Lokal energiutredning Stjørdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2012 Stjørdal kommune Januar 2013

2 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM STJØRDAL KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruk i kommunen UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FOR STJØRDAL FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I STJØRDAL KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I STJØRDAL KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG ENERGIPOTENSIAL I STJØRDAL KOMMUNE ENERGIKILDER I STJØRDAL KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER STJØRDAL SENTRUM Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 36

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 2 1 Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk vil ha en markert økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas å være stabilt i prognoseperioden, men med økt innslag av biobrensel som følge av fjernvarmeutbygging. 600 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Kommunens innrapportering av eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærer er vist i Figur 4-7 og Figur 4-8 lenger bak i denne rapporten.

5 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og endret i Ny forskrift er på høring i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert i 2005, 2006, 2007, 2008 og Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Stjørdal var i 2010 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider:

6 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 5 Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Wilhelm Bøe Stjørdal kommune Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 2012 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 2012-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 2010 bygger arbeidet i 2012 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra Den første lokale energiutredningen for Stjørdal ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2010 og ble presentert på møte i Stjørdal , ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 2009 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. I tillegg har vi tatt ut noe av teksten som er av mer generell karakter. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

7 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 6 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Energi- og klimaplanlegging etter Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Stjørdal kommune er i gang med å utarbeide ny plantrategi som skal avløse eksieterende som er fra Videreføring av kommunens energi- og klimaplanen forventes å inngå i ny planstrategi.

8 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 7 3 Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Stjørdal kommune Stjørdal kommune ligger lengst sør i Nord-Trøndelag og grenser til Levanger, Meråker, Frosta, Selbu og Malvik. Kommunen består av kommunedelene Skatval, Hegra, Lånke og sentrumsområdet Stjørdalshalsen. Stjørdalshalsen fikk bystatus 1. juni 1997 og er kommunens administrasjonssenter. Stjørdal er trafikknutepunktet i Midt-Norge. Her møtes E6, E14 og Rv.705, samt Nordlandsbanen, Meråkerbanen. Trondheim Lufthavn Værnes som er Midt- Norges hovedflyplass, er landets 3. største og ligger like ved Stjørdalshalsen. Stjørdal har over bedrifter og næringsdrivende som sysselsetter vel arbeidstakere. Det er ingen av virksomhetene som har spesielt stort energiforbruk. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Stjørdal utgjør dette 19,6 MWh/husholdning i 2009 som er noe lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Stjørdal kommune. Dataene er hentet fra ref. [5] og ref. [8]. Nøkkeltall Tettsteder Areal (km²) 923 Stjørdalshalsen Innbyggere Hell Innb. per km² 23,9 Kvithammer Administrasjonsenter Stjørdalshalsen Skatval Prestmoen Arealfordeling % Hegra Jordbruk dyrket mark 10 Skogbruk 40 Ferskvann 2 Bygge og trafikkareal 3 Annet areal 45 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 23,9 5,8 14,1 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 69, Forutsetninger i utredningsarbeidet I Stjørdal kommune er det en sterk befolkningsvekst og en forholdsvis høy vekst i bygging av nye boliger og næringsbygg/industri. Dette gjelder spesielt i sentrum, men det forventes bygging av nye boliger også i tettstedene Hegra, Skatval og Lånke. En fortettingsanalyse utarbeidet av Stjørdal kommune konkluderer med at det kan opparbeides nye boliger i boligområdene rundt sentrum og inntil 500 boliger i selve forretningssentrum. Stjørdal sentrum har forholdsvis mange bygg med vannbåren varme. I tillegg skjer det en fortetting med nye leiligheter i forretningssentrum og områdene

9 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 8 omkring. Dette peker ut Stjørdal sentrum som interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme, men det kan også være aktuelt med mindre nærvarmeanlegg i tettstedene utenom sentrum. Nytt skolebygg for Elvran skole er bygget med vannbåren varme. Grunnlast leveres fra varmepumpe basert på jordvarme. Spisslast og full reserve leveres av oljekjel. Tilbygg til Lånke barnehage, Hegra barnehage og Flormo oppvekstsenter (Flora barnehage) planlegges med vannbåren varme og luft-vann varmepumpe. Stjørdal sentrum omfatter i denne utredningen også Tangmoen, Stokkmoen, Husbymyra, Værnesmoen, områder liggende nord og øst for forretningssentrum samt industriområdene umiddelbart vest og sør for sentrum. Stjørdal kommune har tidligere fått utarbeidet en utredning som vurderer bruk av bioenergi og fjernvarme, og viktig grunnlagsmateriale for den lokale energiutredningen er hentet derfra, ref. [3]. I Stjørdal er det flere vassdrag som kan nyttes til kraftproduksjon. For 26 utvalgte elvestrekninger er det gjennomført en vurdering av verdier og konflikter ved eventuell utbygging, ref. [14]. Rapporten ble behandlet politisk høsten NVE har gitt konsesjon for å bygge ut Julfossen i Leksa. Stjørdal kommune har bygd ut fjernvarmenett i Stjørdal sentrum. Kommunen har fram til nylig vært eier og driver av anlegget, og varmesalget har utgjort 6-7 GWh/år. Varmesentralen har bestått av 2 varmepumper basert på kloakkvann fra SARA renseanlegg som grunnlast. Som spisslast og reserve er det montert to oljekjeler og en elektrokjel. Kommunen har tidligere inngått avtale med Bio Varme AS og opprettet selskapet Stjørdal Fjernvarme AS. Statkraft har nå kjøpt Bio Varme sin andel og eier 85 % av aksjekapitalen og Stjørdal kommune resterende 15 %. Selskapet har mål om å levere en fjernvarmemengde på inntil 38 GWh/år, og har fått fjernvarmekonsesjon for dette. Ny driftssentral på Lillemoen ble satt i drift i månedsskiftet oktober-november Stjørdal Fjernvarme har mistet deler av sitt konsesjonsområde ved at området sør for flyplassen skal inngå i en lokal løsning i regi av AVINOR. Det er ingen områder i Stjørdal kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 9 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2010 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er et landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er et bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Stjørdal kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon Eidum. I tillegg har NTE to regionalnettstasjoner i kommunen, Øireina og Mælafoss. Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering med høyspent distribusjonsnett for Stjørdal.

11 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 10 Det høyspente distribusjonsnett (22 kv) i Stjørdal utgjør i dag vel 305 km luftnett, 103 km kabelnett med 753 nettstasjoner. Det er utbygd med flere ring forbindelser som gir et relativt sterkt distribusjonsnett med liten fare for langvarige avbrudd. Figur 4-3 viser kumulativ distribusjonsnettutbygging (22 kv) for Stjørdal kommune. Figur 4-2 Høyspent distribusjonsnett Stjørdal kommune. Nettet er generelt bra etter årlige rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kjente kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet.

12 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 11 Figur 4-3 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygging i Stjørdal kommune. Behov for endringer og tiltak i nettet fremover vil hovedsakelig være: Sutterøleiret: Nettomlegginger som følge av endringer /flytting av Mælafoss transformatorstasjon. Utfordringer ved nye industriområder og boligfelt. Flere forslag fra kommunen. Utfordringer knyttet til fortetting av boligmassen i sentrum og rehabilitering av bestående nettanlegg herunder utskifting av: o PEX- kabler fra o Eldre olje-/ massekabler o HMS tiltak Tilknytning av nye kunder. Vurdere å etablere nye 22 kv ringforbindelser for å øke leveringssikkerheten. Generelt vedlikehold og fornyelse av nettet Fjernvarmenett Stjørdal kommune har bygd ut fjernvarmenett i Stjørdal sentrum. Kommunen har fram til nylig vært eier og driver av anlegget, og varmesalget har utgjort 6-7 GWh/år. Stjørdal Fjernvarme AS er etablert som eget selskap. Statkraft har nå 85 % av aksjekapitalen og Stjørdal kommune resterende 15 %. Selskapet har mål om å levere en fjernvarmemengde på inntil 38 GWh/år, og har fått fjernvarmekonsesjon for dette. Ny driftssentral på Lillemoen ble satt i drift i månedsskiftet oktober-november Fullt utbygd er det planlagt at ca 80 % av energibehovet dekkes av biobrensel, 10 % av varmepumper og 10 % av olje og/eller elektrisitet.

13 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 12 Fjernvarmenettet er vel utbygget og er bra dimensjonert for å kunne møte en videre utvidelse. Stjørdal har gode grunnforhold for fjernvarmeutbygging med stort sett bare sandgrunn i sentrumsområdet. Figur 4-4 er hentet fra ref. [3]. Figuren viser eksisterende nett med røde streker. Foreløpig forslag til nytt biovarmeanlegg og alternative tilknytninger vist med blått.

14 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 13 Figur 4-4 Bygg tilknyttet fjernvarmeanlegget i Stjørdal sentrum

15 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-5 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-6 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge. Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge

16 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 15 Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonær energibruk for Stjørdal kommune var ca 410 GWh i , og av dette utgjorde elektrisitet ca 301 GWh, gass 22 GWh, petroleumsprodukter ca 27 GWh og biobrensel ca 60 GWh. Stjørdal fjernvarmesentral leverte ca 10 GWh i 2009 basert på elektrisitet, olje, biobrensel og varmepumper, og dette inngår i totalmengdene oppgitt foran Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Stjørdal. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Stjørdal er 4231 graddager (N71-00). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [6]. 1 Energibruken er temperaturkorrigert

17 MWh Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Idrett Leiligheter Skoler Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Idrett Leiligheter Skoler Administrasjon Barnehager Helse og omsorg Idrett Leiligheter Skoler MWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergruppe og energibærere i perioden fra og med 2005 til og med 2009 i Stjørdal kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Kommunens innrapportering av eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærer er vist i Figur 4-7 og Figur 4-8. Energiforbruk bygg og eiendom År og virksomhet Figur 4-7 Stjørdal kommunes energiforbruk innen bygg og eiendom Energiforbruk kommmunaltekniske anlegg Vannverk Avløp Veg og gatelys Vannverk Avløp Veg og gatelys År og virksomhet Figur 4-8 Stjørdal kommunes energiforbruk innen kommunaltekniske anlegg

18 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 17 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,3 0,0 55,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 54,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 47,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 49,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,9 0,0 58,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i husholdninger i Stjørdal kommune 140 Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,7 0,0 0,3 1,9 0,2 14,2 0,0 0, ,8 0,0 0,3 1,5 0,2 14,2 0,0 0, ,2 0,0 0,3 1,6 0,2 12,5 0,0 0, ,2 0,0 0,4 2,1 0,1 16,4 0,0 0, ,6 0,0 0,2 2,5 0,1 17,2 0,0 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Stjørdal kommune

19 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 0,0 0,0 0,1 1,8 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,1 1,2 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,1 1,2 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0, ,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Stjørdal kommune 10 9 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i fritidsboliger i Stjørdal kommune

20 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,1 0,0 0,0 15,1 0,0 11,7 0,0 0, ,1 0,0 0,0 16,3 0,0 14,4 0,0 0, ,5 0,0 0,0 40,4 0,0 16,9 0,0 0, ,4 0,0 0,0 13,7 0,0 14,3 0,0 0, ,8 0,0 1,7 19,3 0,0 9,0 0,1 0,0 Avfall Figur 4-13 Energiforbruket i industri og bergverk i Stjørdal kommune Fjernvarme Stjørdal fjernvarme har i 2009 levert ca 10 GWH/år i form av vannbåren fjernvarme. Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-14 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Stjørdal kommune i 2009 var 19,6 MWh/husholdning.

21 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-14 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme i Stjørdal kommune brukes det om lag 45 GWh vannbåren varme, det aller meste i sentrum. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Stjørdal kommune eier NTE to småkraftverk, Mælafoss og Skulbørstadfoss. I tillegg er følgende småkraftverk etablert: Langsteinfisk i Langsteinelva, Inge Kvål i Aunbekken, Harry Kristoffersen og B. Florholmen i Kvennhusbekken, og O. Storflor i Kvennbekken. Tabell 4-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Lokal el-poduksjon (GWh) Stjørdal kommune Mælafoss 0,850 MW 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 Skulbørstadfoss 0,450 MW 1,6 2,0 2,0 2,0 2,0 Langsteinfisk 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Inge Kvaal 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kristoffersen /Florholmen - 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 5,3 5,6 5,6 5,6 5,6

22 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Leveringskvalitet for Stjørdal Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-15 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet). For 2011 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-16 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 2011, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-17 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og For Stjørdal kommune var tilgjengelighet for nettet 99,98 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 56 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i For 2011 var tilgjengeligheta 99,96 % og tilsvarende 2,97 timers avbruddstid. Figur 4-15 Historisk utvikling av ILE i promille av LE.

23 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 22 Figur 4-16 Langvarig avbrudd pr. nettselskap i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009 og Kommune Figur 4-17 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og 2011.

24 Innbyggere Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 23 5 Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Stjørdal kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Stjørdal kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Stjørdal kommune Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Stjørdal kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger, jf. NVEs veileder for lokale energiutredninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. Forbruk av fjernvarme er basert på opplysninger fra fjernvarmeleverandør.

25 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 24 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 300 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk for husholdningene i Stjørdal kommune 300 Tjenesteytende sektor Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 100 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 50 Elektrisitet Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Stjørdal kommune

26 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 100 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 50 Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Stjørdal kommune 10 Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Stjørdal kommune

27 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 100 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 50 Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Stjørdal kommune Fjernvarme I 2007 var fjernvarmeanlegget til Stjørdal kommune fullt utnyttet (7,0 GWh). I prognosen er det betraktet en trinnvis utvidelse av eksisterende fjernvarmenett og etablering av nytt fjernvarmeanlegg i Stjørdal sentrum. Dette medfører et fjernvarmeforbruket på 10 GWh i år 2010, og videre gradvis økning opp til 40 GWh i år Utbredelsen av vannbåren varme i hele Stjørdal kommune er i overkant av 45 GWh/år.

28 Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Prognose - fjernvarme , fordelt på energibærere Varmepumpe Olje / Elektrisitet Biobrensel Figur 5-7 Prognose for bruk av fjernvarme fordelt på energibærere Oppsummering Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet og petroleumsprodukter vil være de dominerende energikildene. Figur 5-9 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Det meste av energien som brukes i kommunen går til Industri og bergverk. Husholdninger står for det nest største forbruket. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å øke med 43 % fra 2009 til 2030, altså ca 2 % årlig økning. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. Prognosene viser bl.a. økning i energiforbruket i primærnæringene, noe som skyldes økning i befolkningen. Det er imidlertid grunn til å tro at energiforbruket i primærnæringene blir lavere enn det prognosen viser.

29 Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Stjørdal kommune fordelt på energibærere 600 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-9 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Stjørdal kommune fordelt på brukergrupper

30 GWh Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL Lokal elektrisitetsproduksjon I prognosen er det tatt med midlere årsproduksjon fra eksisterende kraftverk i kommunen. Av disse kraftverkene eier og drifter Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk stasjonene Mælafoss og Skulbørstadfoss. Begge disse leverer kraft direkte inn i 22 kv fordelingsnett. Ingstadbekken med antatt produksjon på 0,3 GWh/år og Julfossen med ca 10,0 GWh/år, er under utbygging. Det er videre gitt konsesjon til Gråbrek Mølle (0,65 GWh/år), og det foreligger søknader for Sagelva kraftverk (11,4 GWh/år). Rabbekken er ikke konsesjonspliktig og vil gi en produksjon på 0,69 GWh/år. Prognose lokal el-produksjon 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Mælafoss Skulbørstadfoss Langsteinfisk Inge Kvaal Ingstadbekken Julfossen Gråbekk Mølle 0, Figur 5-10 Prognose for lokal elektrisitetsproduksjon i Stjørdal kommune 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle slike planer blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner(nup). NUP ene skal oppdateres hvert 2. år og danner grunnlag for budsjett, Figur 5-11 viser vår systematikk i NUP-arbeidet for våre nettanlegg, NUP SØR for Nord-Trøndelag fylke.

31 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 30 NUP Stjørdal er under utarbeidelse for tiden, hvor hovedtrekk er at det eksiterende 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Reinvesteringsbehovet gjør imidlertid sitt til at vi allerede i løpet av 2013 vil gjøre tiltak som nærmere kartlegging av tilstand og investeringer i nye nettanlegg. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett. Figur 5-11 NUP arbeidssystematikk NTE Nett AS har fått konsesjon for nytt reginalnett med ny transformatorstasjon på Sutterø. Dette vil medføre en del omlegginger og endringer i det høyspennings fordelingsnett i dette området. Utvidelse av eksisterende fjernvarmenett og etablering av nytt forbrenningsanlegg i Stjørdal sentrum er med i prognosen. 5.5 Forventet etablering av nye energianlegg Det er startet utbygging av Ingstadbekken med antatt produksjon på 0,3 GWh/år. Det finnes planer om bygging av diverse småkraftverk i kommunen. Det er satt i drift et pelletsanlegg ved Kvithamar forskningsstasjon som produserer 0,3 GWh/år, samt et nytt pelletsanlegg ved Felleskjøpets verksted som produserer 0,1 GWh/år.

32 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 31 6 Energipotensial i Stjørdal kommune 6.1 Energikilder i Stjørdal kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Oversikten fra Stjørdal kommune har tidligere satt opp en liste over hvilke søknader som er registrert oversendt NVE. Utdrag av oversikten er vist i Tabell 6-1. Tabell 6-1 Oversikt over søknader om små kraftverk registrert hos Stjørdal kommune Vassdragsnr Tiltakshaver/ kontaktperson Effekt kw Produksjon GWh/år Søker Langstein, mikrokraftverk ved eksisterende settefiskanlegg 125.1Z Gunnar Alstad - - Holelva Egil Hernes - - Bjugbekken 124.A22 Endre Kvaal 37 / 54 0,21 / 0,25 Gråbræk Mølle Øvre 124.2Z Gråbræk Mølle AS v/petter Bjerve 89 / 181 0,65 / 1,1 Gråbræk Mølle AS v/petter Bjerve 90 / 181 0,65 / 1,1 Gråbræk Mølle Nedre 124.2Z Meåa 124.C4 Stig A. Meådal 1 1 Meåa 124.C5 Meåa kraftverk - - Kvennhusbekken 124.Z Bjørn Petter Dalsplass - - Brekkelva 124.2Z Kjell Kristoffersen, Per Martin Mangen 40 0,224 Voldselva 124.2Z Ragnar Næss 4 0,003 Skatvalsbekken 124.Z Randi A. Hernes 12 0,06 Eystein Brobak og Sondalsskogan ANS 90 0,36 Fagerbekken Gråvassbekken Sondalsskogan ANS 90 0,59 Ingstadbekken 124.B0 Jon Martin Schifloe 70 0,29 Julfoss Kraft i Leksa 124.A1B Ragnhild Dahle Aftret ,0 Buttulsbekken 124.BA2 Olav Einang 90 0,39 Mælasrønningen kraftverk- Rønningbekken 124.2A Olav Hegge/Johan Petter Rønningen - - Holmbekken 124.Z Birger Florholm - - Fuldsethbekken 124.A11 Per Fuldseth - - Aunbekken 124.C4 Inge Kvaal - - Kvennbekken 124.C4 Arne Storflor - - Stjørdal kommune har også pekt på andre mulige utbygginger i form av mindre anlegg enn 50 kw og i det vernede vassdraget Forra, hvor mindre anlegg med

33 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 32 små inngrep kan tillates. I Samlet plan for små kraftverk i Stjørdal, ref. [14] er konfliktnivå for potensielle anlegg vurdert og sortert i de 3 kategoriene; liten konflikt, middels konflikt og stor konflikt. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Innherred Renovasjon (IR), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [15]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensial for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet til oppvarming. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og bedrifter mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Det er foreslått flere tiltak i kommunens klima- og energiplan, bl.a. omlegging til vannbåren varme basert på varmepumpe luft/vann og elektrokjel tilknyttet sentral driftskontroll ved en rekke eksisterende kommunale bygg (skoler, barnehager, bosenter og leilighetsbygg). Tilsvarende løsning vil også bli valgt i planlagte kommunale bygg under oppføring i 2013 og som ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget. 6.3 Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Stjørdal kommune med minst 20 %. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Kommunen har utarbeidet klima- og energiplan, og konklusjoner fra dette arbeidet vil kunne konkretisere enøkpotensialet nærmere.

34 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 33 7 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlige vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Stjørdal kommune har vært en viktig samarbeidspartner for å vurdere hvilke alternative energiløsninger som bør velges for Stjørdal. Kommunen har bl.a. for flere år siden engasjert firmaet Enercon as til å lage et forslag til strategisk plan for utvikling av fjernvarmesystemet i Stjørdal sentrum. Rapporten har tittelen Fjernvarme i Stjørdal sentrum med undertittel: Forslag til strategisk plan for utvikling av fjernvarmesystemet [3]. Planforslaget er politisk behandlet i Stjørdal kommune med vedtak om videre utbygging av fjernvarme og etablering av biobrenselanlegg. Vedtaket er fulgt opp bl.a. med etablering av Stjørdal Fjernvarme AS i samarbeid med Statkraft og selskapet har fått fjernvarmekonsesjon. Det nye selskapet har overtatt eksiterende fjernvarmeanlegg og skal bygge ut og utvide dette videre. Det foregår en betydelig tilflytting til Stjørdal kommune, med Stjørdal sentrum som det største vekstområdet. I forhold til tidligere prognoser for boligbygging, dreies byggeaktiviteten over fra eneboliger til leilighetskomplekser. I forbindelse med ombygging og utvidelse av Elvran skole er det installert varmepumpe basert på jordvarme som leverer varme til et mindre nærvarmeanlegg. I Hegra har det vært luftet mulighetene for å bruke grunnvann som kilde for en større varmepumpeutnyttelse i dette området. Det er ingen områder i Stjørdal kommune som har kapasitetsbegrensninger i distribusjonsnettet for elektrisitet. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor, er det naturlig å velge Stjørdal sentrum som et område der alternative varmeløsninger vurderes nærmere. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Stjørdal sentrum: Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter. Varmepumpe basert på spillvarme, sjøvann, kloakkvann, jordvarme eller luft. Solenergi. Gass

35 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 34 Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn. Bygg med vannbåren varme kan knyttes til fjernvarmenettet eller konvertere til fornybare kilder som for eksempel pellets eller varmepumpe. Det er etablert et lager for gass i Stjørdal, noe som gjør gass (propan og butan) konkurransedyktig med olje. 7.3 Stjørdal sentrum Behovskartlegging Samlet varmebehov til vannbårne anlegg i Stjørdal sentrum vil på sikt være minst 40 GWh/år, og av dette dekkes 10 GWH i Beskrivelse av aktuelle løsninger I følge den strategiske planen for fjernvarme i Stjørdal sentrum, ref. [3], er det foreslått å bygge en ny varmesentral basert på bioenergi i Stjørdal sentrum, og splitte opp fjernvarmenettet i en lavtemperaturdel basert på varmepumpene og en høytemperaturdel basert på bioenergi. Lavtemperaturdelen bør omfatte området fra varmesentralen SARA til områdene rundt Statoil. 7.4 Forslag til videre arbeid Kommunen kan gjennomføre enøktiltak i egne bygg som vedtatt i Klima- og energiplanen, og påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårne anlegg til oppvarming. Der det er eller planlegges vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Gass i stedet for olje er også et alternativ. Kommunen bør videre legge til rette for at fjernvarmeanlegg kan bygges ut i samsvar med konsesjonen som er gitt til Stjørdal Fjernvarme. Tiltak som er foreslått i klima- og energiplanen bør gjennomføres.

36 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 35 8 Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra møte med Stjørdal kommune Utskrift av møtebok for Stjørdal kommunestyre , sak PS 0127/04 3. Fjernvarme i Stjørdal sentrum Forslag til strategisk plan for utvikling av fjernvarmesystemet, Enercon AS 2004, forfatter Mats Rosenberg. 4. Søknad om konsesjon for fjernvarmeanlegg trondheim lufthavn Værnes og Sandfærhusområdet, Trondheim Energi Fjernvarme AS april Store Norske Leksikon på web 6. Veileder for lokale energiutredninger, 7. REN mal for lokale energiutredninger 8. Statistisk Sentralbyrå, 9. Soma Miljøkonsult AS, 10.Energivirke fra Skogbruket i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelagsforskning NTF 1999:1, forfatter Even Bjørnstad. 11.Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave Regionalt samarbeid i Midt-Norden Restavfallsmengder kapasitet; Asplan Viak Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet 14. Samlet plan for små kraftverk. Rapport fra Sweco Grøner Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 16.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggstoff 17.Sparenergi.no, 18.Enova, 19.Enøk-sentrene i Norge, 20.EBL sine faktasider om energi

37 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 36 9 Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune Lokal energiutredning 211 Nærøy kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 NÆRØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune Lokal energiutredning 2012 Levanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verdal kommune

Lokal energiutredning 2012. Verdal kommune Lokal energiutredning 2012 Verdal kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune Lokal energiutredning 211 Overhalla kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune Lokal energiutredning 2013 Overhalla kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune Lokal energiutredning 2012 Flatanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 PROSJEKTNAVN Lokale Energiutredning 2011 AVDELING UTARBEIDET AV Netteier Stein Erik Eilertsen DATO OPPRETTET RAPPORT ID GRADERING 28.06.2012 Åpen PROSJEKTNR ARBEIDSORDRE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Bilde: Smøla vindpark, ved Hans Ohrstrand. www.smola.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune

Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Bilde: Kristiansund sentrum. www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune for Versjon 22.12.2011 Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2011 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen,

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer