Energiutredning Lunner kommune Energiutredning Lunner Kommune 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009"

Transkript

1 Energiutredning Lunner Kommune

2 Innhold Energiutredning Lunner kommune SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER BAKGRUNN FORMÅL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM LUNNER KOMMUNE BEBYGGELSE I LUNNER LUNNER KOMMUNES ENERGIPOLITISKE MÅL BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ELEKTRISITETSFORBRUK LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Strømnettet Kapasitet i elnettet ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER Biobrensel i Lunner VARMEPUMPE Varmekilder til varmepumpe AVFALL MIKROKRAFTVERK SOLENERGI GASS VINDKRAFT LOKALE STØTTEORDNINGER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIBRUK FORVENTET VEKST I ENERGIBRUK Fremskrivning av energibruket i bolig- og hyttesektoren Fremskrivning av energibruket i offentlig og privat tjenesteyting Fremskrivning av energibruket i industrisektoren FORVENTET ENERGIBRUK VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER HARESTUA GRUA

3 6.5 LUNNER SENTRUM GENERELT OM ENERGI I HYTTER Veiledende anbefalninger på energiforsyning: RÅD FOR Å LØSE ENERGIUTFORDRINGER DE 10 NESTE ÅR I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR FREMTIDIGE ENERGIUTFORDRINGER Miljøvennlig utbygging ENERGITILTAK VEDLEGG 1 ENØKNORMTALL FOR BOLIGER VEDLEGG 2 UTVIKLING I ENERGIBRUK UTBYGGING VEDLEGG 3 ENERGIUTREDNING SOM KRAV VED STØRRE UTBYGGING VEDLEGG 4: Rammebetingelser i kommunen VEDLEGG 5: Hva kan en utbygger gjøre? 3

4 1 Sammendrag Status Total stasjonær energibruk i Lunner kommune var 129 GWh i Kartlegging av energibruket i Lunner kommune har vist at det stasjonære energibruket baserer seg på 76 % elektrisitet, 6 % petroleumsprodukter og 17 % biobrensel. Totalt er energibruk pr innbygger kwh, mens forbruk i husholdningene er på kwh/innbygger. Forventet vekst i energibruk fremover vil utgjøre ca 8,4 GWh eller 0,3 % årlig av totalt energibruk i Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energibruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Lunner kommune Hovedtyngden av boligbygging i Lunner de neste 20-år vil skje i områdene Harestua, Lunner sentrum og Grua. Lunner kommune ønsker å utnytte bioenergi og det anbefales at det utarbeides varmeplaner for å beregne lønnsomhet i prosjektene. Muligheter Det er laget et forslag til handlingsplan for Lunner kommune hvor energiutfordringer og energitiltak fremkommer. 1. Kreve at tiltakshaver utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. Se Vedlegg 3 for et eksempel. 2. Etablere flere boligfelt med lavenergiboliger. 3. Utarbeide en delplan/varmeplan for store utbyggingsområder. 4. Etablere 1-2 boligfelt med boliger med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. Lavenergiboliger eller tilknytte boliger med vannbaserte oppvarmingssystemer til et nærvarmenett er aktuelle tiltak i all nybygging i Lunner kommune. Bruk av bioenergi som oppvarmingskilde er meget aktuelt i Lunner pga kommunens og regionens satsning på bioenergi og på grunn av den gode tilgangen på biobrensel. 4

5 2 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. 2.1 Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Strategi for gjennomføring er blant annet å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater for å sikre et best mulig miljø- og naturforvaltningsarbeid. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Hadeland EnergiNett AS er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Lunner kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS og er utredet for Hadeland EnergiNett AS. Lunner kommune har vært bidragsyter og samarbeidet i utarbeidelsen. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Lunner kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Lunner kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen Hadeland Energi AS er eid av de tre Hadelandskommunene, Gran (34 %), Jevnaker (8,5 %) og Lunner (8,5 %) og Energiselskapet Buskerud (49 %). Hadeland Energi-konsernet er lokalisert på Jaren i Gran kommune. Visjonen er å være et fremtidsrettet og miljøfokusert energiselskap som skaper langsiktige verdier for eiere og kunder. Hadeland Energi AS er morselskap for to heleide datterselskaper: Hadeland EnergiNett AS og Hadeland EnergiStrøm AS. Hadeland EnergiNett AS driver nettvirksomhet og Hadeland EnergiStrøm AS ivaretar salg av strøm til sluttbruker. Hadeland EnergiNett AS har som virksomhetsmål å sikre konkurransedyktig, langsiktig avkastning på el-nettet på Hadeland. 5

6 Hadeland EnergiNett er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Lunner kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Hadeland EnergiNett sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskapet og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom nettselskap og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hadeland EnergiNett og Lunner kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 2.3 Informasjon om Lunner kommune Befolkning, areal og næring Lunner kommune hadde innbyggere pr fordelt på kommunens mange tettsteder. Ca 58 % av kommunens befolkning er bosatt i tettsteder. Kommunen består av skolekretsene Lunner, Grua og Harestua. Figur 1: Historisk befolkningsutvikling i Lunner, antall i slutten av året. Figuren over viser historisk befolkningsutvikling i Lunner. I perioden har befolkningen vokst med 1,1 %. Kommunens areal er på 292 km 2, hvor av ca 26 km 2 (9 %) er dyrket mark og ca 225 km 2 (77 %) produktiv skog. Kommunen er en typisk pendlerkommune hvor ca 40 % av arbeidstakerne arbeider utenfor kommunen. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig og privat tjenesteyting (80,6 %). 6

7 Figur 2: Kart over Oppland fylke som viser Lunner kommunes plassering i sør Lunner kommune har grense mot kommunene Oslo, Nittedal, Nannestad, Ringerike, Jevnaker og Gran. Kommunene Lunner, Jevnaker og Gran tilhører regionen Hadeland. 2.4 Bebyggelse i Lunner Boliger Det var 3425 boenheter i Lunner i 2001 hvor 82 % av disse er eneboliger og kun 0,9 % er blokk. Andelen eneboliger er mye høyere enn snittet for Norge noe som fører til et høyere energibruk per innbygger i Lunner. De fleste boligene er bygd i perioden Ut ifra fordelingen av boligareal kan vi regne ut det gjennomsnittlige boligarealet i Lunner. Dette er ca. 125 m 2, se Figur 6.4. Alle tallene er hentet fra folke- og boligtellingen i

8 Boligtype % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Lunner Oppland Norge Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 3: Boligtype fordeling, 2001 for Lunner, Oppland og Norge Boligers byggeår 25 % Lunner Oppland Norge Byggeår Figur 4: Boligers byggeår for Lunner, Oppland og Norge Boligareal 40 % Lunner Oppland Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 5: Boligareal i Lunner, Oppland og Norge Boliger Figurene under viser oppvarmingssystem i boliger i Lunner sammenlignet med snittet for Oppland og Norge. Grafen viser at 18 % av boligene i Lunner har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet 8

9 for Norge og Oppland. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). Bare 9 % av boligene i Lunner har muligheter til å benytte vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. % Boliger med kun ett oppvarmingssystem Lunner Oppland Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 6: Boliger med kun ett oppvarmingssystem Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Lunner Oppland Norge Figur 7: Boliger med flere oppvarmingssystemer Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og Næringsbygg BIOREG kartla i 2003 bygg med vannbåren varme i tettsteder på Hadeland. Innenfor Lunners kommunegrenser ble det funnet et eksisterende potensial for bruk av alternative energikilder på 1,2 GWh. Ved også å ta i betraktning bygg med varmluftsanlegg ble samlet potensial estimert til å være på 4,4 GWh. [7] Hytter og fritidsboliger Det er i Lunner kommune registrert ca hytter hvor 925 er tilknyttet elektrisitetsnettet. Det er ca hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil 9

10 det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging. 2.5 Lunner kommunes energipolitiske mål Lunner kommune har i kommuneplanen fra 2005 til 2016 nedfelt følgende: Kommunen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg. Plan- og bygningsloven og utbyggingsavtaler må brukes aktivt for å få etablert vannbåren varme i nye næringsbygg og boligområder Kommunen gjør ferdig hovedkartlegginge av biologisk mangfold i Kartleggingen fortsetter som en kontinuerlig prosess. Denne informasjonen brukes som grunnlag for kommunal planlegging og forvaltning. Kommunen skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder miljøvennlige løsninger. Dette viser at Lunner kommune er opptatt av energi- og miljø og har allerede nedfelt viktige punkter i sin kommuneplan. Utfordring for kommune blir å handle ut ifra disse målene. I tillegg har kommunen en målsetning om økt bruk av bioenergi. Som virkemiddel har kommune bestemt at alle boliger i boligfelt på Harestua som bygges med vannbåren varme skal få støtte på kr. Lunner kommune utarbeidet i 2008 en kommunedelplan for energi og klima i samarbeid med Gran og Jevnaker kommune. I denne planen beskrives status, mål og tiltak for klimaarbeid og energibruk som vist nedenfor: Lunner kommunes visjon Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen nær byen. Gjennom nærhet til naturen følger også ansvar og engasjement for å være miljøvennlig. Lunner kommune vil med sin klima- og energiplan oppfylle sin andel av de nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp og bruk av fossile energikilder. Hovedmål Lunner kommune er selv kommunens største arbeidsgiver med ca 700 ansatte og den største bygningseier. På grunn av dette stilles det store krav til kommunen for å bidra med reduksjon av energibruk og satse på klimavennlige løsninger. Vårt hovedmål for perioden er at kommunen selv skal vise vilje og gå i front innenfor klima- og energitiltak. Delmål - Bruk av miljøvennlige transportmidler innenfor tjenesteyting - Satse på bioenergi og energisparende løsninger i offentlige bygg - Klima- og energiplanen skal brukes aktivt i fremtidige utbyggingsavtaler. - Delta aktivt i utviklingen av Gjøvikbanen og andre kollektive transportløsninger - Fremme et klimavennlig skogbruk i samarbeid med skogbruksnæringen - Inngå forpliktende partnerskap med innbyggere og næringsliv for å gjennomføre tiltak som skal redusere utslipp av klimagasser. - Bruke Plan og bygningsloven til å stille strenge klimakrav i nye utbygginger. 10

11 Det er beskrevet delmål med tilhørende tiltak, ansvar og tidsperspektiv. Det er også ansatt en klimapådriver for de tre kommunene finansiert av KS prosjektet Grønne energikommuner (2-åring engasjement). 3 Beskrivelse av dagens energisystem 3.1 Energibruk Lunner kommune har et totalt stasjonært energiforbruk på 129 GWh i Det er ingen elektrisitetsproduksjon i kommunen, og all bruk av elektrisitet må derfor importeres fra andre kommuner. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør ca 22 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (8 GWh) må også importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen. Egenproduksjon: Ca 22 GWh bio/ved Lunner kommune Forbruk: 129 GWh Import: Ca 99 GWh elkraft Import: Ca 8 GWh petroleumsprodukter Figur 8: Energiflyt i Lunner kommune i Energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2009 har SSB offisiell kommunefordelt energistatistisk fra 2005 til Tall fra tidligere år er publisert i SSB magasinet. Figurene presentert nedenfor er en sammenstilling av disse tallseriene. Figurene kan ikke sammenlignes direkte med tall for samme år i energiutredningen for Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Hadeland EnergiNett sin 11

12 statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Figuren under viser totalt energiforbruk i Lunner til stasjonære formål fra 1995 til 2007(siste tilgjengelige år fra SSB) fordelt på ulike energikilder. Tallene fra SSB er basert på nasjonal statistikk og vil for noen kommuner ikke være helt korrekte og må derfor behandles med en viss forsiktighet. Dette gjelder spesielt fordelingen mellom de ulike sektorene innenfor kommunen. Figur 9: Energiforbruk i Lunner kommune Totalt forbruk i 2007 var på 129 GWh. Vi ser at forbruket av ved/treavfall gikk kraftig ned fra 1995 til Dette skyldes nedgangen i industrien (Harestuebruket med flis/bark/spon ble lagt ned i ). Forbruket har vært nokså stabilt siden 2000, med en liten nedgang de siste år. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket med 76 %, mens ved/bioenergi utgjør 17 % og fossile brensler 6 %. Dette tilsvarer fordeling for Norge generelt. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh i Det ble ikke brukt kull, koks, tungolje, spillolje eller annet avfall til energiformål. Forbruket av ved i Lunner er på 3630 kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør 4,4 % av vedforbruket i Oppland totalt. Siden Lunner har 4,6 % av innbyggerne i fylket er dette omtrent som forventet basert på befolkning og bolig. 72 % av det totale forbruket går til privat forbruk (husholdninger og hytter), 20 % går til tjenesteyting (offentlig og privat), 7 % til primærnæringer og kun 2 % til industri. Alle sektorer utenom industri viser lite variasjon over tid. 12

13 Figur 10: Totalt forbrukt energi fordelt på sektorer i 2007 Figurene under viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 90 % særlig dominerende innenfor sektoren tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for husholdninger og fyringsolje for tjenesteyting. Innenfor industri blir det brukt noe olje og gass ved siden av elektrisitet og bioenergiressurser. 13

14 Figur 5.7: Energibruk i tjenesteytende næringer i 2007 Energiutredning Lunner kommune 2009 Forbruket til tjenesteyting (offentlig og privat) har gått ned med 8 % fra 1995 til I Figur 5.9 Fordeling av energikilder i industrien Innen sektoren industri har energiforbruket sunket drastisk fra 2000 til Dette er i hovedsak en nedgang i biobrenselforbruk fra 8,2 GWh til 0 GWh som vist tidligere. Figur 11: Energibruk i husholdninger 14

15 I husholdningene har forbruk gått ned med 6 % fra 1995 til Forbruket av ved gått noe ned mens forbruk av elektrisitet har gått noe opp. Det er her grunn til å minne om grunnlaget for ved-statistikken som er relativt dårlig. Denne utviklingen er derfor ikke nødvendigvis reell. 3.3 Totalt energibruk, temperaturkorrigert Klimatiske forhold For bedre å kunne sammenligne forbruket fra år til år temperaturkorrigeres statistikken, dvs den temperaturavhengige andelen av forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er brukt Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Tabell 1: Temperaturavhengig andel i bygg Graddagstallene i normalår er basert på klimadata fra perioden 1971 til For Lunner kommune er graddagstallene gitt i tabellen under. Normal N71 00 Korreksjonsfaktor , , , , , ,12 Tabell 2: Graddagstall Lunner 15

16 Figur 12: Temperaturkorrigert energiforbruk i Lunner kommune Totalt temperaturkorrigert energiforbruk var på 138 GWh i Figuren viser sammen bilde som for statistikken uten temperaturkorrigering. 3.4 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Lunner har sunket noe de siste årene som vist på figuren nedenfor. Forbruket ble redusert i 2003, både på grunn av de spesielt høye strømprisene og et mildere år var et enda mildere år, omtrent % mildere enn et normalår. De siste årene har elforbruket holdt seg noenlunde stabilt. Tallene er basert på elforbruksdata fra Hadeland EnergiNett. 16

17 Figur 13: Elektrisitetsforbruk Lunner kommune fordelt på sektorer Forbruket av elektrisitet i 2007 fordeler seg med 70 % på husholdninger, 23 % på tjenesteytende næring, 4 % på primærnæringer og 3 % på industri. Figuren under viser en mer detaljert fordeling av strømforbruket i Figur 14: Kakediagram som viser oversikt over elektrisitetsforbruk i

18 3.5 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er ingen kraftproduksjon i Lunner. 3.6 Infrastruktur for energi Figuren under viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet [6]. Figur 15: Prinsippskisse av elnettet i Norge Strømnettet Effekt Oversikt over effektuttak i Hadeland Energinett sitt elnett i forhold til levert energimengde i 3 kommuner. Høyest effektuttak på kald vinterdag i År Effektuttak [MW] 24 24,3 24,8 25,5 26,8 Energiuttak [GWH] Kapasitet i elnettet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på elektrisitet er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et annet alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og i industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det 18

19 bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Hovedpoenget er å unngå sammenbrudd i hovedinnmatningen til Lunner under maksimaleffekt-periodene. I Lunner kommune er det ca 195 km høyspentnett og ca 412 km lavspentnett hvor ca 325 nettstasjoner forsyner abonnentene med elektrisitet. Nettet til Hadeland Energinett består hovedsakelig av et høyspent fordelingsnett på 22 kv. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-4 refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrudd effekt i Hadeland EnergiNett (HE) sitt elnett i Tabell 5-4 viser denne oversikten sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2004 tilsvarer ILE 0,04 % av totalt levert strøm. Tabell 3: oversikt over ILE Hendelse Sum HE 2005 Sum HE 2008 Landsgjennomsnitt ILE [kwh] I % av levert energi 0,03 % 0,02 % 0,015 % Alderssammensetning Figurene under viser alderssammensetningen av ulike komponenter i elnettet i Lunner. Aldersspredning på luftlinjer 0,230 kv og 1 kv antall meter < byggeår Figur 16: Alderssammensetningen av luftlinjer i Lunner. Aldersspredning på kabler 0,230 kv og 1 kv antall meter < byggeår 19

20 Figur 17: Alderssammensetningen av kabler i Lunner Energiutredning Lunner kommune 2009 Aldersspredning på linjer kv antall meter < byggeår Figur 18: Alderssammensetningen av linjer i Lunner Aldersspredning på kabler kv antall meter < byggeår Figur 19: Alderssammensetningen av kabler i Lunner Alderssammensetning på trafoer antall trafoer < alder i år Figur 20: Alderssammensetningen av nettstasjoner i Lunner 20

21 3.7 Energibruk i kommunale bygg Tabellen under viser forbruket av elektrisitet i kommunale bygg i Lunner fra 2000 til For noen bygg (merket med farge) kommer oljeforbruk i tillegg. Det er ingen måling av oljeforbruk før Lunner rådhus kwh kw/m Grua skole kwh kw/m 2 Frøystad kwh kw/m 2 Harestua skole kwh kw/m 2 Sykehjem kwh kw/m 2 LUB kwh kw/m 2 Roa bhg kwh kw/m Furumo bhg kwh kw/m Malmgr. Bhg kwh kw/m Gamlesk. Bhg kwh kw/m Harest. Bhg kwh kw/m kwh Eventyrskogen bhg Fra 23/6 dvs. 6 mnd disse byggene har også oljeforbruk (uten måling før 2008) Tabell 4: Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Lunner Tabellen viser at elektrisitetsforbruket i hovedsak har gått ned fra 2000 til I nylig vedtatte energi- og klimaplan er det satt opp i hovedmålet at Lunner skal vise vilje og gå i front innenfor klima- og energitiltak. Kommunen skal satse på bioenergi og energisparende løsninger i offentlige bygg. Konkret skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med 20 % innen utgangen av 2012 ved hjelp av enøkanalyser, energiregnskap, installasjon av styringsenheter for varme (nattsenking), opplæring av driftspersonell og mer energieffektiv belysning. Det settes nå i gang prosjekter for å etablere vannbåren varme med biofyring ved Harestua skole og Eventyrskogen barnehage på Harestua i tillegg til Lunner omsorgssenter. På Kalvsjø er Lunner barneskole bygd med vannbåren varme og bruk av bioenergi. 4 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Lunner kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 21

22 4.1.1 Biobrensel i Lunner Energiutredning Lunner kommune 2009 Det finnes en del produktivt skogareal i Lunner kommune og dette kan eventuelt øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av fylket/landet. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer mye. Det produseres og selges bioenergi flere steder i Lunner. På hjemmesiden til BIOREG ligger det en oversikt over bioenergibedrifter på Hadeland. I Lunner kommune er det høvleri. Høvleriet ved Lunner Almenning produserer fm 3 trelast og ca fm 3 flis årlig. Almenningen har startet leveranse av flis fra egen skog til Lunner barneskole. For boligfelt på Harestua ble det vurdert bioenergi, men man fikk ikke lønnsomhet i dette prosjektet. Lunner kommune har et produktiv skogsareal på 225 km 2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkesstatistikken 2008 viser at det i Lunner ble avvirket fm 3. Av dette volumet gikk ca 56 % til sagtømmer og ca 44 % til massevirke. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer. I 1986 ble Hadeland Bioenergiutvalg stiftet, som er et samarbeid mellom de tre Hadelandskommunene og utvalgte bioenergibedrifter. Utvalget utførte en utstrakt kartlegging av forbruk av bioenergi og lokale bioenergiressurser og publiserte Bioenergiguiden for Hadeland. Total produksjon av flis på Hadeland er i følge bioenergiguiden lm 3 industriflis og 4000 lm 3 skogsflis. Potensialet for hele regionen anslås til lm 3, hvorav 85 % er skogsflis. Omregnet til energi tilsvarer dette ca 80 GWh. Av dette vil trolig lm 3 eller 20 GWh være innenfor Lunner kommune. Tilgjengelige bioenergiressurser i Hadeland tilsvarere ca 208 GW hvor 169 GWh er fra skog, 26 GWh fra jordbruk og 13 GWh fra avfall. Fordelingen mellom de ulike kommunene er ikke kjent. Siden 1986 har det på Hadeland vært satset på bioenergi da Hadeland Bioenergiutvalg Bioenergi på Hadeland ble stiftet. På 1990-tallet ble blant annet Hadeland Bio-olje AS og Øko varme etablert og i 2003 ble BIOREG etablert. BIOREG er et regionalt bioenergiprosjekt som er etablert av regionrådet for Hadeland med de tre hadelandskommunene Jevnaker, Lunner og Gran og Oppland fylkeskommune. I Lunner kommune brukes det ca fm 3 ved til energiformål. 4.2 Varmepumpe En varmepumpe henter gratis varme fra omgivelsene (varmekilden) og avgir den til oppvarming av bygg. Det finnes 3 hovedtyper varmepumper; luft/luft, luft/vann og vann/vann. De to siste typene er avhengig av et vannbårent varmeanlegg i bygget. For mer informasjon om varmepumper se vedlegg. 22

23 4.2.1 Varmekilder til varmepumpe Energiutredning Lunner kommune 2009 Tilgjengelighet er det som er avgjørende for valg av varmekilde. Spillvarme er den beste varmekilden når den er tilgjengelig da denne varmekilden har en forholdsvis høy og konstant temperatur over året. Bergartskart for Lunner viser at en stor del av grunnen består av granitt som har høy varmeledningsevne og egner seg derfor som varmekilde i en varmepumpe. Figur 4.1 Bergvarme Grunnvann Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumpe. Grunnvannstemperaturen i Lunner ligger ifølge et kart fra Norges Geologiske Undersøkelser på ca. 4-5 C. Det er imidlertid en del driftsproblemer med grunnvann, slik at dette i dag sjelden benyttes i private anlegg. Vann som varmekilde (elv, innsjø) Harestuvannet kan benyttes som varmekilde i en varmepumpe. Avstanden til bygget der varmen skal avgis må være kort (maksimalt 100 meter for eneboliger). Kloakk Avløpsvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. I Lunner kommune er det fire renseanlegg. Det største renseanlegget mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 550 m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det beregnet at det er mulig å installere en varmepumpe med en avgitt effekt på 160 kw. Med en brukstid på 4500 timer utgjør denne en energimengde på 720 MWh/år. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i ca 36 boliger og/eller energibehovet internt på renseanlegget. For å utnytte varmen må det finnes bygg med vannbåren varme, og avstanden må være begrenset (dyre fjernvarmerør). 4.3 Avfall I 2001 ble det produsert 348 kg kommunalt avfall per innbygger i Lunner. Til sammen gir dette en avfallsmengde på 2945 tonn. Dersom det antas en brennverdi på 3 kwh/ kg avfall representerer dette en energimengde på 8,8 GWh. Fordelen med avfallsforbrenning er at man kvitter seg med en forurensningskilde og får samtidig produsert varme. Ulempen er at 23

24 forbrenning medfører utslipp av diverse komponenter til omgivelsene. Avfallet fra Lunner kommune blir innsamlet og behandlet av Hadeland og Ringerikes avfallsselskap (HRA). HRA er et interkommunalt selskap eid av de fem kommunene Hole, Ringerike, Jevnaker, Gran og Lunner. Avfallsanlegget ligger i Jevnaker kommune. HRA mottar årlig ca tonn avfall. Halvparten deponeres, mens resten gjenvinnes eller komposteres. I januar 2004 ble det installert et anlegg med gassmotor, generator og varmeproduksjon på Trollmyra på Jevnaker. Anlegget utnytter en gassmengde på 160m 3 /h i en gassgenerator på 300 kw til å produsere en elektrisitet på 2,4 GWh. Internt forbruk på HRA er på 800 MWh og HRA kan derfor selge MWh. Utnyttelse av deponigassen vil redusere utslippene fra fyllplassen. 4.4 Mikrokraftverk Utnytte fallhøyder i vannverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. Det finnes flere alternativer for utnyttelse av denne strømmen: levering til eksisterende nett, levering direkte til bygg eller for eksempel varmeproduksjon ved bruk av en varmepumpe. Tabell 8.2 viser resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 0,6 MW og 2,4 GWh fordelt på 4 kraftverk Tabell 5: Små vannkraftverk i Lunner. Ressursoversikt. Antall MW GWH kw mellom 3-5 kr SUM potensial Det er i dag ingen småkraftverk i Lunner kommune. 4.5 Solenergi Solenergien kan utnyttes passivt eller aktivt. Passiv utnytting skjer f. eks ved innstråling gjennom vinduene. Det er viktig å utnytte passiv solvarme ved god utforming og bruk av riktige materialer for å redusere energibehovet i boliger. Aktiv utnytting kan være bruk av solceller eller solfangere. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold på grunn av liten solinnstråling midtvinters når behovet for varme er størst. Om høsten og om våren er det derimot lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til oppvarming. Likevel er det anlegg med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmt vann i hotell osv, som er spesielt gunstige for utnytting av solvarme. Dessuten vil bygg med helårlig stort behov for varmt vann være interessante (sykehus, institusjoner, vaskeri, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også nytte solenergien relativt bra, innsparingen kan bli kwh/år for et solfangarareal på m Gass Det finnes ikke noe infrastruktur for naturgass i Lunner. Propangass kan benyttes til oppvarmingsformål. Gass kan benyttes som varmekilde til vannbårne oppvarmingssystem i bygg på lik linje med andre alternativ. Gass er en ikke fornybar energikilde: ved forbrenning av propangass slippes det ut både CO 2 og NO x. 24

25 4.7 Vindkraft Vindkraft er ikke aktuelt i Lunner på grunn av vindforhold og topografi. 4.8 Lokale støtteordninger Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet med mer. De viktigste støtteordningene for tiltak og prosjekt i Oppland er beskrevet nedenfor. Se vedlegg for informasjon om nasjonale støtteordninger. Oppland Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunen har fått ei viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av Fylkesplanen går det fram hva som skal prioriteres. Fylkeskommunen har ei pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Det er mulig å diskutere og evt. få støtte til gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på internettsidene til Oppland fylkeskommune. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannens landbruksavdeling skal fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelinga kan medvirke med rettledning og annen støtte til prosjekt, men styrer ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Oppland Kommunene i Oppland har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie frå Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til flis- / brenselproduksjon i nærleiken. Kontakt kommunenes landbruksavdeling. Mer informasjon på 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 5.1 Utbygging Befolkningsveksten i Lunner kommune har gjennomsnittlig vært ca 0,5 % de siste årene, eller om lag personer pr år. Utviklingen fremover ar vanskelig å anslå. Den er ikke minst avhengig hvordan det går med større utbyggingsprosjekt Hadelandsparken på Grua. Den største delen av utbyggingen for øvrig vil skje i Harestua. Lunner Allmenning er utbygger av området. Andre store utbyggingsfelt som kan nevnes er på Grua hvor det er 25 tomter tilgjengelig. På Roa vurderes det å benytte fjernvarme og LuPro AS undersøker denne muligheten. Ellers er antall eksisterende hytter i dag ca i Lunner kommune. 25

26 Samlet energibehov i nye boliger er ca. 11 GWh. For mer informasjon se vedlegg Historisk vekst i energibruk Harestue-bruket ble lagt ned i 2001 og hadde et flisfyringsanlegg på 4 MW til oppvarming av lokaler og til tørke av trelast. Dette gir derfor stort utslag på utviklingen i energiforbruk i kommunene. Dersom man ser bort fra industrien har det stasjonære energiforbruket gått ned med 6 % (8 GWh) siden Forventet vekst i energibruk Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energibruk med tidligere utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energibruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. Målsetninger i kommuneplanen er lagt til grunn for inneværende planperiode. For utbygging i perioden er informasjon fra Lunner kommune lagt til grunn Fremskrivning av energibruket i bolig- og hyttesektoren Økningen/reduksjonen varierer mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er sterkt avhengig av elektrisitetsprisen. Ut i fra opplysninger gitt av Lunner kommune vil det bli en jevn utbygging av eneboliger frem til 2030, med totalt ca 80 stk. Utbyggingstakten av leiligheter vil øke fremover. Totalt forventes 50 nye leiligheter innen Kommunen forventer at det skal bygges ca 20 hytter frem mot Ut i fra tall fra Hadeland EnergiNett fra 2004 er gjennomsnittlig energiforbruk per hytte på kwh. Det er 959 hytter tilknyttet elnettet. Det er antatt at forbruket i nye hytter vil ligge noe høyere så det er benyttet kwh per hytte i fremskrivningen Fremskrivning av energibruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Ut fra historiske tall for energibruk i denne sektoren har det vært en liten reduksjon per år. Utviklingen i denne sektoren er avhengig av konjunkturen. Det velges å anta at energiforbruket i denne sektoren holdes konstant Fremskrivning av energibruket i industrisektoren Historisk vekst har vært varierende innenfor sektor industri og i snitt har det vært en nedgang. Lunner kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energibruk antas konstant. Eventuell økning i energibruket forutsettes eliminert av energisparende tiltak som iverksettes. 26

27 5.4 Forventet energibruk Det totale stasjonære energibruket i Lunner fordeler seg på 76 % elektrisitet, 17 % biobrensel og 7 % petroleumsprodukter. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energibruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Figur 9-3 Viser forventet elektrisitetsforbruk i snitt pr år i perioden Sektorinndeling Årlig vekst GWh Andel av totalt energiforbruk i 2007 i % Boliger 0,55 0,4 Næringsbygg 0 0,0 Industri 0 0,0 SUM 0,55 0,4 Forventet vekst i energibruk vil være: Ca 0,4 % for boliger (basert på opplysninger om utbygging i snitt de neste 20 årene). 0 % vekst i tjenesteytende sektor (forventet vekst i snitt næringsbygg over 10 år). 0 % vekst industri (estimert ut i fra forventet utvikling). For å gi et bilde av virkingen av ulike typer tiltak er det vist tre prognoser; en for utvikling uten tiltak, en med fokus på energibruk i nye boliger (passivhus) og en med fokus på tiltak i eksisterende bygg (enøk). Ingen av prognosene er realistiske i praksis, men oppsettet gir et inntrykk av hvordan energibruk påvirkes av disse faktorene. Prognose 1 Ingen tiltak Denne prognosen er basert på forventet energiforbruk basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Lunner kommune. Det er lagt til grunn en normal (planlagt) bolig- og næringsvekst. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Samlet forventet vekst i energibruk per år er ca. 0,56 GWh i snitt, totalt 8,4 GWh over 15 år. Dette utgjør ca 0,4 % vekst pr år av totalt energibruk i 2007 på 129 GWh. Prognose 2 - Passivhus Denne prognosen skal vise muligheten ved satsing på gode energiløsninger i nybygg. Her vises konsekvensene ved at halvparten av de nye eneboligene bygges etter passivhusstandard. For passivhus antas energiforbruk på 65 kwh/m2. Forbruket i industrisektoren og tjenesteyting følger samme utvikling som prognose 1. Samlet forventet vekst i energibruk i prognose 2 er 8,5 GWh, eller er ca. 0,6 GWh per år i snitt. I forhold til prognose 1 gir prognose 2 en besparelse på ca 2 GWh, eller ca. 23 %. Prognose 3 - Enøk Denne prognosen bygger på at i halvparten alle eksisterende boliger realiserer sitt enøkpotensiale (20 %) i løpet av de neste 5 år. Utvikling for industri og tjenesteyting er samme som i prognose 1. Dette gir en total reduksjon i energiforbruket på 1,2 GWh. Besparelse i forhold til prognose 1 er hele 9,6 GWh eller 46 %, det vil si 7,4 % av totalforbruket i Kommunen og everket har imidlertid få og trolig dyre virkemidler for å få til dette. 27

28 Figur 2: Prognose for vekst i energiforbruk i Lunner kommune Figuren viser at tiltak i eksisterende bygningsmasse vil gi betydelig større utslag på veksten i energiforbruk. Problemet er at virkemidlene for å få til dette er kompliserte og kostbare. En kraftig satsing på passivhus vil gi lite utslag i energiveksten totalt. 28

29 6 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 6.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av boligbygging i Lunner kommune i de neste 20 år skal skje i områdene Harestua, Grua og Lunner sentrum. I det kommende kapittelet beskrives alternative energiløsninger for både boligfelt og hyttefelt. I tillegg finnes det planer om en stor utbygging syd for Grua (Hadelandsparken) med kjøpesenter, fritidsleiligheter, boligleiligheter mv. Her vil bruk av bioenergi bli nøye vurdert. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se Vedlegg Bakgrunn for valg av områder Bakgrunn for valg av områder Bruk av alternative løsninger for oppvarming er per i dag best økonomisk forsvarlig ved bruk av fjernvarme. For å få lønnsomhet i et fjernvarmesystem kreves det stor varmetetthet, dvs et stort oppvarmingsbehov per areal. Rekkehus og leiligheter er en byggemåte hvor man automatisk får en større varmetetthet. Derfor er områder hvor det bygges leiligheter og rekkehus bedre egnet for fjernvarme. Etablere fjernvarme Med hensyn til fjernvarme er det mest interessant å finne de områdene som kan knyttes sammen til et større fjernvarmenett. Dette reduserer de spesifikke kostnadene i et fjernvarmenett. Etablere nærvarmeanlegg Områder som ligger utenfor sentrum er også interessante for alternative løsninger, dersom utbyggingen er stor og planene gjennomføres i ikke altfor stort tidsperspektiv. Her kan det være aktuelt med mindre fjernvarmeanlegg (som kalles nærvarme). For terrasseleiligheter eller boliger som vil ligge gunstig plassert kan nærvarmenett som leverer varme til en gruppe boliger (5-100) boliger være aktuelt. Et slikt mindre vannbasert oppvarmingssystem tilknyttet en varmesentral er spesielt godt egnet for lavblokk/rekkehus/terrassehus, men også eneboliger som er tett plassert. Alternative løsninger for spredt bebyggelse med eneboliger finner man oftest som individuelle systemer med varmepumpe eller bioenergi. For mulige lokale energikilder for alle typer bebyggelse vises det til Kapittel 4. Miljø- og energivennlig utbygging De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er: En satsing på lavenergiboliger. Det vil si mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter (isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv) 29

30 Konsentrert utbygging (mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk) Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Utbygging av tettliggende bebyggelse fra store eneboliger til rekkehus, terrassehus og blokker vil i økende grad legge tilrette for utbygging av felles løsninger med fjernvarme og i minkende grad legge til rette for bruk av vidtgående bygningsmessige tiltak. 6.3 Harestua Det er planlagt ca 220 boenheter (170 eneboliger og 50 leiligheter) og utbyggingsperioden strekker seg ut mot Energibehov i boenhetene blir: Energibehov: 5,2 GWh Del til oppvarming: 3,1 GWh Oppvarmingskilder: Som alternativ til bioenergi som oppvarmingskilde kan også muligheten for bruk av varmepumpe som oppvarmingskilde kartlegges. Som nevnt viser bergrunnskart at store deler av bergrunnen er av granitt som har en høy varmeledningsevne. Bergvarme som varmekilde i en varmepumpe kan derfor utredes. Bruk av varmepumpe som oppvarmingskilde krever vannbåren varme i husene. På samme måte som for bioenergi bygges det en varmesentral og et distribusjonssystem for fjernvarme. Dersom det skal oppnås lønnsomhet i et fjernvarmeanlegg er det viktig med en høy boligtetthet slik at varmesalget per meter rørledning blir akseptabelt. Lavenergiboliger De nye byggeforskriftene innebærer at energiforbruk i nye hytter over 80 m 2 og boliger er redusert med ca 25 % (til 125 kwh/m2 for eneboliger). Det er også mulig å bygge enda mindre energikrevende boliger med forbruk under 100 kwh/m2 (lavenergi) eller 65 kwh (passivhus) ved hjelp av ulike tiltak. 6.4 Grua 90 boliger i boligfelt er bygd eller under bygging/planlegging. Nye felter er på gang. Energibehov: 2,1 GWh Del til oppvarming: 1,3 GWh Nærvarmenett Siden det skal bygges eneboliger med et forholdsvis langt tidsperspektiv blir det muligens vanskelig å få til lønnsomhet i et nærvarmenett. Eneboligene bør bygges med vannbåren varme da man får et mer fleksibelt oppvarmingssystem hvor ulike energikilder kan benyttes til oppvarmingsformål. Siden det i Hadeland satses på bruk av bioenergi bør muligheten for bruk av pelletskjell eventuelt pelletskamin utredes. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn krav i bygningsforskrifter. Konsentrert utbygging. 30

31 6.5 Lunner sentrum 130 boliger er bygd eller under bygging/planlegging, med en fordeling med 80 eneboliger og 50 leiligheter på sikt (i hovedsak etter 2015). Energibehov: 3,0 GWh Del til oppvarming: 1,8 GWh Nærvarmenett Siden det skal bygges eneboliger med et forholdsvis langt tidsperspektiv blir det muligens vanskelig å få til lønnsomhet i et nærvarmenett. Eneboligene bør bygges med vannbåren varme da man får et mer fleksibelt oppvarmingssystem hvor ulike energikilder kan benyttes til oppvarmingsformål. Siden det i Hadeland satses på bruk av bioenergi bør muligheten for bruk av pelletskjell eventuelt pelletskamin utredes. 6.6 Generelt om energi i hytter Vi ser en overgang fra tida hvor vedovnen stod for oppvarming av en iskald hytte, til økt komfort og tilgjengelighet til hytta som krever mer tilrettelegging i form av vei, energi, vann og avløpsløsninger. Små hytter er gått over til å bli store fritidsboliger med samme krav til komfort og kvalitet som boligene har. En stor del av disse bygningene har store effektinstallasjoner. I forhold til gjennomsnittet har bygningene trolig et høyt effektuttak i forhold til energiuttaket, dvs en dårligere brukstid. Dette fører til ugunstig belastning på Elnettet og relativt høye kostnader pr kwh Veiledende anbefalninger på energiforsyning: Uansett tidsepoke når hytta er bygget, gjelder de samme faktorene inn på energiforbruket til hytta. Oppvarmingsbehovet er avhengig av hvordan hytta er utført, klimatiske forhold og bruken av hytta. Følgende er avgjørende for energiforbruket: størrelsen på oppvarmet areal isolasjonsstandard med valg av byggematerialer og hyttas utforming utetemperaturen vind og trekkforhold rundt hytta solforhold hvor ofte hytta benyttes og hvordan den brukes innetemperatur For hytteområder er bruk av ved og pellets mest aktuelt i hytter med punktoppvarming med ovn/kamin. Tradisjonell bruk av vedovn med bjørk (ved) til å dekke topplast oppvarming, mens panelovner dekker grunnlast oppvarming. Ved bruk av pellets i pelletskaminer i enkeltstående hytter uten vannbåren oppvarming kan man ringe opp og starte opp kamin på forhånd og komme til varm hytte, dvs økt komfort. Pelletskamin har romtermostat og kan varme opp hytta i ca 1,5-2 døgn med fullt magasin med pellets. Videre kan pellets eller gass utnyttes gjennom dobbeltmandlede varmtvannsberedere i kombinasjon med elkraft gjennom elkolbe i varmtvannsbereder. 31

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Lokal energiutredning Lunner Kommune 2013 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013 Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING,

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer