Lokal energiutredning Leka kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 213 Leka kommune Januar 214

2 Lokal energiutredning 213 LEKA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM LEKA KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk i egne bygg Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I LEKA KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I LEKA KOMMUNE SAMLET FORBRUK I KOMMUNEN FORDELT PÅ BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I LEKA KOMMUNE ENERGIKILDER I LEKA KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 34

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 213 LEKA 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Det er ingen kraftverk i Leka kommune. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med da det ikke er fattet vedtak om utbygging. 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 213 LEKA 3 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse ligger an i saksbehandlingen. I følge kommunens energi- og klimaplan, ref. [2], er det 4 kommunale bygg med et samlet registrert energiforbruk på 1,53 GWh/år. Fordelingen mellom de enkelte bygg for 21 er vist under. Lekatun/Leka sykestue:,79 GWh/år Leka skole:,67 GWh/år Husby kommunale boliger:,4 GWh/år Leknes barnehage:,3 GWh/år

5 Lokal energiutredning 213 LEKA 4 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 23 og senere endret i 28 og i 212. NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 24 og er senere oppdatert årlig fram til 28. Fra 28 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Leka var i 211 og oppdateres derfor nå i 213. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

6 Lokal energiutredning 213 LEKA 5 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen Tove Kvaløy NTE Nett A/S Leka kommune Stein.eilertsen@nte.no tove.kvaloy@leka.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 213-vinteren 214. Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren 214. Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 211 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 29, og da disse ble presentert i utredningen for 211, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Leka ble utarbeidet i 24. Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 211 og ble presentert på møte på Leka , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for 211. Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram til 212 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

7 Lokal energiutredning 213 LEKA 6 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Leka kommune har utarbeidet og vedtatt Klima- og energiplan med tiltaksdel, ref. [2]. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.

8 Lokal energiutredning 213 LEKA 7 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Leka kommune Leka kommune består av øya Leka samt deler av halvøya Austra og øygruppene Hortavær og Sklinna. Jordbruk er hovednæringa, men i tillegg finnes fiskeoppdrett og ulike reiselivsog servicenæringer. Blant kommunens severdigheter nevnes Solsemhula, Herlaughaugen, markering for Ørnerovet i Hagafjellet, Leka kirke, Leka bygdemuseum og Lekamøya. Leka har mange historiske minnesmerker, og geologisk er øya en sjeldenhet. Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til husholdninger, tjenesteytende sektor samt til primærnæringene. Det er ingen elektrisitetsproduksjon i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Leka utgjør dette 25,2 MWh/husholdning i 29, og dette er høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Leka kommune. Dataene er hentet fra ref. [3] og ref. [6]. Nøkkeltall Areal (km²) 18 Innb. (1.1.13) 574 Innb. per km² 5,3 Administrasjonsenter Lekatun Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 8 Skogbruk 3 Ferskvann 1 Annet areal 88 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 5,3 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 58,1 79,5 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Leka kommune er det lav vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det satses på utbygging innen reiselivstilbud, bl.a. i form av nytt hotell med 45 boenheter. Kommunen er i gang med planarbeid for både samfunnsdelen og arealdelen til sin kommuneplan. Tidligere arealdel er fra 2. Kommunen har utarbeidet klima- og energiplan, men vi har fått opplyst at tiltakene som er foreslått, er bare i liten grad gjennomført.

9 Lokal energiutredning 213 LEKA 8 Leka Helsetun er eneste offentlige bygg med vannbåren varme. Ellers i kommunen er det få bygg som har vannbåren varme. Både på Austra (fastlandsdelen av kommunen) og på øya Leka er det vurdert vindmøller, men planene er foreløpig lagt bort på grunn av manglende kapasitet i nettet til å ta i mot ny kraft. For øvrig finnes det potensial for økt utnyttelse av bioenergi i kommunen. Det er ingen områder i Leka kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Det registreres imidlertid oftere strømbrudd på øya Leka enn på den delen av kommunen som ligger på fastlandet. I forbindelse med åpent møte på Leka ble det presentert en egen ROSanalyse og beredskapsplan for strømforsyning til øya. Analysen viser at det er størst risiko for brudd på luftspennet over Tennfjorden og skade på de to sjøkabelene. Beredskapsplanen foreslår tiltak for å redusere denne risikoen og aksjonsplaner for etablering av reserveløsninger. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 213 LEKA 9 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere 8. GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er, foruten bruk av mobil gasskraftverk, å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 213 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i 216. Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 3 kv til 4 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

11 Lokal energiutredning 213 LEKA Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 42 kv, 3 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 3 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % % 22 % Figur 4-3 Fordeling av type nettanlegg i NT. NTE Nett AS sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6%, og lavspenningsnettet er det nettnivå som representerer den største nettlengden. Leka kommune forsynes via Saltbotn

12 Lokal energiutredning 213 LEKA 11 transformatorstasjon gjennom av distribusjonsnett som luftlinje over fastlandet, sjøkabel over Dolmsundet, luftlinje over Madsøya, ny sjøkabel over Lekafjorden og til slutt luftledninger på øya Leka. Gutvik på fastlandet forsynes også fra Saltbotn med luftlinje til Sør-Gutvik. Deler av Lekas distribusjonsnett er vist i Figur 4-4. Nord-Gu tv ika Kvaløya Tø rrisenget Stein Lekn es Skei Med-Gutvika Gjerdet Huseby Vågan Aune Leka SørḠutvik a Va ttinden En gan Frøv ika Ro ssvika Rossvik - fjellet S Madsøyg renda So lsem Haug Årset Haugv ik Kvernan Tangan Selliset Blåfjell Heller Lundsenget Skotnes Dolmsun Fjølvika Fjølvika det Skotheim Kil Lø vollen Drossa- Heimen fjellet Tennfjord Saltbotn Grav vik Ston gvika Eitern es Nord-Eitran Hansmoen Heggvik Tø mmervika Åsen Haltu ssen 1km Figur 4-4 Plassering av transformatorstasjoner, utstrekning distribusjonsnett i Leka. Strømforsyninga til øya Leka kan være sårbar med to sjøkabler hvor feil på en av disse kan føre til langvarige avbrudd. Det høyspente distribusjonsnett i Leka kommune utgjør drøyt 39 km luftnett, nærmere 3,5 km kabelnett med 57 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter regelmessige rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter spesielt de seinere år, noe som synliggjøres blant annet i figur for nett tilgjengelighet. Det er ingen kjente kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Figur 4-5 viser kumulativ fordeling av høyspent distribusjonsnett utbygginga (luftnett, kabelnett og transformatorer) gjennom de siste 3-4 år for Leka kommune. Grafene preges av at nettet i Leka kommune har relativt liten utstrekning og i perioden har det vært små og få utvidelse av nettet. Vi ser også at utskiftinga av sjøkablene ble utført i 1984/85.

13 % Lokal energiutredning 213 LEKA 12 1 % 9 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Leka kommune 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Luftnett 4 km i 26 Kabelnett 3,5 km i 26 Fordelingstransf. 57 stk i 26 % Uspes f Årstall Figur 4-5 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygginga i Leka kommune Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Leka kommune. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på 199- tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-6 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-7 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

14 Lokal energiutredning 213 LEKA 13 Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Alminnelig forbr. Bergverk Treforedling Kraftintensiv Utkoblbar last (kjelkraft) Tap + egetforbruk Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Leka kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 29, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for 211. Resultatet er presentert i Figur 4-8 til Figur 4-12.

15 Lokal energiutredning 213 LEKA 14 Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Leka. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Leka er 436 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref [4] Kommunalt forbruk i egne bygg I følge kommunens energi- og klimaplan, ref. [2], er det 4 kommunale bygg med et samlet registrert energiforbruk på 1,53 GWh/år. Følgene verdier er oppgitt for 21: Lekatun/Leka sykestue:,79 GWh/år Leka skole:,67 GWh/år Husby kommunale boliger:,4 GWh/år Leknes barnehage:,3 GWh/år Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden

16 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 15 1 Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 4,2, 3,1,,,,, 26 4,, 3,,,,,, 27 3,9, 2,7,,,,, 28 3,8, 2,7,,,,, 29 3,9, 2,7,,,,, Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Leka kommune. 1 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 2,4,,,,,3,, 26 2,7,,,,,3,, 27 2,8,,,,,2,, 28 2,6,,,,,2,, 29 2,8,,,,,2,, Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Leka kommune.

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 16 1 Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 1,7,,,,,,, 26 1,6,,,,,,, 27 1,6,,,,,,, 28 1,8,,,,,,, 29 2,1,,,,,,, Avfall Figur 4-1 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Leka kommune. 1 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25,4,,,,,,, 26,3,,,,,,, 27,3,,,,,,, 28,3,,,,,,, 29,4,,,,,,, Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Leka kommune.

18 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 17 1 Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25,,,,,,,, 26,,,,,,,, 27,,,,,,,, 28,1,,,,,,, 29,1,,,,,,, Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Leka kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergi) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19, til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering, og energiindikatoren for Leka kommune i 29 var 25,2 MWh/husholdning.

19 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 213 LEKA 18 3 Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 29 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

20 Lokal energiutredning 213 LEKA 19 Figur 4-14 Forbruket av elektrisk kraft i følge erapp 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Når det gjelder potensialet for alternative varmeløsninger i Leka kommune, er ikke utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon fra NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag for er vist i Figur Gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energi s produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

21 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 213 LEKA AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-15 Avregnet lokal kraftproduksjon NTE og andre i Nord-Trøndelag. I Leka kommune er det ikke bygd vannkraftverk. Det er heller ikke søkt om tillatelse til å bygge vannkraftverk i kommunen. Det er mulig å sette opp vindmøller på Austra og evt. nordvest på øya Leka. 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for 212. Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca. 13 rapporteringspunkt og ca. 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-16 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 212 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbruker i 212 var 11 TWh. Figur 4-17 viser antall langvarige avbrudd pr fylke i 212, og snitt , snittverdien er 2 2,5 mens verdien i 212 ble 1,58 2,.

22 Lokal energiutredning 213 LEKA 21 Figur 4-16 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-17 Langvarige avbrudd pr fylke, for 212 og snitt for Figur 4-18 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 29, 211 og 212. For Leka kommune var tilgjengelighet for nettet 99,89 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 9,2 timers gjennomsnittlig total avbruddstid i 212. Denne lave tilgjengeligheta har blant annet årsak i utkoblinger i forbindelse med reinvesteringer og ombygginger i nettet de siste par årene.

23 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 213 LEKA 22 % 1, 99,95 99,9 99,85 99,8 99,75 99,7 99,65 99,6 99,55 99,5 99,45 Nettilgjengelighet i % i 29, 211 og Kommune Figur 4-18 Kommunevis tilgjengelighet av nettet i fylket for 29, 211og 212. Utvikling i Ikke Levert Energi (ILE) for perioden for Nord Trøndelag er vist i Figur ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-19 Utvikling i Ikke levert energi i Nord Trøndelag

24 Innbyggere Lokal energiutredning 213 LEKA Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Leka kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Leka kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen. 1 Befolkningsutvikling 2-23 (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Leka kommune 2-23 Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Leka kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 23 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant.

25 Energibruk GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 24 Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. 5.3 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden 21-23, hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 1 Husholdninger Ved, treavfall og avlut 4 Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Leka kommune.

26 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 25 1 Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje 6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 4 Gass Ved, treavfall og avlut 2 Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Leka kommune. 1 Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje 6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 4 Gass Ved, treavfall og avlut 2 Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Leka kommune.

27 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 213 LEKA 26 1 Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Leka kommune. 1 Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje 6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 4 Gass Ved, treavfall og avlut 2 Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Leka kommune.

28 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 213 LEKA 27 Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Leka kommune, og så langt en kjenner til finnes det ingen konkrete planer om etablering av nær-/fjernvarme i kommunen i de nærmeste årene. Oppsummering Figur 5-7 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Figuren beskriver en svak reduksjon i energibruk og at elektrisitet fortsatt blir en dominerende energikilde i tillegg til bioenergi i hele prognoseperioden. Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Figuren beskriver grovt størrelsesforholdet mellom gruppene hvor Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med Tjenesteytende sektor som nummer to og Primærnæringen som nummer 3 i hele prognoseperioden. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-7 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Leka kommune fordelt på energikilder

29 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 213 LEKA Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Leka kommune fordelt på brukergrupper 5.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Leka Vindkraft AS vurderer å etablere vindkraftverk på Leka. Vindforholdene er bra. Mange fornminner kan begrense utbyggingen. Innmating av vindkraft i eksisterende nett på Leka begrenses til ca. 3-4 MW. Utbygging er planlagt større enn dette (opp til 8 MW) og vil medføre at nettkapasiteten må utvides. Dersom en forutsetter at brukstiden for et 4 MW stort vindkraftverk på Leka kan være 38 timer/år, vil dette gi 15,2 GWh/år. Deler av Austra hører til Leka kommune. Austra har vært nevnt som et aktuelt sted for etablering av en større vindmøllepark. Pr i dag eksisterer (så vidt vi vet) ingen konkrete planer om etablering av vindmøllepark på Austra. 5.5 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 21 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66, kv til 132, kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale

30 Lokal energiutredning 213 LEKA 29 distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner, kalt NUP. NUP Kolvereid omhandler nettet i Leka kommune. Se Figur 5-9 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord, for Nord-Trøndelag fylke. NUP Ytre Namdal 213 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier spesielle belastningsøkninger i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en stor lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Det er ingen konkrete planer for utvidelse av distribusjonsnettkapasiteten i Leka kommune. I løpet av 213 vil NUP Kolvereid oppdateres og eventuelt nytt behov avdekkes. Figur 5-9 NUP arbeidssystematikk I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

31 Lokal energiutredning 213 LEKA 3 6. Energipotensialet i Leka kommune 6.1 Energikilder i Leka kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 27 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [13]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser 1 prosjekt i Leka kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A 5-211, ref. [14]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter, men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendoms besittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurs kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Klima- og energiplanen for Leka kommune, ref. [2], har bl.a. følgende målsetting og tiltak: Utvikle og produsere minst 2, GWh/år fornybar kraft i Leka. Tilrettelegge for småskala utnyttelse av ressurser som bioenergi, vindenergi og vannkraft. Konvertere fra olje og elektrisitet til grønn varme i kommunale bygg og anlegg.

32 Lokal energiutredning 213 LEKA Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Leka kommune vesentlig. Viktige enøktiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Klima- og energiplanen for kommunen, ref. [2], har bl.a. følgende målsetting/tiltak for å redusere energiforbruket: Redusere spesifikt energibruk med minst 2 % i Leka kommune som geografisk enhet. Etablere et profesjonelt energiledelsessystem og gjennomføre ENØK-tiltak. Gjennom arbeidet med klima- og energiplanen vil enøkpotensialet kunne identifiseres og spesifiseres med større sikkerhet.

33 Lokal energiutredning 213 LEKA Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Valg av område for nærmere vurdering Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et svakt synkende folketall. Det er ingen områder i kommunen som kan sies å være pressområder, verken når det gjelder boliger eller næringsbygg/industri. Det er ikke kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for strøm. Forholdene ligger ikke til rette for å etablere nærvarme/fjernvarmenett i kommunen, siden det er lite vannbasert oppvarming i større bygg. Det er imidlertid mulig å konvertere enkeltanlegg fra olje/kjelkraft til bioenergi, varmepumpe, gass osv. Ut fra kravene som stilles til områder som børe undersøkes nærmere, jfr. veilederen for lokale energiutredninger ref. [4], er det ingen områder i Leka kommune som bør utredes nærmere. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Leka kommune: Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn eller ny vedovn med høyere utnyttelse av brenselet og lavere utslipp. 7.3 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Generelt bør kommunen følge opp anbefalinger som framkommer i arbeidet med klima- og energiplanen.

34 Lokal energiutredning 213 LEKA Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte Leka kommune Klima- og energiplan for Leka kommune 3. Store Norske Leksikon på web Veileder for lokale energiutredninger REN mal for lokale energiutredninger Statistisk Sentralbyrå Graddagstall Bygningsnettverkets energistatistikk, utgitt av Enova. 9. Prenøk, utgitt av Skarland Press. 1.Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 14. Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE. 15. Energibruk i Fastlands-Norge Rapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 16.Sparenergi.no. 17.Enova. 18.Enøk-sentrene i Norge EnergiNorge sine faktasider om energi.

35 Lokal energiutredning 213 LEKA Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

36 Lokal energiutredning 213 LEKA 35 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).

37 Lokal energiutredning 213 LEKA 36 Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = 1 GWh (gigawattime) = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.