Energiutredning Karmøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning 2012. Karmøy kommune"

Transkript

1 Energiutredning 2012 Karmøy kommune

2 Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Etter revisjon i 2008 er dette endret til annet hvert år. Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Karmøy kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører. Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnsstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal oppdateres annethvert år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Hvert annet år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 80

3 Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Ser en bort fra forbruket til Norsk Hydro ved Karmøy fabrikker var forbruk av elektrisk kraft i kommunen i 2009 på ca 614 GWh, forbruket av gass var på 328,7 GWh og det totale energibruket uten Norsk Hydro var på 1048,7 GWh. Forbruket av elektrisitet har dermed økt med 22,7 % fra 2001 til 2009, og det totale energibruken i kommunen har økt med 22,1 % i samme periode. I 2008 var bruken av elektrisitet på 618 GWh. Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2020 være på 1131,5 GWh, av dette vil 674 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er mange faktorer som påvirker slike prognoser og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I 2011 hadde Enova millioner kroner til disposisjon. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Fylkesdelsplanen for vindkraft i Rogaland viser at det spesielt på Sør-Karmøy, er et potensial for vindkraft. Haugaland Kraft har vist interesse for å etablere vindkraftanlegg på Sør-Karmøy når rammebetingelsene blir gunstige. Hydro er også interessert i vindmøllepark på Karmøy. Side 3 av 80

4 Karmøy kommune har i sin klima- og energiplan som mål å sette av egnet areal beregnet for vindkraftanlegg, med basis i "Fylkesdelsplan for vindkraft i Rogaland". Siden kommunen har tilgang på naturgass, har en også mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon i et såkalt kogenereingsanlegg. Dette vil gi ny kraft levert på nettet, og varme til nærliggende bygg via fjernvarme. Dette er god utnyttelse av energi, med en virkningsgrad på over 90 %. Et slikt anlegg er allerede i drift på Bø. Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket. Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parametre blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for installasjon av slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parametre tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Det er i dag etablert infrastruktur for fjernvarme på Bø. I dette anlegget er det potensial for å levere mer fjernvarme til bygg på Bø Vest, Bø Øst og mot Avaldsnes sentrum. Bortsett fra anlegget på Bø er det i dag ingen fjernvarme distribusjon i kommunen. Det ble i 2001 laget en utredning om fjernvarme i Haugesundsområdet på oppdrag fra Haugaland Kraft. Denne utredningen viser at det er et stort kundegrunnlag i Norheimsområdet. Åkrehamn er også sett på som et spesielt interessant område for etablering av fjernvarmenett, basert på for eksempel et biobrenselanlegg/varmepumpe. Bakgrunnen for dette er at området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og boligbygg. For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Bruk av naturgass i kommunen har et stort potensial. Bruk av gass i husholdninger til oppvarming av rom og tappevann og til bruk i matlaging har store muligheter i nye byggefelt hvor gassrør blir lagt helt frem til boligen. Også andre boliger har mulighet for å få tilknyttet naturgassnettet der dette er praktisk mulig. Potensialet for bruk av naturgass i næringsbygg og industriprosesser er også stort. Det kan fortsatt erstatte mange miljøbelastede oljekjeler, og det kan brukes til annen oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv. Mulighetene for bruk av naturgass til oppvarming, i prosesser og til lokal kraft/varmeproduksjon er veldig mange. Side 4 av 80

5 Det må være en sammenheng mellom infrastruktur for fjernvarme og for naturgass. Det vil ikke være lønnsomt å bygge ut begge deler i samme område. Vest- og Sør Karmøy vil ikke bli utbygd med naturgass i rør i nær fremtid. Selv om Karmøy ikke er noen stor ved-kommune, så vil økte kraftpriser gi en økning i bruk av både ved og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. Industriprosessen på Hydro Aluminium Karmøy og Gasnors LNG produksjon på Håvik genererer store mengder spillvarme. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak, eller at avstanden til eventuelle mottakere blir for lang. Ny aktivitet som kan nytte energien bør forsøkes å få etablert. Typiske eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk. Det bør undersøkes hvilke andre bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, temperaturforhold på denne, og om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring som akvakultur og veksthus. Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tiden blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. I de delene av kommunen som har nærhet til sjø har næringslivet og kommunen mulighet for også å satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle Samspill mellom kommune og energiaktører: Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandling mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 80

6 INNHOLD FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM KARMØY KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for elektrisitet Infrastruktur for naturgass STASJONÆRT ENERGIBRUK LOKAL ENERGIPRODUKSJON OMFANG AV VANNBÅREN VARME/KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING OMFANGET AV FJERNVARME OMFANGET AV GASS FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I KARMØY KOMMUNE FREM MOT FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON Kapasitet i levering av elektrisk kraft Småkraftverk Bølgekraft Vindkraft Kombinert kraft og varmeproduksjon Støtte til utbygging av energiproduksjon Andre alternativer REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK Industri og næringsbygg Boliger Finansiering Kommunedelplan for energi og klima ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIVE ENERGI Generelt Energifleksible løsninger Fjernvarme / nærvarme Naturgass Bioenergi Avfall Spillvarme Varmepumper Solvarme SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER REFERANSER DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON ORDFORKLARINGER ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER KART OVER KARMØY KOMMUNE MED ANGIVELSE AV HOVEDINFRASTRUKTUR FOR ENERGI TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND NORGES ENERGISITUASJON TABELLER FRA ENOVAS BYGGSTATISTIKK Side 6 av 80

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger trådde i kraft I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skulle den gang oppdateres årlig. I 2008 kom forskrift om endring i forskrift om energiutredninger og fra da av skal oppdateringene av energiutredningene utføres hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. I tillegg skal det avholdes energiutredningsmøter med kommunene minimum hvert andre år. Energipolitiske mål April 2012 kom stortingsmelding /2012 (klimameldingen), juni 2012 ble også et nytt klimaforlik vedtatt i stortinget. Klimameldingen 2012 har følgende mål: Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 Innenfor Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i Utfasing av oljefyr i husholdninger og i grunnlast (fjernvarme og store bygg) innen 2020, gjennom støtte fra Enova. Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 80

8 1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Karmøy kommune. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 80

9 1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et møte annet hvert år mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data og statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen idag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. Side 9 av 80

10 2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Karmøy kommune Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca 50 % siden kommunen ble sammenslått, og er i dag på over Øy og fastland knyttes sammen av Karmsund bru som ble åpnet i Det arbeides nå med en ny forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie, vegen mot nord, eller Norvegen som etter hvert ble navnet på landet. Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete, her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. På Avaldsnes står i dag Olavskirken som kong Håkon Håkonson lot bygge i Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to vikingskipsfunn - det ene på størrelse med Osebergskipet, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet. Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. To av disse, Kopervik og Skudeneshavn hadde bystatus også før kommunen ble sammenslått. Åkrehamn fikk bystatus i Kommunen har bevisst satset på en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene. Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, nevnes Norheim. Det er idag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene. Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de store fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet. Karmsund fiskerihavn har tilgang på areal, dypvanns kaier og rimelig og miljøvennlig energi. Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker er den største bedriften. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets første gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gassco, kontrollsenteret på Karmøy, via avanserte satteliter og datamaskiner. Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterkt utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de 3 "lokomotiver" i regionen, Statoil Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Aibel Haugesund. Karmøy kommune har gode kommunikasjoner. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass med flere daglige avganger til Oslo og Bergen.Det går også fly til London, København, Bremen og Alicante samt charterruter og sommerruter med Ryanair. Av samband ellers nevnes hurtigbåtforbindelse til Bergen og Stavanger, ferge Skudenes - Stavanger, helårsvei over Haukeli til Oslo med daglig ekspressbussrute, kystbuss til Bergen og Stavanger. Arbeidsledigheten i kommunen var på 2,7 % i Side 10 av 80

11 Folketallet i Karmøy kommune i 1991 var , mens det i januar 2011 var på Figur 2.1 viser utvikling og fremskrivning i folketallet. Registrerte tall er brukt frem til og med 2011, fra 2012 er det brukt SSB sin statestikk for fremskrevet folkemengde ved middels vekst. Metrologiske data for kommunen (Kopervik): Temperaturnormal (årsmiddel) Nedbørsnormal ( ) 7,4 C 1380 mm / år Folkemengde og framskrevet Folkemengde Karmøy Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Side 11 av 80

12 Figur 2.2 Kommunehuset en vinterdag. Foto Andrew C. Rohde I 2011 hadde sitt arbeidssted i kommunen. Av disse var var pendlere fra andre kommuner personer hadde sitt bosted i kommunen men arbeidssted i en annen kommune. Figur 2.3 viser hvordan fordeling av sysselsatte med bosted i Karmøy kommune var på ulike sektorer i Helse- og sosialtjenester Sysselsatte fordelt på sektorer 2011 Uoppgitt Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Undervisning Elektrisitet, vann og renovasjon Off.adm., forsvar, sosialforsikring Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Transport og lagring Figur 2.3 Fordeling av sysselsatte med bosted i kommunen Kilde: SSB Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Side 12 av 80

13 Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Tallene kommer fra folke- og boligtellingen i 2001, det eksisterer ikke nyere tall. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus Rekkehus, terassehus, vertikal tomannsbolig 634 Horisontaldelt tomannsbolig 354 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 107 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 295 TOTALT Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før TOTALT Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen Kilde: SSB Side 13 av 80

14 2.2 Infrastruktur for energi Infrastruktur for elektrisitet Dagens infrastruktur for energi er hovedsakelig bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Energileveringer og folketall Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall ,6 535, Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen Data for fordelingsnettet pr Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luftledning Antall Antall 264,6 (22kV) 153,2 (22kV) Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder Leveringssikkerhet (dagens driftssituasjon) Generelt kan altså sies at høyspent fordelingsnett (22 kv) nettet i Karmøy kommune har maskekarakteristikk med mange omkoblingsmuligheter. Det betyr at en ved varige feil/utfall i 22 kv fordelingsnettet, etter at feilbefengt del er lokalisert og fra koblet, raskt vil kunne gjenopprette strømforsyningen til hoveddelen av kundene. 22 kv nettet i Skudeneshavn, Åkra, Kopervik, Avaldsnes, Vormedal og Nordheim består i hovedsak av kabel, mens nettet i de mindre befolkede områdene er luftnett. Da kabelnett er mindre utsatt for feil, gir dette en ekstra sikkerhet i områder der høy belastning (spesielt vinterstid) vil kunne redusere omkoblingsmulighetene. Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Ikke levert energi: Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE ,1 0, ,3 0, ,6 0,010 Tabell 2.4 Oversikt over ikke levert energi, ILE i kommunen fra 2007 til 2009 Tabell 2.4 viser at total mengde ikke levert energi til kundene i kommunen utgjorde henholdsvis 0,016, 0,012 og 0,010 % i årene 2007, 2008 og Prosentene er i forhold til levert energi til kommunen. Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2007, 2008 og 2009 var henholdsvis 0,024, 0,015 og 0,038 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i ,012 %.. Karmøy ligger dermed under gjennomsnittet for Haugaland Kraft sitt nett mht ILE i % av levert energi. Dette skyldes at mye av høyspentnettet i kommunen er kabelnett, som er mindre utsatt feil enn luftnett. Side 14 av 80

15 2.2.2 Infrastruktur for naturgass På Karmøy og i Haugesund er det et gassnett som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. (Gasnor ble stiftet i 1989 og har hovedkontor på Karmøy). Da Statpipe-rørledningene fra Statfjord til Kårstø og fra Kårstø til Draupner går gjennom Karmøy lå mulighetene til rette for et gassnett, og i 1994 ble naturgassforsyninga til Hydro Aluminium på Karmøy operativ. I dag består nettet av ca 135 km gassledning (60 km i Haugesund, 67 km i Karmøy og 8 km i Tysvær), og i 2011 ble det omsatt 36,5 Sm³ gass tilsvarende et energiforbruk på 360 GWh. Høytrykksgass (ca.160 Bar) kommer inn til Snurrevarden (se kart i figur 2.4) via en T-avgreining fra Statpipetørrgassledningen fra Kårstø, og distribueres videre derfra i et lavtrykksnett (gasstrykk på under 4 bar). Totalt 170 industri- og næringsbedrifter er tilkoblet. De største brukerne av naturgass er næringsmiddelbedrifter, fiskeri, kjemisk og energisektorer. Videre finnes en rekke bygg innen utdanning, helse, hotell og restaurant, varehandel, kontorer, mv. som benytter naturgass til oppvarmingsformål. Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til smelting av metall, homogenisering og til å holde aluminium flytende etter produksjon (holdeovner). For brukere generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler. Figur2.4 Gassnett i Karmøy og Haugesund kommune hentet fra Gasnor sine internettsider. Større utgave av dette kartet er vist i vedlegg 6.3. LNG, (Liquefied Natural Gas) I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. I et LNG-anlegg mates gassen inn fra rør og kondenseres til væskeform (LNG). LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og lagres i store tanker, fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i Sør-Norge. LNG-fabrikken på Snurrevarden kan produsere inntil tonn LNG pr. år. I 2011 var produksjonen tonn, dette tilsvarer 24,6 mill Sm³ naturgass, eller 240 GWh energi. I mottakssentraler pumpes LNG inn i lagringstanker og fordampere brukes til å omgjøre væsken til gass igjen. Størrelsen på mottakssentralene varierer, og lagringstanker og fordamper kan designes etter sluttbrukers ønske og behov. Dette gjør at for eksempel industri og bebyggelse, som ligger langt utenfor rekkevidde fra en gassrørledning, kan gjøre nytte av et slikt mottaksanlegg gjennom et lokalt gassdistribusjonsnett. Mottakssentralene kan også kobles opp mot små kogenereringsanlegg. Kogenereringsanlegg I et kogenereringsanlegg er det en enkel gassmotor som generer elkraft og kjølevannet kan her brukes til varmedistribusjon i fjernvarmenett. I tillegg kan eksosgassene nyttes i anlegg som allerede bruker CO2 i sin produksjon, som gartnerier. Haugaland Kraft har allerede bygget et kogenereringsanlegg på Bø på Karmøy. Distribusjon i 2011 var på 1,2 GWh fjernvarme. Side 15 av 80

16 GWh Energiutredning Karmøy kommune Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Karmøy kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi, men bruken av naturgass, spesielt i industri og næringsbygg, er nå blitt betydelig. Dette er spesielt som erstatning av oljeprodukter til oppvarmingsformål, men også til mange andre bruksområder. Bruk av oljeprodukter har derfor blitt redusert mye de siste årene. Til oppvarming i privatboliger blir det brukt mye bioenergi i form av vedfyring. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Energibruket i dette kapittelet er temperaturkorrigert. Temperaturkorrigering viser hva forbruket ville vært i et normalår, variasjoner som skyldes kalde og varme vintrer er korrigert bort. Det er brukt graddagstall fra værstasjonen i Haugesund i korrigeringen. Graddagstallene er korrigert opp mot kommunenormalen for tidsperiode , denne ble utarbeidet i I tidligere utredninger ble det brukt normal for Eldre energiutredninger kan derfor avvike noe fra de historiske, temperaturkorrigerte forbrukstallene i denne utredningen. Etter retningslinjer fra NVE er energibruket i husholdninger korrigert med 55%, tjenesteytende sektor med 50% og primærnæringen med 50%. Energiforbruket til industrien er ikke temperaturkorrigert. I vedlegg 6.4 er det oversikt over faktisk energiforbruk. Totalt energibruk i Karmøy kommune Figur 2.5 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Karmøy kommune fra 2000 og frem til Siden Hydro Aluminium Karmøy er en svært stor energibruker i forhold til kommunen ellers, er det valgt å holde den utenom denne oversikten. Energibruket til Hydro Aluminium Karmøy vises i figur 2.9. Fra figur 2.5 ser en at spesielt gassforbruket i Karmøy kommune har økt mye. Totalforbruk fra ulike energibærere i kommunen 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Figur2.5 Totalt energibruk i Karmøy Kommune fra Tallene for elkraftforbruk i 2007 og 2008 er stipulert. Side 16 av 80

17 GWh GWh Energiutredning Karmøy kommune 2012 Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.6 fremkommer det totale energibruket i Karmøy kommune, sett bort fra Hydro Aluminium Karmøy. Den viser at forbruket har ligget over 1000 GWh de siste årene. I 2009 var det totale energibruket oppe i 1048 GWh, og forbruket har økt mye spesielt de tre siste årene. El kraft er den dominerende energibæreren, men bruk av naturgass øker sterkt. Forbruket av el.kraft var i 2009 på 614 GWh, mens forbruket av gass i kommunen i 2009 var på 328 GWh. Energibruk i kommunen - fordelt på energibærere (uten Hydro Aluminium Karmøy ) Gass Olje/parafin Biobrensel El.kraft Figur 2.6 Totalt energibruk i Karmøy Kommune eksklusiv Norsk Hydro fra Tallene for elkraftforbruk i 2007 og 2008 er stipulert. Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av el.kraft Figur 2.7 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergrupper Forbruk av Elektrisk kraft i Karmøy kommune (Uten Hydro Aluminium Karmøy) Jord- og skogbruk Industri Tjenesteyting Fritidsboliger Private husholdninger Figur 2.7: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Kopervik.. Forbruket hos industri er stipulert for 2007 og Side 17 av 80

18 GWh Energiutredning Karmøy kommune 2012 Fordeling av andre energikilder Figur 2.8 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. Industrien fikk en nedgang i forbruket i 2008, men økte litt igjen i Tjenesteyting har økt mye siden 2007, det er spesielt forbruket av naturgass som har økt. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper (uten Hydro Aluminium Karmøy) Private husholdninger Primær- næring Tjenesteyting Industri Figur 2.8 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper. Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdninger energibruk pr. innbygger. Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Antall innbyggere Energikilde Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.5 Årlig total energibruk pr. innbygger, Energibruket til Hydro Aluminium Karmøy er ikke med. * eksklusiv kraftkrevende industri. El.kraftforbruket for 2007 og 2008 er stipulert. Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Antall innbyggere Energikilde Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.6 Årlig energibruk i husholdniger pr. innbygger. El.kraftforbruket for 2007 og 2008 er stipulert. Side 18 av 80

19 GWh Energiutredning Karmøy kommune 2012 Energibruk i kommunale bygninger Figur 2.9 viser energiforbruket i kommunale bygg fordelt på energikilder. Bygningene er hovedsakelig publikumsbygg som skoler, barnehager, omsorgsboliger, kulturhus med mer. Energiforbruk i kommunale bygg 30,00 25,00 20,00 15, ,00 5,00 0,00 Olje Gass Elektrisitet Figur 2.9: Energiforbruk i kommunale bygg, kilde: Karmøy kommune og Haugaland Kraft Energibruk ved Hydro Aluminium Karmøy Hydro Aluminium Karmøy er den største industrivirksomheten i Karmøy, og energibruket til denne bedriften er holdt utenfor den ordinære forbruksoversikten for kommunen i figurene 2.5 til 2.8. Figur 2.10 viser imidlertid forbruket av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved bedriften. Det kommer fram av figur 2.10 at forbruket av elektrisitet økte mye ved Hydro Aluminum fra 2004 til I 2009 ble imidlertid Søderberg- ovnene lagt ned på Karmøy, og forbruket av elektrisk kraft er dermed redusert betraktelig. Elektrisk kraft er også her den dominerende energikilden Energibruk Hydro Aluminium Karmøy LPG (Propan) Naturgass Oljeprodukter Elektrisk kraft Figur 2.10 Bruk av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved Hydro Aluminium Karmøy fra 2000 til Side 19 av 80

20 2.3 Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon I Karmøy kommune er det elektrisitetsproduksjon i kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft på Bø. Anlegget består av en gassmotor som benytter naturgass som brensel. Denne motoren styrer en generator, som har en årlig kapasitet på 2 GWh elektrisitet, i tillegg til bruk av varmen i et fjernvarmeanlegg tilsvarende 1 GWh. Småkraftverk Det er i dag ingen småkraftverk etablert i kommunen. NVE har utført ei kommunefordelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne visar at det for Karmøy kommune er et potensial for utbygging av 1 småkraftverk på ca 0,1 MW. Utbyggingsprisen for dette er beregnet til å ligge på mellom 3-5 kr/kwh. Bioenergi I Karmøy kommune er det ikke noe større forbrenningsanlegg for bioavfall/flis og lignende. Forbruk av bioenergi i kommunen er stort sett knyttet til vedfyring i husholdninger. Annen energiproduksjon Det har foregått forskning på bølgekraft utenfor kysten av Karmøy, men det er foreløpig ingen kraftverk i drift. Det er planer for vindkraftutbygging på Sør-Karmøy. 2.4 Omfang av vannbåren varme/kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange boliger i kommunen som i 2001 hadde mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i Siden 2000 har bruk av fjernvarme hatt en tredobling. En kan derfor anta at tallene er mye høyere i dag. Dessverre har det ikke vært en ny folke- og boligtelling eller andre undersøkelser til å kartlegge dette. Antall boenheter med vannbåren varme i Karmøy kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , ,1 TOTALT ,7 Tabell 2.7: Oversikt over vannbåren varme i Karmøy kommune Kilde SSB Side 20 av 80

21 Vannbåren varme er også i bruk hos en del store næringskunder i kommunen. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi disse anleggene til sammen utgjør. Dette forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Disse tallene er også fra 2001 og derfor litt udatert. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Karmøy kommune Anlegg Årsforbruk (kwh) Totalt 10 anlegg Tabell 2.8. Totalt antall anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.5 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i kommunen med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi utgjorde i 2009 ca 57,6 GWh, noe som tilsvarer ca 5,5 % av den totale energibruken. Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Karmøy kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før , , , , , , , , ,8 TOTALT ,5 Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde NVE 2.6 Omfanget av fjernvarme I Karmøy kommune er det i dag kun et mindre rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft. I dette anlegget blir elektrisk kraft produsert i en generator som er tilknyttet en gassmotor, og hvor spillvarmen fra motoren blir levert til nærliggende bygg via fjernvarmerør. Det er i tillegg en gasskjel basert på naturgass og en elektrokjel som også kan levere varme til fjernvarmesystemet. 2.7 Omfanget av gass Naturgass På Karmøy er det et gassnett for naturgass som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. I vedlegg 6.3 er det et kart som viser infrastrukturen for naturgass i kommunen. Første kunde som tok imot naturgass i kommunen var Hydro Aluminium, i I dag består nettet av ca 120 km gassledning (60 km i Haugesund, 67 km i Karmøy og 8 km i Tysvær), og i 2011 ble det omsatt 36,5 Sm gass tilsvarende et energiforbruk på 360 GWh. Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til støping, produksjon av anodemasse og til oppvarming av verkstedhaller. For brukere generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler. Andre viktige gassbrukere i kommunen er Silfas, Biomar, Heccet Multiserve, Asfaltverk og FMC Bipolymer for å nevne noen. CNG, (Compressed Natural Gas) I tilknytning til gassnettet er det etablert to fyllestasjoner for CNG til kjøretøy, på Flotmyr og Hasseløy. CNG (Compressed Natural Gas) er komprimert naturgass, og på fyllestasjonene blir naturgass komprimert til rundt 250 bar. Til sammen kjører nå ca 75 kjøretøy på naturgass i Haugesunds område, og av disse er 16 busser. Samlet gassforbruk til kjøretøy utgjør årlig ca Sm3. Overgang til CNG i transportsektoren vil få svært positive konsekvenser både i forhold til miljø og økonomiske besparelser. Side 21 av 80

22 LNG, (Liquefied Natural Gas) I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og lagres i store tanker, fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i Sør-Norge. LNG-fabrikken på Snurrevarden kan produsere inntil tonn LNG pr. år. I 2011 var produksjonen tonn, dette tilsvarer 24,6 mill Sm naturgass, eller 240 GWh energi. LPG (Propan) Propan blir i industri og har vært spesielt i bruk der naturgass ikke har vært tilgjengelig. Det vil i mange tilfeller, spesielt i industrien, bli en overgang til bruk av naturgass der denne blir tilgjengelig. Side 22 av 80

23 3 Forventet utvikling av energibruken i Karmøy kommune frem mot 2020 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokalt næringsliv Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endring i bebyggelse Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene fram mot Den forventede utviklingen er basert på SSB sin prognose for befolkningsutvikling (alternativ MMMM, dvs. middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring). Det er tatt utgangspunkt i forbruket i 2009 og forbruket innen husholdning, tjenesteytende sektor og primærnæring er justert opp hvert år etter antatt prosentvis årlig vekst i folketallet i kommunen for dette året (fram til 2011 er reell vekst i folketallet brukt som justeringsparameter). Forbruket innen industri er holdt uendret gjennom hele perioden. Figur 3.1 viser hvordan utviklingen i bruk av de ulike energibærerne i kommunen vil bli fram mot 2020 dersom en baserer seg på prognosen for befolkningsvekst som er beskrevet over. Tallene fram til 2009 er faktiske verdier (med unntak av tallene for elektrisitetsforbruk i 2007 og 2008 som er stipulert). Det må understrekes at figuren under ikke er noe fasitdiagram. I vedlegg 6.5 er det vist framskriving av energibruk i tabellform. GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Karmøy kommune basert på SSB prognose (alternativ MMMM ) for befolkningsvekst, eksklusiv forbruk ved Hydro Aluminium Karmøy Side 23 av 80

24 4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder: 1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/lokal produksjon 2. Reduksjon av energibruk 3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører 4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/lokal produksjon Kapasitet i levering av elektrisk kraft Så godt som all elektrisk kraft som blir forbrukt i kommunen er vannkraft. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2009 på ca 614 GWh. Det totale energiforbruket var på 1048 GWh. Elektrisk kraft er altså fortsatt den dominerende energibæreren i kommunen, selv om forbruket av gass begynner å nærme seg i målestokk. I 2009 var forbruket av gass i kommunen på 328 GWh. Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet også i fremtiden Småkraftverk En annen mulighet for å avlaste elektrisitetsnettet, er å satse på å produsere elektrisiteten lokalt ved å installere miniog mikrokraftverk. Dette er ikke aktuelt i Karmøy kommune. NVE har utført en kommunefordelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Karmøy kommune er et potensial for utbygging av 1 småkraftverk på ca 0,1 MW. Utbyggingsprisen for dette er beregnet til å ligge på mellom 3-5 kr/kwh Bølgekraft Det har foregått forskning på bølgekraft ved Karmøy, men det er foreløpig ingen planer om å starte bygging av anlegg Vindkraft I september 2007 ble det utredet en fylkesdelsplan for vindkraft i Rogaland (godkjent av MD januar 2009). Her er vindressurser og arealhensyn sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Det er også en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre interesser. Åtte av de 128 aktuelle områdene ligger i Karmøy, to på Nord-Karmøy, fire på Sør-Karmøy og to på fastlandet. Selv om kraftpotensialet her er målt til å være stort, gir analysene disse områdene en totalvurdering av konfliktgrad på stor til meget stor. Ved en eventuell satsing på vindkraft er en nødt til å forholde seg til: Energipotensialet knyttet til vindresursene Konflikterende plan-, ressurs- og miljøfaglige krav Tilgjengelig areal Økonomiske og energipolitiske rammebetingelser Økonomi ved etablerings/driftskostnader Side 24 av 80

25 Ulike teknologiske utviklinger Støy, synlighet, sikkerhet og avstander Landbasert vindkraft Alpiq Ecopower AG og Haugaland Kraft er partnere i utviklingen av vindkraftprosjektet Karmøy Vindpark. Parken vil bestå av vindturbiner med total ytelse MW. Årlig produksjon estimeres til GWh. Parken vil gi kraft til eneboliger og dekke % av Karmøys totale strømforbruk ekskl. Hydro Karmøy Fabrikker. Konsesjonsøknad ligger inne til behandling hos NVE. Vindmyran AS har søkt konsesjon for et vindkraftverk på Arafjell med en installert effekt på 20 MW. Årleg produksjon er estimert til å være opp mot 70 GWh. NVE fastsatte et utredningsprogram for prosjektet i 2008, søknaden ligger inne til behandling (i 2012). Solvind har planer om å bygge vindkraftverk på Storøya, helt nord på Karmøy. Kraftverket er planlagt å bestå av to vindturbiner på 800 kw hver. Prosjektet er ikke konsesjonspliktig da det planlagte vindkraftverket ikke skal ha et spenningsnivå over 1 kv. Offshore vindkraft StatoilHydros Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Røyrvika på Karmøy. Vindturbinen har en makseffekt på ca. 2,3 MW og vil ha en prøvetid som løper ut I tillegg har NVE gitt SWAY konsesjon til å bygge en flytende vindturbin, som er forankret til havbunnen, med en installert effekt på inntil 10 MW. SWAY bygger nå en vindmølle med effekt på 5 MW, den er planlagt å settes i drift i 2013 med en prøveperiode på 5 år. Den skal også stå utenfor Karmøy, et stykke vest for Hywind. I juli 2010 ga også NVE konsesjon til Lyse Produksjon AS for å bygge og drive tre demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft utenfor Rennesøy, Kvitsøy og Karmøy. Karmøy kommune bør vurdere om det er mulig å avsette egnet areal beregnet for vindkraftanlegg i sitt planarbeid, og eventuelt utarbeide en kommunedelplan for vindkraft Kombinert kraft og varmeproduksjon Siden kommunen har tilgang på naturgass, har en mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon i et såkalt kogenereringsanlegg. Dette vil gi ny kraft levert på nettet, og samtidig varme til nærliggende bygg via fjernvarme. Dette er god utnyttelse av energi med en virkningsgrad på over 90 %, når varmen også blir nyttet. På Bø er det allerede et slikt anlegg i drift, og her er mulighet for å tilknytte nye varmekunder. Anlegget er det første i sitt slag i Norge og gir således både næringsområdet og regionen en positiv energi- og miljøprofil Støtte til utbygging av energiproduksjon Enova gir støtte til prosjekter for fornybar energi der det utvikles ny teknologi. Det kan være teknologi som utnytter energikilder som fra før er lite brukt, teknologi som utnytter ressursene bedre eller som gjør eksisterende anlegg mer effektive. I 2012 startet samarbeidet mellom Norge og Sverige om elsertifikater. Ordningen virker slik at elsertifikater deles ut til kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, mens kraftleverandører og store strømkunder blir pålagt å kjøpe elsertifikater. Dette skaper et marked for elsertifikater, og gir en ekstra inntekt til de som investerer i fornybar energi. Målet er å sikre at årlig fornybar elektrisitetsproduksjonen i Norge og Sverige samlet skal øke med 26,4 TWh innen Andre alternativer Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3. Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt Side 25 av 80

26 og privat, samt effektive enøktiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel. 4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak Med enøk-tiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik: Det finnes bare en miljøvennlig kwh, og det er den du har klart å la være å bruke. Muligheter Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme. Enova har et bygningsnettverk. Hvert år publiseres en statistikk over energibruken i ulike bygg i dette nettverket, som er basert på årlig innrapporterte data fra byggeiere som deltar i Enovas programmer. Energistatistikken er et verktøy til bruk i arbeidet med planlegging og drift av bygninger hvor statistikken kan brukes som benchmark for ulike typer bygg. I vedlegg 6.11 omhandles temaet energibruk i ulike bygg fra Enovas byggstatistikk 2010 nærmere. Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40 %. Energimerkeforskriften trådte i kraft i Norge 1. januar 2010 og fra 1. juli 2010 ble det pliktig å energimerke alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut. I 2010 kom det nye tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 10), bare 3 år etter sist forskriftsendring (TEK 07). Endringene i TEK 10 fra TEK 07 er ikke like omfattende som de i 2007 var i forhold til forskriftene fra Blant annet er rammekravene for energibehov i bygninger er skjerpet, og kravet til alternativ og fornybar energiforsyning til oppvarming av bruksareal. Det er forbudt å installere oljekjel til fossilt brensel som grunnlast. Energikravene til TEK 10 er å finne i vedlegg Industri og næringsbygg Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.1. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike tiltak i Norge. Tiltak Potensiell energi-innsparing ( erfaringstall ) Etablering av energiledelse og 10 % energioppfølgingssystemer, EOS Bevisstgjøring og motivering av brukere % Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og 5-20 % industri. Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og 10-30% pumper Styringssystemer 5-10 % Etterisolering 5-15 % Bransjenettverk 5-10 % pr. produsert kg. Side 26 av 80

27 Tabell 4.1 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk Enova har i sin rapport Potensial- og barrierestudie fra 2012 estimert et teknisk potensial for energieffektivisering av næringsbygg til å være omtrent 19,4 TWh fra 2010-nivå frem til Da er det antatt at alle bygg som det er teknisk mulig for oppgraderes til å oppfylle TEK 10 forskriftene. I 2010 var energiforbruket til næringsbygg 35 TWh, det er dermed et teknisk potensial til å redusere forbruket med 55,4 %. Det realistiske potensialet vil naturligvis være mye lavere, mye på grunn av økonomiske vurderinger Boliger Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer opptatt av enøk, og enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene. Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.2. Hovedpunkter Tiltak 1.) Reduser energibehovet Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr, Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj. 2.) Bruk varmen på nytt Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen. 3.) Varmestyring Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte. 4.) Lysvaner Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke oppholder deg i. 4.) Alternative varmekilder. Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder. Tabell 4.2 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene: Figur 4.1 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB Som en ser av fordelingen i figur 4.1 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort. Enova har regnet ut et teknisk potensial for energibesparing i norske husholdninger til å være 13,4 TWh, forutsatt at alle bygg det er teknisk mulig for oppgraderes etter TEK 10. Energiforbruket i norske husholdninger var 45 TWh i 2010, en slik oppgradering vil dermed redusere energiforbruket i husholdningene med 30%. Side 27 av 80

28 4.2.3 Finansiering Det er også mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer. I 2011 hadde Enova millioner kroner til disposisjon. Gjennom Enovas støtteprogram til bolig, bygg og anlegg kan det søkes støtte til både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat, og mer informasjon om prosjekt som prioriteres finnes på Enova sine hjemmesider. Som følge av regjeringens tiltakspakke etablerte Enova et nytt støtteprogram rettet mot offentlige bygg tidlig i 2009, men dette ekstraordinære programmet er nå lukket fordi rammen er disponert. Enova har også et eget støtteprogram for kommuner. Programmet gir støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Enova ønsker at prosjekter fra kommuneprogrammet skal tjene som beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til Enovas varmeprogram og BBA (bygg, bolig og anlegg)-program, og på den måten bidra til å få fram gode energiløsninger lokalt og nasjonalt. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår Kommunedelplan for energi og klima Karmøy kommune vedtok i 2010 en kommunedel plan om energi og klima. Kommunedelplanen gjelder for perioden , og den skal rulleres hvert fjerde år. Energi- og klimaplanen har et mål om å redusere energiforbruket med 20 % innen Et kortsiktig mål er at energiforbruket per innbygger reduseres med 15 %, i forhold til 2007, innen Energiforbruket er temperaturkorrigert og inkluderer mobilt energiforbruk, energiforbruket til industri er ikke medregnet. Et delmål er å redusere stasjonært energiforbruk (uten industri) med 15 % innen Et annet mål er at 20 % av energiforbruket skal komme fra fornybare energikilder inn 2020 Med fornybare energikilder menes det her alternativer til elektrisitet, som ikke er fossilt brensel. Et av delmålene er at innen 2012 skal bruk av olje, kull og parafin til forbrenning i offentlige publikumsbygg skal utfases. Et annet delmål er at for nybygg over 1000 m2 og ombygging av kommunale bygg som involverer 1000m2 skal det benyttes vannbåren varme. Side 28 av 80

29 4.3 Erstatning av elektrisitet med alternative energi Generelt Mye av elektrisitetsforbruket i dag (over 65 % i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde. Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag % av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Karmøy kommunen er også bygd opp rundt elektrisk energi. De senere årene har deler av kommunen fått en infrastruktur for naturgass. Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6. Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger for eksempel i: Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytting Områder med forventet endring i næringssammensetning Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med miljøproblem Forutsetninger for valg og prioritering av løsning Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er: Investeringskostnad Investeringsstøtte Drift- og vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter Rammer og krav fra myndighetene Energipris Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag Miljøkostnader Grønne sertifikater Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv. Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler: 1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen? 2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger? 3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene? 4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene? Finansieringsstøtte fra Enova Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er for tiden (2012) 1 øre pr. kwh. Side 29 av 80

30 Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet: Mindre behov for energi Effektiv energibruk Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme Økt produksjon av fornybar energi Miljøvennlig bruk av naturgass Som tidligere nevnt organiserer Enova sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre prioriteringer. Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store direkte og indirekte energiresultater. En investeringsstøtte på i størrelsesorden % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og solvarme. Tekniske forskrifter for plan- og bygningsloven. I forskriften om tekniske krav til byggverk (TEK 10) er kravene om energiforsyning skjerpet. Ved nybygg på inntil 500 m 2 skal det prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med en annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved nybygg på over 500 m 2 er kravet på 60 %. I vedlegg 6.8 er alle energikravene i TEK 10 listet opp Energifleksible løsninger Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner. Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder, for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming. Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer. Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme. Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur. Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er dette også den vanligste måten. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Side 30 av 80

31 Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høyt totalt sett. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingene må alle parametre tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering Fjernvarme / nærvarme System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som forsyner flere bygg via et fjernvarme/nærvarmenett. For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene. Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. I Karmøy kommune er det i dag et rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft. Der forholdene ligger til rette for det, bør en vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spesielt bør dette vurderes når en har forhold som: Det skal etableres nye utbyggingsområder Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere denne energien til forbrukerne. Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, olje elektrisk osv. Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Ved lave kraftpriser, viser det seg i praksis at det er vanskelig å få til lønnsomme fjernvarmeanlegg. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknyting til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Det er viktig å være klar over at hvis et område allerede har tilgang på naturgass, vil fjernvarme kunne bli en konkurrent til bruk av naturgass til oppvarmingsformål hos de ulike varmekundene. Varmesentralen til fjernvarmeanlegget kan imidlertid også være basert på bruk av naturgasskjel som grunnlast, eller som reserve/spisslast i et anlegg for avfallsforbrenning eller annet. Side 31 av 80

32 Det må være en sammenheng mellom infrastruktur for fjernvarme og for naturgass. Det vil ikke være lønnsomt å bygge ut begge deler i samme område. Gasnor har uttalt at det foreløpig ikke er aktuelt å gå lenger enn til Kopervikområde med naturgass i rør. Det er flere områder i kommunen hvor installering av et fjernvarmeanlegg har vært vurdert. Område Bø I Karmøy kommune er det i dag et rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft hvor elektrisk kraft blir produsert i en generator som er tilknyttet en gassmotor, og hvor spillvarmen fra motoren blir levert til nærliggende bygg via fjernvarmerør. Det er i tillegg en gasskjel basert på naturgass og en elektrokjel som kan levere varme til fjernvarmesystemet. Anlegget kan produsere 1 GWh elektrisitet, og 2 GWh varme. I dette anlegget blir ikke den installerte varmemengden utnyttet tilstrekkelig, og det er derfor et potensial for å levere mer fjernvarme først og fremst til næringskunder på Bø Vest og Bø Øst, men også mot Avaldsnes sentrum som har både skole, sykehjem og flere næringsbygg, foruten boligfelt. Område Åkrehamn Åkrehamn er sett på som et spesielt interessant område for etablering av fjernvarmenett, basert på for eksempel et biobrenselanlegg. Bakgrunnen for dette er at området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og boligbygg. I dette område er det heller ikke aktuelt med infrastruktur for naturgass. Det er planlagt to større sentrumsnære boligfelt med ca 330 boliger i småhus og blokk. Det er under oppføring flere større næringsbygg. Eksisterende nærings og servicebygg utgjør ca m 2, og gjeldende reguleringsplan muliggjør utbygging av anslagsvis m 2. I tillegg er det flere større offentlige bygg og institusjonsbygg etablert med kort avstand imellom. Ut fra erfarte lønnsomhetsberegninger bør et eventuelt biobrenselanlegg ha en minimum kapasitet på 10 GWh. Område Norheim Område på Norheim er gunstig med hensyn på fjernvarme. En tidligere undersøkelse kartla et område med 90 bedriftskunder, med et samlet elforbruk på 27 GWh. Av dette ble det antatt et eksisterende potensial for vannbåren varme på 7,5 GWh, og i tillegg et estimert fremtidig potensial på 1,7 GWh Deler av dette område har imidlertid tilgang på naturgass, og fjernvarme vil da i tilfelle bli en konkurrent til tilknytning til og bruk av naturgass til oppvarmingsformål. Andre Områder Andre aktuelle områder i kommunen når det gjelder å ta i bruk fjernvarme vil være områder i Kopervik, Skudeneshavn, og Vedavågen. I de to siste områdene er det heller ikke aktuelt med infrastruktur for naturgass Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2011 ble det omsatt 36,5 mill Sm gass tilsvarende et energiforbruk på 360 GWh via gassnettet. Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. I deler av Karmøy kommune er naturgass tilgjengelig via rørnett. Det kan også tas i bruk naturgass i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass (CNG). Mange bedrifter i kommunen har tatt i bruk naturgass, hovedsakelig som erstatning av olje i kjeler, men naturgass er også tatt i bruk til andre formål som tørkeprosesser, smelting, metallgjenvinning, dampproduksjon, skjærebrenning og lokal kraft/varmeproduksjon. Bruk av naturgass i kommunen har et stort potensial. Bruk av gass i husholdninger til oppvarming av rom og tappevann og til bruk i matlaging har store muligheter i nye byggefelt hvor gassrør blir lagt helt frem til boligen. Også andre boliger har mulighet for å få tilknyttet naturgassnettet der dette er praktisk mulig. Side 32 av 80

33 De nye tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven har imidlertid strengere krav for energibruk til oppvarmingsbehov i nybygg. For bygg inntil 500 m 2 kreves det tilrettelegging for at 40 % av energibruket til oppvarming kommer fra alternative, fornybare energikilder. For bygg over 500 m 2 er kravet på hele 60 %. I og med at naturgass er en fossil energikilde kan disse kravene stå i fare for å bremse utbyggingen av naturgass til nye husholdninger, dersom ikke naturgassen byttes ut eller blandes med biogass. Potensialet for bruk av naturgass i næringsbygg og industriprosesser er også stort. Det kan fortsatt erstatte mange miljøbelastede oljekjeler, og det kan brukes til annen oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv. Mulighetene for bruk av naturgass til oppvarming, i prosesser og til lokal kraft/varmeproduksjon er veldig mange. Område Vestheim industriområde Vestheim industriområde er bygget med tanke på næringsliv med omfattende energibehov. Karmøy kommune og Gasnor samarbeider om infrastruktur for naturgass. Virksomheter som etablerer seg her får tilgang på gass til produksjon, oppvarming og andre tenkelige formål. Område Karmsund fiskerihavn, Husøy Et utstrakt samarbeid mellom privat virksomhet og det offentlige har i rekordfart fra starten i 1995 gjort Karmsund fiskerihavn til et komplett anlegg for fiskeflåten. Dette er i dag den sentrale fiskerihavnen i Nord Rogaland og har oppnådd status som Nasjonal havn. Karmsund fiskerihavn er planlagt for bedrifter som har et stort energibehov, og som ønsker lavest mulig driftskostnader, havnen har tilgang på areal, dypvannskaier og rimelig energi i form av blant annet naturgass. Her er også etablert industri med stort behov for damp, tilsvarende GWh /år. Forbrenningsanlegg for næringsavfall har derfor vært vurdert, for å dekke dette behovet. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren, og bruken av propan i vanlige boliger regnes å øke i omfang i kommunen. Tanker blir gravd ned i hagen, og propan blir brukt til bl.a. oppvarming, og matlaging i boligen Bioenergi Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer. Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbårent system. Pelletskaminen varmer boligen på samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Ved større forbrenningsanlegg medfører lave lønnsomhetsmarginer at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til. Side 33 av 80

34 Det er i dag svært mye treavfall som blir kastet. Dette kunne vært sortert ut og benyttet til energi/varmeformål. Dette utgjør et stort potensial på landsbasis. Etablering av et biobrenselanlegg på et sentralt sted i kommunen med nærhet til kunder med stort varmebehov, vil kunne benytte dette potensialet, og samtidig redusere avfallsmengden betraktelig. Anlegget vil da også kunne ta imot annen bioavfall, flis og lignende fra kommunens innbyggere og næringsliv. Ulempen er at bruk av sortert treavfall i bioanlegg krever strenge krav til utslipp. Det ser derfor ut for at bioanlegg bør baserest på rent skogvirke. Selv om Karmøy ikke er noen stor ved-kommune, så vil det ved økte kraftpriser gi en økning i bruk av både ved og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. Område Åkrehamn Dette området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og boligbygg og kan være et egnet sted for et forbrenningsanlegg basert på bioavfall. Det har vært undersøkt muligheter for fjernvarme i området, og funnet at det er mange potensielle kunder. I dette området er det heller ikke tilgang på naturgass, slik at det ikke vil bli noen konflikt med andre alternative energikilder for oppvarming. Det bør utredes nærmere vedrørende størrelse og omfang på et slikt forbrenningsanlegg med fjernvarmenett, og om dette kan bli lønnsomt å bygge og drive Avfall Karmøy kommune leverer avfallet sitt på Borgaredalen Avfallsanlegg som er etablert i kommunen. Kommunen innførte kildesortering i desember Innføringen skjedde med bakgrunn i pålegg fra fylkesmannen og statlige organer. Formålet er å sikre gjenbruk av råstoff og redusere belastningen på miljøet. Da forbudet mot deponi ble innført i juli 2009, fikk Borgaredalen dispansasjon fra forbudet frem til juli 2010, da det ble besluttet å sende avfall til forbrenningsanlegg i Sverige. Avfallsforbrenning Avfall kan energigjenvinnes gjennom forbrenning. Det er mindre belastende på miljøet å forbrenne avfall enn å deponere det. I 2009 ble det forbudt å deponere avfall, noe som førte til en økning av avfallsforbrenning og eksport av avfall til forbrenningsanlegg i utlandet. Energiinnholdet i avfall er omtrent 2,9 kwh/kg, men avhenger av sammensetningen av avfall. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kwh/kg. Forbrenningsanlegget kan produsere elektrisitet, hettvann og damp. Ved produksjon av hettvann er det mest aktuelt at energien distribueres som fjernvarme, men det kan også leveres en delstrøm som lavtrykksdamp til industrielle mottakere i nærområdet. Dampproduksjon er mer fleksibelt, og kan brukes til varmeveksling med fjernvarmenett, levering av høytrykksdamp til industrikunder eller til produksjon av elektrisitet ved bruk av dampturbin. Generelt er varmeproduksjon en noe billigere investering, men dampkjel og turbin vil være mest økonomisk i gitte tilfeller, bl.a. dersom varmeavsetningen er usikker eller tar noe lengre tid å utvikle. Det er vanlig å dimensjonere energigjenvinningsanlegget for avfall til å dekke ca 40 % av effektbehovet i fjernvarmenettet. Det vil likevel klare å dekke ca 80 % av energibehovet i fjernvarmenettet ved en driftstid på 7500 timer. Varmen som til tider ikke leveres fjernvarmeanlegget kan brukes til kraftproduksjon. De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er: Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Tidkrevende planleggingsprosess. For at energigjenvinning med brensel basert på sortert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredsstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge miljøkravene. Side 34 av 80

35 Selskapet Sørvest Varme AS ble etablert for å se på mulighetene for forbrenningsanlegg i regionen. Selskapet består av Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk, Karmøy kommune, Haugesund kommune og Haugaland Kraft. Selskapet har gjort flere utredninger, men ingen av sakene har gått videre. Av de utredningene som ble gjort var det forbrenningsanlegget på Spanne som viste seg å ha størst potensial, dette prosjektet avslått. Det er foreslått å legge ned Sørvest Varme AS i Biogass Biogass dannes naturlig ved anaerob nedbryting av våtorganisk avfall og slam. Gassen består av % metan, og er et fornybart alternativ til naturgass. Restproduktene av biogassproduksjonen kan brukes som gjødsel. Biogass kan erstatte naturgass i eksisterende rørnett, eller den kan blandes med naturgassen for å få inn en andel fornybar energi. Noen av de største barrierene for å etablere biogassanlegg i dag er: Høye investeringskostnader og driftskostnader. Krever store, sikre leveringer av våtorganisk avfall. Det er bare kommunene som kan forplikte seg til å levere til anlegget. Problemer med tungtransport og eventuelle luktutslipp gjør det vanskelig å finne egnet sted for anlegget som likevel er nær gassnettet Spillvarme En del av energien som industrien bruker, slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det kan være store muligheter for utnyttelse av spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe, eller i veksthus og akvakultur. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse. Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Område Håvik Industriprosessen på Hydro Aluminium Karmøy på Håvik genererer enorme mengder spillvarme. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak. Ny aktivitet som kan nytte energien bør forsøkes å få etablert. Typiske eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk. På Hydro Aluminium Karmøy representerer spillvarmen en effekt på om lag 160 MW omtrent likt fordelt mellom kjølevann og røykgass. Kjølevannstemperaturen ligger i underkant av 20 º. C. Energimengden her kan grovt stipuleres til GWh pr. år ved å hente ut 2 º. C. Røykgasser kan, pga. høye temperaturer, være mer anvendbar. Da enten til prosess- eller oppvarmingsformål, eller produksjon av kraft vha. damp og dampturbin. Røykgasser er imidlertid forurenset slik at å nytte energien vil ofte by på kostbare løsninger. LNG fabrikken til Gasnor på Håvik generer også store mengder varme i forbindelse med prosessen med å nedkjøle gassen til 162 grader for å gjøre den flytende. I dag blir varmeoverskuddet sluppet ut i friluft. I Karmøy kommune bør det uansett undersøke hvilke bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, mengde og temperaturforhold på denne, og om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring som akvakultur og veksthus. Side 35 av 80

36 Ekkfektbehov % Energiutredning Karmøy kommune Varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper i kommunen. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til luft varmepumper som blir installert. Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig. Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget (kapittel 6.6) er disse fem faktorene nærmere beskrevet. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. I Karmøy kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er fire ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Eksempel her kan være FMC Biopolymer på Vormedal som i 1986 installerte en varmepumpe med en varmeeffekt på 6800 kw i stedet for oljekjeler. Varmepumpen har vist seg å være meget effektiv og driftsikker, og har en årsvarmefaktor på 3,5. Andre muligheter er å hente varme fra jord, borrehull mv. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til ca 90 % av energibehovet til oppvarming fordi det ikke er så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.2. Arealet under kurven representerer energibehovet. Varighet av effektbehov Energibehov Antall dager Figur 4.2 Eksempel på varighetskurve for effektbehov. Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor. Side 36 av 80

37 4.3.9 Solvarme Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er kun få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. I Karmøy kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og solceller vil for det meste kun bli brukt i hytter og lignende. Men ved bevisst tanke på holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Side 37 av 80

38 4.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. I Karmøy kommune har en nå Haugaland Kraft som leverer elektrisk kraft og fjernvarme, og en har Gasnor som leverer naturgass til sluttbrukere, mens kommunen står for planarbeid og tilrettelegging av energiløsninger. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidelsen av planene. Det er spesielt viktig å stimulere til medvirkning fra berørte parter og til offentlig debatt om planene før de endelig vedtas. Samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, som avholdes minimum hvert andre år, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 38 av 80

39 5 Referanser NVE Forskrift om energiutredninger av 16. desember 2002 (revidert 1. juli 2008 ) NVE, Veileder for lokale energiutredninger (Revidert utgave av NVE veileder nr ) NVE 2008: Energi i kommunene NVE Faktahefte 2011 NVE Tilgang til fornybar energi i Norge 2010 STATISTISK SENTRALBYRÅ, kommunestatistikker STATISTISK SENTRALBYRÅ, folketellingen 2001, ulike oppvarmingsmetoder SFT, Veileder i lokale Klima- og energiplaner SKL Regional kraftsystemplan KOMMUNEPLANER NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 METEOROLOGISK INSTITUTT klimaforhold, graddagsstatistikk ENOVA Bygningsnettverkets energistatistikk. Årsrapport 2008 ENOVA Resultatrapport 2009 ENOVA Varmestudien 2003 ENOVA Potensial- og barrierestudie (Energieffektivisering i norske bygg) 2012 ERAMET NORWAY AS Miljørapport 2009 FYLKESDELPLAN ENERGI HORDALAND FYLKESKOMMUNE HAUGALAND ENØK Enøk-håndboka NORSK VARMEPUMPEFORENING KANENERGI AS Nye fornybare energikjelder 2001 REN Mal for lokale energiutredninger REGIONALPLAN FOR ENERGI OG KLIMA I ROGALAND 2009 (høringsutkast) KLIMAPLAN FOR HORDALAND (høringsutkast) ENERGINORGE Fjernvarme potensial og utbyggingstakt 2010 FORNYBAR.NO Solenergi KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Bygg for framtida, miljø- og handlingsplan KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA Karmøy kommune Side 39 av 80

40 6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON 6.1 Ordforklaringer 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler 6.3 Kart over kommunen med angivelse av hovedinfrastruktur for energi 6.4 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere 6.5 Tabell over forventet utvikling i energibruk 6.6 Kort om aktuelle teknologier 6.7 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet 6.8 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 6.9 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland 6.10 Norges energisituasjon 6.11 Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2008 Side 40 av 80

41 6.1 Ordforklaringer Bioenergi/ Biobrensel energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall, deponigass; fornybare energikilder (kort reproduksjonstid) Bygningsnettverk - Nettverk som skal stimulere til samarbeid mellom byggeiere om effektiv energibruk. Organisert av NVEs byggoperatør. Bærekraftig utvikling - En samfunnsutvikling med økonomisk vekst hvor uttak og bruk av alle slags ressurser tilpasses Jordas økologiske forutsetninger slik at livsgrunnlaget for dagens og kommende generasjoner kan opprettholdes og forbedres. Deponigass - Gass som dannes i avfallsdeponier ved anaerob nedbrytning (liten tilgang på oksygen). En blanding av metan, karbondioksid (CO2), fuktighet og andre gasser (i mindre mengder). Drivhuseffekten - Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt. Drivhusgasser se klimagasser. Effekt - Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, enhet watt (W) Elektrolyse - Kjemisk reaksjon som kommer i stand ved å lede strøm gjennom en elektrolytt, det vil si en forbindelse som i smeltet form eller som løsning inneholder ioner. Aktualisert i forbindelse med H2-produksjon (Utsira prosjektet). Energi - Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kwh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Energibruk - Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks. et byggs, en bedrifts eller en stats energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og "bruker" til å avgi varme eller utføre arbeid av ulike slag. Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium for eksempel glykol) og luft også være energibærere. Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energibruket synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energibruket likevel øke. Energiforbruk - Energi kan fysisk sett ikke forbrukes, bare gå inn i alternative former. Vi har derfor gått mer og mer bort fra begrepet energiforbruk og benytter energibruk i stedet. Energiforvaltning - Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer Energikvalitet - Evnen til å utføre mekanisk arbeid. Nyttigheten av ulike energiformer. Energiledelse - Energiledelse er den del av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien utnyttes effektivt. Energiplaner fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et nærmere definert område (geografisk) Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak. Side 41 av 80

42 Energitjeneste - Den tjeneste vi ønsker utført ved hjelp av vår energibruk. Eks.: oppvarming, belysning, framdrift, produksjonsvolum etc. Energiøkonomisering (ENØK) oppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Dersom etterisoleringen reduserer energiutgiftene så mye at det dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det altså som enøk. På bakgrunn av den vide definisjonen, kan enøk betraktes som: «alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken omfatter de tiltak, virkemidler og programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer.» I en del sammenhenger er lønnsom opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen også blitt regnet som enøk. Men det vanlige er å bruke begrepet enøk om tiltak på forbrukssiden. Enøkpolitikk - Tiltak, virkemidler og programmer som myndigheter eller virksomheter iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Enøkpotensial - Hvor mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. Enøk-potensialet kan beregnes helt fra det enkelte sparetiltak, til de enkelte bygg og for hele samfunnet. Enøktiltak - Atferdmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. EOS - Forkortelse for energioppfølgningssystem. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. (tettsteder, byer etc.) Fordelingsnøkler her: Matematisk fordeling av klimagassutslippet etter visse kriterier Fornybare energikilder energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol-,bio- og vindenergi) Fossile brensel energi som kommer fra hydrokarboner (olje, kull, gass produseres over relativt svært lang tid) Føre-var-prinsippet - Betyr at tvil skal komme miljøet til gode. Alt skal ikke bevises vitenskapelig før tiltak settes iverk. Framskriving Prognoseform basert på visse, forutsatte kriterier Graddag - Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur. Graddagstall - Summen av antall graddager i en periode. GWh gigawattime = J = kwh [energimengde] Kogenerering Produksjon av elektrisk kraft med tilhørende prosessvarme (som utnyttes i fjernvarmesystem) Kyoto-protokollen - Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasser vedtatt under FNs Klimakonferanse i Kyoto i desember Enda ikke ratifisert og derfor ikke juridisk bindende. LA 21 - Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992 der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret om å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundre. LNG - Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas) LPG - Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Miljø - I økologien betyr miljø alle de faktorer som levende organismer lever i og påvirkes av. Eksempler på slike faktorer er temperatur, vann, lys, gasser, andre organismer og sykdom. Miljøkonsekvens - Helhetlig vurdering av et eller flere tiltaks virkning på miljøet. Naturgass - Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes. Side 42 av 80

43 NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder - Samlebetegnelse for energikilder som kontinuerlig fornyes. Begrepet "nye" brukes for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Eksempler er solenergi, bioenergi, vindkraft, vannkraft, varmepumpe m.fl. OED - Olje- og energidepartementet Oppvarmingssystem - Et system som produserer, overfører og distribuerer varm. Strøm - Vanlig betegnelse for elektrisk energi (se også kraft). Sm 3 - Standardkubikkmeter, 1 m 3 gass ved 15 C og 1 atmosfære trykk. SSB Statistisk Sentralbyrå. SFT Statens forurensningstilsyn. TWh terawattime = J [energimengde] = kwh. Vannbåren varme varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann /andre medier og luft; - eksempelvis vannrør i golv. Vannkraft - Elektrisk energi som har sitt utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) og overføres til bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv. Varmeanleggsordningen støtteordning underlagt NVE for fremme bruken av fornybare energikilder og utnyttelse av spillvarme. Varmeplan - Kan og bør være del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer som; lokale klimaforhold, lokale energiressurser, el.forsyningen, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe - En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde elektrisitet som tilføres. Økosystem - avgrenset naturområde som inkluderer dyre- og plantesamfunnet og deres omgivelser. Side 43 av 80

44 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler Enheter for energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J) 1 MJ, megajoule = 10 6 J = 1 million J 1 GJ, gigajoule = 10 9 J = 1 milliard J 1 TJ, terajoule = J = milliarder J 1 PJ, petajoule = J = 1 million milliarder J 1 EJ, exajoule = J = 1 milliard milliarder J For elektrisk energi brukes bl.a. også: 1 kwh, kilowattime = 10 3 Wh = Wh 1 MWh, megawattime = 103 kwh = kwh 1 GWh, gigawattime = 10 6 kwh = 1 million kwh 1 TWh, terawattime = 10 9 kwh = 1 milliard kwh PJ fås ved å multiplisere TWh med 3,6. 1 MWh er omtrent den elektriske energimengde som trengs til oppvarming av en el-oppvarmet villa i en vinteruke. 1 TWh tilsvarer omtrent ett års elforbruk i en by med om lag innbyggere. Effekt er energi per tidsenhet Grunnenheten for effekt er watt, og følgende enheter brukes: 1 W, watt = 1 J/s 1 kw, kilowatt = 10 3 W = W 1 MW, megawatt = 10 3 kw = kw Tabell 6.1 Omregningsfaktorer for bergning av energiinnhold. Kilde: Faktahefte 2002 NVE Side 44 av 80

45 6.3 Kart over Karmøy kommune med angivelse av hovedinfrastruktur for energi Naturgass: Fig 6.1: Gassnett i Karmøy og Haugesund kommune hentet fra Gasnor sine internettsider. Side 45 av 80

46 Fjernvarme Bø: Fig 6.2: Infrastruktur for fjernvarme ved Bø, Avaldsnes. Kilde Haugaland Kraft Side 46 av 80

47 6.4 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere Temperaturkorrigert energiforbruk Tabell 6.2 viser en oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Karmøy Kommune for årene 2001 til Energihistorikk elektrisk kraft Karmøy kommune Brukergruppe Andel temp.korr. Private husholdninger 277,57 282,65 248,85 267,59 275,26 287,26 294,66 302,16 310,96 55 % Fritidsboliger 4,13 4,30 3,82 4,02 4,29 4,85 4,95 5,04 5,37 55 % Tjenesteyting 108,38 116,33 105,19 110,62 112,26 124,41 122,57 123,95 123,84 50 % Industri 101,27 103,55 92,42 94,82 187,30 221,60 182,55 180,01 167,80 0 % Jord- og skogbruk 9,22 9,21 6,97 7,01 6,63 5,57 6,70 6,51 6,14 50 % SUM (GWh) 500,57 516,04 457,25 484,07 585,75 643,69 611,44 617,67 614,11 Tabell 6.2 Graddagskorrigert energihistorikk basert på Haugaland Kraft sine salgstall. Deler av forbruket er graddagskorrigert med den prosentsatsen som er oppført i andels-kolonnen. Graddagstall for Kopervik værstasjon er benyttet. Røde tall er stipulert. Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene fra 2001 til Historisk energiforbruk fordelt på ulike brukergrupper 2001 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 1,20 246,00 101,27 40,10 388,57 Tjenesteyting 0,39 4,09 108,38 14,51 127,37 Primærnæring 0,00 0,00 9,22 0,39 9,61 Privat husholdning + fritidsboliger 35,93 0,19 281,70 15,29 333,12 Totalt: 37,52 250,28 500,57 70,29 858, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,10 257,30 103,55 24,00 384,95 Tjenesteyting 0,22 6,48 116,33 18,13 141,16 Primærnæring 0,00 0,00 9,21 0,33 9,54 Privat husholdning + fritidsboliger 66,70 0,33 286,95 17,03 371,01 Totalt: 67,02 264,11 516,04 59,49 906, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 210,80 92,42 22,00 325,22 Tjenesteyting 0,21 6,06 105,19 23,82 135,27 Primærnæring 0,00 0,00 6,97 0,31 7,28 Privat husholdning + fritidsboliger 63,41 0,63 252,67 19,85 336,55 Totalt: 63,62 217,49 457,25 65,98 804, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 201,10 94,82 12,60 308,52 Tjenesteyting 0,54 19,40 110,62 20,26 150,82 Primærnæring 0,00 6,54 7,01 0,32 13,87 Privat husholdning + fritidsboliger 52,85 0,64 271,62 17,15 342,27 Totalt: 53,39 227,69 484,07 50,34 815,48 Side 47 av 80

48 2005 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 229,70 187,30 7,20 424,20 Tjenesteyting 0,41 33,93 112,26 13,76 160,36 Primærnæring 0,00 4,14 6,63 0,10 10,87 Privat husholdning + fritidsboliger 56,16 3,31 279,55 12,72 351,74 Totalt: 56,58 271,07 585,75 33,78 947, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 243,90 221,60 18,30 483,80 Tjenesteyting 0,57 8,23 124,41 15,43 148,64 Primærnæring 0,00 3,31 5,57 0,11 9,00 Privat husholdning + fritidsboliger 61,50 1,94 292,11 13,03 368,59 Totalt: 62,07 257,39 643,69 46, , Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 242,20 182,55 25,90 450,65 Tjenesteyting 0,44 7,23 122,57 16,32 146,56 Primærnæring 0,00 3,40 6,70 0,11 10,21 Privat husholdning + fritidsboliger 53,99 2,08 299,61 8,65 364,34 Totalt: 54,43 254,90 611,44 50,98 971, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 201,00 180,01 36,80 417,81 Tjenesteyting 0,68 58,60 123,95 17,79 201,02 Primærnæring 0,00 3,40 6,51 0,11 10,02 Privat husholdning + fritidsboliger 59,73 2,49 307,20 6,35 375,77 Totalt: 60,41 265,49 617,67 61, , Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 237,00 167,80 29,30 434,10 Tjenesteyting 0,22 86,16 123,84 14,47 224,69 Primærnæring 0,00 2,92 6,14 0,11 9,16 Privat husholdning + fritidsboliger 57,33 2,59 316,33 4,53 380,78 Totalt: 57,55 328,66 614,11 48, ,73 Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene 2001 til Røde tall er stipulert. Registrert energiforbruk Tabell 6.4 viser en oversikt over faktisk registrert elektrisk energiforbruk i perioden Virksomhetsområde Husholdninger 281,63 268,08 242,88 257,39 270,16 266,30 280,00 281,50 289,70 Fritidsboliger 4,19 4,08 3,73 3,87 4,21 4,50 4,70 4,70 5,00 Tjenesteyting 109,82 110,85 102,89 106,77 110,37 116,10 117,00 116,20 119,10 Industri 101,27 103,55 92,42 94,82 187,30 221,60 0,00 0,00 167,80 Jord- og skogbruk 9,34 8,78 6,82 6,77 6,52 5,20 6,40 6,10 5,90 SUM (GWh) 506,25 495,34 448,75 469,62 578,57 613,70 408,10 408,50 587,50 Tabell 6.4: viser faktisk energiforbruk av elektrisk energi Side 48 av 80

49 Tabell 6.5: viser det faktiske energiforbruket av fossile og bioenergikilder. Energiforbruk fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert Oppgitt i GWh Industri Biobrensel Gass Olje /Parafin SUM ,20 147,60 27,30 177, , ,1 287, ,1 257, , , , ,1 12,6 213, ,7 7,2 236, ,9 18,3 262, ,2 25,9 268, ,8 237, ,3 266,3 Tjenesteyting Biobrensel Gass Olje /Parafin SUM ,30 3,10 13,90 17, ,4 4,2 14,9 19, ,2 5,9 16,5 22, ,2 5,8 22,8 28, ,5 18,1 18,9 37, ,4 32,8 13,3 46, ,5 7,2 13,5 21, ,4 6,6 14,9 21, ,6 51,7 15, ,2 79,8 13,4 93,4 Primærnæring Biobrensel Gass Olje /Parafin SUM ,5 0, ,4 0, ,3 0, ,3 0, ,1 0,3 6, ,1 4, ,9 0, ,1 0,1 3, ,1 3, ,7 0,1 2,8 Private husholdninger Biobrensel Gass Olje /Parafin SUM inkl fritidsboliger ,70 0,00 13,10 54, ,9 0,2 15,7 52, ,7 0,3 15,5 76, ,7 0, , ,3 0, , ,3 3,2 12,3 69, ,8 1,7 11,4 66, ,3 1,9 7,9 59, ,7 2,2 5,6 60, ,1 2,4 4,2 59,7 Tabell6.5: Registrert energiforbruk, ikke temperaturkorrigert. Side 49 av 80

50 6.5 Tabell over forventet utvikling i energibruk Tabell 6.6 viser en prognose for energibruken av ulike energibærere frem mot Sorte tall i tabellen er faktiske data, mens røde tall er stipulerte data ut fra trend og forventet utvikling (jevn vekst). Forventet utvikling i energibruken fram mot 2020 Årstall El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh ,25 48,49 151,02 57,61 789, ,57 37,52 250,28 70,29 858, ,04 67,02 264,11 59,49 906, ,25 63,62 217,49 65,98 804, ,07 53,39 227,69 50,34 815, ,75 56,58 271,07 33,78 947, ,69 62,07 257,39 46, , ,44 54,43 254,90 50,98 971, ,67 60,41 265,49 61, , ,11 57,55 328,66 48, , ,21 58,21 329,71 48, , ,38 58,87 330,77 48, , ,03 59,47 331,73 49, , ,74 60,08 332,70 49, , ,49 60,69 333,67 49, , ,29 61,31 334,66 49, , ,32 62,09 335,90 49, , ,44 62,88 337,15 50, , ,63 63,67 338,42 50, , ,89 64,48 339,71 50, , ,24 65,30 341,02 50, ,54 Tabell 6.6 Prognose for energibruket for ulike energibærere frem mot Data merket med sort er tilgjengelige tall, mens de røde tall er stipulert ut fra trend og forventet utvikling (jevn vekst). Side 50 av 80

51 6.6 Kort om aktuelle teknologier I dette kapittelet er det tatt med en oversikt over ulike teknologi vedrørende energi. Selv om ikke alt av dette er aktuelle i denne kommunen, kan det være nyttig med litt informasjon om de ulike teknologiene som finnes. Kapittelet er tatt med som orienteringsstoff. Hvis noen av teknologiene er aktuelle som alternativer for dagens varmeløsninger i kommunen, er disse blitt nærmere beskrevet i kapittel 4. Elektrisk kraft vannkraft Elektrisitet er ingen energikilde i seg selv, men energi omgjort til en form som gjør overføring og bruk mer hensiktsmessig. Vannkraften står for 99 prosent av samlet elektrisitetsproduksjon i Norge. Med vannkraft menes energi produsert av stillingsenergi i form av vann lagret i høydebasseng. Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Magasinfyllingen angir hvor mye vann (potensiell energi) det er i magasinet til enhver tid. Det kan oppnås en økonomisk gevinst ved å pumpe vann opp til magasiner med større fallhøyde fordi vannets potensielle energi øker proporsjonalt med denne. Ved lave kraftpriser kan det være lønnsomt for produsentene å bruke kraft til å flytte vannet til et høyere magasin slik at vannet kan nyttes til produksjon i perioder når prisene er høye. Låtefoss i Odda en av Norges flotteste fosser I perioder med lite vann og høye norske priser importeres kull-/gass-/atomkraft fra utlandet. I de senere år er det blitt eksportert mindre elektrisk kraft enn det ble importert. Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i norske vannkraftverk er anslått til om lag 123,4 TWh/år. (1 TWh tilsvarer 1 milliard kwh) Tilgangen på elektrisk kraft begrenses kun av overføringskapasiteten inn til og i kommunen. Selv om det i høylastperioder kan bli knapphet på overføringskapasitet, vil økt behov etter hvert løse ut forsterkninger i nettet. Tilgangen kan derfor betegnes som "ubegrenset" selv om det forbindes høye kostnader ved en slik utvikling. Å begrense veksten i forbruket gjennom energiøkonomisering og konvertering til andre energiformer vil være mer fornuftig. Et annet tiltak er å produsere elektrisk kraft lokalt. Dette f.eks. vha. gassturbiner, kogenereringsanlegg samt ved lokale mikro- minikraftverk. I Etne har Haugaland Kraft AS to kraftstasjoner, Litledalen og Hardeland, som i år 2009 produserte 215 GWh. Små-, mini- og mikrokraftverk Det er ingen fast internasjonal definisjon på små-, mini- og mikrokraftverk, men i Norge benyttes følgende definisjoner: Småkraftverk 1-10 MW kw Minikraftverk 0,1 1 MW kw Mikrokraftverk 0 0,1 MW kw Småkraftverk skiller seg fra de to andre kategoriene blant annet ved at de krever behandling i Samlet Plan. Det er i de senere årene registrert en betydelig interesse for bygging av mini- og mikrokraftverk blant private grunneiere, og denne interessen må en regne med vil vedvare i årene framover. Med standardiserte løsninger og flere leverandører på markedet, er utbyggingskostnadene presset nedover. Både kraftselskap, grunneiere, utstyrsleverandører og konsulenter går nå flere steder gjennom vassdragene for å vurdere muligheter for kommersielle småprosjekter. De små kraftverkene utnytter som regel en begrenset strekning i elven. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraftinstallasjoner, og det finnes dessuten et stort behov for økt elforsyning på avsidesliggende steder. Dette kan spare utbygging eller forsterkninger i det eksisterende kraftnettet. Forenkling av regelverk og ny teknologi gjør at bruken av mikrokraftverk vil bli mer og mer aktuell i tiden som kommer. På Vestlandet har en mange elver og bekker som kan utnyttes med slike lokale kraftverk. Side 51 av 80

52 Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av flis, briketter, pellets, sortert trevirke, organisk avfall biogass, deponigass fra avfallsdeponier osv. Bioenergi er en fornybar energikilde, og omdannes typisk til varme. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Av det norske energiforbruket har ca. 17 TWh biologisk opprinnelse (NVE 2010). Dette er i hovedsak biomasse fra jordbruk, skogbruk og bioavfall. NVE har undersøkt mulighetene av å øke uttaket av tilgjengelig bioenergiressurser. Det viser seg at ut fra økologiske og tekniske forhold kan ytterligere ca. 30 TWh av biomassetilveksten brukes til energiformål. Det er et politisk målsetning å øke energien fra biomasse med 28 TWh innen år 2020, og det ytes offentlige midler for bidra til å nå dette målet. Ved er som annen biobrensel en fornybar energikilde, og regnes som klimagassnøytral (Forbrenning av trevirke vil forårsake utslipp av blant annet CO 2, men en tilsvarende mengde CO 2 bindes opp i trevirkets vekstfase). Dette forutsetter et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog. Å erstatte oppvarming med fossile energikilder som olje, parafin eller gass med vedfyring gir derfor en reduksjon i klimagassutslipp. Det samme gjelder erstatning av elektrisk oppvarming med vedfyring, dersom en inntar et globalt perspektiv. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Biobrensel til småforbrukere og næringsbygg i tettbebygde områder antas å leveres i form av foredlet biobrensel, pellets, briketter ol. Biobrensel er voluminøst, og krever større lagringsvolum enn olje for samme energimengde. Det forutsettes at det i tillegg til biokjel, monteres en elektrokjel i småhus og en gasskjel i næringsbygg/blokker, da det er mest lønnsomt å installere en biokjel som dekker ca 50 prosent av effektbehovet. Potensialet for økt vedfyring er forholdsvis begrenset. For å øke bioenergibruken i Norge må det derfor etableres markeder for biobrensel innenfor nye sektorer. Økt energifleksibilitet gjennom utbygging av vannbåren varmedistribusjon er derfor en vesentlig forutsetning for ekspansjon av biobrenselmarkedet i Norge. Varmesentraler basert på biobrensel bygges typisk som mindre og mellomstore anlegg dvs. med kapasitet under 10 MW. Siden usikkerheten knyttet til plassering er relativt lav er det normalt langt enklere å bygge ut varmesentraler for biobrensel enn avfallsbaserte gjenvinningsanlegg, såfremt prosjektet i utgangspunktet er lønnsomt. Lave lønnsomhetsmarginer medfører at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til. Figur 6.3 viser biokjel med skruemating av flis Side 52 av 80

53 Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Forbruk av gass i Norge er svært lavt i forhold til andre land. I Norge er det olje- og gassektoren som bruker mest naturgass, i 2011 utgjorde forbruket til denne sektoren 73% av det totale forbruket. Figur 6.4 viser en oversikt over forbruket av naturgass for Norge og noen andre land i 2008 og Figur 6.4 viser forbruk av gass i noen land i år 2008 og Kilde SSB Bruk av naturgass i vår region Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2011 ble det omsatt 36,5 mill Sm³ gass, tilsvarende et energiforbruk ca 360 GWh via gassnettet. (257,4 GWh av dette forbrukes av Hydro Aluminium.) Fordi gassen i hovedsak har erstattet fyringsolje, er lokale utslipp av svovel og nitrogenforbindelser sterkt redusert samtidig som klimagassutslippene har gått ned med ca tonn CO 2 ekv./år. Tidligere var naturgass på land fritatt for CO2-avgift, men i 2010 ble det innført CO2-avgift på naturgass også. Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. Slike lagertanker kan ha et volum på opptil 120 m 3, noe som energimessig tilsvarer kwh. Den flytende naturgassen varmes opp og går over i gassfase, før den distribueres til forbruker i lokale rørnett. Bruksområder for stasjonære anlegg: Konvertering fra oljefyrt til gassfyrt kjelanlegg Bruk av naturgass ved konvertering av de energibærerne som allerede er i bruk til oppvarmingsformål anses å være det mest realiserbare potensialet, bl.a. fordi mange energibrukere har oppvarming som største energikostnad og fordi potensialet baseres på et allerede eksisterende energibehov. Bruk i industri Naturgass kan benyttes i industrien som råstoff i prosesser, til tørking, kjøling, dampproduksjon, skjærebrenning, overflatebehandling osv. Bruk i gartnerier Det som gjør naturgass spesielt gunstig i gartnerier er muligheten for å bruke avgassen til vekstøkning. Ved kunstig tilførsel av CO 2, som plantene bruker i fotosyntesen, øker veksthastigheten med 30%. Gasskraft Side 53 av 80

54 Gasskraftverk brukes som betegnelse der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuell varme. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen. El-produksjon i gassturbiner medfører samtidig produksjon av varme. I kombinerte kraftverk ( CCGT) og kraftvarmeverk ( CHP / Kogenereringsanlegg) utnyttes i tillegg varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte kraftverk utnytter varmen i avgassen fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en el-virkningsgrad opp mot 60 prosent. Et kogenereringsanlegg produserer elektrisk kraft, og i tillegg utnyttes varmen til oppvarmingsformål (fjernvarme). Overskuddsvarmen fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til varmevekslere i et fjernvarmesystem. I et kogenereringsanlegg er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kogenereringsanlegg omformes imidlertid en større del av energiinnholdet i gassen til nyttbar energi (over 80 prosent). Kogenereringsanlegg er derfor gunstig på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Figur 6.3 viser en skisse over et slikt anlegg. Forventet vekst I Europa forventes stor økning i bruken av naturgass i årene fremover. Dette først og fremst pga. at gassen her vil nyttes som erstatning for kull i store kraftverk. Også i Norge regnes det med en økning i forbruket av gass, spesielt i nærområde til ilandføringsstedene. Gass blir også hevdet å være den energikilden som skal dekke overgangen til reinere energikilder og -bærere som sol og hydrogen. Fra gasskraftdebatten kjenner vi problemstillingen omkring naturgassens miljømessige fortrinn. Som et fossilt brensel vil den bidra til utslipp av klimagasser, men som erstatning for lokalt forbruk av olje til stasjonært forbruk og diesel i transportsektoren vil den gi en vesentlig gevinst i form av redusert utslipp av nitrogen, svovel og partikler. Som erstatning for elektrisk kraft bidrar den positivt dersom en sier at den kraften som erstattes kommer fra kraftverk utenfor landets grenser der kull eller olje benyttes. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren. Figur 6.5 viser skisse over et kogenereringanlegg. Kilde Haugaland Kraft Side 54 av 80

55 Fjernvarme Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ingen energikilde i seg selv, men overfører den energien (varmen) som blir produsert i en varmesentral. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull. Om lag halvparten av nettoleveransen av fjernvarme blir produsert i avfallsforbrenningsanlegg. Figur 6.6 viser oppbygning av et fjernvarmeanlegg. Figur 6.6 Oppbygging av fjernvarmeanlegg. Kilde Soma Miljøkonsult Bruk av fjernvarme i Norge Det har vært stor utbygging av fjernvarme i Norge de siste årene. I år 2000 hadde Norge et fjernvarmenett på 329 kilometer som leverte 1,6 TWh energi. I 2010 hadde fjernvarmenettet en utstrekning på kilometer og leverte 4,8 TWh. Dette tilsvarer en tredobling av både energiproduksjon og rørnett over 10 år. Om lag 65 prosent brukes innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri bruker henholdsvis rundt 24 og 11 prosent hver (2010). Myndighetenes mål med energipolitikken er økt energifleksibilitet og økt bruk av alternative energikilder. Økt bruk av vannbåren varme, eller fjernvarme er en forutsetning for å få dette til. I Norge finner vi de største fjernvarmesystemene i Oslo og Trondheim, og stadig nye områder utbygges. Potensial for fjernvarme i Norge En analyse utarbeidet av Xrgia for Energi Norge, viser at det er et identifisert realiserbart potensial på 4-6 TWh nytt volum fjernvarme frem til Med dagens utbyggingstakt er det mulig å realisere ca 3 TWh ny fjernvarme i løpet av 10 år. Fjernvarme kan erstatte deler av oljeforbruket og el-forbruket til elektrokjeler. Det kan også erstatte veksten i energibruket til oppvarming dersom flere bygg utrustes med vannbårne systemer. Fordeler ved økt bruk av fjernvarme Frigjør elektrisitet til andre formål enn oppvarming Sparer effektutbygginger i kraftnettet Utnyttelse av fornybar energi Fleksibilitet med hensyn til valg av oppvarmingskilde Redusert CO 2 utslipp Side 55 av 80

56 Anvendelse Områder som egner seg for fjernvarme er områder hvor energitettheten er høy, dvs. der vi finner flere større bygg med høyt varmebehov. Problemet med å oppnå både miljøvennlige og lønnsomme fjernvarmeanlegg, vil i praksis begrense utbredelsen av slike anlegg. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Sjansen for lønnsom fjernvarme øker når: Det skal etableres nye utbyggingsområder Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Et fjernvarmesystem er nødvendig for å nytte energien dersom det vedtas bygging av et forbrenningsanlegg på Haugalandet / Sunnhordland. Ved siden av avfall og bioenergi vil naturgass være en aktuell energikilde for et fjernvarmesystem. Tabell 6.7 viser en oversikt over fordelingen av varmekilder i fjernvarmeanleggene i Norge. Fjernvarmeproduksjon fra avfall dominerer, men anlegg med flisfyring, bioolje, oljekjeler og gass har økt mye de siste årene. Fjernvarmeproduksjonen er i 2010 tredoblet i forhold til Nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på varmesentraler (GWh) Avfallsforbrenning Oljekjeler Flisfyring- og biooljeanlegg Elektrokjeler Varmepumpeanlegg Gass Spillvarme Netto produksjon i alt Tabell 6.7 : Nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på varmesentraler. Kilde: SSB Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Avfall Stortingsmelding 26 06/07 har et mål om 80 % avfallsgjenvinning etter Avfallsgjenvinning inkluderer både materialgjenvinning og energigjenvinning gjennom avfallsforbrenning eller produksjon av biogass. I 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som førte til at en mye større del av avfallet blir sendt til forbrenningsanlegg. Mye av avfallet i Norge blir sendt til forbrenningsanlegg i Sverige. Deponiforbud, økt mål om avfallsgjenvinning og samtidig økte avfallsmengder skaper et potensial for utbygging av forbrenningsanlegg i Norge. Statens forurensningsdirektorat utarbeidet i 2009 en utredning om energipotensialet i nedbrytbart avfall i Norge. Utredninga kom frem til et teoretisk potensial for å øke energigjenvinning av nedbrytbart potensial med 3,7 TWh. I denne betraktninga ble alt nedbrytbart avfall som i 2009 ble deponert regnet med. En del av dette avfallet kunne også blitt materialgjenvunnet. Dersom en trekker fra den delen av avfallet som kunne blitt materialgjenvunnet blir potensialet på 1,98 GWh. Mye av dette potensialet blir brukt i Sverige, da mange kommuner begynte å sende avfallet sitt til Sverige etter at deponiforbudet ble innført. Side 56 av 80

57 Biogass Biogass dannes naturlig ved anaerob nedbryting av våtorganisk avfall og slam. Gassen består av % metan, og er et fornybart alternativ til naturgass. Restproduktene av biogassproduksjonen kan brukes som gjødsel. Noen av de største barrierene for å etablere biogassanlegg i dag er: Høye investeringskostnader og driftskostnader. Krever store, sikre leveringer av våtorganisk avfall. Det er bare kommunene som kan forplikte seg til å levere til anlegget. Problemer med lukt gjør det vanskelig å finne egnet sted for anlegget som likevel er nær gassnettet. Kompostering er et alternativ metode for å gjenvinne våtorgansik avfall og slam. Kompostering er en aerob nedbrytningsprosess og der det ikke dannes metangass. Utslippsmessig er kompostering like miljøvennlig som et biogassanlegg, men det blir ingen energigjenvinning. De økonomiske investeringene for et komposteringsanlegg er bare en brøkdel av investeringskostnadene til et biogassanlegg. Avfallsforbrenning Avfall kan energigjenvinnes gjennom forbrenning. Det er mindre belastende på miljøet å forbrenne avfall enn å deponere det. I 2009 ble det forbudt å deponere avfall, noe som førte til en økning av avfallsforbrenning og eksport av avfall til forbrenningsanlegg i utlandet. Energiinnholdet i avfall er omtrent 2,9 kwh/kg, men avhenger av sammensetningen av avfall. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kwh/kg. Forbrenningsanlegget kan produsere elektrisitet, hettvann og damp. Ved produksjon av hettvann er det mest aktuelt at energien distribueres som fjernvarme, men det kan også leveres en delstrøm som lavtrykksdamp til industrielle mottakere i nærområdet. Dampproduksjon er mer fleksibelt, og kan brukes til varmeveksling med fjernvarmenett, levering av høytrykksdamp til industrikunder eller til produksjon av elektrisitet ved bruk av dampturbin. Generelt er varmeproduksjon en noe billigere investering, men dampkjel og turbin vil være mest økonomisk i gitte tilfeller, bl.a. dersom varmeavsetningen er usikker eller tar noe lengre tid å utvikle. Det er vanlig å dimensjonere energigjenvinningsanlegget for avfall til å dekke ca 40 % av effektbehovet i fjernvarmenettet. Det vil likevel klare å dekke ca 80 % av energibehovet i fjernvarmenettet ved en driftstid på 7500 timer. Varmen som til tider ikke leveres fjernvarmeanlegget kan brukes til kraftproduksjon. De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er: Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Tidkrevende planleggingsprosess. For at energigjenvinning med brensel basert på sortert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredsstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge miljøkravene. Spillvarme Utnyttelse av spillvarme Industrien i Norge står for ca 50 % av all stasjonær energibruk i Norge. Det meste av denne energien blir benyttet i kraftintensiv industri og treforedling. Industrien benytter elektrisitet, olje og gass. I tillegg utnytter treforedling biobrensel. En del av energien som inngår i de ulike prosessene bindes i produktene, mens det resterende slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det er derfor store teoretiske muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe eller i varmevekslere, eller i forbindelse med akvakultur og veksthus.. Spillvarme med høyere temperaturer kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg. Side 57 av 80

58 Kostnad Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Markedsmuligheter Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Som regel ligger industri med mye tilgjengelig spillvarme langt fra store tettbebygde strøk, og kun en liten prosent av spillvarmen fra industrien i Norge blir utnyttet i fjernvarmeanlegg. 50 % av all varmeproduksjon i norske fjernvarmeanlegg fra spillvarme kommer fra avfallsforbrenning (2008). Studier har vist at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Energimengden er dessuten sterkt avhengig av konjunktursvingningene i samfunnet, og aktiviteten av industrien som produserer spillvarme som biprodukt. Vindkraft Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner kalles det gjerne en vindkraftpark. Teknologi En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi som overføres videre i kabler som kan kobles til et eksisterende nett. Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk kraft når vindhastigheten i navhøyde er i området 4 til 25 m/s (lett bris til full storm). Energien varierer med vindhastigheten og begrenses av aggregatets merkeeffekt. Ved vindstyrke over 25 m/s bremses og låses bladene. Effektinnholdet i vinden som blåser gjennom en flate er proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens.( Energi i strømmende luft = lufttettheten * vindhastighet i tredje potens) Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent. En vindturbin utnytter i praksis opp til 35 prosent av vindeffekten som passerer rotorarealet. Den samlede utnyttelsesgraden reduseres ytterligere ved tap både i giret og generatoren. Potensial I Norge regner man med at antall brukstimer for en vindturbin bør kunne ligge i overkant av timer på godt egnede steder. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder mellom 6 og 8 m/s i 10 meters høyde over bakken. I aktuell arbeidshøyde for vindturbiner (for eksempel 60 m) vil vindhastigheten typisk være prosent høyere, avhengig av den lokale topografien. Det fantes ved utgangen av etablerte vindkraftanlegg (totalt 200 vindturbiner). Disse har en total installert effekt på ca 430 MW og produserte i 2009 ca. 980 GWh. Det er i tillegg gitt ytterligere konsesjoner på til sammen 1500MW og mange konsesjonssøknader er til behandling. Vindkraften stod i 2010 for 0,7 prosent av landets samlede kraftproduksjon. Teknologiutviklingen og større produksjonsserier bidro til en betydelig reduksjon i investeringskostnadene for vindkraft. Rundt året 2006 ble derimot bunnen nådd, og investeringskostnadene har økt vesentlig etter det. Samtidig er ytelsen også økt betydelig. Dagens produksjonskostnader antas å ligge i området 45,3-68,8 øre/kwh. I Stortingsmelding nr. 11 ( ) fastsatte regjeringen et nytt mål om økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 30 TWh per år i 2016 sammenlignet med Det viktigste virkemiddelet for å stimulere vindkraftutbyggingen er Enovas vindkraftprogram hvor en kan søke om investeringsstøtte til nye vindkraftprosjekter. Vindkraften kan ikke reguleres slik som vannkraften. Den må nødvendigvis produseres når det blåser og kan derfor bare gi tilskuddsenergi til en kraftforsyning som allerede har et godt regulerbart basissystem slik som vi har det i Norge. Side 58 av 80

59 Vindkraft og miljø Vindkraft er en fornybar energikilde som ikke gir forurensende utslipp. Vindkraftverk kan imidlertid forstyrre leveområder for planter og dyr. Det kan være kollisjonsfare for fugl, og det kan være fare for nedbygging og forringelse av biotoper. Anleggene kan også forringe opplevelsen av landskapet, og komme i konflikt med vern av kulturminner. Lokale planer I Rogalands fylkesdelsplan for vindkraft, vedtatt av fylkestinget i september 2007 (godkjent av MD januar 2009), er vindressurser og arealhensyn sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Det er også en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre interesser. Planen leder fram til et realistisk produksjonspotensiale på 3 TWh, som utgjør 10 % av det nasjonale målet på 30 TWh ny fornybar energiproduksjon innen Basert på fylkesdelsplanen, er det i regionalplanen for energi og klima i Rogaland 2009 foreslått en målsetning på 2,5 TWh årlig produksjon fra vindkraft. Dette skal oppnås ved å arbeide for bedre rammebetingelser og støtteordninger for realisering av vindkraftverk. Andre tiltak er rullering av fylkesdelsplanen, oppfølging i kommunal planlegging og støtte fra FoU og vindkraftteknologi. Økonomi Utbygging av vindkraft er i dag lite lønnsomt. Utbyggerne har derfor foreløpig vært avhengig av støtte for å kunne forsvare utbygging. Enova hadde frem til 2011 et støtteprogram for vindkraft. I 2012 trådte loven om elsertifikater i kraft. Elsertifkater deles ut til kraftprodusenter som investerer i ny, fornybar kraftproduksjon, mens strømleverandører og store strømkunder er pålagt å kjøpe elsertifikater. Dette skaper et marked for elsertifikater og gir ekstra inntekter til blant annet vindkraftprosjekter. NVE har i sin rapport Tilgang til fornybar energi i Norge fra 2010 gjort beregninger for produksjonskostnader for vindkraft. Investeringskostnadene for vindkraft lå i 2010 på rundt mill kr/mw avhengig av turbintype og påkostninger i nettet. Produksjonskostnadene inkluderer investeringskostnader, rentekostnader, kapitalkostnader, og driftkostnader. Brukstida for vindkraftproduksjon ligger vanligvis mellom 2200 og 3000 timer/år. I rapporten er det regnet ut produksjonskostnadene for et lavt og et høyt kostnadseksempel, dette er gjengitt i tabell 6.8. Kostnader Lave kostnader Høye kostnader Brukstid (timer/år) Investeringskostnader (kr/kw) Kapitalkostnader (kr/kw/år) for 6,5% rente i 20 år Kapitalkostnader (kr/kwh) 0,393 0,578 Driftskostnader (kr/kwh) 0,06 0,11 Sum produksjonskostnader (kr/kwh) 0,453 0,688 Tabell 6.8: Produksjonskostnader for vindkraft. Kilde: NVE Produksjonskostnadene for vindkraft ligger mellom 45,3 og 68,8 øre/kwh, med dagens strømpriser er vindkraftanlegg betydelig avhengig av økonomisk støtte. For offshore vindkraft vil produksjonskostnadene være enda høyere. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I Norge gir solen 1500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom måte. Solinnstrålingen kan nyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Sola tilfører den norske bygningsmassen 3-4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Side 59 av 80

60 Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Solceller for å produsere elektrisk strøm er foreløpig mest økonomisk å ha på hytta, båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom en kabel. Passiv utnyttelse av solvarme Sola tilfører den norske bygningsmassen 3-4 TWh nyttig varme pr år, eller 2-3 % av den stasjonære energibruken i landet. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Dette representerer % av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder kroner med dagens energipris! Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for å nyttiggjøre innstrålt solenergi til oppvarming, lys eller kjøling. For utnyttelse av passiv solenergi til oppvarming er det viktig med størst mulig vindusflate mot sør. Solvinduer og solvegg er eksempler på muligheter for utnyttelse av passiv og indirekte solvarme. For dagens norske bygningsmasse har en estimert at energitilskuddet fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Spesiallagde vinduer for maksimal utnyttelse av solenergien og -lyset finnes på markedet. Aktiv soloppvarming Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Solvarmeanlegget kan være et frittstående anlegg som leverer varme via et rørsystem til industri, bygninger eller eksempelvis badeanlegg. Anlegget kan også være en integrert del av bygningen. Aktiv solvarme kan brukes som tilskudd til oppvarming av bygninger eller eksempelvis forvarming av tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig. Solvarmeanlegg er lite utbredt i Norge. Ved utgangen av 2007 var det beregnet en samlet installert kapasitet på ca 9,9 MWh. Til sammenligning hadde våre naboland Danmark 308,6 MWh og Sverige 232,4 MWh. (Fornybar.no). I NVE-studien Solenergi for varmeformål snart lønnsomt? utført av KanEnergi AS i 2008, estimeres potensialet for solvarme i Norge innen 2030 til ca 5-25 TWh. Det store gapet kommer av at det er stor usikkerhet i fremtidige kostnader for konvensjonell energi, teknisk utvikling og konkurransedyktige alternativer. Solceller Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Det antas at det er om lag solcelleinstallasjoner i Norge, hovedsakelig i hytter/fritidseiendommer, som ikke er tilkoblet nettet. Ved utgangen av 2008 var total kapasitet estimert til 9 MW. Utvikling Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. Men de firmaene som allerede nå forbereder seg til salg av solenergiteknologi vil etter all sannsynlighet kunne oppnå gode resultater de nærmeste årene. Firmaet SolarNor AS har utviklet et system der man selv under norske klimaforhold kan produsere solvarme til en kostnad som er konkurransedyktig med el.kraft. Også dette systemet forutsetter installasjon av vannbåren varme for oppvarming. SolarNor AS gikk konkurs i 2009, alle patentene og rettighetene ble kjøpt opp av Catch Solar Energy. Særlig interessant er solenergi for bruksområder hvor det er behov for oppvarming om sommeren, som for eksempel badeanlegg og varmtvann i hotellanlegg og på campingplasser. Ellers er det aktuelt å installere solcelleanlegg i hytter og fritidseiendommer. Side 60 av 80

61 Hydrogen Naturgass er en energibærer med høy kvalitet som kan brukes direkte til varmeformål, eller omdannes til andre energibærere med høy kvalitet som elektrisitet, metanol og hydrogen. De ulike energibærerne kan erstatte hverandre, men krever hvert sitt tilpassede transportsystem. Hydrogen benyttes i liten grad i dag, men har flere egenskaper som tilsier at dette kan bli en aktuell energibærer i fremtiden: Den vanligste hydrogenkilden er vann. Vann utgjør i praksis en uutømmelig kilde for hydrogen. Hydrogen kan produseres/skilles ut fra naturgass, men da med bl.a. CO2 som biprodukt Hydrogen er en ren energibærer som ikke fører til utslipp av klimagasser Forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann Hydrogen kan brukes akkurat som konvensjonelle brensler (brennes i kjeler eller motorer for å skaffe varme eller kraft) Hydrogen kan reagere elektrokjemisk med oksygen i en brenselcelle og produsere elektrisitet direkte Firmaet Carbontech gjør forsøk med å fremstille hydrogen og karbon i en ufullstendig forbrenningsprosess av naturgass. Det som gjør denne metoden spesielt interessant er at her ser en for seg et marked også for salg av karbonet, i tillegg til hydrogenet som blir produsert. Karbon er verdifullt på markedet i dag. Utsira-prosjektet: Vindkraft og hydrogen i samspill Statoils demonstrasjonsprosjekt på Utsira har vært i drift siden 2004 og avvikles, etter en utsatt prøveperiode, i Ideen er å fremstille hydrogen ved å benytte den overskuddsenergien vindmøllene skaper. Hydrogenet fremstilles ved hjelp av en elektrolysør. Ved behov brukes det lagrede hydrogenet til å produsere strøm for øyboerne ved hjelp av en 55 kw brenselcelle, eller ved hjelp av en hydrogenbasert generator, til vinden tiltar igjen. Utsira-anlegget produserte ca 5,1 GWh/år og ti husstander er tilknyttet systemet. Statoil er fornøyde med resultatene og mener at anlegget demonstrerte at bruk av hydrogen som energibærer sammen med vindkraft er mulig, men ikke økonomisk lønnsomt på dette tidspunkt. Varmepumper Teknologi Varmepumpeanlegg er vanligvis en integrert del av et fleksibelt oppvarmingssystem som representerer en mulighet for å utnytte varme fra jord, grunnfjell, grunnvann, sjøvann, prosessvarme og uteluft. Norske varmepumper drives i dag med elektrisitet. Elkraftprisen vil derfor ha betydning for lønnsomhet i bruk av varmepumper. Varmepumper er den eneste teknologi som kan dekke både et oppvarmings- og kjølebehov fra en og samme maskin. Varmepumper for bygningsoppvarming bør levere varme med moderate temperaturer, gjerne i området C. Den årlige utnyttelsestiden bør være lengst mulig. I forhold til oppvarmingssystemer basert på olje, elektrisitet eller gass, vil anlegg med varmepumpe redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming med 60-80%. Temperaturløftet fra varmekildens temperatur og til temperaturen på ønsket varmeleveranse påvirker effektfaktoren direkte og er ofte utslagsgivende på en varmepumpes lønnsomhet. En varmepumpe transporterer energi fra ett sted til et annet. Det skjer ved at kjølemediet i varmepumpen sirkulerer på en bestemt måte gjennom et lukket rørsystem. En varmepumpe består av to varmevekslere, en på varmesiden og en på kjølesiden, en pumpe og en strupeventil. Se figur 6.5 Kjølemediet tar opp temperatur (energi) fra for eksempel uteluften og leverer den til rommet vi skal varme opp. På den måten får vi gratis varme, vi må bare tilføre energi til å drive pumpen som sirkulerer og komprimerer kjølemediet. Ideelle forhold for varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Varmekilden bør ha en stabil temperatur, men ikke for lav. Sjø er derfor en optimal varmekilde. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Mens det i 2000 ble solgt rundt 1000 varmepumper årlig, ble det i 2007 solgt varmepumper i Norge. I 2010 var det registrert over varmepumper i norske bygg. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i vårt område en klar økning i bruken av varmepumper. Side 61 av 80

62 Potensialet Forventet utbygging av anlegg med varmepumper i Norge antas å ville gi rundt 10 TWh pr. år opp mot Henter 2 kw varme fra naturen Gir 3 kw varme til oppvarming Tilfører 1 kw el. Figur 6.7: Virkemåte varmepumpe I dag installeres det flest varmepumper med uteluft som lavtemperatur varmekilde i boliger. En varmepumpe som bruker denne varmekilden, får lavere varmefaktor og leverer mindre varmeeffekt ved lav utetemperatur når oppvarmingsbehovet er størst. Slike varmepumper har imidlertid lave investeringskostnader og kan være gunstige hvis ikke tilleggskostnaden for spisslasteffekt blir for stor. Sjøvann er en velegnet varmekilde for varmepumper. Golfstrømmen sørger for at vi har en stabil og høy sjøvannstemperatur gjennom hele året. Store deler av Norges bebyggelse ligger også i rimelig avstand fra sjøen. Gode resultater er oppnådd i store varmepumpeanlegg. Det har imidlertid vært en del driftsproblemer på grunn av begroing og erodering av vitale komponenter. Begrepet grunnvarmeanlegg brukes i dag om varmepumpeanlegg som utnytter lavtemperatur varme fra berggrunn og/eller grunnvann. Brønner i fjell bores vanligvis ned til m. I brønner med lite eller intet grunnvannstilsig installeres alltid en kollektorslange med frostsikker væske for varmeopptak fra grunnen. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m er temperaturnivået relativt konstant gjennom året. Grunnvann kan være en stabil og god varmekilde med temperatur omkring 1-2 C høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. Det kan pumpes opp og transporteres til varmepumpeanlegget. I visse områder er man nødt til å bruke indirekte varmeopptak med kollektorslanger for å unngå driftsproblemer knyttet til utfelling av metall i pumper og varmevekslere. I jordvarmesystemer legges plastslanger ned i jorden (kollektorslanger) hvor det sirkuleres en frostsikker væske. Slike systemer er lite utbredt i Norge, men kan likevel benyttes hvis anleggene dimensjoneres riktig slik at en unngår for store problemer med tilfrysing av anlegget som følge av nedkjølingen av jorda rundt sirkulasjonssløyfen. Varmepotensialet i myrområder inngår også under jordvarme. Lønnsomhet Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. 1. Energi- og effektbehov. Det er viktig å skille mellom energi- og effektbehov når man skal dimensjonere en varmepumpe. Effektbehov er det behovet man har for energi til oppvarming den kaldeste dagen i året. Energibehov er det totale behov for energi til oppvarming gjennom året. En varmepumpe vil ofte kun dekke 50% av effektbehovet, men vil likevel kunne dekke opptil 90% av energibehovet gjennom året. Hvis man har varmepumpe må man samtidig ha andre varmekilder tilgjengelig for de kaldeste dagene når oppvarmingsbehovet er størst. 2. Investeringskostnad. En varmepumpe vi i de aller fleste tilfeller innebære en høyere investering enn andre alternative oppvarmingsløsninger. Den må derfor gi en årlig innsparing i forhold til alternativene for at det skal Side 62 av 80

63 være aktuelt å investere i varmepumpe. Investeringskostnaden i forhold til årlig besparelse vil sammen med kalkulasjonsrente være viktige parametere for å beregne lønnsomhet ved investering i et varmepumpesystem. 3. Levetid. Antatt levetid er et viktig parameter fordi dette angir hvor lenge man kan oppnå en besparelse i forhold til alternative oppvarmingsløsninger. Under enkelte av de dyrere varmepumpene kan man forlenge levetiden ved kun å erstatte deler av systemet. Dette gjør utregning av lønnsomhet noe mer komplisert, men bør likevel tas hensyn til da det kan ha stor betydning for resultatet. 4. Årsvarmefaktor. Årsvarmefaktor angir hvor mye en varmepumpe i løpet av et år avgir av varme i forhold til hvor mye energi som tilføres. En del luft-til-luft varmepumper har en virkningsgrad på 3,6 ved 7 grader utetemperatur og 20 grader innetemepratur. Vær likevel klar over at årsvarmefaktoren vil ligge betydelig under dette da varmembehovet er størst når varmepumpen avgir minst varme. 5. Energipris. Energiprisen har stor betydning på vurderingen av lønnsomheten i en varmepumpe. Selv om man har opplevd en vinter med svært høye priser bør man være forsiktig med å legge for høy energipris til grunn ved vurdering av en varmepumpeinstallasjon. Et alternativ er f. eks. å legge til grunn hva det vil koste å binde strømprisen i en 3 års fastprisavtale. I tillegg må man ta med den variable delen av nettprisen. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. Bølgekraft Bølgeenergien som hvert år skyller inn mot norskekysten er beregnet å ha et energiinnhold på omlag 400 TWh Bølgeenergi kan benyttes på flere måter. Noen land har satset sterkt på forskning og utvikling, og på gode rammebetingelser. Storbritannia og Portugal er eksempler på dette, og Storbritannia er ledende på feltet. I Norge har Wave Energy AS har utviklet et bølgekraftkonsept som utnytter bølger på alle nivå. Tester viser at bølgekraftverket kan utnytte 50 % av energien i bølgene. Konseptet kan brukes i så vel strandsonen som i flytende innretninger. Wave Energy planla et fullskala prototypanlegg på Kvitsøy i Rogaland, men prosjektet ble stoppet på grunn av klager fra en nabo. Wave Energy vurderer nå andre muligheter. Det norske selskapet Fobox AS har utviklet et bølgekraftverk integrert i en flytende plattformkonstruksjon. Innunder plattformen ligger en rekke plastpongtonger som beveger seg med bølgene. Pongtongene driver et hydraulisk system som igjen genererer elektrisk energi. Kostnadene ved bølgekraft er i størrelsesorden øre/kwh. På grunn av det høye kostnadsnivået regner en ikke med at bølgekraft vil bidra med mer enn 0,5 TWh i norsk energiforsyning i Energi fra tidevann Forskjellen mellom flo og fjære kan utnyttes til energiformål på forskjellige måter. Norske Andritz Hydro Hammerfest(tidligere Hammerfest Strøm) ligger langt fremme i utviklingen av tidevannsteknologi, og har installert den første tidevannsturbinen som leverte strøm til det nasjonale kraftnettett. Teknologien baserer seg på horisontalakslede propeller, lik en vindturbin. Pilotprosjektet ble satt i drift i 2003 og leverte strøm til nettet uten vedlikehold i 5 år. I samarbeid med ScottishPower installerterte de i 2011 en tidevannsturbin på 1 MW. Den gjennomgikk en kort testperiode før den i mai 2012 begynte å levere elektrisitet til kraftnettet på øya Eday. Et annet norsk selskap, Hydra Tidal Energy Technology, har utviklet et konsept basert på en flytende, forankret stålstruktur som produserer elektrisk kraft ved at tidevannstrømmen driver fire store turbiner. En fullskala prototype ble satt i drift august Prototypen har installert effekt på 1,5 MW. Energi fra saltgradienter Saltloppløsninger trekker til seg rent vann, og dette prinsippet kan benyttes til å produsere energi ved elveutløp der store mengder ferskvann renner ut i saltvann. Et prinsipp er å føre ferskvann og saltvann inn i et trykkrør på hver sin side av en membran som slipper igjennom vann, men ikke salt. Ferskvann vil strømme over til den siden der det er saltvann, og slik blir det bygd opp et trykk som videre kan benyttes til å drive en turbin (trykkretardert osmose). Det blir forsket på å utvikle gode nok membraner til å utnytte prinsippet til energiforsyning. Teoretisk kan hver m 3 Side 63 av 80

64 ferskvann som renner i havet generere 0,7 kwh elektrisitet. De 22 største elvene i Norge har et teknisk potensial på 25 TWh per år. I 2009 åpnet Statkraft et pilotanlegg for produksjon av saltkraft på Tofte i Hurum. Pilotanlegget på Tofte har maksimal ytelse på 10 kw og skal først og fremst brukes til testing og utvikling de neste to til tre årene. Deretter vil Statkraft vurdere å bygge et større pilotanlegg, med målsetting om at man i 2020 kan man ha tilstrekkelig kunnskap til å bygge et kommersielt anlegg. Brenselceller Brenselceller gjør kjemisk energi om til elektrisk energi. Energien (brenselet) blir tilført kontinuerlig under drift, og brenselet kan være hydrogen, naturgass, eller andre hydrokarboner og alkoholer som kan gjøres om til hydrogenrik gass. Lavtemperatur brenselceller med hydrogen som brensel slipper bare ut vann. I brenselceller for høytemperatur med naturgass eller andre hydrokarboner blir det laget CO 2 og noe NOx, men vesentlig mindre enn i forbrenningsmotorer. For høytemperatur-brenselceller har det vært visse teknologiske utfordringer særlig på materialsiden. Brenselceller kan benyttes både i transportsektoren og til stasjonære formål, og en regner at en først får gjennombrudd innen transportsektoren. Lave strømpriser, manglende fjernvarmenett og gassnett gjør at en ikke venter at brenselceller vil spille en vesentlig rolle i norsk energiforsyning de nærmeste årene. Figur 6.6 viser prinsippet for virkemåten til en brenselcelle ble Norges første høytempererte brenselcelle satt i drift på Kollsnes i Øygarden. Brenselet er naturgass omdanna til hydrogen. Brenselcellen leverer 3 kw effekt og 3kW varme i form av damp. Det er i første omgang et forskings- og demonstrasjonsanlegg som BKK og Protech Bergen samarbeider om. På Utsira har Statoil hatt et pilotprosjekt hvor vindmøller produserer kraft og i tider med lavt energibruk brukes kraften til å produseres hydrogen. Denne hydrogen blir så brukt som brensel i en brenselcelle og produserer energi når vindstyrken er lav og energibehovet er stort. Prosjektet ble avsluttet i 2010 med gode resultater.. Side 64 av 80

65 6.7 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet Plan- og bygningsloven, forurensningsloven (utslipp til luft og vann og avfallshåndtering), og kommunehelseloven (forbrenning) er energirelaterte lovverk med forskrifter der kommunene er delegert myndighet og skal følge opp statlig politikk. I byggesaksbehandling kan kommunen aktivt benytte byggeforskriftene for å sikre at energihensyn blir ivaretatt, f.eks. ved å etterspørre energi- og effektbudsjett. Påvirkingsmyndighet Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. Energi er et sektorovergripende tema og vil gripe inn i blant annet arealplanlegging, reguleringsplaner, byggesaksbehandling og driftsrutiner for kommunenes egne bygg. Kommunen har gjennom arealplanleggingen ulike virkemidler som kan påvirke energibruk i bygninger. Dette omfatter både geografisk plassering og orientering av bygg, samt plassering av utbygningsområder i forhold til solog vindforhold. Kommunen kan også sette begrensninger på areal i den enkelte bolig og sette krav til de boligtyper som bygges. I planlegging av nye utbyggingsområder bør kommunen blant annet beskrive hvordan energiforsyningen forventes løst. Den nye plan- og bygningsloven fra 2008 gir kommunene lov til å stille krav om miljøvennlige energiløsninger. I plandelen slås det fast at kommunene kan stille krav til vannbåren varme i nye bygg og anlegg. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. I 29-5 stilles det tekniske krav til nye bygg, de må blant annet tilfredsstille krav til energi. Loven gir departementet hjemmel til å gi utfyllende krav til valg av energiløsninger i forskrifter slår fast at kommunen kan stille krav til rekkefølgen av gjennomføring av tiltak, og at utbyggingen av et område ikke kan finne sted før blant annet energiforsyningen er tilstrekkelig etablert. I egenskap av å være tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Kommunen sine styremedlemmer i energiselskap kan medvirke til at også andre moment enn økonomisk utbytte blir lagt til grunn for drift og tiltak i regi av energiselskapene. Kommunen kan medvirke til å øke kunnskap gjennom å sende ut informasjon og arrangere egne seminar om energitema for ulike målgrupper. Forvaltingsstyresmakt Retningslinjer for energi i kommunen kan f. eks være : Kommunen skal ha en effektiv energibruk med bruk av rett energitype til rett oppgave. Energi som tema skal inngå i kommuneplanleggingen. Større infrastruktur for energiforsyning skal inngå i arealdel til kommuneplan. Planlagde nye korridorer for høgspentnett, gassrør og fjernvarme bør også inngå. Område som egner seg for vindkraft bør ikke omdisponeres til andre formål, men bevares for mulig vindkraftutbygging i fremtiden. Aktuelle område for vindkraft bør synliggjøres i kommuneplanen. I nybygg over 1000 m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 skal det benyttes vannbåren varme, og alternativ til oljefyring og elektrisk oppvarming skal vurderes. I alle større nybygg og ved større ombygginger skal det utarbeides energi- og effektbudsjett. Offentlige byggeprosjekt bør planlegges slik at forbruk av effekt/energi blir lagt etter anbefalte måltall. Energibruker i egen virksomhet Kommunen har en stor bygningsmasse som trenger energi, og fornuftige energivalg vil både være til nytte og være gode eksempler for resten av kommunen. Å kartlegge energipotensialet og prioritere arbeid med konkrete tiltak innenfor ENØK og effektivisering er aktuelle tiltak. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel i egne eiendommer når det gjelder å ta i bruk energifleksible varmeløsninger, sentrale driftsanlegg og andre ENØK tiltak. Det å etablere energiledelse i kommunen er en bra start. Videre kan kommunen sette krav til energibruk og energisystem for egne bygg, gi opplæring av driftspersonell, og etablere kommunale pilotanlegg for bærekraftig energibruk og nye energikilder. Side 65 av 80

66 Mulige mål for energi i kommunale bygg kan for eksempel være: De kommunale bygg skal til en hver tid drives på en energieffektiv måte, der en skal tilstreve lavt energibruk sammenlignet med gjeldende normtall og potensialet for det enkelte bygg. Lavt energibruk må ikke skje på bekostning av virksomheten i bygget eller til vesentlig ulempe for brukerne av bygget Driftspersonell skal gjennom målrettet rekruttering, opplæring og motivering være i stand til å drive de respektive bygg slik at en oppnår målsettingen om energieffektiv drift av de kommunale bygg. Energioppfølging skal gjennomføres på alle bygg. Nybygg skal planlegges så energiøkonomisk rett som mulig innenfor gitte rammevilkår. Det skal benyttes energirammer med energi- og effektbudsjett i planlegging av nybygg. Energifleksible system skal velges om det ikke er spesielle grunner for andre valg, og alternative energikilder skal vurderes. Innenfor vedtatte økonomiske rammer skal en benytte, eller legge til rette for, framtidsrettet teknologi i den grad dette er fornuftig. Eier av produksjons- og distribusjonsverk for elektrisitet Forutsetningene for å drive forvaltning av energi ble betydelig svekket med den nye energiloven som kom i Før 1991 kunne kommunene, som eiere av det lokale kraftselskapet, bruke det som et virkemiddel til å fremme en regional energiforvaltning og utvikling. De nye rammebetingelsene som kom etter 1991 åpnet for fri konkurranse mellom kraftleverandørene, omlegging av prinsippene for regulering av nettvirksomheten og internasjonalisering. I praksis førte dette til en veldig fokus på økonomiske krav og målsettinger. Kraftselskapet kan nå i mindre grad benyttes til å drive energiforvaltning i samsvar med en bærekraftig utvikling til det beste for innbyggerne. Økonomi Kommunen kan gjennom egne midler eller søknad om sentrale støttemidler medvirke økonomisk til å finansiere energiprosjekt. Oppretting av eget kommunalt ENØK-fond f.eks. finansiert gjennom inntekter fra energisektoren kan medvirke til langsiktig bedring av energibruken i kommunen. Side 66 av 80

67 6.8 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 1. Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og a) regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Side 67 av 80

68 Kongen kan gi forskrift om: a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf b) underformål av arealformål, jf og 12-5 c) behandling av kommuneplanen, jf til d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller 2. av hensyn til forhold utenfor planområd grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og 3. pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, 4. miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens 5. utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av 6. fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre 7. grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i 12-5, krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og 10. sosialtjenester, barnehager, friområder, s 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved 12. gjennomføring av planen og enkelttiltak i krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til 13. jordskifteloven 2 bokstav h, jf. 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. Side 68 av 80

69 2. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK ) Fra 1. juli 2010 gjelder følgende energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK ) Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). (2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS-3031 Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. (3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. (4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og (2) For bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. (3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA 2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K) 3. U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) 4. U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: - småhus 0,03 W/(m 2 K) - øvrige bygninger 0,06 W/(m 2 K). b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: - boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 % - øvrige bygninger og arealer 80 %. c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): - boligbygning 2,5 kw/(m 3 /s) - øvrige bygninger 2,0 kw/(m 3 /s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. Side 69 av 80

70 (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker Energirammer (1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) /m 2 oppvarmet BRA (2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone Minstekrav (1) Følgende minstekrav skal oppfylles: U-verdi yttervegg [W/(m 2 K)] U-verdi tak [W/(m 2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m 2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m 2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 (2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 b) Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Bygninger med laftede yttervegger For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende: Bygningskategori Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m 2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m 2 K)] Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA over laft 0,13 0,15 1,4 m 2 Fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA under 150 m 2 6 laft 0,18 0,18 1,6 U-verdi, vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m 2 K)] Side 70 av 80

71 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Tilføyd ved forskrift 11 mai 2010 nr. 683 (i kraft 1 juli 2010) Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Side 71 av 80

72 6.9 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland Oversikten under viser noe av den energiaktivitet som for tiden foregår i Nord Rogaland og Sunnhordland. Enkelte prosjekt er på utredningsstadiet, noen er vedtatt gjennomført, enkelte er under bygging, mens noen er ferdigstilte. Kogenerering, Bø, Karmøy. Her har Haugaland Kraft bygd Norges første kogenereringsanlegg, dvs. samproduksjon av varme og elektrisk kraft. Energikilde er naturgass. Anlegget er også unikt i europeisk sammenheng ved at det er konstruert for lave vanntemperaturer og med en kondenserende gasskjel som spisslast. Dette gir 5-10% større energiutnyttelse av naturgassen enn i et konvensjonelt anlegg. Systemet leverer 2 GWh/år varme og 1 GWh/år elektrisk kraft. LNG-anlegg, Snurrevarden, Karmøy. Et LNG anlegg med kapasitet 60 tonn/døgn er satt i drift. Her er det tilstrekkelig kapasiteten til å dekke leveranse både til fergene som trafikkerer Boknafjorden, og til andre forbrukere av naturgass. Fjernvarme i Skåredalen, Haugesund Haugaland Kraft har etablert et fjernvarmenett i Skåredalen. Anlegget er basert på naturgass- og elkjeler. Bygging av forbrenningsanlegg på Spanne ble avslått av Karmøy kommune, og Haugaland Kraft har derfor valgt å avstå fra videre utbygging av fjernvarmenettet. Eramet Norways gasskraftverk, Sauda Eramet Norway har arbeidet med å utnytte energien i CO-gassen, som i dag fakles. Et prosjekt med Statkraft om varmekraftverk ble skrinlagt i Nå har Eramet utarbeidet en annen løsning, å generere elektrisistet ved å bruke gassmaskiner i stedet for turbiner. Søknad om et pilotanlegg på 8 GWh er sendt inn til Eramet sitt hovedkontor. Et fullskala anlegg er planlagt til å levere rundt 85 GWh. Elkem AS Saudefaldene elkraftutbygging i Indre Ryfylke, Sauda Saudefaldene har gjennomført en omfattende opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda. Opprustningen førte til en økning på 650 GWh produsert energi, total energiproduksjon ligger på rundt 1850 GWh årlig. Prosjektet stod ferdig i Elkraftutbygging i Imslandsområdet, Vindafjord I Imslandsområdet er det bygget tre nye småkraftverk, Ølmedal (i drift mars 2010), Imsland (i drift april 2010) og Vågaåna (idriftsettes sommeren 2012 ). De tre småkraftverkene eies av henholdsvis Småkraft AS, Fjellkraft AS og seks lokale fallrettighetseiere, og vil til sammen ha en produksjon på ca. 45 GWh. For å kunne knytte småkraftverkene til nettet foregikk det en omfattende ombygging av høyspentnettet mellom Vikedal og Imslandsområdet. Nettombyggingen er finansiert gjennom et spleiselag mellom Haugaland Kraft og småkrafteierne. Bordalsbekken småkraftverk, Tysvær Bordalsbekken småkraftverk i driftsettes sommeren Kraftverket vil ha en årlig energiproduksjon på 6 GWh. Juvsåna kraftverk, Suldal Haugaland Kraft AS har fått konsesjon til bygge Juvsåna Kraftverk. Kraftverket vil ha en årlig energiproduksjon på 24 GWh og er planlagt å stå ferdig i Gismarvik vindkraftverk, Tysvær Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables samarbeider om et prosjektet med vindkraftverk i Gismarvik. Vindkraftverket bestå av 5 vindturbiner og gi en årlig energiproduksjon på GWh. Vindkraftverket vil stå inne på området til Haugaland Næringspark. Prosjektet er konsesjonssøkt. Døldarheia vindkraftverk, Vindafjord Haugaland Kraft AS planlegger sammen med Fred. Olsen Renewables å bygge vindmøllepark i Døldarheia Tysvær. Den planlagte parken vil ha 30 vindturbinar og en årlig energiproduksjon på rundt 320 GWh. Prosjektet er konsesjonssøkt. Tysvær Vindpark Tysvær Vindpark AS har konsesjon på å bygge og drive et vindkraftverk med installert effekt opptil 39 MW. Side 72 av 80

73 Dalbygda vindkraftverk Dalbygda Kraftsenter AS meldte i 2011 inn et vindkraftprosjekt til NVE med plassering i Dalbygda, nordøst for Skjoldastraumen. NVE fastsatte juni 2012 et utredningsprogram for prosjektet. Vindparken er planlagt å ha vindturbiner, og installert effekt opp mot 42 MW. Offshore vindkraft, utenfor Karmøy Statoils Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Karmøy. Vindturbinen har en makseffekt på ca. 2,3 MW. Haugaland Næringspark, Tysvær Et stort næringsområde med forsyning av naturgass fra Haugaland Gass. Det er blant annet planer om et å etablere et CNG-kompresjons- og utskipingsanlegg i næringsparken for å levere til skipstransport av komprimert naturgass. Annet Det foregår en kontinuerlig utbygging av naturgass- og kraftnettet samt kartlegging av aktuelle nærvarme- og fjernvarme prosjekter flere steder i regionen. Side 73 av 80

74 6.10 Norges energisituasjon Kapitelet om Norges energisituasjon er et sammendrag av fakta og statistikk om Norges energiproduksjon, og forbruk. Energi finnes i mange former. Omformet til ulike bærere, som f. eks elektrisitet og varme, brukes de til å produsere de tjenestene som dagens samfunn har behov for. Omforming av ressursene til bærere og den videre distribusjonen av energien blir til sammen et energisystem. Dette sammendraget retter seg inn mot forbruk og produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Energiproduksjon i Norge Energisystemet i Norge utnytter både fornybar og ikke-fornybar ressurser til produksjon av energien. De sentrale energiressursene i Norge er vann i magasin og elver, bioenergi, naturgass og råolje. I følge foreløpige tall i fra Statistisk Sentralbyrå øker produksjonen av elektrisitet, mens oljeproduksjonen minker. På verdensbasis er Norge den sjette største vannkraftprodusenten. Norsk elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak basert på vannkraft, som er en fornybar energiressurs. Utnyttingen av fornybare energi ressurser i Sverige og Danmark er til sammenlikning 50 og 27 prosent. Men i motsetning til disse landene som Norge ble sammenlignet med f. eks mht vannkraft, har Norge en relativt liten utnytting av vindkraft. Sammenlignet med vannkraft utgjør vindkraft en relativt liten del av den totale energiproduksjonen i Norge. Men vindkraft er under utbygging og utvikling. Varmekraft, energiproduksjon som tar i bruk naturgass og råolje og avfallsforbrenning, har vært liten fram til Igangsetting av nye gasskraftverk på Kårstø, og energianlegget til Snøhvit i Hammerfest, fører med seg endring i bruken av disse ressursene. Produksjon av fjernvarme øker stadig. Tall fra 2010 viser en tredobling siden Likevel utgjør dette bare en liten prosentandel av det totale forbruket i Norge. Fjernvarmeproduksjon. Produksjon av varme foregår i forbrenningsanlegg og i industrien. Den distribueres igjennom et fjernvarmenett, og kan f. eks unyttes til oppvarming av bygninger. Figur 6.8 viser nettoproduksjon av fjernvarme i Norge, fordelt på varmekilder Spillvarme Gass Varmepumpeanlegg Elektrokjeler Flisfyring- og biooljeanlegg Oljekjeler Avfallsforbrenning Figur 6.8: Nettoproduksjon av fjernvarme, i GWh. I 2010 ble det produsert GWh i form av varme. Side 74 av 80

75 Elektrisitetsproduksjon 2010 Samlet elektrisitetsproduksjon i 2010 var 123,6 TWh. Produksjonen er fordelt slik: GWh vannkraft 879 GWh vindkraft 5599 GWh varmekraft I 2010 økte maksimal stasjonsyting med 433 MW, en økning på 1,4 %. Gjennomsnittlig økning de siste 10 år har vært 1,1 % p.a. Registrerte vann, vind og varmekraftstasjoner hadde pr. 31. desember 2010 en maksimal stasjonsyting på MW, hvor 93,7 % er vannkraft. Figur 6.9 viser en oversikt over produksjon av elektrisitet. Vannkraft er den dominerende energikilden, men en kan se en betydelig økning av vindkraft de siste årene Vindkraft Varmekraft Vannkraft Figur 6.9 Årlig produksjon av elektrisitet i Norge (GWh). Kilde: SSB Energibruket i Norge i dag Det totale sluttforbruket av energi til stasjonære formål i Norge, utenom energisektoren, var i 2010 på ca. 151 TWh. Energibruk til stasjonære formål er all energibruk utenom det som går til transportformål. Til oppvarming av boliger og næringsbygg blir det brukt et estimat i størrelsesorden TWh. Elektrisitet dekker om lag 30 TWh av dette behovet. Produksjonen av primære energibærere var i 2008 på TWh. Av dette ble TWh eksportert til utlandet. I 2007 var disse tallene tilsvarende TWh og TWh. Dette viser at Norge bruker bare en liten del av den primære energiproduksjonen til innenlands energibruk. Primære energibærere betyr at de er produsert uten råstoffinnsats av andre energibærere. Side 75 av 80

76 Elektrisitetsforbruk I 2010 var stasjonært forbruk av elektrisk kraft på landsbasis 113 TWh. Dette er en økning på 7 % i fra året før. Det er det høyeste forbruket i perioden Gjennomsnittet i denne perioden er 109 GWh, i 2000 var forbruket 110 GWh. Maksimalbelastninga for det innenlandske forbruket inntraff 14. desember 2007 og var på MW referert kraftstasjon. Fjernvarmeforbruk Forbruket av fjernvarme var 4300 GWh i Forbruket har tredoblet seg siden Jordbruk og fiske Tjenesteyting Industri og bergverk Husholdninger Figur 6.10 Fordelingsbalanse av fjernvarme i Norge (GWh) Kilde: SSB Side 76 av 80

77 Vannkraftpotensialet per 1. januar 2010 i TWh Sektordiagrammet nedenfor viser vannkraft som utbygd og potensiell energikilde. Figur 6.11 Vannkraftpotensialet i Norge. Kjelde: NVE Utvikling i energibruk med ulike bærere Figur 6.12 viser utviklingen av nasjonalt energiforbruk av ulike energibærere. Figur 6.12 Utvikling i energibruk. Kilde: SSB, Energiregnskapet Gass har hatt en kraftig økning de siste årene, totalt 93 % fra 1990 til Fjernvarme har hatt en firedoblet økning i samme periode, men utgjør en liten del av det totale energiforbruket. Side 77 av 80

78 Omlegging av energiforvaltning Hovedutfordringen ligger i å få redusert den økende energibruken samtidig som vi benytter overskuddsvarme og andre alternative energiformer. Velger vi dagens utvikling, må vi kompensere med økt kraftimport, som ofte er elektrisk kraft generert av fossil brensel. Styresmaktene sine mål Igjennom Soria Moria- erklæringen har regjeringa lagt opp til et løft i satsinga på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Norge skal være et foregangsland for utvikling og bruk av miljøvennlig energi. Sentrale element i denne politikken er energieffektivisering og satsting på fornybare energikilder. Regjeringa har fastsatt et mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og effektivisering i Det er og blitt etablert et Grunnfond for fornybar energi på 10 milliarder kroner, som et ledd i en opptrapping av energiomlegging i Norge. Fondet forvaltes av Enova. Årsaker til den norske energibruken, samt økningen vi har hatt de siste 20 årene: Lange, kalde mørkeperioder Tredobling av tallet på husholdninger de siste 70 åra Økonomisk vekst: Tjenesteytende sektor har økt relativt sett i forhold til industrien Spesifikk stor økning i elektrisitetsforbruket til privat husholdning pga. stor økning i bruk av elektriske apparat Lave priser på elektrisk kraft Levesettet er orientert mot større krav til energibruk Årsaker til at energibruken ikke har hatt en proporsjonal økning i forhold til økonomisk vekst: Nasjonal Byggstandard stiller strenge krav til isolasjon av bygninger Introduksjon og bruk av mer energieffektivt utstyr Omstrukturering i næringsliv: Forskyving frå industri til tjenesteyting Norske særpreg i energisammenheng: Eksportnivået på olje og gass er omtrent 10 gonger innenlands energibruk. Vannkraft elektrisitet. Vannkraft er nesten 50 % av forbruk. ( Ellers i verden 2 %.) Vannkraftproduksjonen kan variere fra TWh. Vi bruker elektrisk energi til oppvarming, vi er lite energifleksible. Side 78 av 80

79 6.11 Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2010 Energibruk i ulike bygningstyper Teksten, figurene og tabellene under er hentet fra Enovas byggstatistikk 2010 (hovedsakelig fra kapitelet energibruk i ulike bygningstyper). Statistikken bygger på innrapporterte tall for bygninger som tilfredstilte minimumskravene til energirapportering i Enovas bygningsnettverk i Figur 6.13 viser gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert (Oslo) spesifikk tilført energi i 2010 for de 10 største bygningsgruppene. Tallene gjelder tilført (kjøpt) energi og det er ikke tatt hensyn til virkningsgrader i varmeanleggene og varme som tilføres fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe. De enkelte andelene av energibærere er faktiske andeler av totalt tilført energi og er ikke temperaturkorrigert separat. Flytende brensel omfatter fyringsoljer og parafin. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir totalt gjennomsnittlig temperatur- og spesifikk tilført energi gitt i kwh/m². Figur 6.13 Energibruk i ulike bygningstyper i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk En mer detaljert oversikt over tilført spesifikk energibruk i 2010 (kjøpt/tilført) per m² i de ulike bygningstypene er vist i tabell 6.9 under. I tabellen vises både temperatur- og stedskorrigert (Oslo), faktisk brukt i kwh/m 2 oppvarmet areal, og prosentvis bruk av de ulike energibærerne etter bygningstype. Flytende omfatter fyringsoljer og parafin. Grupper med tre eller færre energibærere er ikke vist pga liten relevans, men de er tatt med i summeringer på høyere nivå. I både figur 6.13 og tabell 6.9 er det bygningens hovedbruksområde som bestemmer bygningskategorien. En skole med svømmehall vil f. eks ligge under skole og ikke under svømmehall. Energitallene kan om ønskelig omregnes til egen kommune for å sammenligne mer nøyaktig med egne bygninger. Omregningen skjer ved hjelp av forholdet mellom kommunens og Oslos normalgradtall som er Delen av energibruken som skal temperaturkorrigeres for de ulike bygningstypene finnes i Enovas byggstatistikk 2010 under kapittelet definisjoner. Når en kjenner normalgradtallet for egen kommune blir utregningen slik: Temp.korr. spes.energibruk lokalt= E bygg x (1-Avhengig del ) + E bygg x Avhengig del x Normalgradtall kommune/4041. Side 79 av 80

80 Tabell 6.9 Energibruk i ulike bygningstyper, detaljert oversikt, i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk Side 80 av 80

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutredning 2009. Karmøy kommune

Energiutredning 2009. Karmøy kommune Energiutredning 2009 Karmøy kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Energiutredning 2007. Karmøy kommune

Energiutredning 2007. Karmøy kommune Energiutredning 2007 Karmøy kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Energiutredning 2012

Energiutredning 2012 Energiutredning 2012 Haugesund kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for

Detaljer

Energiutredning 2009. Utsira kommune

Energiutredning 2009. Utsira kommune Energiutredning 2009 Utsira kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning 2007. Sauda Kommune

Energiutredning 2007. Sauda Kommune Energiutredning 2007 Sauda Kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Energiutredning 2011. Sauda kommune

Energiutredning 2011. Sauda kommune Energiutredning 2011 Sauda kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Energiutredning 2007. Utsira kommune

Energiutredning 2007. Utsira kommune Energiutredning 2007 Utsira kommune Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer