Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Sigdal Kommune 2011"

Transkript

1 Energiutredning Sigdal Kommune 2011

2 Innhold 1 BAKGRUNN FORMÅL SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE TOTALT ENERGIBRUK, TEMPERATURKORRIGERT ENERGIBRUK LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGI BEBYGGELSE I SIGDAL ENØK I BYGG OG BOLIGER ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER SIGDAL KOMMUNES ENERGIPOLITISKE MÅL KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI OG MILJØ ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK VEKST I ENERGIBRUK FORVENTET ENERGIBRUK PROGNOSER FOR ENERGIBRUK-ÅRLIG VEKST I PERIODEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER GENERELLE VURDERINGER GENERELT OM ENERGI I HYTTER GENERELT OM UTBYGGINGSOMRÅDER VARMEPLAN/DELPLAN ENERGIUTFORDRINGER I SIGDAL KOMMUNE FREMTIDIGE ENERGIUTFORDRINGER ENERGITILTAK DEFINISJONER LITTERATURLISTE...39 VEDLEGG 1 ENØKNORMTALL FOR BOLIGER...40 VEDLEGG VEDLEGG 3 OG 4 I EGEN FIL 2

3 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra I følge denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og presentere utredningen på et offentlig møte. Første energiutredning forelå innen , og oppdateres årlig. Energiutredning for 2011 skal oppdateres innen Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere, og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. 1.1 Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. Arbeidet med energiutredningene skal blant annet medvirke til å etablere en møteplass der ulike energiløsninger kan diskuteres og kunnskap om energiforsyninger og lokale energimuligheter kan tilegnes. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Formålet er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, og effektiv bruk av energiressurser. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredningen er en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser for fremtidig energiforbruk i kommunen. Utredningen peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Midt Nett Buskerud er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Sigdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Sigdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Sigdal kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. 3

4 2 Sammendrag Bakgrunn Formålet med en lokal energiutredning for Sigdal kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Sigdal kommune er en utredning utført av Midtnett Buskerud, hvor Sigdal kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Sigdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Status Den totale temperaturkorrigerte energibruken i Sigdal kommune er ca 92 GWh i Kartlegging av energibruken i Sigdal kommune har vist at det stasjonære energibruken baserer seg på 74 % elektrisitet, 19 % biobrensel og 7 % petroleumsprodukter. Total energibruk pr innbygger er ca kwh. Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Sigdal kommune er 67,5 GWh pr år i Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 2009 for Sigdal kommune er 92 GWh. Med temperaturkorrigerte tall har energiforbruket i Sigdal økt med 15 GWh fra 2000 til 2009, det vil si 19,5 % økning fra 2000-nivå Forventet årlig vekst i energibruk i årene fremover vil utgjøre ca. 1,1 % av total energibruk i 2009, noe som tilsvarer ca. 1 GWh i årlig vekst eller ca 21 GWh totalt i de neste 20 årene. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energibruk som blir dekket med elektrisitet. Med fokus på enøk og gode energiløsninger kan veksten imidlertid reduseres. Kommunen har en viktig rolle i tilrettelegging for redusert vekst og bruk av alternative energikilder. Det er derfor laget et forslag til aktuelle energitiltak: 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg og større boligfelt utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Etablere næringsbygg og boligfelt med lavenergiboliger og passivhus standard. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. De viktigste faktorene for å sikre miljø- og energivennlig utbygging er en satsing på lavenergibygg og passivhus, og næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet lokale energikilder. 4

5 Utbygging i Sigdal kommune Hovedtyngden av utbyggingen i Sigdal kommune de neste 20 årene vil først og fremst skje som hytteutbygging i fjellet. Dersom det bygges høystandard hytter vil dette ha betydelig innvirkning for elnettet i området. I denne rapporten er alternativer til elektrisk oppvarming for moderne hyttefelt beskrevet. Konsentrert utbygging bør prioriteres fremfor spredt bebyggelse. Det legges opp til bygging av ca 90 nye hytter og ca 9 boliger i snitt hvert år i Sigdal kommune (se vedlegg 2): Elektrisitetsforbruk i Sigdal kommune Forbruket av elektrisitet i 2010 fordeler seg med 74 % på husholdninger (inkludert landbruk og hytter), 18 % på tjenesteytende næring og 8 % på industri. Elektrisitetforbruk siste 16 år MWh Totalt Privat Tjenesteyting Industri år Elforbruk i husholdninger og fritidsboliger Elektrisitetsforbruk siste 16 år Fitidsboliger Husholdninger MWh

6 Antall tilknyttet elnettet som fritidsboliger. Det ble i 2009 og 2010 tilknyttet ytterligere 39 hytter i forhold til Antall tilknyttede hytter til elnettet i 2010 er stk. Det ble i 2008 tilknyttet 114 hytter til elnettet. Det ble i 2007 tilknyttet 106 hytter til elnettet. Det ble i 2006 tilknyttet 113 hytter til elnettet. Det ble i 2005 tilknyttet 126 hytter til elnettet. Det ble i 2004 tilknyttet 187 hytter til elnettet. Energiforbruk i Sigdal kommune [6]. Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 19,6 11,2 17,5 Gass 1,6 1,6 1,7 Bensin, parafin 2,9 2,5 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 3,5 3,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 71,6 75,6 90,8 74 % av det totale forbruket er privat forbruk (husholdninger, primærnæringer og hytter). En stor andel av denne økningen skyldes økt hytteutbygging i kommunen. I hyttesektoren har andel elektrisitet økt med ca 11 GWh i perioden Totalt energiforbuk fordelt på sektorer i % Industri 16 % Tjenesteyting Husholdninger, Landbruk og Hytter 74 % 6

7 Totalt energiforbruk fordelt på sektorer 100,0 80,0 60,0 40,0 Husholdninger, Landbruk og Hytter Tjenesteyting Industri 20,0 0, Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: Ca 29 GWh elektrisitet Ca 17,5 GWh bio/ved Sigdal kommune Forbruk: 90,8 GWh Import: Ca 38 GWh elkraft Import: Ca 6,3 GWh petroleumsprodukter I Sigdal kommune ligger kraftverket Horga med en installert ytelse på 9 MVA og som leverer en midlere årsproduksjon på 28,5 GWh til distribusjonsnettet. I 2009 ble det produsert ca 29 GWh. 7

8 3 Beskrivelse av utredningsprosessen Midt Nett Buskerud AS (MNB) er et resultat av sammenslåingen av nett- og omsetningsvirksomhetene i Sigdal Everk og Modum elverk. MNB er et 100 % kommunalt eid nettselskap (33,4% Sigdal og 66,6% Modum) som driver distribusjons- og regionalnett i Modum og Sigdal kommuner. Selskapet har langsiktige eiere. Målet er verdiskapning for å sikre levedyktig utvikling for selskapet med sin lokale forankring. MNB s primære satsningsområde er overføring av elektrisk kraft, kraftsalg til sluttbrukere og salg av tjenester til selskapene Midt Kraft Buskerud AS(datterselskap), Horga Kraftverk, Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon, Sigdal Energi og andre. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Sigdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Midt Nett Buskerud AS sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskap og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom e-verk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Midt Nett Buskerud AS og Sigdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 4 Informasjon om Sigdal kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Sigdal kommune hadde pr et antall på 3524 innbyggere spredt fordelt i kommunen samt på kommunens 4 tettsteder. Prestfoss er kommunesentra. Siden 1990 har Sigdal kommune hatt en befolkningsreduksjon på grunn av utflytting fra kommunen. Bare 12 % av kommunens befolkning er bosatt i tettbygde strøk.[1] [2] Befolkningsutvikling - Sigdal Årstall Figur 4.1 Historisk befolkningsutvikling i Sigdal [4] 8

9 Figur 4.1 viser den historiske befolkningsnedgangen i Sigdal kommune. Fra 1980 til 2011 har det vært en befolkningsreduksjon på 9 %. I forslag til ny kommuneplan for Sigdal er hovedmålet å øke befolkningen til ca innen år Dette tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i årene fremover. [1] Kommunens areal er på 842 km 2, hvor av 32 km 2 (3,8 %) er dyrket mark og 462,3 km 2 (54,9 %) produktiv skog. 67 % av kommunens arbeidsplasser er innenfor offentlig og privat tjenesteyting mens næringene industri, jordbruk og skogbruk står for 33 % av kommunens arbeidsplasser.[1] Figur 4.2 Kart over Buskerud kommune [2] Sigdal har vært en tradisjonell jord- og skogbruks kommune hvor industrien fikk sin framvekst på 60 og 70-tallet. Sigdal kjøkken har hatt en stor betydning for utviklingen i Sigdal da opptil 25 % av de yrkesaktive arbeidet i kjøkkenproduksjon. 9

10 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Energibruk Sigdal kommune har et totalt forbruk på 90,8 GWh i Det er elektrisitetsproduksjon i kommunen, og noe bruk av elektrisitet må importeres fra andre kommuner. Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør 17,5 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (6,3 GWh) må også importeres til kommunen. Et energiflytskjema viser energitransporten i kommunen Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: Ca 29 GWh elektrisitet Ca 17,5 GWh bio/ved Sigdal kommune Forbruk: 90,8 GWh Import: Ca 38 GWh elkraft Import: Ca 6,3 GWh petroleumsprodukter Figur 5.1 Energiflyt i Sigdal kommune i I Sigdal kommune ligger kraftverket Horga med en installert ytelse på 9 MVA og som leverer en midlere årsproduksjon på 28,5 GWh til distribusjonsnettet. I 2009 ble det produsert ca 29 GWh. 5.2 Energiforbruk fordelt på energibærere Datakilder og usikkerhet Tall på kommunenivå er regnet ut fra nasjonale tall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det er en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket blir fordelt på kommunene, blir en ny usikkerhet innført som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2011 har SSB statistiske tall fram til og med Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Midt Nett Buskerud sin statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. 10

11 Tabell 5.1 viser totalt energiforbruk i Sigdal til stasjonære formål i fordelt på ulike energikilder (siste tilgjengelige år fra SSB). Tallene fra SSB er basert på nasjonal statistikk og vil for noen kommuner ikke være helt korrekte og må derfor behandles med en viss forsiktighet. Dette gjelder spesielt fordelingen mellom de ulike sektorene innenfor kommunen. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca kwh i Tabell 5.1 Energiforbruk i Sigdal kommune [6]. Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 19,6 11,2 17,5 Gass 1,6 1,6 1,7 Bensin, parafin 2,9 2,5 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 3,5 3,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 71,6 75,6 90,8 Det ble ikke brukt kull, koks, tungolje, spillolje eller annet avfall til energiformål [5]. Forbruket av ved i husholdningene i Sigdal i 2009 er ca 4300 kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør ca 2,6 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Sigdal har ca 1,4 % av innbyggerne i fylket er dette over forventning basert på befolkning og bolig. Dette henger nok noe sammen med at det er mange eneboliger med vedfyring i kommunen. SSB-tallene som er oppgitt på vedforbruk er forbruket i hele landet fordelt utover befolkningen. Beregningene er gjort ut fra opplysninger fra folke- og boligtellingen i 2001 om bl.a. vedovner i hus, og er ikke nøyaktige tall. 74 % av det totale forbruket er privat forbruk (husholdninger, primærnæringer og hytter). En stor andel av denne økningen skyldes økt hytteutbygging i kommunen. I hyttesektoren har andel elektrisitet økt med ca 11 GWh i perioden Totalt energiforbuk fordelt på sektorer i % Industri 16 % Tjenesteyting Husholdninger, Landbruk og Hytter 74 % Figur 5.2 Diagrammet viser totalt forbrukt energi fordelt på tre sektorer i 2009: Husholdninger, Landbruk og Hytter, Tjenesteyting og Industri [2]. 11

12 Totalt energiforbruk fordelt på sektorer 100,0 80,0 60,0 40,0 Husholdninger, Landbruk og Hytter Tjenesteyting Industri 20,0 0, Figur 5.3 Totalt ikke temperaturkorrigert energiforbruk i Sigdal i Innen sektoren Husholdninger, Landbruk og Hytter er 75 % av energiforbruket elektrisitet og 18 % ved i Energikilder husholdning, hytter og landbruk % 2 2 % % 1 % Elforbruk Ved, treavfall, avlut Gass 0 % Bensin, parafin 72 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5.4 Forbruk i energisektoren Husholdninger, Landbruk og Hytter i 2009 fordelt på energikilder. Det er vært en tariffendring hos Midtnett fra 2004 til Omtrent 425 kunder med tariff på tjenesteytende næring er blitt overført med tariff på husholdninger. Dette medfører store endringer fra 2004 til 2005 på husholdning, hytte og landbruk sektor og tjenesteytende næring. 12

13 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Totalt Energiforbruk privat sektor Husholdninger, landbruk og hytter Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall, avlut Kull, kullkoks, petrolkoks Elforbruk Figur 5.5 Energiforbruk i i Husholdninger, Landbruk og Hytter. I tjenesteytende næringer stod elektrisitet for 89 % av energiforbruket, og petroleumsprodukter for 11 % i Energikilder i tjenesteyting i % 9 % Elforbruk Gass Diesel-, gass - og lett fyringsolje, spesialdestillat 89 % Figur 5.6 Kakediagram som viser fordeling av energikilder i tjenesteytende næring. 13

14 Energiforbruk i tjenesteytende sektor 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk Figur 5.7 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) i [2]. Innen sektoren industri består 63 % av energiforbruket av elektrisitet, 23 % biobrensel og 14 % petroleumsprodukter i % Energikilder i industrien 2009 Elforbruk 23 % Ved, treavfall, avlut 63 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5.8 Fordeling av energikilder industrien i

15 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Energikilder i industrien Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall, avlut Elforbruk Figur 5.9 Fordeling av energikilder industrien i Totalt energibruk, temperaturkorrigert Klimatiske forhold Energiforbruket må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg som er brukt : Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Tabell 5.2 Temperaturavhengig andel i bygg Graddagstallene i normalår er basert på klimadata fra perioden 1971 til 2000 [8]. For Sigdal kommune er graddagstallene i 2009 gitt i Tabell 5.3 Graddagstall. Tabell 5.3 Graddagstall Sigdal År Graddager Normalår Korreksjonsfaktor , , , , , , , ,891 Beskrivelse av Graddagstallet Graddagstallet uttrykker differansen mellom utetemperatur og en innetemperatur på 17 grader Celsius gjennom året. Man summerer da årets 365 dager. Da vil for eksempel et sted med en årsmiddeltemperatur ute på 5 grader Celsius kunne få et graddagstall på 4380 (365*(17-5)). 15

16 Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Sigdal kommune er 67,5 GWh pr år i Et representativt temperaturkorrigert energiforbruk i 2009 for Sigdal kommune er 92 GWh. Med temperaturkorrigerte tall har energiforbruket i Sigdal økt med 15 GWh fra 2000 til 2009, det vil si ca 20 % økning fra 2000-nivå. Tabell 5.4 Temperaturkorrigert energiforbruk i Sigdal kommune [6]. Årstall Elektrisitet ,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0.0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut ,3 17,9 Gass 1.8 1,8 1,7 Bensin, parafin 3.3 2,8 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4.9 3,9 3,5 Tungolje, spillolje 0.0 0,0 0,0 Avfall 0.0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Sigdal har variert de siste 12 årene som vist på Figur 5.10 nedenfor. Kommunen har rundt 4000 fritidsboliger hvor 3134 av disse har elektrisitet. Forbruket av elektrisitet til fritidsboliger stod i 2010 for 33 % av det totale elforbruket i Sigdal kommune. I figuren under er forbrukstall for 1999 estimert ut i fra totale forbrukstall i Midt Nett Buskerud sitt område og er ikke fordelt på sektor. Tallene i er kun delt i to sektorer, husholdning og tjenesteyting/industri. Dette fordi det er vanskelig å skille sektorene tjenesteyting og industri pga endring i tariffer/kundesystem. Grafen gir en god oversikt over variasjoner i totalelforbruket i Sigdal kommune. Det er til tider store variasjoner i forbruket som først og fremst skyldes svingninger i forbruket hos husholdningskunder på grunn av klima og pris på elektrisitet. 16

17 Forbruket av elektrisitet i 2010 fordeler seg med 74 % på husholdninger (inkludert landbruk og hytter), 18 % på tjenesteytende næring og 8 % på industri (Figur 5.10). Elektrisitetforbruk siste 16 år MWh Totalt Privat Tjenesteyting Industri år Figur 5.10 Elektrisitetsforbruk Sigdal kommune , fordelt på sektorer. 425 abonnenter har skiftet fra tariff for tjenesteyting til husholdning i Som nevnt stod elforbruket i fritidsboliger i 2010 for 33 % av elforbruket i Sigdal kommune. Figur 5.11 viser variasjoner i forbruk i sektorene husholdning og fritidsboliger. Forbruket i husholdningssektoren er kraftig redusert på slutten av 90-tallet, mens det kan sees en jevn vekst i elforbruket til fritidsboliger tall fordelt på sektorer er estimert Elektrisitetsforbruk siste 16 år Fitidsboliger Husholdninger MWh Figur 5.11 Elforbruk i husholdninger og fritidsboliger. Det ble i 2009 og 2010 tilknyttet 39 flere hytter enn det var tilknyttet elnettet i I 2010 er samlet antall hytter tilknyttet elnettet Det ble i 2008 tilknyttet 114 hytter til elnettet. 17

18 Det ble i 2007 tilknyttet 106 hytter til elnettet. Det ble i 2006 tilknyttet 113 hytter til elnettet. Det ble i 2005 tilknyttet 126 hytter til elnettet. Det ble i 2004 tilknyttet 187 hytter til elnettet. Figur 5.12 viser at i forhold til i Norge er forbruket i Sigdal til husholdning og landbruk betydelig høyere mens forbruk til industri er lavere. 100 % Fordeling av el-forbruk på sektor 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sigdal Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5.12 Fordeling av el-forbruk per sektor i forhold til Buskerud og Norge (folke- og boligtellingen i 2001). I forhold til Norge er forbruket i Sigdal til husholdning og landbruk og tjenesteyting betydelig høyere, mens forbruk til industri er lavere (se Figur 5.12). Elforbruk husholdning pr innbygger kwh Sigdal Buskerud Norge Figur 5.13 Elforbruk til husholdninger per innbygger (folke- og boligtellingen 2001). Figur 5.13 viser at strømforbruket per innbygger er lavere i Sigdal enn snittet for Buskerud og Norge. Noe av forklaringen kan være at det benyttes en større andel ved til oppvarmingsformål i Sigdal. 5.5 Lokal elektrisitetsproduksjon I Sigdal kommune ligger kraftverket Horga med en installert ytelse på 9 MVA og som leverer en midlere årsproduksjon på 28,5 GWh til distribusjonsnettet. I 2009 ble det produsert ca 29 GWh. 18

19 5.6 Infrastruktur for energi Figur 5.14 viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet. [6] Figur Prinsippskisse av elnettet i Norge [6] Strømnettet I 2010 ble det levert 75,1 GWh til abonnenter i Midt Nett Buskerud sitt nett i Sigdal kommune. Nettet i Sigdal kommune hører inn under Region Øvre Eiker- Modum. Sigdal og deler av Krødsherad forsynes over en dobbel 66 kv ledning fra Hovde til Ramfoss og fra Ramfoss til Granli i Sigdal foregår forsyningen over en enkel 66 kv ledning. Siden forsyningen til Sigdal foregår over en enkel ledning er forsyningen svært sårbar ved feil i 66-kV nettet og leveringssikkerheten betegnes som anstrengt i dette området. For å sikre forsyningen til nordre del av Sigdal kommune er det etablert en transformering i Eggedal. Midt Nett Buskerud sin forsyning til kommunen Sigdal og Modum består av både regionalnett og distribusjonsnett. Regionalnettet har utveksling med EB Nett på 132, 66 og 11 kv nivå. Distribusjonsnettet er koplet opp mot eget regionalnett ved hjelp av seks transformatorstasjoner. I tillegg er distribusjonsnettet koplet opp mot Ramfoss kraftlag i Ramfoss kraftstasjon og EB Nett sitt regionalnett gjennom en transformatorstasjon/produksjonsanlegg i Døvikfoss/Setersberg. Driftsspenningen er for distribusjonsnettet 22kV og 11 kv på høyspenningssiden og 1000V, 400V og 240V for lavspenningssiden. I tillegg er det produksjonsenheter som mater inn på 11kV, 22kV og 66kV nettet. Distribusjonsnettet består av 208 km med 22/11 kv jordkabler, 348 km med 22/11 kv luftledninger, 775 nettstasjoner og 793 fordelingstransformatorer. Samlet installert ytelse i 19

20 distribusjonsnettet er 143,7 MVA. Midt Nett Buskerud har en kunde tilknyttet distribusjonsnettet på 22 kv nivå. Denne kunden har 7,6 MVA ytelse installert. Det er fire transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Sigdal kommune. Installert ytelse i transformatorstasjonene og kraftstasjoner hvor distribusjonsnettet er tilkoplet er 138 MVA: Sundbakken 10 MVA Granli 10 MVA Eggedal 20 MVA Finnerud er frakoblet og erstattet av 22 kv forsyning fra Sundbakken Kapasitet i elnettet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et annet alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og i industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Hovedpoenget er å unngå sammenbrudd i hovedinnmatningen til Sigdal under maksimaleffekt-periodene. På oppdrag fra Midt Nett Buskerud AS gjennomførte Norconsult AS en nettanalyse av fordelingsnettet. Analyseperioden var til år De viktigste resultatene fra analysene er som følger: Etter at lastflytberegninger er utført for belastninger i 2000 vil ingen linjer eller kabler vil bli belastet med mer enn 60 % av termisk grenselast. Det er utført lastflytberegninger for årene 2005, 2010 og For disse årene er det lagt til grunn en belastningsøkning på: o 1 % for alle fordelingstransformatorer så nær som fordelingstransformatorene utenfor Eggedal koplingsstasjon. o 5 % pr. år de første 7 årene og 3 % videre i perioden er lagt inn på avgangene til Tempelseter og Nordbygda. Etter at lastflytberegninger er utført for belastninger i 2020 vil kabel på avgangen Norbygda fra koplingsstasjon til første mast få en termisk grenselast på i overkant av 80 %. Ingen linjer eller kabler vil bli belastet med mer enn 70 % av termisk grenselast. Ingen andre transformatorstasjoner vil bli belastet over 40 % av merkeytelse selv på stadium

21 Det har vært utført følgende investeringer i nettet de siste 15 år: o 1995/96, nytt 22 kv koplingsanlegg på Hovde transformatorstasjon. o 1998, nytt 22 kv koplingsanlegg på Sundbakken transformatorstasjon o 1999, nytt 22 kv koplingsanlegg på Granli transformatorstasjon o 2001, nytt 22 kv bryteranlegg i Eggedal koplingsstasjon o 2003/04, ny transformatorstasjon i Eggedal o fra 1996, utbygging av kommunikasjon og fjernstyring til transformatorstasjoner o I hele perioden har det blitt bygd 11/22 kv nettet, nettstasjoner og lavspent nett for å betjene nye anlegg. o Som en del av fornyelsen av anleggene har det i hele perioden blitt bygd 11/22 kv nettet, nettstasjoner og lavspent nett som erstatning for allerede eksisterende nett. Midt Nett Buskerud har følgende planer for framtidig utbygging: Fornying av anlegg på grunn av elde eller økning av kapasitet. Utvideleser som en følge av at nye anlegg knyttes til nettet. Det er ikke noe planlagte endringer foruten en normal utvikling og fornyelse. Sigdals satsning på utvikling av hytteområder har medført at strømforsyningen til Eggedal og fjellområdene Haglebu, Tempelseter og Djupsjøen har vært noe anstrengt. Derfor har Midt Nett Buskerud AS bygd en ny trafostasjon i Eggedal i 2003/2004. Denne investeringen vil forbedre spenningsforholdet og leveringssikkerheten i Eggedalsområdet. Den vil også forbedre leveringssikkerheten for hele Sigdal kommune i forhold til tidligere da man nå har fått to innmatninger fra regionalnettet. Videre utbygging i fjellområdene vil etter hvert utløse et behov for investering i nye og kraftigere høyspentnett til Haglebuområdet (påbegynt), Tempelseterområdet og videre mot Djupsjøen.[1] Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddsstatistikk i Tabell 5.15 refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrudd effekt i Midtnett sitt elnett i Sigdal i 2004 og Tabell viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Midtnett sitt elnett i Hendelse ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] I % av levert energi 0,1121 % 0,05 % Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2006 var 0,027 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2007 var 0,026 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2008 var 0,027 %. Oversikt over ILE for varslede avbrudd og ikke varslede avbrudd i Midtnett sitt distribusjonsnett i 2010 var 0,018 %. 21

22 Alderssammensetning Figur 5.16 og Figur 5.17 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Alderssammensetning av nettstasjoner an tall alder i år Figur Alderssammensetningen på nettstasjoner i Sigdal. Alderssammensetning av kabel og linjer i Sigdal og Modum kommune antall meter alder i år Figur Alderssammensetning av kabler og linjer i Modum og Sigdal kommune. 22

23 6 Bebyggelse i Sigdal Boliger Det var boenheter i Sigdal i 2001 hvor 95,7 % av disse er eneboliger og kun 0,5 % er blokkleiligheter, se figur 6-1. Andelen eneboliger er mye høyere enn snittet for Norge noe som medfører høyere energibruk. [2] De fleste boligene er bygd i perioden og (figur 3-4). Ut i fra fordelingen av boligareal kan vi regne ut det gjennomsnittlige boligarealet i Sigdal. Dette er ca.115 m 2. Se Figur 6.3 Boligtype % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Sigdal Buskerud Norge Enebolig Rekkehus Hor.delt Blokk Forretnings/felles Figur 6.1 Boligtype fordeling, 2001 for Sigdal, Buskerud og Norge Boligers byggeår 25 % Sigdal Buskerud Norge Byggeår Figur 6.2 Boligers byggeår for Sigdal, Buskerud og Norge Boligareal 40 % Sigdal Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 6.3 Boligareal i Sigdal, Buskerud og Norge 23

24 6.1.1 Oppvarmingssystem Boliger Figur 6.4 og Figur 6.5 viser oppvarmingssystem i boliger i Sigdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Sigdal har kun ett oppvarmingssystem, hvorav fordelingen mellom elektrisk oppvarming og fast brensel er tilnærmet lik. Dette er under snittet for Norge og Buskerud. Boliger med kun ett oppvarmingssystem % Sigdal Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 6.4 Boliger med kun ett oppvarmingssystem Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisitet og ovn for fast brensel (ved). 12 % av boligene i Sigdal har muligheter for å benytte vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er likt som snittet for Buskerud og landet for øvrig. Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Sigdal Buskerud Norge Figur 6.5 Boliger med flere oppvarmingssystemer Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 24

25 7 ENØK i bygg og boliger Dersom hver husholdning i Sigdal reduserte sitt energibruk med 10 % vil dette utgjøre ca 6,5 GWh. I Sigdal kommune er en gjennomsnittlig bolig bygget i perioden rundt Gjennomsnittlig oppvarmet areal er ca. 115 kvm. Med utgangspunkt i år 2009 var det gjennomsnittlige elforbruket i 1741 boliger på ca kwh. Samt en stor andel av forbruk av andre energibærere. Det spesifikke energibehovet er over 200 kwh/m 2, år. I forhold til Enøk normtall og fordeling av blokkleiligheter/rekkehus og eneboliger kan normtallet for boliger eldre enn 1987 beregnes til ca 200 kwh/m 2, år. En slik beregning gir et enøkpotensial på minst 10 % i gjennomsnitt i hver enkel bolig eller samlet ca 6,5 GWh i Sigdal kommune. 8 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å bruke i Sigdal kommune. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 8.1 Bioenergi i Sigdal Sigdal kommune har et produktiv skogsareal på ca dekar. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Normal tilvekst i Sigdal er ca fm 3 pr år. Teoretisk volum til bioenergi i Sigdal kan være i størrelsesorden kbm, og realistisk volum omtrent halvparten. Noe som tilsvarer ca 40 GWh i biobrenselpotensial. Tall fra Virkestatistikken 2010 viser at det i Sigdal ble avvirket fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk ca. 55 % til sagtømmer og ca. 42 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca fm 3, som tilsvarer 7-13 GWh varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kr 230 kr pr fm 3 i snitt, mens gran og lauvtrevirke var ca kr pr kbm [10]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca. 30 % av sluttavvirket tømmer. Prestfoss sentrum. Oppvarming av omtrent 5000 kvm samlet fordelt på Sigdalsheimen og kommunehuset dekkes med flisvarme. Kirka skal tilknyttes. Fliskjelanlegget har en kapasitet på 800 kw og forventet varmesalg på ca 2 GWh. I tillegg er det et par mindre fliskjelanlegg og mer enn 5 vedkjelanlegg tilknyttet landbruksdrift i Sigdal kommune. Sigdal kjøkken har et flisanlegg på kw. I anlegget brennes eget treavfall og varmen benyttes til oppvarmingsformål via et vannbårent system i Sigdal kjøkkens lokaler. Som spisslastkilde benyttes olje. Nefa AS har også et eget flisanlegg på kw. I anlegget benyttes flis og varmen benyttes til tørking av trelast og til oppvarming av Nefa s egne lokaler. Nefa har lagt ned produksjonen og anlegget er derfor mindre i bruk. Kloakk Avløpsvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. I Sigdal kommune er det fire relativt små renseanlegg. Det største renseanlegget, 25

26 Prestfoss renseanlegg mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 80m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det beregnet at det er mulig å installere en varmepumpe med en avgitt effekt på 23 kw. Med en brukstid på 4500 timer representerer dette en energimengde på 105 MWh. Varmen kan utnyttes internt som oppvarming i renseanlegget. 8.2 Avfall I 2001 ble det produsert 424 kg kommunalt husholdnings avfall per innbygger, dette tilsvarer en avfallsmengde på tonn avfall. Denne avfallsmengden representerer en energimengde på 4,5 GWh dersom det antas en brennverdi på 3 kwh/ kg avfall. Fordelen med avfallsforbrenning er at man kvitter seg med en forurensningskilde og får samtidig produsert varme.[4] 8.3 Mikrokraftverk I Sigdal kommune finnes det et mikrokraftverk på Grønhovdsrud på 80 kw. Fallhøyden i fossen er på 120 meter og årlig energiproduksjon er i snitt på 650 MWh. Det er også et mikrokraftverk hos John Rinden på 350 kw med en produksjon på ca 1,2 GWh. Utnytte fallhøyder i vannverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. Det finnes flere alternativer for utnyttelse av denne strømmen: levering til eksisterende nett, levering direkte til bygg eller for eksempel varmeproduksjon ved bruk av en varmepumpe. I tabell 7.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 11,6 MW eller 43,9 GWh fordelt på 5 kraftverk i Sigdal. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: Tabell 8.1: Små vannkraftverk i Sigdal. Ressursoversikt. Antall MW GWH Samlet Plan kw 2 11,1 41, kw mellom 3-5 kr 3 0,5 2,0 SUM potensial 5 11,6 43,9 26

27 9 Sigdal kommunes energipolitiske mål Energibruken i Sigdal baserer seg i stor grad på elektrisitet, men også mye bioenergi i form av ved og flis. Lokale energiressurser kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet.[1] 9.1 Kommunens arbeid med energi og miljø Sigdal kommune har store utmarksressurser, store arealer fjell, skog, vassdrag, vilt og fisk. Kommunen har et mål om å få til en bærekraftig utvikling i Norefjell-området slik at natur og landskap ivaretas. Det er viktig for kommunen å etablere alternative næringer slik at den negative befolkningsutviklingen og sysselsettingen snur. I den forbindelse kan hytteutbygging bidra til en mer positiv næringsutvikling [1]. 9.2 Energibruk i kommunale bygg Sigdal deltok sammen med fire andre kommuner i nettverket Energiomlegging hos fem kommuner i Buskerud. Prosjektet startet i desember 2002 og ble avsluttet i desember Sigdal kommune har seks bygg med en boligmasse på m 2 i prosjektet. I 2003 hadde disse bygningen et energibruk på 3,7 GWh. I prosjektperioden er forbruket redusert med ca. 0,5 GWh per år som tilsvarer en årlig reduksjon på 13 %. Det foreligger et ytterliggere potensial for reduksjon i bygningsmassen [7]. Se mer opplysninger i tabell på neste side som gir informasjon om energibruk i kommunale bygg i Det er i 2010 blitt bygd et fliskjelanlegg som forsyner kommunehuset og Sigdalsheimen med flisvarme. Kirken og skolen i Prestfoss planlegges også å tilknyttes. Sigdal kommune vil arbeide videre med å etablere flere bioenergianlegg i kommunen. 27

28 Sigdal kommune Bygg 2009 Areal m2 Brutto oppvarmet Spesifik energi kwh / m2 kwh målt + korrigert Sum normalt kwh kwh Totalt Strøm Korrig Målt 2009 kwh ert El.kjel kwh Olje kwh Fjernvarm e energi kwh Kommentar energibruk. Adm bygg Teknisk/Herredshuset kjøpt inn fra statoil 2009, kr mellombygg Sum Barnehager Nerstad Barnehage Prestfoss Barnehage Eggedal Barnehage Enger Barnehage Sum Helse og sosial Trygdeboliger private betaler selv Helsestasjon Bjørkealeen og kvisten Sigdasheimen/Tunet ingen fyring olje 2009 Eggedal eldresenter Sum Skoler Sigdal Ungdomsskole samme måler samfunnshuset 632 kvm og ungdomss Prestoss skole oljefyring, 14 dager 2009 Eggedal skole Nerstad skole sammen med samfunnshuset 1200 kvm. Sum Annet Tono og Brannstasjon Norboligen Tannklinikken, 2 boliger Borgerstua Sum Kulturbygg Ungdomshuset Prestfoss Samfunnshus Nerstad Samfunnshus Eggedal Samfunnshus/sv fordelt Eggedal barnehage og skole Sum Sum bygg

29 10 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 10.1 Utbygging Kommuneplanen har et ambisiøst mål med å nå 4000 innbyggere i 2020, og med et slikt hovedmål må det iverksettes tyngre tiltak for å stimulere til reiselivs- og næringslivsutvikling, som igjen legger til rette for arbeidsplasser i kommunen og nye innbyggere til kommunen. I Sigdal kommune har det de siste årene vært liten aktivitet med hensyn til utbygging av boliger og industri. Det har blitt bygd to til tre boliger i året. Derimot bygges det ca. 90 hytter årlig i fjellet. I tillegg til helårsboliger er det registrert i overkant av 4000 fritidsboliger i kommunen.[1] Som nevnt er snittet for hyttene i Sigdal i dag på kwh/år for eksisterende hytter, mens snittet for nytilkoblede hytter er på ca kwh/år. I følge kommuneplanen for Sigdal legges det nå til rette for å bygge høystandard hytter. I tillegg skal det i høyere grad satses på utleiehytter [1]. Dette vil føre til at forbruket av energi til hytter vil øke i framtiden. Det er derfor sannsynlig at et framtidig snitt per hytte vil ligge på ca kwh/år inkl. vedforbruk. Dersom vi skulle fordele all økning i elforbruk på nye hytter fra og med 2004 til 2008 får vi et gjennomsnittlig elforbruk på kwh pr hytte av de 460 hyttene som er tilkoblet nevnte 4 år i Sigdal. Samlet forventet energibehov i nye hytter og boliger er ca. 21 GWh. Se informasjon i vedlegg Historisk vekst i energibruk Historisk vekst innenfor industri i petroleumsprodukter og bioenergi viser i perioden en nedgang på 2 GWh, hovedsakelig pga borfall av flisforbruk. Dette tilsvarer en nedgang på ca 18 % i perioden.. Utviklingen i har gitt økt forbruk når vi ser kun på husholdninger, landbruk og hytter, hvor veksten på elforbruk har vært på 11 GWh innenfor hytter, som tilsvarer ca 116 % vekst i hyttesektoren i perioden. Veksten på forbruk innenfor husholdninger og landbruk har vært ca 8,5 GWh, som tilsvarer ca 45 %. Samlet for alle energibærere er veksten i perioden ca 21 GWh, dvs ca 45 % økning. Utviklingen i har gitt noe mer forbruk når vi ser kun på næring, hvor økningen har vært på ca 0,5 GWh, som tilsvarer ca 3 % i sektoren i perioden. Ca abonnenter har skiftet tariff fra tjenesteyting til husholdning i Noe som betyr at deler av økningen innenfor husholdninger kommer av nedgangen i energiforbruk innen næring. 29

30 Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energibruk med tidligere utbygging i perioden Det forutsettes at underliggende vekst ikke varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å skille ut vekst i energibruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris og utetemperatur. Målsetninger i kommuneplanen er lagt til grunn for inneværende planperiode. For utbygging i perioden er informasjon fra Sigdal kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Sigdal kommune lagt til grunn Fremskrivning av energibruken i bolig/hyttesektor I perioden ble det i gjennomsnitt bygd 62 hytter per år. Sigdal kommune opplyser at det vil kunne bli en utbygging av ca 90 hytter fra og med Det antas derfor at det i de kommende år skal bygges ca 90 hytter per år. Boligutbyggingen vil holde seg på ca 8-10 boenheter per år til Med disse forutsetningene vil energibruken øke med 1,1 % pr år i forhold til totalt energiforbruk i Fremskrivning av energibruken i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Utviklingen i denne sektoren er avhengig av konjunkturen. Det velges å sette en økning i energibruken på 0 GWh pr år. Dette baserer seg på at det ikke er noen planer om utbygging innenfor denne sektoren og det antas derfor at forbruket holder seg konstant på 2009-nivå Fremskrivning av energibruken i industrisektoren Historisk forbruk av energi har vært ganske stabilt. Sigdal kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energibruk antas konstant. Eventuell økning i energibruken forutsettes eliminert av energisparende tiltak som iverksettes Forventet energibruk Med bakgrunn i overforstående vil veksten i energibruken utelukkende komme fra bolig- og hyttebygging. Det er ikke vurdert hvilke energibærere som dekker forventet energibruk. Prisutvikling avgjør om elektrisitet, ved og petroleumsforbruket vil ha tilsvarende fordeling i årene fremover. Forventet vekst i energibruk vil være: 1,1 % for hytter og boliger (basert på opplysninger om utbygging i snitt de neste 20 årene). 0 % vekst i tjenesteytende sektor (forventer at forbruket holder seg stabilt på dagens nivå). 0 % vekst industri (estimert ut ifra forventet utvikling). Samlet forventet vekst i energibruk per år er ca. 1 GWh i snitt. Dette utgjør ca. 1,1 % av total energibruk i

31 10.4 Prognoser for energibruk-årlig vekst i perioden Prognose 1 Forventet vekst i energiforbruk Denne prognosen er forventet energibruk fra kap basert på forventet utbygging etter målsetninger i kommuneplan og informasjon fra Sigdal kommune. I dette scenariet er det lagt til grunn en normal (planlagt) bolig- og næringsvekst. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Her er det planlagt 9 boliger og ca 90 hytter i snitt per år, som gir 180 boliger og 1800 hytter i 20-års perioden. Energiforbruk i hytter er satt til kwh i snitt. Med bakgrunn i vekst i hver sektor beskrevet i dette kapittelet øker den totale energibruken i scenario1 for Sigdal kommune med ca. 21 GWh, fra 92 GWh til ca. 113 GWh fram mot Prognose 2 - Fremskrivning av historisk vekst Denne prognosen er en forlengelse av energisituasjonen i perioden og skal vise hvordan energisystemet utvikler seg med bakgrunn i historisk vekst på boliger, næringsbygg og industri. Vekst i energiforbruket er noe høyere enn forventet energiforbruk fremover (prognose 1) og gir en vekst på ca 1,7 GWh pr år. Ingen spesielle tiltak er forutsatt iverksatt i energisystemet. I denne prognosen er det en høy hytteutbygging og noe vekst i næring som er hovedårsak til høy vekst. Det antas også at elektrisitetsprisen ikke vil øke mer enn pris for andre energikilder. Det totale energiforbruket i prognose 2 øker for Sigdal kommune med ca 34 GWh, fra 92 GWh til ca 126 GWh fram mot [1] Erfaring viser at normtall har vært for lave i forhold til reelt forbruk. Vekst i energiforbruk i Sigdal ,00 35,00 Forbruk GWh 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, År Prognose 1 Prognose 2 Figur 10.1 Prognoser for energiforbruk i Sigdal de neste 20 årene. I forhold til prognose 1 gir prognose 2 en økning på 11,5 GWh, eller ca. 50 %. 31

32 11 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 11.1 Generelle vurderinger Hovedtyngden av utbyggingen i Sigdal kommune vil skje innenfor hyttebygging. I det kommende kapittel beskrives derfor energibehov og energibruk på hytter. Som nevnt tidligere bygges det få boliger per år i Sigdal Generelt om energi i hytter Vi ser en overgang fra tida hvor vedovnen stod for oppvarming av en iskald hytte, til økt komfort og tilgjengelighet til hytta som krever mer tilrettelegging i form av vei, energi, vann og avløpsløsninger. Små hytter er gått over til å bli store fritidsboliger med samme krav til komfort og kvalitet som boligene har. En stor del av disse bygningene har store effektinstallasjoner. I forhold til gjennomsnittet har bygningene trolig et høyt effektuttak i forhold til energiuttaket, dvs en dårligere brukstid. Dette fører til ugunstig belastning på El- nettet og relativt høye kostnader pr kwh Veiledende anbefalninger på energiforsyning: Uansett tidsepoke når hytta er bygget, gjelder de samme faktorene inn på energibruken til hytta. Oppvarmingsbehovet er avhengig av hvordan hytta er utført, klimatiske forhold og bruken av hytta. Følgende er avgjørende for energibruken: størrelsen på oppvarmet areal isolasjonsstandard med valg av byggematerialer og hyttas utforming utetemperaturen vind og trekkforhold rundt hytta solforhold hvor ofte hytta benyttes og hvordan den brukes innetemperatur Bruk av ved og pellets er mest aktuelt i hytter med punktoppvarming med ovn/kamin. Tradisjonell bruk av vedovn med bjørk(ved) til å dekke topplast oppvarming, mens panelovner dekker grunnlast oppvarming. Ved bruk av pellets i pelletskaminer i enkeltstående hytter uten vannbåren oppvarming kan man ringe opp og starte opp kamin på forhånd og komme til varm hytte, dvs økt komfort. Pelletskamin har romtermostat og kan varme opp hytta i ca 1,5-2 døgn med fullt magasin med pellets. Videre kan pellets eller gass utnyttes gjennom dobbeltmandlede varmtvannsberedere i kombinasjon med elkraft gjennom elkolbe i varmtvannsbereder. Gass kan også utnyttes gjennom dobbeltmantlete varmtvannsberedere i kombinasjon med elkraft gjennom elkolbe i varmtvannsbereder, aktuelt der hytteeier ønsker å bruke gass på kjøkken. Dersom man skal bygge en hytte (eller hyttetun) med høy brukstid og komfort, kan varmepumpeanlegg med borehull som varmeopptakssystem være en løsning på hytter over 150 kvm, dvs varmepumpa kan holde en grunnvarme i hytta året rundt. 32

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013 Energiutredning Rollag Kommune 2013 1 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2009

Energiutredning Modum Kommune 2009 Energiutredning Modum Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 1.1 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 3 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 8 4 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM...

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2013

Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Energiutredning Flesberg Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013

Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Energiutredning Nedre Eiker Kommune 2013 Innhold 1 BAKGRUNN...2 FORMÅL...2 2 SAMMENDRAG...3 STATUS...3 ENERGIUTFORDRINGER...3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...4 4 INFORMASJON OM NEDRE EIKER KOMMUNE...5

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2007 Energiutredning Gol kommune 2007 Desember 2007 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2011

Energiutredning Kongsberg kommune 2011 Energiutredning Kongsberg kommune 2011 1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2011 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Energiutredning Kongsberg kommune 2013

Energiutredning Kongsberg kommune 2013 Energiutredning Kongsberg kommune 3 Bakgrunn I følge energiloven 5B- plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er

Detaljer

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune

ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013. Energiutredning Nes kommune ENERGIUTREDNING NES KOMMUNE 2013 Energiutredning Nes kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NES KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

ORSK ENØK OG ENERGI AS

ORSK ENØK OG ENERGI AS ORSK ENØK OG ENERGI AS Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE... 8 4.1 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009

Energiutredning Hurum kommune 2009. Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 Energiutredning Hurum kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 UTREDNINGSPROSESS... 6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune

ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Gol kommune ENERGIUTREDNING GOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Gol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE...

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2009. Energiutredning. ing Øvre Energiutredning ing Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune 2009 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 6 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE... 7 4.1

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011. Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Energiutredning Øvre Eiker kommune 2011 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011

Energiutredning Hurum kommune 2011. Energiutredning Hurum kommune 2011 Energiutredning Hurum kommune 211 1 Innhold 1 SAMMENDRAG...4 2 BAKGRUNN OG PROSESS...5 2.1 BAKGRUNN...5 2.2 UTREDNINGSPROSESS...6 2.3 INFORMASJON OM HURUM KOMMUNE...6 2.4 BEBYGGELSE I HURUM...8 2.5 OPPVARMINGSSYSTEM...9

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2011. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2011 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 STATUS...5 FORVENTET VEKST 20 ÅR FREMOVER...5 MULIGHETER...5 3 FORUTSETNINGER

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune

ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013. Energiutredning Hol kommune ENERGIUTREDNING HOL KOMMUNE 2013 Energiutredning Hol kommune 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM HOL KOMMUNE...

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013 Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING,

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune

Energiutredning Drammen Kommune 2013. Energiutredning Drammen kommune Energiutredning Drammen Kommune 2013 Energiutredning Drammen kommune 1 Innhold 1 BAKGRUNN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM DRAMMEN KOMMUNE...7 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2009

Energiutredning Gol kommune. Energiutredning Gol kommune 2009 Energiutredning Gol kommune 2009 Desember 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 6 4 INFORMASJON OM GOL KOMMUNE... 7 4.1 KORT

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning Lier Kommune 2013

Energiutredning Lier Kommune 2013 Energiutredning Lier Kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER... 5 2.1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.3 KORT OM KOMMUNEN...

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre

Energiutredning Øvre Eiker kommune Energiutredning Øvre Energiutredning Øvre Øvre Eiker Eiker kommune Kommune2011 2007 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 3 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER...5 4 INFORMASJON OM ØVRE EIKER KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer