Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011"

Transkript

1 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

2 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIFLYT I KOMMUNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK KORRIGERT ENERGIFORBRUK I NORE OG UVDAL KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I NORE OG UVDAL? KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI GJENNOMFØRTE UTREDNINGER REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN FREM MOT VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER GENERELT OM ENERGI I HYTTER GENERELT OM UTBYGGINGSOMRÅDER BRØSTRUDLIA UVDAL ALPINSENTER NØSTEBØLIA/NØRSTEBØSETER UVDAL ALPINPARK/HØK ENERGIUTFORDRINGER I NORE OG UVDAL KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG 3 OG 4 I EGEN FIL VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Flesberg de neste 20 år, basert på 2011-opplysninger 3. Vedlegg med informasjon om tilskudd, virkemidler ved utbygging m.m 4. Vedlegg med informasjon om alternativ energiforsyning, energibærere m.m 1

3 1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Nore og Uvdal kommune er en utredning utført av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning, hvor Nore og Uvdal kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, miljøorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utvikling av kraftnettet. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning sine kraftsystemplaner for områder i Nore og Uvdal kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal kommune er 71 GWt i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Nore og Uvdal kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 77 % elektrisitet, 5 % petroleumsprodukter og 18 % biobrensel. Totalt gjennomsnittlig energiforbruk pr innbygger er kwt. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 54 GWt pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 1 % av totalt energiforbruk i 2007 på 71 GWt, noe som tilsvarer ca. 0,75 GWt i årlig vekst. Se kapittel 11 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Nore og Uvdal kommune Boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje spredt rundt i hele kommunen i tilknytning til tettstedene med et forventet energibehov på ca 2 GWt. I snitt forventes det utbygd 4 boliger på i snitt kvm pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. En stor del av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Øvre Uvdal. I dagens reguleringsplaner er følgende hytteutbygging forventet de første årene: Brøsterudlia med ca 300 hytter, Nøstebølia/Nørstebøseter med ca 50 hytter, Uvdal alpinsenter med ca 300 hytter/leiligheter, Tunhovd-området med mulighet for inntil 250 hytter, Nyseth med ca hytter og omtrent 50 hytter spredt rundt i kommunen. Samlet ca 700 hytter de 12 første årene. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 årsperiode. Hytteutbyggingen forventes å være relativt stabil i hele perioden frem mot Forventet energibehov på ca 12,5 GWt. I snitt forventes det utbygd ca 70 hytter pr år, som utgjør en vekst på 0,625 GWt pr år. Nore og Uvdal kommune ser at de siste 4 årene har det vært tilknyttet i snitt 90 hytter pr år til elnettet. Antall hytter tilknyttet elnettet har variert med mellom hytter pr år. Gjennomsnittlig elforbruk i nye hytter er ca kwt pr år. 2

4 Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm næringsbyggareal (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWt pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWt i perioden Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Nore og Uvdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Nore og Uvdal kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Aktuelle energitiltak For å påvirke energibruken i Nore og Uvdal kommune i en mer bærekraftig utvikling bør det satses på langsiktige planer for utbygginger med nødvendig energifleksibilitet. Bruk av lokale energikilder med lokal verdiskapning er gunstig. For å dekke ny energiforsyning de neste 20 år kan følgende tiltak være aktuelle: 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av næringsbygg, fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergibygg eller passivhus. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Gjennomføring av aktuelle tiltak vil medføre at Nore og Uvdal kommunes rettighet til uttak av konsesjonskraft (og kommunens verdi av erstatning for tidligere utbygging og bruk av naturressurs) vil reduseres og i stedet overføres til Buskerud Fylkeskommune. En gjennomføring av aktuelle tiltak medfører også at nettleien for kundene og innbyggerne i kommunen vil øke. Nærvarmenett aktuelt energiforsyningssystem Et mindre vannbasert oppvarmingssystem for en gruppe fritidsboliger/hyttetun som er tett plassert tilknyttet en varmesentral. Ved å benytte alternativ energiforsyning vil effekt- og energibehov reduseres. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i boligene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 3

5 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal oppdatere energiutredningen innen for de kommunene de har konsesjon i. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regionalog sentralnettet. Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everk og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Nore Energi, Uvdal Kraftforsyning og Nore og Uvdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everk. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Nore Energi Nore Energi AS ble grunnlagt i 1918, og er heleid av Nore og Uvdal Kommune [1]. Formålet med virksomheten er: - Å sørge for sikker og rasjonell energidistribusjon - Å drive energiomsetning - Å arbeide aktivt for god energiøkonomi - Å drive og delta i annen beslektet virksomhet med dette, deltagelse i andre selskaper, IKT, entreprenørvirksomhet. Pr hadde Nore Energi 1952 kunder. 722 av disse var hyttekunder. Hytter og fritidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og er den gruppen som klart øker mest [1]. Nore Energis forsyningsnett har 5 stk. 22 kv avganger Nore 1. Fire av disse avgangene forsyner kunder via luftledningsnett mens Rødberg forsynes med et relativt nytt jordkabelnett. Noen av linjene har også muligheter for ringmating [1]. Nore Energi mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Nore Energi har i sitt elnett i dag. Selskapet har innført effektreduserende tiltak i form av effektbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Utfordring blir å bli kvitt innmating fra produksjon om sommeren. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Flisfyringsanlegget i sykeheimen har allerede medført ca 5% økning i nettleien til kundene i Nore Energi. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Tilgjengelige naturressurser egnet til lokal verdiskapning bør brukes. 4

6 Uvdal Kraftforsyning A/L Uvdal Kraftforsyning ble etablert som et andelslag i Selskapet er heleid av fastboende kunder i Uvdal. Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Uvdal Kraftforsyning driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Uvdal. Av 2001 kunder utgjør hytter ca pr 2010 og er den kundegruppen som vokser raskest (2010) hytter pr år er gjennomsnittlig vekst de siste årene [11]. Uvdal Kraftforsyning får sin elektriske kraft fra trafostasjon Uvdal 1, som ligger i Brandsgårdlia og har 3 utganger. I tillegg fra Nore 1 på Rødberg som kan forsyne hele elnettet, samt fra Hallingdal som kan forsyne deler av nettet. Uvdal Kraftforsyning mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Uvdal Kraftforsyning har i sitt elnett i dag. Selskapet har imidlertid innført effektreduserende tiltak blant annet i form av sikringsbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Et makroblikk der en ser en større del av nettet under ett, viser at det vil være en dårligere ressursutnyttelse av offentlige, beskattede midler å subsidiere alternativ energiforsyning i et område med stort overskudd av elektrisitet og med god kapasitet i nettet. Det må være best ressursutnyttelse å bruke tilskuddsmidler i kommuner hvor en har energiunderskudd også lokalt i stedet for energioverskudd lokalt [11]. I tillegg er enhetsprisen på nettleie høy i Uvdal, og vil bare ytterligere forverre dette. Det kan videre legges til at reduksjon i energiforbruket (elkraftforbruket) i kommunen vil gi kommunen mindre inntekter fra kraftsalg, og som eventuelt allerede er solgt i markedet [11]. Det er imidlertid usikkerhet rundt forventet energibehov i området pga utviklingen i landbruket. Nettkapasitet: I dag er det under normale driftsforhold ingen termiske problemer i nettet, og ledig kapasitet i overflod fra regionalnettet. Fortsatt er effektbegrensende tiltak i form av effektprising en forutsetning. 5

7 4 Informasjon om Nore og Uvdal kommune Energiutredning Nore og Uvdal kommune Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Nore og Uvdal kommune hadde pr innbyggere, hvorav ca 18 % bodde på tettstedet Rødberg [4]. Kommunen har fire tettsteder, Rødberg, Norefjord, Uvdal og Tunhovd. Kommunesenteret ligger på Rødberg med statlige og kommunale kontorer. Kommunen er både et kraftverkssenter og et kraftsenter i Numedal med fokusering på reiseliv og utnyttelse av naturressursene i en bærekraftig utvikling. Kommunens areal er på 2507 km 2, hvor av 18 km 2 (1 %) er dyrket mark og 372 km 2 (15 %) produktiv skog. 869 km² ligger i Hardangervidda nasjonalpark. I tillegg kommer at Trillemarka ble omfattet av vern i % av kommunenes areal er innenfor INON-område. Mye av kommunen er således underlagt nasjonal myndighet og restriksjoner. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig sektor [4]. På Norefjord ligger Numedal videregående skole med idrettshall og fotballstadion. I Uvdal ligger Nore og Uvdal næringspark og Uvdal Maskinfabrikk, samt 2 alpinsentre i øvre del av dalen. 38 % av husholdningene i Nore og Uvdal er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 27 % i Nore og Uvdal, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man ene-person, med topersonhusholdninger bor det flest i enpersonhusholdninger i Nore og Uvdal[3]. Boliger 88 % av boligene i Nore og Uvdal er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Under 1% bor i blokk, noe som er under snittet. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg omtrent som snittet for landet, med unntak av at Nore og Uvdal kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er likt med snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3]. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Nore og Uvdal kommune. Boligtype ,0 % 80,0 % % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Nore og Uvdal Buskerud Norge 0,0 % Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 4-1 Andel boligtyper [3] 6

8 Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligers byggeår Energiutredning Nore og Uvdal kommune % Nore og Uvdal Buskerud Norge Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger [3] Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligareal 40 % Nore og Uvdal Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 4-3 Boligareal [3] 7

9 5 Beskrivelse av dagens energisystem Energiutredning Nore og Uvdal kommune Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: 1808 GWt el 12,8 GWt bio Eksport: 1755 GWt el Nore og Uvdal kommune Forbruk: 70 GWt Import: 1,4 GWt gass 2,1 GWt petroleumsprodukter Figur 5-1 viser energiflyt i Nore og Uvdal kommune i 2009 [1] [11] [6] [10]. 5.2 Infrastruktur for energi Strømnettet Det er god kapasitet i Uvdal Kraftforsyning sitt elnett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2010 benyttet. Uvdal Kraftforsyning hvor det ble levert 26,6 GWt/år fordelt på 2001 kunder [11]. Nore Energi blir det levert ca 31,9 GWt/år fordelt på 1952 kunder [1]. Samlet i Nore og Uvdal ble det da levert 58,5 GWt/år fordelt på 3953 kunder. Uvdal kraftforsyning Uvdal Kraftforsyning har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 75 km 22 kv høyspent linjer 22 km 22 kv høyspent kabler 124 km 230 V lavspent linjer 91 km 230/400 V lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på ca 18 MVA Samlet 116 nettstasjoner i drift [11]. Nore Energi (pr 2010) Nore Energi har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 104 km 22 kv høyspent linjer 67 km 22 kv høyspent kabler 137 km lavspent linjer 110 km lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på 24,5 MVA Samlet 174 nettstasjoner i drift [1]. 8

10 5.2.2 Kapasitet i elnettet Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Nore Energi Ut fra den belastning Nore Energi har i sitt elnett i dag er det ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning. Tvert om må tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Det er netto eksport av kraft ut av distribusjonsnettet og inn i sentralnettet. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Tilgjengelige naturressurser egnet til lokal verdiskapning bør brukes. Utfordring blir å bli kvitt innmating fra produksjon om sommeren. Flisfyringsanlegget i sykeheimen har allerede medført ca 5 % økning i nettleien til kundene i Nore Energi. Selskapet har innført effektreduserende tiltak i form av effektbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Nore Energi har kobling mot resten av Norge innmating fra 2 stk 7 MVA trafoer i Nore 1. Disse transformatorene er tilkoblet overliggende nett på henholdsvis 300 kv og 420 kv nivå. De to 7 MVA transformatorene har innmatning fra forskjellige spenningsnivåer og kan ikke parallellkobles. Primærtilkoblingen umuliggjør parallellkobling av de 2 transformatorene. Dette medfører igjen dårligere utnyttelse av tilgjengelig fysisk kapasitet enn normalt. Problem finnes også med at klokketall på trafoene ikke stemmer overens med resten av Norge, og det medfører flere strømbrudd enn ved andre everk. Dette umuliggjør også mulighetene for avbruddsfrie sammenkoblinger i bygdenettet og avbrudd for kundene ved endringer i driftskoblingen. Ved havari av den ene forsyningstransformatoren innenfor en tunglastperiode vil det kunne være behov for innmating fra nabonett. Ved havari kan det være problemer med å oppfylle gjeldende forskriftskrav i tekniske forskrifter. Det er lite sannsynlig at en av krafttransformatorene i Nore 1 havarerer samtidig med at det ikke er mulig å ta ut kraft fra trafostasjonen i Uvdal kv nettet har utvekslingsmulighet med Rollag Elverk, Hallingdal Kraftnett og Uvdal Kraftforsyning og det vil være mulig å få noe nødinnmating fra disse elverkene [1]. Fra Uvdal Kraftforsyning: Uvdal Kraftforsyning er tilkoblet et innmatingspunkt på Uvdal 1, og kan gjennom sitt luftledningsnett forsyne deler av Nore Energis nett. Denne nødinnmatingen betinger at Uvdal Trafostasjon er operativ på dette tidspunktet. Er ikke dette tilfelle, må det leies inn nødaggregat. Investeringer de siste 10 år Siden 1985 er det foretatt en planmessig ombygging og reinvestering i 22 kv fordelingsnettet. Det er skiftet ut totalt 47 km til nytt linjenett siden 1985, hvorav ca. 10 km er skiftet ut de siste 10 årene. Det har hele tiden blitt satt fokus på å få et fordelingsnett som er optimalt rustet mot de klimatiske påkjenninger i området, og som samtidig er lett å vedlikeholde og drifte. Det har i de senere årene også blitt satt mer fokus på estetikk, og resultatet er at ca. 15 km av gammelt linjenett er skiftet ut med jordkabel siden Dette har medført betydelig reduksjon i feilrate og avbruddskostnader. Forsyningen til kommunesenteret med beliggenhet i Rødberg er den som har de fleste sluttbrukerne innenfor næring og offentlig næring. Da dette er et rent jordkabelnett med innmating fra Nore 1 på Rødberg, er derfor leveringssikkerheten her meget god. Siden sluttbrukerene er fordelt over 5 forskjellige linje- og kabelavganger, har ikke ombyggingen hatt noen vesentlig betydning for effekttapet i fordelingsnettet [1]. Det er i anledning bygging av et kraftverk på 7 MW i Pålsbudammen ombygd til kabel og opprustet ca. 14 km med gammel 22 kv luftlinje. Det er en utfordring å løse problemet med spenningsvariasjoner som følge av endring av innmating i denne delen av nettet. Det er bygd ca. 15 km jordkabelanlegg til fritidsboliger og setrene i fjellområdet. 9

11 Fremtidige tiltak / Spesielle tiltak Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 For ytterligere å kunne begrense avbruddstid og avbruddskostnader i feilsituasjoner vil det bli montert inn fjernstyrte brytere på strategiske steder i 22 kv nettet. Etablering av ny kraftproduksjon i Norefjord-området kan bety omfattende investeringer i nettet, og trolig nytt innmatingspunkt ved Norefjord. Av planlagte endringer de neste 10 år kan nevnes overtakelse og ombygging av 27 km med 22 kv luftlinje som i dag eies av EB-Nett AS. Det medfører ingen endring av last. Generelt i Nore og Uvdal For Nores del har det vært svært liten økning i forbruk av elkraft de 10 siste år. Ut fra dette og med et godt utbygget 22 kv nett ser Nore Energi ikke kapasitetsproblemer for energilevering i tiden fremover [1]. Mye ny innmating kan gi problemer med enda mer ny innmating i deler av Nore Energis nett. Alle nettkunder med et elforbruk over kwt blir målt gjennom 2-veiskommuniksjonsutstyr med timesoppløsning som gir nettselskap mulighet for å styre eluttak hos bedrifter. I tillegg til dette har ca. 400 bolig og hyttekunder fått montert utstyr for automatisk innhenting av stander. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbåret oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i reiselivsbygg eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette krever at infrastruktur for styring av last benyttes mer aktivt enn i dag. Videreføring av effekttariff på spesielt hytter er fortsatt et virkemiddel. I kommunen står en stor del av hyttene kalde når hytta ikke er bebodd, med resultat at oppvarmingen skjer over kort tid med tilhørende stor effekt når hytta besøkes. Energiforbruk i kraftverk: Det er et internt energiforbruk i hver kraftstasjon. Kun noe av dette forbruket blir målt. Spillvarme utnyttes til oppvarming i vinterhalvåret i tillegg til elkraft som benyttes til drift av kraftstasjon. Beregnet egetforbruk (1994) for Nore 1 kraftverk er 1,9 GWt og Nore 2 kraftverk på 0,5 GWt. Tall på energiforbruk i Uvdal 1 og Uvdal 2 inngår ikke i denne oppdatering av Energiutredning. Spillvarme avgis i dag til luft en videre verdiskapning. Elnettets feil- og avbruddstatistikk For Nore Energi AS i 2010 tilsvarer ILE 0,044 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2010 tilsvarer ILE 0,016 %. Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Nore og Uvdal kommune i Tabell 5-2 viser oversikten i 2004 og I 2004 tilsvarer ILE 0,038 % av totalt levert strøm i Nore og Uvdal. Tabell 5-2 viser oversikt over ILE i Nore og Uvdal kommune i 2004 og 2005 (NVE). Hendelse Sum Nore og Uvdal 2004 Sum Nore 2005 Sum Uvdal 2005 ILE [kwt] Avbrutt effekt FB [kw] I % av levert energi 0,038 % 0,028 % 0,12 % 10

12 For Nore Energi AS i 2004 tilsvarer ILE 0,023 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,043 %. Tilsvarende tall i 2006 er ILE 0,013 %. For 2007 er ILE 0,019 %. For 2008 er ILE 0,02 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2004 tilsvarer ILE 0,06 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,052 %. I NVE sin avbruddsstatistikk for langevarige varslede avbrudd var ILE i ,014 %. Alderssammensetning i elnettet Figuren 5-3 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Figur 5-3: Alderssammensetning i 22 kv elnettet til Nore Energi AS pr 2010 [1]. Generelt er det et problem i Nore og Uvdal kommune at forsyningen i kraftverket Nore I ikke er samstemt med det øvrige norske nett. Dette medfører irriterende driftsstanser i forsyningen som ikke andre kommuner har når det skjer ting i nettet som utløser behov for omkoblinger. Sluttbrukerne opplever mye oftere strømstans på grunn av dette forholdet enn hva som er vanlig i bransjen [11]. 11

13 5.2.3 Fjernvarme Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve- og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. Avfall er imidlertid ikke aktuelt i små kommuner pga behovet for storskalaanlegg. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg må det utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk område og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter med bruk av alternativ energi Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Det er et nærvarmeanlegg i drift i Fjellsnaret i Uvdal, og ett ved sykeheimen på Rødberg Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Nore og Uvdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Nore og Uvdal har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved) [3]. 4 % av boligene i Nore og Uvdal har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste årene er ca % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming (Varmeinfo, 2004) Figur 5-5: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Nore og Uvdal Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] 12

14 Figur 5-6: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Nore og Uvdal Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-6 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Det tas ikke ut uprioritert elkraft i Nore og Uvdal i fra everkene. Trolig utnyttes deler av lettolje- og gassforbruket til bygg innenfor tjenesteyting til oppvarming gjennom vannbårne anlegg eller direkte oppvarming (luftbåren). For 2003 var dette energiforbruket ca 5 GWt i Nore og Uvdal kommune. For 2004 var forbruket ca 4 GWt. For 2005 var forbruket ca 3 GWt [3]. Hytter og fritidsboliger Det er i Nore og Uvdal kommune registrert 3351 hytter i år I snitt er det bygget ut ca 35 hytter pr. år i perioden hytter er tilknyttet strøm pr 2008 i Nore og Uvdal kommune. I 2004 ble 70 hytter tilknyttet, 25 hytter i Nore og 45 hytter i Uvdal. I 2005 ble 65 hytter tilknyttet, 3 hytter i Nore og 62 hytter i Uvdal. I 2006 ble 57 hytter tilknyttet, 35 hytter i Nore og 22 hytter i Uvdal. I 2007 ble 98 hytter tilknyttet, 24 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. I 2008 ble 116 hytter tilknyttet, 42 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. I 2009 ble 68 hytter tilknyttet, 27 hytter i Nore og 41 hytter i Uvdal. I 2010 ble 79 hytter tilknyttet, 22 hytter i Nore og 57 hytter i Uvdal. De siste 6 årene er det blitt tilknyttet 375 hytter til elnettet i Uvdal, dvs i snitt ca 62 hytter pr år. Mens tilsvarende antall hytter i Nore er 178 siste 6 år, dvs i snitt 30 hytter pr år. Gjennomsnittlig merforbruk i elnettet i perioden fordelt på de nytilknyttede hyttene utgjør i snitt pr hytte i Uvdal ca 9880 kwh, mens tilsvarende tall for Nore er ca 9765 kwh. Dvs at snitt forbruk for nye hytter i Nore og Uvdal kan være ca kwh. Det er ca hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt 13

15 strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging. Bruk av effekt-/sikringsbasert tariffer brukes for hyttene i dag og har en positiv effekt på effektuttaket, og bør derfor brukes aktivt som en effektregulering. Dette sammen med utkobling av treg last (VVB og varmekabler) vil kunne gi bedre brukstid på elnettet. 5.3 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Nore og Uvdal har steget noe i løpet av en periode på 15 år som vist på figuren nedenfor. Figur 5-7: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 15 år. Elektrisitetsforbruk over 15 år - Nore og Uvdal MWh Privat Tjenesteyting Industri Figur 5-7 Elektrisitetsforbruk over 15 år [1] [11] Forbruket av elektrisitet fordeler seg med 67 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 33 % på tjenesteytende næring (2010). Figur 5-8: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fordeling av el-forbruk på sektor Nore og Uvdal Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-8 Elforbruk fordelt på sektor tall [1] [11]. I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Nore og Uvdal til husholdning og hytter høyere. Dette rimer bra med næringsstrukturen i kommunen. Buskerud har stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). 14

16 Figur 5-9: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger. Elforbruk husholdning pr innbygger Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 kwh Nore og Uvdal Buskerud Norge Figur 5-9 Elforbruk husholdning pr innbygger tall [1] [11] [4]. Stolpediagram i figur 5-9 viser at strømforbruket pr husholdning/innbygger i Nore og Uvdal er ca 2 % høyere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud. Næringsstrukturen i kommunen og klima er årsaken. Forbruket er eksklusiv hytter Andre energikilder Forbruket av ved i Nore og Uvdal i 2009 er på ca kwt/innbygger i snitt, noe som utgjør 2,2 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Nore og Uvdal har 1 % av innbyggerne i fylket er dette over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Figur 5-10: Tabellen viser forbruk av energi i Nore og Uvdal kommune for år med industri (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 14,3 12,2 12,8 Gass 1,3 1,9 1,4 Bensin, parafin 0,3 0,3 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,4 3,3 2,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 64,8 64,3 69,7 Figur 5-10 Energiforbruk i Nore og Uvdal kommune 2000, 2004 og 2009 [1] [11] [6] Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-10 [6]. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwt Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal er 69,7 GWt, se tabell i figur Figur 5-10 viser totalt energiforbruk i Nore og Uvdal til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Sektor for husholdninger og landbruk står for 49 % av energiforbruket i Nore og Uvdal i figur Figur 5-12 til 5-17 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 91 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. [1] [11] [3] [6]. 1 Tallene er omregnet fra tonn brensel til GWt ved hjelp av standard brennverdier 15

17 Figur 5-11: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2009 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk Energiutredning Nore og Uvdal kommune % 0 % 31 % Industri Tjenesteyting Husholdninger 49 % Hytter Figur 5-11 Totalt energiforbruk 2009 Figur 5-12: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk Energiforbruk i GWh 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Årstall Hytter Husholdninger Tjenesteyting Industri Figur 5-12 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og

18 Figur 5-13: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. Husholdninger og Landbruk 2009 Energiutredning Nore og Uvdal kommune % 0 % 0 % Elforbruk 37 % Ved, treavfall, avlut Gass 59 % Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5-13 Energiforbruk i sektor husholdninger Figur 5-14: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen husholdninger. Energiforbruk innen Husholdninger, Landbruk og Hytter 40,0 Energiforbruk i GWh 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk Årstall Figur 5-14 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor husholdninger 17

19 Figur 5-15: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). Tjenesteytende næringer % 8 % Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 91 % Figur 5-15 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) Figur 5-16: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen næring. 25,0 Energiforbruk innenfor Tjenesteyting Energiforbruk i GWh 20,0 15,0 10,0 5,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut Årstall Figur 5-16 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor tjenesteytende næring Elforbruk 18

20 Figur 5-17: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen hytter. Hytter GWh 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Elforbruk Årstall Figur 5-17 Totalt energiforbruk basert på elforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor hytter 5.4 Korrigert energiforbruk i Nore og Uvdal kommune Totalt energiforbruk temperaturkorrigert. Generelt brukes klima Sør-Norge høyfjell 2 som grunnlag for beregninger. Elektrisitetsforbruket som ble benyttet må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-18): Figur 5-18: Viser oversikt over temperaturavhengig andel i ulike bygg. Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-18 Temperaturavhengig andel i bygg [5] I tabell i figur 5-19 er det brukt klimadata fra 1 måler i Nore og Uvdal. Figur 5-19: Viser Graddagstall for Nore og Uvdal År Graddager Normalår Korreksjonsfaktor , , , , , , , , ,913 Figur 5-19 Graddagstall Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 54 GWt pr år (temperaturkorrigert forbruk i år 2009). Et representativt energiforbruk i 2009 for Nore og Uvdal kommune er 71 GWt pr år. 2 Inndeling av Norge i klimasoner, SINTEF Energiforskning 1999 (ISBN nr ): Dimensjonerende utetemperatur 28,3 ºC, årsmiddeltemperatur 2,3ºC, Fyringssesong 277 dager, graddøgn

21 6 Hva er spesielt for energibruken i Nore og Uvdal? Dagens bruk av energi i Nore og Uvdal kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder med unntak av ved. Vedforbruket er høyere enn tilsvarende kommuner. En årsak er at vedforbruket til hytter i kommunen inngår. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall innbyggere. Nore og Uvdal er en kraftkommune og er derfor i dag ikke avhengig av import av energi og er selvforsynt som kommune. I Nore Energis forsyningsområde er det i dag netto innmating av lokal produsert kraft. Det er pga kraftproduksjonen i distribusjonsnettet også transitt ikke bare til overliggende nett, men også til nabonett (Hallingdal). Kraftproduksjon i Nore 1 og Nore 2 eies av Statkraft SF har en middelproduksjon på 1045 GWt og 289 GWt. Kraftproduksjon i Uvdal 1 med 301 GWt og Uvdal 2 med 173 GWt eies i dag av Numedalsverkene AS/Skagerak Kraft [10]. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. I Nore og Uvdal er det utviklingen innen turist- og hyttenæringen som skyter markant fart, mens øvrig bolig- og næringsutvikling er relativt stabil. Det er denne nyetableringen som utgjør det viktigste potensialet for kommunal påvirkning til en mer bærekraftig energiutvikling. Å utløse potensialer i eksisterende bebyggelse og virksomhet tar svært lang tid og er mer kostbart enn å påvirke nybyggingen. 6.1 Kommunens arbeid med energi Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i kommunestyret Her sier Nore og Uvdal kommune at Kommunen skal forvalte ressursene i tråd med lokal, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester. Energi- og klimaplan for Nore og Uvdal kommune er vedtatt i kommunestyret Planarbeidet har skjedd i samarbeid mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Mandat for arbeidet: Prosjektgruppa for Energi-og klimaplan for de tre kommunene skal gi en oversikt over klimagassutslipp i kommunene i dag, foreslå målsettinger og tiltak som kommunene kjenner eierskap til og har tru på at de skal oppnå. Det skal også lages forslag til tilsvarende planer for hver kommune Prosessen skal søke å gi informasjon og påvirke holdninger hos innbyggere og næringsliv og motivere til valg av energi-og miljøeffektive løsninger. Overordnet ambisjonsmål i energi-og klimaplan er at Nore og Uvdal kommune skal bidra til å oppfylle de nasjonale utslippsmålene. Det er mål om 10 % reduksjon i energibruk basert på el og olje pr kvm i kommunale bygg, innen Tilsvarende mål om 20 % reduksjon innen I vedtaket ligger det også en tiltaksliste. 20

22 Energiforbruk i kommunale bygg Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Energibruksutviklin, 8 bygg - Nore og Uvdal kommune kwh/år Kommunehu se t Uvdal skol e/samf.hus. Nore skole Nore og Uvdal Aldershjem Norehallen Numedalsha llen Su m Bygg For Nore og Uvdal kommune er resultatet så langt i prosjektet en reduksjon i forbruket i 2003 med kwt, eller 12 % i forhold til forbruket i Alle bygg har oppnådd en reduksjon. Størst %- vis besparelse har Rødberg skole med 24,9 %. 6.2 Gjennomførte utredninger Det er ikke utført noen utredninger på energiproduksjon/-bruk med alternativ energiforsyning som Norsk Enøk og Energi AS kjenner til. Nore og Uvdal aldershjem er rehabilitert og bygd ut. Biokjelanlegg er montert og tilknyttet vannbasert oppvarmingssystem i aldershjemmet og på Rødberg skole. 7 Reduksjon av forbruk. ENØK ENØK i boligsektoren Dersom hver husholdning i Nore og Uvdal reduserte sitt energiforbruk med 10 % vil dette utgjøre ca 3 GWt. Gjennomsnittlig oppvarmet areal er ca 115 kvm. Med utgangspunkt i år 2009 var et gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i 1424 boliger ca kwt. I tillegg ble det benyttet andre energibærere og samlet energiforbruk pr bolig var ca kwt. Det spesifikke energibehovet blir på over 180 kwt/m 2, år. I forhold til Enøk normtall for eneboliger og rekkehus gir dette et enøkpotensial på ca 10 % i gjennomsnitt i hver enkelt bolig i Nore og Uvdal kommune. Dette gir en besparelse på ca 3 GWt pr år som kan utløses uten større investeringer i boliger i Nore og Uvdal kommune [1] [6] [11]. 8 Energikilder. Utnyttelse av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å utnytte i Nore og Uvdal kommune. Kapittel 8 skal med andre ord undersøke potensialet for å utnytte andre energikilder enn elektrisitet i kommunen. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 21

23 8.1 Biobrensel i Nore og Uvdal Det finnes en del produktivt skogareal i Nore og Uvdal kommune og dette kan eventuell øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av fylket/landet. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer stort. Nore og Uvdal kommune har et produktiv skogsareal på ca 372 km2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkesstatistikken 2010 viser at det i Nore og Uvdal ble avvirket ca fm3 tømmer. Av dette volumet gikk ca 57 % til sagtømmer og ca 43 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca 3407 fm3, som tilsvarer 3,4-6 GWt varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kun kr 230 kr pr fm3 i snitt, mens gran og lauvtrevirke var ca kr pr m3 [9]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer. Det er etablert 3 stk fliskjelanlegg de siste 10 årene tilknyttet landbruk-og skogbruksnæring i Nore og Uvdal kommune. 8.2 Mikro-/mini-/småkraftverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 5.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 33,4 MW og 122,4 GWt fordelt på 41 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 8-1: Små vannkraftverk i Nore og Uvdal. Ressursoversikt. Antall MW GWT kw under 3 kr 14 8,5 34, kw mellom 3-5 kr 20 4,9 20, kw under 3 kr 5 6,9 28,4 Samlet Plan kw SUM potensial 41 33,4 122,4 Pålsbu kraftverk satt i drift 2007 er stipulert til å produsere ca 21,8 GWt, hovedsaklig sommerkraft. Fallhøyden varierer mellom 15 og 5 meter. Installert effekt er 6,2 MW [11] [1] [4]. Kraftverket er plassert rett på nedsiden av Pålsbudammen. Rødberg Kraftverk satt i drift 2009 har kapasitet på ca 3 MW og har helårsdrift. Kraftverket har årlig produksjon på ca 16 GWt. [11] [1] [4]. Smådøla kraftverk er satt i drift Det er gjennomført en kartlegging av muligheter for å etablere mindre kraftverk i Nore og Uvdal kommune. [4] Stor lokal produksjon allerede gjør at store marginaltap for produksjonen opptrer i deler av året i deler av Nore Energis nett. 22

24 9 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 9.1 Utbygging I informasjon fra planetat i Nore og Uvdal kommune legges det opp til en utbygging av boliger på i snitt 2 bolig pr. år [7]. Det planlegges en veldig stor vekst i etablering av hytter i Nore og Uvdal kommune. Figur 9-1: Viser oversikt over antall hytter, boliger og næringsbygg som forventes utbygget neste 20 år ut fra opplysninger fra Nore og Uvdal kommune og videreføring av utbygging (stø kurs) Sum hytter Nore og Uvdal Sum boliger Nore og Uvdal Sum næringsbygg Nore og Uvdal Figur 9-1 Forventet utbygging neste 20 år Det skal ut fra opplysninger samlet bygges ca 1400 hytter, ca 80 boliger og trolig 3 næringsbygg. Samlet energibehov i nye boliger er ca 2 GWt. Samlet energibehov i nye hytter er ca 12,5 GWt. Samlet energibehov er estimert til ca 0,5 GWt for 2000 kvm næringsbygg. Se mer informasjon i vedlegg 2. Markedet vil styre utbyggingstakt på hytter, slik at en andel av hyttene kan bli bygd etter Historisk vekst i energiforbruk Utviklingen i har gitt mindre forbruk når vi ser kun på husholdninger, hvor nedgangen har vært på ca 1,5 GWt i energiforbruk, som tilsvarer ca 4 % i sektoren i perioden. Det er en reduksjon i elforbruk på ca 1,4 GWt som er årsak. Utviklingen i har gitt økt elforbruk når vi ser kun på hytter, hvor veksten har vært på 6,9 GWt, som tilsvarer ca 100 % vekst i sektoren i perioden. Utviklingen i har gitt litt økt forbruk når vi ser kun på næring, hvor økningen har vært på ca 0,45 GWt i energiforbruk, som tilsvarer ca 2 % i sektoren i perioden. Utviklingen i har samlet sett økt forbruket av elkraft, hvor veksten har vært på ca 7 GWt i elforbruk, som tilsvarer ca 15 % i perioden. Det er i perioden tilknyttet 446 nye abonnement til hyttetariff, dvs 50 nye hyttebonnement pr år i snitt (eksisterende og nye hytter). Samlet 70 hytter tilknyttet i 2004 og 65 hytter i Samlet 57 hytter i Samlet 214 hytter i årene 2007 og Samlet 68 hytter i Samlet 79 hytter i

25 9.3 Forventet vekst i energiforbruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden frem mot Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energiforbruk med tidligere utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging i perioden frem mot 2030 er informasjon fra Nore og Uvdal kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Nore og Uvdal kommune lagt til grunn Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er sterkt avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1996 til 2004 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca 0,3 % i snitt pr år. Totalt energiforbruk per husholdning er økt og snittet per husholdning ligger på ca kwt, derav ca kwt elektrisitet. Ut fra opplysninger gitt av Nore og Uvdal kommune vil det bli liten utbygging av boliger. I vedlegg 2 fremgår en vurdering på utbygging. En forventet utbygging av 80 boliger med i gjennomsnitt kvm pr bolig er lagt til grunn på bakgrunn av informasjon fra Nore Energi. Normtall for energibehov i boliger gir et samlet energibehov i nye boliger på ca 1 GWt i perioden frem til ,05 GWt pr år. Fremskrivning av energiforbruket i fritidsboliger/hytter Økningen i historisk forbruk av elektrisitet har økt med 0,435 GWt pr år i perioden I gjennomsnitt har det blitt bygget ca 32 nye hytter pr år over en 9 års periode. Gjennomsnitt historisk elforbruk er ca kwt/år pr hytte for hytter bygget i i konsesjonsområdet til Nore Energi. Gjennomsnitt historisk elforbruk er ca kwt/år pr hytte for hytter bygget i i konsesjonsområdet til Uvdal Kraftforsyning (tall fra Uvdal Kraftforsyning, ikke graddagskorrigert). Ut fra opplysninger om forventet bygging av hytter legges kwt/år pr år til grunn for nye hytter i perioden Samlet elektrisitetsforbruk pr hytte i snitt av gamle og nye hytter er i 2009 på kwt/år i 2005 hytter som er tilknyttet strøm (ved, olje etc i tillegg). Det fremgår i vedlegg 2 at en forventet utbygging på ca 1400 hytter er sannsynlig i perioden ca 1150 av hyttene vil trolig ha strømtilknytning kwt pr år pr hytte i forventet energiforbruk legges til grunn. Et energibehov på ca 0,625 GWt i snitt de neste 20 år fordelt på ca 70 hytter, hvorav ca hytter med strømtilknytning. Ved vil bli benyttet i alle de ca 70 nye hyttene pr år. Samlet 12,5 GWt i perioden Samlet vil energiforbruket i boligsektor, med boliger og hytter, øke med ca 15 GWt i perioden frem mot 2030, dvs ca 0,75 GWt pr år i snitt Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra hotell, kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Fra 1999 til 2004 har det vært en samlet vekst i snitt på ca 0,38 % i snitt pr år, som tilsvarer en vekst på ca 0,24 GWt pr år i energiforbruk(sum figur 9-2 og figur 9-3). Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWt pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWt i perioden Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Nore og Uvdal kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. 24

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2011 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 STATUS...5 FORVENTET VEKST 20 ÅR FREMOVER...5 MULIGHETER...5 3 FORUTSETNINGER

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2013 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM DRAMMEN KOMMUNE...7 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiutredning Lier Kommune 2013

Energiutredning Lier Kommune 2013 Energiutredning Lier Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 5 2.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.3 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer