Lokal energiutredning Grong kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013. Grong kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014

2 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM GRONG KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk i egne bygg Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I GRONG KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I GRONG KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I GRONG KOMMUNE ENERGIKILDER I GRONG KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELLE LØSNINGER FOR GRONG SENTRUM FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 39

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 GRONG 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper, samt prognose for energiproduksjon på de enkelte kraftverk i kommunen. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med da det ikke er fattet vedtak om utbygging. 70 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Fjernvarme Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 GRONG 3 70 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring GWh Prognose lokal el produksjon Nedre Fiskumfoss Øvre Fiskumfoss Aunfoss kraftverk Åsmulfoss kraftverk Knutfossen Årstall På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse legger i saksbehandlingen. Energibruken i kommunens egne bygg i 2012 er vist i tabellen som følger.

5 Lokal energiutredning 2013 GRONG 4 Energiforbruk GWh/år Elektrisk kraft Fjernvarme Totalt Skole og barnehage 1,43 0,75 2,18 Helse og sosial 1,18 0,56 1,74 Idrett og kultur 0,37 0,26 0,63 Administrasjon 0,35 0,21 0,56 SUM 3,33 1,78 5,11

6 Lokal energiutredning 2013 GRONG 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og senere endret i 2008 og i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert årlig fram til Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Grong var i 2011 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunene, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

7 Lokal energiutredning 2013 GRONG 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Brit-Agnes Buvarp Grong kommune Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent ogrespektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 2013-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinterenvåren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 2011 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 2009, og da disse ble presentert i utredningen for 2011, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Grong ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2011, og ble presentert på møte i Grong , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram til 2012 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

8 Lokal energiutredning 2013 GRONG 7 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Grong kommune har utarbeidet og vedtatt Klima- og energiplan med tiltaksdel, ref. [2]. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.

9 Lokal energiutredning 2013 GRONG 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Grong kommune Grong kommune er regionsenter for Indre Namdal. Kommunen grenser til Snåsa, Overhalla, Høylandet, Namsskogan og Lierne kommune. Kommunesenteret ligger på Mediå. Bergsmo og Harran er andre tettsteder i kommunen. Folketallet i Grong kommune vært forholdsvis stabilt de siste årene. Det bor i dag i underkant av 2500 innbyggere i kommunen. Skogbruk og treforedling gir mange arbeidsplasser i kommunen. Øyheim Høvleri AS, Trønder-Tre AS og Namas Vekst AS er etablert på Våryggen industriområde ved Bergsmo. Det er et mindre sagbruk på Moen i Harran. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger, tjenesteytende sektor og til primærnæringene. Elektrisitetsproduksjonen i 4 store vannkraftverk i kommunen er langt større enn energiforbruket, og det er overskudd for eksport av energi ut av kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Grong utgjør dette 22,2 MWh/husholdning i 2009, og dette er omtrent som gjennomsnittet i Nord-Trøndelag Tabell 3-1 Nøkkeltall for Grong kommune. Dataene er hentet fra ref. [6] og ref. [9] Nøkkeltall Areal 1140 km 2 Innb. ( ) 2465 Innb. per km² 2,2 Produktiv skog da Ferskvann 37,48 km 2 Annet areal 720,10km 2 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 2,2 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 44 58,1 79,5 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Grong kommune er det moderat vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det skjer en fortetting av boliger og næringsbygg i kommunesenteret Mediå med bl.a. bokollektiv for eldre og leiligheter over forretningsbygg. Utvidelse av idrettshall og kommunehuset ble ferdigstilt høsten Ombygging og utvidelse av sykeheimen ble utført i Det foreligger planer om en omfattende ombygging og utvidelse av Grong samfunnshus.

10 Lokal energiutredning 2013 GRONG 9 Flyktningemottaket på Bjørgan er flyttet til sentrum/langnes, og bygningene på Bjørgan er bygd om til leilighetshotell. I tillegg er det planlagt og klargjort en forholdsvis omfattende utvidelse av hytteområdet på Bjørgan med nye hytter som delvis er oppført. Kommunen har utarbeidet kommunedelplan Bjørgan-Heia hvor det er lagt til rette for etablering av ytterligere nye fritidsboliger, leiligheter, hotell og andre tilhørende anlegg og aktiviteter. Stor utbygging av fritidsboliger, minst 10 hytter pr. år, med høy standard fører til at energiforbruket trolig vil øke selv om antall fastboende er stabilt. Grong sentrum (Mediå) har forholdsvis mange bygg med vannbåren varme. I tillegg skjer det en fortetting med leilighetskomplekser. Det er nylig gjennomført utbygging av kommunehuset (1.900 m 2 ) og utvidelse av idrettshallen (1.200 m 2 ) begge med vannbåren varme. Kommunen har bygd og satt i drift fjernvarmeanlegg for å forsyne fem kommunale bygg samt Grong videregående skole med vannbåren varme. Total energileveranse fra fjernvarmeanlegget er beregnet til ca 2,5 GWh/år. Anlegget har kapasitet til å knytte til flere bygg i sentrumsområdet. Grong barne- og ungdomsskole er utbygd med hybrid ventilasjon. Oppfølging viser godt inneklima og lavt energiforbruk. Kraftverk i Knutfossen (Eldstadelva) er ferdig utbygd, og flere andre mini- og småkraftverk er under planlegging. Kommunen har etablert EOS (EnergiOppfølgingsSystem) og rapporterer energiforbruket i kommunale bygg til Enova. Det er ingen områder i Grong kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

11 Lokal energiutredning 2013 GRONG Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er, foruten bruk av mobil gasskraftverk, å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2013 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 300 kv yil 400 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettsutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

12 Lokal energiutredning 2013 GRONG Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 30 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % 0 % 22 % Figur 4-3 Billedliggjøring av Nettlengder pr NTE Nett AS sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6%, og lavspenningsnettet er det nettnivå som

13 Lokal energiutredning 2013 GRONG 12 representerer den største nettlengden. I Grong kommune er det en betydelig produksjon av elektrisitet gjennom NTEs kraftverk i elva Namsen (Nedre Fiskumfoss, Øvre Fiskumfoss, Aunfoss og Åsmulfoss). Kraftverkene Nedre Fiskumfoss, Aunfoss og Åsmulfoss leverer kraft direkte inn i overliggende 66 kv nett, mens Øvre Fiskumfoss leverer kraft inn i 22 kv nettet. Figur 4-4 viser regionalnett (66 kv) og deler av høyspennings distribusjonsnett (22 kv) i Grong kommune. Åsmulfoss Høylandet Aunfoss Øvre Fiskumfoss Nedre Fiskumfoss Skogmo Snåsa Figur 4-4 Plassering av kraftstasjoner og regionalnett i Grong kommune. Grong kommune forsynes i dag fra overliggende 66 kv nett via transformatorer og 22 kv distribusjonsnett fra Nedre Fiskumfoss kraftverk og Aunfoss kraftverk. Deler av kommunen kan i noen tilfeller også forsynes fra omkringliggende transformasjonsstasjoner i Snåsa, Høylandet, Skogmo og Tunnsjødal. Det høyspente distribusjonsnettet i Grong består i dag av rundt 130 km luftnett, drøyt 18 km kabelnett med 168 nettstasjoner. Figur 4-5 viser kumulativ fordeling i utbygging av høyspent distribusjonsnett (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) gjennom de siste år.

14 Lokal energiutredning 2013 GRONG 13 Figur 4-5 Kumulativ fordeling av høyspent distribusjonsnettutbygging i Grong kommune Fjernvarmenett Det er i dag bygd ut fjernvarmenett i deler av kommunesenteret Mediå i Grong kommune. Varmesentral og distribusjonsnett eies av kommunen. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-6 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-7 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

15 Lokal energiutredning 2013 GRONG 14 Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Alminnelig forbr. Bergverk Treforedling Kraftintensiv Utkoblbar last (kjelkraft) Tap + egetforbruk Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Grong kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 2009, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for Resultatet er presentert Figur 4-8 til Figur 4-12.

16 Lokal energiutredning 2013 GRONG 15 Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Grong. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Grong er 5082 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [7] Kommunalt forbruk i egne bygg Grong kommune sin energibruk i egne bygg var i følge kommunens Energi- og klimaplan, ref. [2], ca. 5,0 GWh i Dette utgjør ca 10 % av samlet stasjonær energibruk for alle brukergrupper i hele kommunen. Energibruken i 2012 fordelt på energikilder og brukerkategorier er vist i tabellen under. Tabell 4-1 Oversikt over energiforbruk i kommunens virksomhet Energiforbruk GWh/år Elektrisk kraft Fjernvarme Totalt Skole og barnehage 1,43 0,75 2,18 Helse og sosial 1,18 0,56 1,74 Idrett og kultur 0,37 0,26 0,63 Administrasjon 0,35 0,21 0,56 SUM 3,33 1,78 5, Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,1 0,0 10,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 9,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 8,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 9,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 8,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Grong kommune Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,4 0,0 0,0 0,1 0,0 1,5 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,1 0,0 1,5 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,1 0,0 1,2 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,1 0,0 1,3 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,1 0,0 1,4 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Grong kommune.

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Grong kommune Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Grong kommune.

19 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Industri og bergverk m.v Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Grong kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergi) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering, og energiindikatoren for Grong kommune i 2009 var 22,2 MWh/husholdning.

20 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2013 GRONG Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

21 Lokal energiutredning 2013 GRONG 20 Figur 4-14 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme I Grong kommune brukes det i dag om lag 2,5 GWh/år som vannbåren varme, det aller meste fra kommunens fjernvarmeanlegg i kommunesenteret Mediå. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon for NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag fra 2011 og 2012 er vist i Figur Vi gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energi s produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

22 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 2013 GRONG AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-15 Avregnet lokal kraftproduksjon i Nord-Trøndelag 2011 og 2012 NTE eier og driver de fire kraftverkene i Grong kommune i dag: Nedre Fiskumfoss Øvre Fiskumfoss Aunfoss Åsmulfoss Knutfossen kraftverk eies av grunneierne, men selges nå til andre private interesser. Tabell 4-2 viser oversikt over elektrisitetsproduksjonen fra disse kraftverkene i Grong kommune for perioden Tabell 4-2 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Grong kommune Lokal produksjon (el) GWh Nedre Fiskumfoss Øvre Fiskumfoss Aunfoss kraftverk Åsmulfoss kraftverk Knutfossen Sum Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne

23 Lokal energiutredning 2013 GRONG 22 sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-16 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2012 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbrukere i 2012 var 111 TWh. Figur 4-16 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-17 viser antall langvarige avbrudd pr. fylke i 2012 og gjennomsnitt for perioden pr. fylke. Snittverdien for antall avbrudd (over 3 minutter) er 2-2,5 mens verdien for 2012 er 1,58-2,0 langvarige avbrudd. Figur 4-18 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009, 2011 og Noen variasjoner fra år til år og for 2012 var tilgjengeligheta til nettet for Grong kommune 99,98 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det rundt en time gjennomsnittlig total avbruddstid i 2012.

24 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2013 GRONG 23 Figur 4-17 Langvarige avbrudd pr fylke, for 2012 og snitt for % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009, 2011 og Kommune Figur 4-18 Kommunevis tilgjengelighet for nettet i fylket for årene 2009, 2011 og 2012.

25 Lokal energiutredning 2013 GRONG 24 Figur 4-19 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i MWH/år fordelt på varslet og ikke varslet utkobling ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-19 Utvikling i Ikke levert energi i Nord-Trøndelag,

26 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 GRONG Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Grong kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Grong kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Grong kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Grong kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.

27 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG 26 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 30 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Grong kommune.

28 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG Tjenesteytende sektor Fjernvarme Avfall 20 Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Grong kommune. 30 Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 10 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 5 Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Grong kommune.

29 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Grong kommune. 30 Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 10 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 5 Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Grong kommune.

30 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 GRONG 29 Fjernvarme Det distribueres i dag fjernvarme i Grong kommune. Fjernvarmeanlegg for 7 bygg i sentrumsområdet leverer ca 2,5 GWh/år, hvorav 85 % er basert på biobrensel og resten på elektrisitet. 5,0 Prognose - fjernvarme , fordelt på energibærere 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Olje / Elektrisitet Biobrensel 1,5 1,0 0,5 0, Figur 5-7 Prognose for bruk av fjernvarme i Grong kommune. Oppsummering Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Figuren beskriver svak økning i energibruk og at elektrisitet fortsatt blir en dominerende energikilde i tillegg til bioenergi, samt noe fjernvarme, diesel, gass- og lett fyringsolje i hele prognoseperioden. Figur 5-9 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Figuren beskriver grovt størrelsesforholdet mellom gruppene hvor Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med Tjenesteytende sektor som nummer to og Primærnæringen som nummer 3 i hele prognoseperioden. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.

31 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 GRONG Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Fjernvarme Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Grong kommune fordelt på energikilder 70 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-9 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Grong kommune fordelt på brukergrupper

32 Lokal energiutredning 2013 GRONG Lokal elektrisitetsproduksjon Det produseres i dag elektrisitet i fem kraftverk i Grong kommune. Figur 5-10 viser prognose for lokal elproduksjon i Grong kommune. GWh Prognose lokal el produksjon Nedre Fiskumfoss Øvre Fiskumfoss Aunfoss kraftverk Åsmulfoss kraftverk Knutfossen Årstall Figur 5-10 Prognose lokal elektrisitetsproduksjon Prognosen viser produksjonen i et såkalt «normalår». Nedbørsmengden i normalår er basert på gjennomsnittlig nedbørsmengde over en 30- års periode. Flere andre mini- og småkraftverk er under planlegging, bl.a. følgende som er registrert hos NVE: Rognbuelv 0,37 MW / 2,4 GWh (søknad) Skletelva 0,6 MW / 2,0 GWh (søknad) Iskvernfoss 1,0 MW / 6,7 GWh (søknad) Mortenfoss 1,0 MW / 6,9 GWh (søknad) Litlfjerdingelva 1,12 MW / 3,0 GWh (søknad) Fjerdingelva 4,9 MW / 14,5 GWh (søknad) NTE Nett har kjennskap til at det arbeides med planer for ytterligere noen anlegg. Ingen av disse kraftverkene er tatt med i prognosen. 5.4 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé.

33 Lokal energiutredning 2013 GRONG 32 For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner kalt NUP. NUP Grong omhandler blant annet nettet i Grong kommune. Se Figur 5-11 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord for Nord-Trøndelag fylke. Figur 5-11 NUP arbeidssystematikk I NUP Grong 2013 har distribusjonsnettet i kommunene Grong, Røyrvik, Namsskogan og Lierne blitt studert og analysert i dagens og fremtidens perspektiv. Det er i dag syv sekundærstasjoner i området. Området preges av store mengder vannkraftproduksjon både i sentral- regional og distribusjonsnett. Det er i dette prosjektet fokusert på de forhold som berører distribusjonsnettet i området. Kapasitetsmessig er nettet i området godt dimensjonert og vil fint takle de kommende 30 år, gitt at den antatte lastøkningsprognose på årlige 0,2 % stemmer noenlunde. Ved feil og utfall i regionalnett vil store elektriske avstander og få delingspunkter i nettet, i enkelte tilfeller gjøre reserveforsyning utfordrende. Inntrykket etter arbeidet med nettet er allikevel at nettet er akseptabelt rustet mot de fleste feil i regionalnettssammenheng.

34 Lokal energiutredning 2013 GRONG 33 Majoriteten av 22kV-nettet i området er bygget på og 70 tallet og er derfor av høy alder. De senere års detaljerte toppbefaringer, samt årlige linjebefaringer har avdekket at nettet er sterkt preget av dets alder. Råte, værforhold og hakkespett har gjort sitt til at det i de kommende 5 år må påregnes vesentlige kostnader for å reinvestere store deler av dagens nett. Det foreligger planer om en ny sekundærstasjon i Namsskogan. NVE har mottatt konsesjonssøknad om denne. Stasjonen vil være med å øke leveringssikkerheten i et område som i dag er noe sårbart. Vannkraftpotensialet i området er stort og det anses som sannsynlig at det vil bli bygget et vesentlig antall småkraftverk i løpet av kommende 10 år. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

35 Lokal energiutredning 2013 GRONG Energipotensialet i Grong kommune 6.1 Energikilder i Grong kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [16]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser flere mulige prosjekter i Grong kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [18]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter, men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Klima- og energiplanen for Grong kommune, ref. [2], har bl.a. følgende målsetting: Kommunen skal ha lavest mulig energibruk i all sin virksomhet. Ta i bruk fleksible energibærere og nye fornybare energikilder. Kommunen skal ikke bruke fossil fyringsolje som energikilde etter år 2020.

36 Lokal energiutredning 2013 GRONG Enøkpotensialet Grong kommune er miljøbevisst og har status som Brundtlandby. Som Brundtlandby er kommunen med på målsettingen om å redusere energiforbruket med % og ellers bidra til en forvaltning og bruk av naturressurser som er i samsvar med kravet om en bærekraftig utvikling, ref. [16] Grong kommune Brundtlandby. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Hvor mye energibruken kan reduseres, er bl.a. avhengig av rammebetingelsene fra myndighetene og byggherres mulighet til å gjennomføre enøktiltak. Klima- og energiplanen for Grong kommune, ref. [2], har bl.a. følgende målsetting/tiltak: Kommunen skal ta i bruk nye tekniske løsninger med bedre energistyringsmuligheter i offentlige bygg Arbeide med holdningsskapende tiltak og opplæring for å redusere energiforbruket Fortløpende gjennomføre ENØK-tiltak som er inntjent på 5 år i boliger og offentlige bygg Gjennom arbeidet med oppfølging av klima- og energiplanen vil enøkpotensialet kunne identifiseres og spesifiseres med større sikkerhet.

37 Lokal energiutredning 2013 GRONG Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Valg av område for nærmere vurdering Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Grong kommune har bistått med å kartlegge bruken av vannbåren varme og lokale energiressurser. Kommunen har et stabilt folketall. De siste årene har det vært omfattende utbygging av service- og næringsbygg i sentrum. Flere av de store bygningene i sentrum har vannbåren oppvarming. Kommunen har satt i drift et biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg for 5 kommunale bygg, Grong videregående skole (fylkeskommunalt) og et privat leilighetsbygg. Det kan være mulig å knytte også enkelte andre bygninger til dette fjernvarmenett. Et annet alternativ er å konvertere enkeltanlegg fra olje/kjelkraft til bioenergi, varmepumpe, gass osv. Grong sentrum er et område som bør utredes nærmere med tanke på å utnytte lokale energiressurser, og dette er delvis ivaretatt ved utbygging av fjernvarmeanlegget. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Grong kommune: Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn eller ny vedovn med høyere utnyttelse av brenselet og lavere utslipp. 7.3 Aktuelle løsninger for Grong sentrum Bygningene som i første omgang er tilknyttet fjernvarmenette har et varmebehov på ca. 2,5 GWh/år. I tillegg er det noen bygg som har vannbåren varme eller som enkelt kan konverteres til vannbåren varme. Til sammen er potensialet for vannbåren varme i Grong sentrum ca. 4 GWh/år.

38 Lokal energiutredning 2013 GRONG 37 Grong sentrum har kort avstand mellom alle bygningene med vannbåren varme og slik sett ligger forholdene bra til rette for videre utbygging av fjernvarmenettet. Dette anses som det beste alternativet for større bygg i Grong sentrum. Konvertering av eksisterende enkeltanlegg basert på olje/kjelkraft til varmepumpe eller bioenergi er også et alternativ. Gass kan erstatte olje hvis prisen på gass blir lav nok. 7.4 Forslag til videre arbeid Et viktig arbeid som kan gjøres i kommunen, er utvide fjernvarmenettet og påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Generelt bør en følge opp anbefalinger som framkommer i arbeidet med klima- og energiplan.

39 Lokal energiutredning 2013 GRONG Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte Grong kommune Energi- og klimaplan Grong kommune , vedtatt Fjernvarmeanlegg for Grong sentrum Forprosjekt, AS PlanConsult VVS Mediå - Energiforsyning basert på bruk av biobrensel, utført av Jan Lian. 5. Fjernvarmeanlegg i Grong Mottak av fjernvarme. Grong kommune Store Norske Leksikon på web. 7. Veileder for lokale energiutredninger. 8. REN mal for lokale energiutredninger. 9. Statistisk Sentralbyrå Graddagstall Bygningsnettverkets energistatistikk, utgitt av Enova. 12. Prenøk, utgitt av Skarland Press. 13. Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges Forskningsråd, rev. Utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Grong kommune, Brundtlandby Prosjektbeskrivelse 1998, utarbeidet av RGprosjekt AS. 17. Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 18. Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE 19.Energibruk i Fastlands-Norge Rapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggstoff 20. Sparenergi.no Enova, Enøk-sentrene i Norge EnergiNorge sine faktasider om energi.

40 Lokal energiutredning 2013 GRONG Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

41 Lokal energiutredning 2013 GRONG 40 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).

42 Lokal energiutredning 2013 GRONG 41 Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = GWh (gigawattime) = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune Lokal energiutredning 211 Nærøy kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 NÆRØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune Lokal energiutredning 2013 Overhalla kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verdal kommune

Lokal energiutredning 2012. Verdal kommune Lokal energiutredning 2012 Verdal kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune Lokal energiutredning 2012 Levanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune Lokal energiutredning 2012 Flatanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning Lierne kommune

Lokal energiutredning Lierne kommune Lokal energiutredning 2013 Lierne kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune Lokal energiutredning 2012 Stjørdal kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune Lokal energiutredning 211 Overhalla kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning Leksvik kommune

Lokal energiutredning Leksvik kommune Lokal energiutredning 2012 Leksvik kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 LEKSVIK 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Lokal energiutredning Frosta kommune

Lokal energiutredning Frosta kommune Lokal energiutredning 212 Frosta kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 FROSTA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning Leka kommune

Lokal energiutredning Leka kommune Lokal energiutredning 213 Leka kommune Januar 214 Lokal energiutredning 213 LEKA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2 BESKRIVELSE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Namdalseid kommune

Lokal energiutredning Namdalseid kommune Lokal energiutredning 2007 Namdalseid kommune Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 4 3.1 GENERELL INFORMASJON OM NAMDALSEID

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 PROSJEKTNAVN Lokale Energiutredning 2011 AVDELING UTARBEIDET AV Netteier Stein Erik Eilertsen DATO OPPRETTET RAPPORT ID GRADERING 28.06.2012 Åpen PROSJEKTNR ARBEIDSORDRE

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2007 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Bilde: Smøla vindpark, ved Hans Ohrstrand. www.smola.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer