Lokal energiutredning Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2009 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside

2

3

4 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen Generelt Folketallsutvikling Boligstruktur Kommunale planer 9 3 Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Energibruk Indikatorer for energibruk i husholdninger Utbredelse av vannbåren varme Lokal energitilgang Kommunens energibalanse 21 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Framskriving av energibruk i kommunen 22 5 Alternative løsninger for energiforsyning Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Aktuelle områder 23 6 Potensialet for nye småkraftverk Potensial 26 4

5 0 Sammendrag Nettet i Stavanger kommune er så bra at leveringskvaliteten kan regnes for å være god. Gjennomsnittskunden opplevde 0,8 avbrudd i strømleveringen i løpet av 2008, og strømmen var borte i til sammen 0,2 timer. Hovedutfordringen for kraftsystemet i Stavanger er utbyggingen av de store områdene Bjergsted, Urban Sjøfront, Paradis/Hillevåg og Jåttåvågen. Om det ikke velges alternative oppvarmingsløsninger i alle disse områdene, vil det måtte foretas store investeringer og utvidelser i eksisterende kraftnett. Fra Forus Energigjenvinning leveres det ca. 20 GWh per år fjernvarme til Stavanger. I Jåttavågen er det et fjernvarmenett som for tiden er basert på bruk av gass. Innen 2010 blir anlegget tilknyttet spillvarme fra Forus Energigjenvinning. Det totale, temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen var i 2007 på GWh. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 13 %. Økningen har skjedd innen forbruk av elektrisitet og gass. Husholdningene er den største brukergruppen med et forbruk i 2007 tilsvarende 46 % av det totale energiforbruket i kommunen. Andelen biobrensel brukt i husholdningene tilsvarer 8 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Gass står for 38 % av energiforbruket i industrien, og elektrisitet står for nesten 86 % av energiforbruket innen tjenesteytende sektor. Andelen av energiforbruket i husholdningene som dekkes av elektrisitet i Stavanger ligger betydelig høyere enn Rogaland, mens gjennomsnittet på landsbasis er betydelig lavere. Andel petroleumsprodukter i husholdningene er litt lavere enn i fylket, mens landet for øvrig ligger høyere. Andel biobrensel i husholdningene er betydelig lavere enn i fylket, mens landsgjennomsnittet ligger en del høyere enn fylket. Andel gass ligger på landsgjennomsnittet for både kommune og fylke. Framskrevet energibruk i kommunen viser en økning på 15 % fra 2010 til Jåttåvågen utgjør et ca 600 daa stort, tidligere industriområde som skal utvikles til en ny bydel. Det er konsesjon for fjernvarme innen området. I 2010 vil det bli lagt fjernvarmeledning fra Forus. Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg ble vedtatt høsten Området utgjør et transformasjonsområde med samlet flateareal på 660 daa. Totalt areal i hele planområdet er 1305 daa. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen til Hillevåg/Paradis. Urban Sjøfront utgjør et 600 daa stort, tidligere havne- og industriområde i forlengelsen av sentrum. BRA vil bli ca m 2. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Fous/Jåttåvågen/Hillevåg /Paradis til Urban sjøfront. Bjergsted utgjør et større område nær sentrum. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen /Hillevåg/Paradis til både Bjergsted og Forum-Lassa. 5

6 1 Utredningsprosessen Ifølge Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og revidert 1. juli 2008, skal Lyse Elnett AS annet hvert år utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive nåværende energisystemer og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal videre inneholde en vurdering av forventet energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper Energiutredningen skal også beskrive de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i etterspørsel etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta hensyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på området. På denne måten skal lokale energiutredninger medvirke til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som en del av utredningsprosessen har det vært et oppstartmøte med kommunen, og i tillegg senere kontakt i forbindelse med innhenting av opplysninger. Forrige lokale energiutredning ble utarbeidet i For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art lagt til en vedleggsdel. 6

7 2 Informasjon om kommunen 2.1 Generelt Stavanger kommune grenser i nord til Randaberg og Rennesøy, i sør til Sandnes og i vest til Sola. Kommunen og byen er Norges fjerde største med innbyggere pr. 1. Januar Byen Stavanger er del av en sammenhengende bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, og tettstedet Stavanger/Sola er det tredje største i landet med innbyggere pr 1. januar Stavanger er administrasjonssenter for Rogaland fylke. Stavanger er den byen som har høyest folketall i forhold til areal. Stavanger ligger omtrent midt mellom Bergen og Kristiansand i reisetid, men avstanden er litt kortere til Bergen, enn til Kristiansand. Stavanger er Norges oljehovedstad, og er et naturlig tyngdepunkt på Nord- Jæren. I januar 2005 fikk byen universitetsstatus. Figur 1: Kart Stavanger kommune 7

8 2.2 Folketallsutvikling Per 1. januar 2009 hadde Stavanger kommune innbyggere. Folketallet har siden 2005 i gjennomsnitt økt med 1,6 % årlig. Prognosen fra SSB for folketallsutviklingen er vist i Figur 2. Denne framskrivningen er basert på alternativ MMMM (middel vekst), og viser en årlig økning på 1,7 % avtagende til 1,4 % i løpet av de neste 10 årene. 2.3 Boligstruktur I 2008 bodde 97 % av innbyggerne i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 84 % av innbyggerne i Rogaland og 78 % av innbyggerne i landet i tettbygde strøk. Kartet viser bosetningsmønsteret i kommunen. Andelen av husholdningene i kommunen som bor i eneboliger var 41 % i Tilsvarende tall for Rogaland og landet for øvrig framgår av Tabell 1. En stor andel eneboliger i kommunen vil generelt føre til at boligarealet pr person blir relativt stort, og energibehovet til oppvarming øker. Gjennomsnittlig antall personer pr husholdning var 2,3, som er det samme som landsgjennomsnittet. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Figur 2: Folkemengde og framskrevet Tabell 1: Fordeling av boligtyper 2001 Boligtype Stavanger % Rogaland % Norge % Enebolig Rekkehus Lavblokk Blokk Forretningsbygg Figur 3: Bosetningsmønster

9 2.4 Kommunale planer Stavanger kommune jobber med planprogram for ny kommuneplan. Klima- og miljøplan er sendt på høring. Utbyggings- og boligprogram for kommunen er under revisjon og vil foreligge i løpet av november Ifølge kommunens Klima- og miljøplan (høringsutkast sept. 2009), skal kommunen fortsatt være i front når det gjelder utbygging av miljøvennlige og energieffektive bygg. Vannbåren varme med bruk av lavverdig energi skal være det vanlige inntil utprøving av passivhus tilsier noe annet. Innen stasjonær energi går de inn for utfasing av olje og propan, kombinert med en aktiv energisparing og satsing på fornybar energi. Stavanger kommune har ført en aktiv utbyggingspolitikk i såkalte "hovedutbyggingsområder", noe som bidrar til en helhetlig utbygging, også når det gjelder energiløsninger med bl.a. tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Gjennom ny plan- og bygningslov skal dette arbeidet utvikles videre. For alle egne nybygg og bygg som skal rehabiliteres er det vedtatt et eget program i "Energiog miljøplan for kommunale bygg". Regionalplan for energi og klima som ferdigbehandles i løpet av 2009, vil bidra til en samordning og støtte for en mer klimavennlig energiplanlegging. I gjeldende kommuneplan for Stavanger kreves det et utarbeidet kvalitetsprogram for planer over 100 boliger eller næringsbygg over m2. Utbyggingsområder (bolig og næringsområder), i snitt boliger per år: - Forus vest: Rehabilitering, fortetting langs kollektivaksen. Antall m² vil trolig kunne fordobles (bygge i høyden). Kjøpesenterstopp. Tilknytningsplikt til fjernvarme for nybygg og rehabiliterte objekter. - Jåtten Nord: Det arbeides med kommunedelplan for området. Klima og energiplan konsentrerer seg om lavenergibygg/passivhus, men det må også vurderes om fjernvarme fra Forus Energigjenvinning kan utnyttes. - Jåttåvågen: Fortetting, reguleringsplanlegging Hinna Park trinn 2 (evtl. 50m svømmebasseng nord i Jåttåvågen) - Mariero/Hillevåg/Kvalaberg/Paradis fortetting påvirkes av bybanen (retningslinjer i Fylkesdelplanen). - Urban Sjøfront: Oppstart av revidert kommuneplan. Potensial for bolig-, kontor- og næringsbygg. Fjernvarmekonsesjon uten tilknytningsplikt. - Stavanger Forum (hotell, ishall, skole, etc.) - Madla-Revheim-Sunde; Område III planlegges før område I. Madlaleiren fraflyttes om 2-3 år, det vil da bli diskutert formål for dette området. Forsterke kollektivaksen Revheim Kvernevik. - Bjergsted forholdsvis ferdigstilt - Oppstart Tastarustå - Hundvåg Engøy påvirkes av samme restriksjon som resten av Hundvåg ang. trafikk. - Universitetsområdet: Ipark ønsker nærmere samarbeid med Stavanger kommune mhp. på utvikling av området for kontor- og næringsbygg. I dag er 25 % av potensialet utnyttet. Stavanger kommune vil fortsette prinsippet om vannbårne system. Lyse vil i 2010 legge overføringsledning for fjernvarme fra Forus til Jåttåvågen. Det arbeides med planer om videreføring av fjernvarmenettet fra Jåttåvågen mot Stavanger (Bjergsted, Urban Sjøfront, ). 9

10 I forbindelse med Framtidens byer skal det utføres et prosjekt hvor det skal lages et konsept for konvertering fra el til alternative varmeløsninger for pilotområder i byen, fortrinnsvis med gammel bebyggelse (f.eks. Storhaug og Forus). 10

11 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet Nettvirksomheten er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette innebærer at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktører er fastlagt. Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er blant annet at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Store deler av energiforbruket i Stavanger kommune blir dekket av elektrisitet. Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær, og eier og driver strømnettet i kommunen. Innmatingen av strøm til Stavanger kommune er via sentral- og regionalnettet, med nedtransformering til 10 og 22 kv i 12 ulike transformatorstasjoner rundt i kommunen. Kraftsystemet i kommunen er bygget opp med et 10 kv kabelnett i de fleste bydelene. Unntaket er Madla/Sunde-området, der spenningsnivået er 22 kv. Det er planlagt en svært langsiktig overgang til 22kV i hele nettet. Nettet i Stavanger kommune gjennomgår en kontinuerlig opprusting, og det vil derfor alltid være en del varslede avbrudd knyttet til dette arbeidet. Nettets utforming og tilstand er likevel så bra at leveringskvaliteten kan regnes for å være god. 11

12 Hovedutfordringen for kraftsystemet i Stavanger er utbyggingen av de store områdene Bjergsted, Urban Sjøfront, Paradis/Hillevåg og Jåttåvågen. Om det ikke velges alternative oppvarmingsløsninger i alle disse områdene, vil det måtte foretas store investeringer og utvidelser i eksisterende kraftnett. Kapasiteten inn til området vil også nærme seg begrensningen, og det kreves da dyre forsterkninger i hovednettet inn mot Jær-regionen. Tabell 2: Avbruddstatistikk Kommune/ område Antall avbrudd/ rapporteringspunkt Varighet totalt timer/ rapporteringspunkt Ikke levert energi i av levert energi Finnøy 3,35 2,15 5,35 8,67 2,56 2,88 0,143 0,054 0,076 Gjesdal 0,88 2,07 1,20 2,40 2,06 1,25 0,056 0,113 0,033 Hjelmeland 6,00 1,73 5,74 12,69 2,70 3,46 0,318 0,047 0,078 Kvitsøy 3,07 8,19 0,579 Randaberg 2,95 0,49 0,99 1,53 0,17 0,74 0,148 0,031 0,179 Rennesøy 11,81 1,88 2,59 3,55 0,51 0,95 0,094 0,020 0,050 Sandnes 3,68 3,94 3,59 2,13 0,79 1,27 0,074 0,050 0,092 Sola 1,11 0,66 1,10 0,58 0,81 1,07 0,046 0,030 0,149 Stavanger 1,73 0,51 0,80 0,94 0,24 0,21 0,138 0,043 0,040 Strand 2,44 1,30 1,76 5,15 3,19 1,73 0,180 0,139 0,098 Time 0,52 1,10 0,65 0,54 0,32 0,20 0,012 0,016 0,006 Lyse Nett 2,66 1,64 2,02 2,55 0,95 1,01 0,113 0,050 0, Fjernvarme Innen nærings-/industriområdet på Forus er det konsesjon for fjernvarme som strekker seg over Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Innsatsfaktoren er avfallsenergi og biogass. På Bærheim i Sandnes er det etablert et forbrenningsanlegg for avfall med kapasitet på ca 100 GWh. Det er planer om å utvide kapasiteten til noe over 200 GWh. Kapasiteten kan ytterlig økes til totalt noe over 300 GWh. I 2009 leveres ca 55 GWh varme innen konsesjonsområde for fjernvarme, herav ca 20 GWh til Stavanger. For tiden dumpes vel 30 GWh hvert år til friluft. Ca 40 GWh elektrisitet benyttes i dag til oppvarming. Det meste av dette kan om det gis riktige rammebetingelser konverteres til fjernvarme. I Jåttavågen er det et fjernvarmenett hvor det er gitt konsesjon på 20 MW og 34 GWh. Energiproduksjonen er for tiden basert på bruk av gass. Innen 2010 blir anlegget tilknyttet spillvarme fra Bærheim. 12

13 Lokal energiutredning Stavanger kommune Gass Fra Kårstø til Risavika og videre til Stavanger er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsvirksomhet, oppvarming og transport. Med avløp fra bl.a. Stavanger er det i Randaberg kommune etablert et biogassanlegg som mater inn biogass (for tiden 7 %) i gassnettet. Basert på husdyrgjødsel er det innen 2014 planer om å bygge et biogassanlegg i Hå. Andelen klimanøytral gass i gassnettet vil da i tilfelle bli ca 25 %. Innen regionen er det ressurser til å øke andelen klimanøytral gass vesentlig. Fylkets regionalplan for energi og klima forutsetter i realiteten at gassen i gassnettet er klimanøytral innen Den miljømessige gevinsten ved å skifte frå el, propan, olje, bensin eller diesel til gass, er reduserte utslipp av klimagasser ved forbrenning. Økt andel klimanøytral gass vil redusere utslippene gradvis og mulighet til null ved bruk av gass til oppvarming, transport o.a. Figur 4: Lyse sitt gassnett 3.2 Energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB og Lyse Energi. Dataene er fordelt på brukergrupper og er temperaturkorrigert. Se Vedleggsdel for en nærmere beskrivelse av hvordan dataen er bearbeidet. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og bosettingsmønster. I tillegg betyr det mye hvordan folks forbruksvaner og preferanser utvikler seg. Lover og forskrifter vil også ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energibruken er karakterisert både ved energimengde og energibærer. 13

14 3.2.1 Fordeling på energibærere Figur 5 viser hvordan totalforbruket av energi fordeler seg på de forskjellige energibærerne. Det totale, temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen var i 2007 på GWh. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 13 %. Økningen har skjedd innen forbruk av elektrisitet og gass. Det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 antar vi er feil. Figur 5: Utvikling av totalt energiforbruk Figur 6 viser at husholdningene er den største brukergruppen med et forbruk i 2007 tilsvarende 46 % av det totale energiforbruket i kommunen. Videre ser vi at andelen biobrensel brukt i husholdningene tilsvarer 9 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Figuren viser også at gass står for 38 % av energiforbruket i industrien, og at elektrisitet står for nesten 86 % av energiforbruket innen tjenesteytende sektor. Figur 6: Brukargruppenes totale energiforbruk i 2007 Figur 7 viser at elektrisitetsforbruket har økt med 16 % fra 2005 til Den største økningen har skjedd innen husholdninger og tjenesteytende sektor. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 7: Brukargruppenes forbruk av elektrisitet 14

15 Figur 8 viser utviklingen i bruk av petroleumsprodukter (olje/parafin) i perioden 2000 til I husholdningene har dette forbruket blitt redusert med 35 % i perioden. I 2007 er det tjenesteytende sektor som står for den største bruken av petroleumsprodukter, forbruket her er nesten like høyt i 2007 som det var i I industrien har det vært en betydelig reduksjon av petroleumsforbruket fra 2004, hvilket har sammenheng med introduksjon av gass. Figur 8: Brukargruppenes forbruk petroleumsprodukter Fordeling på brukergrupper Figur 9 viser at energiforbruket i husholdningene utgjør 46 % av det totale energiforbruket i kommunen. Det har vært en økning i totalforbruket fra 2005 til 2007 på 13 %. Økningen har skjedd innen både husholdninger, tjenesteytende sektor og industri. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 9: Utvikling av brukargruppenes energiforbruk Figur 10 viser hvor mye av forbruket de forskjellige energibærerne og de ulike brukergruppene sto for i Elektrisitet var den mest brukte energibæreren, og dekket hele 82 % av energibehovet i kommunen. Husholdningene sto for 50 % av elektrisitetsforbruket. Tilnærmet hele biobrenselforbruket i kommunen ble benyttet i husholdningene. Figur 10: Bruk av energibærer i

16 Figur 11 viser energibruk i husholdningene. Husholdningene hadde et temperaturkorrigert energiforbruk på GWh i 2007, og sto dermed for 46 % av det totale energiforbruket i kommunen. Fra 2005 til 2007 har det vært en økning på 9 % i husholdningenes energiforbruk. I 2007 utgjorde andelen elektrisitet 91 % og andel biobrensel brukt i husholdningene 8 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 11: Energibruk i husholdninger Figur 12 viser hvordan utviklingen i energiforbruket i industrien har vært. Det totale forbruket har økt med 29 % fra 2005 til Det har vært en betydelig økning i bruk av gass, og en mindre økning i bruk av elektrisitet og olje. Som nevnt tidligere antar vi at det registrerte tallet for elektrisitetsforbruk i 2000 er feil. Figur 12: Energibruk i industrien Avfallsenergi Ifølge SSB er fjernvarme distribuert fra Forus Energigjenvinning ikke tatt med i statistikkgrunnlaget. Energien fra Forus har fram tom blitt behandlet som spillvarme i fjernvarmestatistikken og dermed ikke kommet med i de kommunefordelte energibrukstallene. Fra 2008 er dette satt på "avfall" og vil komme med i de kommunefordelte energibrukstallene for 2008 som publiseres våren Dette betyr at det i tillegg til de forbruksdata som er behandlet foran, er det i Stavanger distribuert avfallsenergi i fjernvarmenettet. Oppgitte tall fra Lyse for denne energileveransen framgår av Tabell 3. Av dette ble ca. 20 GWh levert til Stavanger i Vi er ikke kjent med hvordan dette fordeler seg på de ulike brukergruppene. Tabell 3: Avfallsenergi til fjernvarme Levert energi (GWh) 32,7 41,9 49,2 16

17 3.2.4 Kommunale bygg Kommunen har per oktober 2009 ikke oversikt over energiforbruket i kommunale bygg. Det benyttes mest elektrisitet til oppvarming, men også noe gass. Kommunen eier en bygningsmasse på ca m 2. Det bygges stadig nye bygg, og eksisterende bygningsmasse har et løpende behov for rehabilitering og fornyelse. Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok i møte 3. juni 2008 "Energi og miljøplan for kommunale bygg". Planen er et styringsverktøy for kommunens arbeid med energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimautslipp i egen bygningsmasse. Planen omfatter eksisterende og ny bygningsmasse i drift, under planlegging og/eller bygging, hvor kommunen er eier og/eller leietaker. Planen omfatter også rehabilitering/fornyelse av eksisterende bygg, og trekker opp bl.a. følgende målsettinger for energieffektivisering i kommunens bygninger: Stavanger kommune skal etablere et effektivt, web-basert energioppfølgingssystem (EOS) for alle aktuelle bygg etter prioritert liste. Stavanger kommune skal innen år 2013 redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse med 15%. Dette gjelder gjennomsnittet for alle aktuelle bygg som kommunen eier eller leier. Det skal innen år 2012 gjennomføres Enøkanalyser for alle aktuelle bygg som kommunen eier eller leier. Lønnsomme Enøktiltak skal innarbeides i kommunens handlings- og økonomiplan så snart som praktisk mulig. Ved rehabilitering av bygg skal det gjennomføres tiltak som fører til en besparelse på minst 20 % i forhold til normen for denne type bygninger. Nye bygg som kommunen skal eie eller leie, skal være lavenergibygg. Ved nybygg og rehabilitering av kommunale bygninger over 500 m 2 skal det bygges slik at fornybare energikilder kan tas i bruk. Dette innebærer bruk av vannbåren varme til all oppvarming, varmtvannsberedning og ettervarming av ventilasjonsluft. Fornybare energikilder skal tas i bruk når dette er lønnsomt innenfor en livssyklusbetraktning og det fører til en forbedring av klimaregnskapet (og/eller myndighetskrav pålegger dette). Anslått innsparingspotensial er 18 GWh per år. I kommunens Klima- og miljøplan (høringsutkast sept. 2009) heter det bl.a. at Stavanger kommune skal gå foran, og gjennom oppfølging av enøk-planen for kommunale bygg, oppnå 20 % reduksjon i energibruken innen Kommunen vil prøve ut passivhusstandard i to rehabiliteringsprosjekt med tanke på erfaringer for framtidig rehabilitering og valg av standard. Kommunen skal innføre et felles energioppfølgingssystem (EOS). 17

18 3.3 Indikatorer for energibruk i husholdninger Det vil være interessant å kunne sammenligne forbruket av energi i husholdningene i Stavanger kommune med resten av fylket og hele landet. Dette kan gjøres ved å bruke enkle indikatorer for energibruk i husholdningene. Diagrammene i figur 13 viser hvordan forbruket i husholdningene (ikke temperaturkorrigert) i henholdsvis kommunen, fylket og landet fordeler seg på energibærerne i Vi ser at andelen av energiforbruket som dekkes av elektrisitet i Stavanger ligger betydelig høyere enn Rogaland, mens gjennomsnittet på landsbasis er betydelig lavere. Andel petroleumsprodukter i kommunen er litt lavere enn i fylket, mens landet for øvrig ligger høyere. Andel biobrensel i kommunen er betydelig lavere enn i fylket, mens landsgjennomsnittet ligger en del høyere enn fylket. Andel gass ligger på landsgjennomsnittet for både kommune og fylke. Figur 13: Energiforbruk i husholdninger i Stavanger, Rogaland og Norge fordelt på energibærere i Utbredelse av vannbåren varme Ved vannbåren varme har man en stor fleksibilitet med hensyn til valg av energibærer, til forskjell fra for eksempel direkte elektrisk oppvarming. Etter et par tiår med reduksjon av andel vannbårne systemer i nye bygg, er det nå igjen en økende tendens til å velge vannbårene varmeanlegg. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at 5,2 % av boligene i kommunen har vannbårne varmeanlegg, enten i form av gulvvarme eller radiatorsystemer. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er imidlertid mangelfullt. Av den kommunevise energistatistikken kan vi lese at stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting i 2007 utgjorde 121 GWh i kommunen. Dersom vi i tillegg hadde supplert med elektrisitet levert til elektrokjeler, ville vi fått et bedre anslag på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen. 18

19 3.5 Lokal energitilgang I tillegg til det som er beskrevet i det etterfølgende benyttes det både varmepumper og solenergi til oppvarming. Generell omtale av dette finnes i Vedleggsdelen Eksisterende elektrisitetsproduksjon Ifølge NVE er det ikke registrert noe småkraftverk (installasjon mindre enn 10 MW) i Stavanger kommune. Der er heller ikke vannkraftproduksjon i anlegg større enn dette eller annen kraftproduksjon Annen energi Gass I Stavanger kommune ble det i 2007 brukt gass tilsvarende en energimengde på 192 GWh, og det alt vesentlige av dette ble distribuert gjennom gassnettet som er etablert i kommunen. Dersom man strekker det langt, kan man si at en liten andel av dette har lokal opprinnelse. Det er nemlig slik at avløp fra bl.a. Stavanger overføres til IVARs renseanlegg i Randaberg kommune hvor det er etablert et slambasert biogassanlegg som mater inn biogass (for tiden 7 %) i gassnettet. Det øvrige gassforbruket i kommunen stammer fra propan (LPG) og LNG. Biobrensel Registrert forbruk av biobrensel i kommunen var 93 GWh i Det alt vesentlige av dette benyttes i husholdningene i form av ved og pellets. Avfall Restavfallet fra husholdningene transporteres til Forus Energigjenvinning og bioavfallet kjøres til komposteringsanlegget på Hogstad. Forus Energigjenvinning KS eies av IVAR, Lyse Energi og Westco. Avfallstonnasjen leveres hovedsakelig fra IVAR og næringslivet i regionen. Avfallet IVAR leverer er restavfall fra husholdninger som tidligere gikk til Sele avfallsdeponi. Energien som produseres leveres til Lyse som har bygget fjernvarmenett for distribusjon av energi, og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. Forbrenningsanlegget har vært i drift siden Anlegget driftes døgnkontinuerlig og har kapasitet til å forbrenne om- Figur 14: Forbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning lag tonn avfall per år. Anlegget er lokalisert i Forus Miljøpark på Forus, og har dermed en sentral lokalisering i forhold til hvor avfallet oppstår. Anlegget har en termisk energiproduksjon på ca. 100 GWh per år, og i 2008 ble 53 % av dette utnyttet til fjernvarme og kraftproduksjon, med leveranse av ca. 20 GWh til Stavanger. IVARs komposteringsanlegg på Hogstad i Sandnes kommune er Norges største komposteringsanlegg. IVAR eier og driver anlegget som årlig skal kompostere ca tonn mat- og hageav- 19

20 fall fra de innbyggerne i Jærregionen. Resultatet av prosessen blir ca tonn næringsrik kompost. Anlegget ble satt i drift i Ifølge kommunens Klima- og miljøplan (høringsutkast sept. 2009) er det et uttrykt mål å øke energiutnyttelsen på anlegget Forus Energigjenvinning KS til minimum 60 %, helst 65 %. Men Lyse Neo opplyser at utnyttelsen i 2009 er 65 %. Og vil være over 80 % i Under Avfallsenergi omtales mulig videreutvikling og utnyttelse. Videre er det en målsetting at innsamlet bioavfall fra husholdninger skal utnyttes til biogassproduksjon, slik at både energiinnhold og jordforbedringspotensialet i biomassen utnyttes. Tabell 4: Avfallsstatistikk Husholdningsavfall (kg/person) Andel til material- og energigjenvinning (%) kommunen 2006 kommunen 2007 kommunen 2008 Rogaland 2008 Norge Tallene i tabellen er hentet fra SSBs statistikkbank og gjelder bare vanlig husholdningsavfall som samles inn i kommunale renovasjonsordninger. Avfall som er tatt hånd om i husholdningene er ikke medregnet Mulig ny energitilgang i kommunen Vannkraft Som det framgår av kapittel 6 er det ifølge NVE ikke registrert potensial for utbygging av ny vannkraft. Vindkraft Det er ikke planer om utbygging av vindkraft i kommunen. Gass Realisering av planene om å bygge et biogassanlegg i Hå vil resultere i at andelen klimanøytral gass i gassnettet i kommunen vil øke fra dagens 7 % til ca 25 %. Innen regionen er det for øvrig ressurser til å øke andelen klimanøytral gass langt utover dette. Fylkets regionalplan for energi og klima forutsetter i realiteten at gassen i gassnettet er klimanøytral innen Med tanke på at det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør dette gi muligheter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. Dette er en optimal energiutnyttelse og reduserer behov for større utbygginger i elnettet. Biobrensel fra skogen Dersom vi ser bort fra bruk av ved til oppvarming, er biobrenselmarkedet lite utviklet i Rogaland. Ryfylke Bioenergi AS åpnet imidlertid høsten 2007 Vestlandets største flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. Her er det en årlig produksjonskapasitet for flis tilsvarende en energimengde på ca. 50 GWh. 20

21 Vestskog BA anslår det realiserbare bioenergipotensialet i Rogaland til 375 GWh per år. De opplyser at dette er et konservativt anslag og basert på det som kan utnyttes til flisproduksjon i tillegg til det som tas ut som ved. I Stavanger kommune er det i dag ingen felles varmesentraler som utnytter biobrensel. Det vises for øvrig til Vedleggsdel for mer informasjon om utnyttelse av bioenergi. Avfallsenergi Forbrenningsanlegget på Forus vil etter mulig utvidelse i 2012 produsere 210 GWh og levere GWh varme og kraft. Energiutnyttelsen vil da være %. Energiutnyttelsen bør økes ved å utvide fjernvarmenettet videre i Stavanger, Sandnes og Sola. På Bærheim er det mulighet til å øke energiproduksjonen til over 300 GWh. Med en tilstrekkelig utvidelse av fjernvarmenettet og i tillegg til spillvarme fra avfall nytte biomasse og biogass til spissing vil utnyttelsen av avfallet kunne bli ca 95 %. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus til store deler av Stavanger kommune innen Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. Første etappe utføres fram til Jåttåvågen i Fram til 2020 er det mulighet for at en kan utvide leveransen over fjernvarme i Stavanger fra 35 GWh i 2011 til over 100 GWh. Henholdsvis 3,5 % til 10 % av varmeforbruket i Stavanger. Med de utbyggingsplanene som er aktuelle i Stavanger og konvertering av eksisterende bebyggelse som nytter elektrisitet, gass o.a. til fjernvarme er det mulig å levere flere hundre GWh fjernvarme innen 2050 basert på klimanøytrale energiressurser i regionen. Andelen fjernvarme kan i tilfelle økes til % av varmeforbruket i Stavanger. 3.6 Kommunens energibalanse I tabell 4 er kommunens energibalanse vist. Forbrukstallene er basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Hele forbrukstallet for bioenergi er relatert til ved og pellets. Vi har anslått at halvparten av dette forbruket stammer fra import fra andre kommuner eller utlandet. Tabell 5: Energibalanse i kommunen STAVANGER KOMMUNE Produsert i Forbrukt i Energi- ENERGIBALANSE 2007 kommunen kommunen balanse Energibærer GWh/år GWh/år GWh/år Elektrisitet 0,0 1745,0-1745,0 Bioenergi 41,8 83,5-41,8 Petroleumsprodukter 0,0 98,2-98,2 Gass 0,0 175,9-175,9 Avfallsenergi 0,0 20,0-20,0 Totalt 41,8 2122,6-2080,9 21

22 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Energiforbruket blir påvirket av mange faktorer, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folks forbruksvaner utvikler seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energiforbruket er karakterisert både ved energimengde og energibærer. 4.1 Framskriving av energibruk i kommunen For å få en indikasjon på hvordan energiforbrukets størrelse vil utvikle seg anbefaler NVE i sin veileder: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæringer per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Der hvor det ikke er spesielle forhold som for eksempel nye store industrietableringer el. l., er denne metodikken valgt for framskrivning av energiforbruket i kommunen. Folketallsutviklinger er basert på det som framgår av kapittel 2.2. Figur 15: Framskriving av energiforbruk Tabell 6: Framskrivning av energiforbruk Årstall Sum framskrevet energiforbruk (GWh per år)

23 5 Alternative løsninger for energiforsyning 5.1 Bakgrunn for valg av områder Ved valg av aktuelle områder for en nærmere vurdering kan følgende kriterier legges til grunn: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Områder som kan nås ved utvidelse av eksisterende infrastruktur for fjernvarme og gass egner seg godt for lokalisering av ny utbygging. Videre kan det være interessante områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt. Biogassressursene i regionen kan best utnyttes ved at gassen oppgraderes slik at den kan transporteres sammen med naturgass i eksisterende nett. Bioenergiressurser fra skogen bør utnyttes som flis i varmesentraler tilknyttet nær- og fjernvarmeanlegg og gassifisering for innmating i gassnettet. En vesentlig forutsetning for å utnytte energiressursene i regionen er at kommunene legger til rette for produksjon, infrastruktur og bruk av energien. 5.3 Aktuelle områder Jåttavågen Jåttåvågen utgjør et ca 600 daa stort, tidligere industriområde som skal utvikles til en ny bydel. Utbyggingen innen området er planlagt utført i tre etapper, fordelt over en tidsperiode på nærmere 20 år. Utnyttelsesgraden for bygging innen området er svært høy, mellom 70 og 250 %, og medfører høy energitetthet. Regulert BRA er ca m 2 inkl. sykehjem og videregående skole. Det er konsesjon for fjernvarme innen området. I 2010 vil det bli lagt fjernvarmeledning fra Forus. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. Utbyggingen av den sørlige delen av området er nesten ferdig. Her er ny stadion, videregående skole, boligfelt, et teknologisenter og sykehjem. 23

24 Andre etappe, som omfatter nærings- og boligområder, er planlagt igangsatt i Siste etappe, som gjelder nordre del av området, vil sannsynligvis ikke bli påbegynt utbygget før om minst 5 år. Anslått varmebehov i forbindelse med utbyggingen er ca 30 GWh. Effektuttaket i elektrisitetsnettet i området er i dag ca 13 GWh (3 MW), og det antas at når utbyggingen av området er ferdig vil dette være ca 35 GWh GWh (7 MW). Forutsetningen er at elektrisitet ikke benyttes til oppvarming. Avstanden til eksisterende transformatorstasjoner er stor, og dersom elektrisitet vil bli brukt til oppvarming, må det etableres ny transformatorstasjon i Jåttåvågen. Kostnadene forbundet med en slik investering er anslått til minst 50 mill. kroner Paradis og Hillevåg Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg ble vedtatt høsten Området utgjør et transformasjonsområde med samlet flateareal på 660 daa. Totalt areal i hele planområdet er 1305 daa. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen til Hillevåg/Paradis. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. Legger man til grunn en tomteutnyttelse på gjennomsnittlig 120 %, vil dette medføre et BRA på ca m 2. Varmebehov vil bli på bortimot 40 GWh. Herav ventes at ca 30 GWh han forsynes over felles fjernvarmenett. Det elspesifikke behovet og eloppvarming antas å bli ca 50 GWh. Effektuttaket i elektrisitetsnettet i området er i dag ca. 22 GWh (5 MW), og det antas at med en utbygging av området i henhold til antatt tomteutnyttelse, vil fremtidig energiuttak være ca 50 GWh (12 MW) inklusiv andel til oppvarming. Forutsetningen er at kun 10 GWh elektrisitet benyttes til oppvarming. Området kan forsynes fra eksisterende transformatorstasjon, men bruk av elektrisitet til oppvarming vil redusere gjenværende kapasitet i overliggende nett. Det er i Hillevåg tilgang på spillvarme fra bedrifter i området. Det vil i den videre utredningen bli vurdert økonomien i bruk av denne spillvarmen i et fjernvarmenett Urban Sjøfront Urban Sjøfront utgjør et 600 daa stort, tidligere havne- og industriområde i forlengelsen av sentrum. Området skal gjennom en spennende byomformingsprosess, og både private og offentlige aktører deltar i utviklingen. Utnyttelsesgraden for bygging innen området er svært høy, mellom 100 og 220 %. BRA vil bli ca m 2. Eksisterende varmebehov i bebyggelse tilrettelagt med vannbåren varme er rundt 3 GWh. Etter planlagt utbygging er varmebehovet anslått til ca 40 GWh. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen/Hillevåg/Paradis til Urban sjøfront. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. Effektuttaket i elektrisitetsnettet i området er i dag ca 45 GWh (10 MW), og det antas at når utbyggingen av området er ferdig, vil dette være ca 60 GWh (15 MW). Forutsetningen er at elektrisitet i liten grad benyttes til oppvarming. Området kan forsynes fra eksisterende transformatorstasjon, men bruk av elektrisitet til oppvarming vil redusere gjenværende kapasitet i overliggende nett Bjergsted og Sentrum vest Bjergsted utgjør et større område nær sentrum. Nytt konserthus er under planlegging i Sandvigå, og vil danne en ny forbindelse mellom Bjergsted musikkpark og sentrum vest. For Bjergsted er eksisterende varmebehov i bebyggelse tilrettelagt med vannbåren varme rundt 7 GWh, etter planlagt utbygging er varmebehovet anslått til ca 15 GWh. 24

25 Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen/Hillevåg/Paradis til Bjergsted. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. For Sentrum vest, er eksisterende varmebehov i bebyggelse tilrettelagt med vannbåren varme rundt 5 GWh. Ca 12 GWh antas å kunne konverteres fra elektrisitet til vannbåren varme. Etter planlagt utbygging er varmebehovet anslått til ca 13 GWh. Effektuttaket i elektrisitetsnettet i området er i dag ca 90 GWh (20 MW), herav ca 45 GWh til oppvarming. 20 GWh antas å kunne konverteres over til felles fjernvarme. Det antas at når utbyggingen av området er ferdig vil det være behov for ca 90 GWh (20 MW) elektrisitet p.g.a. en forholdsvis stor andel er konvertert til fjernvarme. Området kan forsynes fra eksisterende transformatorstasjoner, men bruk av elektrisitet til oppvarming vil redusere gjenværende kapasitet i overliggende nett Tjensvoll - Lassa Energibehovet er i dag ca 30 GWh til oppvarming, herav 28 GWh elektrisk oppvarming og 30 GWh elspesifikk forbruk. Varmebehovet antas å øke til ca 38 GWh, det elspesifikke til 40 GWh. Basert på samfunnsøkonomiske vurderinger er det grunnlag for å videreføre fjernvarmenettet fra Forus/Jåttåvågen/Hillevåg/Paradis til Stavanger Forum-Lassa. Innsatsfaktoren vil være avfallsenergi og biogass. Innen 2015 antas at ca 7 GWh kan leveres over fjernvarmenettet. På sikt antas det at varmeleveransen over fjernvarmenettet kan økes til ca 24 %. 25

26 6 Potensialet for nye småkraftverk Små vannkraftverk er en samlebetegnelse for alle vannkraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt. Det er vanlig å dele småkraftverk inn på følgende måte etter installert effekt: Mikrokraftverk, under 100 kw Minikraftverk, kw Småkraftverk, kw NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. 6.1 Potensial Samlet er det for hele landet funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. I ressurskartleggingen er også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh inkludert og utgjør i overkant av 7 TWh. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. I Stavanger kommune er det ikke registrert noe potensial for utbygging av småkraftverk. 26

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2013 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune Lokal energiutredning 2013 Kvitsøy kommune Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur 9 2.4 Kommunale

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2013 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutgreiing 2013 Rennesøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Regional strategi for energi- og varmeløsninger

Regional strategi for energi- og varmeløsninger Regional strategi for energi- og varmeløsninger Strategien omfatter følgende kommuner: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Klepp og Time. Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi AS, IVAR, Rambøll

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu

Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu Lokal energiutgreiing 2013 Time kommune Foto: Jan Thu Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur 9 2.4 Kommunale

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad Lokal energiutgreiing 2013 Finnøy kommune Foto: Kjell Augestad 2 Innhald 0 Samandrag 4 1 Utgreiingsprosessen 5 2 Informasjon om kommunen 6 2.1 Generelt 6 2.2 Folketalsutvikling 7 2.3 Bustadstruktur 7 2.4

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 6 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer