Lokal energiutredning Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside

2

3

4 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen Generelt Folketallsutvikling Boligstruktur Kommunale planer 9 3 Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Energibruk Indikatorer for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Kommunens energibalanse 20 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Framskriving av energibruk i kommunen 21 5 Alternative løsninger for energiforsyning Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser 22 6 Potensialet for nye småkraftverk Potensial 23 4

5 0 Sammendrag Nettet i Sola kommune gjennomgår et kontinuerlig vedlikehold og opprusting, og det vil alltid være en del varslede avbrudd knyttet til dette arbeidet. Nettet sin utforming og tilstand er likevel så bra at leveringskvaliteten kan regnes for å være god. Gjennomsnittskunden opplevde ca 1,1 avbrudd i strømleveringen i løpet av 2008, og strømmen var borte i til sammen 1,1 timer. Hovedutfordringen i kraftsystemet i Sola kommune er knyttet opp mot den store utbyggingen som er planlagt i både egen og tilgrensede kommuner. Om det ikke velges alternative oppvarmingsløsninger i alle disse områdene, vil kapasiteten i overføringsnettet inn mot Jær-regionen nærme seg begrensningen. En LNG-fabrikk er under bygging i Risavika. LNG herfra kan leveres til industri og oppvarming, samt sjø- og landtransport i hele Nord-Europa. Fabrikken vil ha en produksjonskapasitet på tonn LNG per år, og skal etter planen stå ferdig i Fra Forus Energigjenvinning leveres det ca. 10 GWh per år fjernvarme til Sola. Innen industriområdet på Risavika sør er det et mindre fjernvarmenett basert på bruk av gass. Energileveransen gjennom dette nettet var i 2008 ca. 3 GWh. Energileveransen innen Risavik-området antas å øke vesentlig i årene framover. Når 2. byggetrinn gjennomføres kan det muligens bli grunnlag for å nytte spillvarme fra den nye LNG-fabrikken. Det totale, temperatur-korrigerte energiforbruket i kommunen var i 2007 på 453 GWh. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 9 %. Økningen har skjedd innen forbruk av elektrisitet. Husholdningene er den største brukergruppen med et forbruk i 2007 tilsvarende 40 % av det totale energiforbruket i kommunen. Videre ser vi at andelen biobrensel brukt i husholdningene tilsvarer 12 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Gass står for noe over halvparten av energiforbruket i industrien, og at elektrisitet står for nesten 85 % av energiforbruket innen tjenesteytende sektor. I kommune ble det i 2007 brukt gass tilsvarende en energimengde på 45 GWh. Andelen av energiforbruket i husholdningene som dekkes av elektrisitet i Sola ligger litt høyere enn Rogaland, mens gjennomsnittet på landsbasis er betydelig lavere. Andel petroleumsprodukter i husholdningene er på samme nivå som fylket, mens landet for øvrig ligger høyere. Andel biobrensel i husholdningene er litt lavere enn i fylket, mens landsgjennomsnittet liggeren del høyere. Ved Stavanger lufthavn Sola er en ny varmesentral under bygging. Denne skal bruke lokalt produsert flis. I tillegg skal det bygges et nærvarmenett som kan forsyne kvadratmeter av bygningsmassen til Avinor med miljøvennlig, klimanøytral energi. Flyterminalen, helikopterterminalen og det nye hotellet som er under oppføring skal forsynes fra den nye energisentralen. Framskrevet energibruk i kommunen viser en økning på 16 % fra 2010 til 2020, når det ikke tas hensyn til utbyggingen av LNG-fabrikken. 5

6 1 Utredningsprosessen Ifølge Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og revidert 1. juli 2008, skal Lyse Elnett AS annet hvert år utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive nåværende energisystemer og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal videre inneholde en vurdering av forventet energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper Energiutredningen skal også beskrive de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i etterspørsel etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta hensyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på området. På denne måten skal lokale energiutredninger medvirke til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som en del av utredningsprosessen har det vært et oppstartmøte med kommunen, og i tillegg senere kontakt i forbindelse med innhenting av opplysninger. Forrige lokale energiutredning ble utarbeidet i For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art lagt til en vedleggsdel. 6

7 2 Informasjon om kommunen 2.1 Generelt Sola kommune ligger nord på Jæren, ved Hafrsfjord. Kommunen grenser til Klepp i sør, Sandnes i øst og Stavanger i øst og nord. I vest har vi Nordsjøen som har skapt livsgrunnlag for utallige generasjoner. Kommunen hadde innbyggere per 1. januar Stavanger lufthavn Sola ligger i kommunen. Sola kommune er rik på spor etter menneskers virksomhet, fra steinalder via bronsealder, vikingtid og frem til i dag. Rike gravfunn, mange fornminner og spor etter store gårder forteller om en storhetstid helt tilbake til bronsealderen. Figur 1: Kart Sola kommune 7

8 2.2 Folketallsutvikling Per 1. januar 2009 hadde Sola kommune innbyggere. Folketallet har siden 2005 i gjennomsnitt økt med 2,7 % årlig. Prognosen fra SSB for folketallsutviklingen er vist i Figur 2. Denne framskrivningen er basert på alternativ MMMM (middel vekst), og viser en årlig økning på 2,3 % avtagende til 2,0 % i løpet av de neste 10 årene. 2.3 Boligstruktur I 2008 bodde 84 % av innbyggerne i tettbygde strøk. Dette er samme andel som for hele Rogaland, 78 % av innbyggerne i Norge bor i tettbygde strøk. Kartet viser bosetningsmønsteret i kommunen. Andelen av husholdningene i kommunen som bor i eneboliger var 79 % i Dette er betydelig høyere enn fylket og landet for øvrig, se Tabell 1. En stor andel eneboliger i kommunen vil generelt føre til at boligarealet pr person blir relativt stort, og energibehovet til oppvarming øker. Gjennomsnittlig antall personer pr husholdning var 2,7, som er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 2,3. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Tabell 1: Fordeling av boligtyper 2001 Figur 2: Folkemengde og framskrevet Boligtype Sola % Rogaland % Norge % Enebolig Rekkehus Lavblokk Blokk Forretningsbygg Figur 3: Bosetningsmønster

9 2.4 Kommunale planer Sola kommune har ny kommuneplan ute på høring. Det er ingen betydelige arealendringer i planen. Kommune arbeider med en klima- og energiplan, og er omtrent midtveis i prosessen. Utbyggingsområder boliger: - Konsentrert utbygging av 3500 boenheter mellom Jåsund og Myklebust over en 40 års periode. Utfordring er utbygging fra to sider slik at flere fjernvarmesentraler er nødvendige. - Andre aktuelle områder: Skadberg, Myklaberget, Grannesbakken Utbyggingsområder næring: - Forus delfelt C, D og F. Utbygging og energispørsmål styres av Forus Næringspark. - Risavika, nye kontorbygg i sone ved RV509, samt energi- og havnevirksomhet. - Sola sentrum fortetting inkl. industriområdet - Utsola nytt næringsområde En LNG-fabrikk er under bygging i Risavika. LNG herfra kan leveres til industri og oppvarming, samt sjø- og landtransport i hele Nord-Europa. 9

10 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet Nettvirksomheten er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette innebærer at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktører er fastlagt. Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er blant annet at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Store deler av energibruken i Sola kommune blir dekket av elektrisitet. Lyse Elnett AS eier og driver strømnettet i kommunen. Hovedforsyningen til Sola kommune er via regionalnettet, med nedtransformering til 15 kv i 3 ulike hovedtransformatorstasjoner rundt i kommunen. Kraftsystemet i kommunen er bygget opp med et 22 kv kabel- og luftnett, men det drives med en spenning på 15kV i dag. Det er en plan for langsiktig overgang fra 15 kv til 22 kv driftsspenning i kommunen. Nettet i Sola kommune gjennomgår et kontinuerlig vedlikehold og opprusting, og det vil alltid være en del varslede avbrudd knyttet til dette arbeidet. Nettet sin utforming og tilstand er likevel så bra at leveringskvaliteten kan regnes for å være god. Hovedutfordringen i kraftsystemet i Sola kommune er knyttet opp mot den store utbyggingen som er planlagt i både egen og tilgrensede kommuner. Om det ikke velges alternative oppvarmingsløs- 10

11 ninger i alle disse områdene, vil kapasiteten i overføringsnettet inn mot Jær-regionen nærme seg begrensningen. Investeringene knyttet til utvidelser i dette overordnede nettet er store. Solakrossen Sande området På grunn av dårlig kapasitet i overliggende nett er det i dette området mindre kapasitetsproblemer. Dette blir forsøkt løst, ved å legge kabler fra andre trafostasjoner for å avlaste. Ved å ta i bruk alternativ energi, vil en og avhjelpe denne flaskehalsen. Tabell 2: Avbruddstatistikk Kommune/ område Antall avbrudd/ rapporteringspunkt Varighet totalt timer/ rapporteringspunkt Ikke levert energi i av levert energi Finnøy 3,35 2,15 5,35 8,67 2,56 2,88 0,143 0,054 0,076 Gjesdal 0,88 2,07 1,20 2,40 2,06 1,25 0,056 0,113 0,033 Hjelmeland 6,00 1,73 5,74 12,69 2,70 3,46 0,318 0,047 0,078 Kvitsøy 3,07 8,19 0,579 Randaberg 2,95 0,49 0,99 1,53 0,17 0,74 0,148 0,031 0,179 Rennesøy 11,81 1,88 2,59 3,55 0,51 0,95 0,094 0,020 0,050 Sandnes 3,68 3,94 3,59 2,13 0,79 1,27 0,074 0,050 0,092 Sola 1,11 0,66 1,10 0,58 0,81 1,07 0,046 0,030 0,149 Stavanger 1,73 0,51 0,80 0,94 0,24 0,21 0,138 0,043 0,040 Strand 2,44 1,30 1,76 5,15 3,19 1,73 0,180 0,139 0,098 Time 0,52 1,10 0,65 0,54 0,32 0,20 0,012 0,016 0,006 Lyse Nett 2,66 1,64 2,02 2,55 0,95 1,01 0,113 0,050 0, Fjernvarme Innen nærings-/industriområdet på Forus er det konsesjon for fjernvarme som strekker seg over Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Innsatsfaktoren er avfallsenergi og biogass. På Bærheim i Sandnes er det etablert et forbrenningsanlegg for avfall med kapasitet på ca 100 GWh. Det er planer om å utvide kapasiteten til noe over 200 GWh. Kapasiteten kan ytterlig økes til totalt noe over 300 GWh. I 2008 leveres ca 50 GWh varme innen konsesjonsområde for fjernvarme, herav ca 10 GWh til Sola. For tiden dumpes vel 30 GWh hvert år til friluft. Innen industriområdet på Risavika sør er det et mindre fjernvarmenett basert på bruk av gass. Energileveransen gjennom dette nettet var i 2008 ca. 3 GWh. Energileveransen innen Risavikområdet antas å øke vesentlig i årene framover. Når 2. byggetrinn gjennomføres kan det muligens bli grunnlag for å nytte spillvarme fra den nye LNG-fabrikken. I tilfelle må nok fjernvarmenettet tilknyttes Jåsund og/eller flyplassen, samt videre mot Skadberg. 11

12 Lokal energiutredning Sola kommune Gass Fra Kårstø til Risavika og videre i regionen er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsvirksomhet, oppvarming og transport. Med avløp fra bl.a. Sola er det i Randaberg kommune etablert et biogassanlegg som mater inn biogass (for tiden 7 %) i gassnettet. Basert på husdyrgjødsel er det innen 2014 planer om å bygge et biogassanlegg i Hå. Andelen klimanøytral gass i gassnettet vil da i tilfelle bli ca 25 %. Innen regionen er det ressurser til å øke andelen klimanøytral gass vesentlig. Fylkets regionalplan for energi og klima forutsetter i realiteten at gassen i gassnettet er klimanøytral innen Den miljømessige gevinsten ved å skifte frå el, propan, olje, bensin eller diesel til gass, er reduserte utslipp av klimagasser ved forbrenning. Økt andel klimanøytral gass vil redusere utslippene gradvis og mulighet til null ved bruk av gass til oppvarming, transport o.a. Figur 4: Lyse sitt gassnett 3.2 Energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB og Lyse Energi. Dataene er fordelt på brukergrupper og er temperaturkorrigert. Se Vedleggsdel for en nærmere beskrivelse av hvordan dataen er bearbeidet. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og bosettingsmønster. I tillegg betyr det mye hvordan folks forbruksvaner og preferanser utvikler seg. Lover og forskrifter vil også ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energibruken er karakterisert både ved energimengde og energibærer. 12

13 3.2.1 Fordeling på energibærere Figur 5 viser hvordan totalforbruket av energi fordeler seg på de forskjellige energibærerne. Det totale, temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen var i 2007 på 453 GWh. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 9 %. Økningen har skjedd innen forbruk av elektrisitet. Det høye gassforbruket i 2000 er knyttet til Shell-raffineriet som nå er nedlagt Det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 antar vi er feil. Figur 5: Utvikling av totalt energiforbruk Figur 6 viser at husholdningene er den største brukergruppen med et forbruk i 2007 tilsvarende 40 % av det totale energiforbruket i kommunen. Videre ser vi at andelen biobrensel brukt i husholdningene tilsvarer 12 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Figuren viser også at gass står for noe over halvparten av energiforbruket i industrien, og at elektrisitet står for nesten 85 % av energiforbruket innen tjenesteytende sektor. Figur 6: Brukargruppenes totale energiforbruk i 2007 Figur 7 viser at elektrisitetsforbruket i husholdninger har vært uforandret fra 2005 til Økningen i elektrisitetsforbruket fra 2005 til 2008 på 25 % skyldes økt elektrisitetsforbruk i tjenesteytende sektor og i industrien. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 7: Brukargruppenes forbruk av elektrisitet 13

14 Figur 8 viser utviklingen i bruk av petroleumsprodukter (olje/parafin) i perioden 2000 til I husholdningene har dette forbruket blitt redusert med 32 % i perioden. I 2007 er det tjenesteytende sektor som står for den største bruken av petroleumsprodukter, forbruket her er nesten like høyt i 2007 som det var i I industrien har det vært en betydelig reduksjon av petroleumsforbruket fra 2004, hvilket har sammenheng med introduksjon av gass. Figur 8: Brukargruppenes forbruk petroleumsprodukter Fordeling på brukergrupper Figur 9 viser at energiforbruket i husholdningene utgjør 40 % av det totale energiforbruket i kommunen. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 9 %. Økningen har skjedd innen tjenesteytende sektor og industri. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 9:Utvikling av brukargruppenes energiforbruk Figur 10 viser hvor mye av forbruket de forskjellige energibærerne og de ulike brukergruppene sto for i Elektrisitet var den mest brukte energibæreren, og dekket 79 % av energibehovet i kommunen. Husholdningene sto for 43 % av elektrisitetsforbruket. Tilnærmet hele biobrenselforbruket i kommunen ble benyttet i husholdningene. Figur 10: Bruk av energibærer i

15 Figur 11 viser energibruk i husholdningene. Husholdningene hadde et energiforbruk på 183 GWh i 2007, og sto dermed for 43 % av det totale energiforbruket i kommunen. Fra 2005 til 2007 har det vært en økning på 5 % i husholdningenes energiforbruk. I 2007 utgjorde andelen elektrisitet 86 % og andel biobrensel brukt i husholdningene 12 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 11: Energibruk i husholdninger Figur 12 viser hvordan utviklingen i energiforbruket i industrien har vært. Det totale forbruket har økt med 35 % fra 2005 til Fra 2005 til 2007 har gassforbruket blitt mer enn fordoblet. Det høye gassforbruket i 2000 er knyttet til Shellraffineriet som nå er nedlagt. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 12: Energibruk i industrien Avfallsenergi Ifølge SSB er fjernvarme distribuert fra Forus Energigjenvinning ikke tatt med i statistikkgrunnlaget. Energien fra Forus har fram tom blitt behandlet som spillvarme i fjernvarmestatistikken og dermed ikke kommet med i de kommunefordelte energibrukstallene. Fra 2008 er dette satt på "avfall" og vil komme med i de kommunefordelte energibrukstallene for 2008 som publiseres våren Dette betyr at det i tillegg til de forbruksdata som er behandlet foran, er det i Sola distribuert avfallsenergi i fjernvarmenettet. Oppgitte tall fra Lyse for denne energileveransen framgår av Tabell 3. Av dette ble ca. 10 GWh levert til Sola i Vi er ikke kjent med hvordan dette fordeler seg på de ulike brukergruppene. Tabell 3: Avfallsenergi til fjernvarme Levert energi (GWh) 32,7 41,9 49,2 15

16 3.2.4 Kommunale bygg Det planlegges å bygge nytt rådhus og en opprusting av svømmehaller. Her vil man vurdere alternativ energi til oppvarming, dagens svømmehaller varmes med strøm. I Sola er det ca m² kommunal bygningsmasse. 3.3 Indikatorer for energibruk i husholdninger Det vil være interessant å kunne sammenligne forbruket av energi i husholdningene i Sola kommune med resten av fylket og hele landet. Dette kan gjøres ved å bruke enkle indikatorer for energibruk i husholdningene. Diagrammene i figur 13 viser hvordan forbruket i husholdningene i henholdsvis kommunen, fylket og landet fordeler seg på energibærerne i Vi ser at andelen av energiforbruket som dekkes av elektrisitet i Sola ligger litt høyere enn Rogaland, mens gjennomsnittet på landsbasis er betydelig lavere. Andel petroleumsprodukter i kommunen er på samme nivå som fylket, mens landet for øvrig ligger høyere. Andel biobrensel i kommunen er litt lavere enn i fylket, mens landsgjennomsnittet liggeren del høyere.. Figur 13: Energiforbruk i husholdninger i Sola, Rogaland og Norge fordelt på energibærere i Utbredelse av vannbåren varme Ved vannbåren varme har man en stor fleksibilitet med hensyn til valg av energibærer, til forskjell fra for eksempel direkte elektrisk oppvarming. Etter et par tiår med reduksjon av andel vannbårne systemer i nye bygg, er det nå igjen en økende tendens til å velge vannbårene varmeanlegg. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at 6,5 % av boligene i kommunen har vannbårne varmeanlegg, enten i form av gulvvarme eller radiatorsystemer. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er imidlertid mangelfullt. Av den kommunevise energistatistikken kan vi lese at stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting i 2007 utgjorde 20 GWh i kommunen. Dersom vi i tillegg hadde supplert med elektrisitet levert til elektrokjeler, ville vi fått et bedre anslag på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen. 16

17 3.5 Lokal energitilgang I tillegg til det som er beskrevet i det etterfølgende benyttes det både varmepumper og solenergi til oppvarming. Generell omtale av dette finnes i Vedleggsdelen Eksisterende elektrisitetsproduksjon Ifølge NVE er det ikke registrert noen småkraftverk (installasjon mindre enn 10 MW) eller potensiale for å etablere småkraftverk i Sola kommune. Der er heller ikke større vannkraftproduksjon eller annen kraftproduksjon Annen energi Gass I Sola kommune ble det i 2007 brukt gass tilsvarende en energimengde på 45 GWh, og det alt vesentlige av dette ble distribuert gjennom gassnettet som er etablert i kommunen. Dersom man strekker det langt, kan man si at en liten andel av dette har lokal opprinnelse. Det er nemlig slik at avløp fra bl.a. Sola overføres til IVARs renseanlegg i Randaberg kommune hvor det er etablert et slambasert biogassanlegg som mater inn biogass (for tiden 7 %) i gassnettet. Det øvrige gassforbruket i kommunen stammer fra propan (LPG) og LNG. Biobrensel Registrert forbruk av biobrensel i kommunen var 24,5 GWh i Det alt vesentlige av dette benyttes i husholdningene i form av ved og pellets. Avfall Restavfallet fra husholdningene transporteres til Forus Energigjenvinning og bioavfallet kjøres til komposteringsanlegget på Hogstad. Forus Energigjenvinning KS eies av IVAR, Lyse Energi og Westco. Avfallstonnasjen leveres hovedsakelig fra IVAR og næringslivet i regionen. Avfallet IVAR leverer er restavfall fra husholdninger som tidligere gikk til Sele avfallsdeponi. Energien som produseres leveres til Lyse som har bygget fjernvarmenett for distribusjon av energi, og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. Forbrenningsanlegget har vært i drift siden Anlegget driftes døgnkontinuerlig og har kapasitet til å forbrenne omlag tonn avfall per år. Anlegget er loka- Figur 14: Forbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning 17

18 lisert i Forus Miljøpark på Forus, og har dermed en sentral lokalisering i forhold til hvor avfallet oppstår. Anlegget har en termisk energiproduksjon på ca. 100 GWh per år, og i 2008 ble 53 % av dette utnyttet til fjernvarme og kraftproduksjon, med leveranse av ca. 10 GWh til Sola. IVARs komposteringsanlegg på Hogstad i Sandnes kommune er Norges største komposteringsanlegg. IVAR eier og driver anlegget som årlig skal kompostere ca tonn mat- og hageavfall fra de innbyggerne i Jærregionen. Resultatet av prosessen blir ca tonn næringsrik kompost. Anlegget ble satt i drift i Tabell 4: Avfallsstatistikk Husholdningsavfall (kg/person) Andel til material- og energigjenvinning (%) kommunen 2006 kommunen 2007 kommunen 2008 Rogaland 2008 Norge Mulig ny energitilgang i kommunen Vannkraft Som det framgår av kapittel 6 er det ifølge NVE ikke registrert potensial for utbygging av ny vannkraft. Vindkraft Det er ikke planer om utbygging av vindkraft i kommunen. Gass Realisering av planene om å bygge et biogassanlegg i Hå vil resultere i at andelen klimanøytral gass i gassnettet i kommunen vil øke fra dagens 7 % til ca 25 %. Innen regionen er det for øvrig ressurser til å øke andelen klimanøytral gass langt utover dette. Fylkets regionalplan for energi og klima forutsetter i realiteten at gassen i gassnettet er klimanøytral innen Med tanke på at det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør dette gi muligheter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. Dette er en optimal energiutnyttelse og reduserer behov for større utbygginger i elnettet. Biobrensel fra skogen Dersom vi ser bort fra bruk av ved til oppvarming, er biobrenselmarkedet lite utviklet i Rogaland. Ryfylke Bioenergi AS åpnet imidlertid høsten 2007 Vestlandets største flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. Her er det en årlig produksjonskapasitet for flis tilsvarende en energimengde på ca. 50 GWh. Vestskog BA anslår det realiserbare bioenergipotensialet i Rogaland til 375 GWh per år. De opplyser at dette er et konservativt anslag og basert på det som kan utnyttes til flisproduksjon i tillegg til det som tas ut som ved. 18

19 I Sola kommune er det i dag ingen felles varmesentraler som utnytter biobrensel, men en ny sentral ved Stavanger lufthavn Sola er under bygging. Den nye energisentral skal bruke lokalt produsert flis, noe som vil redusere utslippene med 2000 tonn CO 2 årlig. I tillegg skal det bygges et nærvarmenett som kan forsyne kvadratmeter av bygningsmassen til Avinor med miljøvennlig, klimanøytral energi. Flyterminalen, helikopterterminalen og det nye hotellet som er under oppføring skal forsynes fra den nye energisentralen. Flisen til oppvarming av flyplassen vil for eksempel være hentet fra lokale skogsområder i Rogaland. Den nye energisentralen på Stavanger lufthavn Sola medfører økt bioenergiproduksjon på ca 4 GWh. Det vises for øvrig til Vedleggsdel for mer informasjon om utnyttelse av bioenergi. Avfallsenergi Forbrenningsanlegget på Forus vil etter mulig utvidelse i 2012 produsere 210 GWh og levere GWh varme og kraft. Energiutnyttelsen vil da være %. Energiutnyttelsen bør økes ved å utvide fjernvarmenettet videre i Stavanger, Sandnes og Sola. På Bærheim er det mulighet til å øke energiproduksjonen til over 300 GWh. Med en tilstrekkelig utvidelse av fjernvarmenettet og i tillegg til spillvarme fra avfall nytte biomasse og biogass til spissing vil utnyttelsen av avfallet kunne bli ca 95 %. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet etappevis til Jåsund fra Forus. Forutsetningen er at varmegrunnlag er blitt tilstrekkelig og rammebetingelser som gir mulighet for gjennomføring. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og klimanøytral gass til såkalt spissing i fjernvarmenettet. Når fjernvarmeanlegget i Risavika blir tilknyttet, kan en nytte mulig spillvarme som er i det området. Med de utbyggingsplanene som er aktuelle i Sola er det mulig å levere ca 200 GWh fjernvarme innen 2050 basert på klimanøytrale energiressurser i regionen. Andelen fjernvarme kan i tilfelle økes til 50 % av varmebehovet i Sola. Spillenergi En LNG-fabrikk er under bygging i Risavika. LNG herfra kan leveres til industri og oppvarming, samt sjø- og landtransport i hele Nord-Europa. Fabrikken vil ha en produksjonskapasitet på tonn LNG per år, og skal etter planen stå ferdig i Anlegget skal eies og drives av selskapet Skangass, som Lyse (50%) og Celsius Invest (50%) står bak. Det er inngått en avtale med Shell om leveranse av 200 millioner kubikkmeter naturgass årlig fra Kårstø-terminalen gjennom Lyses gassrør til Risavika. Dersom behovet for LNG i markedet er større, er planene allerede klare for en fordobling av kapasiteten ved anlegget til totalt tonn LNG per år. Innen industriområdet på Risavika sør er det et mindre fjernvarmenett basert på bruk av gass Over tid regner man med at fjernvarmepotensialet her kan økes fra dagens 3 GWh til 25 GWh.. Når 2. byggetrinn gjennomføres kan det muligens bli grunnlag for å nytte spillvarme fra anlegget. I tilfelle må nok fjernvarmenettet tilknyttes Jåsund og/eller flyplassen, samt videre mot Skadberg. 19

20 3.6 Kommunens energibalanse I tabell 5 er kommunens energibalanse vist. Forbrukstallene er basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Hele forbrukstallet for bioenergi er relatert til ved og pellets. Vi har anslått at halvparten av detteforbruket stammer fra import fra andre kommer eller utlandet. Tabell 5: Energibalanse i kommunen SOLA KOMMUNE Produsert i Forbrukt i Energi- ENERGIBALANSE 2007 kommunen kommunen balanse Energibærer GWh/år GWh/år GWh/år Elektrisitet 0,0 340,0-340,0 Bioenergi 11,0 22,0-11,0 Petroleumsprodukter 0,0 17,3-17,3 Gass 0,0 45,2-45,2 Avfallsenergi 0,0 10,0-10,0 Totalt 11,0 434,5-423,5 20

21 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Energiforbruket blir påvirket av mange faktorer, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folks forbruksvaner utvikler seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energiforbruket er karakterisert både ved energimengde og energibærer. 4.1 Framskriving av energibruk i kommunen For å få en indikasjon på hvordan energiforbrukets størrelse vil utvikle seg anbefaler NVE i sin veileder: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæringer per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Der hvor det ikke er spesielle forhold som for eksempel nye store industrietableringer el. l., er denne metodikken valgt for framskrivning av energiforbruket i kommunen. Folketallsutviklinger er basert på det som framgår av kapittel 2.2. Her er det ikke tatt hensyn til utbyggingen av LNG-fabrikken. Figur 15: Framskriving av energiforbruk Tabell 6: Framskrivning av energiforbruk Årstall Sum framskrevet energiforbruk (GWh per år)

22 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Bakgrunn for valg av områder Ved valg av aktuelle områder for en nærmere vurdering kan følgende kriterier legges til grunn: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Områder som kan nås ved utvidelse av eksisterende infrastruktur for fjernvarme og gass egner seg godt for lokalisering av ny utbygging. Videre kan det være interessante områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt. Biogassressursene i kommunen kan best utnyttes ved at gassen oppgraderes slik at den kan transporteres sammen med naturgass i eksisterende nett. Bioenergiressurser fra skogen bør utnyttes som flis i varmesentraler tilknyttet nær- og fjernvarmeanlegg. Forbrenningsanlegget på Forus vil etter utvidelsen levere rundt 150 GWh. Dette er langt mer enn det er marked for i dag. Varmen fra anlegget går inn i fjernvarmeanlegg som bygges nordover til Jåttåvågen og mot Stavanger sentrum og sørover til Sandnes sentrum, og det søkes gode avtakere for varmen, som svømmebasseng og fotballbaner. Mest mulig reduksjon av avfall som forbrennes er også et mål. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet etappevis til Jåsund fra Forus. Forutsetningen er at varmegrunnlag er blitt tilstrekkelig og rammebetingelser som gir mulighet for gjennomføring. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og klimanøytral gass til såkalt spissing i fjernvarmenettet. Når fjernvarmeanlegget i Risavika blir tilknyttet, kan en nytte mulig spillvarme som er i det området. Med de utbyggingsplanene som er aktuelle i Sola er det mulig å levere ca 200 GWh fjernvarme innen 2050 basert på klimanøytrale energiressurser i regionen. Andelen fjernvarme kan i tilfelle økes til 50 % av varmebehovet i Sola. 22

23 6 Potensialet for nye småkraftverk Små vannkraftverk er en samlebetegnelse for alle vannkraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt. Det er vanlig å dele småkraftverk inn på følgende måte etter installert effekt: Mikrokraftverk, under 100 kw Minikraftverk, kw Småkraftverk, kw NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. 6.1 Potensial Samlet er det for hele landet funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. I ressurskartleggingen er også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh inkludert og utgjør i overkant av 7 TWh. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. I Sola kommune er det ikke registrert noe potensial for utbygging av småkraftverk. 23

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2009 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2013 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2013 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune Lokal energiutredning 2013 Kvitsøy kommune Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur 9 2.4 Kommunale

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu

Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu Lokal energiutgreiing 2013 Time kommune Foto: Jan Thu Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur 9 2.4 Kommunale

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutgreiing 2013 Rennesøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad Lokal energiutgreiing 2013 Finnøy kommune Foto: Kjell Augestad 2 Innhald 0 Samandrag 4 1 Utgreiingsprosessen 5 2 Informasjon om kommunen 6 2.1 Generelt 6 2.2 Folketalsutvikling 7 2.3 Bustadstruktur 7 2.4

Detaljer

Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola

Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola Åpent dokument Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato K/313/AI2010001079 7. juni 2010 Saksbehandler Direkte telefon 51908748 Strategiplan for fjernvarme innen Stavanger, Sandnes og Sola Rammebetingelser

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning 2012

Energiutredning 2012 Energiutredning 2012 Haugesund kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Regional strategi for energi- og varmeløsninger

Regional strategi for energi- og varmeløsninger Regional strategi for energi- og varmeløsninger Strategien omfatter følgende kommuner: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Klepp og Time. Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi AS, IVAR, Rambøll

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 6 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune for Versjon 22.12.2011 Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2011 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen,

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune

Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer