Lokal energiutredning Vikna kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014

2 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM VIKNA KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I VIKNA KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I VIKNA KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I VIKNA KOMMUNE ENERGIKILDER I VIKNA KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELLE LØSNINGER I RØRVIK SENTRUM FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 38

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 VIKNA 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper, samt prognose for energiproduksjon på de enkelte kraftverk. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med da det ikke er fattet vedtak om utbygging. Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 VIKNA Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 Prognose lokal (el) GWh Vikna Vindmøllepark, Husfjellet Ytre Vikna vindmøllepark trinn 1 Ytre Vikna vindmøllepark trinn 2 20,0 0, På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse ligger an i saksbehandlingen. I følge kommunens Energi- og klimaplan, ref. [2], er stasjonær energiforbruk i kommunens egen virksomhet ca 5,5 GWh/år, det aller meste i form av elektrisk kraft. Fordelingen er vist i tabellen under.

5 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 4 Energiforbruk GWh/år 2007 Omsorg og helse 2,09 Skole/barnehage 1,70 Administrasjon og diverse 0,83 Idrett 0,88 SUM 5,50

6 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og senere endret i 2008 og i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert årlig fram til Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Vikna var i 2011 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunene, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

7 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Stein.eilertsen@nte.no Erik Jakobsen Vikna kommune erik.jakobsen@vikna.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 2013-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 2011 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 2009, og da disse ble presentert i utredningen for 2011, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Vikna ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2011 og ble presentert på møte i Vikna , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram til 2012 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

8 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 7 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Vikna kommune har utarbeidet og vedtatt Energi- og klimaplan , ref. [2] med tiltaksdel. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.

9 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Vikna kommune Vikna som er fylkets største fiskerikommune, ligger på kysten nordvest i Nord- Trøndelag. Kommunen består av nærmere 6000 øyer, holmer og skjær. Det er bosetting på de største øyene som, med unntak av Borgan, er forbundet med bruer. Rørvik er kommunens administrasjonssenter og ligger gunstig til like ved hovedskipsleia. Stedet er et kommunikasjonsmessig knutepunkt i regionen med gode flyforbindelser og daglige hurtigruteanløp hvor syd- og nordgående anløper samtidig hver kveld. Det er også hurtigbåtforbindelse til Namsos og god landveis kommunikasjon. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger samt offentlig og privat tjenesteytende sektor og industri. Elektrisitetsproduksjonen i den nye vindmøllepark dekker det stasjonære energiforbruket i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Vikna utgjør dette 20,6 MWh/husholdning i 2009, og dette er noe lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Vikna kommune. Dataene er hentet fra ref. [4] og ref. [7]. Nøkkeltall Areal 318 km 2 Innb. ( ) 4135 Innb. per km² 13,0 Administrasjonsenter Rørvik Arealfordeling Jordbruk dyrket mark 15,5 km 2 Produktiv skog 30 km ferskvann 6000 øyer, holmer og skjær 2460 km kystlinje Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 13,0 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 66 58,1 79,5 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Vikna kommune bygges det forholdsvis mange boliger og næringsbygg i Rørvik sentrum. På bakgrunn av dette er det sentrumsområdet i Rørvik som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning.

10 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 9 Kommunen har en forholdsvis oppdatert kommunedelplan. Rørvik sentrum har enkelte bygg med vannbåren varme. I tillegg er det planlagt en betydelig fortetting med leiligheter og boliger i sentrumsområdet. Vikna kommune ønsker å arbeide videre med varmeplan for sentrum med sikte på etablering av lokalt fjernvarmeanlegg basert på varmepumpe fra sjøvann. Aktuelle abonnenter er ny skole og en del eksisterende bygg hvor gamle fyrkjeler skal skiftes ut. Forslag til utbygging av fjernvarme i sentrum ble lagt fram samtidig med klima- og energiplanen, men er ikke ført videre. Nytt bygg for Ytre Namdal videregående skole har vannbåren varme basert varmepumpe fra bergvarme. Denne løsningen er kombinert med kjøling for deler av bygningsmassen. Første byggetrinn av Ytre Vikna vindmøllepark er ferdigstilt og satt i produksjon. Vikna kommune har vært vertskommune for vindmøller i mange år, og det planlegges omfattende videre utbygging av vindmøller i kommunen. I tillegg er det pekt på mulighetene for å utnytte jord-/sjøvarme, spillvarme fra fiskeforedlingsbedrift og kraftproduksjon fra tidevannsstrøm i sundet utenfor sentrum. Vikna kommune har uttalt at de ønsker å øke bruken av nye fornybare energikilder slik at kommunen framstår som en foregangskommune når det gjelder miljøriktig energibruk. Kommunen har etablert EOS (EnergiOppfølgingsSystem) og rapporterer energiforbruk i kommunale bygg i samsvar med dette. NTE Nett A/S har forholdsvis nylig gjennomført en større utbygging i området, og som omfatter ny overføringslinje mellom Saltbotn og Rørvik og ny transformatorstasjon på Rørvik. Dette vil øke forsyningssikkerheten i Vikna. Forsterking mot Kolsvik vil bli gjennomført ved ull utbygging av Ytre Vikna vindmøllepark. I følge kommunen brukes det en del olje i oppdrettsnæringa som skal inngå i stasjonær energibruk, men dette kan være rapportert som forbruk til transport. Det er ingen områder i Vikna kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

11 Lokal energiutredning 2013 VIKNA Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er, foruten bruk av mobil gasskraftverk, å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2013 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 300 kv yil 400 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettsutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

12 Lokal energiutredning 2013 VIKNA Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 30 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % 0 % 22 % Figur 4-3 Billedgjøring av Nettlengder pr. 2012

13 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 12 NTE Nett AS sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6%, og lavspenningsnettet er det nettnivå som representerer den største nettlengden. Elektrisitetsforsyningen til Vikna kommune skjer gjennom 66 kv luftlinje radial fra Strand regionalnettstasjon til Rørvik regionalnettstasjon hvor en har en 66/22 kv transformator, med kapasitet på 20 MVA, stasjonen har fem 22kV avganger. Ny 66 kv produksjonslinje mellom Ytre Vikna vindkraftverk og Rørvik regionalnettstasjon er under utførelse. Figur 4-4 viser regionalnettstasjonenes plassering og høyspent distribusjonsnett for Vikna. Rørvik Figur 4-4 Regional- og distribusjonsnett i Vikna Det høyspente distribusjonsnett i Vikna utgjør i dag nærmere 164 km luftnett, nærmere 26 km kabelnett og 196 nettstasjoner. Nettet er utbygd med ringforbindelser som gir et relativt sterkt distribusjonsnett med liten fare for langvarige avbrudd. Figur 4-5 viser kumulativ distribusjonsnett utbygging (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) gjennom de siste 35 år for Vikna kommune.

14 % Lokal energiutredning 2013 VIKNA % 90 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Vikna kommune 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Luftnett 163,8 km i 2006 Kabelnett 26,1 km i 2006 Fordelingstransf. 196 stk i % Uspes f Årstall Figur 4-5 Kumulativ fordeling av høyspent distribusjonsnett utbygging i Vikna Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Vikna kommune. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-6 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-7 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

15 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 14 Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Alminnelig forbr. Bergverk Treforedling Kraftintensiv Utkoblbar last (kjelkraft) Tap + egetforbruk Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Vikna kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 2009, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for Resultatet er presentert i Figur 4-8 til Figur 4-12.

16 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 15 Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene som følger er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Vikna. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Vikna er 4042 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref [5] Kommunalt forbruk I følge kommunens Energi- og klimaplan, ref. [2], er stasjonær energiforbruk i kommunens egen virksomhet ca 5,5 GWh/år, det aller meste i form av elektrisk kraft. Fordelingen på brukergrupper i 2007 er vist i tabellen under. Tabell 4-1 Oversikt over energiforbruk i kommunens virksomhet Energiforbruk GWh/år 2007 Omsorg og helse 2,09 Skole/barnehage 1,70 Administrasjon og diverse 0,83 Idrett 0,88 SUM 5,50

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 VIKNA Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,3 0,0 12,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 10,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 10,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Vikna kommune. 30 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 0,0 0,2 0,0 2,1 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,3 0,0 2,3 0,0 0, ,3 0,0 0,1 0,3 0,0 2,2 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,2 0,0 2,6 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,1 0,0 3,5 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Vikna kommune.

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 VIKNA Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Vikna kommune. 30 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Vikna kommune.

19 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 VIKNA Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 0,0 0,1 0,0 4,1 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,1 0,0 5,5 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,2 0,0 2,5 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,6 0,0 1,6 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,3 0,0 0,6 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Vikna kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veileder at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering, og energiindikatoren for Vikna kommune i 2009 var 20,6 MWh/husholdning.

20 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2013 VIKNA Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

21 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 20 Figur 4-14 Forbruket av elektrisk kraft i følge erapp 4.3 Utbredelse av vannbåren varme I Vikna kommune brukes det om lag 3,5 GWh vannbåren varme basert på kildene kjelkraft og olje. Vikna kommune tar sikte på etablering av lokalt fjernvarmeanlegg basert på varmepumpe fra sjøvann. Aktuelle abonnenter er ny skole og en del eksisterende bygg hvor gamle fyrkjeler skal skiftes ut. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon fra NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag for 2011 og 2012 er vist i Figur Vi gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energi s produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

22 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 2013 VIKNA AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-15 Avregnet lokal kraftproduksjon i Nord-Trøndelag 2011 og 2012 I Vikna kommune har NTE i flere år hatt en vindmøllepark på Husfjellet bestående av 5 vindmøller hvor dagens årsproduksjon er i størrelsesorden 1,5 GWh. Ytre Vikna trinn 1 på til sammen 39 MW er en ny vindmøllepark som ble satt i drift oktober 2012 med midlere årsproduksjon 120 GWh. Tabell 4-2 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Vikna kommune Lokal produksjon(el) GWh Vikna Vindmøllepark, Husfjellet 4,6 3,1 4,1 1,6 Ytre Vikna trinn 1 39,8 Sum 4,6 3,1 4,1 41,4 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-16 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2012 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbruker var 111 TWh.

23 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 22 Figur 4-16 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-17 viser langvarige avbrudd pr fylke i 2012, og gjennomsnitt for perioden , Snittverdien for antall avbrudd (over 3 minutter) er 2 2,5 mens verdien for 2012 er 1,58 2,0. Figur 4-17 Langvarige avbrudd pr fylke, for 2012 og snitt Figur 4-18 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 2009, 2011 og For Vikna kommune var tilgjengelighet for nettet 99,92 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 6,6 timers gjennomsnittlig total avbruddstid

24 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2013 VIKNA 23 i For 2012 var tilgjengeligheta 99,96 % og tilsvarende 3,07 timers avbruddstid. Nettilgjengelighet i % i 2009, 2011 og 2012 % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99, Kommune Figur 4-18 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og Figur 4-19 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i MWH/år fordelt på varslet og ikke varslet utkobling ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-19 Ikke levert energi i Nord-Trøndelag,

25 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 VIKNA Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Vikna kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Vikna kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Vikna kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Vikna kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.