Lokal energiutredning Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Transkript

1 Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005

2 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING BAKGRUNN UTREDNINGSARBEIDET HENSIKT MED OG INNHOLD I UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER Hafslund Nett AS Nannestad kommune EnergiTeknikk AS Bio Varme AS BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Distribusjonsnett for elektrisitet STASJONÆRT ENERGIBRUK Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen Elektrisk energi Oljeprodukter Gass Samlet energiforbruk UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FJERNVARME FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN BEFOLKNINGSUTVIKLING I NANNESTAD KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I NANNESTAD Prognoser generelle betraktninger Elektrisk energi Oljeprodukter Gass Biobrensel Samlet energiforbruk FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR Kraftsystem for elektrisitet Fjernvarme Andre energibærere FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG FAKTORER SOM PÅVIRKER ETTERSPØRSEL OG FORBRUK KOMMUNALE PLANER POTENSIALET FOR ALTERNATIVE ENERGIRESSURSER OG EFFEKTIVISERING AV ENERGIBRUKEN POTENSIELL UTBYGGING AV SMÅSKALA KRAFTVERK... 32

3 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 3 av VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER AKTUELLE VARMELØSNINGER ULIKE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER Boligbygging Næringsliv og sysselsetting, bedriftsstruktur samt næringsarealer i Nannestad Utnyttelse av lokale energiressurser MAURA Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer Forslag til videre arbeid NANNESTAD SENTRUM Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av de aktuelle alternativer Forslag til videre arbeid HOLTER Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av de aktuelle alternativer Forslag til videre arbeid ANDRE TILTAK Nytt hotell ved Stordammen, Åsgreina Bruk av reguleringsplaner og utbyggings-/kvalitetsavtaler Klima- og energipakke for Osloregionen Ta med energi som tema i kommunal planlegging og daglig arbeid REFERANSELISTE OG LINKER REFERANSER LINKER / NETTSIDER FOR TILLEGGSTOFF... 40

4 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 4 av Innledning 1.1 Bakgrunn utredningsarbeidet Hafslund Nett AS som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar Første energiutredning forelå høsten 2004, og dette er en oppdatert versjon for Hensikt med og innhold i utredningsarbeidet Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene For å gjøre hovedrapporten mer konsentert er stoff av mer generell art flyttet over i en generell del. For dette kapitlet vil en finne mer stoff i kapitel 1 i generell del. 1.3 Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær for elektrisitet og fjernvarme der det finnes, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har Hafslund Nett AS monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom denne lokale energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet med aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Aktører som i hovedsak har bidratt med innspill til energiutredningene er: Hafslund Nett AS. Nannestad kommune. Bio Varme AS I tillegg er det innhentet mye underlag via internett. Referanser og linker finnes i kapittel 8. Rollefordeling: Hafslund Nett AS er områdekonsesjonær, og er pålagt til å gjennomføre og styre energiutredningsprosjektet. Denne tjenesten er kjøpt av EnergiTeknikk AS (ETAS) ETAS og Hafslund Nett AS har energifaglig kompetanse. Kommunen er en meget viktig aktør i samarbeidet, på grunn av at det er den parten som kan legge forholdene til rette for at utredningens konklusjoner kan bli gjennomført. Kommunens rolle er definert gjennom plan og bygningsloven. Bio Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Nannestad sentrum og leverer miljøvennlige oppvarmingsløsninger for større sentralvarmeanlegg. Leverer og driver biobrenselanlegg. Salg av pellets, briketter og flis.

5 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 5 av 40 Denne utredning finnes som nevnt også på Hafslund Nett AS sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-post Dag Erik Eilertsen EnergiTeknikk AS dee@etas.no Lars Bjerk Hafslund Nett AS lars.bjerk@hafslund.no Astrid Fortun Slettemoen Nannestad kommune astrid.slettemoen@nannestad.kommune.no Erik Nilsen Bio-Varme AS erik.nilssen@biovarme.no Hafslund Nett AS Hafslund Nett er landets største nettselskap og det fjerde største i Norden, med sine om lag kunder i Oslo, Akershus og Østfold. Selskapet har 170 ansatte og samlet omsetning i 2004 var MNOK. Se også generell del kapitel Nannestad kommune Kommunen i dag. Nannestad kommune har et areal på 341 kvadratkilometer og et innbyggertall på ca Kommunen består av store jordbruksområder og mye skog. Nannestad har fine muligheter for varierte frikluftsaktiviteter både sommer og vinter. Næringsvirksomheten i kommunen består for det meste av jord- og skogbruk. Nannestad ligger i den nordvestre delen av Øvre Romerike, og grenser i nord til Hurdal, nordøst til Eidsvoll, i øst til Ullensaker i sør til Gjerdrum, i vest til Nittedal, alle i Akershus fylke, og til Lunner og Gran i Oppland fylke. Bygda består av tre sokn, som fra sør til nord er Holter, Nannestad og Bjørke En visjon om å utvikle Nannestad kommune til Romerikes beste bokommune, legger føringer for hvordan kommunen bør utvikles med tanke på tjenester og tilbud til befolkningen. Oppvekstmiljøet for barn og ungdom vil stå sentralt. De fleste nye innbyggerne er barnefamilier som etterspør barnehageplass, skoletilbud, fritidstilbud og friluftsliv. Nannestads utgangspunkt som landbrukskommune med levende jordbrukslandskap, vassdrag, raviner og skogkledde åser kombinert med utbygging av kommunikasjoner og vekst er grunnlag for kommunens motto: En grønn kommune i vekst.

6 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 6 av 40 Nøkkeltall Areal, km Innbyggere (2005) Innbyggere pr. km 2 30 Administrasjonssenter Nannestad Arealfordeling km 2 % Jordbruk, dyrket mark % Skogbruk % Ferskvann 17 5 % Myr 11 3 % Bosetting og boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr. km Andel bosatt i tettbygde strøk (%) 61 % 87 % 76 % Andel bostatt i blokk/bygård (%) 0 % 11 % 13 % Andel bosatt i bolig bygd etter 1961 (%) 71 % 75 % 67 % Tabell 1-1 Nøkkeltall for Nannestad kommune. Næringsliv og sysselsetting, bedriftsstruktur samt næringsarealer i Nannestad Fra Strategisk næringsplan for Nannestad for perioden har vi funnet følgende opplysninger. Næringsliv og sysselsetting Næringsstrukturen i Nannestad er preget av offentlig og privat tjenesteyting, samt av primærnæringene. I 4. kvartal 1998 var det sysselsatt vel 2000 personer i Nannestad, og vel 46% av disse arbeidet innenfor tjenesteyting, de aller fleste innen det offentlige. Dette tilsier at vel 1100 personer var sysselsatt i annen privat næringsvirksomhet. Fra 1996 til 1998 økte sysselsettingen innen kommunen med 125 personer, dvs. en økning på 6.5%. Næringsarealer i Nannestad Nannestad er i dag i den situasjonen at det er lite tilgjengelige næringsarealer for etableringer i og utenfor sentrene i kommunen, men i kommuneplanen er det avsatt arealer en rekke steder. Nannestad har avsatt arealer til næringsutvikling både i Maura, de flyplassnære områder, Åsgreina og Holter. Flere av disse områdene kan være attraktive for etableringer, og spesielt de områdene som ligger nærmest flyplassen. I tillegg er det avsatt arealer til sentrumsformål i sentrene i kommunen. Kommunen i regional sammenheng. Nannestad kommune er med i Øvre Romerike Utvikling (ØRU). ØRU er samarbeidsorganet for kommunene på Øvre Romerike: Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. Disse utgjør en naturlig region med godt klima for nært samarbeid. De er også de nærmeste nabokommunene til hovedflyplassen på Gardermoen. Regionen har i dag ca innbyggere, og har sterk befolkningsvekst. Utgangspunktet for opprettelsen av ØRU var et ønske om å følge opp utfordringene som kom i kjølvannet av etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen. Så langt har man etablert et forpliktende samarbeid innen revisjon, arbeidsgiverkontroll, sykepleierutdanning, innkjøp og flyktningsamarbeid.

7 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 7 av 40 ØRU-samarbeidet kan grupperes i fire hovedkategorier: det interkommunale - som knytter seg til administrative fellesfunksjoner, tjenestesamarbeidet, samarbeid om næringsutvikling og om regional planlegging. På alle disse områdene kan et slikt interkommunalt samarbeid bidra til å gi samordningsgevinster; enten i form av større effektivitet, bedre kvalitet, lavere transaksjonskostnader over kommunegrensene, utnyttelse av komparative fortrinn i den enkelte kommune eller større helhetstenkning. Se for øvrig og for ytterligere informasjon EnergiTeknikk AS EnergiTeknikk AS (ETAS) er et frittstående rådgivende ingeniørfirma innen VVS og Elektroteknikk med fokus på alternative energikilder, energieffektivisering og inneklima. ETAS eies 100 % av Fredrikstad Energi AS Bio Varme AS Bio Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Nannestad sentrum. Bio Varme leverer "ferdig varme" ut fra fyrhusvegg eller inn på brukerens varmeanlegg. Se beskrivelse av fjernvarmenettet i avsnitt

8 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 8 av Beskrivelse av utredningsprosessen Utredningsarbeidet har vært grunnlagt på følgende kommunale dokumenter: Kommuneplan for Nannestad Bestemmelser for kommuneplanens arealdel. Strategisk næringsplan for Nannestad kommune Boligbyggeprogram for Nevnte planer har vært til stor nytte og en del av tallgrunnlaget i denne energiutredningen er hentet derfra samt fra underlagsdata innehentet fra Hafslund Nett AS, Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess. Det har i utredningsarbeidet vært avholdt telefonmøter mellom EnergiTeknikk AS, kommunen og andre aktører. Se også kapitel 2 i generell del. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke konkrete tiltak. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område. Der det er gitt fjernvarmekonsesjon, kan kommunen gjennom plan og bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for nye bygg. 3. Forutsetninger i utredningsarbeidet I Nannestad kommune har befolkningstilveksten på 1990-tallet vært på ca 1 % pr. år i gjennomsnitt. I perioden 2000 til 2005 har tilveksten vært på underkant av 3% i gjennomsnitt pr. år. Sistnevnte har gitt en forholdsvis høy vekst av nyetablering og boligbygging. SSB har sine statistikker presenterer fremskrivninger basert på lav, middels og høy nasjonal vekst. SSB sin fremskrivning av folketallet for har vært lavere enn faktisk folketall for alle de 3 fremskrivningsalternativene. I høyt alternativ for fremskrivningene benytter SSB 1,5% vekst. Nannestad kommune har i sin kommuneplan for en målsetting om 2-2,5% vekst. Virkningen av etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen har nok forårsaket den relativt store veksten i kommunen de senere år. Vi har imidlertid vurdert det som usikkert om veksten fortsetter å øke i samme grad som de første årene etter etableringen av hovedflyplassen.

9 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 9 av 40 Vi velger derfor å benytte høy nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen i fremskrinving av folketallet for kommunen. Det kan derfor hende at fremskrivningen av folketallet er noe lavt. Eventuell justering av forventet folketall vil bli vurdert i senere utgaver av utredningen. I kommuneplanen er det følgende områder som det er mest interessant å se nærmere på i forbindelse med energiutredningsarbeidet: Maura. Størst press i dette området. Nannestad sentrum. Område med eksisterende fjernvarme + nybyggplaner. Holter. Boområde med varierende tetthet. Bio Varme AS har levert fjernvarme til bygg i Nannestad sentrum siden Nannestad kommune har flere bygg tilknyttet dette anlegget. Det er ingen områder i Nannestad kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer.

10 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 10 av Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.2 Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Nannestad kommune. Distribusjonsnettet er forsynt fra Garder transformatorstasjon i Ullensaker kommune og Dal transformatorstasjon i Eidsvoll kommune (merket med røde prikker i figur 4-1. Regionalnettet i området er forsynt nordfra fra Minne innføringsstasjon i Eidsvoll kommune og Frogner innføringsstasjon sydfra. Distribusjonsnettet i Nannestad består i dag av et 22 kv kabel- og luftnett. Se også kapitel 2. i generell del Figur 4-1 Distribusjonsnett/transformatorstasjoner Nannestad kommune Avbrudd og leveringssikkerhet Dagens energibrukere setter strengere krav til leveringssikkerhet enn tidligere. Derfor innførte NVE for noen år siden KILE (Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi). KILE regulerer nettselskapenes inntekter avhengig av hvor mye energi som ikke blir levert pga. planlagte avbrudd og feil på høyspenningsnettet med varighet over 3 minutter. Selv kortere avbrudd kan for brukere skape store problemer slik at HN regner med at NVE snart også vil straffe oss økonomisk for kortere avbrudd. Mer informasjon om selve ordningen finnes på NVE sin hjemmeside (bruk Avansert søk og søk på ordene KILE og AVBRUDDSDATA ). På sentralt hold er det satt i gang arbeidet med å sette strengere krav til leveringskvaliteten som også er viktig for sluttbrukerne. Gjennomsnittlig antall avbrudd Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad er slått sammen til et område i figuren under. Dette skyldes at feil og avbruddene er registrert i en database som i dag ikke benyttes. Den gamle databasen har oppbygning som i dag gjør det vanskelig å skille kommunene fra hverandre. I dag registreres de hver for seg og etter hvert som vi får statistikkgrunnlag nok vil det i fremtiden bli vist figurer for hver av kommunene

11 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 11 av 40 Figuren under viser antall ganger hver nettstasjon i Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad og andre i gjennomsnitt har vært utkoblet for hvert av årene i perioden 2001 til og med 2004, samt gjennomsnittet for disse fire årene. Samme gjelder for de andre områdene som er vist i figuren. Antall avbrudd pr. Rap.pkt Snitt 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker Figur 4-2 Antall nettavbrudd Samtlige delområder bortsett fra landsstatistikken er områder hvor HN er netteier. Figuren viser at Hafslund som helhet ligger godt under landstatistikken og at Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad har flere avbrudd enn Hafslund Nett som helhet. At det er variasjoner fra år til år må en forvente da forhold som bl.a. lynnedslag, sterk vind og våt snøfall kan forårsaker mange avbrudd. Bl.a. var det mye tordenvær i 2002 som forårsaket mange trafohavarier i Romerike og Follo, samt at Romerike hadde sterk vind med mye trefall i 2001 som spesielt gikk hardt utover Hurdal kommune. Det er spesielt luftnettet som er usatt i slikt vær. Historisk sett har det vært rimeligere å bygge luftanlegg fremfor kabelanlegg, derfor er det områder som i dag har en mye større %-vis andel luftlinjenett enn kabelnett. Det er spesielt mindre tett bebygde områder hvor det har vært mulig å få til fornuftige linjetrasseer. I Oslo er det nesten praktisk umulig å få dette til slik at den %-vise andelen av linjer er svært liten og som er årsaken til avbruddene er lavest i dette området. Faktorer som bl. a. vedlikehold og alder vil også være faktorer som påvirker antall avbrudd. Men vi tror ikke at det har vært så stor forskjell på hvordan dette har vært gjort mellom de forskjellige områden opp gjennom årene at det er hovedårsaken til variasjonene i figuren over. Leveringspålitelighet Også her ser vi at Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad kommer dårligere ut (99,93%) enn Hafslund (99,96) under ett og landsgjennomsnittet (99,95%) Generelt har kabelanlegg en oppbygning som har gode muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en alternativ forsyning slik at alle / de aller fleste får strømmen tilbake før

12 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 12 av 40 reparasjonsarbeidet starter. På luftnett er oppbygningen en annen og det gir færre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn reserveforsyning til alle. Dermed må ofte noen kunder være strømløse inntil reparasjonen er utført. Leveringspålitelighet % 100,00 99,98 99,96 99,94 99,92 99,90 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker Figur 4-3 Leveringspålitelighet

13 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 13 av Fjernvarmenett I Nannestad sentrum er det startet utbygging av et fjernvarmeanlegg. Fjernvarmeanlegget ble etablert ved at kommunen søkte og fikk midlertidig konsesjon og siden vedtok tilknytningsplikt ihht. Plan- og bygningslovens 66A. Frem til dette vedtaket var gjort, hadde kommunen møter med utbyggere for å oppfordre til vannbåren varme. Det er ikke laget bestemmelser utenfor fjernvarmeområdet. Fjernvarmekonsesjonen er senere overført til energiselskapet Bio Varme AS. Fjernvarmeanleggets konsesjon er basert på bruk av biobrensel som grunnlast. Brukere av fjernvarme pr. i dag er: Kommunehus Ungdomsskole Barneskole Omsorgsboliger Sykehjem Videregående skole Nannestad torg (46 leiligheter) Ny Nannestad VGS Leiligheter Nannestad Torg Fjernvarmeanlegget er bygd ut ved å knytte sammen ovennevnte kunder og forsyne disse med varme fra midlertidige varmesentraler som i 2004 ble drevet med el- og oljekjeler som henholdsvis grunnlast og spisslast. Det ble i 2004 levert 4 GWh varme, 2 GWh på el og 2 GWh på olje. Nå er bio-sentralen på plass, og forventet leveranse i 2005 er på 5 GWh, hvorav 4,5 GWh er fra bio. Anlegget har en 2 MW biokjel for grunnlast, og en 4 MW oljekjel til å dekke maksimalt effektbehov på de kaldeste dagene. Det forventes at leveransen øker med ca. 0,5 GWh/år i årene fremover knyttet til nye bygg innen konsesjonsområdet. Potensialet i 2010 settes til 9 GWh.

14 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 14 av 40 Figur 4-2 Bygg tilknyttet fjernvarmeanlegget (kilde: Bio Varme AS):

15 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 15 av Stasjonært energibruk Denne utredningen omhandler kun stasjonært energibruk. Med stasjonært energibruk menes all innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet statistikk for biobrensel, olje og gass etc. for hver kommune i landet. Statistikken er basert på nasjonal statistikk fra SSB. Det knytter seg derfor en viss usikkerhet til hvor korrekte dataene er for kommunen. SSB har imidlertid vurdert dataene til å være gode nok til å kunne offentliggjøres i denne statistikken. Vi går derfor ut i fra at dataene ligger nært opp til de faktiske forhold. Energibruket i Nannestad kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og privat næring en del som benytter olje- og gass som energibærer. En del av forbruket i offentlig sektor og næring samt bolig har siden 2002 blitt konvertert/lagt om til å benytte fjernvarme basert på leveranser fra anlegget i Nannestad sentrum. Totalt stasjonært energibruk for Nannestad kommune var ca. 136 GWh i 2003 Herav tilsvarer oljeprodukter og gass ca. 15 GWh/år. Energibruken som dekkes av biobrensel er vanskelig å anslå eksakt, men vi vet at de fleste av boligene i kommunen har vedfyring som supplement til den elektriske oppvarmingen i vinterhalvåret. Et nøkternt anslag tilsier et biobrensel forbruk som tilsvarer ca. 20 GWh Temperaturkorrigering av energibruk Se kapitel i generell del Oversikt over energibruk i kommunen Det er innhentet oversikt over energibruken i perioden fra og med 1994 til og med 2003 i Nannestad kommune. Data for elektrisitetsforbruk er innhentet av Hafslund Nett AS, mens øvrig energistatistikk er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For behandling av SSBdataene er det blitt benyttet verktøy utarbeidet av REN (Rasjonell elektrisk nettvirksomhet).

16 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 16 av Elektrisk energi Bilder fra og elsparefonden.dk Tabell og diagram nedenfor viser forbruk av elektrisk kraft fordelt på sluttbrukere i tidsperioden for Nannestad kommune. Forbruket omfatter både prioritert og uprioritert kraft. Forbruket for fritidsboliger er i tabell 4-1 og diagram 4-1 inkludert i kategorien Husholdninger og jordbruk. Forbruket for perioden er stipulerte/beregnede verdier. Dette på grunn av at det ikke er tilgjengelige målte data for kommunen i denne perioden. Beregningene er gjort basert på forbruk og %-fordeling mellom kommunevis forbruk registrert i Nannestad, Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i GWh Husholdninger og jordbruk 66,7 67,0 67,0 68,1 71,7 75,6 81,1 82,9 84,1 70,5 70,4 Fritidsboliger 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,3 0,5 0,5 Næring, prioritert kraft 15,2 6,9 19,2 19,8 22,0 24,9 26,4 26,0 25,8 26,6 24,6 Uprioritert kraft/kjelkraft 4,3 4,1 3,3 4,2 6,0 5,3 7,1 10,1 8,1 4,2 4,0 Sum elkraft 86,7 78,0 89,5 92,1 99,7 105,8 114,6 119,2 118,3 101,7 99,5 Kilde: Hafslund Nett AS Tabell 4-1 Elektrisitet i perioden Nannestad, Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i MWh pr. innbyggere Husholdninger og jordbruk 8,3 8,2 8,2 8,2 8,5 8,7 9,0 9,0 8,9 7,2 6,9 Fritidsboliger 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Næring, prioritert kraft 1,9 0,8 2,4 2,4 2,6 2,9 2,9 2,8 2,7 2,7 2,4 Uprioritert kraft/kjelkraft 0,5 0,5 0,4 0,5 0,7 0,6 0,8 1,1 0,9 0,4 0,4 Sum elkraft 10,7 9,5 11,0 11,1 11,8 12,2 12,8 13,0 12,5 10,4 9,8 Kilde: Hafslund Nett AS Tabell 4-2 Elektrisitet pr innbygger i perioden

17 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 17 av 40 Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk GWh 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Uprioritert kraft/kjelkraft Næring, prioritert kraft Fritidsboliger Husholdninger og jordbruk Årstall Kilde: Hafslund Nett AS Diagram 4-1 Elektrisitet i perioden Som vi ser av diagram 4-1 ser forbruksutviklingen på el fra 2002 til 2003 ut til å ha en dramatisk nedgang, og at 2003-nivået opprettholdes i Denne nedgangen kan skyldes de høyere prisene i elmarkedet i de to årene. For boligsektoren kan vi ikke se en overgang til olje, slik at forklaringen her ligger i generell el-sparing. Dessuten er det nærliggende å tro at det urapporterte forbruket av ved kan være større enn stipulert av SSB. For ser vi en stabilisering på det lave 2003-nivået for boliger, mens næring har en reduksjon. Ser vi på differensen i forbruket fra 1994 til 2004, så ser vi at vi totalt har ca. 15% økning av forbruket i denne perioden. Forbruksøkningen fra tilsvarer en årlig økning på ca 1,5% pr. år. Dette tilsvarer omtrent befolkingsøkningen i kommunen i samme periode. Energiforbruket pr. innbygger har derfor vært relativt stabilt i perioden. For 2003 har vi detaljerte, målte opplysninger om elforbruket i kommunen. Dette er oppsummert i kundegruppene nedenfor. Temp.korr. elektrisitetsforbruk i GWh Målte verdier 2004 Husholdning 66,8 Offentlig tjenesteytende sektor 11,8 Privat tjenesteytende sektor. 11,9 Primærnæringer 3,6 Fritidsboliger 0,5 Industri og bergverk. 1,1 Fjernvarme 0,0 Uprioritert kraft/kjelkraft 4,0 Sum elkraft 99,7 Kilde: Hafslund Nett AS Tabell 4-3 Elektrisitet i 2004 (Avvik fra tabell 4-1 skyldes avrundingsproblematikk)

18 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 18 av 40 Fordeling av elektrisitetsforbruk i 2004 Fritidsboliger 0,5 % Primærnæringer 3,6 % Industri og bergverk. 1,1 % Fjernvarme 0,0 % Uprioritert kraft/kjelkraft 4,0 % Privat tjenesteytende sektor. 11,9 % Husholdning 67,0 % Offentlig tjenesteytende sektor 11,8 % 2004 er andre år hvor fritidsboliger er spesifisert i statistikkene for Nannestad Kilde: Hafslund Nett AS Diagram 4-2 Fordeling av elektrisitetsforbruket i 2004 Av tabell 4-3 og diagram 4-2 ser vi at fjernvarmeforbruket fortsatt står med 0. Dette er som følge av at de offentlige statistikkene ikke har fanget opp produksjonen og salget av fjernvarme knyttet til fjernvarmeanlegget i Nannestad sentrum. Produksjonen av fjernvarme er inkludert i de øvrige dataene. Se kapittel for data knyttet til fjernvarmeanlegget.

19 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 19 av Oljeprodukter Tegninger/bilder fra og Nordisk energikontroll AS. Tabell og diagram nedenfor viser forbruk av oljeprodukter fordelt på sluttbrukere i tidsperioden for Nannestad kommune. Dette er de tilgjengelige data som finnes via SSB. Forbruk av parafin, fyringsolje og tungolje i GWh (Temperaturkorrigert) Husholdning 11,9 10,0 7,0 7,8 7,4 7,6 Offentlig tjenesteytende sektor 0,9 0,7 0,7 0,9 1,5 1,9 Privat tjenesteytende sektor. 2,6 2,6 2,8 3,7 3,1 3,9 Primærnæringer 0,7 0,5 0,7 0,4 0,4 0,6 Fritidsboliger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk. 1,2 0,6 0,4 0,4 0,2 0,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 17,4 14,5 11,5 13,3 12,7 14,4 Kilde: SSB og REN Tabell 4-4 Oljeprodukter i perioden Temperaturkorrigert forbruk av oljeprodukter i Nannestad kommune i GWh 20,0 GWh 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Årstall Fjernvarme Industri og bergverk. Fritidsboliger Primærnæringer Privat tjenesteytende sektor. Offentlig tjenesteytende sektor Husholdning Kilde: SSB og REN Diagram 4-3 Fordeling av forbruk av oljeprodukter i perioden

20 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 20 av 40 Stasjonær bruk av oljeprodukter i Nannestad kommune er mest brukt til oppvarming av boliger og næringsbygg. I 1991 var det noe bruk av tungolje/spillolje, ellers ingen registreringer. Oljebasert oppvarming er for det meste brukt i anlegg med vannbåren sentralvarme. I disse anleggene er det relativt enkelt å bytte energikilde. Nasjonalt er det store målsettinger/ ambisjoner om å fase ut en stor del av oljeprodukter til oppvarming til fordel for fornybare energikilder som f.eks. biobrensel og varmepumper samt evt. gass (naturgass). Forbruket av oljeprodukter i perioden 1991 til 2000 er redusert med 28%. Dette utgjør ca. 3% pr. år i perioden. Forbruket av oljeprodukter avhenger av samspillet med prisene i dette markedet i forhold til prisene i markedet for spesielt strøm samt ved. I perioder med dyr strøm/ved, og billigere olje vil forbruket olje stige. Dette kan være forklaringer på variasjonene i forbruket. Forhold knyttet til industri- og næringsvirksomhet påvirker også forbruket av oljeprodukter. Dette er forhold som konjunkturer og om næringslivet starter opp eller legger ned virksomhet i kommunen. For perioden ser vi en økning i forbruket på 13%. Dette henger trolig sammen med et fokus på høye strømpriser i En skal også tenke på at det er fylt olje på tank som registreres. Det at en del gikk over fra el til olje når elprisene spratt i været høsten 2002 får ikke fullt innslag for oljefyllinger før i Gass Tegninger/bilder fra Tabell og diagram nedenfor viser forbruk av gass fordelt på sluttbrukere i tidsperioden for Nannestad kommune. Dette er de tilgjengelige data som finnes via SSB. Forbruk av gass i GWh (Temperaturkorrigert) Husholdning 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Offentlig tjenesteytende sektor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteytende sektor. 0,0 0,2 0,7 1,3 0,6 0,6 Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fritidsboliger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk. 0,0 0,1 0,0 0,2 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 0,0 0,3 0,7 1,7 0,7 0,7 Kilde: SSB og REN Tabell 4-5 Gass i perioden

21 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 21 av 40 Temperaturkorrigert forbruk av gass i Nannestad kommune i GWh GWh 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Årstall Fjernvarme Industri og bergverk. Fritidsboliger Primærnæringer Privat tjenesteytende sektor. Offentlig tjenesteytende sektor Husholdning Kilde: SSB og REN Diagram 4-4 Fordeling av forbruk av gass i perioden Gass, i all hovedsak propan, er pr i dag forholdsvis lite brukt som energikilde i Nannestad kommune, men har en kraftig økning. Årsaken til økningen er ikke vurdert i detalj, men kan ha direkte sammenheng med at et bygg har lagt om fra å fyre med olje/el til gass, eller at et nybygg benytter gass. Gass er godt egnet til oppvarming av bygg. Dersom gass blir brukt i stedet for olje, er gassen også mer miljøvennlig. Propan gir bl.a. ikke utslipp av SO 2 og gir mindre utslipp av nitrøse gasser (NO x ).

22 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 22 av Biobrensel Bilder fra Biobrensel er fra og med 2005 utnyttet som ressurs i forbindelse med levering av varme til offentlige bygg og div. boenheter i Nannestad sentrum. Se kap for mer detaljerte opplysninger om det fjernvarmeanlegget. Det vil derfor blir en relativt stor økning av biobrenselforbruket fremover. Se også kapitel i generell del. Forbruk av biobrensler i GWh (Temperaturkorrigert) Husholdning 11,9 14,1 19,4 17,2 18,4 18,6 Offentlig tjenesteytende sektor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteytende sektor. 0,0 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 Primærnæringer 0,0 0,0 0,6 0,5 0,5 0,5 Fritidsboliger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk. 0,0 0,0 4,1 2,2 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 11,9 14,2 24,2 20,2 19,0 19,2 Kilde: SSB og REN Tabell 4-6 Biobrensler i perioden Temperaturkorrigert forbruk av biobrensler i Nannestad kommune i GWh 30,0 GWh 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Årstall Fjernvarme Industri og bergverk. Fritidsboliger Primærnæringer Privat tjenesteytende sektor. Offentlig tjenesteytende sektor Husholdning Kilde: SSB og REN Diagram 4-5 Fordeling av forbruk av biobrensler i perioden

23 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 23 av Samlet energiforbruk Tabell 4-7 og diagram 4-6 viser totalt energiforbruk i Nannestad kommune fordelt på energikilder. Statistikken er avgrenset til de årene som det finnes tilgjengelige statistiske data fra SSB for alle energibærerne. Sum temperaturkorrigert energiforbruk i Nannestad (GWh) Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Biobrensler 12,7 14,6 26,1 20,9 19,0 19,2 Gass 0,0 0,3 0,8 1,7 0,7 0,7 Oljeprodukter 18,3 14,8 12,8 13,9 12,7 14,4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Elektrisitet totalt 71,8 78,0 114,6 119,2 118,3 101,7 Sum 102,7 107,7 154,3 155,7 150,7 136,0 MWh/innbygger Kilde: SSB, REN og Hafslund Nett AS Tabell 4-7 Totalt stasjonært energiforbruk i perioden Elektrisitetsforbruket i 1991 er stipulert. Totalt temperaturkorrigert energiforbruk (GWh) GWh 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Årstall Elektrisitet totalt Avfall Oljeprodukter Gass Biobrensler Kull, kullkoks, petrolkoks Kilde: SSB, REN og Hafslund Nett AS Diagram 4-6 Fordeling av totalt stasjonært energiforbruk i perioden Diagram 4-6 viser at nedgangen fra 2001 til 2002 fortsatte i Det er spesielt elforbruket som er redusert. Hovedsakelig antar vi at dette skyldes el-sparing med et ekstremt fokus på elknapphet i 2003 samt en viss overgang til olje.

24 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 24 av 40 Fordeling av totalt energiforbruk i 2003 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % Biobrensler 14 % Gass 1 % Elektrisitet totalt 74 % Avfall 0 % Oljeprodukter 11 % Kilde: SSB, REN og Hafslund Nett AS Diagram 4-7 Fordeling (%) av totalt stasjonært energiforbruk for 2003 Fordeling av energiforbruk mellom kundegrupper i 2004 Fritidsboliger 1 % Primærnæringer 4 % Industri og bergverk. 1 % Fjernvarme 0 % Uprioritert kraft/kjelkraft 4 % Privat tjenesteytende sektor. 12 % Husholdning 66 % Offentlig tjenesteytende sektor 12 % Kilde: SSB, REN og Hafslund Nett AS Diagram 4-9 Fordeling (%) av totalt stasjonært energiforbruk i 2003 fordelt på kundegrupper 4.4 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme har en stor fordel i forhold til tradisjonell elektrisk oppvarming. Vannbåren varme gir større mulighet til å endre oppvarmingskilde. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømpris har økt. Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2002 var det hele 38 % av nye boliger som ble installert med vannbåren varme. Dette tyder på en utvikling mot et mer energifleksibelt sluttbrukermarked.

25 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 25 av 40 Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001 fins det informasjon om installert vannbåren varme i boliger. I 2001 var det registrert 573 boliger i Nannestad kommune med radiator eller vannbåren gulvvarme av i alt 3838 boliger. Dette utgjør 15 % av boligene i kommunen. Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging for andre typer bygg. Utbredelsen av vannbåren varme har tradisjonelt vært større i næringsbygg. Statistikk fra Enova sitt bygningsnettverk, basert på data fra 1346 bygg fra hele landet, viser at 42 % av bygningsmassen har sentralvarme som eneste oppvarmingssystem. Se diagram % 21 % 42 % Sentralvarme El og sentralvarme Direkte el Annet 32 % Kilde: SSB, REN og Hafslund Nett AS Diagram 4-10 Andel av samlet oppvarmet areal i Enova sitt bygningsnettverk som har installert ulike typer oppvarmingsanlegg Av kommunen sine bygg har følgende bygg vannbåren varme og er tilknyttet fjernvarmeanlegget i Nannestad sentrum: Kommunehuset Ungdomsskolen Barneskolen Omsorgsboliger Sykehjem Øvrige oversikter er ikke funnet. Det bør imidlertid ved rulleringen av utredningen til neste år være mulighet til å fremskaffe oversikter over anlegg med oljekjeler, piper, nedgravde tanker. Dette basert på at kommunen i henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker " vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. Forskriften har som formål motvirke fare for forurensning av grunnen fra tanker som ikke lenger er tette.

26 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 26 av Lokal elektrisitetsproduksjon I henhold til oversikter fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Statistisk sentralbyrå finnes det ingen form for lokal elektrisitetsproduksjon i kommunen. 4.6 Fjernvarme Bio Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Nannestad sentrum. Anlegget som ble ferdigstilt i desember 2004 har en 2 MW biokjel for grunnlast, og en 4 MW oljekjel til å dekke maksimalt effektbehov på de kaldeste dagene. Varmeleveranser fra fjernvarmeanlegget: 2002: 3,8 GWh (el- og olje som energikilder) 2003: 4,3 GWh (el- og olje som energikilder) 2004 : 4 GWh (el- og olje som energikilder) Prognose 2005: 5,0 GWh (ca 4,5 GWh biobrensel og 0,5 GWh olje/el) Prognose 2009: 9,0 GWh (ca 7,5 GWh biobrensel og 1,5 GWh olje/el) Se også kapittel samt Bio Varme AS

27 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 27 av Forventet utvikling av energibruk i kommunen Dette kapittelet presenterer en sannsynlig og samfunnsrasjonell vurdering av utvikling av energietterspørselen. Energiprognosene fram til år 2015 er basert på historiske forbrukstall (fra kapittel 4.3), samt opplysninger om utbyggingsplaner m.m. fra kommunen og SSB sin befolkningsfremskrivning for kommunen. 5.1 Befolkningsutvikling i Nannestad kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for vurdering av utbyggings- og forsterkningsbehov for all aktuell infrastruktur også energi. For å skaffe til veie en prognose, er det fra SSB sine hjemmesider hentet et estimat for fremskriving av folkemengden. Tabellen nedenfor viser folkemengden registrert for Nannestad kommune for 2002 og 2003 samt en fremskrivning av befolkningsveksten for perioden Det er presentert fremskrivninger basert på lav, middels og høy nasjonal vekst. Av tabellen ser vi at SSB sin fremskrivning av folketallet for 2004 tilsier en innbyggere i Nannestad i Dette selv ved Høy vekst. Til sammenlikning ble innbygger nr født i mai i Det er imidlertid usikkerhet om den siste tidens befolkningsvekst vil være like stor pr. år i de neste 10 år. Nannestad kommune Lav Nasjonal vekst Middels Kilde: ) Høy Tabell 5-1: Fremskrinving av folketall basert på SSB sine prognoser for lav, middels og høy nasjonal vekst Kilde: ) Historikk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Ihht. Kommuneplan Diagram 5-1: Befolkningsfremskrivning i Nannestad kommune

28 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 28 av 40 Diagram 5-1 viser befolkningsutviklingen i kommunen fra og fremskrivninger av folketallet for perioden med de 3 fremskrivningsalternativene. Vi har også lagt inn prognosen ihht. Kommuneplan i år 2004 samt På 1990-tallet har folketallet i gjennomsnitt økt med 1,1 % pr. år. I perioden 2000 til 2005 har folketallet økt med i underkant av 3 % pr. år. Høy nasjonal vekst blir vurdert som den mest sannsynlige utviklingen i fremskrivning av folketallet for kommunen. Dette selv om SSB sin fremskrivning av folketallet for 2003 og 2004 har vært lavere enn faktisk folketall.. Det kan derfor hende at fremskrivningen av folketallet fortsatt er noe lavt. Eventuell justering av forventet folketall vil bli vurdert i senere utgaver av utredningen. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Nannestad Prognoser generelle betraktninger Med den utviklingen vi har sett i strømprisene de siste årene, er det sannsynlig at man vil se en endring i energibruken, der man vil benytte mindre elektrisitet til oppvarming enn før. Bruk av alternative oppvarmingskilder som f.eks. bioenergi og gass vil bli mer vanlig også i næringsbygg i framtiden. Dette er dessuten en nasjonal satsning via Enova. Enova sine tre ben i energiomleggingen er: Det skal spares energi. Vi skal gå over til å bruke miljøvennlig varme i stedet for elektrisitet. Det skal produseres mer elektrisitet fra nye fornybare energikilder. Det er derfor lagt inn i prognosene at man forventer en viss omlegging fra elektrisitet til andre energikilder. Prognosen av energibruken til 2015 tar utgangspunkt i den generelle økningen i energibruken som var på 1990-talet. Da økte energibruken jevnt på landsbasis med 1,4 % pr. innbygger pr. år. Forbruksøkningen i Nannestad fra 1991 til 2003 er beregnet til 1,5% pr. år pr. innbygger Vi har derfor lagt til grunn at den samlede økningen i energibruk vil være ca. 1,5% pr. innbygger pr. år. I prognosene har vi tatt utgangspunkt i SSB sine fremskrivninger av folketallet i Nannestad, med høy vekst. Prognosene tar utgangspunkt i år 2003 som er det siste året med statistikk for alle energikilder. Det forventes en størst utvikling i følgende områder i kommunen: Maura. Nannestad sentrum. Holter Elektrisk energi Vi har tatt utgangspunkt i en generell forbruksvekst på 0,5 % pr innbygger pr år. Prognosen er vist i tabell 5-2.

29 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 29 av Oljeprodukter Vi har tatt utgangspunkt i en generell forbruksnedgang på 3 % pr innbygger pr år. Dette som følge av trenden den siste 10-årsperioden samt at vi har vurdert at biobrensler og gass vil kunne overta deler av dette markedet. Det er lagt inn et lite sprang i 2005 for å ta hensyn til at boisentralen til Bio-Varme er i full drift. Prognosen er vist i tabell Gass Hvordan forbruket av gass vil endre seg i framtiden er vanskelig å forutse. I de nærmeste år vil nok forbruket av gass i større målestokk sannsynligvis være ganske stabilt. På lang sikt vil nok forbruket øke. Hvor mye det vil øke er det nærmest umulig å forutse. Etablering av flere tankanlegg og bedre infrastruktur for transport av gass innenlands vil øke forbruket. Vi har tatt utgangspunkt i en generell forbruksvekst på 3 % pr innbygger pr år. I dette ligger en vurdering av at det vil være mulig å konvertere en del av forbruk av oljeprodukter til gass. Prognosen er vist i tabell Biobrensel Forbruket av biobrensel er svært vanskelig å fastslå. Økt fokus på biobrensel og etter hvert bedre tilgjengelighet på pellets vil sannsynligvis øke forbruket av disse energikildene i framtida. Vi har tatt utgangspunkt i en generell forbruksvekst på 2 % pr innbygger pr år. I dette ligger en vurdering av at det vil være mulig å konvertere en del av forbruk av oljeprodukter til biobrensler. I tillegg har vi lagt inn prognoser for bruk av biobrensler i fjernvarmeanlegget i Nannestad sentrum. Prognosen er vist i tabell Samlet energiforbruk Her har vi oppsummert prognosene for de ulike aktuelle energibærere i Nannestad kommune for perioden Prognose energiforbruk (GWh) Nannestad Årøig økning Elektrisitet 0,50 % 106,3 108,5 114,3 126,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2 % 23,0 23,8 26,6 32,1 Gass 3 % 0,7 0,8 0,9 1,2 Oljeprodukter -3 % 10,0 9,9 9,0 8,0 Sum 140,0 143,0 150,8 167,3 Tabell 5-5 Prognose for stasjonært energibruk i Nannestad kommune. 1 % 6 % 20 % 0 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Oljeprodukter 73 % Diagram 5-2: Prognosert fordeling av stasjonært energiforbruk i 2015

30 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 30 av 40 Vi forventer at elektrisitet vil utgjøre ca. 73 % av det totale stasjonære energibruket i kommunen i Dette er en reduksjon på 5 prosentpoeng i forhold til 2002, 2% i forhold til Samtidig forventer vi at biobrensel vil øke sin andel til fra ca. 14 % i 2003 til ca. 20% i Øvrige energibærere opprettholder sin andel av totalforbruket. Det er ikke forventet noen særlig endring på fordelingen av energibruken mellom brukergruppene, se diagram 4-9 i kapittel Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur Kraftsystem for elektrisitet Det er ikke planer om større utvidelser i distribusjonsnettet for elektrisitet, men nettet vil hele tiden bli bygd ut etter hvert som det er behov for nye anlegg Fjernvarme Det ser ikke nå ut for å være aktuelt med å etablere fjernvarmenett andre steder i kommunen enn i Nannestad sentrum. Anlegget i sentrum bygges nå for en kapasitet for mange år frem i tid. Fjernvarmenettet vil hele tiden bli bygd ut etter hvert som nye kunder skal knyttes til eksisterende nett Andre energibærere De øvrige energibærere antas bygges ut lokalt som i dag etter hvert som bo-/næringsområder utvikles. 5.4 Forventet etablering av nye energianlegg Vi kjenner ikke til noen konkrete planer om etablering av nye energianlegg i Nannestad kommune. 5.5 Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk Det er flere andre faktorer enn de som er nevnt tidligere i kapittelet som betyr noe for utviklingen av energibruk lokalt. Disse faktorene kan være: o Energipriser o Økende priser elektrisitet kan se ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. o Høyere priser i andre land - Norge etter? o Prisforholdet mellom de ulike energibærere. o Økonomiske konjunkturer o Lave renter nå - økt investeringsvilje? o Lav kronekurs - dyr import o Befolkningsutvikling o Ulike rammebetingelser for ulike energisystem og energibærere. o Komfortkrav. o Teknologisk utvikling. Gir økt energieffektivitet, men også flere tekniske duppedingser som krever elektrisitet. o Strukturelle endringer i lokalt næringsliv o Utvikling og konkurranse med nabokommuner.

31 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 31 av 40 o Endring i bebyggelse o Flere leiligheter og rekkehus i forhold til eneboliger? o Økende areal pr. boenhet øker arealet som må varmes opp og ventileres. o Færre personer pr. boenhet gir økt behov for antall boenheter og øker arealet som må varmes opp og ventileres 5.6 Kommunale planer Utredningsarbeidet har vært grunnlagt på følgende kommunale planer: Kommuneplan for Nannestad Bestemmelser for kommuneplanens arealdel. Strategisk næringsplan for Nannestad kommune Boligbyggeprogram for med revideringer. Forslag til klima- og energihandlingspakke for Oslofjorden fra okt med vedtak EU-direktiv om energibruk i bygninger. Direktivet er nå vedtatt ( ) Senest 31.des skal: o Metode for beregning av bygningers energieffektivitet og krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg være implementert Senest 31.des skal: o Ordninger for sertifisering av bygningers energieffektivitet samt ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer være implementert NVEs forskrift om lokale energiutredninger NVEs retningslinjer for lokale energiutredninger

32 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 32 av Potensialet for alternative energiressurser og effektivisering av energibruken Se kapitel 6 i generell del. 6.1 Potensiell utbygging av småskala kraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og beregnede kostnader for ulike anleggsdeler. I 2004 ble resultatene presentert i en rapport med en ressursoversikt som angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke og kommune i landet. I denne kommunen fremkom det ingen potensielle småkraftverk. Det er heller ikke søkt NVE om konsesjon på småkraftverk i størrelsen kw. 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Energiutredningen beskriver de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventet vesentlige vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær er ikke pålagt å utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område. Bio Varme AS og Nannestad kommune har vært samarbeidspartnere for vurderinger om hvilke alternative energiløsninger som kan være aktuelle i Nannestad. I kapittel 7.1 omtaler vi hvilke energiløsninger som er mest aktuelle i Nannestad pr. i dag, og fordeler og ulemper med disse. Dette er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Kapittel 7.2 omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Utredningen har ikke gått detaljert til verks for å finne områder for å spore til konkrete tiltak. Foreslåtte tiltak er derfor av relativt generell karakter 7.1 Aktuelle varmeløsninger Se kapitel 7.1 i generell del. 7.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Se kapitel 7.2 i generell del.

33 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 33 av Bakgrunn for valg av områder. Det er ingen områder i Nannestad kommune som har kapasitetsbegrensninger i distribusjonsnettet for elektrisitet. Det er ikke forventet store endringer i næringssammensetning eller befolkningsstrukturen i kommunen. I forhold til tidligere prognoser for boligbygging, dreies byggeaktiviteten over fra eneboliger til leilighetskomplekser/rekkehus i deler av kommunen Boligbygging I kommuneplanen ligger det en målsetting om en netto tilvekst av 100 boenheter pr. år. Dette er i henhold til kommunen sin prognose på 2,0 2,5 % befolkningsvekst pr. år. Kommunen godkjente revidert boligbyggeprogram i november Dette programmet har beregnet kommunens totale kapasitet på nye boenheter til å være ca stk. Ved full utbygging i henhold til potensialet på boenheter får vi følgende: Totalt antall boenheter i 2015 á ca. 100 m 2 : 3900 stk. Totalt antall boareal i 2015: m 2 Energibehov til varme, ventilasjon og tappevann bli ca MWh = 30 GWh. Varmeeffekt for varme, ventilasjon og tappevann i 2015: kw = 20 MW. Nevnte oppvarmingsformål bør i størst mulig grad dekkes via andre energikilder enn direkte elektrisitet. De resterende ca. 50 kwh/m 2 år og 40 W/m 2 år må da dekkes med elektrisitet. Dette gir: Behov for elektrisitet når hele potensialet er utbygd: 20 GWh og 15 MW. Dette er imidlertid ved fullt utbygd potensial som vil ta flere 10-år å få bygd ut. Dersom det antas at det bygges 50 boenheter pr. år de første 10 årene frem til ca. 2015, vil vi få følgende: Totalt antall boenheter i 2015 á ca. 100 m 2 : 500 stk. Totalt antall boareal i 2015: m 2 Energibehov til varme, ventilasjon og tappevann bli ca MWh = 4 GWh. Varmeeffekt for varme, ventilasjon og tappevann i 2015: kw = 3 MW Næringsliv og sysselsetting, bedriftsstruktur samt næringsarealer i Nannestad Disse forhold er beskrevet i Strategisk næringsplan for Nannestad for perioden Deler av planen er gjengitt i kapittel Vi er ikke kjent med status for strategisk næringsplan for Nannestad. Det ser imidlertid ut til å være lagt ned et godt stykke arbeid med denne planen. Planen bør etter vår mening ajourføres. Dersom det fortsatt arbeides med denne næringsplanen, bør de involverte i dette arbeidet også kunne inkluderes i et økt fokus på energi i kommunen Utnyttelse av lokale energiressurser. Det finnes flere aktuelle energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Nannestad : Økt utnyttelse av biobrensel. De viktigste bioenergikilder er trevirke (ved, flis, pellets, briketter etc.) og evt. halm. Biogass fra husdyrgjødsel, kloakkslam og avfall kan også