Lokal energiutredning Porsanger kommune
|
|
- Linda Cathrine Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Porsanger kommune Lokal energiutredning Porsanger kommune 28.mai 214
2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN FOLKETALL FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDE 5 4 ENERGIAKTØRER LUOSTEJOK KRAFTLAG SA REPVÅG KRAFTLAG SA HEXA BIOENGERGI QMATEC ALTA AS 7 5 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM LUOSTEJOK KRAFTLAG ELEKTRISITET - NETTBESKRIVELSE ALDERSSAMMENSETNING LINJENETT LUOSTEJOK KRAFTLAG LOKAL ENERGITILGANG PRODUKSJON LUOSTEJOK KRAFTVERK FJERNVARME - HEXA BIOENERGI 11 6 UTVIKLING AV ENERGI I KOMMUNEN TOTALT ENERGIFORBRUK I KOMMUNEN PORSANGER KOMMUNE UTVIKLING AV ELEKTRISK FORBRUK FEIL OG AVBRUDDSDATA FOR LUOSTEJOK KRAFTLAG 14 7 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK 15 8 VEDLEGG OMRÅDEVIS UTVIKLING ENERGIFORBRUK, ELEKTRISITET LAKSELV BØRSELV BRENNELV PORSANGMOEN SKOGANVARRE BILLEFJORD RUSSENES ULIKE ENERGILØSNINGER DEFINISJONER 27 Side 2 av 27
3 1 INNLEDNING Luostejok Kraftlag SA er områdekonsesjonær i kommunen og er pålagt av olje- og energidepartementet å utarbeide kommunevise lokale energiutredninger. Kravet er nedfelt i forskrift om energiutredninger. Utredningen skal fungere som en informasjonskilde, og skal bidra til at ulike løsninger for en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning blir vurdert i samarbeid med nettselskap, kommune og andre interesserte lokale energiaktører. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Arbeidet med utredningen har vært organisert i eget prosjekt. Prosjektleder hos Luostejok Kraftlag SA har vært Avdelingssjef for Nettservice, Karl Martin Stueng. Qmatec Alta AS ved Svein Ingvar Thomassen har vært leid inn som ekstern prosjektleder i forbindelse med utarbeidelse av utredningen. Arbeidet med utredningen ble avsluttet med offentlig møte den 19.juni 214. Tallgrunnlag er hentet fra NVE, Statistisk sentralbyrå, Hexa Bioenergi samt fra kraftlagets egen database. Side 3 av 27
4 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN Porsanger kommune ligger midt i Finnmark og er et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Kommunesenteret Lakselv, er Finnmarks fjerde største handelssenter. Porsanger strekker seg fra vidde til hav og byr på et "Finnmark i miniatyr". Porsanger ligger midt i Finnmark og er landets tredje største kommune i areal. Første del av kommunenavnet kommer fra planten Pors eller det samiske ordet, borsi, som betyr strøm. Den andre delen, angr, betyr fjord. Noen fakta om Porsanger: Kommunen ligger midt i Finnmark Er landets 3.største kommune med et areal på km2 Har 3963 innbyggere (Pr ), 2.5 av disse bor i kommunesenteret Lakselv Porsangerfjorden er Nord- Norges lengste fjord (Norges 4. lengste) Fjorden har mange spennende holmer og severdigheter. Kalles ofte «verdens nordligste skjærgård» Porsanger er den eneste offisielt trespråklige og trekulturelle kommune i Norge Midnattsrocken er Nord- Norges 3. største musikkfestival Stabbursdalen nasjonalpark har verdens nordligste furuskog Banak flyplass - North Cape Airport - er Norges 3. lengste rullebane Full barnehagedekning og fullt tilbud på både grunn- og videregående skole nivå Over 1 lag- og foreninger Innendørs fotball-, klatre- og flerbrukshall Har motorsportsenter med gokartutleie på Gairasmoen Arrangerer Finnmark fylkesrevyfestival hvert år i oktober, og får besøk av Riksteatret og Hålogaland teater flere ganger i året Har forsvaret representert ved helikopterredningstjeneste i Lakselv og garnison på Porsangmoen, der blant annet HV Finnmark har sitt hovedkvarter Midnattssol 16. mai til 27. juli Mørketid 25. november til 16. januar Hovednæringer er tjenesteyting, reiseliv, handel, forsvaret, jordbruk, fiske og reindrift. 1 For mer informasjon, se 1 Kilde: Side 4 av 27
5 3.1 Folketall Diagrammet under viser at folketallet i 214 var 3963 noe som er en liten nedgang i forhold til 213. Befolkningsutvikling Porsanger Befolkningsutvikling Porsanger Diagram 1 Befolkningsutvikling Porsanger Kommune 3.2 Framskriving av folkemengde Diagrammet under viser framskrevet folkemengde i kommunen. 45 Framskrevet folkemengde Porsanger, middels nasjonal vekst Personer Diagram 2 Framskrevet folkemengde Porsanger Kommune fram mot Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 5 av 27
6 4 ENERGIAKTØRER 4.1 Luostejok Kraftlag SA Luostejok Kraftlag SA er et produksjons- og distribusjonsverk med forsyningsområde i Porsanger og Karasjok kommuner, samt Veidnesklubben i Lebesby kommune. Kraftlaget er organisert som etter samvirkemodellen og er dannet av Porsanger og Karasjok kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca 3 6 kunder, med et gjennomsnittlig energiforbruk de siste 1 årene på ca. 125 GWh. Eierandel i Kvænangen Kraftverk A/S på 3,4 %, hvilket medfører ytelse 1,3 MW og energiuttak 1 GWh. 4.2 Repvåg Kraftlag SA Repvåg Kraftlag er et lokalt nettselskap med forsyningsområde i Nordkapp og Måsøy kommuner, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca. 42 kunder, med et totalt forbruk i et normalt år på ca 12 GWh. Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Nordkapp, Måsøy og Porsanger kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Side 6 av 27
7 4.3 Hexa Bioengergi Hexa Bioenergi AS skal utvikles til en ledende leverandør av miljøvennlig bioenergi til private og offentlige forbrukere i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal tilby kundene skreddersydde og komplette varmeløsninger til lavere pris enn konkurrerende energileverandører. Hexa Bioenergi eier og drifter fjernvarmesentraler og nett i Alta, Lakselv og Karasjok. 4.4 Qmatec Alta AS Qmatec Alta er et konsulentselskap som leverer tjenester innen energi-, kraft- og byggebransjen. Qmatec har vært engasjert til oppdraget med å utarbeide lokale energiutredninger for Luostejok Kraftlag SA. Side 7 av 27
8 5 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 5.1 Luostejok Kraftlag Elektrisitet - Nettbeskrivelse Spenningssystemer: ,4,23 kv. Transformatorstasjoner: Karasjok Trafostasjon 16, MW ytelse. Luostejok Trafostasjon 7, MW ytelse Børselv Regulertrafo 2,5 MW ytelse Lakselv Trafostasjon 3, MW ytelse (leid uttak fra Statnett) Fordelingstransformatorer: Totalt 36 stk. fra 2 til 16 kva. Produksjon Luostejok Kraftstasjon: Ytelse 1,8 MW, årsproduksjon ca. 9-1 GWh. Figur 1 Høyspent fordelingsnett Lakselv Side 8 av 27
9 5.1.1 Alderssammensetning linjenett Luostejok Kraftlag Linje Byggeår ca Merknad Børselv, 22 kv 196 Deler renovert i 211 og 212 Lakselv 1, 22 kv 1993 Lakselv 2, 22 kv 1993 Luostejok, 22 kv 1956 Karasjok, 22 kv 1956 Karasjok 1, 66 kv 1974 Karasjok 2, 66 kv 25 Grensen, 22kV 1958 Anarjok, 22 kv 1968 Valjok, 22 kv 1968 Figur 2 Alderssammensetning fordelingsnett Luostejok Kraftlag Side 9 av 27
10 5.2 Lokal energitilgang Produksjon Luostejok Kraftverk Luostejok Kraftverk hadde i 213 en årsproduksjon på 8,1 GWh. Dette er noe lavere enn middelproduksjonen de siste ti årene på 8,7 GWh. Årsaken til den lave produksjonen i 28 og 29 var et havari på generatoren. Figur 3 Demninga til Luostejok Kraftverk ved Gaggavann Produksjon Luostejok Kraftverk kwh Luostejok Kraftverk Middelproduksjon ,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 8713,4 Diagram 3 Produksjon ved Luostejok Kraftverk Lokal energiutredning 214 Side 1 av 27
11 5.2.2 Fjernvarme - Hexa Bioenergi Hexa Bioenergi har i 212 overtatt Finnmark Miljøvarmes anlegg i Finnmark. Selskapet eier og drifter anleggene i Porsanger og Karasjok. Fjernvarmenettet i Lakselv har i dag 6 sluttkunder, mens ved anlegget i Karasjok er det tilknyttet 1 sluttkunder. Anlegget i Porsanger har et leveransepotensiale på ca 4,5 GWh mens anlegget i Karasjok har et potensiale på ca 5 GWh Fjernvarme Porsanger og Karasjok kwh Porsanger Karasjok Diagram 4 Oversikt over fjernvarmeleveranser i Porsanger og Karasjok kommune. Data fra er stipulert. Figur 4 Kart over fjernvarmenett I Lakselv. Anlegget har en kapasitet på 3 MW, hvorav 1MW er en elkjele for reservebruk. I 213 hadde anlegget 6 sluttkunder. Side 11 av 27
12 6 UTVIKLING AV ENERGI I KOMMUNEN 6.1 Totalt energiforbruk i kommunen Total energibruk i kommunen var i ,5 GWh. Forbruket var høyest i 26 med 23,3, mens det i var lavest i 211. Diagram 5 Viser energibruk for porsanger kommune 3. Diagrammet inneholder kun data fram til 211 grunnet manglende statistikk. 3 Kilde: Lokal energiutredning Porsanger kommune Side 12 av 27
13 6.2 Porsanger kommune utvikling av elektrisk forbruk Største delen av Porsanger kommune ligger forsyningsmessig under Luostejok Kraftlag som er områdekonsesjonær. Områdene på vestsiden av Porsangerfjorden forsynes imidlertid av Repvåg Kraftlag A/L. Hovedinnmating til kommunen skjer via Statnett SF sin transformatorstasjon i Lakselv. Repvåg Kraftlag A/L har egen innmating til området over Smørfjord Sekundærstasjon. Figur 5 Luostejok Kraftlags forsyningsområde Porsanger kommune har totalt sett et forbruk på ca 91 GWh i 213. Dette er en nedgang fra året før på 4,8 GWh. Lavest var forbruket i 211 med 88,3 GWh mens det var høyest i 212 med 95,8 GWh. Elektrisk forbruk fordelt på enkeltområder innad i kommunen finnes i kapittel 8 Vedlegg. 1 Porsanger Kommune 8 kwh Porsanger Kommune Diagram 6 Elektrisk forbruk i området i perioden Side 13 av 27
14 6.3 Feil og avbruddsdata for Luostejok Kraftlag,35 % Prosentvis Ikke Levert Energi (ILE) relatert til total mengde levert energi, ved avbrudd over 3 minutter,3 %,25 %,2 %,15 %,1 %,5 %, % Alta Kraftlag Hammerfest Energi Nett Luostejok Kraftlag Diagram 7 ILE i prosent av totalt levert energi pr Everk Ymber Nordkyn Kraftlag Repvåg Kraftlag Varanger Kraft Nett 29,1 %,12 %,63 %,4 %,9 %,31 %,23 % 21,8 %,37 %,87 %,83 %,94 %,35 %,22 % 211,15 %,45 %,71 %,119 %,134 %,43 %,19 % 212,4 %,23 %,62 %,115 %,84 %,14 %,11 % 213,1 %,56 %,6 %,87 %,318 %,49 %,18 % Diagrammet 4 viser en oversikt over prosentvis Ikke levert energi ILE av total mengde levert energi for Everk i Finnmark og Nord Troms. Landsgjennomsnittet var i 213,25 %. Her ligger Luostejok Kraftlag ligger over dette med sine,6 % for Kilde: NVE feil og avbruddstatistikk Side 14 av 27
15 7 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK Diagrammet 5 under viser et minimalt potensiale for nye småkraftverk i kommunen. Her ser vi at Porsanger kommune har et teoretisk potensiale for utbygging på til sammen 33 GWH. GWh 3, 25, 2, 15, Finnmark - Potensial for små kraftverk kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr kw under 3 kr 1, 5,, kw under 3 kr Samlet Plan kw Diagram 8 Potensiale for småkraftverk i Finnmark Figur 6 Eksempel på kraftverk i Ytre Alsåker 6, Ullensvang 5 Kilde: 6 Kilde: Side 15 av 27
16 8 VEDLEGG 8.1 Områdevis utvikling energiforbruk, elektrisitet Lakselv Forsynes av 2 stk. 24 kv linjer i parallell fra Lakselv trafostasjon ved Karalaks til Lakselv koblingsstasjon i Mobilskogen. Videre forsynes tettstedet fra Lakselv koblings stasjon med 3 stk 24 kv avganger. Nettet i Lakselv sentrum består i all hovedsak av kabelnett (ca 9 %). Lakselv området består av ca 9 nettstasjoner. Banak Flystasjon blir forsynt via Lakselv sentrum ved hjelp av 2 stk. 22/5 kv transformatorer. I Lakselv er det kun forretningsbygg og vanlige husholdningskunder. Diagrammet viser noe variasjon i forbruket. Forbruket var lavest i 26 med 47,1 GWh mens det høyeste forbruket var i 212 med 53, GWh. 6 Lakselv 5 kwh Lakselv Diagram 9 Elektrisk forbruk i området i perioden Side 16 av 27
17 8.1.2 Børselv Børselv forsynes av en 24 kv linje fra Lakselv koblingsstasjon. Linja går til Børselv og derfra går den videre helt til Veidnesklubben i Lebesby kommune, en strekning på ca. 12 mil totalt. I Børselv benyttes en regulertransformator for å opprettholde spenningen på den lange linjestrekningen. Hele østsiden av Porsangerfjorden, inkludert Veidnesklubben, blir forsynt av 48 nettstasjoner, alle med ensidig innmating. Bebyggelsen er spredt med Børselv som senter og består av husholdninger, hytter, noen jordbruk og et oppdrettsanlegg. Forbrukstopp i 29 med 5,4 GWh mens forbruket var lavest i 24 med 4,8 GWh. 6 Børselv 5 4 kwh Børselv Diagram 1 Elektrisk forbruk i området i perioden Brennelv Forsynes med en 24 kv linje fra Lakselv koblingsstasjon. I Brennelv er det 29 nettstasjoner med ensidig innmating. Bebyggelsen består av spredte husholdninger og jordbruk. Forbruket her er stabilt og var lavest i 211 med 6,3 GWh og høyest i 28 med 7,2 GWh kwh Brennelv Brennelv Diagram 11 Elektrisk forbruk i området i perioden Side 17 av 27
18 8.1.4 Porsangmoen Forsynes av en 24 kv linje fra Lakselv trafostasjon. På Porsangmoen er det 25 nettstasjoner hvor ca 9 % er kabelanlegg. Porsangmoen kan forsynes alternativt fra Luostejok kraftstasjon, Luostejok trafostasjon eller via 22 kv linje fra Karasjok. Området består stort sett av forsvarsanlegg, samt en del vanlige husholdninger. Her er det en klart synkende utvikling i forbruk, noe som kan ha sammenheng med avtakende aktivitet på Garnisonen i Porsanger. 18 Porsangmoen kwh Diagram 12 Elektrisk forbruk i området i perioden Skoganvarre Porsangmoen Skoganvarre forsynes av en 24 kv linje fra Lakselv trafostasjon. I Skoganvarre er det 12 nettstasjoner hvor omtrent 1 % luftanlegg. Skoganvarre kan forsynes alternativt fra Luostejok kraftstasjon, Luostejok trafostasjon eller via 22 kv linje fra Karasjok. Området består av husholdninger og en del hytter. Skoganvarre kwh Skoganvarre Diagram 13 Elektrisk forbruk i området i perioden Side 18 av 27
19 8.1.6 Billefjord Billefjord forsynes via en 24 kv linje fra Smørfjord trafo. Området har ca 5 nettstasjoner. Alternativt kan området forsynes via Luostejok Kraftlags koblingsstasjon i Valdak. Forbruket er forholdsvis stabilt med en topp i 26 på 8,7 GWh mens laveste forbruk var i 213 med 6,9 GWh. Billecjord kwh Billeojord Diagram 14 Elektrisk forbruk i området i perioden Russenes Russenes forsynes via en 24 kv linje fra Smørfjord Trafo. Området har ca 4 nettstasjoner. Forbruket holder seg relativt stabilt og var lavest i 211 med 5,9 GWh og høyest i 28 med 6,7 GWh 8 Russenes kwh Russenes Diagram 15 Elektrisk forbruk i området i perioden Side 19 av 27
20 8.2 Ulike energiløsninger Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal omtale de energiløsningene som er tilgjengelige i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter som eksisterer og hvilke fordeler og ulemper de ulike løsningene har. Ulike energiløsninger Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur God erfaring Kostnadseffektiv metode Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning Side 2 av 27
21 Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 21 ble produsert ca 8 GWh. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Side 21 av 27
22 Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figuren viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 1 årene. Lave driftskostnader Miljømessig et godt alternativ Side 22 av 27
23 Ulemper: Høye investeringskostnader Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket Lave driftskostnader Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare,15 TWh kunne realiseres. Side 23 av 27
24 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 24 av 27
25 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 21 er 3 TWH. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning? Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Side 25 av 27
26 Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 26 av 27
27 8.3 Definisjoner Aggregat Avbrudd Avkastning Avkastningsgrunnlag Biogass CNG Distribusjonsnett Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 % av kontraktsmessig avtalt spenning, jf. EN 516. Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kortvarige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket kostnader i eget nett. Gjennomsnitt et av inngående og ut gående saldo for invest ert nett kapital, t illagt 1 prosent for nett o arbeidskapital. Invest ert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (6-7 %). For øvrig inngår 3-4 % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 15 bar. Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kw = 1W Effe k ti vi te tsk rav Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt effektivitetskrav. Elektris k s penning Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kv] = 1 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kwh]. 1 kwh = 1 watt brukt Energi 1 time. En e rgi gass Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. En e rgi gradtal l Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatorElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (23V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer,736 kw. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå kv som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Kogene re ring Konsesjon Konse sjonær Elektrisk energi med spenning høyere enn 1 V vekselstrøm og 15V likestrøm (i Norge). Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv. Innehaver av omsetningskonsesjon. Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163 C for å holde LNG seg flytende ved normalt trykk. Liquified Petroleum Gases betegner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Merinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindreinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (113 mbar) og en temperatur på C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 1 kwh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Rikgass Sentralnett Sm3 Småkraftverk Ti l gje n ge l i g vinte re ffe kt Tørrgass Våtgass Årlig inntektsramme for eget nett Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. St andard kubikkmet er - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer t il 1 at mosfære t rykk (113 mbar) og en t emperat ur på 15 C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 1 kwh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3. Mikrokraftverk Under 1 kw. Minikraftverk 1 kw - 1 kw. Småkraftverk fra 1 kw og oppover til rundt 5 kw. Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass best år i ut gangspunkt et av gassene etan, propan, but an, samt kondensat. (NGL) Disse gassene frakt es vanligvis t il kundene i tank. Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett. Side 27 av 27
Lokal energiutredning Karasjok kommune
Karasjok kommune Lokal energiutredning Karasjok kommune 3.mai 214 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN 4 3.1 FOLKETALL 6 3.2 FRAMSKRIVING
DetaljerEnergiutredning for Evenes kommune
Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerLokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13
Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerEnergiutredning. for. Hadsel kommune
Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet
DetaljerLokal energiutredning Vestre Slidre kommune
Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerEnergiutredning. Lurøy kommune
Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLokal energiutredning for Bindal kommune 2007
Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...
DetaljerLokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune
Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerEnergikilder og fremtidig energibruk
Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerFoto fra www..ørskog.kommune.no
Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell
DetaljerData for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse
(side 1 av 6) Data for stasjon Basisdata Navn Anleggskonsesjon Konsesjonærens/eierens navn på stasjonen. Normalt navngis stasjoner basert på sin lokalisering. Benevnelsene transformatorstasjon, kraftstasjon
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerFra: www..stordal.kommune.no
Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell
DetaljerLokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13
Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune
Lokal energiutredning 2014 for Nordkapp kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 4 2. Informasjon om kommunen.... 5 2.1. Kort om kommunen... 5 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Historie...
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerLokal Energiutredning 2007
Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerLokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE
Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE
Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING
LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet...
DetaljerLokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerLokal energiutredning for Vennesla kommune
Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING
LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Lebesby kommune 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerRepvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet
Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet Kommuner 41,02% Nordkapp kommune 20,38% Måsøy kommune 14,77% Porsanger
DetaljerStatus for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca
DetaljerLokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside
Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerLokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13
Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en
DetaljerENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE
Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...
DetaljerLEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1
LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerMiljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum
Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan
DetaljerEidefossen kraftstasjon
Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerEnergiutredning. Lurøy kommune
Energiutredning Lurøy kommune 2009 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerFornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS
Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En
DetaljerTørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord
1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon
DetaljerFoto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen
Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerLyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS
Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerLokal Energiutredning 2009
Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn
DetaljerRådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no
Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerLokale energiutredninger for Setesdalen
Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerTAFJORD. Presentasjon 13.09.11
TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerLokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen
Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
Detaljer