Lokal energiutredning Frosta kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 212 Frosta kommune Januar 213

2 Lokal energiutredning 212 FROSTA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM FROSTA KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forhold til Sentralnett Infrastruktur for elektrisitet STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I FROSTA KOMMUNE FORVENTET ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I FROSTA KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I FROSTA KOMMUNE ENERGIKILDER I FROSTA KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER FROSTA SENTRUM Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 33

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 FROSTA 2 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Det er også vist en figur som viser kommunens eget elektrisitetsforbruk i bygg og anlegg fordelt på sektorer. Figurene viser at framtidig energibruk vil ha en markert økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas også å være stabilt i prognoseperioden. 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 12 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Administrasjon Barnehage/ skole Helse og omsorg Vann og avløp Veglys Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Vann og avløp Veglys Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Vann og avløp Veglys MWh Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 FROSTA 3 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Energiforbruk bygg og eiendom År og virksomhet

5 Lokal energiutredning 212 FROSTA 4 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 23 og endret i 28. Ny forskrift er på høring i 212. NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 24 og er senere oppdatert i 25, 26, 27, 28 og 29. Fra 28 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Frosta var i 21 og oppdateres derfor nå i 212. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et energimøte mellom kommune, lokalt nettselskap og andre interesserte, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

6 Lokal energiutredning 212 FROSTA 5 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Stein.eilertsen@nte.no Roar Pettersen Frosta kommune roar.pettersen@frosta.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 212 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 212-vinteren 213. Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren 213. Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 21 bygger arbeidet i 212 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra 29. Den første lokale energiutredningen for Frosta ble utarbeidet i 24. Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 21, men etter avtale med kommunen ble det ikke avholdt energimøte. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for 21. Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata for 29 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

7 Lokal energiutredning 212 FROSTA 6 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Energi- og klimaplanlegging etter Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Frosta har utarbeidet og vedtatt energi- og klimaplan.

8 Lokal energiutredning 212 FROSTA 7 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Frosta kommune Frosta er geografisk avgrensa som ei halvøy som strekker seg ut i Trondheimsfjorden og ligger sentralt i Trøndelag med kort avstand til både E6, jernbane og flyplass. Landbruket utgjør den største næringa på Frosta og frostingene er viden kjent for sin potet- og grønnsakproduksjon. Veksthusnæringa er også i sterk vekst med vekt på salat, agurk og blomster. Norges eldste lagting - Frostating - hadde sete her og kommunevåpenet har sitt motiv fra Frostatingets segl. I de siste årene har det vært en kraftig økning i energiforbruket i Frosta kommune. Dette skyldes en omfattende utbygging av veksthusnæringa, og brukerkategorien Primærnæring (jordbruk, skogbruk og veksthus) dominerer energiforbruket i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Frosta utgjør dette 21,6 MWh/husholdning i 29, og er på samme nivå som gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 viser andre nøkkelopplysninger for Frosta. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Frosta kommune. Dataene er hentet fra ref. [2] og ref. [5] og Frosta kommune. Nøkkeltall Areal (km²) 76,32 km 2 Innb. (1.1.12) 2618 Innb. pr. km 2 34,3 Administrasjonssenter Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 25 Skogbruk 44 Ferskvann 3 Annet areal 28 Bosetting og boforhold 22 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 33,3 5,7 14,1 Andel bosatt i tettbygde strøk [%], 56, 77, 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Frosta kommune har det de siste årene vært en forholdsvis omfattende utbygging av veksthusnæringen og noe utbygging av anlegg for svin og fjørfe. Kommunen har opparbeidet et nytt industriområde og det forventes at virksomheter knyttet til videreforedling av lokalt produserte råvarer vil bli etablert på området. Nytt produsentpakkeri og kjølelager gir spillvarme fra

9 Lokal energiutredning 212 FROSTA 8 kjøleanlegg som i dag ikke utnyttes. Det foregår en betydelig utbygging av fritidsboliger i Frosta, de fleste med høy standard og som benyttes store deler av året. Utbyggingen av veksthusnæringen har gitt en kraftig økning i energiforbruket, spesielt i form av elektrisitet og gass, de siste årene, og denne økningen forventes å fortsette i årene framover. Frosta sentrum har en del bygninger og virksomheter med vannbåren varme som muligens kan tilknyttes lokalt fjernvarmenett. Framtidig utbygging mellom skole, kommunehuset og Frostatunet bør tilrettelegges for vannbåren varme. Dette peker ut sentrumsområdet som interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme, og Frosta kommune har som nevnt startet opp prosjekt for utredning av fjernvarme-/nærvarmeanlegg i dette sentrumsområdet. For dette anlegget kan biobrensel være svært aktuelt. Frosta kommune har nettopp tatt i bruk ny skole med kulturhus, og strenge krav til lavt energiforbruk er tatt inn i prosjektet ved valg av løsninger for å redusere varmetap gjennom yttervegger og ventilasjonsanlegg. Det arbeides med planer for å etablere biogassproduksjon basert på gjødsel og grøntavfall. Frosta sentrum omfatter i denne utredningen området rundt kommunehuset, skolen, forretningene og Frostatunet. Nærmere vurderinger for Frosta sentrum er nærmere beskrevet i kapittel 7. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 212 FROSTA 9 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forhold til Sentralnett Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere 8. GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 21 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 42 kv, 3 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk

11 Lokal energiutredning 212 FROSTA 1 Infrastrukturen for elektrisitet er godt utbygd for Frosta kommune. Figur 4-2 viser plasseringen av transformatorstasjonen og utbredelsen av distribusjonsnett på Frosta. Figuren viser i tillegg hvilke områder som normalt forsynes fra den enkelte avgang ut fra stasjonen. Forbindelsen mellom Åsen og Frosta består av 1,8 km luftlinje og 1,15 km jordkabel. Frosta Figur 4-2 Høyspent ditribusjonsnett Frosta Tabellen under viser opplysninger om distribusjonsnettet på Frosta. Tabell 4-1 Opplysninger om 22 kv nettet fordelt på avgang fra transformatorstasjonen 22 kv avgang Lillevik Hernesøra Risan Nordfjæran Mengde luftlinjer km 7,42 19,355 45,334 18,277 Mengde jordkabler km,15 5,765 6,628,947 Antall nettstasjoner stk Total ytelse fordelingstransf. kva Antall sluttbrukere stk Totalt energiforbruk GWh/år,638 46,952 26,744 1,474 Forbruk jordbruk GWh/år,151 2,843 3,371 Forbruk drivhus GWh/år 31,75 11,57 1,269 Forbruk husholdning GWh/år,294 6,539 7,169,64 Maksimal belastning 1) MW,132 6,53 6,457 4,795 Sterkest belastet linje/kabel % 1,8 48,9 89,1 47,9 1) Beregnet verdi 22 kv nettet er bygd ut med flere ringforbindelser, noe som gir et relativt sterkt distribusjonsnett med liten fare for langvarige avbrudd.

12 MW Lokal energiutredning 212 FROSTA 11 Ledig kapasitet i nettet I 21 ble det utført en betydelig oppgradering av nettet. Det ble bygd en ny 22 kv linje ut fra Frosta transformatorstasjon til Nordfjæran. Samtidig ble kapasiteten i transformator-stasjonen økt fra 15 til 25 MVA. NTE vurderer kapasiteten i dagens nett til å være generelt god og det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr. 21. Hvor mye belastningen i nettet på Frosta kan øke, avhenger av hvor i nettet belastningsøkningen kommer. Generelt gjelder at belastningsøkningen kan være mindre langt ute i nettet enn den kan være like i nærheten av transformatorstasjonen. Dersom belastningsøkningen kommer i nærheten av transformatorstasjonen, er det transformatoren i Frosta transformatorstasjon som begrenser hvor stor belastningsøkningen kan være. Med prognosert belastningsøkning som i kap. 5 og en forutsetning om brukstid for belastningen på 5 timer pr år, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet fremover. Effektuttak Frosta År Transformatorytelse (MVA) Maks.last (MW) (Tb=5 t/år) Figur 4-3 Ledig kapasitet i nettet på Frosta Nettets alder Distribusjonsnettet i Frosta består av 91 km høyspent luftnett, 14,9 km høyspent kabelnett og 182 nettstasjoner. Figur 4-4 viser kumulativ fordeling i utbygging av høyspent distribusjonsnett på Frosta de siste 3 år.

13 Lokal energiutredning 212 FROSTA 12 Figur 4-4 Aldersprofil 22 kv fordelingsnett på Frosta Framtidige endringer i nettet Endringer og tiltak i nettet fremover vil hovedsakelig være: tilknytning av nye veksthus / utvidelser i eksisterende veksthus tilknytning av nye boliger, 8-1 boliger pr år planlegging og utbygging av høy standard fritidsboliger utskifting av 197-talls kabler av dårlig kvalitet vurdere plassering av kondensatorbatteri, eventuelt flere generelt vedlikehold og fornyelse av nettet. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på 199- tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-5 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal fra 1981 er vist i Figur 4-6, den viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

14 Lokal energiutredning 212 FROSTA 13 Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonær energibruk for Frosta kommune var ca 96 GWh i Av dette utgjør elektrisitet ca 84 GWh (stor andel til drivhus/vekstlys). Forbruket av petroleumsprodukter tilsvarer ca. 3 GWh. Gassforbruket var i følge SSB ca.,2 GWh, men dette kan være for lavt da det brukes en del gass i veksthusnæringa. Bruken av biobrensel tilsvarer ca. 9 GWh for Energibruken er temperaturkorrigert

15 Administrasjon Barnehage/ skole Helse og omsorg Vann og avløp Veglys Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Vann og avløp Veglys Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Vann og avløp Veglys MWh Lokal energiutredning 212 FROSTA Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene som følger er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Frosta. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Frosta er 4112 graddager (N71-). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [3] Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere i perioden fra og med 25 til og med 29 i Frosta kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Figuren under er basert på opplysninger fra kommunen om elektrisitetsforbruket i kommunale bygg og anlegg. Energiforbruk bygg og eiendom År og virksomhet Figur 4-7 Kommunens energiforbruk i egne bygg og anlegg Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden

16 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 15 3 Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 14,9, 1,3,,,,, 26 14,9, 1,3,,,,, 27 14,4, 9,4,,,,, 28 14,9, 9,3,,,,, 29 15,, 9,2,,,,, Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i husholdningene i Frosta kommune 3 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 9,4,,,1,,8,, 26 9,9,,,,,8,, 27 9,5,,1,6, 1,4,, 28 1,,,,2, 1,2,, 29 1,8,,,2, 1,3,, Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Frosta kommune

17 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 16 7 Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 59,1,,,, 4,3,, 26 58,2,,,, 3,,, 27 59,4,,,, 3,,, 28 59,,,,, 2,1,, 29 54,9,,,, 1,7,, Avfall Figur 4-1 Energiforbruket i primærnæring (jord- og skogbruk inkl. veksthus) i Frosta kommune 3 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 1,8,,,,,,, 26 1,7,,,,,,, 27 1,9,,,,,,, 28 2,1,,,,,,, 29 2,4,,,,,,, Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i fritidsboliger i Frosta kommune

18 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 17 3 Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 1,7,,,, 1,2,1, 26 1,6,,,,,8,, 27 2,1,,,, 1,,, 28 1,8,,,,,9,, 29,4,,,,,1,, Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i industri og bergverk i Frosta kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19, til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-13 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Frosta kommune i 29 var 21,6 MWh/husholdning.

19 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 212 FROSTA 18 3 Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 29 Kommuner nord Figur 4-13 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Med unntak av boligbebyggelsen, ble det brukt om lag 19,4 GWh vannbåren varme basert på kildene kjelkraft og olje i Frosta kommune i 24. Ca 86 % av forbruket var innenfor primærnæringen som for Frosta hovedsakelig er gartnerivirksomhet. Det har ikke lyktes å framskaffe nyere registreringer. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Det finnes ingen lokal produksjon av elektrisitet i Frosta kommune pr i dag. Det foreligger heller ingen konkrete planer om bygging av kraftverk. 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for 211. Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-14 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet).

20 Lokal energiutredning 212 FROSTA 19 For 211 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-15 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 211, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-16 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211. For Frosta kommune var tilgjengelighet for nettet 99,98 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 57 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i 29. For 211 var tilgjengeligheta 99,92 % med tilsvarende 6,81 timers avbruddstid. Figur 4-14 Historisk utvikling av ILE i promille av LE.

21 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 212 FROSTA 2 Figur 4-15 Langvarige avbrudd pr. nettselskap i 211. % 1, 99,95 99,9 99,85 99,8 99,75 99,7 99,65 99,6 99,55 99,5 99,45 Nettilgjengelighet i % i 29 og Kommune Figur 4-16 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211.

22 Innbyggere Lokal energiutredning 212 FROSTA Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Frosta kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Frosta kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen. 4 Befolkningsutvikling 2-23 (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Frosta kommune 2-23 Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energibruk. 5.2 Forventet etterspørsel for ulike energibærere i Frosta kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 23 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.

23 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 22 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 4 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert forbruk i husholdningene i Frosta kommune. 4 Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert forbruk i tjenesteytende sektor i Frosta kommune.

24 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 23 9 Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert forbruk i primærnæringene (inkl. veksthus) i Frosta kommune. Merknad: Det brukes trolig noe gass i veksthusnæringen uten at det framgår av prognosene. 4 Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert forbruk i fritidsboliger i Frosta kommune.

25 Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 FROSTA 24 4 Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert forbruk i industri og bergverk i Frosta kommune. Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Frosta kommune. Frosta kommune arbeider med et prosjekt vedr. mulig etablering av fjernvarme-/nærvarmeanlegg for sentrumsområdet. Det foreligger ingen beslutning om utbygging, og fjern- /nærvarme er ikke tatt med i prognosene. Oppsummering Figur 5-7 viser et stolpediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet (Elektrisitet, Kjelkraft og strøm til Vekstlys) er den dominerende energikilden. Figur 5-8 viser diagram av prognose fordelt på brukergrupper. Man kan se at brukergruppen Primærnæring er dominerende i kommunen. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å øke med 36 % fra 29 til 23, altså i størrelsesorden 1,7 % årlig økning. NB! Det må presiseres at dette er prognoser, og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.

26 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 FROSTA Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-7 Prognose for total bruk av stasjonær energi i Frosta kommune fordelt på energibærere. 14 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-8 Prognose for total bruk av stasjonær energi i Frosta kommune fordelt på brukergrupper.

27 Lokal energiutredning 212 FROSTA Lokal elektrisitetsproduksjon Det er i dag ingen lokal produksjon av elektrisitet i Frosta kommune. Det finnes heller ingen konkrete planer om etablering av lokal produksjon i kommunen i de nærmeste årene. 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 21 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66, kv til 132, kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. I denne forbindelse pågår det for tiden arbeid med alternative trasé til ny 132 kv linje/kabel mellom Stjørdal og Frosta transformatorstasjon. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle slike planer innreguleres nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner(nup). NUP-ene skal oppdateres hvert 2. år og danne grunnlag for budsjett, Figur 5-9 viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg, NUP SØR for Nord-Trøndelag fylke. NUP Frosta er under arbeid og eksisterende nett og planer skal gjennomgås i forhold til eksisterende og fremtidig behov med fokus på tilstandsbasert- og strukturelle tiltak. Hovedtrekk så langt er at det eksiterende 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

28 Lokal energiutredning 212 FROSTA 27 Figur 5-9 NUP arbeidssystematikk

29 Lokal energiutredning 212 FROSTA Energipotensialet i Frosta kommune 6.1 Energikilder i Frosta kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Nye energianlegg Frosta Utvikling har satt i gang et utredningsarbeid for bioenergianlegg basert på biogass fra gjødsel og grønt avfall på Frosta. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Innherred Renovasjon (IR), er fra og med april 27 stort sett levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [11]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra NVE viser ingen prosjekter i Frosta kommune. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A 5-211, ref. [12]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensial for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet til oppvarming. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og bedrifter mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Kommunen har utarbeidet energi- og klimaplan, og ett av hovedmålene der er at 7 GWh/år av stasjonært energiforbruk skal reduseres eller konverteres til andre energikilder. Av dette skal landbruker stå for 1,5 GWh/år ved overgang til halm,

30 Lokal energiutredning 212 FROSTA 29 biogass eller flis. Kommunale bygg skal foreta omlegging til fornybar energi ved etablering av nærvarmeanlegg eller mindre lokale varmesentraler. 6.3 Enøkpotensialet Energi- og klimaplanen har bl.a. som målsetting at enøktiltak skal redusere energiforbruket med,5 GWh/år i kommunale bygg. Frosta kommune har nylig foretatt ombygging av Frosta barne- og ungdomsskole inkludert kulturdel kalt Storstuggu. I klima- og energiplanen er det blant annet satt som målsetting at det årlige energibehovet i disse nye bygningene skal være lavere enn 95 kwh/m 2. Dette er et strengt krav som forutsetter lavenergiløsninger. For veksthusnæringa er det et langsiktig mål å oppnå en reduksjon i energiforbruket på 6, GWh/år, bla. ved bruk av lukkede veksthus.

31 Lokal energiutredning 212 FROSTA 3 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlige vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et økende folketall. Der er ingen områder i kommunen som kan sies å være pressområder, verken når det gjelder boliger eller næringsbygg/industri. Det har vært en omfattende utbygging av veksthusnæringen de siste årene. Dette har medført en betydelig økning i bruken av elektrisitet, olje og gass. Det er også bygd flere driftsbygninger i landbruket. Veksthus og driftsbygninger ligger spredt rundt i kommunen og fjernvarme er uaktuelt for disse. Det er imidlertid mulig å konvertere enkeltanlegg fra olje/kjelkraft til bioenergi, varmepumpe, gass osv. Frosta kommune har fått utarbeidet en forstudie med tittel Naturgass til Frosta Muligheter for gassanvendelse i veksthusnæringa på Frosta, ref. [1]. Denne rapporten har tatt utgangspunkt i at det legges et gassrør i Trondheimsfjorden med avgrening til Frosta. Forstudien har sett på ulike alternativer for produksjon av strøm, varme og CO 2, for bruk i veksthusnæringen og i kommunale bygninger. Det konkluderes med at flere alternativer med produksjon av strøm og varme i såkalte KOGEN-anlegg er lønnsomme hvis all produsert strøm, varme og CO 2 blir solgt. På Varteig Industriområde har Produsentpakkeriet Trøndelag ført opp et anlegg hvor bygningsmasse og kjøleanlegg er satt i drift. Kjøleanlegg produserer overskuddsvarme som kan utnyttes til forvarming av varmtvann eller oppvarming av nærliggende lokaler, dersom forholdene legges til rette for det. I en del veksthus produseres CO2 ved hjelp av propan. Dette skaper overskuddsvarme i form av varmt vann som sendes til avløp. Slike spillvarmekilder kan bare utnyttes lokalt, og det er en stor utfordring å finne egnede og lønnsomme måter å utnytte energien på. De største mulighetene ligger i å utnytte varmen til romoppvarming, forvarming av varmt tappevann og til tørkeprosesser. Det er ingen områder i kommunen pr i dag som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for strøm. Frosta sentrum er mest interessant for nærmere utreding i første omgang.

32 Lokal energiutredning 212 FROSTA Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Frosta sentrum: Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter eller halm. Økt utnyttelse av biogass. Varmepumpe basert på spillvarme. Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn. Spillvarme fra kjøleanlegget ved produsentpakkeriet er oppgitt til 2 kw året rundt. Dette tilsvarer en energimengde på 1,7 GWh/år som evt. kan utnyttes til oppvarming i nærliggende bygg via et nærvarme-/fjernvarmenett. 7.3 Frosta sentrum Behovskartlegging Det ligger 4 bygg i Frosta sentrum med vannbåren varme: skolen, kommunehuset, et helsetun og et kjøpesenter. I 23 brukte disse byggene ca 2,5 GWh elektrisitet og,3 GWh olje til oppvarming Beskrivelse av aktuelle løsninger Det er mulig at det kan være lønnsomt å bygge et fjernvarmenett mellom de 4 byggene med vannbåren varme i Frosta sentrum. Der det ikke er aktuelt å bygge fjernvarmenett/nærvarmenett, kan det være lønnsomt å konvertere eksisterende enkeltanlegg basert på olje/kjelkraft til bioenergi eller varmepumpe. Gass kan også være et godt alternativ til olje. 7.4 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårne anlegg til oppvarming. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Gass i stedet for olje er også et alternativ. Kommunen bør videre arbeide for en avklaring om det vil være lønnsomt å bygge et fjernvarmeanlegg i Frosta sentrum bl.a ved å utnytte spillvarme fra produsentpakkeriet på Varteig.

33 Lokal energiutredning 212 FROSTA Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra åpent møte for Frosta kommune kommune Store Norske Leksikon på web 3. Veileder for lokale energiutredninger, 4. REN mal for lokale energiutredninger 5. Statistisk Sentralbyrå, 6. Soma Miljøkonsult AS, 7. Energivirke fra skogbruket i Nord-Trøndlag Kartlegging av mengder og kostnader, Nord-Trøndelagsforskning 1999, forfatter Even Bjørnstad 8. Bioenergi miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Naturgass til Frosta Muligheter for gassanvendelse i veksthusnæringen på Frosta. Forprosjekt datert Utarbeidet av Reinertsen Engineering ANS og Cowi Viborg 11.Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet 12.Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 13.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggstoff 14.Sparenergi.no, 15.Enova, 16.Enøk-sentrene i Norge, 17.EBL sine faktasider om energi

34 Lokal energiutredning 212 FROSTA Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

35 Lokal energiutredning 212 FROSTA 34 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.

36 Lokal energiutredning 212 FROSTA 35 NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = 1 GWh (gigawattime) = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.