Lokal energiutgreiing Time kommune. Foto: Jan Thu

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu"

Transkript

1 Lokal energiutgreiing 2013 Time kommune Foto: Jan Thu

2

3

4 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen Generelt Folketalsutvikling Bustadstruktur Kommunale planar 10 3 Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Energibruk Indikatorar for energibruk i hushalda Omfang av vassboren varme Lokal energitilgang 17 4 Forventa utvikling av energibruk Framskriving av energibruk i kommunen Utvikling av effektuttak i Sør-Rogaland 22 5 Alternative løysningar for energiforsyning Bakgrunn for val av område Utnytting av lokale energiressursar 24 6 Potensiale for nye småkraftverk Potensial 25 4

5 0 Samandrag Time kommune har hatt ei relativt stor auke i folketalet dei siste åra. Det forventas at denne held fram omkring på same nivå. Frå Kårstø til Risavika og vidare til Time er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsverksemd, oppvarming og transport. Det totale, temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen i 2012 var 280 GWh. Det totale forbruket av energi har auka med 7% frå 2010 til Den største prosentvise auka har vore for gass (20%). Fordeling på andre energibærer har vore relativt stabilt i perioden 2010 til Elektrisitet var den mest nytta energitypen, og dekka i % av energibehovet i kommunen. Hushalda sto for 49 % av elektrisitetsforbruket. Hushalda hadde et energiforbruk på ca. 133 GWh i 2012, tilsvarande 47 % av det totale energiforbruket i kommunen. Andelen av energiforbruket som vert dekka av elektrisitet er omlag den same i Time og i Lysekommunane. Andelen petroleum er og på same nivå i kommunen og i Lysekommunane, medan forbruket av biobrensel er høgare. Sandnes, Time og Klepp kommunar samarbeider om utarbeidinga av en overordna plan for utviding av byområdet på Nord-Jæren mot sør frå Ganddal til Lyefjell. Planarbeidet har fått namnet Kommunedelplan Bybåndet sør. Etter begrenset høring høsten 2013 har interkommunal kommunedelplan for Bybåndet Sør vært til mekling hos fylkesmannen. Det er oppnådd einigheit om alle forhold, med unntak av forslag om omdisponering av området Frøyland i Time kommune til bustadar. Dette punktet vil måtte sendes departementet for endelig avklaring. Øvrege deler av planen vil nå bli oversendt kommunestyrene til endelig godkjenning. Den 10. september 2011 ble Høg-Jæren Energipark, Noregs største vindkraftpark offisielt opna. Parken er prosjektert med 32 x 2,3 MW møller, og planlagt årsproduksjon på 232 GWh. I løpet av vinteren 2012 ble det montert nye vindmøller i Åsen II, 2x0,8 MW, og planlagt årsproduksjon på 4,8 GWh. Vindkraftverket i Åsen II ble idriftsatt i mars Det er søkt konsesjon for Njåfjell vindkraftverk, installert effekt 10 MW, og planlagt årsproduksjon på 35 GWh. 5

6 Framskriven energibruk i kommunen viser en auke på 13 % frå 2012 til

7 1 Utgreiingsprosessen Ifølge Energilovens 5B-1 med tilhøyrande Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og revidert 1. juli 2008, skal Lyse Elnett AS anna kvart år utarbeide og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Energiutgreiinga skal omtale noverande energisystem og energibruken i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energitypar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga omtale dei mest aktuelle energiløysingane i spesielle område i kommunen der det vert forventa ei vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmeattvinning, bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering med vidare. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kjennskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som ein del av utgreiingsprosessen har det vore eit oppstartmøte med kommunen, i tillegg til kontakt i samband med innhenting av opplysningar. Førre lokale energiutredning vart laga i For å gjøre utgreiinga meir konsentrert, er generelt materiale plassert i vedleggsdelen. 7

8 2 Informasjon om kommunen 2.1 Generelt Time kommune ligg på Midt-Jæren. I nord og i vest grensar kommunen til Klepp, i nordaust til Sandnes, i aust til Gjesdal og Bjerkreim, og i sør til Hå. Kommunen har eit areal på 183 km 2. Av dette er 13 km 2 vatn og 68 km 2 jordbruksareal. Innbyggar Det bur menneske i kommunen per 1. januar Største tettstaden er byen Bryne, som og er administrasjonssentrum og har gode servicetilbod på dei fleste område. Andre tettstader er Lye, Kvernaland og Undheim. Det er i hovudtrekk to landskapstypar i kommunen. I den vestre delen finn ein det typiske, flate Jærlandskapet. Her ligg og det meste av jordbruksareala. Mot aust finn ein eit kupert og variert landskap med lynghei, skog og beite, og med talrike vatn, elvar og bekker innimellom. Figur 1: Kart Time kommune 8

9 2.2 Folketalsutvikling Per 1. januar 2013 hadde Time kommune innbyggarar. Folketalet i kommunen har de siste åra vært i underkant av 2 %, men Bryne har hatt en vekst på hele 3,5%. Prognosen frå SSB for folketalsutviklinga er vist i Figur 2. Denne framskrivinga er bygd på alternativ MMMM (middel vekst). Figur 2: Folkemengde og framskrevet Bustadstruktur I 2012 budde 86 % av innbyggarane i tettbygde strok. Til samanlikning budde 86 % av innbyggarane i Rogaland og 79 % av innbyggarane i landet i tettbygde strok. Del av hushalda i kommunen som bur i einebustader/tomannsbustader er 69,9 % i Dette er noe høgare enn fylket og landet elles, sjå Tabell 1. Ein høg del einebustader i kommunen gjer generelt at bustadarealet pr person vert relativt stort, og energibehovet til oppvarming aukar. Det gjennomsnittlege talet på personar pr hushald er 2,5, noko som er høgare enn landsgjennomsnittet på 2,2. Hushalda her til lands blir mindre, noko som gjer at talet på bustader og samla bustadareal aukar. Dermed aukar også energibehovet til oppvarming av bustader. Tabell 1: Fordeling av bustadtyper 2009 og 2013 Type Bustad Time Rogaland Noreg Einebustad/tomannsbustad 74,4 % 69,8 % 71,3 % 69,7 % 61,8 % 61,4 % Rekkjehus 9,9 % 11,6 % 11,1 % 11,5 % 11,5 % 11,5 % Bustadblokk 12,4 % 15,5 % 13,8 % 14,7 % 22,4 % 22,5 % Andre 3,2 % 3,1 % 3,9 % 4,1 % 4,4 % 4,7 % 9

10 2.4 Kommunale planar - Kommuneplan , vedtatt av kommunestyret 21. juni Bustadbyggeprogram, vedlegg til Kommuneplanen. - Konsekvensutgreiing og ROS-analyse, Kommuneplan , revidert Kommunedelplan for energi og klima , vedtatt av kommunestyret 21. juni Landbruksplan (målsetjingar), Miljøplan (strategiplan), Sandnes, Time og Klepp kommunar samarbeider om utarbeidinga av en overordna plan for utviding av byområdet på Nord-Jæren mot sør frå Ganddal til Lyefjell. Planarbeidet har fått namnet Kommunedelplan Bybåndet sør og var ferdig sommaren Frå Fylkesmannen er det i høyringsuttalelse fremma innsigelser til Bybåndet Sør grunna både jordvern og naturverdiar. Innsigelsane skal diskuteras vidare desember 2013/januar

11 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet Nettverksemda er regulert av Noregs vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Desse rammevilkåra regulerer såleis økonomi, drift og samhandlinga med andre aktørar gjennom ulike krav. Elektrisitetsnettet her til lands vert delt inn i tre nivå: Sentralnettet dekkjer heile landet og overfører kraft mellom landsdelane. Spenningsnivået ligg på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Årsaka til det høge spenningsnivået er mellom anna at det gjev lågare tap ved overføringa av elektrisk kraft. Statnett SF eig ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører krafta frå sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv og 132 kv. Mesteparten av regionalnettet er eigd av områdekonsesjonær. Distribusjonsnettet, vert også kalla fordelingsnettet, fraktar elektrisiteten den siste strekninga inn til forbrukaren. Høgspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, medan det lågspente fordelingsnettet har ei spenning på 230 V eller 400 V. Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær, og eig og driv straumnettet i kommunen. I dokumentet Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland som ligger på gis en meir utførlig beskriving av situasjonen og utfordringane for elnettet i regionen. Den viktigaste premissgivar for Lyse Elnett er NVE. I NVE sitt strategidokument heter det: NVE utøver monopolkontroll og setter grenser for inntektene til nettselskapene og stiller krav til leveringskvalitet for å sikre effektiv drift, vedlikehold og utvikling av nettet. Vi fører tilsyn og kontroll med at lovpålagte krav følges opp av konsesjonærene, og fører tilsyn med Statnett som systemansvarlig. Med bakgrunn i analyser av det norske energisystemet arbeider NVE for å gjøre systemet mer fleksibelt og energibruken mer effektiv, i tråd med internasjonale forpliktelser og implementering av EU-direktiver. Et av de mest synlige tiltak til Lyse Elnett de kommande årene vil være innføring av nye strømmålarar hos sluttkundar som skal være ferdigstilt innan Med automatisk avlesing kvar time vil disse i framtida kunne gi et mye betre beslutningsgrunnlag for å oppnå meir effektiv energibruk, i tråd med NVE sine målsettingar. 11

12 I 2012 presenterte Lyse Sentralnett AS fem ulike alternativ for en ny 420 kv-forbindelse mellom Lysebotn og Stavanger. Basert på innspel frå høring gjennomført av NVE arbeider Lyse Sentralnett vidare med 3 hovudalternativ. Lyse Sentralnett AS sendte i mai 2013 konsesjonssøknad for trasealternativ 5.0 og 4.1 til NVE. For å lese meir om ny 420kV forbindelse frå Lysebotn til Stølaheia sjå prosjektets heimeside, Tabell 2: Avbrotstatistikk Kommune Talet på avbrot per rapporteringspunkt Timar totalt med avbrot per rapporteringspunkt Ikkje levert energi i av levert energi Finnøy 1,87 2,79 6,65 3,43 1,44 7,36 0,363 0,046 0,235 Gjesdal 3,28 1,24 2,07 0,66 1,71 4,88 0,041 0,071 0,143 Hjelmeland 5,6 3,83 6,35 3,11 1,3 5,71 0,286 0,026 0,153 Kvitsøy 1,88 1,87 1,83 9,54 1,857 0,649 Randaberg 0,36 0,4 0,86 0,18 0,25 0,74 0,020 0,029 0,077 Rennesøy 2,58 1,72 1,01 1,09 1,01 1,01 0,162 0,041 0,045 Sandnes 3,9 3,07 2,91 1,06 1,12 1,11 0,080 0,073 0,065 Sola 0,43 0,61 0,71 0,41 0,75 0,79 0,079 0,068 0,080 Stavanger 0,85 0,38 0,19 0,29 0,3 0,22 0,045 0,050 0,037 Strand 3,63 2,12 3,94 1,97 1,81 1,24 0,223 0,071 0,059 Time 0,51 1,18 0,9 0,23 0,33 0,77 0,027 0,015 0, Fjernvarme / nærvarme Det er ikkje fjernvarmenett i kommunen, men det er etablert noen nærvarmeanlegg med lokal energiforsyning, basert på gass, elkjel og varmepumper. Frøyland ungdomsskule og Frøyland barneskule Varmepumpebasert (vann/vann) nærvarmenett som brukar varme frå Frøylandsvatnet. Varmekapasitet er 193 kw og elforbruk på 54 kw (COP 3,55) Rådhuset Nærvarmenett med kapasitet på 610 kw på gasskjel og 375 kw på el-kjel som betjener Rådhuset, Sivdamssenteret, Sivdamheimen, 12 omsorgsboligar og Likningskontoret (utleige) Forum Jæren og Garborgsenteret gassbasert nærvarmenett 12

13 Rosseland skule Nærvarmenett med varmepumpe basert på jordvarme Gass Frå Kårstø til Risavika og vidare til Time er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsverksemd, oppvarming og transport. Med avløp frå regionen er det i Randaberg kommune etablert et biogassanlegg som mater inn biogass i gassnettet. Basert på avløpsslam og våtorganisk avfall skal IVAR bygge et nytt biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune. Dette anlegget som skal stå ferdig i 2014 vil også mate biogass inn på gassnettet. Andel klimanøytral gass i gassnettet er i dag ca. 7 %, og vil auke til over 20 % med tilskott frå anlegget på Grødaland. Innan regionen er det ressursar til å auke andelen klimanøytral gass vesentlig. Den miljømessige gevinsten ved å skifte frå el, propan, olje, bensin eller diesel til gass, er reduserte utslepp av klimagassar ved forbrenning. Økt andel av klimanøytral gass vil redusere utsleppene gradvis og muligheit til null ved bruk av gass til oppvarming, transport o.a. Figur 3: Lyse sitt gassnett Lyse har per desember 2013 seks fyllestasjoner for fylling av kjøretøy. Her kan det velges mellom Biogass 33 og Biogass 100. De nyaste stasjonane har også hurtigladning for elbiler. 3.2 Energibruk Data for energiforbruk er henta frå SSB og Lyse Energi. SSB slutta å publisere kommunefordelt energistatistikk i Tall for elektrisitet er henta frå Lyse Elnett sine oversikter over leveransar i Tall for gass, fjernvarme og fjernkjøling er henta frå Lyse Neo sin oversikt for For petroleumsprodukter og biobrensle er det tatt utgangspunkt i dei siste tala frå SSB frå Vidare er det antatt en reduksjon i bruken av petroleumsprodukt tilsvarande 26 % basert på SSB sine tall for utviklinga av sal av petroleumsprodukt frå Bruken av biobrensel i perioden er antatt å være på same nivå som i Data er fordelt på brukergrupper og er temperaturkorrigerte. For fordeling av energi på brukergrupper er det for elektrisitet brukt tal fra Lyse Elnett. For de andre energibærerane er det tatt utgangspunkt i dei siste publiserte data frå SSB frå Se Vedleggsdel for en nærmare beskriving av korleis data er arbeide med. 13

14 Energibruken blir påverka av mange faktorar, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og busetjingsmønster. I tillegg betyr det mye korleis folks forbruksvaner og preferansar utviklar seg. Lover og forskrifter vil også ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energibruken er karakterisert både ved energimengd og energitype Fordeling på energitype Figur 4 viser korleis forbruket av energi, fordelt på de ulike energitypane har utvikla seg. Det totale, temperatur-korrigerte energiforbruket i kommunen i 2012 var 280 GWh. Figuren viser også at forbruket av energi har auka med 7% frå 2010 til Den største prosentvise auka har vore for gass (20%). Fordeling på andre energibærer har vore relativt stabilt i perioden 2010 til Figur 4: Utvikling totalt energiforbruk Figur 5 viser brukargruppene sitt forbruk av elektrisitet. I perioden 2010 til 2012 har elektrisitetsforbruket auka med 5%, medan fordelinga mellom dei ulike brukargruppene vore relativt stabilt. Figur 5: Brukargruppene sitt forbruk av elektrisitet 14

15 3.2.2 Fordeling på brukargrupper Figur 6 viser at det totale forbruket har auka, medan fordelinga mellom dei ulike brukargruppene har vore stabilt i perioden Figur 6:Utvikling av brukargruppenes energiforbruk Figur 7 viser energibruk i hushalda. Hushalda hadde et energiforbruk på ca. 129 GWh i 2012, tilsvarande 56 % av det totale energiforbruket i kommunen. Figuren viser at forbruk har vore svakt aukande i perioden 2010 til I 2012 utgjorde andelen biobrensel brukt i hushalda 13 % av det totale energiforbruket i hushalda. Figur 7 Energibruk i hushalda Kommunale bygg Det er ca m 2 kommunal bygningsmasse. 15

16 I kommunedelplan for energi og klima finnes oversikt over energiforbruk i kommunale bygg for årene , fordelt på seks ulike byggkategoriar. Kommunen jobbar med å sette opp et system for logging av strømforbruket i kommunale bygg, for lettare å kunne få oversikt over forbruket frå år til år. Dette ventes å være ferdigstilt i Ifølge nemnte plan skal kommunale bygg innan 2020 vera 20 % meir energieffektive enn i Det skal byggast nytt omsorgssenter på Kvernaland, Kverneland eldresenter, som skal basere seg på varmeforsyning frå et Biobrenselanlegg basert på pellets. Det skal byggast ny vidaregåande skule på Bryne (Fylkeskommunen), lokalisert til området ved Forum Jæren. Det skal byggast barnehage (Vestly idrettsbarnehage) med 170 nye plasser, der varmeforsyningen er basert på luft/vann varmepumpe. Dei kommunale byggane i tilknyting til Rådhuset som i dag forsynas av gass, skal konverteras til energiforsyning basert på biobrensel i form av pellets. Det finnes et par nærvarmeanlegg for kommunale bygg (skoler på Frøyland). Disse forsynas med varme frå vann/vann varmepumpe forsynt frå nærliggande sjø. 3.3 Indikatorar for energibruk i hushalda Det vil vere interessant å samanlikne forbruket av energi i hushalda i Time kommune med resten kommunane i Lyse sitt konsesjonsområde. Dette kan gjerast ved å nytte enkle indikatorar for energibruk i hushalda. Diagramma i figur 8 viser korleis forbruket i hushalda i Time kommune og elles Lysekommunane fordelte seg på ulike energitypar i Andelen av energiforbruket som vert dekka av elektrisitet er omlag den same i Time og i Lysekommunane. Andelen petroleum er og på same nivå i kommunen og i Lysekommunane, medan forbruket av biobrensel er høgare. Figur 8: Energiforbruk i hushalda i Time og Lysekommunane fordelt på energibærer i

17 3.4 Omfang av vassboren varme Til skilnad frå til dømes direkte elektrisk oppvarming, er det stor fleksibilitet ved val av energitype ved bruk av vassboren varme. Etter eit par tiår med reduksjon av delen vassborne system i nye bygg, er det no ein tendens til auka bruk av dette. Frå SSB sin folke- og bustadteljing i 2001, går det fram at 5,4 % av bustadene i kommunen har vassborne varmeanlegg, anten i form av golvvarme eller radiatorsystem. Det er for næringsbygg og større bustadkompleks at fleksibel oppvarming kan få størst innverknad i høve til utbygging av ny infrastruktur. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystem i næringsbygg har store manglar. Kommunen kan leggje til rette for lokal utvikling av vassboren varme og fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Plan- og Bygningslova (PBL). 3.5 Lokal energitilgang I tillegg til det som er nemnd nyttas det og varmepumper og solenergi til oppvarming. Gartnerier i Time utnytter solvarme. Arealet er ca m 2. Energitilskotet frå solen til drivhusa er berekna til ca. 7,7 GWh. Generelt materiale om varmepumpar og solenergi er plassert i vedleggsdelen Eksisterande elektrisitetsproduksjon Ifølge NVE er det ikkje registrert noko småkraftverk (installasjon mindre enn 10 MW) i Time kommune. Der er heller ikkje vasskraftproduksjon i anlegg større enn dette. Det er lokal elektrisitetsproduksjon i to små vindmøller på Åsen. Solvind DA (180 kw installert effekt). Den 10. september 2011 ble Høg-Jæren Energipark, Noregs største vindkraftpark offisielt opna. Parken er prosjektert med 32 x 2,3 MW møller, og planlagt årsproduksjon på 232 GWh, av dette ca 50 % i Time kommune. I mars 2012 blei vindkraftanlegget i Åsen II modernisert og det blei montert nye vindmøller i Åsen II, 2x0,8 MW, med årsproduksjon på 4,8 GWh Anna energi Gass I Time kommune ble det i 2012 nytta gass tilsvarande en energimengde på 16,8 GWh, distribuert gjennom Lyse sitt gassnett i kommunen. Det er og et mindre gassnett for LNG i kommunen. Biobrensel Registrert forbruk av biobrensel i kommunen var 18 GWh i 2009 (SSB). Det alt vesentlige av dette nyttes i hushalda i form av ved og pellets. Det finnes et par nærvarmeanlegg for kommunale bygg. Varmepumpedrift Det finnes ulike varmepumper kategorisert etter type varmeopptak og avgivelse. 17

18 Luft-luft varmepumper utnytter energien i utelufta, og er mest nyttas i bustader. Luft-vann varmepumper. Nyttas i små og mellomstore bygg og er relativt rimelig. Væske-vann varmepumper hentar energi frå vann, sjø eller frå kollektor i berg. Dyrare installasjon, men lengre driftstid og god varmefaktor. De seinaste åra har det vært en stor auke i sal og installasjon av varmepumper, spesielt for luft-luft varmepumper. Til nå er det selt anslagsvis varmepumper i Norge, og om lag 90 % av dei er luft til luft varmepumper. Anslagsvis 93 % av varmepumpene er fortsatt i drift. I dag har ca bustader installert varmepumpe, det er nesten 40 % av alle einebustader og tomannsbustader i Norge. For meir informasjon, sjå Vedleggsdel. Solenergi Passiv solvarme er knyta til bruk av bygningskonstruksjonar for å utnytte inn strålt solenergi mot en bygning til oppvarming og lys. Ved aktiv solvarme kan man installere såkalla kombinerte anlegg, dvs. anlegg som nyttas til oppvarming av både rom og tappevann, eller anlegg for kunn tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg består av solfangar, varmelager og et varmefordelingssystem. Solceller omformar solenergien direkte til elektrisk energi. Energiproduksjonen følgjer naturligvis solinnstrålinga, og en har derfor også her vanlegvis behov for energilagring. For små system kan konvensjonelle bly/syre-batteri nyttas. Det mest vanlige solcellematerialet er silisium. Ved større anlegg vil det være mulig å levere overskotsenergi til elektrisitetsnettet. For meir informasjon, sjå Vedleggsdel. Avfall Restavfallet frå hushalda vert transportert til Forus Energigjenvinning, medan bioavfallet vert levert til komposteringsanlegget på Hogstad. Forus Energigjenvinning KS er eigd av IVAR, Lyse Energi og Westco. Avfallet vert i hovudsak levert frå IVAR og næringslivet i regionen. Energien som vert produsert ved anlegget vert levert Lyse som har etablert eit fjernvarmenett for distribusjon av energi, og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. Forbrenningsanlegget har vore i drift sidan Anlegget vert drifta døgnkontinuerleg og har kapasitet til å forbrenne omlag tonn avfall per år. Anlegget Figur 9: Forus Energigjenvinning er lokalisert i Forus Miljøpark på Forus, og har dermed ei sentral lokalisering i høve til der som avfallet oppstår. Anlegget har en termisk energiproduksjon på ca. 100 GWh per år. I regi av Forus Energigjenvinning 2 AS er det bygget et nytt anlegg i tilknyting til det eksisterande. Selskapet eiast av IVAR IKS, Lyse Neo AS, Dalane Miljøverk IKS, IRS Miljø IKS og RFL. Dette eigarskapet legger til rette for direkte tildeling av restavfall frå hushalda og hytter frå Ryfylke i nord til Lista i sør, i tillegg vil det behandle avfall frå næringsverksemd i regionen. Anlegget vart offisielt opna i oktober Forbrenningsanlegget har en kapasitet på ca. 8 tonn avfall per time. Dampproduksjonen er på ca. 18

19 22 MW i ordinær drift tilsvarande ca. 180 GWh på årsbasis. Av dette produserast ca. 4.2 MW (33 GWh per år) strøm via en dampturbin. Den energien frå anlegget som det ikkje produserast strøm av, gjørast tilgjengelig for Lyse Neo AS sitt fjernvarmenett i området. Total samla forbrenningskapasitet for de to anlegga er ca tonn avfall per år, og dette gir 225 GWh disponibelt til fjernvarme og 45 GWh til strøm. Ved start av det nye anlegget forventes en samla energiutnytting på ca. 50 %. Denne vil stige i takt med utbygginga av fjernvarmenettet. IVARs komposteringsanlegg på Hogstad i Sandnes kommune er det største komposteringsanlegget her til lands. IVAR eig og driftar anlegget som årleg komposterer ca tonn mat- og hageavfall frå innbyggjarane i Jærregionen. Resultatet av prosessen vert ca tonn/år med næringsrik kompost. Anlegget vart sett i drift i Tabell 3: Avfallsstatistikk Hushaldsavfall (kg/person) kommunen kommunen kommunen Rogaland Noreg Mogeleg ny energitilgang i kommunen Vasskraft Som det går fram av kapittel 6 er det ifølge NVE ikkje registrert potensial for utbygging av ny vasskraft i kommunen. Ifølge kommunen er det planar om bygging av småkraftverk i Skårland og Snorestad. Det er søkt om konsesjon for et minikraftverk i Håelvas vassdrag, for utnytting av fallet mellom Husatjern og Tjålandsvatn (i området mellom Tjåland og Sikvaland). Håelva er eit verna vassdrag, og Fylkesmannen har varsla innsigelse mot tiltaket. Søknad om minikraftverket i Skårland med årsproduksjon 0,53 GWh ligger til behandling hos NVE. Vindkraft Det blei i 2012 søkt om konsesjon for Fotland Vindkraftverk med installert effekt 3,2 MW. Denne søknaden ble seinare trekt tilbake. Det er søkt konsesjon for Njåfjell vindkraftverk, installert effekt 10 MW, og planlagt årsproduksjon på 35 GWh. Ifølgje Energi og klimaplanen for Time kommune vedteken av kommunestyret i juni 2011, er det ikkje forventa ytterligare utbygging av storskala vindkraft i Time kommune. 19

20 Gass Sida det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør det og gi muligheiter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. Dette kan redusere behov for større utbyggingar i elnettet. Biobrensel frå skogen På fylkesnivå er det utarbeidet Strategi med handlingsplan for skogbasert bioenergi i Rogaland, vedtatt i Regional- og kulturutvalget i Rogaland fylkeskommune Denne bioenergistrategien skal bygge vidare på Klima og energiplan for Rogaland, og sikre målretta og koordinert virkemiddelbruk for økt produksjonen av trebasert bioenergi i biobrenselanlegg i Rogaland med 200 GWh innan Det ligger til rette for en vesentlig auke av slik bioenergiproduksjon i fylket, med en god og sterkt auke i råvareforsyning og fleir tette befolkningssentra. Tatt i betraktning at de eksisterande biobrenselanlegg i fylket produserer omlag 10 GWh, er den vedtatt målsetjing likevel svært ambisiøs og krev betydelig innsats frå fleir parter. Strategien fokuserer på varmeproduksjon basert på skogbasert virke i biobrenselanlegg, ettersom denne bruken har det desidert største potensialet både teknisk og økonomisk. Slik varmeproduksjon har og svært høy energieffektivitet, og er derfor en svært god måte å utnytte en ressurs på. Vedfyring, biodrivstoff og biogass er bara i mindre grad inkludert i strategien. Dersom vi ser bort frå bruk av ved til oppvarming, er biobrenselmarknaden lite utvikla i Rogaland. Ryfylke Bioenergi AS opna hausten 2007 Vestlandets største flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. Her er det en årlig produksjonskapasitet for flis svarande til en energimengde på ca. 100 GWh. 20

21 4 Forventa utvikling av energibruk Energibruken er påverka av mange faktorar, slik som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg vert energibruken påverka mykje av korleis folk sine forbruksvanar og preferansar utviklar seg. I tillegg vil lover og forskrifter verka inn, til dømes gjennom krav til isolasjon og byggestandard. Energibruken er såleis karakterisert både ved energimengd og energitype. 4.1 Framskriving av energibruk i kommunen For å få ein indikasjon på korleis energiforbrukets utviklar seg vert det tilrådd følgjande i rettleiaren frå NVE: Forbruket pr. innbyggjar innan hushald, tenesteytande sektor og primærnæringar vert rekna som konstant. Forbruket i industrien kan haldast uendra gjennom heile perioden. Der det ikkje er spesielle tilhøve som til dømes nye store etableringar av industri eller liknande, er denne metodikken valt for framskriving av energiforbruket i kommunen. Folketalsutviklinga vert rekna ut frå føresetnadane i kapittel 2.2. Figur 9: Framskriving av energiforbruk Tabell 4: Framskriving av energiforbruk Årstal Sum energiforbruk (GWh per år)

22 4.2 Utvikling av effektuttak i Sør-Rogaland Det er i dag to hovudlinjer (sentralnettlinjer) som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukas det så mye strøm i regionen at ingen av de to linjene kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på éin av hovudlinjene som forsyner Sør-Rogaland er det ikkje tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å oppretthalde strømforsyninga. Dette er bakgrunnen for at Lyse Sentralnett har starta planlegging av ei ny hovudlinje. Strømnettet må være dimensjonert slik at det kan handtera den høyste belastninga i nettet. Forbruket av strøm varierer gjennom døgnet og året. På grunn av befolkningsauka har belastninga i strømnettet økt med ca. 70 prosent sidan januar 2010 hadde regionen sitt hittil høyste forbruk på 1243 MW. Det er venta at forbruket av strøm i regionen vil auke ytterligare fram mot 2025 som følgje av veksten i regionen. Sidan 2002 har Lyse bygget ut gass- og fjernvarmenett for å dekke regionens aukande behov for energi. I dag ser vi at dette ikkje dekker behovet og heller ikkje gir den nødvendige sikkerheten til strømforsyninga. Moderne bygningsmasse og vidare satsing på fjernvarme vil bremse denne veksten i strømforbruket noe. Sør-Rogaland er den regionen der befolkninga aukar raskast i Norge, og det betyr at forbruket fortsatt vil auke jamvel om kvar innbyggar bruker mindre strøm. Ny teknologi og nye trendar kan også være effektdrivande i strømnettet. Et eksempel frå transportsektoren er elektriske biler og ladbare hybridbiler, som vil erstatte bensin- og dieselbiler. Elektriske biler er meir energieffektive enn bensin- og dieselbiler, men de kan utfordre strømnettet om mange biler blir ladet samtidig. I Norge er det i dag ca elbiler, og ca. 10 % av disse finnes i Rogaland. Av de ca varmepumpene som er selt i Norge, er ca. 90 % luft-til luft varmepumper. På de kaldaste dagane må disse varmepumpene jobbe ekstra hardt, og mange vil også erstattas helt eller delvis med direkte elektrisk oppvarming. Elektrisitet vil truleg i framtida bli avregnet basert på en timepris, knytta til direkte forbruk av energi. Regionens strømforbruk topper seg når byen og industrien vaknar om morgonen samt når folk kommer heim for å lage mat og vaske kler om ettermiddagen. Dette er når strømprisen er høyast, og det er når Lyse har den høyste belastninga på infrastrukturen. Om befolkninga fortsetter å vokse i tette områder, og energiforbruket blant den eksisterande befolkninga fortsetter å auke, eller om den stadige aukinga i elbiler fortsetter de neste årene, vil strømnettet til slutt ikkje handtera den ekstra belastninga. Ved å styre oppvarming, lading og last unna de travleste timane, vil forbrukarane spare pengar på strømrekninga og Lyse vil kunne optimalisere reinvesteringer i infrastrukturen, noe som gir samfunnsmessige gevinstar. Smartare energi og tryggare bustader NVE har bestemt at alle norske husstandar skal ha automatisk måleravlesing (AMS) innan 1. januar Samen med de nye målarane vil Lyse også installere en liten datamaskin i bustaden. I tillegg til å kommunisere måleravlesingar til Lyse, vil datamaskinen også kunne kommunisere med apparata i heimen. Med et enkelt grensesnitt på en mobiltelefon eller et nettbrett vil forbrukaren kunne styre mellom anna lys, varme og varmtvatnsberedar for å optimalisere energibruk og - pris, sikkerhet og bekvemmelighet. Målaren i seg sjølve er ikkje veldig spannande. Det som er spannande er alle de nye tenestene man kan legge oppå, og Lyse har fleire pilotprosjekter i gang for å teste ut nye strømmålare. Systemet de ser for seg er todelt. I tillegg til å registrere nøyaktig strømforbruk, time for time, skal det også gi muligheiter for automatisk styring av ulike funksjoner i heimen. Systemet skal også fung- 22

23 ere som en sikkerhetssentral, med mellom anna ulike alarmfunksjoner. Lyse ønskjer å gi kundane en muligheit til å styre strømen og energiforbruket på en betre måte. Det vil også være en fordel for selskapet om kundane blir meir bevisste brukarar. I regionen er 50 prosent av energiforbruket knytet til private hushald. Det er høy last i strømnettet om morgonen, høy last om ettermiddagen; altså når folk står opp og dusjar, og når de kommer heim frå jobb. Dersom strømforbruket blir bedra fordelt over døgnet, vil behovet for å bygge ut strømnettet bli mindre. 23

24 5 Alternative løysningar for energiforsyning 5.1 Bakgrunn for val av område Ved val av aktuelle område for nærare vurdering kan følgjande kriterium leggjast til grunn: Område der det er regulert for ny busetnad eller der det er planlagt ei vesentleg bruksendring Område med forventa endring i næringssamansetninga Område der ein er nær kapasitetsgrensa til distribusjonsnettet for elektrisitet Område med lokale energiressursar Område med utstrekt bruk av vassboren varme 5.2 Utnytting av lokale energiressursar Område som ein kan nå ved utviding av eksisterande infrastruktur for fjernvarme og gass er godt eigna for lokalisering av ny utbygging. Vidare kan det vere interessante område i tilknyting til industri med spillvarme, område nær sjøen eller berggrunn, der varmepumpe er aktuelt. Biogassressursane i kommunen kan utnyttast best ved at gassen vert oppgradert slik at den kan transporterast saman med naturgass i eksisterande nett. Bioenergiressursar frå skogen bør utnyttast som flis i varmesentralar tilknytt nær- og fjernvarmeanlegg. Ved utbygging av nye bustadfelt og næringsbygg bør man i størst muleg grad legge til rette for bruk av vassboren varme for å kunne nytta fjernvarme eller gass. Det er stort potensial i kommunen for utnytting av klimanøytrale energibærare som biogass, skogsflis, avfallsenergi og spillvarme. Siden det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør det og gi muligheiter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. 24

25 6 Potensiale for nye småkraftverk Alle vasskraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt vert definert som "små vasskraftverk". Det er vanleg å dele småkraftverk inn etter installert effekt: Mikrokraftverk, under 100 kw Minikraftverk, kw Småkraftverk, kw NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden byggjer på digitale kart, tilgjengeleg digitalt hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdelar. 6.1 Potensial Samla er det for heile landet påvist omlag 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg er det omlag 7 TWh frå Samla plan, slik at potensialet for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er ca. 25 TWh. I ressurskartlegginga er også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh inkludert og utgjer i overkant av 7 TWh. NVE går ut frå at det er realistisk å byggje ut ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av ein ti års periode. Av det totale potensialet ligg ca. 350 GWh i "Lyse-kommunane" i Rogaland. I Time kommune er det ikkje registrert potensial for småkraftverk. 25

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutgreiing 2013. Rennesøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutgreiing 2013 Rennesøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad

Lokal energiutgreiing 2013. Finnøy kommune. Foto: Kjell Augestad Lokal energiutgreiing 2013 Finnøy kommune Foto: Kjell Augestad 2 Innhald 0 Samandrag 4 1 Utgreiingsprosessen 5 2 Informasjon om kommunen 6 2.1 Generelt 6 2.2 Folketalsutvikling 7 2.3 Bustadstruktur 7 2.4

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning 2013. Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2013 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune

Lokal energiutredning 2013. Kvitsøy kommune Lokal energiutredning 2013 Kvitsøy kommune Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur 9 2.4 Kommunale

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2013. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2013 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Lokal energiutredning 2011 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2013. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2013 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2009 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Strand kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Strand kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan Framlegg til arbeidsprogram 10.10.2016 1. Innleiing I planstrategi for Fjell kommune for perioden 2016-2019, blir det peika på at klimaendringane førar til

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Tysvær Kommune

Energiutgreiing 2007. Tysvær Kommune Energiutgreiing 2007 Tysvær Kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing 2012. Tysvær kommune

Energiutgreiing 2012. Tysvær kommune Energiutgreiing 2012 Tysvær kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord Formålet med energiutgreiinga er først og fremst å skaffa fram eit faktagrunnlag om energibruk og energisystem i kommunen. Dette materialet er forventa å danna

Detaljer

Frøylandsbakken. Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland

Frøylandsbakken. Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Etter suksessen frå byggetrinn I og II, er me nå klare for sal av siste byggetrinn med 18 bustader. Her finn du gode løysingar

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 Det vert halde ekstraordinært årsmøte i Fitjar Kraftlag SA onsdag 16. desember kl. 19.00 i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen. Registrering: Fitjar Kultur- og Idrettsbygg:

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012 Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft AgroNordvest Loen 10.11.2012 Fornybar elproduksjon i landbruket 2-årig prosjekt frå 01.10.11 med prosjekt-leiar Terje Engvik omfattar vindkraft

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane 23.03.2009 23.03.2009 1 Vi får Norge til å gro! Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2013. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2013. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2013 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur 9

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger

Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger 1 Mauranger Samnanger Dette er ein kortversjon av Statnett si melding til styresmaktene om planane for fornying av den eksisterande kraftleidningen

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer