Lokal energiutredning Levanger kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2012 Levanger kommune Januar 2013

2 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM LEVANGER KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarme-/nærvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I LEVANGER KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I LEVANGER KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I LEVANGER KOMMUNE ENERGIKILDER I LEVANGER KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELLE LØSNINGER FOR LEVANGER SENTRUM OG SKOGN SENTRUM FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 35

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 3 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk vil øke merkbart fra 2009 til 2015 for deretter å holde seg forholdsvis stabilt og med en svak økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas også å være stabilt i prognoseperioden Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 2000 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 500 Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figuren under er hentet fra kommunens klima- og energiplan og viser energiforbruket i kommunens egne bygg og anlegg fordelt på brukersteder.

5 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og endret i Ny forskrift er på høring i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert i 2005, 2006, 2007, 2008 og Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Levanger var i 2010 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger, noe som forutsetter aktivt bidrag og samarbeid fra kommunen og andre energiaktører. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et energimøte mellom kommune, lokalt nettselskap og andre interesserte, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider:

6 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 6 Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon Stein Eilertsen Håvard Heistad NTE Nett A/S Levanger kommune Stein.eilertsen@nte.no havard.heistad@levanger.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 2012 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 2012-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 2010 bygger arbeidet i 2012 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra Den første lokale energiutredningen for Levanger ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2010 og ble presentert på møte i Levanger , ref. [1] Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 2009 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. I tillegg har vi tatt ut noe av teksten som er av mer generell karakter. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner.

7 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 7 Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Levanger kommune var tidlig ute med å utarbeide energi- og klimaplan. Gjeldende plan er fra 2009 og inneholder konkrete tiltak for å nå de målene som er satt opp.

8 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Levanger kommune Levanger kommune grenser til Verdal, Frosta og Inderøy kommune. Kommunesenter er Levanger, som hadde bystatus fra 1836 og frem til kommune- sammenslåingen i Byen fikk på nytt bystatus i Fra tidligere tider var Levanger en kjøpstad med særlig vekt på handel med vårt naboland Sverige. Byen er i dag mer kjent som en industri-, sykehus- og skoleby. Kommunen har et rikt næringsliv med Sykehuset Levanger og Norske Skog Skogn som de største arbeidsplassene. Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til kraftkrevende industri. Det er 4 småkraftverk i kommunen, for øvrig foregår ingen elektrisitetsproduksjonen i kommunen i større skala. Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer betydelig mengde varme til eget bruk, men det er meget stort energiunderskudd i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Levanger utgjør dette 19,7 MWh/husholdning i 2009 som er noe lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Levanger kommune. Dataene er hentet fra ref. [7] og ref. [10]. Nøkkeltall Tettsteder Areal 645,5 km 2 Åsen 1686 Innbyggere Skogn 2574 Innb. per km² 29,3 Levanger sentrum Mule/Okkenhaug 2327 Markabygda Ytterøy Administrasjonssenter Levanger Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 21,4 Produktiv skog 38,7 Ferskvann 4,9 Annet areal 35 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 29,3 5, Andel bosatt i tettbygde strøk [%] Andel bosatte i blokk/bygård [%] 1,4 1,7 12,8 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Levanger kommune er det betydelig vekst med bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det skjer en fortetting av boliger og næringsbygg i og ved Levanger sentrum. Det planlegges omfattende utbygging med boliger, hotell og næringsbygg i havneområdet, boliger i Kjønstadmarka/Levangernesset (400

9 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 9 boenheter), Geitingsvollen (100 daa) og Åsen (70 daa). Ny idrettshall med svømmebasseng er nettopp bygd på Røstad. Tidligere planer om gasskraftverk og kraftvarmeverk basert på gass og biobrensel på Fiborgtangen er foreløpig lagt på is. Levanger sentrum har forholdsvis mange bygg med vannbåren varme. Det foreligger prinsippvedtak om at nye planlagte utbygginger skal bygges ut med nær-/fjernvarme. Dette peker ut Levanger sentrum som interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme. Nærvarmeanlegget på Røstad benytter biobrensel som energikilde. Anlegget er dimensjonert for å dekke flere forbrukere (Stabelvollen, Hegle, Frol). I tillegg til anlegget på Røstad har Levanger kommune 4 private nærvarmeanlegg. Det planlegges å konvertere Nesset ungdomskole fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Der er det også tenkt at man skal etablere et nytt nærvarmeanlegg. BioVarme AS har i flere år arbeidet med planer om utbygging av fjernvarmeanlegg i Levanger og har gått inn for slik utbygging under visse forutsetninger (tomteavtale, avtale om varmeleveranser, driftsavtale). Anlegget er basert på fyring med flis, og skulle opprinnelig dekke Moan og sentrum inkl. sykehuset. Den nye Trønderhallen får fjernvarme fra anlegget på Røstad. Flere andre konkrete planer vil ved gjennomføring føre til økt forbruk av biobrensel i Levanger. Her nevnes: - Konvertering fra olje/el til bioenergi/varmepumpe på skoler og på Moan. - Mange nye bygg med store arealer er under planlegging i sentrumsområdet. Forslag til reguleringsplan for Levanger havn viser store utbyggingsområder med høy utnyttelsesgrad og gode muligheter for fjernvarme. En gruppe privatpersoner har utreder muligheten for å etablere et lite fjernvarmeanlegg i Skogn. De har pr. dato ikke funnet lønnsomhet i dette prosjektet. Det er ingen områder i Levanger kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2010 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Levanger kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon Verdal S på Balhall.

11 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 11 Det er ingen kjente kapasitetsproblemer i nettet. Figur 4-2 viser kart utsnitt med deler av høyspent distribusjonsnett og nettstasjoner for Levanger kommune. Rennan Skogn Storborr Nord- Fiborg- Levanger Røstad 3HEIR 3LEVANGER Neset Halsan Hojem Alfheim Heir Eide Tingstad Alstadhaug berg Munkby Nossan Matberg Støre Langås- Flatåsen dammen Åsen Tømte tr. st. Ersås Sundlo Høyslo Granheim leiret Lian Okkenhaug Kolberg Tomtvasselva Rinnan 0 10km Hogstad Figur 4-2 Kartutsnitt med deler av høyspent distribusjonsnett i Levanger kommune. Det høyspente distribusjonsnett i Levanger utgjør i dag 370 km luftnett, 103 km kabelnett og 781 nettstasjoner. Det er utbygd med flere ringforbindelser som gir et relativt sterkt distribusjonsnett med liten fare for langvarige avbrudd. Figur 4-3 viser kumulativ fordeling i utbygging av høyspent distribusjonsnett (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) gjennom de siste 30 år. Figur 4-3 Aldersprofil høyspent distribusjonsnett i Levanger.

12 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Fjernvarme-/nærvarmenett Ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) på Røstad eksisterer et nærvarmenett i regi av Bio Varme AS. Levanger kommune bygde et næringsbygg like ved HiNT. Bio Varme AS etablerte et fyrhus i tilknytning til dette bygget. Bio Varme AS har satt inn en biobrenselkjel basert på flis og har lagt fjernvarmenett til 3 HiNTbygninger. Den nye fliskjelen er på 1,25 MW. To oljekjeler og en elektrokjel i det gamle fyrhuset til HiNT ble beholdt for å dekke spisslast og som reserve. Fjernvarmeanlegget stod ferdig i Totalt leverer Bio Varme AS 2-3 GWh varme i året til HiNT og til oppvarming av næringsbygget der biobrenselkjelen er plassert. Anlegget har potensial til å levere 5 6 GWh/år. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-4 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-5 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

13 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 13 Figur 4-4 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonær energibruk for Levanger kommune var ca 1900 GWh i , og av dette utgjorde elektrisitet ca 1365 GWh og biobrensel ca 510 GWh og petroleumsprodukter ca 20 GWh. Norske Skog Skogn er den klart største energibrukeren. 1 Energibruken er temperaturkorrigert

14 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Levanger. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Levanger er 4308 graddager (N71-00). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [8] Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det er innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere i perioden fra og med 2005 til og med 2009 i Levanger kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Figuren under er hentet fra kommunens klima- og energiplan og viser energiforbruket i kommunens egne bygg og anlegg fordelt på brukersteder. Til Figur 4-6 Kommunens energiforbruk i egne bygg og anlegg

15 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 15 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,2 0,0 56,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 56,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 49,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 51,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,3 0,0 50,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-7 Energiforbruket i husholdningene i Levanger kommune 120 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 0,4 2,2 0,2 12,3 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,2 0,2 10,1 0,0 0, ,0 0,0 0,3 1,5 0,2 10,6 0,0 0, ,1 0,0 4,4 2,3 0,2 11,5 0,0 0, ,3 0,0 2,1 1,1 0,2 9,9 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Levanger kommune

16 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,4 0,0 0,0 0,0 0,3 1,1 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,3 0,8 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,2 0,7 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,2 0,6 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,2 0,4 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Levanger kommune 120 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i fritidsboliger i Levanger kommune

17 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 347,5 0,7 0,0 2,6 20,9 0, ,7 0,0 449,3 4,6 0,0 5,4 10,9 0, ,6 0,0 458,7 1,1 0,0 3,1 8,0 0, ,5 0,0 510,9 0,7 0,0 1,1 12,6 0, ,8 0,0 458,5 0,9 0,0 1,8 7,5 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i industri og bergverk i Levanger kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-12 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering og energiindikatoren for Levanger kommune i 2009 var 19,7 MWh/husholdning.

18 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-12 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Det er i dag nærvarmeanlegg basert på biobrensel på Røstad, og anlegget kan dekke Stabelvollen og Hegle. Bio Varme AS har beregnet potensialet for vannbåren varme basert på fjernvarme i Levanger sentrum til ca. 14 GWh/år. Potensialet i Skogn sentrum er beregnet til ca 1,5 GWh/år. I tillegg til anlegget på Røstad har Levanger kommune 4 private nærvarmeanlegg. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Levanger kommune eier NTE to småkraftverk: Langåsfoss som ble modernisert i 1987 og Hansfoss som ble modernisert i Begge småkraftverkene ligger i Levangervassdraget og stod tidligere i fare for å bli nedlagt. T. Haabeth har bygd et småkraftverk i Hoplaelva og O. Sjaastad har bygd et småkraftverk i Nystavnbekken. Disse kraftverkene er forholdsvis små og det er ikke solgt elektrisitet til andre forbrukere de siste årene. Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye elektrisitet som er produsert til eget bruk. Tabell 4-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Lokal el-produksjon (GWh) Levanger kommune Hansfoss småkraftverk 3,4 2,6 4,1 4,2 4,2 Langåsfoss småkraftverk 2,3 3,9 2,6 3,1 3,1 Hopla 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nystavnbekken 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 5,7 6,5 6,7 7,3 7,3

19 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-13 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet). For 2011 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-14 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 2011, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-15 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og For Levanger kommune var tilgjengelighet for nettet 99,99 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 40 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i For 2011 var tilgjengeligheta 99,97 % og tilsvarende 1,87 timers avbruddstid. Figur 4-13 Historisk utvikling av ILE i promille av LE.

20 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 20 Figur 4-14 Langvarig avbrudd pr. nettselskap i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009 og Kommune Figur 4-15 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og 2011.

21 Innbyggere Lokal energiutredning 2012 LEVANGER Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Levanger kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Levanger kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling i Levanger kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energibruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Levanger kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. Forbruk av fjernvarme er basert på opplysninger fra fjernvarmeleverandør.

22 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 22 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 250 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Levanger kommune 250 Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Levanger kommune