Lokal energiutredning Flatanger kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2012 Flatanger kommune Januar 2013

2 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM FLATANGER KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I FLATANGER KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I FLATANGER KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I FLATANGER KOMMUNE ENERGIKILDER I FLATANGER KOMMUNE VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 36

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 3 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk har en svak økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas å være stabilt i prognoseperioden. 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 30 Avfall 25 Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 4 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Til tross for flere anmodninger har Flatanger kommune ikke bidratt med nødvendig underlag for å kunne presentere kommunens eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærere.

5 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredning er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003, endret i 2008, og ny forskrift er på høring i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert i 2005, 2006, 2007, 2008 og Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Flatanger var i 2010 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et energimøte mellom kommune, lokalt nettselskap og andre interesserte, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

6 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Stein.eilertsen@nte.no Hans Petter Haukø Flatanger kommune hans.petter.hauko@flatanger.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 2012 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 2012-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 2010 bygger arbeidet i 2012 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk innholder tall fra Den første lokale energiutredningen for Flatanger ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2010, men etter avtale med kommunen ble det ikke avholdt energimøte. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 2009 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

7 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 7 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Klima- og energiplanlegging etter Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Flatanger kommune har vedtatt gjeldende Forslag Planstrategi , med plan for rullering av Kommuneplanens arealdel i Detaljer fra kommunes gjeldende Klima- og energiplan med tiltaksdel og strategisk energikart er nærmere beskrevet i kap. 6.

8 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Flatanger kommune Flatanger kommune ligger sydvest på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med havstykket Folla som nærmeste nabo. Kommunen grenser for øvrig mot Namdalseid i nord og øst og Osen i Sør-Trøndelag i sør. Kommunen har en karakteristisk natur med en vid skjærgård med over 1000 øyer, holmer og skjær. Havbruk, fiskeri, landbruk og turisme/reiseliv er dominerende næringer i kommunen. Flatanger har sentral beliggenhet i forhold til skipsled og har god veiforbindelse og daglig person- og godstransportrute. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger samt til offentlig og privat tjenesteytende sektor. Elektrisitetsproduksjonen i 4 vannkraftverk i kommunen samt lokalt uttak av biobrensel dekker det meste av energiforbruket og gir et lite energioverskudd. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Flatanger utgjør dette 25,5 MWh/husholdning i 2009, og dette er høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Flatanger kommune. Dataene er hentet fra ref. [1] og ref. [3]. Nøkkeltall Areal (km²) 457,0 Innbyggere Innb. pr. km 2 2,5 Administrasjonssenter Lauvsnes Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 2 Produktiv skog 16 Ferskvann 5 Annet areal 77 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 2,5 5,8 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 38, Forutsetninger i utredningsarbeidet I Flatanger kommune er det lav vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det skjer imidlertid en betydelig utbygging av fritidsboliger med enheter pr. år, og nye områder er under planlegging. Flatanger kommune har få bygg med vannbåren varme, og det er ingen områder som peker seg ut for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme. Kommunen har nylig gjennomført ombygging av Lauvsnes skole og bygging av ny idrettshall i tilknytning til skolen. Begge bygg er oppvarmet med vannbåren varmesystem. Det er også flere og flere boliger som legger inn vannbåren

9 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 9 varme. Vurderinger av mulige fjernvarmeløsninger er nærmere beskrevet i kapittel 7. Det er ingen områder i Flatanger kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Kommunen er opptatt av at planlagte vindmølleprosjekter i kommunen blir realisert, og ønsker at ny overføringslinje i stamnettet føres langs kysten slik at strømproduksjonen fra aktuelle vindmøller kan mates inn uten spesielle problemer. Større vindmølleprosjekt på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet er sendt til konsesjonsbehandling, mens 2 3 andre vindmølleprosjekter er under vurdering. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2010 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Flatanger kommune. Nærmeste sentralnettpunkt er Statnett sin 300/66 kv transformatorstasjon Namsos S.

11 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 11 Kommunen forsynes i dag gjennom 66/22 kv transformatorstasjonene Lauvsnes og Bratli som henger sammen gjennom en 66 kv luftlinje. Stasjonene har 22 kv linjer (avganger) som distribuerer elektrisitet til de ulike områdene i Flatanger. Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering og høyspentnettet for Flatanger. Oksbåsheia og Sørmarkfjellet er områder hvor NTE og Hydro samarbeider om utvikling av vindkraftutbygging. En eventuell utbygging vil kunne medføre endringer for regionalnettet i området, og omfanget av endringene avhenger av størrelsen på utbyggingen. Lauvsnes Namsos Bratli Figur 4-2 Regionalnett med distribusjonsnett for Flatanger kommune. Det høyspente distribusjonsnett (22 kv) i Flatanger utgjør i dag rundt 140 km høyspent luftnett, 13 km høyspent kabelnett og 134 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter årlige rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter de seinere år. Det er ingen kjente svakheter, eller kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Figur 4-3 viser kumulativ utbygging av høyspent distribusjonsnett (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) for Flatanger kommune gjennom de senere år.

12 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 12 Figur 4-3 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygginga i Flatanger kommune Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Flatanger kommune Generelt 4.2 Stasjonær energibruk Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-4 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-5 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

13 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 13 Figur 4-4 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonært energibruk for Flatanger kommune var 27,2 GWh i , og av dette utgjorde elektrisitet 22,3 GWh, biobrensel 4,5 GWh og petroleumsprodukter 0,4 GWh. 1 Energibruken er temperaturkorrigert

14 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene som følger er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Flatanger. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Flatanger er 3976 graddager (N71-00). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [2] Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det er innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere i perioden fra og med 2005 til og med 2009 for Flatanger kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Til tross for flere anmodninger har Flatanger kommune ikke bidratt med nødvendig underlag for å kunne presentere kommunens eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærere. Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden for ulike brukergrupper.

15 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-6 Energiforbruket i husholdningene i Flatanger kommune Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,2 0,0 0,6 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 Avfall Figur 4-7 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Flatanger kommune.

16 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Flatanger kommune Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i fritidsboliger i Flatanger kommune.

17 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i industri og bergverk i Flatanger kommune. Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-11 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Flatanger kommune i 2009 var 25,5 MWh/husholdning.

18 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-11 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme er ikke stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant i Flatanger kommune. Det er derfor ikke sett nærmere på energiforbruk til vannbåren varme. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Flatanger kommune eier Norsk Grønnkraft AS 4 kraftverk: Morkenfoss, Dahlefoss, Scheldefoss og Lauvsnes. Det er gitt tillatelse til å bygge et småkraftverk i Sitterelva. NTE og Hydro planlegger å bygge en vindmøllepark på Oksbåsheia. Tabell 4-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Flatanger kommune Lokal produksjon (el) (GWh) Morkenfoss 9,2 10,2 8,8 10,6 7,4 8,0 6,6 9,6 Dahlefoss 2,0 2,3 2,0 2,3 1,7 0,6 0,0 0,9 Scheldefoss 5,3 5,2 6,6 8,0 5,6 5,6 4,4 6,5 Lausnes 3,9 3,2 4,4 5,2 0,6 0,0 1,7 3,2 Sum 20,4 20,9 21,8 26,1 15,4 14,1 12,7 20,2

19 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 134 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-12 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2011 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-13 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 2011, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-14 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 2009 og For Flatanger kommune var tilgjengelighet for nettet 99,99%, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 5,4 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i For 2011 var tilgjengeligheta 99,92 % og tilsvarende 6,74 timers avbruddstid. Figur 4-12 Historisk utvikling av ILE i promille av LE.

20 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 20 Figur 4-13 Langvarige avbrudd pr nettselskap i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009 og Kommune Figur 4-14 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og 2011

21 Innbyggere Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Flatanger kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Flatanger kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Flatanger kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Flatanger kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.

22 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 22 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 16 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Flatanger kommune. 16 Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Flatanger kommune.

23 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Flatanger kommune. 16 Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Flatanger kommune.

24 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Flatanger kommune. Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Flatanger kommune. Det har vært vurdert nærvarmeanlegg for enkelte større bygg på Lauvsnes, men så langt en kjenner til finnes det ingen konkrete planer om etablering av nær-/fjernvarme i kommunen i de nærmeste årene. Oppsummering Figur 5-7 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet fortsatt vil være den dominerende energikilden i tillegg til bioenergi. Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med tjenesteytende sektor som nummer to. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å øke med 6 % fra 2009 til 2030, altså i størrelsesorden 0,2 % årlig økning. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. Prognosemodellen viser bl.a. nedgang i energibruken i fritidsboliger, mens det er grunn til å anta økning for denne brukergruppen.

25 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-7 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Flatanger kommune fordelt på energikilder 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Flatanger kommune fordelt på brukergrupper

26 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Lokal elektrisitetsproduksjon Det produseres i dag elektrisitet i fire kraftverk i Flatanger kommune: Morkenfoss, Scheldefoss, Dalefoss og Lauvsnes kraftverk. Det er planer om å bygge vindkraftverk på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet, og konsesjonsbehandlingen er satt i gang. Verdier for disse vindkraftverkene er ikke tatt med i prognosen. De vil evt. ikke være i drift før etter år G W h 12,0 10,0 Prognose lokal el-produksjon 8,0 6,0 4,0 Morkenfoss Dahlefoss Scheldefoss Lauvsnes 2,0 0, År Figur 5-9 Prognose for lokal el-produksjon i Flatanger kommune (midlere årsproduksjon) Prognosen viser produksjonen i et såkalt normalår og er for øvrig basert på informasjon fra Norsk Grønnkraft AS. Nedbørsmengden i normalåret er basert på gjennomsnittlig nedbørsmengde over en 30-års periode. 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et

27 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 27 system for nettutviklingsplaner kalt NUP. NUP Namsos omhandler nettet i Flatanger kommune. Se Figur 5-10 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord for Nord-Trøndelag fylke. NUP Namsos fra 2010 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier spesielle belastningsøkninger i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en stor lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Det er ingen konkrete planer for utvidelse av distribusjonsnettkapasiteten i Flatanger kommune. I løpet av 2013 vil NUP Namsos oppdateres og eventuelt nytt behov avdekkes. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett. Figur 5-10 NUP arbeidssystematikk

28 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Energipotensialet i Flatanger kommune 6.1 Energikilder i Flatanger kommune Flatanger kommune har utarbeidet Klima- og energiplan med et strategisk energikart som vedlegg. I planen har kommunen utarbeidet følgende mål og tiltaksplan: 1. Landbrukets påvirkning på klimaendringene skal reduseres Utfordre landbruket til å ta i bruk skog og annen biomasse til energiproduksjon Stimulere til økt skogplanting gjennom veiledning og gode Tilskuddsordninger Styrke veiledninga og støttetiltaka for bedre gjødselhåndtering Bidra til økt kunnskap i primærnæringene innenfor bioenergi og biogass 2. Redusere energibruk og utslipp fra kommunens bilpark Det skal vurderes kjøp/leasing av 1-2 el-biler ved neste mulighet innenfor pleie og omsorg og vaktmestertjenesten. Det skal være et sterkt fokus på utslipp ved utbytting/oppgradering av dagens kommunale bilpark Det skal arrangeres kurs i økokjøring for kommunalt ansatte Redusere energibruk i kommunale bygg og anlegg med 15 % fra Utelys og vegbelysning: Utfasing av gamle lyspunkter og overgang til ny teknologi. Utarbeide opprustingsplaner med kostnads- og innsparingstall for Miljøbygget, Vangan barnehage og Pleie- og omsorgstunet. Prioritere og gjennomføre lønnsomme tiltak fortløpende i perioden. Opplæring av driftspersonell innenfor ENØK-arbeid 4. Fase ut olje og elektrisitet som hovedoppvarmingskilde i kommunale bygg Alle større kommunale bygg skal klargjøres for vannbåren varme Oljefyring skal fases ut ved Lauvsnes skole og Pleie- og omsorgstunet Utvorda oppvekstsenter ved restaurering skal det tilrettelegges for nytt og miljøvennlig varmesystem 5. Informasjon og holdningsskapende arbeid i skoler og barnehager Alle skoler og barnehager i kommunen skal oppnå Grønt Flagg Det skal være et gjennomgående fokus på avfall og kildesortering 6. Informasjon og holdningsskapende arbeid overfor innbyggere og næringsliv. Det skal informeres og stimuleres til bruk av varmepumper og biobrensel Det skal være fokus på kildesortering Det skal arbeides aktivt for å hindre forsøpling Hør Her og kommunens nettsted skal brukes aktivt for å spre kunnskap og informasjon. Det skal utarbeides informasjonsskriv til alle som viser hvilke valgmuligheter en har innfor miljøvennlige oppvarmingsløsninger og økonomien knyttet til dette.

29 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Arealplanleggingen skal ha et gjennomgående fokus på klima- og energivennlige løsninger. Veiledning og stimulering til bruk av vannbåren varme til både helårsbolig, fritidsbolig og næringsbygg. Gjennomføring av prosjekt miljøgate på Lauvsnes Tilrettelegge areal for produksjon av fornybar energi 8. Kommunen skal ha et spesielt fokus rettet mot hytte- og fritidsbebyggelse Utvikling av dagens renovasjonsordning for fritidsbebyggelse Fokus på miljøvennlig oppvarming Veiledning i byggeskikk og estetikk 9. Havbruksnæringa som kommunens største private næring har et særskilt ansvar for å bidra til klima- og energivennlige løsninger. Det skal vurderes bruk av solcelleteknologi og varmepumper til energiforsyning på alle anlegg Det skal være et særskilt fokus på resirkulering av merder og annet utstyr Håndtering av slo og ensilasje skal foregå på en mest mulig miljøvennlig måte. Vedlegget strategisk energikart sier noe om potensialet for utvikling av ytterligere fornybar energiproduksjon i Flatanger i framtida. Ideen om et strategisk energikart har kommet fram på bakgrunn av at flere aktører rettet fokus mot Flatanger for å se på mulighetene for å kunne realisere utbygging av vindkraft. Det ble da tydelig at for å kunne gjennomføre en satsing på produksjon av fornybar energi, så måtte det gjøres vurderinger om arealbruk til ulike energiformer, og avdekke evt. arealkonflikter knyttet til ei slik satsing. Kommunen gjennomførte i 2006 et vellykket arbeid med utarbeidelsen av Strategisk hyttekart, som på svært overordnet nivå viser i hvilke områder kommunen er positiv til etablering av ny fritidsbebyggelse, og hvilke områder en ikke ønsker utbygging til dette formålet. Med dette som bakgrunn er det nå utarbeidet et Strategisk energikart som på oversiktsnivå viser mulighetene innenfor produksjon av fornybar energi i Flatanger. Innenfor produksjonsformene vindkraft og vannkraft er det foretatt prioriteringer mellom de ulike kjente alternativene pr i dag på bakgrunn av det som er kjent materiale. For de øvrige fornybare energikildene er det kun skissert mulighetsområder. De ulike alternativer for produksjon av fornybar energi i Flatanger kommune er markert i Strategisk energikart, se Figur 6-1.

30 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 30 Figur 6-1 Vedlegg til klima-og energiplan Strategisk energikart Vannkraft Det produseres vannkraft i Flatanger i dag tilsvarende omtrent 28 GWh pr år når kraftstasjonene i Lauvsnesvassdraget er i full produksjon. Dette medfører at Flatanger er en netto eksportør av kraft, ettersom lokalt forbruk er beregnet til ca 22 GWh. Flere av kraftstasjonene i Lauvsnesvassdraget har gjennomgått

31 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 31 vesentlige oppgraderinger de senere år, og dette forklarer den markerte økningen i produksjon. Videre utvikling av vannkraft i Flatanger vil i stor grad kunne skje innenfor mini- /mikrokraft-utbygginger. Vindkraft Det foregår i dag ikke produksjon av vindkraft i Flatanger, men fem geografiske områder er meldt til NVE som aktuelle for utbygging av ulike aktører. Sørmarkfjellet vindpark er også konsesjonssøkt av Sarepta Energi, og ligger til konsesjonsbehandling hos NVE. I kommuneplanens arealdel er Sørmarkfjellet avsatt til vindkraftformål, mens for de andre områdene er det ikke gjort arealavklaringer i kommuneplanen. Hvilke arealbeslag de ulike vindparkene vil utgjøre i kommunen er skjematisk vist i figuren nedenfor: Figur 6-2 Arealbeslag vindpark Bølgekraft Flatanger kommune har vært gjenstand for et prøveprosjekt i regi av Pelagic Power når det gjelder utnytting av bølgekraft til energiproduksjon. Teknologien ble på et tidlig stadium testet utenfor Ellingråsa, men forholdene viste seg å være for voldsomme for testanlegget slik at forsøket måtte avsluttes. Forsøksanlegget ble derfor flyttet til Trondheimsfjorden for videre utprøving, men det er ingen tvil om at Flatanger har interessante lokaliteter for utnyttelse av bølgekraft for et fullskala anlegg bygd og konstruert for å tåle tøffe forhold. Så langt tyder det på at de mest aktuelle områdene for slik energiproduksjon i Flatanger vil være i områder hvor storhavet møter skjærgården. Bioenergi Det er i dag ikke utbygd anlegg for utnyttelse av bioenergi i større skala i Flatanger. Private husstander fyrer i stor grad med ved i tillegg til bruk av luftluft varmepumper som har blitt svært vanlig de senere år. På Storlavika Industriområde er det igangsatt et prosjekt i regi av MN-vekst for utbygging av

32 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 32 flisfyringsanlegg til Flatanger vaskeri. Fra kommunens side er det et mål om at andre aktører på industriområdet også kan involvere seg i et slikt anlegg. I området Lauvsnes sentrum er det en privat gruppering som arbeider aktivt med å utrede mulighetene for et nærvarmeanlegg basert på bioenergi som kan levere varme til kommunale bygg i sentrum, og er samtidig i dialog med større private aktører både i sentrum og på Øra for å se på mulighetene for at disse også kan bli en del av et slikt anlegg. Tidevannsstrømmer Produksjon av kraft med utgangspunkt i tidevannsstrømmer har vært et aktuelt mulighetsområde i mange tiår. Det har likevel ikke kommet til noe gjennombrudd i forhold til teknologi for å få utnyttet denne potensielle kraftressursen på en god måte. I Flatanger har vi kraftige tidevannstrømmer både i Nordstraumen, Sørstraumen og Årfjordstraumen hvor det er liten tvil om at det ligger et betydelig kraftpotensial. Prioriteringer og føringer Når det gjelder bølgekraft, tidevannsstrømmer og bioenergi er det ikke foretatt spesielle prioriteringer mellom de områder som kan være aktuelle til dette. Kunnskapen om bølgekraft og tidevannsstrømmer gir så langt ikke et tilstrekkelig grunnlag til å kunne foreta prioriteringer mellom de områdene som kan være aktuelle for slik energiproduksjon. Nærvarmeanlegg vil i første omgang være aktuelt på Lauvsnes og i Storlavika, og en har ikke grunnlag for å prioritere mellom disse. Når det gjelder vindkraft og mini-/mikrokraftverk er det foretatt vurderinger av en rekke kriterier for å kunne rangere de ulike alternativene opp i mot hverandre. 20 Mikro- / minikraftverk Når det gjelder mikro- og minikraftverk så er det først og fremst foretatt vurderinger og prioriteringer ut i fra kriterier knyttet til infrastruktur både hva angår eksisterende veier, linjenett og om det er foretatt øvrig tilrettelegging i vassdraget. Samtidig er forventet produksjon og investeringskostnad i forhold til produksjon lagt til grunn for de prioriteringer som er foretatt. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [11]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensial for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov.

33 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 33 Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon.

34 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et stabilt folketall, jf midlere nasjonal vekst. Det har vært lite nybygging i kommunen bortsett fra bygging av fritidsboliger, men siste 3-4 år er det bygd flere leiligheter/rekkehus i sentrum. Kommunesenteret Lauvsnes er det eneste stedet i kommunen der det er større bygg med vannbåren varme. Bygningene som har vannbåren varme, er skolen, idrettshallen og pleie- og omsorgstunet. Bygningene ligger et stykke fra hverandre, og det er lite sannsynlig at et fjernvarmenett med felles fyrhus vil bli lønnsomt. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. Ut fra kravene som stilles til områder som bør undersøkes nærmere, jfr. veilederen for lokale energiutredninger ref. [2], er det ingen områder i Flatanger kommune som vurderes utredet nærmere. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Flatanger kommune: Varmepumpe basert på spillvarme, bergvarme, jordvarme, vann eller luft Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter Solenergi Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn. 7.3 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. For øvrig bør det arbeides aktivt for å følge opp tiltakene som er foreslått i klima- og energiplanen.

35 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Referanseliste og linker Referanser 1. Store Norske Leksikon på web Veileder for lokale energiutredninger Statistisk Sentralbyrå Soma Miljøkonsult AS Bygningsnettverkets energistatistikk 2002, utgitt av Enova. 6. Prenøk, utgitt av Skarland Press. 7. Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 11.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 12.Sparenergi.no. 13.Enova. 14.Enøk-sentrene i Norge. 15.EBL sine faktasider om energi

36 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

37 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 37 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.

38 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 38 NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = GWh (gigawattime) = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.