Lokal energiutredning Namsskogan kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014

2 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM NAMSSKOGAN KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I NAMSSKOGAN KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I NAMSSKOGAN KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I NAMSSKOGAN KOMMUNE ENERGIKILDER I NAMSSKOGAN KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELLE LØSNINGER FOR NAMSSKOGAN SENTRUM FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 38

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper, samt prognose for energiproduksjon på de enkelte kraftverk. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med der det ikke er fattet vedtak om utbygging. 30 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 25 Avfall 20 Tungolje og spillolje 15 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut 10 5 Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 3 30 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring GWh 1200,0 1000,0 Prognose lokal elproduksjon 800,0 600,0 400,0 200,0 Tunnsjødal kraftverk Skorovasselva Litlelva 0, Årstall På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse ligger an i saksbehandlingen.

5 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 4 Fra kommunens Kommunedelplan for energi og miljø, ref. [2], har vi hentet data for stasjonær energiforbruk i kommunens egen bygningsmasse, og dette er vist i tabellen under. Energiforbruk GWh/år Omsorg og helse 0,90 Skole/barnehage 0,88 Administrasjon 0,42 SUM 2,20

6 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og senere endret i 2008 og i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert årlig fram til Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Namsskogan var i 2011 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunene, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

7 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Stein.eilertsen@nte.no Bjørn Tore Nordlund Namsskogan kommune bjorn.tore.nordlund@ namsskogan.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 2013-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 2011 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 2009, og da disse ble presentert i utredningen for 2011, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Namsskogan ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2011 og ble presentert på møte i Namsskogan , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram mot 2012 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner.

8 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 7 Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Namsskogan kommune harutarbeidet og vedtatt Klima- og energiplan med tiltaksdel, ref.[2]. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6. Planen er ikke rullert siden den ble vedtatt.

9 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Namsskogan kommune Namsskogan kommune ligger i Indre Namdal, lengst nord i Nord-Trøndelag fylke og grenser mot Høylandet, Grong, Lierne og Røyrvik, samt til Nordland Fylke i Nord. Kommunen har ca. 900 innbyggere. Disse er spredt utover 1417 km2. Namsskogan Familiepark ligger like ved E6, midtveis mellom Trondheim og Mo i Rana. Både E6, jernbanen og elva Namsen går gjennom Namsskogan, som er et langt dalføre med mye skog og vann. Næringer er transport, landbruk, bygg- og anlegg, betongindustri, samt flere servicenæringer. Kommunen er Namsskogans største arbeidsgiver. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger og offentlig og privat tjenesteytende sektor. Elektrisitetsproduksjonen i 1 stort vannkraftverk i kommunen er langt større enn energiforbruket, og det er overskudd for eksport av energi ut av kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Namsskogan utgjør dette 25,4 MWh/husholdning i 2009, og dette er blant de høyeste i Nord- Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Namsskogan kommune. Dataene er hentet fra ref. [2] og ref. [5]. Nøkkeltall Areal (km²) 1417 Innb. ( ) 902 Innb. pr. km 2 0,6 Administrasjonssenter Namsskogan Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 4 Skogbruk 30 Ferskvann 10 Bosetting og boforhold 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 0,6 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 0 58,1 79,5 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Namsskogan kommune er det forholdsvis lav aktivitet i bygging av boliger og næringsbygg/industri. På bakgrunn av dette er det ingen spesielle områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning om alternative energiløsninger.

10 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 9 I kommunesenteret Namsskogan er det flere bygg med vannbåren varme, hvorav 4 av disse har felles varmesentral. Dette peker ut sentrumsområdet som interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme, og det foreligger tanker om etablering av flisfyringsanlegg Det er i løpet av årene lansert flere ideer om utnyttelse av spillvarmen i kjølevannet fra kraftstasjonen og transformatorstasjonen i Tunnsjødal, og det har vært vurderinger om å etablere et tørkeanlegg for biobrensel. Prosjektet er lagt på vent uten realiseringsplaner i nær framtid, noe som bl.a. skyldes gjeldende ordning med stor tilgang på rimelig konsesjonskraft. NTE arbeider med planer om utbygging av Trongfossen. Det foreligger også ideer og planer om utbygging av minst 15 småkraftverk i kommunen, og status for en del av disse er beskrevet i kap I Finnvolldalen finnes store mengder aplitt som kan utvinnes. Massene er planlagt transportert til Bjørhusdal industriområde for knusing og oppmaling. Dette er en prosess som vil kreve store energimengder i form av elektrisk strøm (5 10 GWh/år), og dagens tilførselslinje til industriområdet vil trolig ha for liten kapasitet. Namsskogan kommune har utarbeidet kommunedelplan for energi og miljø, ref. [2], og i planen er det satt opp flere delmål som har direkte betydning for framtidig energibruk. Det er ingen områder i Namsskogan kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Kommunen opplever flere driftsavbrudd enn i fylket for øvrig, og er opptatt av at nettkapasiteten og forsyningssikkerheten ikke setter for store begrensninger for næringslivet og for utbygging av småkraft. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

11 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er, foruten bruk av mobil gasskraftverk, å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2013 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 300 kv til 400 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettsutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

12 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 30 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % 0 % 22 % Figur 4-3 Billedgjøring av Nettlengder pr NTE Nett AS sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6 %, og lavspenningsnettet er det nettnivå som representerer den største nettlengden. Elektrisitetsforsyningen til Namsskogan

13 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 12 kommune skjer via Tunnsjødal kraftverk hvor elektrisiteten transformeres ned fra 66 kv til 22 kv. Ut fra Tunnsjødal går det to stk 22 kv linjer (avganger) som distribuerer elektrisitet til de ulike områder i Namsskogan kommune. Figur 4-4 viser regionalnettstasjonens plassering med utstrekning av 22 kv distribusjonsnett. Figur 4-4 Distribusjonsnett i Namsskogan.

14 % Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 13 Infrastrukturen for elektrisitet er godt utbygd for Namsskogan. Relativt nylig, gjennom de siste 10 år, har en jevnlig utført rehabilitering av distribusjonsnettet og en har ingen kjente svakheter eller kapasitetsproblemer ut i fra dagens behov. Kapasiteten i nettet er imidlertid begrensninger i forhold til ny virksomhet på Bjørhusdal industriområde og til knuseverk for aplittforekomst. Realisering av småkraftutbyggingen vil utløse behov for ny regionalnettstasjon. 22 kv høyspennings distribusjonsnettet i Namsskogan består i dag av drøyt 146 km luftnett, 6 km kabelnett og 98 nettstasjoner. Figur 4-5 viser kurve over kumulativ fordeling av høyspent nettutbygginga. 100 % 90 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Namsskogan kommune 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Luftnett 146,4 km i 2006 Kabelnett 5,6 km i 2006 Fordelingstransf. 101 stk i % Uspes f Årstall Figur 4-5 Kumulativ fordeling av distribusjonsnett utbygginga i Namsskogan kommune. Namsskogan kommune har kommentert at de ikke opplever leveringssituasjonen som trygg og god. Det hevdes å være dårlig kvalitet på enkelte gamle overføringslinjer Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Namsskogan kommune. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens

15 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 14 det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-6 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-7 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge. Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge.

16 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 15 Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Namsskogan kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 2009, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for Resultatet er presentert i Figur 4-8 til Figur Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Namsskogan. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Namsskogan er 4980 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref [4].

17 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Kommunalt forbruk Fra kommunens Kommunedelplan for energi og miljø har vi hentet data for stasjonær energiforbruk i kommunens egen bygningsmasse, og den viser et forbruk på 2,2 GWh/år, ref. [2]. Det meste av energiforbruket dekkes av elektrisk kraft, men det benyttes også mindre mengder olje. Tabell 4-1 viser fordelingen på de enkelte brukergrupper. Tabell 4-1 Oversikt over energiforbruk i kommunens virksomhet Energiforbruk GWh/år Omsorg og helse 0,90 Skole/barnehage 0,88 Administrasjon 0,42 SUM 2, Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Namsskogan kommune.

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Namsskogan kommune. 10 Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Namsskogan kommune.

19 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Namsskogan kommune. 10 Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Namsskogan kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veileder at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergi) fordelt på antall husholdninger.

20 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 19 Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning, og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering, og energiindikatoren for Namsskogan kommune i 2009 var 25,4 MWh/husholdning. 30 Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

21 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 20 Figur 4-14 Forbruket av elektrisk kraft i følge erapp 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Energibehovet til bygningene med vannbåren varme i Namsskogan sentrum er anslått til ca. 1,5 GWh/år, men utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme er neppe stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon fra NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag for 2011 og 2012 er vist i Figur Vi gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energi s produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

22 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-15 Avregnet lokal kraftproduksjon i Nord-Trøndelag I Namsskogan kommune har NTE Tunnsjødal kraftverk. Skorovasskraft har bygd et småkraftverk i Skorovasselva. Tabell 4-2 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Elektrisitet (GWh) Tunnsjødal kraftverk 655,4 881,8 873,1 1005,2 Skorovasselva 0,4 0,4 0,3 0,3 Ltlelva 1,3 3,0 Sum 655,8 882,2 874, ,5 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-16 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2012 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbruker i 2012 var 111 TWh.

23 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 22 Figur 4-16 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-17 viser antall langvarige avbrudd pr fylke for 2012 og en gjennomsnittsverdi for årene Sluttbrukerne i Nord- Trøndelag hadde 1 1,58 avbrudd i 2012 mot gjennomsnittet for årene som var 2-2,5 avbrudd med over 3 minutters varighet. Figur 4-17 Langvarige avbrudd pr fylke, for 2012 og snitt Figur 4-18 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 2009, 2011og For Namskogan kommune var tilgjengelighet for nettet

24 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 23 99,96%, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 3,3 timer gjennomsnittlig total avbruddstid i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009, 2011 og Kommune Figur 4-18 Kommunevis tilgjengelighet av nettet i fylket for årene 2009, 2011 og Utvikling i ikke lever energi (ILE) fra for Nord-Trøndelag er vist i Figur ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-19 Utvikling i Ikke levert energi

25 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Namsskogan kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Namsskogan kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Namsskogan kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Namsskogan kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.

26 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 25 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 20 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Namsskogan kommune.

27 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Namsskogan kommune. 20 Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Namsskogan kommune.

28 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Namsskogan kommune. 20 Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Namsskogan kommune.

29 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 28 Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Namsskogan kommune. Det finnes et lite nærvarmeanlegg som forsyner syke-og aldersheimen, noen omsorgsboliger og helsestasjonen, men dette kan karakteriseres som intern varmeforsyning mellom flere fløyer i stedet for fjernvarmeanlegg. Det finnes så langt en kjenner til ingen konkrete planer om etablering av fjernvarme i kommunen i de nærmeste årene. Oppsummering Figur 5-7 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Figuren beskriver svak reduksjon i energibruk og at elektrisitet fortsatt blir en dominerende energikilde i tillegg til bioenergi med tillegg av noe diesel, gass- og lett fyringsolje i hele prognoseperioden. Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Figuren beskriver grovt størrelsesforholdet mellom gruppene hvor Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med Tjenesteytende sektor som nummer to i hele prognoseperioden. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.

30 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-7 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namsskogan kommune fordelt på energikilder 30 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namsskogan kommune fordelt på brukergrupper

31 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Lokal elektrisitetsproduksjon I Namsskogan kommune har NTE Tunnsjødal kraftverk og har sendt søknad til NVE for Trongfoss kraftverk på 34,2 MW med en produksjon på 117,2 GWh/år. Skorovasskraft har bygd et småkraftverk i Skorovasselva. Flere andre mini- og småkraftverk er under planlegging, bl.a. følgende som er registrert hos NVE: Kjeråa 3,3 MW, 11,0 GWh (konsesjon gitt) Seterfossen 3,4 MW, 10,6 GWh (konsesjon gitt). Lille Flåtådalselva 4,95 MW, 17,9 GWh (søknad) Flåtådalselva 9,8 MW, 33,2 GWh (søknad) Bjørelva 5,0 MW, 17,2 GWh (søknad) Steinåa 2,9 MW, 8,9 (søknad) Sandåa 1,3 MW, 5,1 (søknad) Lindseta 1,0 MW, 6,7 (søknad) Storsteinåa 4,9 MW, 14,9 (søknad) Brekkvasselva 0,25 MW, 1,35 GWh (søknad) Litlromsa 2,8 MW, 7,5 GWh (søknad) Nedre Skorovasselva 1,82 MW, 5,4 GWh (søknad) Øvre Skorovasselva 1,56 MW, 4,6 GWh (søknad) Jotjønna 1,9 MW, 5,2 GWh (søknad) Øvre Grøndalselva 1,76 MW, 5,1 GWh (søknad) Grunndalstjønna 3,32 MW, 9,6 GWh (søknad) Storgåsvassfossen 3,3 MW, 9,6 GWh (søknad) Grøndalselva 9,8 MW, 33,4 GWh (søknad) I tillegg til disse er NTE nett kjent med at det arbeides med planer om ytterligere noen anlegg. Ingen av disse kraftverkene er tatt med i prognosen da det, så langt en kjenner til, ikke er fattet vedtak om utbygging der det er gitt konsesjon. GWh 1200,0 1000,0 Prognose lokal elproduksjon 800,0 600,0 400,0 200,0 Tunnsjødal kraftverk Skorovasselva Litlelva 0, Årstall Figur 5-9 Prognose for lokal elproduksjon i Namsskogan kommune (midlere årsproduksjon)

32 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 31 Prognosen er basert på produksjonen i et såkalt normalår. Nedbørsmengden i normalåret er gjennomsnittet av nedbørsmengden i en 30-års periode. 5.4 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner, kalt NUP. NUP Grong omhandler nettet i Namsskogan kommune. Se Figur 5-10 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord, for Nord-Trøndelag fylke. I NUP Grong 2013 har distribusjonsnettet i kommunene Grong, Røyrvik, Namsskogan og Lierne blitt studert og analysert i dagens og fremtidens perspektiv. Konklusjon er at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag er godt dimensjonert og vil fint takle de kommende 30 år gitt at den antatte last øknings prognose på årlig 0,2% stemmer noenlunde. Når vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en stor lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Majoriteten av 22 kv-nettet i området er bygget på 50, 60, og 70 tallet og derfor av relativ høy alder, gjør sitt til at det i de kommende 5 år må påregnes vesentlige kostnader for å reinvestere i deler av dagens nett. Det foreligger planer om ny sekundærstasjon i Namsskogan, konsesjonssøknad er sendt NVE, stasjonen vil være med å øke leveringssikkerheten i et område som i dag er sårbart. Vannkraftpotensialet i området er stort og det anses som sannsynlig at det vil bli bygget et vesentlig antall småkraftverk i løpet av kommende 10 år.

33 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 32 Figur 5-10 NUP arbeidssystematikk I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

34 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Energipotensialet i Namsskogan kommune 6.1 Energikilder i Namsskogan kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen leveres til varmesentral for energigjenvinning til fjernvarme. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [13]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser svært mange prosjekter i Namsskogan kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [14]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter, men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Klima- og energiplanen for Namsskogan kommune, ref. [2], har bl.a. som mål å øke andelen av ny fornybar energi i kommunale bygg med minst 20 % innen For å nå dette målet er følgende tiltak foreslått: Alle nye kommunale bygg skal ha vannbåren varme. Alle nye kommunale bygg skal basere oppvarming på ny fornybar energi (herunder bioenergi, varmepumpe, solenergi, spillvarme).

35 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 34 Eksisterende bygg med direkte el-oppvarming skal ved ombygging og rehabilitering vurderes for konvertering til vannbåren varme, evt. luft/luft varmepumpe i mindre bygg. Eksisterende bygg med el-/oljekjel skal ved rehabilitering konverteres til ny fornybar varme. Utfasingsplan for oljekjeler skal utarbeides. I tillegg er det satt opp som egne mål å etablere nærvarmeanlegg i sentrum, utrede felles varmeanlegg på Trones, utnytte næringspotensialet knyttet til bioenergi, bygge minst 5 småkraftverk i kommunen, og utrede vindkraft. 6.3 Enøkpotensialet Kommunedelplan for energi og miljø, ref. [2], oppgir et enøk-potensial på 0,4 GWh/år i den kommunale bygningsmassen, noe som tilsvarer en reduksjon på litt under 20 %. På kort sikt har planen bl.a. som mål å redusere energibruken i kommunale bygg med minst 10% innen For å nå dette målet er følgende tiltak foreslått: Årlig budsjett for ENØK-tiltak utarbeides. Årlig tilstandsregistrering av kommunale bygg med hensyn på ENØK, og planlegging/gjennomføring av tiltak i forhold til dette grunnlaget. Periodiske kurs og faglige samlinger for driftspersonalet. Etablere og videreutvikle driftsrutiner som ivaretar energieffektiv drift og avdekking av ENØK-potensial og mulige tiltak. Etablere og drive energioppfølging (EOS) i alle kommunale bygg. Påvirke brukere til å opptre ENØK-riktig. Viktige generelle enøktiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering.

36 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Valg av område for nærmere vurdering Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et svak synkende folketall. De siste årene har det vært moderat utbygging av boliger, service- og næringsbygg i kommunen. Det er flere store bygninger med vannbåren oppvarming i kommunesenteret. Fire av bygningene har felles fyrhus. Det kan være mulig å knytte disse og de øvrige bygningene med vannbåren varme sammen til et nærvarmenett med felles varmesentral basert på en fornybar energikilde. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. Ut fra kravene som stilles til områder som bør undersøkes nærmere, jfr. veilederen for lokale energiutredninger ref. [4], er det ingen områder i Namsskogan kommune som bør utredes nærmere. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Namsskogan kommune: Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn eller ny vedovn med høyere utnyttelse av brenselet og lavere utslipp. Ett av delmålene i Kommunedelplan for energi og miljø, ref. [2], er et pilotprosjekt for å teste ut løsninger ved utbygging av nytt boligfelt på Skolhaugen. Dette kan være felles varmeløsninger med ny fornybar energi, lavenergihus, miljøvennlig materialbruk osv. 7.3 Aktuelle løsninger for Namsskogan sentrum Det ligger flere større bygninger med vannbåren varme i Namsskogan sentrum, og ett av delmålene i Kommunedelplan for energi og miljø, ref. [2], er å etablere

37 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 36 et nærvarmeanlegg i sentrum. Energibehovet til bygningene med vannbåren varme i Namsskogan sentrum er anslått til ca. 1,5 GWh/år. Det er knyttet usikkerhet til hvor mye varme skolen/svømmehallen har behov for. Kommunehuset, alders- og sykeheimen, Holmensenteret, en lukket omsorgsavdeling og 7 omsorgsleiligheter har vannbårent oppvarmingssystem, og ligger tett samlet rundt torget i Namsskogan sentrum. Med oppgraderingsbehov på kjeler/oljetank, samt mål om utfasing av oljekjeler, ligger det til rette for felles varmesentral. Øvrig boligutbygging og tjenesteyting i sentrum kan også søkes tilknyttet. 7.4 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Generelt bør kommunen følge opp anbefalinger som framkommer i arbeidet med klima- og energiplanen.

38 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte Namsskogan kommune Namsskogan kommune - Kommunedelplan for energi og miljø 3. Store Norske Leksikon på web Veileder for lokale energiutredninger REN mal for lokale energiutredninger Statistisk Sentralbyrå Graddagstall Bygningsnettverkets energistatistikk, utgitt av Enova. 9. Prenøk, utgitt av Skarland Press. 10.Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 14. Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE 15. Energibruk i Fastlands-Norge Rapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 16.Sparenergi.no. 17.Enova. 18.Enøk-sentrene i Norge EnergiNorge sine faktasider om energi.

39 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

40 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 39 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).