Lokal energiutredning Namsos kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014

2 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM NAMSOS KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I NAMSOS KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I NAMSOS KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I NAMSOS KOMMUNE ENERGIKILDER I NAMSOS KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELL LØSNING FOR NAMSOS SENTRUM FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 36

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. I Namsos kommune er det ikke bygd ut vannkraftverk som gir lokal produksjon av strøm. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med da det ikke er fattet vedtak om utbygging. 350 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Fjernvarme Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse ligger an i saksbehandlingen. Fra Namsos kommune har vi fått følgende data for stasjonær energiforbruk i kommunens egen virksomhet i årene 2010, 2011 og 2012: Energiforbruk GWh Fastkraft 11,94 10,40 11,24 Fjernvarme 0,11 0,52 1,50 Olje 1,89 1,73 0,75 Utkoblbar kraft 4,96 2,90 4,14 SUM 18,90 15,55 17,63

5 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 4 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og senere endret i 2008 og i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert årlig fram til Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Namsos var i 2011 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunene, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

6 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 5 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Stein.eilertsen@nte.no Ivar Oskar Skage Namsos kommune Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 2013-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 2011 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 2009, og da disse ble presentert i utredningen for 2011, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Namsos ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2011, men det lyktes ikke å gjennomføre energimøte for denne utredningen. Siste energimøte i Namsos ble holdt , ref. [1] hvor utredningen for 2009 ble presentert. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram til 2012 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner.

7 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 6 Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Namsos kommune har utarbeidet og vedtatt Klima- og energiplan med tiltaksdel, ref. [2]. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.

8 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 7 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Namsos kommune Namsos kommune ligger ligger innerst i Namsenfjorden, hvor den kjente lakseelva Namsen har sitt utløp. Namsos ble grunnlagt i 1845 og fikk bystatus i Tre ganger har Namsos blitt sterkt rammet, enten av brann eller bomber. Hver gang har gjenreisningen av byen skjedd raskt. Trelasten la grunnlaget for utviklingen av Namsos by. Siden det første sagbruket ble etablert i 1862, har 11 sagbruk vært i drift i byen. I dag er det ett sagbruk igjen; Moelven Van Severen AS. Navnet Van Severen har vært koblet til sagbruksvirksomheten i Namsos fra 1869 da to hollandske brødre kjøpte seg inn etter en konkurs. Spillum Dampsag og høvleri er et nasjonalt museumssenter for dampsager, og er en del av Museet-Midt. Næringslivet ellers er bredt sammensatt med bl.a. trelastindustri, bygg- og anlegg, transport, metallindustri, grafisk industri, næringsmiddelindustri, havbruk, forskning og primærnæringer. En sentrumsnær dypvannskai er etablert på Østre byområde. I 1964 ble Namsos slått sammen med Vemundvik kommune, Klinga kommune og deler av Otterøy kommune. Namsos har egen flyplass og hurtigbåtforbindelse til Fosnes, Rørvik og Leka. Ekspressbuss mellom Namsos og Trondheim går flere ganger daglig. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger, offentlig og privat tjenesteytende sektor samt industri. Det er ingen vannkraftverk i kommunen. Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel, og for et par år siden ble det satt i drift et fjernvarmeanlegg i sentrum. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Namsos utgjør dette 22,5 MWh/husholdning i 2009, og dette er omtrent som gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Namsos kommune. Dataene er hentet fra ref. [5] og ref. [8]. Nøkkeltall Areal 775 km 2 Innb. ( ) Innb. per km 2 16,8 Administrasjonssenter Namsos Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 3 Produktiv skog 40 Ferskvann 3 Annet areal 54 Bosetting og boforhold 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 16,8 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 80 58,1 79,5

9 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Forutsetninger i utredningsarbeidet I Namsos kommune er skjer en betydelig fortetting av boliger og næringsbygg i og ved Namsos sentrum. Det er fortsatt ledig sentrumsnære utbyggingsområder på Østre byområde. Namsos sentrum har en del bygg med vannbåren varme, noe som har pekt ut dette området som interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme. Fjernvarmekonsesjonen som er gitt til Bio Varme Namsos AS (nå Statkraft Varme) inkluderer potensielle fjernvarmekunder i sentrumsområdet. Namsos kommune har også vedtatt vedtekt til plan- og bygningslovens 66a, og dermed innført tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget i et nærmere definert område (sentrum med Vestre havn, Østre byområde, Bjørum, Hestmarka og Hylla). Mange større bygg i Namsos bygges ut med vannbåren varme. Fjernvarmeanlegget leverer i dag ca 7,5 GWh/år og det foregår en gradvis utvidelse av nettet med nye abonnenter opp til en antatt leveranse på 20 MWh/år i En kort beskrivelse av fjernvarmeanlegg for dette området er tatt med i kapittel 7. Det planlegges også et nærvarmeanlegg på Bangsund som skal lever varme til Bangsund skole og Klinga bo- & servicesenter. Det er ingen områder i Namsos kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 9 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er, foruten bruk av mobil gasskraftverk, å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2013 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 300 kv til 400 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettsutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

11 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 30 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % 0 % 22 % Figur 4-3 Billedliggjøring av Nettlengder pr NTE Nett As sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6% og lavspenningsnettet er det nettnivå som

12 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 11 representerer den største nettlengden. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Namsos kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin (300/66 kv) transformatorstasjon Namsos S med 160 MVA kapasitet. I tillegg har NTE to transformatorstasjoner (66/22 kv); Namsos med kapasitet 30 MVA og Daltrøa med kapasitet 50 MVA. Figur 4-4 viser sentralnett- og regionalnettstasjonenes plassering i Namsos kommune med overføringsnett (mørk linje) og distribusjonsnett (lilla linje). Daltrøa Namsos Figur 4-4 Plassering av sentralnett- og regionalnettstasjoner i Namsos kommune. Figur 4-5 viser 22 kv distribusjonsnett med nettstasjoner i Namsos kommune.

13 % Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 12 Daltrøa Namsos Figur 4-5 distribusjonsnett med nettstasjoner i Namsos kommune, sentrumsområdet Det høyspente distribusjonsnettet (22 kv) i Namsos består i dag av 216 km høyspent luftnett, 67 km høyspent kabelnett og 398 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kjente svakheter, heller ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Figur 4-6 viser kumulativ aldersfordeling av utbygginga i høyspent distribusjonsnett (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) gjennom de siste 35 år. 100% 90% Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Namsos kommune 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Luftnett 216,5 km i 2008 Kabelnett 66,8 km i 2008 Fordelingstransf. 428 stk i % Årstall Figur 4-6 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygginga i Namsos kommune.

14 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Fjernvarmenett Det er nettopp gjennomført utbygget fjernvarmenett i Namsos sentrum inklusive Østre Byområde. Dette er første byggetrinn av en mer omfattende planlagt utbygging. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-7 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-8 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge. Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge.

15 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 14 Figur 4-8 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Namsos kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 2009, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for Resultatet er presentert i Figur 4-9 til Figur Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Namsos. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Namsos er 4294 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref [6].

16 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Kommunalt forbruk Fra Namsos kommune har vi fått følgende data for stasjonær energiforbruk i kommunens egen virksomhet i årene 2010, 2011 og Tabell 4-1 Oversikt over energiforbruk i kommunens virksomhet Energiforbruk GWh Fastkraft 11,94 10,40 11,24 Fjernvarme 0,11 0,52 1,50 Olje 1,89 1,73 0,75 Utkoblbar kraft 4,96 2,90 4,14 SUM 18,90 15,55 17, Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 37,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 36,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 32,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 33,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 52,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i husholdningene i Namsos kommune.

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 0,1 0,5 0,1 8,2 0,0 0, ,8 0,0 0,1 0,4 0,2 8,7 0,0 0, ,0 0,0 0,3 1,6 0,2 9,4 0,0 0, ,6 0,0 0,1 0,9 0,1 8,0 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,4 0,1 7,6 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Namsos kommune Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Namsos kommune.

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i fritidsboliger i Namsos kommune Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 11,6 0,3 0,0 6,0 0,0 0, ,2 0,0 12,8 0,4 0,0 6,6 0,1 0, ,8 0,0 12,8 0,4 0,0 5,7 0,1 0, ,4 0,0 19,8 0,5 0,0 2,1 0,0 0, ,5 0,0 18,0 0,3 0,0 3,4 0,0 0,0 Avfall Figur 4-13 Energiforbruket i industri og bergverk i Namsos kommune.

19 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergi) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-14 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering, og energiindikatoren for Namsos kommune i 2009 var 22,5 MWh/husholdning. 30 Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-14 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

20 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 19 Figur 4-15 Forbruket av elektrisk kraft i følge erapp 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Med unntak av kategori Husholdning, er det i Namsos kommune brukt anslagsvis 25 GWh vannbåren varme basert på kildene kjelkraft og olje de siste årene. Fjernvarme Det nye fjernvarmeanlegget for sentrumsområdet regner med å levere ca 7,5 GWh i Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon fra NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag for 2011 og 2012 er vist i Figur Vi gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energis produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

21 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 2013 NAMSOS AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-16 Sum lokal kraftproduksjon i NTE ord-trøndelag I Namsos kommune er det ikke bygd ut vannkraftverk som gir lokal produksjon av strøm. 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-17 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2012 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbruker i 2012 var 111 TWh. Figur 4-18 viser antall langvarige avbrudd pr fylke for 2012 og en gjennomsnittsverdi for årene Sluttbrukerne i Nord- Trøndelag hadde 1 1,58 avbrudd i 2012 mot gjennomsnittet for årene som var 2-2,5 avbrudd med over 3 minutters varighet. Figur 4-19 kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 2009, 2011 og For Namsos kommune var tilgjengelighet for nettet 99,99%, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 43 minutter gjennomsnittlig total avbruddstid i 2012.

22 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 21 Figur 4-17 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-18 Langvarige avbrudd pr fylke, for 2012 og snitt

23 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 22 % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009, 2011 og Kommune Figur 4-19 Kommunevis tilgjengelighet av nettet i fylket for årene 2009, 2010 og Utvikling i ikke lever energi (ILE) fra for Nord-Trøndelag er vist i Figur ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-20 Utvikling i Ikke levert energi

24 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Namsos kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Namsos kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Namsos kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Namsos kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.

25 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 24 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Namsos kommune.

26 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 25 Tjenesteytende sektor Fjernvarme Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Namsos kommune. Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Namsos kommune.

27 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Namsos kommune. Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Namsos kommune.

28 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 27 Fjernvarme Det er nettopp bygd et fjernvarmeanlegg som dekker sentrumsområdet inklusive Østre Byområde og Hestmarka. Fjernvarmeforbruket forventes å øke fra 7,5 GWh i 2013, til 15 GWh i 2015, og til 20 GWH i Prognose - fjernvarme , fordelt på energibærere Olje / Elektrisitet Biobrensel Figur 5-7 Prognosert for bruk av fjernvarme i Namsos kommune. Oppsummering Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Figuren beskriver relativ stor økning i energibruk og at elektrisitet fortsatt blir en dominerende energikilde i tillegg til bioenergi med noe fjernvarme, diesel, gass- og lett fyringsolje i hele analyseperioden. Figur 5-9 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Figuren beskriver grovt størrelsesforholdet mellom brukergruppene hvor Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med tjenesteytende sektor som nummer to, fulgt av Industri som nummer tre i hele prognoseperioden. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.

29 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Fjernvarme Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namsos kommune fordelt på energikilder 350 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-9 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namsos kommune fordelt på brukergrupper

30 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Lokal elektrisitetsproduksjon Det er pr i dag ingen lokal elektrisitetsproduksjon i Namsos kommune. Det foreligger planer om utbygging av småkraftverk i Namsos, og NVE har registrert søknad om utbygging i Ekorndalselva på 2,1 MW, og årlig produksjon 6,55 GWh. Videre er det gitt tillatelse til å bygge småkraftverk i Fosslandbekken og Sagbekken, men det er så vidt vi vet ikke tatt beslutninger om bygging av noen av disse enda. Evt. utbygging av Sævikfossen i Barstadelva vil kreve konsesjon. Det er muligheter for å erstatte trykkreduksjonsventilen til Tavlåa vannverk med et småkraftverk. Aktuelle løsninger er vurdert i samarbeid med NTE, men det er så langt en kjenner til ikke fattet beslutning om utbygging.. NTE er kjent med at det i tillegg finnes planer om å bygge småkraftverk i ytterligere noen vassdrag. Det er ikke utarbeidet prognoser for disse planlagte kraftverkene da det, så langt vi kjenner til, ikke er fattet vedtak om utbygging. 5.4 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner, kalt NUP. NUP Namsos omhandler nettet i Namsos kommune. Se Figur 5-10 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord, for Nord-Trøndelag fylke. Namsos er et område som ikke har hatt sterk økning i verken innbyggertall eller etablering av ny industri. Det er likevel tvil omkring den fremtidige lastutviklingen i området da det er godt tilrettelagt for ny industri, spesielt i området ved Spillumstranda. Ved ny industrietablering på Spillumstranda vil det bli ytterligere utfordringer i nettet, spesielt i forhold til plasseringen av transformatorstasjoner og lastøkning på svake radialer. I konsesjonssøknaden for samlet nettløsning for vindkraft Nord-Fosen er det blant annet foreslått ny 132/66/22 kv transformatorstasjon på Spillum og ny

31 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 30 regionalnettforbindelse fra Spillum til Skage. Den nye transformatorstasjonen og de nye regionalnettforbindelsene anses som mest sannsynlige løsning for å få overført vindkraften fra Nord-Fosen til sentralnettpunktet på Skage. I tillegg til vindkraft er det allerede bygd et fjernvarmenett som i dag forsyner opptil 2,0 MW. Fjernvarmekonsesjonen gjelder imidlertid opptil 12 MW og det forventes derfor å bli en større fjernvarmeforsyning til sentrumsområdene i tiden som kommer. NUP Namsos fra 2010 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består av 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier spesielle belastnings økning i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til større utbyggingsplaner som etterspør større punktlast i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. I løpet av 2013/14 vil NUP Namsos oppdateres og eventuelt nytt behov kunne avdekkes. Figur 5-10 NUP arbeidssystematikk I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett. Fjernvarmenett Statkraft varme planlegger gradvis utvidelse av distribusjonsnettet for fjernvarme for å levere varme til nye kunder.

32 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Energipotensialet i Namsos kommune 6.1 Energikilder i Namsos kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [15]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser 22 prosjekter i Namsos kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [16]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter, men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. I klima- og energiplanen for Namsos, ref. [2], kommune er det satt opp målsettinger med tilhørende tiltak. Mål: Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. For å nå målet er følgende tiltak foreslått:

33 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 32 Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg. Vurdere bruk av varmepumper, jordvarme, solenergi, vindkraft eller andre fornybare energikilder når nye kommunale bygg oppføres eller ombygges vesentlig. Utenfor konsesjonsområde (for fjernvarme) arbeide med bruk av nærvarmeanlegg for både næringsliv, privatpersoner og det offentlige. Næringsutvikling, kompetanseutbygging og kommunikasjon knyttet til effektiv energibruk og produksjon av fornybar energi i kommunen. Mål: Redusere innbyggernes og bedriftenes energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 2007-nivå. For å nå målet er følgende tiltak foreslått: Bli bedre på å kommunisere energisparetiltak og bruk av alternative energikilder ved forhåndskonferanser bl.a. ved bruk av gode eksempler. Øke næringslivets og innbyggernes kunnskap om klima- og energispørsmål. Redusere forbruket av gass, elektrisitet og olje i næringslivets bygg og anlegg. Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg. Redusere bruk av elektrisitet i private bygg. Gjennomføre vedtak om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for bygg over 500 m 2 i konsesjonsområdet. 6.3 Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i kommunen vesentlig. Viktige enøktiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Gjennom arbeidet med klima- og energiplanen vil enøkpotensialet kunne identifiseres og spesifiseres med større sikkerhet. I planen for Namsos kommune, ref. [2], er det bl.a. satt opp følgende målsettinger med tilhørende tiltak: Mål: Redusere energiforbruket i kommunale bygg m.m. med 10 % i forhold til 2006-nivå. For å nå målet er følgende tiltak foreslått: Temaet energi vektlegges i undervisningssammenheng. Alle ENØK-tiltak som finansierer seg selv innen en 3-årsperiode, skal gjennomføres. Videreføre og utvide eksisterende tiltak som allerede har hatt god effekt i kommunen. Redusere antall kommunale energikrevende pumpestasjoner. Gjennomføre energimerking av alle kommunale bygg.

34 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Valg av område for nærmere vurdering Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et økende folketall. Det pågår en betydelig utbygging av boliger i Namsos sentrum. De siste årene har det også vært en forholdsvis stor utbygging av service- og næringsbygg. Det er i løpet av de siste årene laget en rekke utredninger om forbrenningsanlegg og fjernvarme i Namsos kommune. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. Ut fra kravene som stilles til områder som bør undersøkes nærmere, jfr. veilederen for lokale energiutredninger ref. [6], er sentrumsområdet i Namsos kommune inklusive Østre Byområde og Hestmarka svært aktuelt for utbygging av fjernvarme. Første byggetrinn er allerede gjennomført, anlegget er i gang og videre utbygging er under arbeid. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Namsos kommune: Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Varmepumpe basert på spillvarme. Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn eller ny vedovn med høyere utnyttelse av brenselet og lavere utslipp. 7.3 Aktuell løsning for Namsos sentrum Namsos sentrum har forholdsvis mange bygg med vannbårent oppvarmingssystem. I kapittel 4 er det anslått at minst 25 GWh/år går til

35 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 34 vannbåren oppvarming i sentrum. I tillegg til dette, bruker sagbruket Moelven Van Severen en betydelig mengde vannbåren varme basert på bark/flis. Statkraft Varme AS (tidligere Bio Varme Namsos AS) har konsesjonen og leverer nå fjernvarme i sentrumsområdet, og planlegger gradvis utvidelse. Anlegget fyres med flis fra skogsvirke, og stod driftsklart våren I første omgang er det etablert en varmesentral med installert effekt på 2,0 MW og forventet varmeproduksjon på 7 8 GWh/år. Fjernvarmenettet dekker sentrum fra Ullvaren i vest til og med Østre Byområde i øst. Varmesentralen er forberedt for minst en dobling av kapasiteten, og varmeleveransen er forventet å øke til 20 GWh/år innenfor sentrum og Østre Byområde samt ved utvidelse til Hestmarka og Hylla. Namsos kommune har tidligere vedtatt vedtekt til plan- og bygningslovens 66a, og dermed innført tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget i et nærmere definert område (sentrum med Vestre havn, Østre byområde, Bjørum, Hestmarka og Hylla). 7.4 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Generelt bør kommunen følge opp anbefalinger som framkommer i arbeidet med klima- og energiplanen.

36 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte Namsos kommune Energi- og klimaplan Namsos kommune 3. Søknad om fjernvarmekonsesjon i Namsos, Bio Varme AS Konsesjon for fjernvarme i Namsos gitt til Bio Varme Namsos as, NVE Store Norske Leksikon på web Veileder for lokale energiutredninger REN mal for lokale energiutredninger Statistisk Sentralbyrå Graddagstall Bygningsnettverkets energistatistikk, utgitt av Enova. 11.Prenøk, utgitt av Skarland Press. 12.Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 16.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE 17.Energibruk i Fastlands-Norge Rapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 18.Sparenergi.no. 19.Enova. 20.Enøk-sentrene i Norge EneregiNorge sine faktasider om energi.

37 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

38 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 37 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).