LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen er i første rekke et informasjonsvirkemiddel, og skal blant annet bidra til å etablere en møteplass for kommunen, områdekonsesjonær og andre lokale energiaktører.

2 Forord I henhold til energiloven 5B 1 plikter alle som har anleggs, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 01. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Hovedmålet for utredningsarbeidet er å bidra til en samfunnmessig rasjonell, dvs. samfunnsøkonomisk lønnsom og miljøvennlig, utvikling av energisystemet i kommune. I denne forbindelse er det aktuelle energibærere for stasjonær energibruk som er av interesse. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. Den skal også gi en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsmessig rasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen. Etablering av denne type faktagrunnlag er også viktig for å legge til rette for en miljøvennlig utvikling av energisystemet. De lokale energiutredningene er derfor viktige grunnlagsdokument i kommunenes arbeid med energi- og klimaplaner. Dette er den femte utredningen etter at forskriften om energiutredninger kom i For å forebygge mulige misforståelser, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Ørskog Energi AS er områdekonsesjonær i Skodje kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Har der spørsmål eller kommentarer kontakt oss på: eller telefon:

3 Sammendrag Gjennomsnittlig 2 % energiøkning pr. år. Forbruket av fossilt reduseres og andelen bio øker (husk det er stor usikkerhet i tallgrunnlaget) Elektrisitet øker med 4 % pr år. [GWh] Fordeling på energibærere Bio Fossilt Elektrisitet Energiforbruk fordelt på sektorer. Sektor industri øker i størrelsesorden 7 % pr år. Husholdning og "handel og tjenester" øker med nærmere 2% pr. år ENØK Det er fortsatt store muligheter for en bedre energiutnyttelse, blant annet med energiøkonomiseringstiltak. Energiforbruket til oppvarming kan med enkle midler halveres for enkelte typer bygg. Det er også store forventninger til lavenergi boliger, se vedlegg. BIO Det er ubenyttede ressurser når det gjelder biomasse/bioenergi i fylket [8]. Gjennomsnittlig forbruk til oppvarming i husholdning pr. person i Stordal er ca kwh pr. år. Beregninger viser at potensialet for øket bioenergiproduksjon ligg i størrelsesorden 1 TWh pr. år for hele fylket, dette utgjør ca kwh pr. innbygger i fylket. For Stordal kommune blir dette 16 GWh, forbruket er ca. 9 GWh. Trend: andelen fossilt blir redusert og andelen bio øker. 3

4 Forventet vekst av energiforbruk er i størrelsesorden 3 % pr. år. Andelen fossilt reduseres på bekostning av bio. Alle sektorer øker med 2 til 3 %, unntaket er sektor "jordbruk, skogbruk og fiske" som er konstant. 1. Beskrivelse av utredningsprosessen Fra forskrift til energiutredninger: Forskrift om lokale energiutredninger krever ikke noe av kommunene i forbindelse med arbeidet med lokale energiutredninger. Men det er ønskelig at kommunen involverer seg i arbeidet. Kommunen kan inviteres til et oppstartmøte, der den kan komme med innspill til utredningen. Spesielt med hensyn til områdeanalysen kan representanter for kommunen ha viktig informasjon som områdekonsesjonæren kan benytte seg av". Representanter for kommunen skal inviteres til å lese utkast til energiutredningen før den offentliggjøres. På den måten kan kommunen komme med korrigeringer og innspill underveis i prosessen. Så langt det er mulig skal områdekonsesjonæren, i samarbeid med kommunen, også frembringe opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg. Dette gjelder både elektrisitet og andre energibærere i alle kommunale bygg. Skodje kommune har i 2009 utarbeidet en miljø- og klimaplanen se De lokale energiutredningene er viktige grunnlagsdokument i kommunenes arbeid med energi- og klimaplaner. Ettersom denne utredningen kommer så nært etter utarbeidet miljøog klimaplanen, ser vi det som lite aktuelt å etablere et nærmere samarbeid med kommunen i denne omgang. 4

5 Innhold Forord... 2 Sammendrag Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Beskrivelse av dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet Gass Energibruk Fordeling på energibærere Fordeling på brukergrupper Indikator for energibruk i husholdninger Energiforbruket i kommunale bygg Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energibalanse Forventet utvikling av energibruk i kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Forslag til videre arbeid og mål Potensialet for nye småkraftverk Vedlegg Tabeller med statistikk for energibruk (alle tall er temperaturkorrigert) Tabeller over forventet utvikling i energibruk Kommunale vedtak Om aktuelle energiteknologier Kilder Ordliste med energibegreper

6 2. Informasjon om kommunen Fra Skodje kommune er ein middels stor kommune i Møre og Romsdal, med eit areal på ca. 124 kvadratkilometer. Kommunen ligg svært sentralt i Ålesundsregionen, og grensar til Ålesund i vest, Haram i nord, Vestnes i nord-aust, Ørskog i aust og Sykkylven i sør. 6

7 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Prognose (MMMM fra SSB) fra Folkemengde pr og framskrevet til Middels vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flyttenivå og låg netto innvandring. Kilde SSB De siste 10 år er gjennomsnittelig befolkningsøkning pr år: 1 %. For de to siste åra har befolkningsøkningen vært hele hhv. 2,2 og 4,0 %. Bosetting 2009 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 35,5 18,8 16,0 Andel bosatt i tettbygde strøk. [%] Kilde: SSB. Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 1,0 4,5 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter , Kilde: SSB. Temperaturnormaler i perioden Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje 26 0,6 0,8 2,3 4,5 9,2 11,9 13,1 13,3 10,2 7,6 3,3 1,4 6,5 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Nedbørsnormaler i perioden Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Gjennomsnittlige graddagstall for hver kommune, basert på tall fra alle målestasjoner (DNMI). Normal Komm.nr Kommune N Norge Ålesund Ørskog Norddal Stordal Skodje Sula Giske Haram Vestnes Sandøy

8 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Elektrisitet Prinsippskisse over kraftnettet (fra Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Sentralnettet er kraftforsyningens riksveier. Dette er ledningene med de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt. Sentralnettet er et landsdekkende ledningsnett som overfører strøm fra landsdel til landsdel. Regionalnettet transporterer strømmen fram til distribusjonsnettet kommunene. Regionalnettet i vårt område har et spenningsnivå på 132 kilovolt. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Distribusjonsnettet transporterer så strømmen det siste stykket fram til huset ditt. Mellom de ulike spenningsnivåene, er det transformatorstasjoner med transformatorer som gjør om spenningen fra ett spenningsnivå til et annet. Statistikk for distribusjonsnettet pr : 2010 Skodje Ørskog Stordal SUM Nettstasjoner [antall] Nettstasjoner ytelse [MVA] Høyspent luftlinje distribusjonsnett [km] Høyspent kabel distribusjonsnett [km] Lavspent kabel distribusjon [km] Lavspent luftlinje distribusjon [km] Sluttkunder distribusjon [antall] Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje Kommune. Nettet er generelt bra. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. 8

9 Aldersammensetningen av komponenter i distribusjonsnettet. 140 Aldersfordeling på høyspennings fordelingsnettet (sum for Ørskog, Stordal og Skodje kommune) Nettstasjoner [antall] Kabel høyspent [km] Luft høyspent [km] [år] Diagram viser aldersammensetning av hovedkomponentene i distribusjonsnettet. Bokført + Bokført/ 1% NV NV [Mkr] [Mkr] Ørskog Energi AS % Norddal Elverk AS % Nordvest Nett AS % Sandøy Energi AS % Tafjord Kraftnett AS % Veid gjennomsnitt for Norge % Median % Forholdet mellom bokført nyverdi kan være en indikator på alder, til lavere andel bokført til eldre nett. Ut fra aldersfordeling, forventet levetid på komponenter og planlagt struktur på nettet kan reinvesteringsnivået fremover i tid beregnet. Leversikkerheten for alle elektrisitetsverka i fylket Husk dette er en gjennomsnittsbetraktning. 9

10 3.1.3 Gass Energikilde med mange anvendelsesområder. Naturgass kan benyttes som energikilde både i industri og private hjem. Sammenlignet med andre fossile energikilder er naturgass å foretrekke fra et miljømessig synspunkt, siden den ved forbrenning gir mindre utslipp til luft per energienhet enn f. eks. olje og kull. Naturgass benyttes derfor gjerne i energi-/varmekrevende industri, tørkeprosesser, og i transportsektoren (bl.a. ferger, buss og bil). I husstander kan naturgass benyttes til oppvarmingsformål og til matlaging. Naturgass er også brukt som råstoff i industrien, f. eks. ved framstilling av metanol, hydrogen, lett diesel og bioprotein. Men selv om naturgassforbruket er økende, utgjorde det i fjor bare 1,7 prosent av totalt innenlands sluttforbruk av energi. I henhold til SSB var gassforbruket i Skodje 1 GWh i 2005 dette er 1,5 % av det totale stasjonære forbruk. Distribusjon i kommunen foregår med tankbil Energibruk Energiforbruk av fossil brensel, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær forbrenning i kommunene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Kvaliteten på dataene er derfor varierende og noe usikker, men SSB har vurdert den til å være tilstrekkelig god til at den kan offentliggjøres. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000, 2004 og For å lage kurver for energibruken for alle årene er det brukt trendlinjer. Statistikk for det totale forbruket av elektrisitet fra er fra den årlige NVErapporteringen og egen utarbeidet statistikk. Kvaliteten på det totale energiforbruket er godt. Statistikk for kundegrupper* var før 2003 kun utført for hele konsesjonsområdet og ikke kommunedelt. De everk som omfatter flere kommuner har dermed ikke fullstendig statistikk. Fordelingen mellom husholdning og primærnæringer (jordbruk, skogbruk og fiske) er ikke riktig, dette på grunn av at dette blir målt med en måler og kommer under gruppen hushold. De energidata som er temperaturavhengig er temperaturkorrigert i forhold til et normalår. Temperaturdataene er innhentet fra Meteorologisk institutt. For å temperaturkorrigere anvendes såkalte graddagstall. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det må bemerkes at det er noe usikkerhet i temperaturkorrigeringen, den tar blant annet ikke hensyn til vind og solinnstråling. Det kan også se ut til at vi er inne i en trend med mildere 10

11 vintre enn normalen, se vedlegg. I tillegg er også noe usikkerhet i hvor stor andel av energien som er temperaturavhengig Fordeling på energibærere 80 Fordeling på energibærere [GWh] Bio Fossilt Elektrisitet Sum energiforbruk viser en gjennomsnitt økning siden år 2000 på i på 2 % pr. år. Forbruket av fossilt er reduseres med 7 % pr. år, forbruket av elektrisitet og bio øker med hhv. ca. 4 og 9 % pr år (Husk, det er stor usikkerhet i talla for forbruket av fossilt og bio). Trend: andelen fossilt blir redusert og andelen bio øker (Husk, det er stor usikkerhet i talla for forbruket av fossilt og bio). 11

12 3.2.2 Fordeling på brukergrupper Sektor industri øker i størrelsesorden 7 % pr år. Husholdning og "handel og tjenester" øker med nærmere 2% pr. år. Totalt er forbruksveksten 2 % pr. år. 12

13 3.3 Indikator for energibruk i husholdninger I gjennomsnitt er forbruket til husholdning pr. person likt med landsgjennomsnittet. Legg også merke til at forbruket pr person er tilnærmet konstant. Det er en liten andel forbruk av fossil energi i husholdningene i Skodje i forhold til gjennomsnittet i Norge. 13

14 3.4 Energiforbruket i kommunale bygg Elektrisitetsforbruk i kommunale bygninger Brutto areal Gj.snitt Gj.snitt Innbyggere 2009 Energi pr. innbygg [m 2 ] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [kwh/m 2 ] [Antall] [kwh/inn] Ålesund ,9 27, Giske ,1 5,2 5,3 5, Sula ca. forbruk , Skodje ,7 4,1 4,0 3, Haram ,7 11, Ørskog antatt forbruk ,0 3, Stordal ,7 1, Sandøy, antatt forbruk ,3 2, Norddal ,1 4, Gjennomsnitt veid , Tallene for brutto areal og elektrisitetsforbruk er fra Energi- og klimaplanen for kommunen Ålesund sum el. + fjernvarme ,0 39, Det er stor spredning i elektrisitetsforbruket pr. kvadratmeter fra 135 kwh/m 2 til 285 kwh/m 2. Det må bemerkes at det er stor usikkerhet i tallene, men de gir en indikasjon på at det her kan være et potensial for ENØK. Legg også merke til den store variasjonen i forbruk pr. innbygger i kommunene. Vi har ikke historisk utvikling av det kommunale elektrisitetsforbruket men ser en på det totale forbruket i offentlig sektor viser denne en gjennomsnittlig økning på bortimot 7 % pr. år de siste 10 år. 3.5 Utbredelse av vannbåren varme Å kartlegge omfanget av vannbåren varme kan være interessant med hensyn til bruk av ulike energikilder og eventuell utbygging av fjernvarme. Tabellen viser oppvarmingssystemer for boligbebyggelsen: Boliger etter system for oppvarming, 2001 Boliger Ett system, elektriske ovner/varmekabler eller lignende 127 Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv 9 Ett system, ovn for fast brensel 41 Ett system, ovn for flytende brensel 12 Ett system, annet 1 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 694 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for flytende brensel 40 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for fast og flytende brensel 119 To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 47 To eller flere systemer, andre kombinasjoner 237 SUM Totalt antall boliger med vannbåren varme 56 Antall boliger med vannbåren varme i prosent av det totale antallet 4 % Andel som har alternativ til elektrisk oppvarming 90 % Fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB) Utbredelsen av vannbåren varme i boligene er 4 % av det totale antallet. Det er 90 % som har alternativer til elektrisk oppvarming. For andre typer bygninger finnes ikke en tilsvarende kartlegging. En kan få et visst inntrykk av volumet av uprioritert overføring. Kommune fordelt kjelforbruk finnes kun for 2003, da var levert elektrisitet til kjeler 1,2 GWh, dette utgjør ca 3 % av elektrisitetsforbruket. 14

15 3.6 Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Det er ingen produksjon av el i kommunen Annen energi Varmepumpene i private husholdninger. Antar at 10 %* av husholdningene har varmepumpe og hver varmepumpe leverer kwh* gratisenergi. Netto energibidrag: kwh/varmepumpe * 1540 kunder * 10 % = 0,8 GWh Mulig ny energitilgang i kommunen Småkraftverk: se kapitel 7. Varmepumper: Varmepumper luft til luft, området har milde vintrer, se temperaturnormaler i perioden i kapittel 2, og har dermed gode forhold for varmepumper. Varmpumper sjøvann til vann, området bør ha gode forhold. Lavtempererte varmekilder: grunnvann og begrunn kan være aktuelle varmekilder for varmepumper, dette er ikke kartlagt. Biobrensel: Når det gjelder potensial av biomasse i kommunen finnes det ingen kartlegging. For hele fylket er det utført en utredning Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal. Her beregnes potensial av biomasse til produksjon av biobrensel ca GWh. Av dette potensialet kan 540 GWh komme fra skogbruket, 250 GWh fra jordbruket, 215 GWh fra tre bearbeidende industri og 295 GWh frå avfall og rivingsvirke. Av dette er om lag 500 GWh i bruk i dag. Potensialet for økt bioenergiproduksjon ligg derfor i størrelsesorden GWh. Fordeles dette ut på forbrukerne i fylket blir det kwh pr. innbygger. For Skodje kommune utgjør dette 16 GWh, forbruket er ca. 9 GWh. Spillvarme fra industrien. Det er ingen bedrifter i området som har større utslipp av spillvarme. Gass som alternativ til mineralolje: økt bruk av gass kan være et alternativ til mineralolje og siden kommunen ligger langs kysten bør LNG være aktuell. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens mineralolje forbruk. Gass som alternativ til elektrisitet. Det kan også være aktuelt at gass kan erstatte elektrisitet til oppvarming. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens elektrisitetsforbruk til oppvarming. 3.7 Kommunens energibalanse Forbruk - egenproduksjon = Import 67 GWh - 5 GWh Bio* (antakelse) = 62 GWh 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Forutsetningene for prognosen er befolkningsprognosen MMMM fra SSB. MMMM = Middels fruktbarheit, Middels levealder, Middels innanlandsk flyttenivå og låg netto innvandring. Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom 15

16 energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. Vi lager her en prognose som viser utviklingen dersom dagens utvikling i energiforbruk de 10 siste år fortsetter og med en befolkningsprognose fra SSB. Total vekst på nærmere 3 % pr. år. Andelen fossilt reduseres på bekostning av bio. 120 Prognose fordelt sektorer [GWh] 60 Jord skog og fiske. Industri 40 Handel og tjen. Hus hold Alle sektorer øker med 2 til 3 %, unntaket er sektor "jordbruk, skogbruk og fiske" som er konstant. 16

17 4.1 Alternative løsninger for energiforsyning I Skodje kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje kommune. Det er ingen områder i hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg. 5 Forslag til videre arbeid og mål I kommunen er det lav vekst av nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i dag peker seg ut for nærmere utredning med hensyn til alternativ varmeløsning. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Det kan være potensial for 7 GWh. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. 6. Potensialet for nye småkraftverk 600 Potensiale for småkraftverk kw mellom 3 5 kr kw mellom 3 5 kr [GWh] kw under 3 kr Sande Tustna Averøy Midsund Ålesund Hareid Herøy Skodje Ulstein Fræna Eide Stordal Haram Tingvoll Aure Molde Gjemnes Rindal Ørskog Halsa Vestnes Vanylven Sykkylven Norddal Surnadal Volda Sunndal Rauma Nesset Ørsta Stranda kw under 3 kr Samlet Plan kw Diagram viser det teoretiske potensialet for alle kommunene i fylket. Kilde: Sum teoretisk potensial 3 TWh (tilsvarer forbruket i husholdninger). Skodje Kommune har et teoretisk potensial på 7 GWh. 17

18 Kart som viser plasseringen av de kartlagte småkraftverkene. 18

19 7. Vedlegg 7.1 Tabeller med statistikk for energibruk (alle tall er temperaturkorrigert) Skodje 1529 Produksjon fjernvarme Industri, bergverk SUM GWh GWh GWh GWh GWh GWh I alt 8,7 1,1 0,0 7,7 0,0 17 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 7,6 0,0 0,0 3,0 0,0 11 Gass 0,0 0,1 0,0 1,8 0,0 2 Petruleumsprodukter 1,1 0,9 0,0 2,8 0,0 5 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 I alt 9,8 1,8 0,0 2,3 0,0 14 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 8,6 0,1 0,0 0,0 0,0 9 Gass 0,2 0,3 0,0 0,9 0,0 1 Petruleumsprodukter 1,0 1,5 0,0 1,4 0,0 4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 I alt 9,5 1,5 0,0 8,6 0,0 20 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 8,5 0,0 0,0 6,5 0,0 15 Gass 0,2 0,2 0,0 0,6 0,0 1 Petruleumsprodukter 0,8 1,3 0,0 1,5 0,0 4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 EL 1529 Skodje Husholdninger Tjenesteyting Primærnæringer Husholdning Handel og tjenester Offentlig Industri Jordbruk Hytter og fri. hus SUM [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh]

20 7.2 Tabeller over forventet utvikling i energibruk SUM Elektrisitet Fossilt Bio Fjernvarme SUM Hus-hold. Handel og tjen. Industri Jord skog og fiske. [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] SUM 7.3 Kommunale vedtak Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet Skodje kommune har i samarbeid med 10 andre kommuner i området utarbeidet "Energi- og klimaplan". Planen har to deler: del 1 - Status pr 2009, del 2 - Tiltak og handlingsprogram. Kommunens bygningsmasse Skodje kommune har som mål å redusere energiforbruket i kommunal bygningsmasse med 10 % ift Kommunen som helhet Skodje kommune har som mål å redusere det stasjonære energiforbruket av fossilt brensel uten å øke forbruket av elektrisk strøm. Kommunen har som mål å redusere klimagassutslippene med 10 % innen 2020 i forhold til 1991-nivå. Planen finnes på: 20

21 7.4 Om aktuelle energiteknologier Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Fordeler: Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Ulemper: Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede. Kan være en miljøbelastning i nærmiljøet. Ikke konkurransedyktig med dagens priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Varmepumpen fungerer best ved at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (til mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Figur 4 Prinsipp for varmepumpe. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket og som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drifts- og vedlikeholdskostnader. 21

22 Petroleumsprodukter Fordeler: Et alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. En miljømessig belastning (CO 2 og andre stoffer). Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. Ved lange overføringsavstander er det ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Solenergi Utnyttelse av varmen fra sola til: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5. Solcellepaneler Fordeler: En evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 22

23 Naturgass Naturgass er en fossil og ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. 1 MJ (= 0,28 kwh) frigjort energi fra gass gir 58 gram CO 2, mens like mye energi fra olje gir 78 gram CO 2. Forbrenning av gass ved høy temperatur gir også dannelse av NO x, mens utslipp av andre forurensende stoffer er neglisjerbare. Forbrenning av naturgass må derfor kunne karakteriseres som noe mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Fordeler: Kan være økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Noe mindre ødeleggende for miljøet enn forbrenning av andre fossile energibærere. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. CO 2 utslipp Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: Fornybar energikilde. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Ikke lønnsomt uten støtte med dagens el. priser. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å endre holdningen til bruk av elektrisitet, kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette spesielt også ved oppføring av nye bygninger. 23

24 Dette er tiltak, som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger til energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Lavenergiboliger Lavenegihus er boliger med et lavere behov for energi til oppvarming enn en standard bolig. Lavenergihus / Lavenergiboliger er boliger som er bedre isolert mot varmetap en hva dagens forskrifter tilsier. Årlig totalt energibehov er under 100 kwh/m 2 (normal bolig ligger på ca 170 kwh/m 2 ). Årlig oppvarmingsbehov er for normal bolig ca 80 kwh/m 2. (Østfold klima) For en lavenergibolig er oppvarmingsbehovet rundt 30 kwh/m 2. Passivhus Et passivhus har vesentlig lavere energibehov enn en normal bolig, det totale enrgibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandarden er kun ca. 25% av energibehovet til en bolig bygget etter normal standard. Den viktigste grunnen til høyt energiforbruk i en bolig er stort varmetap fra boligen, passiv energidesign har til hensikt å minske dette varmetapet gjennom ulike tiltak på bygningskroppen. Reduser varmetap fra boligen er 1.trinn i passiv energidesign, som totalt består av 5 trinn for å oppnå redusert energibehov. Trinn 1. Redusere varmetapet fra boligen mest mulig - arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon Trinn 2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr - energieffektive hvitevarer og belysning Trinn 3. Utnytt solenergi - utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann 24

25 Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk. Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning - velg den energikilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene. Passivhus er en tysk standard etablert og definert av Passivhaus Institutt i Darmstadt, Tyskland. Ett av kriteriene for passivhus er at oppvarmingsbehovet ikke overskrider 15 kwh/m 2 per år. Typisk årlig forbruk for nye boliger i dag er 80 kwh/m 2 (i Oslo-området). Det første norske huset som er sertifisert etter denne standarden blir ferdig i løpet av november 2007, boligen heter NorONE og ligger på Sørumsand. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden kroner/m 2. For en rekkehusleilighet på 100 m 2, må man da ut med kroner ekstra. Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus. Les med om lavenergiboliger og passivhus på: Kilder. 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) 3. ENOVA (www.enova.no) 4. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 5. REN kraftsystemutredning 6. Nettsidene til NVE (www.nve.no) 7. Avbruddsstatistikk (www.nve.no) 8. Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune 2001). 9. Husbanken (www.husbanken.no) 25

26 7.6 Ordliste med energibegreper Bioenergi, Utnytting av organisk materiale til energiproduksjon. Effekt, Energi eller utført arbeid per tidsenhet. Energi, Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kwh). 1 kwh=1000 watt brukt i en time. Energibærer, Energi som har fått en slik form at den egner seg for distribusjon og bruk hos forbruker. Eks. elektrisitet, gass, fyringsolje, bensin. Energiloven, Lov av 1991 som har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg og monopolvirksomhet som distribusjon. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen. Energiøkonomisering (ENØK). Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved så vel utvinning som utforming, transport og bruk. Fossile bredsler, kull, olje og gass. Høyspenning, Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Konsesjon, Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag, gassvindkraft og kraftledninger. Kraft, Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi og effekt. Kraftintensiv industri, Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke jernholdige metaller. Kraftverk. Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Lavspenning. Elektrisk spenning opp til 250 V for vekselstrøm og 500 V for likestrøm. Leveringssikkerhet. Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov. TWh, GWh, kwh. 1 TerraWatt-time (TWh)= GigaWatt-timer (GWh)= en milliard KiloWatt-timer. 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for husstander. Enhet for effekt: 1 W (watt) = 1 Nm/s (newtonmeter/sekund) Enhet for energi: 1 J (joule) = 1 Nm Enhet for elektrisk energi: 1 kwh = 3, J Energiinnhold i noen viktige energibærere: Kull 28,1 MJ/kg Ved 16,8 MJ/kg Bensin 43,9 MJ/kg Lett fyringsolje 43,1 MJ/kg Tungolje 40,6 MJ/kg Råolje 36,0 GJ/Sm 3 Naturgass 40,4 MJ/Sm 3 26

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energikilder og fremtidig energibruk

Energikilder og fremtidig energibruk Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer