Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune"

Transkript

1 for Versjon

2 Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2011 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Hafslund Nett engasjert Nettkonsult til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt oppdatering av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft (FOR nr 1607). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Per Edvard Lund Avd.leder Nettstrategi Forsidebilder: Anders Martinsen Fotografer 2

3 Sammendrag I deler av er det stor utvikling av bolig- og næringsområder. Dette gjør at transformatorkapasiteten mot distribusjonsnettet trolig må økes i flere av stasjonene, selv om kapasiteten i dag anses som tilfredsstillende/god. Siste året er det gjennomført flere tiltak som vil være med å opprettholde den gode feil- og avbruddstatistikken. Det er blant annet gjennomført utskiftning av bryteranlegg i 6 nettstasjoner samt fjerning av en gammel koblingsstasjon i Lillestrøm. Det totale energiforbruket i 2009 var 964,9 GWh, derav var 828,2 GWh elektrisitet, 94,4 GWh petroleumsprodukter, 8,9 GWh gass og 33,4 GWh biobrensel. Fordelingen av energiforbruket mellom brukergruppene var henholdsvis 40 % for husholdningene, 42 % for tjenesteyting, 1 % for primærnæringer, 0 % for fritidsboliger, 17 % for industri. Fjernvarmeforbruket er i SSBs statistikker inkludert i industrien. Lokale energiressurser som utnyttes i kommunen er ved avvirket til brensel, metangass fra avfallsdeponi samt energibrønner som benyttes av både tjenesteytende sektor og i private husholdninger i kommunen. Det er stor fjernvarmesatsing i kommunen med et nytt anlegg Akershus Energipark (Varmesentral Nord) fra 2009 samt Varmesentral Syd som har beliggenhet i Rælingen kommune og som kun leverer fjernvarme til Skedsmo. Det er verken eksisterende eller planlagte store eller små vannkraftverk i kommunen. I følge NVEs ressurskartlegging fra 2004 er det ikke potensial for småkraftutbygging i kommunen. Restavfallet fra husholdningene representerer et energipotensial på 38,3 GWh, som forbrennes i anlegget til Hurum Energigjenvinning. Lokale energiressurser som generelt kan utnyttes mer i kommunen er grunnvarme i varmepumpeanlegg og solvarme. Solvarme kan nyttes både som passiv solvarme til belysning og oppvarming av bygninger, og som aktiv solvarme til solfangere tilknyttet vannbåren varmesystem. Tilveksten i kommunen er ikke så stor, og bioenergipotensialet er beregnet til 2 GWh. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden for kommunen. Med de forutsetninger som er gjort i den kommunetilpassede prognosen, kan man anta at energiforbruket i kommunen vil øke med omtrent 350 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i husholdningene og tjenesteytende sektor, til tross for betydelig energieffektivisering. Energibærerne som vil ha størst økning er forbruket av elektrisitet og biobrensel, og petroleumsforbruket avtar. Det er også utarbeidet en basisprognose basert på føringer fra NVE. Det er gjennomført en områdeanalyse i forbindelse med fjernvarmeutbygging på Skedsmokorset. Områdeanalysen konkluderer med at kommunen bør gå i direkte dialog med fjernvarmeselskapet for å få avklare omfanget av videre fjernvarmeutbygging. Det er mest hensiktsmessig å presentere godkjente utbyggingsplaner slik at konsesjonæren kan ta stilling til konkrete prosjekter. 3

4 Innhold Figurliste Utredningsprosessen Informasjon om kommunen Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet Fjernvarme Annen energi Energiforbruk Energibruk fordelt på energibærere Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Indikatorer for stasjonært energibruk Fjernvarme Vannbåren varme Lokale energiressurser Vannkraft Biobrensel Husholdningsavfall Deponigass Spillvarme Solenergi Grunnvarme Temperatur uteluft og vann Energiflyt i kommunen Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Basisprognose Kommunetilpasset prognose Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering Energiløsninger Energieffektive løsninger for nybygg Energieffektivisering i eksisterende bygg Mulige energieffektiviseringstiltak Konvertering av varmekilde Investeringsstøtte fra Enova Områdeanalyser Områdeanalyse Skedsmokorset Kommunal bygningsmasse Potensialet for nye små vannkraftverk Potensial og planlagte utbygginger Statistikkunderlag Temperaturkorrigert forbruk (GWh) Reelt forbruk (GWh)

5 Figurliste Figur 2.1 Befolkningsutvikling... 7 Figur Figur 2.3 Oppvarmingsbehov sett i forhold til normalen for Figur 2.4 Sysselsetting Skedsmo 4. kvartal Figur 2.5 Stasjonære klimagassutslipp fordelt på kilder Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene...14 Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde...16 Figur 3.3 Påløpte KILE kostnader, Hafslund Nett...18 Figur 3.4 Antall avbrudd per rapporteringspunkt...19 Figur 3.5 Total avbruddstid per rapporteringspunkt (timer)...19 Figur 3.6 Konsesjonsområde fjernvarme Lillestrøm/Strømmen/Kjeller (www.aeas.no)...21 Figur 3.7 Konsesjonsområde fjernvarme for Skedsmokorset (www.aeas.no)...22 Figur 3.8 Søkt konsesjonsområdet fjernvarme for Lahaugmoen, Lahaugmoen AS (www.nve.no)...23 Figur 3.9 Søkt konsesjonsområde fjernvarme for Hvam og omegn, Bioenergy Norway AS (www.nve.no)...23 Figur 3.10 Utvikling i bruk av energibærere...25 Figur 3.11 Bruk av energibærere i Figur 3.12 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene...26 Figur 3.13 Prioritert og uprioritert elektrisitet...26 Figur 3.14 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene...27 Figur 3.15 Forbruk av gass i brukergruppene...27 Figur 3.16 Forbruk av biobrensel i brukergruppene...28 Figur 3.17 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk...28 Figur 3.18 Forbruket i de ulike brukergruppene i Figur 3.19 Energibruk i husholdningene...29 Figur 3.20 Energibruk i husholdningene...30 Figur 3.21 Energibruk i industrien...30 Figur 3.22 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger...31 Figur 3.23 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger...31 Figur 3.24 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier)...32 Figur 3.25 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier)...32 Figur 3.26 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme...33 Figur 3.27 Utvikling av fjernvarmeforbruk i brukergruppene...33 Figur 3.28 Fjernvarmeforbruk per innbygger 2009 (ikke temperaturkorrigert)...34 Figur 3.29 Energipotensial i balansekvantum og mengden biobrensel som forbrukes i husholdningene...37 Figur 3.30 Energiflyt i kommunen Figur 4.1 Basisprognose fordelt på energibærere...42 Figur 4.2 Basisprognose fordelt på brukergruppe...43 Figur 4.3 Fjernvarmeprognose...44 Figur 4.4 Kommunetilpasset prognose fordelt på energibærere...44 Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose fordelt på brukergruppe...45 Figur 4.6 Energiforbruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor...45 Figur 5.1 Kart over Skedsmokorset...51 Figur 5.2 Konsesjonskart Skedsmokorset...52 Figur 5.3 Utdrag fra kommuneplankartet...53 Figur 5.4 Energiledelsesmodell

6 1. Utredningsprosessen Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Målet med utredningen er å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredningen fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Hafslund Nett (HN), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Akershus Energi Varme. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i en egen Vedleggsdel. Vedleggsdelen er i en selvstendig rapport som også blir liggende på Hafslund Nett sin hjemmeside, I kapitler i energiutredningen henvises det til Vedleggsdelen for mer informasjon. Vedleggsdelen forklarer utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, samt informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen Arild Olsbu Hafslund Nett AS Per Edvard Lund no Sigrid Louise Bjørnstad

7 2. Informasjon om kommunen ligger i Akershus og grenser mot kommunene Nittedal, Gjerdrum, Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog og Oslo. Befolkning I årets utgave vises både kommunens befolkningsprognose og SSBs midlere befolkningsprognose med middels nasjonal vekst. I energiprognosen i kapittel 4 tas det hensyn til kommunens befolkningsprognose. Per 1. januar 2011 hadde innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen i kommunen vist en gjennomsnittlig økning på 2,2 % årlig. Figur 2.1 viser befolkningsprognose både fra kommunen og SSB. Kommunens antar en befolkningsvekst på 2,0 % per år i prognoseperioden. Det er omtrent likt med SSB. Figur 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur I 2009 bodde 98 % av innbyggerne i kommunen i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 89 % av innbyggerne i Akershus og 79 % av innbyggerne i Norge som helhet i tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2, er hentet fra GeoNIS, og plassering av bygninger i kommunen er markert med rødt. Figur 2.2 7

8 Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur BOLIGTYPE 2010 Andelen av boliger i kommunen som er eneboliger var 28 % i 2010, se Tabell 2.1. Det er betydelig lavere enn fylkesgjennomsnittet for Akershus og landsgjennomsnittet. Dermed blir boligarealet per person relativt lite, som igjen gir et mindre energibehov til oppvarming. 38 % av husholdningene i kommunen besto i 2011 av én person. Tilsvarende tall for Akershus er 34 %, og på landsbasis besto 40 % av husholdningene av én person. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning i kommunen var 2,2 i 2011, som er likt med landsgjennomsnittet. I 2001 var det 2,3 personer per husholdning i kommunen, og landsgjennomsnittet var også på 2,3. Dette viser at husholdningene, både i kommunen og Norge som helhet, generelt blir mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Klimatiske forhold Skedsmo Akershus Norge Enebolig 28 % 49 % 52 % Tomannsbolig 15 % 11 % 9 % Rekkehus og lign. 21 % 17 % 12 % Boligblokk 26 % 20 % 23 % Bygning for bofellesskap 3 % 1 % 2 % Andre bygningstyper 6 % 3 % 3 % HUSHOLDNINGER, 2011 Andel av husholdningene som besto av en person TETTBYGD, 2009 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 38 % 34 % 40 % 95 % 88 % 77 % er en innlandskommune i Akershus med relativt varme somre og milde vintre. Figur 2.3 viser hvordan oppvarmingsbehovet har variert de siste 11 årene, sett i forhold til normalen. Normalen er middeltallet for perioden Den lyseblå linja viser gjennomsnittet for I 2010 var oppvarmingsbehovet 14 % høyere enn normalen og 2001 var et normalår. Alle de øvrige årene har vært mildere enn normalt. Oppvarmingsbehovet er beregnet ved hjelp av graddagstall. Graddagstallet for en dag er forskjellen mellom middeltemperaturen utendørs og en basistemperatur som er satt til 17 C. Tallene summeres over hele året og blir totalt graddagstall for ett år. Graddagstallene benyttes til temperaturkorrigering. Figur 2.3 Oppvarmingsbehov sett i forhold til normalen for

9 Næringsliv Figur 2.4 Sysselsetting Skedsmo 4. kvartal 2009 I er bygg- og servicenæringen, som inkluderer varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet, den største næringen målt etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at hele 54 % av arbeidsplassene i kommunen tilhører denne sektoren. Helse- og sosialtjenester er også en viktig sektor med 15 % av arbeidsplassene i kommunen. Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden I perioden økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 8 %. Det totale utslippet i Norge 2010 var på ca. 53,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I forbindelse med nasjonalbudsjettet 2011 er det utarbeidet prognoser som tilsier at dersom tiltak ikke iverksettes vil utslippet være 57,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en økning på 16 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Klimagassutslippene deles inn i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær og mobil forbrenning. Stasjonær forbrenning vil si bruk av fossile brensler til oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Sett bort fra utslippene fra olje- og gassutvinning står stasjonær forbrenning for 21 % av de nasjonale utslippene. 9

10 Figur 2.5 viser hvordan de stasjonære utslippene per person i 2009 fordeler seg på de ulike sektorene, for hver kommune i Hafslund Netts konsesjonsområde sammenlignet med snittet for Østfold, Akershus og Norge. Skedsmo har relativt høyt utslipp fra primærnæring og tjenesteytende sektorer sammenlignet med andre kommuner i fylket, mens utslippene fra husholdninger er jevnt med fylkesgjennomsnittet i Akershus. Figur 2.5 Stasjonære klimagassutslipp fordelt på kilder

11 Energi- og klimaarbeid i kommunen og regionen har arbeidet med energi og klima siden 2001 og har lang erfaring på området. Tabell 2.2 og 2.3 på de neste sidene viser oversikt over henholdsvis kommunale planer/samarbeid og satsingsområder innen energi og klima og regionale prosjekter. Kommunen følger energiledelsesmodellen i sitt ENØK-arbeid, se kapittel 5.3. Kommunen har også startet prosessen med å energimerke kommunale bygg, og har per energimerket følgende bygg: Rådhuset Skedsmotun bo- og behandlingshjem Stalsberg skole Vigernes skole 3 kommunale boliger Kommunen har også benyttet Enovas støtteordninger i energiarbeid: Periode Tiltak Enovastøtte Kommentar Konvertering fra elektrisitet til vannbåren varme i 6 kommunale bygg ENØK i kommunale bygg ENØK i 18 kommunale bygg 4 mill NOK inkl mva 10,5 mill NOK 1 mill NOK Konvertert energimengde: kwh 8-9 mill NOK fra kommunalt fond Samlet besparelse: kwh Besparelse ved ordinære tiltak: kwh 11

12 Tabell 2.2 Oversikt over kommunal energi- og klimasatsing Kommunal energi- og klimasatsing Kommuneplan 2010 Klima- og energiplan ENØKsatsing i kommunale bygg 2008 Klima- og energiplan 3-NITY 2008 &2010 Norges Sykkelby 2007, april Fjernvarmesatsing Kommuneplan 2003 Strategisk energiplan for alternativ energi 2001 Klima og energiplan Planen har følgende hovedmål innen klima og energi: Veksten i Skedsmo skal skje uten økning i de samlede miljøkonsekvensene knyttet til energibruk Årlig utslipp av klimagasser fra mobile kilder er i 2022 på samme nivå som i 2007 Energiforbruk i bygninger er i 2022 redusert med 20 % i forhold til 2007, og minimum 20 % av energibruker er dekket av annen fornybar energi enn elektrisitet Ulike ENØK-tiltak Kommunen vedtok i april 2011 en kommunal klima- og energiplan. Temaplanen er omfattende og gir status, målsettinger samt en handlingsplan for energi og klima i kommunen. Hovedmål: Veksten i skal skje uten økning i de samlede miljøkonsekvenser knyttet til energibruken. Delmålsettinger i planen er: Økning i energiforbruket generelt og i elektrisitetsforbruket spesielt skal være mindre enn befolkningsveksten Utslipp av klimagasser i kommunen er: i 2012 minst 10 % lavere enn utslippet i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter - i 2020 minst 30 % lavere enn utslippet i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter - i 2030 minst 50 % lavere enn utslippet i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter Kommunen satt av 3,3 millioner kroner per år i forslag til årsbudsjett fra rådmannen for 2009 og handlingsprogram for perioden I 2009 er følgende analyser og vurderinger planlagt med etterfølgende ENØK-tiltak: Gatevarme Stalsberg bo- og behandlingssenter Generell gjennomgang av Åråsveien sykehjem og Sten Tærum skole Sørum fritidsgård Kommunen deltok i EU-prosjektet 3-fold initiative for Energyplanning and sustainable development at local level. Følgende anbefaleringer er fra prosjektet: Videreføre enøk-arbeidet i kommunale bygg. Stimulere alle barneskolene til å bli Regnmakerskoler. Gjennomføre en kartlegging av alle bygg med oljefyrt oppvarming. Videreføre og konkretisere kontakten med THINK for bruk av el-biler Etablere regionalt samarbeid knyttet til arbeidet med energi- og klimaplaner. Arbeide for etablering av et regionalt enøk-kontor. Identifisereen pådriver som kan generere nye prosjekter og koordinere kommunens innsats Lillestrøm er to ganger kåret til Norges beste sykkelby av Syklistenes landsforening, viktige punkter var standarden på sykkelveiene, hvordan fremkommeligheten er, og om man rett og slett føler seg trygg som syklist i nærmiljøet Kommunestyret vedtok tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Dette gjelder for nye utbygninger og totalrenovasjoner av bygg i konsesjonsområdet Lillestrøm/Kjeller/Strømmen. Kommunen vil bidra til utvikling av fjernvarmenettet samt arbeide for å gjennomføre ENØKtiltak og overgang til andre fornybare energikilder enn vannkraft i eksisterende bygg. Målet for kommunen er å styre mot å gjennomføre en vekst i planperioden uten økning av de samlede miljøkonsekvensene knyttet til energibruk. Det jobbes mot følgende to hovedmål: Redusere bruken av elektrisitet til oppvarming Redusere/eliminere oljebaserte oppvarmingssystem Planen gir en oversikt over energibruken og tilhørende utslipp til luft, samt en oversikt over lokale energiressurser. Det ble foreslått følgende tiltak: Bruk av lokale energibærere, også avfall. Mest mulig fjernvarme. Bruk av alternativ energi som pellets og jordvarme i kommunale bygg. ENØK i kommunale og andre bygg. Renere vedfyring, bl.a. ved å bidra til å fase ut eldre vedovner. Handlingsplanen inneholdt en statusanalyse og aktuelle tiltak med blant annet fokus på avfallsforbrenning, fjernvarme, ENØK-tiltak, rentbrennende vedovner og reduksjon av veitrafikk vil redusere energibruk og/eller klimagassutslipp. 12

13 Tabell 2.3 Oversikt over regionale energi- og klimaprosjekter Regionale energi- og klimaprosjekt To av prosjektene i planen er: Strategisk 1. Energi og miljøklyngen, spesielt fokus fra SNR på næringsplan for fornybar energi og miljø. Viktig at prosjektet er et Nedre Romerike samarbeid mellom kommuner, næringsliv, forskning og utdanning 2. FEM, fornybar energi, energieffektivisering og miljø Klima- og energiplan Akershus 2008 Bioenergiprosjekter 2007 Statusrapport for Akershus 2003 Klima- og energihandlingspakken for Osloregionen etterfulgt av handlingspakke i 2005 Visjon om at utviklingen i Akershus skal baseres på prinsippene om langsiktig bærekraft, med så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion i internasjonal målestokk. Planen har som mål at frem til 2030 skal Akershus halvere fylkets totale klimagassutslipp, sett i forhold til 1991-nivået. For å oppnå dette har de laget delmål innenfor følgende kategorier: Transport Forbruk og avfall Stasjonær energi Klimatilpasning Utdanning og kompetanse Landbruk Videre presenterer planen ulike tiltak innenfor kategoriene. Tiltakene fordeles på stat, fylkeskommune, kommune og næringsliv. Utredning av potensial for utnyttelse av bioenergi i landbruket i regionen (kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo Rælingen og Skedsmo) Totale klimagassutslipp - De samlede utslippene i Akershus har økt med 19 % i perioden , hovedsaklig på grunn av utslippsøkning innen transportsektoren Klimagassutslipp fra transport (mobile kilder) - Utslippet fra veitrafikken har økt med 40 % i perioden Klimagassutslipp fra stasjonært energibruk Utslippene er redusert med ca. 25 % i perioden Landbruk og industriprosesser- Ingen endring av betydning per 2005 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering Utslipp knyttet til avfallsdeponier og sluttbehandling av avfall redusert med ca. 23 % i perioden Hovedmålene fra pakken var: Totale klimagassutslipp Reduksjon i overensstemmelse med Kyotoprotokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå Klimagassutslipp fra mobile kilder Ikke øke utslippene i forhold til 1997-nivå frem til 2010 Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming Reduksjon på minst 35 % i forhold til 1997-nivå innen 2010 Klimagassutslipp fra avfallshåndtering Reduksjon i utslipp knyttet til avfallsdeponier og annen sluttbehandling av restavfall på minst 30 % i forhold til 1997-nivå innen 2010 Aktører Aurskog- Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum Akershus fylkeskommune Regionalkontor for Landbruk Akershus fylkeskommune Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune 13

14 3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon Elektrisitet Generelt om Elektrisitetsnettet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer som vist i Figur 3.1. Produksjon Sentralnettet Sentral- og regionalnettslinje Regionalnettet Distribusjonsnettet Distribusjonsnettslinje Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningsnivået kan være 420 kv, 300 kv eller 132 kv. Grunnen til det høye spenningsnivået er at det blant annet gir lavere elektriske tap og mindre dimensjoner på kabler, kraftlinjer og master. Statnett SF eier det meste av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjoner i forbruksområdet. De mest vanlige spenningsnivåene er 132 kv, 66 kv og 50 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av lokale anleggskonsesjonærer. I Oslo, Akershus og Østfold eies regionalnettet av Hafslund Nett. Unntatt er noen få anlegg som eies av Jernbaneverket og ulike industribedrifter. 14

15 Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter den elektriske energien frem til forbrukerne. I det høyspente fordelingsnettet er spenningsnivået på opptil 24 kv. Det lavspente fordelingsnettet har normalt spenningsnivå på 230 V eller 400V. Mellom de ulike nettnivåene, dvs. sentralnett, regionalnett, høy- og lavspent distribusjonsnett, er det transformatorstasjoner med transformatorer og koblingsanlegg. Generelt om Hafslund Nett Hafslund Nett er et datterselskap av Hafslund ASA og er landets største nettselskap og det femte største i Norden. Fakta for Hafslund Nett er vist i Tabell 3.1. Figur 3.2 viser fakta om forsyningsområdet til Hafslund Nett. Tabell 3.1 Fakta om Hafslund Nett Luftledning høyspenningsdistribusjonsnett Luftledning lavspenningsdistribusjonsnett Jordkabel høyspenningsdistribusjonsnett Jordkabel lavspenningsdistribusjonsnett Nettstasjoner - distribusjonsnett Transformatorstasjoner - regionalnett Volum regionalnett Maksimal effekt regionalnett Fylker Kommuner regionalnett Kommuner distribusjonsnett Mennesker regionalnett Mennesker distribusjonsnett km km km km stk 164 stk GWh MW 3 stk 40 stk 22 stk 1,4 millioner 1,0 millioner 15

16 Hafslund Netts distribusjonsnett og regionalnett Hafslund Nett har kun regionalnettet Fylkesgrense Akershus - Østfold Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde 16

17 Regionalnettet Det er syv transformatorstasjoner i regionalnettet i Skedsmo. Regionalnettet i området er forsynt fra Frogner og Røykås innføringsstasjon (Statnett) over både luftlednings- og kabelnett. I deler av kommunen er det stor utvikling av bolig- og næringsområder. Dette gjør at transformatorkapasiteten mot distribusjonsnettet trolig må økes i flere av stasjonene. Kapasiteten ble økt på Skedsmokorset og Leirsund i For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, Høyspent Distribusjonsnettet Skedsmo er et område hvor det i hovedsak er benyttet kabelanlegg i tettbebygde strøk, og luftnett i områder med mer spredt bebyggelse. Høyspenningsnettet i Skedsmo er bygd ut med to forskjellige spenningsnivåer (12 og 24 kv). Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger anses som å være tilfredsstillende/god. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg kan forårsake at nettet må bygges ut. Dette gjelder blant annet Lahaugmoen og Skedsmokorset/Berger-området. Det er den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene. Nyttige linker i den forbindelse er: Anleggsbidrag Hafslund Nett Fakta om strømnettet i Norge For at en utbygger skal være sikker på at det er ledig kapasitet i nettet til ønsket tid er det SVÆRT VIKTIG at utbygger så tidlig som mulig melder inn sitt EFFEKTBEHOV til Hafslund Nett. Det kan i spesielle tilfeller gå flere år fra behovet er meldt inn til et nytt anlegg kan idriftsettes. Å melde inn et effektbehov kan gjøres på disse måtene: Brev Hafslund Nett AS, 0247 Oslo E-post Telefon

18 Avbrudd og leveringspålitelighet Selv om Hafslund Nett har fokus på leveringspålitelighet er det ikke mulig å unngå feil på det høyspente distribusjonsnettet. Forutsetningene som ligger i bunnen er de som NVE har fastsatt i henhold til KILE, Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi, som NVE innførte fra Figur 3.3 Påløpte KILE kostnader, Hafslund Nett KILE regulerer blant annet nettselskapenes inntekter avhengig av hvor mye energi som ikke blir levert på grunn av planlagte avbrudd og feil på høyspenningsnettet. Frem til og med 2008 gjaldt dette kun feil med en varighet over 3 minutter. Fra 2009 omfatter KILE-ordningen også kortvarige avbrudd, det vil si avbrudd med varighet mindre enn 3 minutter. Figur 3.3 viser hvilke KILE-kostnader Hafslund Nett har hatt i perioden KILE for årene 2007og 2008 er omregnet til 2009 verdier, og verdiene for kortvarige avbrudd i de samme årene er estimerte verdier. Mer informasjon om KILE finnes på NVEs hjemmeside, Avbrudd Figur 3.4 viser gjennomsnittlig antall avbrudd per rapporteringspunkt (nettstasjon) i perioden Figur 3.5 viser gjennomsnittlig total avbruddstid for hvert rapporteringspunkt (nettstasjon) i perioden Frem til 2006 ble Skedsmo og Sørum registrert som ett område, og Skedsmo er kun ført som eget område fra og med Feil som oppstår på sentralnettet, som ikke eies av Hafslund Nett (HN), og som medfører stans for HN sine nettkunder er med i statistikken. 18

19 Figur 3.4 Antall avbrudd per rapporteringspunkt Figur 3.5 Total avbruddstid per rapporteringspunkt (timer) HN er netteier for samtlige av de representerte delområdene, og figurene viser at HN som helhet ligger godt under landsstatistikken for Norge. Videre ses det at Skedsmo ligger på 19

20 omtrent samme nivå eller bedre enn for HN som helhet, og langt under landsgjennomsnittet både med hensyn til antall avbrudd og total avbruddstid. Skedsmo er et område hvor det i hovedsak er benyttet kabelanlegg i tettbebygde strøk, og luftnett i områder med mer spredt bebyggelse. Antall feil på luftlinjenettet, er i motsetning til kabelnett ofte påvirket av hvordan været har vært. Faktorer som lyn, vind og snøfall vil kunne påvirke og gi store variasjoner fra år til år. Generelt har kabelanlegg en oppbygning som vanligvis gir bedre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en alternativ forsyning. Dette vil medføre kortere avbruddstid for kundene. Luftnett har en annen oppbygning som ofte gir færre muligheter til å koble inn reserveforsyning. Dermed kan ofte kunder som er forsynt over luftlinje bli strømløse inntil reparasjonen er utført. Når vi i tillegg vet at luftlinjer er mer feilutsatt enn kabelnett, tilsier det at områder med utstrakt linjenett statistisk har en dårligere leveringspålitelighet enn kabelanlegg. Leveringspålitelighet Leveringspålitelighet representert med gjennomsnittlig oppetid, viser at Skedsmo har en meget god leveringspålitelighet med en oppetid på 99,99% i Gjennomsnittlig oppetid siste 5 år er også på 99,99%, og er langt bedre enn et landsgjennomsnitt for Norge som ligger på en oppetid på 99,95% i samme periode. Siden siste oppdatering av LEU er det gjennomført flere tiltak som vil være med å opprettholde den gode feil- og avbruddstatistikken. Det er blant annet gjennomført utskiftning av bryteranlegg i 6 nettstasjoner samt fjerning av en gammel koblingsstasjon i Lillestrøm under Vestbygata transformatorstasjon. Det er også gjennomført kabling av linje i Skjervenveien samt foretatt utskiftning av en del gamle kabelanlegg i Skjetten området. Dette var kabler av en type 1.generasjon PEX isolerte kabler, som var feilbefengt som følge av såkalte "vanntrær" i isolasjonsmaterialet. Disse kablene representerer en risiko for flere avbrudd når de først begynner å svikte. HNs strategi er da å overvåke disse kablene, og erstatte disse når det registreres en økning i feilhyppigheten. I tillegg er det gjennomført forsterkninger i nettet frem til Strømmen storsenter Fjernvarme Det er stor satsing på fjernvarme i, spesielt i området Lillestrøm/Strømmen/Kjeller. Dette området har to varmesentraler, en med beliggenhet ved renseanlegget til Nedre Romerike avløpsselskap IKS (NRA) i Rælingen kommune (Varmesentral Syd) og Akershus Energipark som er en ny varmesentral med beliggenhet nord for Åråsen (Varmesentral Nord). Kart i Figur 3.6 viser konsesjonsområdet til Akershus Energi Varme for området Lillestrøm/Strømmen/Kjeller. Per 1.januar 2010 leverte Akershus Energi Varme fjernvarme til 62 kunder og fjernkjøling til 12 kundesentraler. Total varmeleveranse var på 60 GWh i 2010, der planen er å levere 160 GWh i 2020 med fornybarandel på 97 %. 20

21 Figur 3.6 Konsesjonsområde fjernvarme Lillestrøm/Strømmen/Kjeller (www.aeas.no) Fjernvarme fra varmesentralen i Rælingen eksporteres til Lillestrøm Syd. Anlegget har en oljekjel på 10 MW som benytter biofyringsolje, to elektrokjeler på totalt 3 MW, en varmepumpe på 4,3 MW som utnytter varmen fra renset avløpsvann fra renseanlegget til NRA samt en kjølemaskin på 3,5 MW. Akershus EnergiPark er en ny fleksibel varmesentral med som baserer seg på lokale fornybare energikilder og ble idriftsatt 17.desember I 2009 ble det levert ca. 0,5 GWh fra dette anlegget. Ved full produksjon vil anlegget levere 160 GWh varme/år. Kapasiteten i systemet er 20 MW flis, 1,5 MW deponigass, 40MW bioolje, 6MW sol og 4,3 MW varmepumpe. Varmesentralen utnytter deponigass fra Bøler avfallsdeponi. I tilknytning til varmesentralen bygges et servicebygg som er tilrettelagt for besøkende/undervisning og for FoU arbeid. Som et ledd i utbyggingen av Strømmen ble det i 2008 etablert et nærvarmeanlegg på Skjetten for tre skoler, en svømmehall og en kunstgressbane, samt 4 eneboliger. Anlegget 21

22 på Skjetten forsynes midlertidig av en 4 MW gassentral, frem til hovedrørnettet kobles til Lillestrøm via Strømmen. Akershus Energi Varme fikk i 2009 konsesjon til å bygge ut fjernvarme i Skedsmokorset, og denne var i drift fra Konsesjonsområdet er vist med gul ramme i kartet i Figur 3.7. Blå linje viser planlagt utbygging i henhold til konsesjonssøknad, mens rød linje viser faktisk utbygget distribusjonsnett. Kartet er oppdatert per mai Dette anlegget planlegges å benytte bioenergi etter 2015 med biobrensel, biogass og bioolje. Figur 3.7 Konsesjonsområde fjernvarme for Skedsmokorset (www.aeas.no) I følge er det et lokalt nærvarmeanlegg basert på pellet på Kjellerholen på ca. 1 MW. Institutt for Energiteknikk Kjeller har en atomreaktor til forskning på Kjeller. Restvarmen fra reaktoren brukes til å varme opp nærliggende kontorlokaler. Det er to konsesjonssøknader inne til behandling hos NVE som dekker området Lahaugmoen og Hvam. De to tiltakshaverne er Lahaugmoen AS og Bioenergy Norway AS. Lahaugmoen næringspark utvikles av Anton B. Nilsen Eiendom og har selskapsnavnet Lahaugmoen AS. Prosjektet med utviklingen av Lahaugmoen næringspark ønsker å ha fokus på miljøsatsing, og et av kriteriene for området er å etablere et eget biobrenselanlegg for å redusere utslipp av klimagasser. Det er søkt fjernvarmekonsesjon, som pr november 2011 er under behandling hos NVE, for et område som omfatter næringsparken, Hellerud gård og Exporama på Hellerudsletta. Det er planlagt å levere 21 GWh med en installert effekt i varmesentralen på 12 MW. Konsesjonskartet er vist i Figur 3.8. Lahaugmoen AS har inngått avtale med Bio Energy AS om levering av varme til Lahaugmoen Næringspark. Det er allerede etablert en varmesentral i området med et mobilt pelletsanlegg og en oljekjel. Forventet årlig produksjon er på 3 GWh og anlegget er planlagt utvidet. 22

23 Figur 3.8 Søkt konsesjonsområdet fjernvarme for Lahaugmoen, Lahaugmoen AS (www.nve.no) Bioenergy Norway AS søker om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Hvam og omegn. Søknaden er pr november 2011 til behandling hos NVE. Fjernvarme utbygging består av midlertidige nærvarmenett som senere knyttes sammen i ett fjernvarmenett. Brensel som benyttes i varmesentralene er rent skogsbrensel i form av flis og pellets. Hovedsentral er tenkt plassert på Lahaugmoen og en egen mindre spisslast sentral i forbindelse med nye Maxbo bygget samt ett bygg til. Det er planlagt å levere 44 GWh med en installert effekt i varmesentralene for biobrensel på 15,5 MW. Figur 3.9 Søkt konsesjonsområde fjernvarme for Hvam og omegn, Bioenergy Norway AS (www.nve.no) 23

24 Konsesjonsområdet er delt opp i to hovedområder vest for E6 på Hvam, ett sør Og ett nord for Bråteveien, se Figur 3.9. Det er kommet frem informasjon i løpet av arbeidet med energiutredningen at selskapet er gått konkurs. Hvilke konsekvenser dette vil ha for konsesjonsbehandlingen hos NVE er usikkert Annen energi Det er ikke kjennskap til at det er infrastruktur for gass i kommunen. 24

25 3.2. Energiforbruk Dette kapitlet presenterer utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk, fordelt på energibærere og brukergrupper. Se Vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. For fritidsboligene er det kun registrert elektrisitetsforbruk. Fjernvarme er i SSBs statistikk lagt inn som brukergruppe under industri. Produksjon og bruk av fjernvarme blir presentert i et eget kapittel basert på data oppgitt fra fjernvarmeprodusentene Energibruk fordelt på energibærere Figur 3.10 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.10 viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden fordelt på energibærere. Forbruket hadde en bunn i 2003 grunnet lavt elektrisitetsforbruk dette året. Deretter steg forbruket til 2006, for så å ha vært nokså stabilt de siste årene. Elektrisitetsforbruket steg raskt etter bunnen i 2003, men har siden stabilisert seg. Fra 2008 til 2009 gikk forbruket litt ned. Bruken av petroleumsprodukter og biobrensel er noe redusert i løpet av perioden. Tabell 3.2 viser forbruk og fordeling mellom energibærerne i Tabell 3.2 Energiforbruket fordelt på energibærere i 2009 Energibærer Energiforbruk [GWh] Elektrisitet 85,8 828,2 Prosentandel Petroleumsprodukter 9,8 94,4 Gass 0,9 8,9 Biobrensel 3,5 33,4 25

26 Figur 3.11 Bruk av energibærere i 2009 Figur 3.11 viser hvordan energiforbruket fordeles på de ulike energibærerne i Elektrisitet er den klart mest brukte energibæreren. Tjenesteyting so for 43 % av elektrisitetsforbruket, mens husholdningene brukte 41 % av elektrisiteten i tillegg til 99 % av biobrenselet. Petroleumsprodukter og gass ble også mest brukt i tjenesteyting. Forbruket av elektrisitet er mange ganger større enn forbruket av de andre bærerne, så skalaen på de neste grafene vil være svært ulik. Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Hafslund Nett sin kundedatabase. Elektrisitetsforbruket vises for perioden Hafslund Nett bearbeider forbrukstallene fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for For perioden er forbrukstallene per kommune estimert ut fra forbruket i fylket. Det er derfor mulig at tallene for forbruket i denne perioden ikke er helt riktig. Figur 3.12 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.13 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.12 viser forbruket i brukergruppene i perioden Forbruket hadde en bunn i 2003, hovedsakelig grunnet en kraftig reduksjon i tjenesteytingens forbruk. Deretter steg forbruket i tjenesteytingen kraftig fra 2003 til 2004 og ble nesten firedoblet. Siden har forbruket vært nokså stabilt. Husholdningenes forbruk hadde en bunn i 2004, men steg igjen fram til 2008, og har siden vært stabilt. Industriens forbruk har også variert i løpet av perioden, med en svak nedgang de tre siste årene. Forbruket av elektrisitet innen primærnæring og i fritidsboliger er så lavt at det er vanskelig å få øye på i figuren. Figur 3.13 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen. 26

27 Petroleumsprodukter Figur 3.14 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.14 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til Husholdningene hadde en forbrukstopp i 2003, som kan ha sammenheng med de høye strømprisene ved årsskifte 2002/2003. Siden har de mer enn halvert forbruket. Forbruket innen tjenesteyting har variert, og etter tre år med lavt forbruk fra 2005 til 2007, har forbruket vært høyere igjen i de to siste årene. Industriens forbruk har også variert kraftig i løpet av perioden, men samlet sett gått betydelig ned. Totalt sett fører dette til at petroleumsforbruket er redusert med 49,6 GWh (34 %) fra 2000 til Gass Figur 3.15 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.15 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til Gassforbruket har generelt sett vært lavt i hele perioden, og sto i 2009 for under 1 % av kommunens totale stasjonære energiforbruk, se Tabell 3.2. Det er hovedsakelig tjenesteyting som har benyttet seg av gass, men i de to siste årene har også industrien brukt en betydelig del. Deler av økningen i 2008 kan skyldes oppstarten av nærvarmeanlegget tilknyttet tre skoler, en svømmehall og en kunstgressbane, samt 4 eneboliger i Skjettenområdet. Anlegget er basert på gass inntil det knyttes sammen med fellesanlegget. SSB har fjernvarme under industri i sine statistikker. 27

28 Biobrensel Figur 3.16 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.16 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Det er i all hovedsak husholdningene som benytter seg av biobrensel, og forbruket har vært relativt stabilt i de fem siste årene. Tjenesteytingen hadde et forbruk som varierte fra 0,2 GWh til 0,8 GWh gjennom perioden. Industrien er registrert med forbruk i 2000, 2001 og 2007 på henholdsvis 0,4 GWh, 1,8 GWh og 0,1 GWh Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Det totale stasjonære energiforbruket er fordelt på de fem brukergruppene husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som forbruker energi i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.17 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.17 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til Bunnoteringen i 2003 skyldes i hovedsak en kraftig reduksjon i tjenesteytingens energiforbruk. Denne steg kraftig igjen til 2004, og har deretter vært forholdsvis stabil. Husholdningenes forbruk ble redusert fram til 2004, men har deretter økt noe igjen. Industrien har hatt forholdsvis små variasjoner i løpet av perioden, mens primærnæringen halverte forbruket fra 2000 til 2005, og har siden hatt et lavt forbruk. Samlet sett gir dette en forbruksøkning på 237,4 GWh (33 %) i løpet av perioden. Tabell 3.3 viser forbruk og fordeling mellom brukergruppene i

29 Tabell 3.3 Energiforbruket fordelt på brukergrupper i 2009 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] Husholdninger 39,8 384,0 Tjenesteyting 42,1 406,0 Primærnæringer 0,8 7,5 Fritidsboliger 0,0 0,2 Industri 17,3 167,3 Figur 3.18 Forbruket i de ulike brukergruppene i 2009 Figur 3.18 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i Elektrisitet var den mest brukte energibæreren og sto for over 87 % av forbruket i alle brukergruppene bortsett fra industri. Husholdningene benyttet seg også av en del biobrensel, mens det ble brukt litt petroleumsprodukter innen tjenesteyting og primærnæringer. Industrien brukte 78 % elektrisitet og 19 % petroleum. Fritidsboligene står kun oppført med elektrisitetsforbruk, siden SSB ikke skiller ut disse i sine statistikker. Husholdninger Figur 3.19 Energibruk i husholdningene Figur 3.19 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til Forbruket hadde en bunn i 2004, men har deretter økt igjen. Bruken av petroleumsprodukter og biobrensel har gått ned i løpet av perioden, mens forbruket av gass har vært stabilt. Elektrisitetsforbruket har etter bunnen i 2004 økt med 66,9 GWh (25 %), noe som til sammen fører til at elektrisitet sto for en høyere andel av husholdningenes energiforbruk i 2009 enn i Samlet sett har forbruket gått ned med 15,7 GWh (4 %) siden

30 Tjenesteytende sektor Figur 3.20 Energibruk i husholdningene Figur 3.20 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har utviklet seg i perioden Fra 2003 til 2004 ble forbruket nesten tredoblet. Deretter har forbruket vært nokså stabilt. Det er i all hovedsak elektrisitetsforbruket som økte. Bruken av gass og biobrensel har vært nokså stabil gjennom hele perioden. Industri Figur 3.21 Energibruk i industrien Figur 3.21 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til Forbruket har variert en del i løpet av perioden med en topp i 2001 og en bunn i 2003, men siden 2006 har det totale forbruket vært nokså stabilt. Det er kun registrert lave forbrukstall av biobrensel i årene 2000, 2001 og Gass hadde en forbrukstopp i 2008 på 10,9 GWh, men var i 2009 nede på 3,9 GWh. Bedriftene Cytec og Dynea, som produserer basisplast, er store energiforbrukere innen industri i kommunen. Avistrykkeriet NR1TRYKK forbruker også betydelige mengder energi. 30

31 Indikatorer for stasjonært energibruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for utviklingen av det stasjonære energiforbruket i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, fylket og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2009 (kwh/innbygger) Figur 3.22 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.22 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden I 2009 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen kwh/innbygger. Det ble registrert et lavt forbruk i Det er hovedsakelig elektrisitetsforbruket som er lavere dette året enn andre. Dette kan ha en sammenheng med de høye strømprisene i Figur 3.23 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.23 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger for perioden Dataene fra Hafslund Nett og SSB er supplert med fjernvarmedata i 31

32 denne og de to neste grafene. I 2009 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene kwh/innbygger. Figur 3.24 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.24 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2009 for kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde. Kommune har et snitt i energiforbruk i husholdningene på kwh/husholdning. Snittet i kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde i 2009 var kwh/husholdning, mens snittet i Norge var kwh/husholdning. Figur 3.25 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.25 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 for kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde. Kommunen hadde et forbruk på kwh/innbygger. Snittet i kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde i 2009 var kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var kwh/innbygger Fjernvarme Fjernvarmedataene presentert i dette kapittelet er hentet direkte fra fjernvarmeselskapet som har anlegg i. 32

33 Figur 3.26 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme Figur 3.26 viser utviklingen av energibærerne brukt til fjernvarme i perioden Fjernvarmeleveransen i 2010 var 55,5 GWh, temperaturkorrigert verdi. Omgivelsesvarme og elektrisitet er de viktigste energibærerne, mens petroleum og gass også brukes i kommunen. Omgivelsesvarme er gratisvarme fra kilder som nyttes i fjernvarme i varmepumper. Dette er for eksempel varmeenergi i utetemperatur, i vanntemperatur, i berggrunnen og i renset kloakk. Fordelingen i 2010 på brukergrupper som får fjernvarme var 25 % husholdninger og 75 % tjenesteyting, se Figur Figur 3.27 Utvikling av fjernvarmeforbruk i brukergruppene Figur 3.28 viser fjernvarmeforbruket per innbygger i 2009 for kommunene der Hafslund Nett har områdekonsesjon. 33

34 Figur 3.28 Fjernvarmeforbruk per innbygger 2009 (ikke temperaturkorrigert) 3.3. Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømprisen har økt. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet, samt fjernvarme, er energibærere som brukes i vannbårne systemer. Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2007 hadde andelen økt til ca 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer energifleksibelt privatmarked. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur for varmeforsyning. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Størrelsene i Tabell 3.4 gir en indikasjon på hvor stort det fleksible energiforbruket er. Tabell 3.4 Fleksibelt energiforbruk Forbrukskategori Mengde i 2009 (GWh) Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri 88,7 Uprioriert kraft, dvs energibruk i elektrokjeler hovedsaklig i sentralvarmeanlegg 99,7 Fjernvarme 32,5 Totalt 220,9 TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m 2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m 2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. 34

35 Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. som normalt vil kreve en vannbåren distribusjon av varmen. Dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn kwh/år eller det kan påvises negativ nåverdi for ulike relevante alternativer, kan kravene til energiforsyning fravikes for boligbygning. Kravet kan også fravikes dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. Boligbygning som er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Unntak er boenheter under 50 m 2 eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå har oversikt over kommunale bygg som benytter vannbåren varme i kommunen. Tabell 3.2 viser en oversikt over vannbårne anlegg i kommunale bygg. Tabell 3.5 Vannbårne anlegg i kommunale bygg (ref 2007) Bygg Beliggenhet RÅDHUSET STRØMMEN Strømmen Olje Energibære vannbårent systemr Tilkobling fjernvarmenettet RÅDHUSET LILLESTRØM Lillestrøm Olje 2006 ASAK SKOLE Leirsund Olje GJELLERÅS SKOLE Skjetten Olje 2008 SAGDALEN SKOLE Strømmen Olje STEN-TÆRUD SKOLE Skedsmokorset Olje SKJETTEN SKOLE Skjetten Olje 2008 VIGERNES SKOLE Lillestrøm Olje VOLLA SKOLE Lillestrøm Olje 2007 ÅSENHAGEN SKOLE Skedsmokorset Olje VARDEÅSEN NÆRMILJØSENTER Skedsmokorset Olje BRÅNÅS NÆRMILJØSENTER Skedsmokorset Olje KJELLERVOLLA SKOLE Lillestrøm Olje 2009 STALSBERG SKOLE Strømmen Olje STAV SKOLE Skjetten Olje 2008 TÆRUDDALEN SKOLE Skedsmokorset Olje Kommentar Bygget disponeres av Akershus fylkeskommune LILLESTRØM B.HAGE Lillestrøm Olje STRØMMEN B.HAGE Strømmen Olje LILLESTRØM BO OG BEH.SENTER Lillestrøm Olje SKEDSMOTUN BO OG BEH.SENTER Skedsmokorset Olje STALSBERG BO OG BEH.SENTER Strømmen Olje Liten kjel i Låkestua ELDRESENTER STR. IHLENSVEI Strømmen Olje THV. LAMMERSGATE 10 Lillestrøm Olje STRØMMEN STADION Strømmen Olje TÆRUDHALLEN Skedsmokorset Olje Kun el.kjel SKEDSMO STADION ISHALL Skedsmokorset Olje STALBERGHAGEN KREMATORIUM Strømmen Olje KLUBBHUS Strømmen Olje Kun parafinbrenner UNGDOMSHUSET Lillestrøm Olje LILLESTRØM KULTURSENTER Lillestrøm Olje 2007 SENTRALVERKSTEDET Lillestrøm Olje

36 3.4. Lokale energiressurser Dette kapittelet tar for seg mulige energikilder i. Mer generell informasjon om energikilder finnes i Vedleggsdelen som ligger som en egen rapport på nettsiden til Hafslund Nett: Vannkraft Vannkraft deles gjerne inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. Vassdragene Leira og Nitelva med Sagelva er varig vernet og har generelt kun små fall i. I er det ingen verken eksisterende store eller små vannkraftverk. Det er heller ikke søkt NVE om konsesjon for å bygge ut vannkraftverk i kommunen Biobrensel Bioenergiressursene til brenselformål er i prinsippet tilveksten i skogen, samt halm fra kornarealene i kommunen. Generell informasjon om biobrensel tas for seg i Vedleggsdelen. Halm kan anvendes til dyrefôr, normalt vil man da øke fôrverdien gjennom ammoniakkbehandling, eventuelt kan det benyttes til strø. Halm kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Skedsmo dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål gir dette en energimengde på 15 GWh. Antagelser som er gjort i beregningene er 250 kg halm/ daa dyrkningsareal og 4 kwh/kg halm. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Tilgengelig energi i form av tilvekst i skog er vist i Figur 3.29, fordelt på det som kan benyttes til masse- og trevirke, det som sannsynligvis er i salg som bioenergi, og rest i skog eller til eget forbruk/salg. Det er benyttet en enkel modell for å fordele tilveksten mellom egnet for bioenergi og egnet for massevirke/materialer. Samme metode er brukt for å beregne bioenergidelen i det som er avvirket for salg i følge SSB. Beregningsmodellen er beskrevet i Vedleggsdelen. Det vektlegges at modellen for beregning av energimengde i tilveksten er forsiktig i mengde skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til brenselsformål. Figuren viser at energiinnholdet i tilveksten i kommunen er 11 GWh. Den resterende bioenergidelen som er tilgjengelig i skog eller er benyttet til ved til eget forbruk/salg er på 1 GWh. Mengden biobrensel som forbrukes i husholdningene i kommunen er tatt med til sammenligning. 36

37 Figur 3.29 Energipotensial i balansekvantum og mengden biobrensel som forbrukes i husholdningene Kommunens skogbrukssjef opplyste om tilveksten i Tilveksten i Skedsmo er m 3. Dette er fordelt på 67 % gran, 26 % furu og 7 % lauvtrær Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 439 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette var lavere enn snittet i Akershus som var 449 kg, men høyere enn gjennomsnittet for Norge som var 424 kg husholdningsavfall per innbygger. er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) sammen med Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Gjerdrum, Nittedal og Enebakk. Avfall blir hovedsaklig sendt til Hurum Energigjenvinning. Der nyttes energien til å produsere damp som utnyttes hos Hurum Papirfabrikk til å lage nye pairprodukter av innsamlede drikkekartonger. har en lavere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket og landet. 39 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnittet ligger på 52 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 38,3 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. I 2010 ble 6 % av husholdningsavfallet i Norge deponert. Det er 60 % mindre enn året før. For ytterligere informasjon om avfall og energigjenvinning fra avfall å se Vedleggsdelen Deponigass Det er to deponianlegg i, det eksisterende deponiet på Bøler og det nedlagte avfallsdeponiet i Brånåsdalen. 37

38 Romerike Avfallsforedling (ROAF) har to gassanlegg på Bøler avfallsdeponi, og etablerte gassinnsamling fra Bøler avfallsdeponi i slutten av I 2009 var det uttak av deponigass fra 64 gassbrønner i Bøler avfallsdeponi som ble distribuert via et omfattende rørnett til det sentrale gassanlegget. I 2009 ble det gjennomført en utredning rundt gassuttaket med fokus på hvilke mengder deponiet produserte, hvor mye som fanges opp, kapasiteten på anlegget og hvilke muligheter som finnes for å utnytte gassen til energiformål. Rapporten viste at mye av oppsamlingssystemet på den gamle delen av deponiet fungerte dårlig. I 2009 inngikk ROAF en avtale med Akershus Energi Varme om leveranse av deponigassen til varmesentralen Akershus Energipark som forsyner området Lillestrøm/Strømmen/Kjeller med fjernvarme. Fra 2010 er gassen benyttet som energibærer i fjernvarmeanlegget. Det nedlagte avfallsdeponiet i Brånåsdalen ble påbegynt i 1970 og avsluttet i Avgassingsanlegget ble etablert 1990, og et anlegg med gassmotor påkoblet generator for produksjon av elektrisk kraft ble igangsatt Gassanlegget besto opprinnelig av 36 gassbrønner og leverte i begynnelsen m 3 deponigass/h. På grunn av oppfylling av området med masser samt tung trafikk var kun 6-7 brønner intakte per I 2006 foregår ingen energiproduksjon i anlegget. I følge en rapport fra regionalkontoret for Landbruk er deponiområdet tilbakeført til landbruk. Rapporten De åpne arealer vurdering av landskapselementene i Skedsmo ble i følge regionalkontoret vedtatt oktober 2006 i forbindelse med kommuneplanen for perioden Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri, kloakk, avløpsvann og kjøleanlegg er vanlige spillvarmekilder. Dynea Lillestrøm produserer lim og bindemiddel til industriell bruk. Dynea bruker i dag ikke spillvarmen fra spraytørker og kjølevann til internt bruk. Dynea avsluttet i 2001 et Enøk-fase 2 prosjektet der blant annet Enøk-tiltak for spraytørkene ble gjennomgått. Dette prosjektet viste at det var spillvarmepotensial i forbindelse med spraytørkene som benyttes i prosessen. Spraytøren brukte i ,884 GWh, og det ble avdekket et mulig enøkpotensial på 14,265 GWh/år. Potensialet kunne hentes ved: Varmeveksling mellom avkastluft og tilluft, 7,45 GWh Utnyttelse av kondensasjonsvarme i avdamp fra tørkene (varmepumpe/fjernvarme), 4,815 GWh Prosessoptimalisering av selve tørkeprosessen, 2 5 GWh Både varmeveksling og utnyttelse av kondensasjonsvarme er begge mulig å realisere, men teknisk relativt utfordrende og kostbare. Noen av de forslag til prosessoptimalisering som framkom er senere gjennomført. I 2006 brukte Dyneas spraytørke 19,7 GWh. Den største endringen som imidlertid har funnet sted i forbindelse med spraytørkene er reduksjon av oljeforbruk som oppvarmingskilde. I dag bruker Dynea H 2 -holdig prosessavgass som oppvarmingskilde, noe som er en betydelig miljømessig forbedring. Annen utnyttelse av spillvarme i kommunen er Fjernvarmeanlegget som forsyner kommunen utnytter varmeenergi fra renset kloakk Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller utnytter restvarmen fra reaktoren til å varme opp nærliggende kontorlokaler 38

39 Verken Nettkonsult, Hafslund Nett eller er kjent med andre spillvarmekilder i kommunen. Det står mer om spillvarme i Vedleggsdelen Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I kommunen er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Det står mer om solenergi i Vedleggsdelen Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Det kan redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarming med 70 %. Tilsvarende kan innkjøpt energi til kjøling reduseres med %. Disse teknologiene beskrives nærmere i Vedleggsdelen. NVE har fått utarbeidet rapporten Grunnvarme i Norge Kartlegging av økonomisk potensial. Alt varme- og kjølebehov kan i utgangspunktet dekkes med grunnvarme, men grunnforholdene avgjør i hvilken grad det er økonomisk. Rapporten innholder økonomisk potensial på fylkesnivå, og kommunevis oversikt over bygningsmasse fordelt mot grunnforhold. Oversikten i Tabell 3.6 viser at det er fram til og med 2008 var registrert 52 energibrønner tilknyttet enkelthusholdninger i kommunen. Det er ikke tilgjengelig oppdaterte tall på kommunenivå, men på landsbasis har antallet økt med 50 % i perioden Det er også tre større anlegg med til sammen 23 energibrønner i kommunen. Tabell 3.6 Grunnvarmeanlegg i Skedsmo (Kilde NGU) Byggeår Type anlegg Bygg Brønntype Mindre anlegg (<5 brønner/enkelthus) Mindre anlegg (<5 brønner/enkelthus) Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Totalt antall brønner Enkelthus Bergvarme Ukjent Enkelthus Bergvarme 52 Stav skole, Skjetten Bergvarme Skedsmo Bergvarme Torva barnehage, Lillestrøm Bergvarme 4 Opplysninger om energibrønner er hentet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), der alle typer energiboringer skal registreres. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt. Geografisk plassering av brønnene kan man se på NGUs kartløsning for grunnvannsdatabasen GRANADA Temperatur uteluft og vann Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av 39

40 tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. For mer informasjon se Vedleggsdelen. 40

41 3.5. Energiflyt i kommunen I Figur 3.30 vises energiflyten i kommunen for Røde tall viser energien i GWh. De gule linjene symboliserer elektrisitet, de lyse blå grunnvarme, de grønne biobrensel inkludert avfall og de blå fossilt brensel, det vil si petroleumsprodukter og gass. Forbruk av gass er oppgitt fra SSB og kan inneholde forbruk av biogass. De rosa linjene symboliserer biogass og de lilla fjernvarme. Energibærerne kommer inn i kommunen fra venstre, og ender opp hos brukergruppene til høyre i figuren. Linjene som går opp i figuren viser energiressurser som ikke er utnyttet i kommunen i 2009, samt energimengde i energibærere som eksporteres ut av kommunen. Figuren viser grunnvarme som en energiressurs kommunen utnytter i dag, men hverken potensialet eller energiforbruket av denne energibæreren er tallfestet. Energipotensial i tilvekst er beregnet ut ifra andelen av kommunens skog som er naturlig å utnytte til biobrensel, og inkluderer derfor ikke det som kan benyttes til masse- og trevirke. Basert på SSBs tall for avvirkning er det beregnet en verdi for rest i skog eller utnyttet til eget forbruk/salg av ved. Eksportert avfall er restavfallet fra husholdningene som sendes ut av kommunen, fortrinnsvis til energigjenvinning i forbrenningsanlegg. Vi ser at elektrisitet er den viktigste energibæreren for alle brukergruppene i kommunen. Figur 3.30 Energiflyt i kommunen

42 4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk I årets energiutredning er det utarbeidet to prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen; en basisprognose basert på føringer fra NVE og en kommunetilpasset prognose. Generell informasjon om prognosen står i Vedleggsdelen. Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av: Befolkningsutvikling Utvikling av husholdningenes energiforbruk Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) Utvikling av industriell virksomhet Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden , samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og kommunen er fremstilt grafisk i Figur Basisprognose NVE har kommet med klare føringer for en basisprognose i veilederen for de lokale energiutredningene som ble revidert våren Basisprognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden Figur 4.1 Basisprognose fordelt på energibærere Figur 4.1 viser prognosen fordelt på energibærere. Elektrisitet vil fortsatt være den viktigste energibæreren, og økningen i energiforbruk er lagt til denne energibæreren. Prognosen viser et totalt stasjonært forbruk på GWh i år Det er en økning på 464 GWh fra

43 Figur 4.2 Basisprognose fordelt på brukergruppe Figur 4.2 viser utvikling i forbruk fordelt på brukergrupper. Det er altså innen husholdninger, primærnæringer og tjenesteytende sektor at forbruket øker, i takt med befolkningsøkningen. Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en annen utvikling. Totalforbruket vil da reduseres noe, og forbruket av biobrensel vil erstatte noe av økningen i elektrisitetsforbruket samt petroleumsforbruket Kommunetilpasset prognose Det er også utarbeidet en kommunetilpasset prognose. Denne tar hensyn til: Kommunens egen befolkningsprognose Utbyggingsplaner for fjernvarme Energieffektivisering i husholdninger og tjenesteytende sektor Overgang fra petroleum til strøm og biobrensel Det planlegges fjernvarmeutbygging i. Total fjernvarmeleveranse i slutten av prognoseperioden er satt til 225 GWh og er i tråd med fjernvarmeselskapet vurderinger. Både varmesentral Nord og Syd er inkludert i denne prognosen samt fjernvarmeprognose for Skedsmokorset (ref. kapittel 3.2.4). Den viktigste energikilden vil være biobrensel. 43

44 Figur 4.3 Fjernvarmeprognose Forventet utvikling i forbruk av energibærerne til fjernvarmeproduksjon er vist i Figur 4.3. Figur 4.4 Kommunetilpasset prognose fordelt på energibærere Figur 4.4 viser prognosen fordelt på energibærere. Forbruk av biobrensel, for det meste til produksjon av fjernvarme, tar av for noe av økningen i elektrisitetsforbruket. Petroleumsforbruket avtar. Det totale energiforbruk i 2025 er GWh. 44

45 Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose fordelt på brukergruppe Figur 4.5 viser utviklingen i stasjonært energiforbruk fordelt på brukergruppene. Her kommer det også frem hvor mye av forbruket i husholdninger, tjenesteytende næringer og industri som dekkes av fjernvarme. Befolkningsøkningen er også for den kommunetilpassede prognosen den viktigste parameteren. Figur 4.6 viser historisk og forventet utvikling i stasjonært energiforbruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor. I 2004 økte energiforbruket innen tjenesteyting enormt, og holdt seg på det nivået siden. Det er forventet betydelig energieffektivisering fremover. Figur 4.6 Energiforbruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor 45

46 5. Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering I forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven i de senere år er det innført nye statlige planretningslinjer for energi og klimaplanlegging. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunene plikter å utarbeide en energi- og klimaplan som skal innholde følgende punkter av energimessig betydning: Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. Alle kommunene i konsesjonsområdet til Hafslund Nett har vedtatt eller er i ferd med å fullføre sin energi- og klimaplan. For å bli tilkjent støtte fra Enova-programmet må alle planer være godkjent innen De lokale energiutredningene har vært et nyttig grunnlagsdokument i arbeidet med å utvikle energi- og klimaplaner i den enkelte kommune og vil også kunne benyttes ved oppfølging og kontroll av måloppnåelse. Energiutredningene har fokus på alternative energiløsninger som et ledd i arbeidet med utnyttelse av lokale energiressurser til oppvarming av bygg og boliger Energiløsninger Energiutredningene har fokusert på alternative energiforsyningsløsninger for aktuelle utbyggingsområder i den enkelte kommune. En viktig målsetting har vært å få en effektiv og lønnsom utnyttelse av tilgjengelige lokale energiressurser. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 46

47 Enkelte områder egner seg spesielt godt for de ulike lokale energikildene. Dette kan være områder i tilknytning til: industri med spillvarme, sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, lokal tilgang på treavfall eller sekundær-produkter fra trebearbeidende industri eller skogbruk. restavfall som i dag legges på deponi. Andre områder kan også være aktuelle i forbindelse med avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Der det er planlagt større bygg bør man vurdere om man skal bygge ut et nærvarmeanlegg som forsyner det nye bygget og eventuelle andre store bygg i nærheten. Nye boligfelt krever ny energitilgang. Utbygging skjer gradvis, og i tidlig fase bør felles varmesentral med fjernvarmenett vurderes. Dersom boligfeltet kun består av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper m.m. Kommunen kan da enten selv eller gjennom krav til utbygger stå for koordineringen av slike løsninger Energieffektive løsninger for nybygg Når man skal vurdere mulighetene for felles energiløsninger er det av stor betydning å gjennomføre en detaljert beregning av energibehovet. Felles energiløsninger med andre eksisterende bygg i samme område bør også vurderes. I de senere år har det vært en betydelig innskjerping av kravene til energieffektive byggverk gjennom tekniske forskrifter (TEK10) og denne utviklingen vil fortsette. Det er innført forbud mot installasjon av oljekjel som grunnlast i alle nye bygg. I tillegg skal minst 60 % av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 m 2 dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. For å oppfylle dette kravet vil det normalt være behov for et vannbårent distribusjonssystem i alle nybygg. I henhold til EUs bygningsdirektiv er det nå også innført krav om energimerking av bygg i Norge. Alle bygg skal energimerkes og det blir gitt karakter fra A til G avhengig av bygningsfysikken og direkte utnyttelse av energi fra sol, berg/sjø og uteluft. Alle bygg skal også ha et varmemerke som viser graden av energitilførsel fra nye fornybare energikilder. Det vil bli stadig sterke fokus på energieffektive nybygg. Fra statens side legges det opp til at det fra 2015 skal det legges opp til bygging av mer passivhusstandard EU parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Plusshus betyr at huset skal produsere mer energi enn det forbruker over året. En stadig reduksjon av energiforbruket i nye bygg og boliger vil ha stor betydning for valg av energiløsninger. 47

48 5.3. Energieffektivisering i eksisterende bygg Norge har en stor bygningsmasse i ulik alder. Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen har et stort potensial Mulige energieffektiviseringstiltak En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.4. Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører Konvertering av varmekilde Mange større bygg har elektrokjel installert. Disse er ofte tilkoblet en nettariff med uprioritert energi. Det vil si at de kan kobles vekk fra nettet dersom nettet skulle være overbelastet. Behovet for anlegg som kan utkobles er relativt lite, derfor vil denne tariffen bli utfaset i løpet av Resultatet av denne utfasingen er at bruk av elektrokjelen vil medføre en kostnadsøkning for byggeieren. 48

49 Dersom man har et relativt stort varmebehov vil konvertering til andre energikilder være et aktuelt tiltak å gjennomføre. Konvertering av olje- og elektriskbasert energi til en bærekraftig løsning er i seg selv ikke et energieffektiviserende tiltak, men et tiltak hvor man reduserer klimaet for skadelige gasser. En bærekraftig løsning kan for eksempel være vurdering av biobrensel i form av pellets eller flis. Fordelen med biobrensel er at det er klimanøytralt og at prisnivået etter all sannsynlighet er mer stabilt (billigere) enn prisutviklingen på olje og/eller elektrisk kraft i framtiden. Dersom man velger å konvertere til varmepumpe vil det være dager hvor denne ikke klarer å levere nok effekt. I de tilfeller bør el.kjelen beholdes og brukes som spisslast når det er nødvendig. En utredning er nødvendig for å vurdere det økonomiske perspektivet ved å erstatte en elektrokjel med biobrensel eller varmepumpe Investeringsstøtte fra Enova Den 1. juni 2010 lanserte Enova nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Støtteordningene er utformet slik at støtteandelen er påvirket av ambisjonsnivået. Programtilbudet er delt opp i to markedsområder Offentlige bygg (søkere): o Offentlige virksomheter: Stat, fylkeskommuner og kommuner som utvikler, bygger, eier og leier formålsbygninger og anlegg. Forretningsmessig drift er ikke et definert hovedmål. De regionale helseforetakene Næringsbygg (søkere): o Selskaper med privat og/eller offentlig eierskap der ett av hovedmålene er forretningsmessig drift. Aktører som på kommersiell basis utvikler, bygger, eier, leier eller selger bygninger og anlegg i et åpent marked Statlige selskaper som sorterer under kategori 1-4 i Statens Eierberetning Stiftelser Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg Gjennom dette programmet gis det støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Bakgrunnen for programmet er at Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som blant annet har blitt identifisert gjennom energi- og klimaplanen. 49

50 Støtteprogram for lokale energisentraler Man kan gjennom programmet for lokale energisentraler søke om støtte til etablering og konvertering av ny varmeproduksjon. Varmeproduksjonen skal ha basis i fornybare energikilder som varmepumpe, biobrensel eller termisk solvarme. Målgruppen er aktører som ønsker å etablere eller å konvertere til fornybar oppvarming av bygninger fra lokale energisentraler. Flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg er potensielle bygningstyper. For å beregne investeringen så har Enova laget en investeringskalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Enova har stort fokus på å unngå overdimensjonering av det aktuelle varmeanlegget. Alle søkere oppfordres derfor til å vurdere prosjektets varmebehov nøye ved beregning av lønnsomhet og å ta hensyn til mulige energieffektiviserende tiltak. Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet gjelder investeringsstøtte til tiltak i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Det er mulig å sende søknad pr bygning / anlegg, eller for en større portefølje av bygninger / anlegg. Energireduserende tiltak må ha et årlig reduksjonsmål på over kwh. Reduksjonsmålet må være minimum 10 % Prosjekter med størst energiresultat per krone omsøkt støtte prioriteres, deretter prioriteres kortest nedbetalingstid. Faktisk merkostnad ved gjennomføring skal dokumenteres i forbindelse med prosjektrapporteringen. Etter gjennomføring av tiltak i bygg skal faktisk energibruk rapporteres til Enovas byggdatabase. Støtte til passivhus og lavenergibygg Enova har som mål at all bygging og omfattende rehabilitering innen 2020 skal skje på passivhusnivå. Programmet gjelder investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Både nye og omfattende renoveringsprosjekter innenfor alle bygningskategorier kan oppnå støtte. Det er mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre gode løsninger. Støttebeløpet er avhengig av størrelse på bygget, ambisjonsnivået og bygningskategorien. Vurderingen av utløsende støttenivå er gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA). Dersom merkostnaden blir lavere enn oppgitt grense i kontrakten vil støttebeløpet blir redusert pro rata med 60 %. Støtte til utredning av passivhus Programmet er laget for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Prosjektene må være i tidligfase for å identifisere kostnader og tiltak ved prosjektering og bygging på passivhusstandard. 50

51 5.5. Områdeanalyser De lokale energiutredningene er utarbeidet årlig siden 2004, og områder som er tatt for seg i tidligere utgaver er: 2004 Lillestrøm sentrum til Kjeller flyplass, generelt om nærings- og boligutbygging 2005 Lillestrøm sentrum til Kjeller flyplass, generelt om nærings- og boligutbygging 2006 Lahaugmoen 2007 Skjettenbyen 2008 Kjellerholen/Hvam 2009 Gullhaug/Tømte Tidligere omtalte områdene vil ikke bli nærmere beskrevet eller oppdatert i årets energiutredning, men det henvises til de tidligere utgavene av den lokale energiutredningen på Hafslund Netts internettside Områdeanalyse Skedsmokorset Kortfattet områdebeskrivelse Det utvalgte området er fjernvarmeløsninger på Skedsmokorset. Bebyggelsen på Skedsmokorset er av flere ulike bygningstyper, en kombinasjon av næringsbygg og boligbygg. Figur 5.1 Kart over Skedsmokorset 51

52 Akershus energi har fjernvarmekonsesjon i området. Fjernvarmeselskapet opplyser at det ikke har vært mye utbygging av distribusjonsnett i området på grunn av relativt lite byggevirksomhet. har innført tilknytningsplikt i konsesjonsområdet, noe som medfører at alle bygg som oppføres har plikt til å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Byggeier må selv bekoste et rørsystem i bygget slik at fjernvarme kan benyttes til ventilasjon, varmtvann og oppvarming. Byggeier som er pålagt tilknytningsplikt må normalt også betale både tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke. Byggeier har ingen formell plikt til å bruke fjernvarmen og kan på eget initiativ installere annen varmeproduksjon. Formålet med tilknytningsplikten er å få en bedre utnyttelse av et etablert fjernvarmeanlegg, samt å gi en bedre lønnsomhet for fjernvarmekonsesjonærene. Når et bygg pålegges tilknytningsplikt forutsettes det på mange måter at fjernvarme er allerede tilgjengelig. Men, dersom fjernvarmeanlegg oftest bygges ut trinnvis, vil det kunne være store avstander mellom tilgjengelige fjernvarmenett og det aktuelle bygget. I slike tilfeller må konsesjonær legge frem løsninger slik at byggeier ikke får større kostnader enn ved tilknytningsplikt for bygg nær eksisterende fjernvarmerør. Figur 5.2 Konsesjonskart Skedsmokorset Figur 5.2 viser konsesjonskartet for fjernvarme på Skedsmokorset. Konsesjonsområdet er vist med gul linje. Blå linje viser planlagt utbygging i henhold til konsesjonssøknad, mens rød linje viser faktisk utbygget distribusjonsnett. Kartet er oppdatert per mai Dersom et bygg er tilknyttet et fjernvarmeanlegg har konsesjonær plikt til å levere varme etter den gjeldende avtalen som er inngått mellom partene. Konsesjonær skal alltid ha tilstrekkelig produksjonskapasitet til å dekke effektbehovet til kundene. 52

53 Bebyggelsen/Utbyggingsplaner Det er utarbeidet en kommuneplan for bestående av en samfunnsdel og en arealplankart med tilhørende planbestemmelser. Gult område: Ny boligbebyggelse Skraverte områder (gul / hvit): Kombinert bebyggelse og anleggsformål Figur 5.3 Utdrag fra kommuneplankartet Det er noen konkrete utbyggingsplaner på Skedsmokorset, blant annet Huseby gård. Her er det tenkt å bygge ut omsorgsboliger og næringsbygg. Fjernvarmekonsesjonær har ikke plikt til å forsyne alle eksisterende bygg innenfor fjernvarmeområdet, dersom forhold ved bygget, utbyggingstakt eller kapasitet hos fjernvarmekonsesjonæren tilsier dette. Dersom et bygg gjennom planvedtak er pålagt tilknytningsplikt, må konsesjonær sørge for at dette bygget får fjernvarme eller en midlertidig forsyning når bygget skal tas i bruk. Konsesjonær kan kreve vederlag for fjernvarme i form av tilknytningsplikt, årlig fast avgift og pris for bruk av varme. I tilfeller hvor det er lite lønnsomt for fjernvarmeselskapet å bygge ut fjernvarmenettet kan tilknytningsplikten bli satt veldig høyt. Kommunen bør derfor komme med konkrete utbyggingsplaner til konsesjonær for å få avklart videre utbygging av distribusjonsnett. Dersom fjernvarmekonsesjonær ikke har planer om å bygge distribusjonsnett til det aktuelle området, så bør kommunen / utbygger vurdere andre energiløsninger enn fjernvarme. Energi og effektbehov Området som er skissert gult er tatt ut for å vurdere energi- og effektbehov. Det gjøres antagelser i forhold til utnyttelsesgrad for å estimere et energi- og effektbehov. Kommuneplankartet viser at området er 39,3 daa. 53

54 Det antas en utnyttelsesgrad på 40 % av 39,3 daa som gir utbygd areal på ca m 2. For å estimere varmebehovet legges TEK10 i den nye plan- og bygningsloven til grunn og brukstid antas å være på 2000 timer for boligbebyggelse. Det tas ikke hensyn til samtidighetsfaktor i beregningene. I varmebehovet inngår romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og varmt tappevann som gir et spesifikt varmebehov på 64 kwh/m 2, som gjelder for boligblokk. Dette gir varmeog effektbehov på i ca 1 GWh og ca. 500 kw. Mulige systemløsninger I de senere år har det vært en betydelig innskjerping av kravene til energieffektive byggverk gjennom tekniske forskrifter (TEK 10) og denne utviklingen vil fortsette. Det er innført forbud mot installasjon av oljekjel som grunnlast i alle nye bygg. I tillegg skal minst 60 % av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 m 2 dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. I tillegg gjelder andre krav dersom bygget er mindre enn 500 m 2, eller dersom bygningens netto varmebehov er lavere enn kwh/år. Typiske løsninger som tilfredsstiller energikravene er: - nær- og fjernvarmeanlegg basert på biobrensel (flis, pellets, biogass, bio-olje), varmepumpe (grunnvarme, spillvarme, sjøvann) etc. - Punktløsning for hvert enkelt bygg som f.eks solfanger, luft-luft / luft-vann varmepumpe, pelletskamin, vedovn. En mulig systemløsning kan være en varmesentral basert på biokjel som grunnlast, med olje- (eventuelt bioolje) eller gasskjel som spisslast/backupenhet. Det finnes allerede tilknytningsplikt i området, dermed vil varmesentralen ha potensielle kunder. Økonomiske vurderinger Dersom det etableres et biobrenselanlegg basert på pellets, anslås investeringskostnadene for en komplett varmesentral med effektbehov på 500 kw til å være omtrent 1,65 millioner kroner. Kostnader forbundet med infrastrukturen vil variere en god del i forhold til om det er i sentrumsnære områder eller i ubebygde strøk i forhold til grunnforhold, asfaltering, grøftearbeid osv. På generell basis vil det omtrent ligge mellom kr/m, inkludert rørmateriell, rørarbeid, grøftearbeid, påslag asfalt og prosjektering/byggeledelse. Det er vesentlig å plassere biobrenselanlegget nærmest mulig boligmassen. Til hver boenhet i en blokk kobles en kundesentral, som inneholder varmeveksler og energimåler, der investeringskostnaden vil ligge mellom avhengig av effekten som leveres til bygget. Investeringene blir fordelt på en varmesentral som inkluderer biokjel, spisslastkjel, bygg, prosjekteringskostnader osv. Det er relativt høye investeringskostnader for varmesentralen, og man bør derfor bruke biokjelen så mye som mulig for å senke investeringene per produsert kwh varme. Til gjengjeld er fyringskostnadene relativt lave. Biokjelen vil i dette tilfellet dekke omtrent % av varmebehovet til kundene i et normalår. Det vil ikke være økonomisk lønnsomt å installere en biokjel som kan dekke hele behovet i de kaldeste periodene på grunn av de høye investeringskostnadene. Derfor bør man i tillegg installere en olje/gasskjel for å dekke topplasten de kaldeste dagene. Olje / gasskjeler har lavere 54

55 investeringskostnader, men høyere brenselskostnader, og passer derfor godt til å dekke topplasten. Den brukes kun når biokjelen ikke klarer å levere nok varme til kundene Kommunal bygningsmasse Data om energiforbruk er hentet fra den lokale energiutredningen i Det ble utført en normtallsanalyse og funnet et energieffektiviseringspotensial for utvalgte kommunale bygg Kommunen har også utarbeidet en energi- og klimaplan som ble vedtatt våren Normtallsanalyse En normtallsanalyse tar for seg et gitt temperaturkorrigert energiforbruk og sammenligner dette med et normtall som skal være et gjennomsnittlig tall for utvalgt type bygg. Tabell 5.2 viser sparepotensial i energiforbruk per år for utvalgte bygg. Tabell 5.1 Energiforbruk og sparepotensial for utvalgte kommunale bygg Byggningskategori Temp.korrigert energiforbruk 2007 Normtallsforbruk Sparepotensial kwh kwh kwh Skolebygg Barnehaver Administrasjonsbygg Bo- og behandlingssenter Idrettsbygg Andre bygg Sum benytter energiledelsesmodellen i sitt ENØK-arbeid, de har startet jobben med energimerking og har benyttet Enovas støtteordning til energieffektivisering og konvertering av varmeanlegg. Figur 5.4 Energiledelsesmodell 55

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning for Søgne kommune

Lokal energiutredning for Søgne kommune Lokal energiutredning for Søgne kommune 22/3-2012 Gunnar Lohne / Kjell Morgan Ose, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2011 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Hvaler kommune

Lokal energiutredning 2011 for Hvaler kommune for Til notater. Forord Fredrikstad Energi Nett (FEN) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. FEN er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2009 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Røyken kommune

Lokal energiutredning 2011 for Røyken kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

LEU 2009 Øvre Romerike. Energiutredningsmøte Hafslund Nett

LEU 2009 Øvre Romerike. Energiutredningsmøte Hafslund Nett LEU 2009 Øvre Romerike Energiutredningsmøte 19.03.2010 Hafslund Nett s.1 Energiutredningsmøte 19.03.2010 Agenda Velkommen Bakgrunn og mål Lokale energiutredning 2009 El-nettet i kommunen Datakilder energiressurser

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Hvaler kommune

Lokal energiutredning 2009 for Hvaler kommune for Til notater. Forord Fredrikstad Energi Nett (FEN) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. FEN er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Vennesla kommune

Lokal energiutredning 2009 for Vennesla kommune for Versjon 6.1 2010 Forord Agder Energi Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2009 for Vennesla kommune. Energiutredningen samler informasjon, som ellers foreligger spredt på ulike aktører, og gjør

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Røyken kommune

Lokal energiutredning 2009 for Røyken kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Ås kommune

Lokal energiutredning 2007 for Ås kommune Lokal energiutredning 2007 for Versjon 1 Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2007 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av fjorårets utgave. Bakgrunnen for utredningen finnes

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer