Lokal energiutredning Lierne kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Lierne kommune Januar 2014

2 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM LIERNE KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til Sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Kommunalt forbruk Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Forbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I LIERNE KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I LIERNE KOMMUNE SAMLET FORBRUK I KOMMUNEN FORDELT PÅ BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I LIERNE KOMMUNE ENERGIKILDER I LIERNE KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE VALG AV OMRÅDE FOR NÆRMERE VURDERING UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER AKTUELLE LØSNINGER FOR SANDVIKA FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 37

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 LIERNE 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper, samt prognose for energiproduksjon på de enkelte kraftverk. Produksjon i eventuelle nye planlagte kraftverk, er ikke tatt med da det ikke er fattet vedtak om utbygging. 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 LIERNE 3 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring GWh 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Prognose lokal el produksjon Årstall Tunnsjø På NVE sin hjemmeside finnes oversikt over status for konsesjonssøknader for småkraftverk og hvor disse ligger an i saksbehandlingen.

5 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 4 Basert på opplysninger fra kommunen har vi satt opp tabellen under som viser energiforbruket i kommunale bygg i perioden Totalt energiforbruk var nesten 2,9 GWh/år i Energiforbruk MWh Adm. bygg Helsetun Skoler og idrettshaller Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Prim.- kraft Næringsbygg Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Totalt Prim.- kraft

6 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjon gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og senere endret i 2008 og i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert årlig fram til Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Lierne var i 2011 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunene og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningene, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

7 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen Andre Solberg NTE Nett A/S Lierne kommune Stein.eilertsen@nte.no Andre.solberg@lierne.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Utredningsarbeidet er utført høsten 2013-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Siste utredning i 2011 bygget på datagrunnlaget fra SSB, slik at all energibruk, var basert på SSB sine data. Siste tilgjengelig statistikk fra SSB inneholder tall fra 2009, og da disse ble presentert i utredningen for 2011, er denne versjonen av LEU vesentlig omarbeidet og en del forenklet. Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Det øvrige grunnlag er dels hentet fra SSB, kommunen og/eller annet tilgjengelig grunnlag. Den første lokale energiutredningen for Lierne ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2011, men det lyktes ikke å gjennomføre energimøte med presentasjon av denne utredningen. Siste energimøte i Lierne ble holdt , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata fram til 2012 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner.

8 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 7 Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, gitt i medhold av Plan- og bygningsloven, stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Lierne kommune har utarbeidet og vedtatt Klima- og energiplan med tiltaksdel, ref.[2]. Målsettinger og tiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.

9 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Lierne kommune Lierne kommune ligger i Indre Namdal øst i Nord-Trøndelag og grenser til Sverge, Snåsa, Grong og Røyrvik. Kommunen er Trøndelags største i flateinnhold, og kan karakteriseres som en fjellkommune. Kommunen består av kommunedelene Nordli, Tunnsjø og Sørli. Hovednæringen i kommunen er skog og jordbruk og reiseliv. Kommunen har en unik natur med store skog- og fjell områder. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger, offentlig og privat tjenesteytende sektor og til primærnæringene, samt stort forbruk av biobrensel i husholdningene. I Lierne er det også stort forbruk av elektrisitet til fritidsboliger i forhold til andre kommuner. Elektrisitetsproduksjonen i ett stort vannkraftverk i kommunen er langt større enn energiforbruket. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Lierne utgjør dette 20,9 MWh/husholdning i 2009, og dette er omtrent som gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Lierne kommune. Dataene er hentet fra ref. [3] og ref. [6]. Nøkkeltall Areal (km²) 2972 Innb. ( ) 1401 Innb. per km² 0,5 Administrasjonssenter Sandvika Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 0,5 Skogbruk 24 Ferskvann 10 Bygge og trafikkareal 0,3 Annet areal? Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 0,5 6,3 15,7 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 16 58,1 79,5 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Lierne kommune er det moderat vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. På bakgrunn av dette er det ingen spesielle områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Kommuneplanenes samfunnsdel og arealdel er nylig revidert. Både i kommunesenteret Sandvika og grendesenteret Mebygda er det enkelte bygg med vannbåren varme. I tillegg skjer det en fortetting med nye boliger og

10 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 9 omsorgsleiligheter i de samme områdene. Nye boligområder planlegges i Sandvika, Mebygda og Jule. Det foregår en betydelig utbygging av fritidsboliger i Lierne, og dette vil øke energiforbruket til denne brukergruppen. Det er ingen områder i Lierne kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Separate tall for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter fleksibelt forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for fleksibelt forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

11 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til Sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er foruten bruk av mobil gasskraftverk å bygge nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2013 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. Forsyningen vil ikke normaliseres før forbindelsen Ørskog Sogndal kommer i drift i Deretter vil oppgradering av spenningsnivå fra 300 kv til 400 kv være den viktigste strategien. Se Figur 4-1 som viser antatt sentralnettsutvikling. Figur 4-1 Sentralnettsutvikling

12 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk NTE Nett AS NETTLENGDER, % 29 % Luftlinjer regionalnett 30 % Luftlinjer distribusjonsnett Luftlinjer lavspent Kabler regionalnett Kabler distribusjonsnett Kabler lavspent 12 % 0 % 22 % Figur 4-3 Billedliggjøring av Nettlengder pr NTE Nett AS sine totale nettlengder for de ulike nettnivåene er vist i Figur 4-3. Andel kabel utgjør 41,6 % og lavspenningsnettet er det nettnivå som representerer den største nettlengden. Infrastrukturen for elektrisitet er godt

13 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 12 utbygd for Lierne. Gjennom de senere år har en jevnlig utført rehabilitering av distribusjonsnettet, og en har ingen kjente svakheter eller kapasitetsproblemer. Lierne forsynes fra til sammen seks stk 22 kv linjer (avganger) fra Tunnsjø kraftverk og Nordli transformatorstasjon. Figur 4-4 viser plassering av kraftverk og transformatorstasjon samt deler av 22 kv distribusjonsnettet i Lierne. Figur 4-4 distribusjonsnett i Lierne.

14 % Lokal energiutredning 2013 LIERNE 13 Høypent distribusjonsnett i Lierne består i dag av rundt 279 km luftnett, vel 9 km jordkabel og 180 nettstasjoner. Nettet har ringforbindelse mot Sandvika sentrum, for øvrig er det en del lange radialer. Figur 4-5 viser historisk utbygging av distribusjonsnettet (høyspent luftnett, kabelnett og nettstasjoner) siste 30 år. 100 % 90 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Lierne kommune 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Luftnett 278,9 km i 2006 Kabelnett 9,4 km i 2006 Fordelingstransf. 180 stk i % Uspes f Årstall Figur 4-5 Aldersprofil høyspent distribusjonsnett i Lierne Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Lierne kommune. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-6 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-7 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

15 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 14 Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Alminnelig forbr. Bergverk Treforedling Kraftintensiv Utkoblbar last (kjelkraft) Tap + egetforbruk Figur 4-7 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal For Lierne kommune er stasjonær energibruk for perioden basert på data fra SSB. Siste SSB-statistikk er for 2009, og det blir derfor ingen forandring i forhold til energiutredningen for Resultatet er presentert i Figur 4-8 til Figur 4-12.

16 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 15 Siden det finnes oppdaterte data for Forbruket av elektrisk kraft i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er dette tatt med som egen figur i kap Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Lierne. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Lierne er 5853 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref [4] Kommunalt forbruk Basert på opplysninger fra kommunen har vi satt opp tabellen under som viser energiforbruket i kommunale bygg i perioden Totalt energiforbruk var nesten 2,9 GWh/år i Tabell 4-1 Oversikt over energiforbruk i kommunale bygg Energiforbruk MWh Adm. bygg Helsetun Skoler og idrettshaller Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Prim.- kraft Næringsbygg Kjelkr. + olje Prim.- kraft Kjelkr. + olje Totalt Prim.- kraft Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 6,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 6,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 5,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,8 0,0 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 5,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Lierne kommune. 10 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,3 0,0 0,0 0,2 0,0 0,7 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,1 0,0 0,6 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Lierne kommune.

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk) i Lierne kommune. 10 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Lierne kommune.

19 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,1 0,0 0,5 0,0 0, ,9 0,0 0,1 0,0 0,0 0,6 0,0 0, ,5 0,0 0,1 0,0 0,0 1,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Lierne kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk inkl. bioenergi) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De blå søylene representerer årets rullering og energiindikatoren for Lierne kommune i 2009 var 20,9 MWh/husholdning.

20 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2013 LIERNE Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene Elektrisitetsforbruk i følge Erapp Forbruket av elektrisk kraft slik det er rapportert i erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE) er vist i figuren som følger. Disse verdiene er ikke temperaturkorrigert.

21 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 20 Figur 4-14 Forbruket av elektrisk kraft i følge erapp 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Når det gjelder potensialet for alternative varmeløsninger i Lierne kommune, er ikke utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Årsproduksjon fra NTE Energi og andre produsenter av elektrisitet i Nord- Trøndelag for 2011 og 2012 er vist i Figur For 2011 til sammen GWh, og for 2012 til sammen GWh. Vi gjør spesielt oppmerksom på at NTE Energi s produksjon også innbefatter produksjonsandeler i andelsverk lokalisert utenfor Nord Trøndelag.

22 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjon [MWh] Lokal energiutredning 2013 LIERNE AVREGNET PRODUKSJON I NORD-TRØNDELAG, Måned Figur 4-15 Avregnet lokal kraftproduksjon i Nord-Trøndelag I Lierne kommune eier NTE Tunnsjø kraftverk. Det er ikke bygd andre vannkraftverk i kommunen. Produksjonen er vist i Tabell 4-2. Tabell 4-2 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Lierne kommune Lokal produksjon (el) GWh Tunnsjø Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddsstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 131 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca. 2,79 millioner sluttbrukere. Figur 4-16 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd (over 3 minutter). For 2012 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 1,6 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 6 minutter. Samla levert energi til sluttbruker i 2012 var 111 TWh.

23 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 22 Figur 4-16 Historisk utvikling av ILE i promille av LE. Figur 4-17 viser antall langvarige avbrudd pr fylke for 2012 og en gjennomsnittsverdi for årene Sluttbrukerne i Nord- Trøndelag hadde 1 1,58 avbrudd i 2012 mot gjennomsnittet for årene som var 2-2,5 avbrudd med over 3 minutters varighet. Figur 4-17 Langvarige avbrudd pr fylke, for 2012 og snitt Figur 4-18 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for årene 2009, 2011og For Lierne kommune var tilgjengelighet for nettet 99,96%,

24 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2013 LIERNE 23 eller beskrevet med tid, tilsvarer det 2,8 timer gjennomsnittlig total avbruddstid i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009, 2011 og Kommune Figur 4-18 Kommunevis tilgjengelighet av nettet i fylket for årene 2009, 2011 og 2012 Utvikling i ikke lever energi (ILE) fra for Nord-Trøndelag er vist i Figur ILE FOR NORD-TRØNDELAG, ILE Ikke varslet [MWh] ILE Varslet [MWh] Figur 4-19 Utvikling i Ikke levert energi i Nord-Trøndelag

25 Innbyggere Lokal energiutredning 2013 LIERNE Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Lierne kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Lierne kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Lierne kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Lierne kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst).

26 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE 25 Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. 5.3 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 16 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Lierne kommune.

27 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Lierne kommune. 16 Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Lierne kommune.

28 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2013 LIERNE Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Lierne kommune. 16 Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Lierne kommune.

29 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 LIERNE 28 Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Lierne kommune, og så langt en kjenner til finnes det ingen konkrete planer om etablering av nær-/fjernvarme i kommunen i de nærmeste årene. Oppsummering Figur 5-7 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Figuren beskriver en svak reduksjon av energibruk og at elektrisitet fortsatt blir en dominerende energikilde i tillegg til bioenergi med noe diesel, gass- og lett fyringsolje deretter, i hele prognoseperioden. Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen Energibruk fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Figuren beskriver grovt størrelsesforholdet mellom gruppene hvor Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med Tjenesteytende sektor som nummer to og Industri/Primærnæringen som nummer tre i hele prognoseperioden. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. 35 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-7 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Lierne kommune fordelt på energikilder

30 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2013 LIERNE Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Lierne kommune fordelt på brukergrupper 5.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Det produseres i dag elektrisitet i Tunnsjø kraftverk i Lierne. Det er gitt konsesjom for å kunne bygge ut Havdal kraftverk (2,0 MW). Det er også planer om utbygging av småkraftverk i andre vassdrag, og NVE har registrert følgende aktuelle utbygginger: Fiskløysvassdraget 5,1 MW, 18.1 GWh (søknad) Devikelva 3,1 MW, 6,9 GWh (søknad) Aunelva 0,9 MW, 3,74 GWh (søknad). I tillegg til disse har NTE Nett kjennskap til at det arbeides med planer for ytterligere noen anlegg. Vi har i dag ikke opplysninger om eventuell realisering av disse nye kraftverkene, og de er derfor ikke tatt med i prognosen.

31 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 30 GWh 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Prognose lokal el produksjon Årstall Tunnsjø Figur 5-9 Prognose for lokal elproduksjon i Lierne kommune Prognosen er basert på produksjonen i et såkalt normalår. Nedbørsmengden i normalåret er gjennomsnittet av nedbørsmengden i en 30-års periode. 5.5 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle reguleringsplaner blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet, og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte, har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner, kalt NUP. NUP Grong omhandler nettet i Lierne kommune. Se Figur 5-10 som viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg i NUP Nord for Nord-Trøndelag fylke. NUP Grong fra 2013 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier spesielle belastnings økning i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en større lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Kapasitetsmessig er nettet i området godt dimensjonert og vil fint takle de kommende 30 år, gitt at antatt last øknings prognose på 0,2 % årlige stemmer noenlunde. Ved feil og utfall i regionalnett vil store elektriske avstander med få

32 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 31 delingspunkter i nettet, i enkelte tilfeller, gjøre reserveforsyning utfordrende. Inntrykket etter arbeidet med nettet er allikevel at nettet er akseptabelt rustet mot de fleste feil i regionalnetts sammenheng. Majoriteten av 22kV-nettet i området er bygget på og 70 tallet og er derfor av høy alder. De senere års detaljerte toppbefaringer, samt årlige linjebefaringer har avdekket at nettet er sterkt preget av dets alder. Råte, værforhold og hakkespett har gjort sitt til at det i de kommende 5 år må påregnes vesentlige kostnader for å reinvestere store deler av dagens nett. Det er ingen konkrete planer for utvidelse av distribusjonsnettkapasiteten i Lierne kommune. I løpet av 2015 vil NUP Grong oppdateres og eventuelt nye behov avdekkes. Figur 5-10 NUP arbeidssystematikk I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

33 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Energipotensialet i Lierne kommune 6.1 Energikilder i Lierne kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Bioenergi (skog) Energipotensialet fra skog er anslått til ca 40 GWh/år. Avfall Restavfall fra kommunen leveres for energigjenvinning til fjernvarme. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [13]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser 10 prosjekter i Lierne kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [14]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter, men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. I kommunens energi- og klimaplan, ref. [2], er det lagt opp til at alle byggesøknader skal inneholde en vurdering av energiløsninger, samt at det skal innføres miljøstyring for alle kommunale bygg. Kommunen skal også hjelpe bedrifter som ønsker å innføre system for miljøstyring.

34 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i kommunen vesentlig. Viktige enøktiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering Gjennom arbeidet med klima- og energiplanen vil enøkpotensialet kunne identifiseres og spesifiseres med større sikkerhet. Der er det blant annet satt opp som målsetting at kommunens eget energiforbruk skal reduseres med 10 % fra 2008 til Videre skal det utarbeides en kravspesifikasjon for alle nye kommunale bygg som setter klare krav til energibruk, klima og innemiljø, samt etablere gode målerutiner for energiforbruket.

35 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Valg av område for nærmere vurdering Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et svakt synkende folketall. De siste årene har det vært moderat utbygging av boliger, service- og næringsbygg i kommunen. Det er flere store bygninger som har vannbåren oppvarming i Sandvika. Det kan være mulig å knytte disse bygningene til et fjernvarmenett med felles varmesentral basert på en fornybar energikilde, men dette er neppe økonomisk interessant. Et annet alternativ er å konvertere enkeltanlegg fra olje/kjelkraft til bioenergi, varmepumpe, gass osv. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for strøm. Sandvika er et område som kan utredes nærmere med tanke på å utnytte lokale energiressurser. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/elektrisitet i Lierne kommune: Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn eller ny vedovn med høyere utnyttelse av brenselet og lavere utslipp. 7.3 Aktuelle løsninger for Sandvika Det ligger 5 bygg i Sandvika med vannbåren varme, deriblant skolen, Lierne helsetun og kommunehuset. Noen omsorgsboliger er forberedt for vannbåren varme. Varmebehovet til bygningene med vannbåren varme er ca. 1,6 GWh/år. Det er imidlertid ikke gjort noen utredninger som viser om det er lønnsomt med fjernvarme i dette området eller ikke. Eventuelle nye bygg i området (og andre steder i kommunen) bør oppføres med vannbårent varmesystem.

36 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 35 Der det ikke er aktuelt å bygge fjernvarmenett/nærvarmenett, kan det være lønnsomt å konvertere eksisterende enkeltanlegg basert på olje/kjelkraft til bioenergi eller varmepumpe. 7.4 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Generelt bør kommunen følge opp anbefalinger som framkommer i arbeidet med klima- og energiplanen.

37 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte Lierne kommune Energi- og klimaplan for Lierne kommune Store Norske Leksikon på web Veileder for lokale energiutredninger REN mal for lokale energiutredninger Statistisk Sentralbyrå Graddagstall Bygningsnettverkets energistatistikk, utgitt av Enova. 9. Prenøk, utgitt av Skarland Press. 10.Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 14. Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE 15. Energibruk i Fastlands-Norge Rapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 16.Sparenergi.no. 17.Enova. 18.Enøk-sentrene i Norge EnergiNorge sine faktasider om energi.

38 Lokal energiutredning 2013 LIERNE Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

39 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 38 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).

40 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 39 Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = GWh (gigawattime) = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.