage Tabell 3.8. Viser en oversikt over energiforbruk i et utvalg av kommunale bygg i Tabell 3.8 viser energiforbruket i et utvalg av kommunale bygg i Saltdal kommune for Det er noe usikkerhet om forbruket i noen av de oppgitte bygg/anlegg der disse er samlokalisert i samme bygningsmasse (under samme tak) med andre bygg/anlegg der de forskjellige bygg/anlegg har hvert sitt forsyningspunkt fra nettselskapet. Det kan i disse tilfellene være uklar skille på forbruket internt mellom anlegg/byggene. På grunn av at det har vært vanskelig å få frem god nok informasjon om størrelse på byggene er dette ikke tatt med i tabellen. Hvis denne informasjonen hadde vært tilgjengelig ville det fremkommet informasjon på hvilke bygg som hadde avvik i energiforbruket i forhold til landsgjennomsnittet, noe som ville gitt et grunnlag til å se nærmere på om burde vurderes enøk-tiltak. Landsgjennomsnittet for forbruk i bygg er hentet fra Enova rapport 2010:2, byggstatistikk Det er ikke korrigert for klimasoner. 20

21 3.3 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme har en fordel til tradisjonell elektrisk oppvarming. Den gir større mulighet til å endre oppvarmingskilde mellom for eksempel elektrisitet, olje, pellets og fjernvarme, der dette er tilgjengelig. Informasjon over utbredelse av vannbåren varme i bygninger i kommunen er dessverre lite systematisert og tilgjengelig. Ut fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001 finnes det informasjon om vannbåren varme i boliger. I 2001 var det totalt registrert 90 boliger med radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Dette utgjør ca. 4 % av boligene i kommunen. Når det gjelder utbredelse av vannbåren varme i andre typer bygg enn boliger finnes det lite informasjon. Hvis vi bruker informasjon om antall kunder til Rognan bioenergi og kunder med el-kjeler og uprioritert kraft i kommunen har vi funnet at de fleste større kommunale bygg og en del andre større bygg har installert vannbåren varme. Ut fra informasjon om disse kundetyper kjenner vi til ca. 26 større bygg med installert vannbåren varme. Mange av disse byggene er tilkoblet Rognan bioenergi AS sitt fjernvarmenett. 3.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I dag finnes det kun en kraftstasjon i kommunen. Denne eies og drives av Dragefossen Kraftanlegg AS og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca 7 GWh og installert effekt på 3,4 MVA Det vi kjenner til av planer til ny lokal produksjon er at Saksenvik Kraft AS har fått konsesjon på å bygge ut en kraftstasjon i Saksenvik ( Saksenvik Kraftverk). Planene er at denne skal ha en installert effekt på ca 2,5 MVA og årsproduksjon på ca. 6,7 GWh. I tillegg har Saksenvik kraft AS søkt om konsesjon for å bygge ut en til kraftstasjon i Saksenvikelva ( Valken kraftverk). Denne har planlagt effekt på ca. 10 MW og årsproduksjon på ca. 29 GWh. Det er også gitt konsesjon til Dragefossen Kraftanlegg AS, for utbygging av kraftstasjon på Dverseth. Denne har estimert effekt på ca. 3,5 MVA og årsproduksjon på ca. 9 GWh. Her er det planer om byggestart i Det er også igangsatt utredninger for å vurdere kraftutbygging på Setså. 3.5 Fjernvarme Rognan bioenergi leverer i dag fjernvarme til 34 kunder i Rognanområde. Det er produksjonskapasitet til å øke leveransen fra anlegget, og er muligheter for at det i fremtiden vil kunne bli knyttet til nye kunder. Enten anlegg som bygger om til vannbåren varme eller nye bygg som etableres. Det er i 2010 planer om å knytte en kunde til anlegget, noe som vil øke leveransen fra anlegget. Dette er energiforbruk som vil bli konvertert fra elektrisk energi til bioenergi. Det er usikkert hvor stort volumet vil bli på denne leveransen. 21

22 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen I dette kapitlet er det laget en prognose for fremtidig utvikling av energietterspørselen i kommunen. Det er laget en prognose for energietterspørselen frem til 2016 som er basert på historisk utviklingen i energiforbruk, opplysninger fra kommunen om utbyggingsplaner m.m, befolkningsutviklingen frem til i dag og SSB sitt estimat for fremskriving av befolkningsutviklingen i kommunen frem til Befolkningsutvikling i Saltdal Kommune Befolkningsendringen og næringsutvikling i kommunen er et sentralt parameter for vurdering av utviklingen av infrastruktur og energietterspørsel. Fra SSB sin fremskriving av folkemengde er det laget et estimat for befolkningsutviklingen i kommunen. Tabell 4.1 nedenfor viser folkemengde registrert i årene og en fremskriving av folkemengden fra 2010 frem til Fremskrivingen baserer seg på middels nasjonal vekst. Av tabellen ser vi at det forventes at folketallet vil synke i årene fremover Folketall og utvikling fremmover i Saltdal kommune Antall innbyggere Tabell 4.1. Fremskriving av folketallet basert på SSB s prognose med middels nasjonal vekst Folketall Saltdal(1840) 4500 Prognose Saltdal(1840) Diagram 4.1. Befolkningsutvikling og fremskriving i Saltdal kommune. Diagram 4.1 viser befolkningsutviklingen og fremskrevet utvikling frem til I perioden fra 1995 til 2007 har det vært jevn reduksjon i befolkningen fra 5161 personer i 1994 til 4688 personer i 2007 (ca. 9,1 %). I 2008 og 2009 har det vært en liten økning, men det antas, ut fra SSB sin fremskriving av utvikling, at reduksjonen i befolkningen vil fortsette. Dette er en del av trenden i samfunnet ved at det skjer en sentralisering i byer og mens distrikter og utkantstrøk har en reduksjon i befolkningen. 22

23 Det som kan motvirke befolkningsreduksjonen er at det etableres bedrifter som skaper arbeidsplasser. Dette vil kunne føre til økning av befolkningen. Kommunen har i dag en stor hjørnestein-bedrift med ca. 170 arbeidsplasser. Et eventuelt bortfall her kan ha stor betydning for kommunen og folketallet Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Saltdal Kommune Prognoser - generelle betraktninger Strømprisene har de senere årene hatt en utvikling med økende priser og ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå en tidligere år. Dette vil sannsynligvis føre til endring av energibruken, spesielt til oppvarming. En økning i bruk av alternative energikilder som for eksempel bioenergi, varmepumper og muligens gass er sannsynlig. Det er også en nasjonal satsing gjennom offentlige myndigheter for en omlegging i energibruk. Herunder er satsingsområdene: Det skal spares energi Overgang til bruk av miljøvennlig oppvarming i stedet for elektrisitet. Det skal produseres mer elektrisitet fra fornybare energikilder. På bakgrunn av overstående er det tatt hensyn til omlegging til andre energikilder en elektrisitet i prognosene for fremtidig energiutvikling. Prognosen for energiforbruk frem mot 2019 tar utgangspunkt i historisk forbruksutvikling og forventet utvikling i befolkning i kommunen. Ut fra tallene i denne perioden ser vi at det totalt sett har vær en økning i energiforbruk samtidig som folketallet er redusert. Dette medfører at forbruket fordelt på antall innbyggere har økt. Det ser ut til at det i samme periode har foregått en omlegging i energibruken fra elektrisitet og olje til biobrensel. Dette vises i tabell 3.8. Det kan se ut som at befolkningsreduksjonen ikke påvirker forbruket merkbart. Det er allikevel tatt hensyn til dette ved prognose for fremtidig energiforbruk. Prognosen tar utgangspunkt i energiforbruket i 2008, som er siste året med kjent forbruk for alle energibærere. Da det i kommunen ikke foreligger kjente planer for utbygginger eller etableringer som vil påvirke energiforbruket i betydelig grad er det i prognosene ikke vurdert eventuelle nyetableringer av industri, større boligutbygginger eller andre anlegg. Dette vil det eventuelt bli korrigert for ved oppdateringer av utredningen. Det er tatt hensyn til at det i 2010 vil bli noe omlegging fra elektrisk energi til bioenergi da et større anlegg er planlagt koblet til Rognan Bioenergi AS sitt fjernvarmenett. 23

24 4.2.2 Elektrisk Energi Forbruk av elektrisk energi ser ut til å påvirkes lite av reduksjon i befolkingen, når vi ser på de senere år. Har derfor lagt inn en forholdsvis flat prognose på forbruk av elektrisk energiforbruk. Prognose for temperaturkorrigert forbruk av elektrisitet, fordelt på forbrukergrupper, Saltdal kommune (GWh) Primærnæring 1,4 1,3 1,3 1,2 Industri, bergverk 12,1 11,0 11,0 10,9 Prod. Fjernvarme 1,2 1,2 1,2 1,2 Tjenesteyting 23,5 23,6 23,7 23,8 Husholdning 42,6 42,7 42,8 42,9 Sum 80,7 79,8 80,0 80,0 kwh/innbygger Tab Prognose elektrisk energiforbruk i Saltdal kommune Oljeprodukter Forbruk av oljeprodukter har hatt en reduksjon i de senere år. Vi går ut fra at denne synkende tendensen vil fortsette og det prognoseres med en nedgang i forbruk av oljeprodukter i årene fremover. Prognose for temperaturkorrigert forbruk av oljeprodukter fordelt på forbrukergrupper, Saltdal kommune (GWh) Primærnæring 0,1 0,1 0,1 0,1 Industri, bergverk 0,6 0,7 0,7 0,7 Prod. Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenesteyting 2,5 2,3 2,1 1,9 Husholdning 0,4 0,4 0,4 0,3 Sum 3,7 3,4 3,2 3,1 kwh/innbygger Tab Prognose forbruk av oljeprodukter som energibærer i Saltdal kommune. 24

25 4.2.4 Gass Forbruk av gass i har hatt en stigende tendens. Gassforbruket i 2007 og 2008 har en topp som er vanskelig å forklare. Hvordan forbruket av gass blir i fremtiden er vanskelig å forutse. I de nærmeste årene antar vi forbruket vil være ganske stabilt, men det kan være muligheter for at det vil øke i fremtiden. Etablering av bedre infrastruktur og distribusjon for gass kan påvirke forbruket sammen med pris. Vi har til tross for dette valgt å legge en flat prognose for gass. Prognose for temperaturkorrigert forbruk av gass fordelt på forbrukergrupper, Saltdal kommune (GWh) Primærnæring 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk 2,6 2,7 2,7 2,7 Prod. Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenesteyting 0,2 0,2 0,2 0,2 Husholdning 0,4 0,4 0,4 0,4 Sum 3,3 3,3 3,3 3,3 kwh/innbygger Tab Prognose forbruk av gass som energibærer i Saltdal kommune Biobrensel Forbruket av biobrensel er vanskelig å forutse. I dag har er store deler av boligmassen vedfyring i tillegg til annen fyring, hovedsakelig elektrisk. Fyring med biobrensel har på landsbasis hatt en betydelig vekst i de siste årene, hovedsakelig i husholdninger. Økt fokus på dette området og bedre tilgjengelighet på pellets vil kunne øke forbruket. Økt bruk av varmepumper vil derimot kunne redusere forbruket av biobrensel hos husholdninger hvis varmepumpen erstatter biobrensel. Prognose for temperaturkorrigert forbruk av ved, treafall og avlut (biobrensel) fordelt på forbrukergrupper, Saltdal kommune (GWh) Primærnæring 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk 0,0 0,0 0,0 0,0 Prod. Fjernvarme 16,3 17,4 17,5 17,6 Tjenesteyting 0,0 0,0 0,0 0,0 Husholdning 10,4 10,2 10,0 9,8 Sum 26,7 27,6 27,5 27,4 kwh/innbygger Tab Prognose forbruk av biobrensel som energibærer i Saltdal kommune. 25

26 4.2.6 Samlet energiforbruk Har i tabell 4.2 og diagram 4.2 under vist oversikt over prognose over energiforbruket for de forskjellige energibærerne i årene frem til Prognose for sum av temperaturkorrigert forbruk av energibærere fordelt på energibærere, Saltdal kommune (GWh) Elektrisitet 80,7 79,8 80,0 80,0 Biobrensel 26,7 27,6 27,5 27,4 Gass 3,3 3,3 3,3 3,3 Oljeprodukter 3,7 3,4 3,2 3,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 114,4 114,2 114,0 113,8 kwh/innbygger Tabell Tabell over prognose, totalt fremtidig stasjonært energiforbruk i Saltdal Kommune. Sum energiprognose 140,0 120,0 100,0 (GWh) 80,0 60,0 Kull og koks Petroleumspr Gass Bio EL 40,0 20,0 0, Diagram 4.2. Prognosert, sum fremtidig stasjonært energiforbruk i Saltdal kommune. Tabell 4.6 og diagram 4.2 vider en prognose for fremtidig det totale stasjonære energiforbruket. Elektrisk energi vil i hele perioden være den største energikilden. 26

27 4.3. Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur Kraftsystem for elektrisitet Ut fra kommunale planer vi kjenner til i dag vil det være lite behov for større investeringer i nye nettanlegg av betydning. Det som vil være utfordringen i årene fremover er reinvestering og vedlikeholde eksisterende infrastruktur for elektrisitet. Det er ingen områder i kommunen vi forventer så stor økning i forbruket av elektrisitet at dette fører til investeringer av betydning. Det foreligger ikke flaskehalser i nettet i dag og vi forventer heller ikke at dette vil oppstå i planperioden. Det eneste området som kan skape problemer er hvis vi får en betydelig lastøkning i øvre del av Saltdal. Dette kan føre til spenningsvariasjoner og økte tap i nettet Fjernvarme Etter det vi kjenner til foreligger det ikke planer om større utvidelse av dagens fjernvarmenett. Det som vil bli aktuelt i er utvidelse og nytilknytting av kunder mot eksisterende fjernvarmenett Andre energibærere Når det gjelder andre energibærere er det ikke kjent at det foreligger planer om dette. Forutsetter at dette eventuelt vil bli bygget ut når og hvis dette blir aktuelt Forventet etablering av nye produksjonsanlegg for energi NVE s ressurskartlegging av potensiell småkraftutbygging viser at det kan være muligheter for utbygging av kraft på flere steder rundt Saltenfjorden i Saltdal. Se kapittel Hvis det blir en realisering av disse prosjektene kan det føre til problemer med kapasiteten i 22 kv nettet Dette gjelder spesielt på strekningen Rognan Kvenflåget, og vil bli vurdert nærmere hvis det skulle komme planer om utbygging. Kjente planer om kraftutbygging er at det er gitt konsesjon til å bygge ut en kraftstasjon på Dverset og en i Saksenvik ( Saksenvik kraftverk) og det er det er søkt om konsesjon til Valken kraftverk i Saksenvik. I tilegg til dette foregår det vurderinger av å bygge ut en kraftstasjon på Setså. Det er sannsynligvis kapasitet til å mate inn i nettet både Dverset og Saksevik kraftverk uten at det er behov for forsterkinger i 22 kv nettet. Hvis Valken kraftverk blir utbygd vil det ikke være kapasitet i dagens nett og nettet må forsterkes betydelig fra Saksenvik og inn til Rognan trafo på Rognan. Hvis det i tilegg blir utbygging på Setså vil dette problemet kunne forverres. 27

28 Kraftverk Ytelse Årsprod Kommentar Dverset 3,5 MVA Ca. 9 GWh Tilstrekkelig linjekapasitet for å koble til dagens nett. Tilkobling på vestside av Saltenfjorden Saksenvik kraftverk Valken kraftverk 2,5 MVA Ca. 7 GWh Tilkobling på Østsiden av Saltenfjorden. Isolert sett er det tilstrekkelig linjekapasitet 10 MVA Ca. 29 GWh Tilkobling på østsiden av Saltenfjorden. Er ikke linjekapasitet nok til denne stasjonen. Dette selv om det kun blir denne tilkoblingen til linje. Det må gjøres betydelige oppgradering av linjenettet. Setså 4,5 MVA Ca. 12,5 GWh Tilkobles på østsiden av fjorden. Isolert sett er det linjekapasitet til å koble til denne stasjonen til dagens nett. Tabell 4.7. Oversikt over kjente utbyggingsplaner for vannkraftverk i Saltdal Som vi ser i tabell 4.7, foreligger det kjente planer om 4 kraftverk i Saltdal. Et på vestsiden av Saltenfjorden og tre på Østsiden av fjorden. Alle tre kraftverkene på østsiden av fjorden vil naturlig måtte tilkobles til samme linjeavgang fra trafostasjonen. Det er i dag kapasitet i nettet til å koble til enten Setså eller Saksenvik kraftverk, men det kan skape problemer om begge bygges ut. Utbygging av Valken vil uansett føre til behov for betydelig oppgraderinger i nettet Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk. Det er flere faktorer som vil påvirke energiforbruket og utviklingen av de forskjellige energibærerne. I det følgende er det satt opp noen eksempler. Energipriser har hatt en økende tendens og det er sannsynlig at prisene vil holde seg på et høyt nivå sammenlignet med historiske priser. Prisforskjellene mellom ulike energibærere. Prisforskjellen mellom ulike energibærere vil påvirke fordelingen mellom disse. Økonomiske konjekturer. Rentenivå, kronekurs og levestandard vil påvirke både pris på energi og forbruket av energi. Befolkningsutvikling. Befolkningsutviklingen vil påvirke forbruket. Rammebetingelser. Rammebetingelsene for ulike energibærere vil påvirke satsingen og prisnivået på disse. Teknologisk utvikling. Utviklingen i teknologi vil påvirke energieffektiviteten, men også utviklingen i bruk av flere teknologiske hjelpemidler som har behov for energi. 28

29 Endring i bebyggelse. Endret boforhold vil påvirke forbruket. Større andel av hytter, overgang til rekkehus/leiligheter og færre personer pr. boenhet (unge flytter og de eldre blir igjen) vil påvirke utvikling av forbruket Kommunale planer I kapittel 2 foreligger en beskrivelse av Saltdal kommune her er det tatt med en del om kommunale planer. Kommunen har i sin kommuneplan ikke planlagt anlegg, boligfelt eller annet som vil påvirke fremtidig energiforbruk i merkbar grad. Når det gjelder husbygging er det lagt ut 131 tomter i spredt bebyggelse og det er ledig ca. 60 tomter i regulerte boligfelt. Utover dette er det ikke planlagt nye byggefelt med det første. I tilegg til dette foreligger det planer om inntil 50 hyttetomter med tilbud om strøm i Junkerdal. Saltdal kommune har nå under utredning en klimaplan i samarbeid med Salten Forvaltning. 5. Ulike energiløsninger, overføring og bruk Dette kapittelet omtaler i del 1 hvilke energiløsninger en har pr. i dag, fordeler og ulemper med disse Del 2 omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken Del 1 Ulike energiløsninger Vannkraft Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisitet til belysning og strømførende apparater. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker også elektrisitet som energikilde, noe som er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur o God erfaring o Kostnadseffektiv metode o God løsning med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser. Ulemper o Infrastruktur krever arealmessig stor plass 29

30 o Knapphet på vann. Ved normalt år med nedbør og samtidig høyt forbruk kan det bli for lite vann til å produsere i forhold til behovet for elektrisk energi. I tørrår vil dette forholdet forverres Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figur 5.1. Figur 5.1 Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål var 4 TWH vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Fordeler: 30

31 Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Energien produseres ved forbrenning av biomasse. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Forbrenningen av briketter blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lenger avstanden er jo dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Fordeler: o Et godt alternativ til å redusere elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og kan være et alternativ til elektrisitets i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. o Forholdsvis rimelig. Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart o Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. 31

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007

Lokal Energiutredning 2007 Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer