Energiutredning Hurum kommune 2013

Transkript

1 Energiutredning Hurum kommune 2013

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROSESS BAKGRUNN FORMÅL UTREDNINGSPROSESS OM HURUM KOMMUNE GENERELT INNBYGGERE BEBYGGELSE I HURUM OPPVARMINGSSYSTEM I BOLIGER KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI PLANER OG UTREDNINGER BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK ENERGIBRUK HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORER ENERGIFORBRUK I INDUSTRIEN I HURUM ENERGIFORBRUK UTEN INDUSTRI TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK PR INNBYGGER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOENERGI MIKROKRAFTVERK FREMTIDIG ENERGIBRUK ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER STORSAND SÆTRE TOFTE STRAND NÆRINGSAREALER I KOMMUNEN ENERGIUTFORDRINGER I HURUM KOMMUNE GENERELT ENERGIUTFORDRINGER MILJØVENNLIG UTBYGGING ENERGITILTAK VEDLEGG 1: EKSEMPEL: ENERGIUTREDNING SOM KRAV VED STØRRE UTBYGGING (LIER KOMMUNE) VEDLEGG 2: KART OVER STORSAND (KOMMUNEDELPLAN) VEDLEGG 3: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 4: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE VEDLEGG 4: ENERGIFORBRUK I KOMMUNENS EGNE BYGG

3 1 Sammendrag Det totale stasjonære energiforbruk i Hurum kommune var GWh i Hele 92 % av dette forbruket går til industri, og annet forbruk blir dermed vanskelig å vurdere i forhold. Utredningen viser derfor en del statistikk hvor forbruket til industri er tatt ut. Stasjonært energiforbruk i Hurum kommune uten industri var 143 GWh i Det stasjonære energiforbruket fordeler seg med hele 80 % elektrisitet, 4 % petroleumsprodukter og 16 % biobrensel, fortsatt uten industri. Dette er nokså typisk fordeling for en norsk kommune, men forbruket av elektrisitet er enda høyere enn vanlig. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca kwh under samme forutsetning. Temperaturkorrigert forbruk for Hurum kommune er ca 146 GWh pr år når vi ser bort fra forbruk innen industri. Kartlegging av energiforbruket i Hurum kommune viser at det stasjonære energiforbruket inkludert industri baserer seg på 20 % elektrisitet, 9 % petroleumsprodukter, 4 % avfall og 67 % biobrensel. Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Storsand og Sætre. Det forventes tilknytning og bygging av ca 100 fritidsboliger i de nærmeste årene på bakgrunn av planer i Hurum kommune. Storsand Det er regulert inntil 900 boliger med klynger av boliger på stk. Storsand er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Det er anslått et energibehov ut fra enøk normtall på ca 16 GWh. Halvparten av energiforbruket dekker oppvarming, dvs ca 8 GWh i varmebehov avhengig av utbyggingsgrad på Storsand. Ved god planlegging og samarbeid kan enkelte leilighetsbygg, næringsbygg og servicebygg knyttes sammen i et eller flere mindre nærvarmenett med felles varmesentral er siste årstall med tilgjengelig statistikk fra SSB. 3

4 2 Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Hurum Energiverk as er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Hurum kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for de samme aktørene. 2.2 Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet lenger enn mange kommuner på energiledelse i egne kommunale bygg. Kommunen har deltatt i flere prosjekter. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. Strategi for gjennomføring er blant annet å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater for å sikre et best mulig miljø- og naturforvaltningsarbeid. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Hurum kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Hurum kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 2.3 Utredningsprosess Hurum Energiverk AS eier og driver det elektriske fordelingsnettet i Hurum for transport av elektrisk kraft med følgende ressurser: 21 ansatte 130 km høyspent fordelingsnett 425 km lavspent fordelingsnett 270 nettstasjoner 4

5 6950 nettkunder kwh levert energi Hurum Energiverk eier 34 % av fibernettselskapet Ring 4 Røyken Hurum AS. Energiverket eier 100 % av krafthandelselskapet Hurum Kraft AS. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Hurum Energiverk AS sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for e-verk og kommune. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hurum Energiverk AS og Hurum kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og e-verket. 5

6 3 Om Hurum kommune 3.1 Generelt Hurum har et variert næringsliv med gode offentlige tjenestetilbud og stort innslag av hjørnesteinsindustri. Det jobbes aktivt med å sikre en bærekraftig utvikling, styrke lokalmiljøene og sikre en miljøvennlig utvikling. Kommunen legger vekt på et balansert utbyggingsmønster gjennom moderat befolkningsvekst og allsidig boligtilbud og næringsutvikling. Kommunens areal er på 163 km 2, hvor av 12,9 km 2 er dyrket mark og 110 km 2 produktiv skog, 14 km 2 byggeområder. 3.2 Innbyggere Hurum kommune hadde innbyggere , hvorav ca. 80 % bor i tettstedene Sætre, Storsand, Filtvet og Tofte De siste tiårene har kommunen lagt ut mange områder til boligbygging, spesielt i de nordlige delene. Dette er attraktive eiendommer bl.a. fordi pendleravstanden til Oslo- og Drammensområdene er akseptable. Tverrforbindelsen under Oslofjorden gjør at Hurum har et stort nærområde, og du når 60 % av Norges befolkning i løpet av 1 1/2 time. Figur 3-1: Kart over Hurum kommune Figuren under viser SSBs prognose for befolkningsvekst i Hurum kommune. Figur 3-2 Befolkningsutvikling Kilde: SSB 6

7 3.3 Bebyggelse i Hurum 79 % av boligene i Hurum er enebolig og bare 2 % er blokkleiligheter. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alder på boligene er omtrent som snittet for Norge, det vil si noenlunde jevnt fordelt siden krigen. I Hurum har det likevel blitt bygget flere nye boliger i de siste tiår enn snittet for Norge, noe som betyr lavere energibruk. Figur 3-3: Andel boligtyper. Kilde: SSB Figur 3-4: Byggeår boliger. Kilde: SSB 3.4 Oppvarmingssystem i boliger Tallene under er hentet fra folke- og boligtellingen fra Figurene under viser oppvarmingssystem i boliger i Hurum sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Hurum kun hadde ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige var elektrisk oppvarming. Dette er lavere enn snittet for Norge og snittet for 7

8 Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som hadde to oppvarmingssystemer var den vanligste kombinasjonen elektrisk og ovn for fast brensel (ved). Figur 3-5: Oversikt oppvarmingssystemer i boliger. Kilde: SSB Figur 3-6: Oversikt oppvarmingssystem i boliger. Kilde: SSB 7 % av boligene i Hurum hadde i 2001 mulighet for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette lå under snittet for landet og betyr mindre fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste 5-10 årene har det vært et snitt på ca 40 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installerte med vannbårent oppvarmingssystem. Det er derfor sannsynlig at det i dag er et større antall bygg med vannbåren varme enn det var i Kommunens arbeid med energi Hurum kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger. Kommunen har deltatt i flere prosjekter: Bygningsnettverk ( ) Nettverk for kommunal energiplanlegging ( ) Hurum kommune har innhentet informasjon om muligheter for bruk av energieffektive tiltak og alternativ energiforsyning i boligfelt på Storsand og på Holmsbu. I kommunedelplanen 8

9 står det at nye tekniske forskrifter skal følges, og at det i ny bebyggelse skal vurderes bruk av miljø- og energivennlige materialer. I kommuneplanen fremgår det at nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger, og at kommunen skal være en pådriver for bruk av alternative energiformer. Hurum kommune vil lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. 3.6 Planer og utredninger Energi- og klimaplan Hurum kommune vedtok i 2009 en energi- og klimaplan som gjelder for Lier, Røyken og Hurum kommune. Felles målsetting for kommunene er: «Kommunenes egen virksomhet skal redusere klimagassutslippene med 50 % og sitt energiforbruk med 20 % innen 2020 i forhold til 2007-nivået.» Planprogram for kommuneplanen I planprogrammet strå det følgende: «Retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene skal sikre at kommunene gjennom planlegging og annen myndighetsutøvelse stimulerer og bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.» Overordnet Energiutredning for kommunedelplan Storsand Det er av Norsk Enøk og Energi AS gjennomført en varmeplan for muligheter for etablering av lavenergiboliger og utnyttelse av alternativ energiforsyning på bakgrunn av informasjon i kommunedelplan Storsand. 9

10 4 Beskrivelse av dagens energisystem 4.1 Energibruk Hurum kommune hadde et totalt stasjonært energiforbruk på GWh i Industrien har en stor andel egenproduksjon av både elektrisitet og fra avfall/bio. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 23,3 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter må importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen Strømnettet Som status på energileveranser er tall fra 2012 benyttet for strøm levert gjennom Hurum Energi sitt elnett, med unntak av store industribedrifter, hvor det ble levert ca 131,5 GWh/år fordelt på 7000 kunder [1]. Totalt inkludert all levering leverte Hurum Energi 171,8 GWh (innmating i nettet) i Salg til kunder, (innmating- tap) var 160 GWh. Det er 2 transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Hurum kommune. Tofte og Storsand transformatorstasjoner. Ugstad er en koblingsstasjon i elnettet. For alle konsesjonærer i Hurum kommune ble det levert og forbrukt 367,7 GWh i Innmatingen fra regional/ sentralnettet er ensidig og uten reserve. Hele nettområdet regnes som N-1. Det er lagt noe reserve på 20 kv-nivå fra Frogn og Røyken. Disse reservene er ikke fullverdig men kan dekke deler av forbruket i sommerhalvåret. Det er ingen områder i kommunen med kapasitetsproblemer i strømnettet i dag, noe som vil si at energiverket ikke har behov for å gjennomføre spesielle tiltak på dette området. Investeringer i nettet gjøres derfor kun for å opprettholde dagens standard, forsyne nye boliger og næringsvirksomhet samt til utskifting av eldre anlegg. Investeringsbehovet i fordelingsnettet de siste 10 årene har vært ca kr 6 mill. pr år. Dette er et investeringsnivå som trolig vil fortsette, eller øke noe i årene fremover. Det er vurdert en ny tilførsel med forsyning av elkraft fra en nabokommune som sikrer en økt kapasitet og reserveforsyning ved feil i egne trafostasjoner. Buskerud Kraftnett har vurdert utbygging av en fullgod reserveforsyning som ulønnsomt. Det er kun reserveforsyning som dekker sommerlast. I 1999 ble forskjellige alternativ til reserveforsyning til Hurum Energiverks konsesjonsområde vurdert. Aldersfordelingen på bakkenettet på ca 74 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden Aldersfordelingen på luftlinjenettet på ca 369 km i Hurum Energiverk sitt konsesjonsområde er hovedsakelig i perioden , med noe utbygging før og etter. El-nettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-7 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Hurum kommune i Tabellen viser denne oversikten sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2010 tilsvarer ILE 0,005 % av totalt levert strøm i Hurum. Figur 4-1 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Hurum kommune i Hendelse Landsgjennomsnitt ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] I % av levert energi 0,022 % 0,013 % 0,015 % Kapasitet i el-nettet. Det er relativt god kapasitet i Hurum Energiverk sitt nett i Hurum kommune i dag. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Forbruket i Hurum flater ut med hensyn til oppvarming av boliger etc. Nettselskapet ser at andre energikilder kommer inn og tror at det ikke er nødvendig å forsterke dette på grunn av økt forbruk. På lang sikt vil det oppstå behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet dersom elektrisitet skal fortsette å dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem. Et alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket med andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor prisen på el kan 10

11 være høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut effekt i store næringsbygg og industri. Figur 4-2:Alderssammensetningen av jordkabler i Hurum. Figur 4-3: Alderssammensetningen av høyspentkabler i Hurum. 11

12 5 Energibruk Hurum kommune hadde et totalt stasjonært energiforbruk på GWh i Industrien har en stor andel egenproduksjon av både elektrisitet og fra avfall/bio. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 23,3 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter må importeres til kommunen 5.1 Historisk vekst i energiforbruk Den totale energibruken utenom industri og før temperaturkorrigering har i snitt økt med ca. 1,8 % pr år fra 1991 til Etter temperaturkorrigering har den totale energibruken i snitt økt med ca. 0,7 % pr år. Økningen skyldes hovedsakelig økt forbruk av elkraft og noe mer ved. Energiforbruket i kommunale bygg er relativt stabilt er på et akseptabelt nivå. Det spesifikke energiforbruket var i 2012 ca 151 kwh/m 2, totalt sett for kommunens bygningsmasse. Energiforbruket i 2012 var ca 5,88 GWh fordelt på ca kvm. 4-5 kommunale bygg kan dekke oppvarmingsbehov gjennom vannbaserte oppvarmingssystemer, hvor olje og bruk av elektrisitet i elkjeler benyttes som energibærere. Olje benyttes som spisslast i ett bygg. Se mer opplysninger i vedlagte tabeller fra Hurum kommune sine kommunale bygg (vedlegg 4). Figur 5-1: Energiforbruk per kvadratmeter. Kilde: Hurum Kommunale Eiendom 5.2 Energibruk fordelt på sektorer SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Figurene under viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Mest brukte energikilde for husholdninger er elektrisitet, biobrensel. Energibruket i husholdninger har økt de siste årene. Det er spesielt forbruket av ved som har økt og det er blitt mindre bruk av fossile brensler som parafin og lett fyringsolje. 12

13 Figur 5-2: Energibruk i husholdninger i Hurum 2009 Tjenesteytinga benytter elektrisitet og fyringsolje. Forbruket til tjenesteytende næringer har økt kraftig siden Oslofjordtunnelen ble bygd. Holmsbu Spa hotell sto ferdig i 2004, noe som også kan ha bidratt til toppen. Figur 5-3: Energibruk i tjenesteyting i Hurum 2009 Energibruken i industrien varierer fra år til år, og dette skyldes endringer i produksjon og brensler samt konjekturer. Kommunen har ingen innvirkning på dette. Innenfor industri ble det brukt mest bioenergi, elektrisitet og tungolje. 13

14 Figur 5-4: Energibruk i industri i Hurum Energiforbruk i industrien i Hurum Hurum kommune har hatt industri med høyt energiforbruk. De store forbrukerne har vært Hurum Energigjenvinning, Sødra Cell Tofte og Chemring Nobel. Hurum Energigjenvinning er lagt ned, og Sødra Cell la ned sin produksjon i juli Chemring Nobel AS Det benyttes elkraft, gass, tungolje eller lettolje til dampproduksjon. Det er benyttet elkraft de siste årene levert fra Hurum Energiverk sitt elnett. Det er overskuddsvarme tilgjengelig fra dampproduksjon Tungolje (GWh) 0,36 0,62 3,46 0,49 Elektrisitetsforbruk (GWh) 32, ,5 43,4 5.4 Energiforbruk uten industri Når forbruket av energi i industrisektoren tas ut får vi et mer riktig bilde av forbruket i kommunen som avhenger av samfunnsstruktur og innbyggertall. Forbruket utenom industrien fordelte seg i 2009 med 80 % elektrisitet, 16 % ved og 4 % fossile brensler. 14

15 Figur 5-5: Energiforbruk i Hurum 2009 utenom industri 5.5 Totalt energibruk, temperaturkorrigert Energiforbruk er svært avhengig av utetemperatur. Energiforbruket bør derfor temperaturkorrigeres for at det skal kunne sammenlignes bedre fra år til år. Dette gjøres ved at den temperaturavhengige andelen av forbruket (det som går til oppvarming) korrigeres slik at det representerer et normalår. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er benyttet: Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg 0,4 Figur 5-6: Temperaturavhengig andel i bygg Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Graddagstallene i et normalår er basert på klimadata fra perioden For Hurum kommune er graddagstallene gitt i tabell nedenfor. År Normal N81-10 Graddagstall Hurum Korreksjonsfaktor 1,06 1,14 1,13 0,89 1,04 15

16 Figur 5-7: Temperaturkorrigert energiforbruk i Hurum kommune uten industri 5.6 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet gjennom Hurum Energi sitt el-nett i Hurum har variert noe de siste årene. Forbruket til tjenesteyting har økt nokså jevnt fra Forbruket i husholdningene varierer, avhengig av vær og temperatur. Elektrisitetsforbruket til industri varierer betydelig da disse brukerne skifter mellom el- og oljekjeler. Energiforbruket fra el-kjelene er ikke med i figuren under. I 2011 og 2012 lå dette forbruket på ca. 33 og 36 GWh. Figur 5-8: Elektrisitetsforbruk Hurum kommune , fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert. Kilde: Hurum Energiverk 16

17 Figur 5-9: Elektrisitetsforbruk Hurum kommune 2012, fordelt på sektorer. Ikke temperaturkorrigert. Kilde: Hurum Energiverk. Forbruket av elektrisitet i 2012 fordeler seg med 64 % på husholdninger, 22 % på tjenesteytende næring, 13 % på industri og 1 % på primærnæring. Disse tallene baserer seg på tall fra Hurum Energiverk, og tar ikke med elektrisitet som er produsert og/eller benyttet i de store industrifabrikkene (uprioritert kraft). 5.7 Forbruk pr innbygger Forbruket til husholdninger i Hurum er noe høyere enn både Lier kommune, snittet for Buskerud og snittet for Norge. Stor andel eneboliger og lavere andel en-personshusholdninger enn snittet for Norge betyr høyere energiforbruk. Figur 5-10: Energibruk i husholdninger pr innbygger i Hurum sammenlignet med noen områder

18 6 Utnyttelse av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Hurum kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 6.1 Bioenergi Hurum kommune har et produktivt skogsareal på ca 110 km 2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra virkestatistikken 2012 viser at det i Hurum ble avvirket ca fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk 42 % til sagtømmer og 47 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu 470 fm 3, som tilsvarer 0,4-0,85 GWh varme 2 avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med 309 kr/fm 3 i snitt. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer. 6.2 Mikrokraftverk Det er ikke åpenbare uutnyttede ressurser eller planer om utbygging av mikrokraftverk i kommunen. Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 8-2 vises resultatene fra NVEs ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 0,6 MW og 2,4 GWh fordelt på 4 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVEs interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Tabell 6-1: Små vannkraftverk i Hurum. Ressursoversikt. Antall MW GWh kw mellom 3-5 kr 4 0,6 2,4 2 Energiinnhold 1000 kwh/fm3 ved 50 % fuktighet, 1800 kwh/fm3 ved 15 % fuktighet 18

19 7 Fremtidig energibruk Dagens bruk av energi i Hurum kommune er typisk for Norge når energiforbruk i industrien ikke inkluderes; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Hurum har ingen elektrisitetsproduksjon av betydning innenfor kommunegrensene, med unntak av elkraft produsert til eget bruk hos Sødra Cell Tofte. Hurum er derfor i dag avhengig av import av energi og er lite selvforsynt som kommune. Lokale energiressurser kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. Industrien i Hurum kommune har de siste årene hatt en dramatisk reduksjon, i og med at flere industrier har lagt ned. Det er ikke naturlig å lage en prognose for framtidig energibruk i denne sektoren, så det er derfor ikke gjort. Det totale stasjonære energiforbruket uten industri i Hurum i 2009 fordeler seg på 80 % elektrisitet, 16 % biobrensel og 4 % petroleumsprodukter. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energiforbruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Diagrammet under er basert på statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsendring, fra 2014 til Forventet energiforbruk per innbygger per år er satt til kwh, som var energiforbruket per innbygger i 2009, i tillegg er energiforbruket i tjenesteytinga lagt til. Prognose på forventet framtidig energiforbruk i husholdningene og tjenesteyting varier fra en økning på 36 GWh og en reduksjon på 3 GWh. Figur 7-1: Prognoser på vekst i energiforbruket til husholdninger i Hurum kommune. Energiforbruket er basert på forbruket i 2009, og SSBs prognoser for befolkningsvekst i kommunen. 19

20 8 Alternative varmeløsninger for utvalgte områder 8.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Storsand, med et forventet energibehov på ca 16 GWh, Klokkarstua/Verket med ca 3,5 GWh og Tofte/Filtvet med ca 9 GWh. Hovedtyngden av næringsutvikling ønskes knyttet til fritidsaktiviteter, siden kommunen har ca 2000 hytter, noe som gir en fritidsbefolkning på ca 4000 mennesker. Det er regulert næringsområde for næring utenfor Sætre, samt at det vil bli regulert et område for næring på Storsand. I Perioden vil de nevnte områdene fortsatt være aktuelle utbyggingsområder. Markedet vil styre utbyggingstakt. 8.2 Bakgrunn for valg av områder Etablere fjernvarme Med hensyn til fjernvarme er det mest interessant å finne de områdene med næringsbygg som ligger tett inntil hverandre og som kan knyttes sammen til et mindre fjernvarmenett. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et fjernvarmenett. Utbygginger som kan øke varmetettheten i næringsbygg på Storsand, Sætre og i Klokkarstua med nærhet til sjøen er dermed veldig interessante vurderingsområder, fordi dette kan øke lønnsomheten i et fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor nye utbyggingsområder eller sentrum med eksisterende næringsbygg med vannbårne oppvarmingssystem er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor stort tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som kalles nærvarme). Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for næringsbygg og blokker med leiligheter. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. Miljø- og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er: En satsing på lavenergi- og passivhus. Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv.) Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk) Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Varmeplan Generelt bør en varmeplan inneholde oversikt over energibehov, brenseltilgang, økonomiske forhold, tekniske løsninger og miljøforhold. Varmeplanlegging består gjerne av følgende hovedpunkter: kartlegging av energi og effektbehov skisser av alternative løsninger for energiforsyning - desentralisert kontra felles energiproduksjon - nærvarme kontra fjernvarme teknologiske vurderinger økonomiberegninger miljøvurderinger En varmeplan skisserer flere ulike tekniske alternativer for energiforsyning. Detaljeringsgrad og nøyaktighet i en varmeplan avgjør om hvilke prosjekter som bør gjennomføres. 20

21 Når det gjelder fjernvarmekonsesjon er det kun anlegg med en effekt på 10 MW og anlegg som selger vann eller damp som må ha fjernvarmkonsesjon. Mindre anlegg kan også søke om fjernvarmekonsesjon da konsesjonen gir enerett på leveranse av fjernvarme i det aktuelle området. Dersom et selskap har fjernvarmekonsesjon kan selskapet søke kommunen om tilknytningsplikt til anlegget. Når et selskap har tilknytningsplikt sier energiloven at prisen på fjernvarme ikke skal overskride prisen på elektrisitet/olje i dette området. Alternativt kan Hurum Energiverk eller andre aktører inngå intensjonsavtaler med utbygger om varmesalg på samme premisser. Er det tilfredsstillende økonomi i prosjektet kan privatrettslige avtaler om varmesalg være en god løsning. I forkant bør Hurum Energiverk inngå en privatrettslig utbyggingsavtale med utbygger om etablering av infrastruktur og varmesentral for et fjernvarmenett i det regulerte utbyggingsområdet. 8.3 Storsand Det er regulert inntil 900 boliger. Det er klynger av boliger på stk. Denne utbyggingen er den største og viktigste i Hurum kommune i årene fremover. Storsand er et nytt område hvor infrastruktur for energi må etableres fra starten av. Det ligger til rette for å optimalisere investeringene i energisystemer i dette området. Halvparten av energiforbruket dekker oppvarming, dvs ca 8 GWh i varmebehov avhengig av utbyggingsgrad på Storsand. Ved god planlegging og samarbeid kan enkelte leilighetsbygg, næringsbygg og servicebygg knyttes sammen i et eller flere mindre nærvarmenett med felles varmesentral. 8.4 Sætre Sætre er et eksisterende område hvor det er utarbeidet og vedtatt ny områderegulering i Planen tilrettelegger for utbygging av flere delfelt i sentrum: Anslag boenheter i forskjellige delfelt: = 110 boenheter Anslag forretning/kontor: = 4280 m 2. Det er stilt krav, bl a om klimaplan ved utbygging av hvert delfelt som også omhandler valg av tekniske løsninger samt energi- og klimagassbudsjett. 8.5 Tofte strand Dette området er tenkt utbygget med om lag 500 boenheter, noe som vil utgjøre et energibehov på ca 7-9 GWh med dagens bygningsstandard. Denne utbyggingen vil derfor påvirke energibehovet i kommunen betydelig. Utbyggingen er så langt svært usikker. Det anbefales å utarbeide en varmeplan for området når mer detaljerte opplysninger foreligger. 8.6 Næringsarealer i kommunen I arealdelen er det lagt inn næringsarealer (nåværende og planlagt). Disse fordeler seg slik på kommunedelene: Sætre/Storsand: 1071 daa Tofte/Filtvet: 1270 daa Holmsbu/Rødtangen/Kana: 357 daa Klokkarstua/Verket: 159 daa Videre er det tatt inn et framtidig område ved Sætre på 1155 daa. 21

22 9 Energiutfordringer i Hurum kommune 9.1 Generelt Formålet med den lokale energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, samt effektiv bruk av energiressurser. En mer bærekraftig utvikling. Virkemidler for å nå de energipolitiske målene er: 1. Samordning mellom de viktigste energiaktørene i kommunen som gir bedre samhandling (HEN, kommune og bioaktører/utbyggere) 2. Reduksjon av energiforbruk. 3. Satsing på effektiv energibruk. 4. Bruk av alternative energiløsninger. 5. Håndtering av evt. fremtidige kapasitetsproblemer. Utfordringer på kort og lang sikt konsekvenser av disse Hva kan og bør Hurum kommune gjøre for å tilrettelegge, og legge føringer for å redusere veksten i forbruket av elektrisitet ved utbygging, spesielt i nye boliger? Redusert vekst i energiforbruket og et mer fleksibelt og mindre el-avhengig energisystem er viktige faktorer for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Arealdisponering, utbyggingsform og utbyggingshastighet bør vurderes i lys av de muligheter og begrensninger det gir for energieffektive og energifleksible løsninger. Dagens energipriser reflekterer foreløpig ikke miljøkostnader. Vurderingene i planprosessen bør derfor baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper. Langsiktighet er også nødvendig for å utvikle et bærekraftig energisystem. 9.2 Energiutfordringer Målsetningen om å bidra til å redusere veksten i energiforbruket og samtidig satse på økt bruk av bioenergi i Hurum kommune gir følgende hovedutfordringer: 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg og større boligfelt utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Etablere næringsbygg og boligfelt med lavenergiboliger eller passivhus. 3. Etablere biokjel- eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. 9.3 Miljøvennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er en satsing på passivhus, lavenergiboliger og bygg med vannbåren varme tilknyttet lokale energikilder: Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) Konsentrert utbygging (mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk) Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Nærhet til lokale energikilder Lokalisering i forhold til redusert transportbehov og lokalklimatiske forhold 9.4 Energitiltak Tiltak som må utføres for å arbeide for å oppnå de energipolitiske målene. Det er viktig å prioritere tiltak innenfor de sektorer som har størst vekst og potensial. Det pekes videre på tiltak som medfører holdningsendringer blant lokalbefolkningen, som på lengre sikt vil gi virkninger. 22

23 Holde seg oppdatert på utviklingen innenfor statlige tilskuddsformer og til enhver tid ta i bruk de muligheter som plan- og bygningsloven hjemler for å fremme redusert energibruk og alternativer til elektrisitet. Bidra gjennom informasjon og rådgivning for å fremme bruk av alternative oppvarmingskilder. Måle hvordan utviklingen går. Sette opp status ifm årlige møter vedrørende oppdatering av energiutredning. Følge opp utvikling i status energiforbruk og andel boliger med vannbåren varme. I mindre tettbygde deler av kommunen vil det være muligheter for å etablere nærvarmenett som leverer varme til flere næringsbygg. Et slikt vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for blokker med leiligheter eller næringsbygg. Aktuelle aktører i tillegg til Hurum kommune og Hurum Energiverk vil kunne være varmeleverandører som er interessert i de nye store utbyggingsområdene i kommunen. 23

24 11 Vedlegg 1: Eksempel: Energiutredning som krav ved større utbygging (Lier kommune) Bakgrunn Kommuneplanen for Lier angir målsettinger når det gjelder energibruk, bruk av alternative energikilder til oppvarming og bruk av vannbåren varme: Mål 8.2.4: Bruk av vannbåren varme og alternative energikilder skal vurderes ved all utbygging. Utbygging med energireduserende løsninger og vannbåren oppvarmingssystemer tilrettelagt for nye fornybare energikilder foretrekkes fremfor utbygging med tradisjonelle energiløsninger. Minst 70 % av ny utbygging, både bolig- og næringsbygg, skal tilrettelegges for vannbåren varme og det skal søkes tilrettelagt for felles varmeforsyningsløsninger. Mål: 7.1.6: Spesifikt forbruk av energi og elektrisitet (forbruk av energi per innbygger, husholdning, areal) skal stabiliseres på 1998-nivå innen år 2006 gjennom økt satsing på energieffektiv utbygging, enøktiltak og holdningsskapende tiltak. Andelen elektrisitet av det totale energibruket skal reduseres med 10 % i planperioden ved satsing på fornybare energikilder. Utarbeidelse av energiutredning For å nå disse målene, er det viktig at de blir fokusert tidlig i planleggingen av utbyggingsprosjekter. Lier kommunen vil derfor kreve at tiltakshaver utarbeider en energiutredning som tas inn, for eksempel som eget vedlegg, i planbeskrivelsen som skal følge forslag til reguleringsplan. Utredningen vil bli fulgt opp i eventuell utbyggingsavtale mellom tiltakshaver/utbygger og kommunen. Energiutredningen skal synliggjøre på hvilken måte planlagte løsninger bidrar til å nå målene i kommuneplanen, og redegjøre for hvordan tiltakshaver ser for seg å møte utfordringene om 1) redusert totalt energibehov (kwh/m2) og 2) redusert avhengighet av elektrisitet, i forhold til standard løsninger. Det tillegges at hensyn til godt inneklima og lokale og nasjonale miljø- og klimautfordringer også bør vurderes. Forslag til disposisjon Nedenfor er satt opp forslag til utredningens innhold med stikkord og eksempler på forhold som bør vurderes i energiutredningen. Tiltakshaver står imidlertid fritt mht framstilling så lenge intensjonene med energiutredningen blir ivaretatt. 1. Planbeskrivelse Hva skal bygges, omfang, type og størrelse (enebolig/leiligheter, antall enheter av hver type, boareal) Grad av utnytting/ tetthet 2. Reduksjon av energibehov Mikroklima (utbyggingsmønster spredt/tun-løsning/flerbolighus, orientering, vind/solforhold ) Planløsning (bygningsform - kompakt/ikke, åpen/lukket løsning, vindusorientering ) Bygningsteknisk (isolasjon, vinduer, materialvalg ) Ventilasjon (naturlig/mekanisk/balansert, varmegjenvinning ) Annet (tilrettelegging for effektiv styring av ulike el-installasjoner ) 3. Reduksjon av el-avhengighet Oppvarmingssystem (panelovner, varmekabler, vannbåren varme ) Styringssystem (manuell/automatisk/sentralstyrt, natt/dagsenking ) Energikilder (tilgjengelige lokale energikilder undersøkes, varmepumpe, bioenergi, gass ) Kollektiv varmeforsyning (mulighet for tilknytning til eksisterende varmesentraler, etablering av fjern-/nærvarmeanlegg) 4. Alternativvurdering 24

25 Redegjørelse for energibehov og besparelser, ved bruk av energi- og effektbudsjett (enkeltbygg og samlet utbygging) for aktuelle alternativer Lønnsomhetsberegninger for alternativene (hensyntatt investeringskostnader og driftskostnader) Andre vurderinger (komfort, markedsmessige forhold ) Begrunnet konklusjon vedr. valg av løsninger. 25

26 12 Vedlegg 2: Kart over Storsand (kommunedelplan) 26

27 13 Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. 27

28 Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommunen regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. 28

29 Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 29

30 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 30