Fra:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra: www..stordal.kommune.no"

Transkript

1 Fra: Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

2 Sammendrag Bakgrunn for utredningen: Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003, skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Utredningen skal presenteres for kommunen i et årlig offentlig møte. Hensikten med lokale energiutredninger er ifølge NVE: Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Bidra til å etablere en møteplass for kommunen, områdekonsesjonær og andre lokale energiaktører. Fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommuner og andre lokale energiaktører. Utredningen skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Summen av Bio + fossilt * og elektrisitet er tilnærmet det samme i 1997 og Dersom rammebetingelsene er de samme kan en anta at prognosen fremover blir som utviklingen de siste åra. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel 3.2. [GWh] Forbruk totalt Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av [år] ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom - 2 -

3 energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. I Stordal kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg. Når det gjelder mulighetene for ny energitilgang er potensialet beregnet av NVE for småkraftverk til 26 GWh. Da er det ikke tatt hensyn til miljø, eiendomsforhold eller kapasitet i nettet. i tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh. Forslag til videre arbeid og mål: Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel

4 Innholdsfortegnelse 0. FORORD BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN Kort om kommunen BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi Elektrisitet Gass Energibruk Fordeling på energibærere Fordeling på aktiviteter Energibruk husholdning Energibruk næring Energibruk totalt Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energibalanse i FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN FORSLAG TIL VIDERE ARBEID OG MÅL POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK Vedlegg 2 Om aktuelle energiteknologier Vedlegg 3 Ordliste med energibegreper Vedlegg 4. Kilder

5 0. Forord Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. Ifølge energilovens 5 B 1, plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal del. Den regionale kalles Kraftsystemutredning og den lokale kalles Lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regional områdebasis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Målet er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider:

6 1. Beskrivelse av utredningsprosessen Ørskog Energi AS (ØE) er områdekonsesjonær i Stordal kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. For å forebygge mulige misforståelser, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. I 2004 hadde vi et samarbeid med kommunen om utarbeidelsen av den første energiutredningen. I år har vi valgt å kun oppdatere dette arbeidet. Det må bemerkes at vi får alle reguleringsplaner og kommunedelplaner til uttalelse. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder. Unntak: Dersom det er gitt fjernvarmekonsesjon i et område, kan kommunen gjennom plan- og bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for nye bygg. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I planlovutvalgets utkast til ny planlov foreslås at kommunene som planmyndighet gis hjemmel til å pålegge bestemte varmeløsninger. Ellers kan nevnes Eldirektivets artikkel 14 som stiller følgende krav:..når det planlegges utvidelse av distribusjonsnettet, skal alternativer til å forsterke elnettet utredes. Herunder skal energieffektiviserende løsninger og desentralisert produksjon vurderes. I området er det etablerte selskaper som tilbyr blant annet Gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter og bioenergi. Tekniske styringer. Rådgiving i energiøkonomisering*. Lavenergiboliger. I 2001 ble Enova etablert av staten for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Forbrukerne i Stordal betaler årlig inn ca kr pr. år til Enova. Dersom rammebetingelsene er riktige vil en kunne få en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Eventuelle endringer/mangler taes med ved neste oppdatering. Dersom en har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Alf Knutsen Ørskog Energi AS alf.knutsen@orskog-energi.no - 6 -

7 2. Informasjon om kommunen 3.1. Kort om kommunen Stordal kommune ligg ved Storfjorden på Sunnmøre og grensar til kommunane Vestnes, Rauma, Ørskog, Norddal, Stranda og Sykkylven. Kommunen ligg om lag 6 mil frå Ålesund, som er næraste by. Stordal er kommunesenteret. Areal på kommunen: 249 km 2 (kilde:

8 Folkemengde Folkemengde [antall] [år] Befolkningsutvikling Stordal kommune. Kilde: SSB. Som prognose for befolkningsutvikling er brukt SSB prognose for middels nasjonal vekst, se vedlegg 1. Bosetting 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km Andel bosatt i tettbygde strøk. [%] Kilde: SSB. Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 1,5 4,5 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter Kilde: SSB. Temperaturnormaler i perioden Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Stordal 20-0,4-0,1 2,3 4,7 9,5 12,4 13,6 13,5 10,3 7,2 2,4 0,5 6,3 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Nedbørsnormaler i perioden Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Stordal Overøye Kilde: Metrologisk institutt (met.no) - 8 -

9 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Elektrisitet I Stordal Kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. I tillegg til elektrisitet er også olje og ved energibærere i kommunen, se statistikk vedlegg 1. Distribusjonsnettet for elektrisitet i Stordal kommune blir forsynt fra Giskemo transformatorstasjon. Denne blir forsynt direkte fra sentralnettet fra en 200 m lang 132 kv kabel. I tillegg har Giskemo innmating fra produksjonen fra Tafjord og en 132 kv reserveforsyning fra Sunndalsøra. Leveringssikkerheten må sees som god. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Stordal Kommune. Nettet er generelt bra. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. Kartet som viser utbredelsen av høyspent distribusjonsnettet i kommunen

10 Statistikk for distribusjonsnettet i Stordal kommune pr : Nettstasjoner [antall] 50 Nettstasjoner ytelse [MVA] 13 Høyspent luftlinje distribusjonsnett [km] 27 Høyspent kabel distribusjonsnett [km] 13 Lavspent kabel distribusjon [km] 42 Lavspent luftlinje distribusjon [km] 82 Sluttkunder distribusjon [antall] 802 Figur viser en gjennomsnittlig aldersfordelings for fordelingstransformatorer i Norge (55 % av den totale installerte ytelse i Norge er med). Kilde NVE. Konkrete data for Stordal kommune for fordelingstransformatorer, kabler og linjer vil komme i en senere utredning. En slik fremstilling kan gi et bilde av hvordan reinvesteringsbehovet vil være i fremtiden Leveringssikkerhet til sluttbruker (gjennomsnitt ) Kun avbrudd over 3 minutter er med Ikke levert energi / levert energi [%] Istad Nett AS Nesset Kraft AS Norddal Elverk AS Nordmøre Energiverk AS Nordvest Nett AS Rauma Energi AS Sandøy Energi AS Stranda Energiverk AS Sunndal Energi KF Svorka Energiverk AS Sykkylven Energi AS Tafjord Kraftnett AS Tussa Nett AS Ørskog Energi AS Tabell Leveringssikkerhet til sluttbruker (gjennomsnitt ), kun avbrudd over 3 minutter er med. Kilde NVE

11 ILE i promille av levert energi Figur 6 Figur 28 viser den totale mengde ILE i promille av levert energi fordelt fylkesvis. Av figuren fremgår at gjennomsnittlige ILE i 2006 (blå) er lavere enn gjennomsnitt for , men litt høyere enn i Aust Agder: Årsaken til den store økningen i ILE fra 2005 til 2006 skyldes det kraftige snøstormen i januar-februar Nordland og Troms: Årsaken til den store økningen i ILE i er utfall som følge av BFK 420 kv-nettet under stormen Narve i januar 2006, som nettselskap nord for Ofoten ble berørt av. [16] ILE i % av levert energi for Norge [%] ILE totalt Ikke varslet Varslet Figur som viser utviklingen av leveringsikkerhet i Norge fra 1996 til For fullstendige rapporter for leveringssikkerheten, se

12 3.1.2 Gass Det er ingen gassdistribusjon i Stordal kommune. I dag er det selskaper i området som tilbyr både gass og gassdistribusjon. 3.2 Energibruk Energiforbruk av fossile brensel, avfall og biobrensel (blir heretter beskrevet som bio + fossilt ) benyttet til stasjonær forbrenning i kommunene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Kvaliteten på dataene er derfor varierende og noe usikker, men SSB har vurdert den til å være tilstrekkelig god til at den kan offentliggjøres. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000, 2001 og For å lage kurver for energibruken for alle årene mellom 1995 til 2004, er det brukt trendlinjer. Statistikk for det totale forbruket av elektrisitet fra er fra den årlige NVE-rapporteringen og egen utarbeidet statistikk. Kvaliteten på det totale energiforbruket er godt. Statistikk for totalt energiforbruk og kundegrupper var før 2003 kun utført for hele konsesjonsområdet og ikke kommunedelt. De everk som omfatter flere kommuner har dermed ikke fullstendig statistikk. Fordelingen mellom husholdning og primærnæringer (jordbruk) er ikke riktig, dette på grunn av at dette blir målt med en måler og kommer under gruppen hushold. De energidata som er temperaturavhengig er temperaturkorrigert i forhold til et normalår. Temperaturdataene er innhentet fra Meteorologisk institutt. For å temperaturkorrigere anvendes såkalte graddagstall. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det må bemerkes at det er noe usikkerhet i denne temperaturkorrigeringen, den tar blant annet ikke hensyn til vind og solinnstråling. I tillegg er også noe usikkerhet i hvor stor andel av energien som er temperaturavhengig

13 3.2.1 Fordeling på energibærere Fordeling på energibærere 100 % Elektrisitet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. 10 % 0 % [år] Diagram viser fordeling på energibærere* for de åra vi har data fra SSB etter Fordeling stasjonært energiforbruk [GWh] "Bio + fossilt" Elektrisitet [år] Diagram viser fordeling på elektrisitet og Bio + fossilt *. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel

14 Stasjonert energiforbruk pr. innbygger [kwh] Elektrisitet "Bio + fossilt" "Sum" [år] Diagram utviklingen av energiforbruk pr. innbygger. Gjennomsnittlig endring pr. år pr innbygger: elektrisitet 0 %, Bio + fossilt 4 %, totalt 1 % Fordeling på aktiviteter Energifordeling fordelt på brukergrupper [GWh] Primærnæringer Offentlig tjenesteyting Husholdninger Privat tjenesteyting Industri [år] Diagram viser det totale energiforbruket fordelt på brukergrupper. Gjennomsnittlig endring pr. år: Primærnæringer: 1 %, industri: -1 %, privat tjenesteyting: - 0 %, husholdning: 0 %, offentlig tjenesteyting: 1 %, totalt

15 3.2.3 Energibruk husholdning Forbruk husholdning [GWh] Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, Gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio * 5 %, elektrisitet -1, totalt 0 % Energibruk næring Forbruk næring [GWh] Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, Gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio * 1 %, elektrisitet -1 %, totalt -1 %

16 3.2.5 Energibruk totalt Forbruk totalt [GWh] Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio 3 %, elektrisitet -1, totalt 0 % Indikator for energibruk i husholdninger Diagram viser gjennomsnitt energiforbruk pr innbygger til husholdning i Stordal i forhold til landsgjennomsnittet. Kilde for landsgjennomsnitt SSB. Energiforbruk til husholdning pr. innbygger Forbruk pr innbygger i kommunen vs. Norge [kwh/innbygger] Sum Norge Sum kommune El. i kommunen El. Norge "Bio + fossilt" i kommunen "Bio + fossilt" Norge [år] Gjennomsnittforbruket til husholdning ( ) pr. innbygger er: Elektrisitet 115 % av landsgjennomsnittet. Bio + fossilt d.v.s. hovedsakelig ved: 138 % av landsgjennomsnittet. Sum energiforbruk er 120 av landsgjennomsnittet

17 Fordeling av elektrisitet i husholdningene 2 % 7 % 8 % 3 % 4 % 11 % 41 % Oppvarming Vannvarming Belysning Steking/koking Vasking Kjøling Tørking Annet utstyr 24 % Diagram viser fordeling en av elektrisitet i husholdningene, dette er en gjennomsnittsbetraktning for Norge, kilde SSB Utbredelse av vannbåren varme 3.4. Utbredelse av vannbåren varme Å kartlegge omfanget av vannbåren varme kan være interessant med hensyn til bruk av ulike energikilder og eventuell utbygging av fjernvarme. Tabellen viser oppvarmingssystemer for boligbebyggelsen: Boliger etter system for oppvarming, 2001 Boliger Ett system, elektriske ovner/varmekabler eller lignende 45 Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv 1 Ett system, ovn for fast brensel 12 Ett system, ovn for flytende brensel 0 Ett system, annet 0 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 256 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for flytende brensel 10 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for fast og flytende brensel 37 To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 21 To eller flere systemer, andre kombinasjoner 48 SUM 430 Totalt antall boliger med vannbåren varme 22 Antall boliger med vannbåren varme i prosent av det totale antallet 5 % Andel som har alternativ til elektrisk oppvarming 90 % Fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB) Utbredelsen av vannbåren varme i boligene er 5 % av det totale antallet. Det er 90 % som har alternativer til elektrisk oppvarming

18 For andre typer bygninger finnes ikke en tilsvarende kartlegging. En kan få et visst inntrykk av volumet av uprioritert overføring. Kommune fordelt kjelforbruk finnes kun for 2003, da var levert elektrisitet til kjeler 1,1 GWh, dette utgjør ca 6 % av elektrisitetsforbruket Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Gj. årsproduksjon [GWh/år] SUM Mulig ny energitilgang i kommunen Småkraft: Potensial for småkraft er 26 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh, se kapittel. 7. Vindkraft: Her er det antakelig dårlige forutsetninger. Varmepumper: Varmepumper luft til luft, området har milde vintrer, se temperaturnormaler i perioden i kapittel 2, og har dermed gode forhold for varmepumper. Varmpumper sjøvann til vann, området bør ha gode forhold. Lavtempererte varmekilder: grunnvann og begrunn kan være aktuelle varmekilder for varmepumper, dette er ikke kartlagt. Biobrensel: Når det gjelder potensiale av biomasse i kommunen finnes det ingen kartlegging. For hele fylket er det utført en utredning Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal. Her beregnes potensiale av biomasse til produksjon av biobrensel ca GWh. Av dette potensialet kan 540 GWh komme fra skogbruket, 250 GWh fra jordbruket, 215 GWh fra tre bearbeidende industri og 295 GWh frå avfall og rivingsvirke. Av dette er om lag 500 GWh i bruk i dag. Potensialet for økt bioenergiproduksjon ligg derfor i størrelsesorden GWh. Fordeles dette ut på forbrukerne i fylket blir det kwh pr. innbygger. For Stordal kommune utgjør dette 4 GWh. Spillvarme fra industrien. Det er ingen bedrifter i området som har større utslipp av spillvarme. Gass som alternativ til mineralolje: økt bruk av gass kan være et alternativ til mineralolje og siden kommunen ligger langs kysten bør LNG være aktuell. Det er også etablert et gassdistribusjons firma i området. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens mineralolje forbruk. Gass som alternativ til elektrisitet. Det kan også være aktuelt at gass kan erstatte elektrisitet til oppvarming. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens elektrisitetsforbruk til oppvarming

19 3.5. Kommunens energibalanse i 2006 I dag blir alt importert 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Forutsetningene for alle prognosene er befolkningsprognosen fra SSB for middels nasjonal vekst, se vedlegg. Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. Vi lager her en prognose som viser utviklingen dersom dagens utvikling de 10 siste år fortsetter og et Enøk alternativ. Enøk alternativet er dersom 2,5 % av forbrukerne pr. år reduserer sitt energibehov til oppvarming med 30 %. Nivå- og prisbildet mellom de ulike energiformer vil forandres, men i hvilke retning har vi ingen forutsetning for å vurdere. Prognose for stasjonært forbruk [GWh] "Bio + fossilt" Elektrisitet [år] Diagram viser prognose dersom dagens tendens de siste 10 år fortsetter. Endringen pr. år er: elektrisitet -1 %, bio + fossilt 3 %, sum 1 %

20 "Enøk prognose" [GWh] "Dagens tendens" "Enøk prognsoe" [år] Diagrammet viser dagens tendens som er dersom dagens tendens i energiforbruk fortsetter, i Enøk prognose reduserer 2,5 % av forbrukerne pr. år sitt energibehov til oppvarming med 30 %. Enøk prognosen reduserer den årlige energiveksten fra 1,0 % pr. år til 0,6 % pr. år. 5. Alternative løsninger for energiforsyning I Stordal kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Stordal kommune. Det er ingen områder i hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg

21 6. Forslag til videre arbeid og mål I kommunen er det lav vekst av nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i dag peker seg ut for nærmere utredning med hensyn til alternativ varmeløsning. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Det kan være potensial for 7 små kraftverk i kommunen, med en samlet produksjon på ca. 26 GWh. I tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. 7. Potensialet for nye småkraftverk For Norge: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk* under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. For Møre og Romsdal kan det være potensial for 3,4 TWh. Da er det ikke tatt hensyn til miljø, eiendomsforhold eller kapasitet i nettet*. For ytterligere i opplysninger se: Samlet Plan kw under kw kw mellom kw SUM potensial 9999 kw 3 kr under 3 kr 3-5 kr mellom 3-5 kr Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Stordal 1 3,5 10,6 4 3,2 12,9 0 0,0 0,0 2 0,6 2,5 0 0,0 0,0 7 7,3 26,1 Teoretisk potensial for småkraftverk* er 29 GWh, i tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh. * Under betegnelsen små kraft kommer: Mikrokraftverk: kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw

22 Kart som viser plasseringen av de kartlagte småkraftverkene*

23 Vedlegg 1. Tabeller med statistikk 1526 Stordal Sum Industri, bergverk Privat tjenesteyting Primærnæringer Husholdninger Offentlig tjenesteyting Produksjon fjernvarme [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] I alt Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest Tungolje, spillolje Avfall I alt Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest Tungolje, spillolje Avfall I alt Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest Tungolje, spillolje Avfall I alt Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest Tungolje, spillolje Avfall I alt Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest Tungolje, spillolje Avfall Elektrisitet temperaturkorrigert Industri Handel og tjenester Jordbruk Husholdning Hytter og fri. hus Offentlig Tref. og kraf.ind. SUM el. [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh]

24 Virkelig utvikling Prognose SSB BEFOLKNINGSUTVIKLING STORDAL 1526 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav mobilitet Høy mobilitet Ingen flytting [år] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%]

25 Vedlegg 2 Om aktuelle energiteknologier Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan være en miljøbelastning i nærmiljøet. Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering

26 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 Prinsipp for varmepumpe. Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Varmepumpen fungerer best ved at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (til mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket og som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drifts- og vedlikeholdskostnader

27 Petroleumsprodukter Fordeler: Et alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Representerer en lokal forurensning. Ikke fornybar energikilde. En miljømessig belastning (CO 2 og andre stoffer). Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. Ved lange overføringsavstander er det ikke lønnsomt. Studier (1) angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres

28 Solenergi Utnyttelse av varmen fra sola til: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5. Solcellepaneler Fordeler: o En evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. 1 MJ (= 0,28 kwh) frigjort energi fra gass gir 58 gram CO 2, mens like mye energi fra olje gir 78 gram CO 2. Forbrenning av gass ved høy temperatur gir også dannelse av NO x, mens utslipp av andre forurensende stoffer er neglisjerbare. Forbrenning av naturgass må derfor kunne karakteriseres som mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon

29 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn elektrisitet i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å endre holdningen til bruk av elektrisitet, kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette spesielt også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak, som for eksempel: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger til energieffektive løsninger. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger

30 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: o Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: o Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Lavenergiboliger Fakta: Behovet for kjøpt energi er typisk kwh per boenhet (leilighet rekkehus - enebolig) per år. U-verdi basert på dagens standard - norske byggeforskrifter - er : Vegger: 0.12 W/m 2 K (200 mm isolert stenderverk.) Gulv, Tak: 0.15 W/m 2 K (275 mm isolert skråtak.) Vinduer: 1.60 W/m 2 K (To lag glass, LE belegg og treramme.) Fordeling av energibruk (kwh) i typiske boligenheter: 55% går til rom oppvarming ( kwh per år). 25% varmtvann, dusj- og vaskevann ( kwh per år). 20% elektrisk lys og husholdningsutstyr ( kwh per år). Sum 100% ( kwh eller kwh/m 2 /år. Eneboliger mer). Det bygges nå boliger med halvert energibehov hvor alle merkostnader dekkes ved krympet energiregning. Det er fullt mulig å bygge boliger hvor kravet til energi reduseres til en tredjedel av dagens boliger. Men behovet for bruksvannoppvarming og strøm til utstyr kan ikke reduseres tilsvarende, derfor endrer fordelingen av behovet for tilført (kjøpt) energi seg dramatisk. Det er dette vi betegner som passivhus og blir slik: 15-20% av energibehovet romoppvarming (1.500 kwh eller 15 kwh/m 2 per år). 60% varmtvann, dusj- og vaskevann (4000 kwh eller 40 kwh/m 2 per år) % elektrisk lys og husholdningsutstyr (1.500 kwh eller 15 kwh/m 2 per år). Sum 100 % (7.000 kwh eller 70 kwh/m 2 /år). Eneboliger mer). U-verdi er da f.eks. : Vegger: 0.10 Gulv, Tak: Vinduer: , Ytterdører: 0.80 Noen velger å gå lenger. Definisjoner : Passivhus er hus som totalt bruker bare 15 kwh/m 2 /år til rom oppvarming alene. Lavenergiboliger definerer vi som boliger som ligger under 100 kwh/m 2 /år totalt. Det er relativt enkelt å komme ned i 150 kwh/m 2 /år i nye bygg. Men det kreves omfattende tiltak for å komme ned i 50 kwh/m 2 /år i nye boliger. Det må påregnes betydelige tiltak for å nå 115 kwh/m 2 /år i eksisterende boliger

31 Kilde: Verken ENOVA eller andre involverte påtar seg noen form for ansvar for konsekvensene av de informasjoner og råd som er gitt på dette nettstedet. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes, må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk

32 Vedlegg 3 Ordliste med energibegreper Bioenergi, Utnytting av organisk materiale til energiproduksjon. Effekt, Energi eller utført arbeid per tidsenhet. Energi, Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kwh). 1 kwh=1000 watt brukt i en time. Energibærer, Energi som har fått en slik form at den egner seg for distribusjon og bruk hos forbruker. Eks. elektrisitet, gass, fyringsolje, bensin. Energiloven, Lov av 1991 som har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg og monopolvirksomhet som distribusjon. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen. Energiøkonomisering (ENØK). Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved såvel utvinning som utforming, transport og bruk. Fossile brensler, Kull, olje og gass. Høyspenning, Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Konsesjon, Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag, gass- vindkraft og kraftledninger. Kraft, Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi og effekt. Kraftintensiv industri, Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke jernholdige metaller. Kraftverk. Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Lavspenning. Elektrisk spenning opp til 250 V for vekselstrøm og 500 V for likestrøm. Leveringssikkerhet. Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov. TWh, GWh, kwh. 1 TerraWatt-time (TWh)= GigaWatt-timer (GWh)= en milliard KiloWatt-timer. 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for husstander. Enhet for effekt: 1 W (watt) = 1 Nm/s (newtonmeter/sekund) Enhet for energi: 1 J (joule) = 1 Nm Enhet for elektrisk energi: 1 kwh = 3, J Energiinnhold i noen viktige energibærere: Kull 28,1 MJ/kg Ved 16,8 MJ/kg Bensin 43,9 MJ/kg Lett fyringsolje 43,1 MJ/kg Tungolje 40,6 MJ/kg Råolje 36,0 GJ/Sm 3 Naturgass 40,4 MJ/Sm 3 Vedlegg 4. Kilder

33 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser. ( 3. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 4. Innlegg ENOVA konferansen, Eli Arnstad 5. Plan- og bygningsloven 6. Plan- og bygningsloven, utkast og høring. 7. Varmepumper for oppvarming og klimaavkjøing av bygninger, Sintef, Stene Temehefte Varmekilder for varmepumper, Sintef, Stene Stortingsmelding 37, 2001, Om kraftbalansen og tørrår 10. Nye fornybare energikilder, Norsk forskningsråd, NVE Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet Energi i kommunene, NVE Planbok, Sintef 14. Mal fra REN (Rasjonal Elektrisk Nettvirksomhet) Statistikk over avbrudd i leveringen av elektrisk energi til sluttbrukere i Norge, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE ) 16. Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune 2001)

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR STORDAL KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR ØRSKOG KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2009 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Figur 1.1 OEDs organisering

Figur 1.1 OEDs organisering Figur 1.1 OEDs organisering Statsråd Politisk rådgiver Statssekretær Departementsråd Informasjonsseksjonen Administrasjonsog økonomiavdelingen Energi- og vassdragsavdelingen Petroleumsavdelingen Utvinnings-

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007

Lokal Energiutredning 2007 Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energikilder og fremtidig energibruk

Energikilder og fremtidig energibruk Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer