Lokal energiutredning Verdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2012. Verdal kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2012 Verdal kommune Januar 2013

2 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM KOMMUNEN GENERELL INFORMASJON OM VERDAL KOMMUNE FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Forholdet til sentralnettet Infrastruktur for elektrisitet distribusjonsnett Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Generelt Temperaturkorrigering av energibruk Oversikt over energibruken i kommunen UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON LEVERINGSKVALITET FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET BEFOLKNINGSUTVIKLING I VERDAL KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I VERDAL KOMMUNE LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ENERGIPOTENSIALET I VERDAL KOMMUNE ENERGIKILDER I VERDAL KOMMUNE BRUK AV ALTERNATIV ENERGI ENØKPOTENSIALET VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Generelt FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE OG LINKER ORDFORKLARINGER... 34

3 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 VERDAL 3 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk vil ha en økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas å være stabilt i prognoseperioden Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet

4 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 VERDAL Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Det årlige energiforbruket i kommunale bygg i Verdal er i følge kommunens Klima- og energiplan 13 GWh. Verdalsøra ungdomsskole inklusive svømmehall har et forbruk på ca 2,2 GWh mens tre helsebygg har et årlig energiforbruk på over 1 GWh for hvert bygg.

5 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og endret i Ny forskrift er på høring i NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert i 2005, 2006, 2007, 2008 og Fra 2008 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Verdal var i 2010 og oppdateres derfor nå i Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:

6 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 6 Navn Firma Telefon Stein Eilertsen NTE Nett A/S Bård Kotheim Verdal kommune Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 2012 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 2012-vinteren Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 2010 bygger arbeidet i 2012 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra Den første lokale energiutredningen for Verdal ble utarbeidet i Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 2010, men etter avtale med kommunen ble det ikke avholdt energimøte. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 2009 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med

7 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 7 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Energi- og klimaplanlegging etter Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Verdal kommune har utarbeidet og vedtatt energi- og klimaplan. Planen er datert , og foreslår en rekke konkrete tiltak.

8 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 8 3 Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Verdal kommune Verdal kommune ligger sør i Nord-Trøndelag og grenser til Meråker, Levanger, Inderøy, Steinkjer, Snåsa og til vår nabo i øst, Sverige. De viktigste næringsveier i Verdal kommune er industri og landbruk, tett fulgt av handel og tjenesteytende næringer. Kommunesenter er Verdal som fikk bystatus i Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet og petroleumsprodukter (vesentlig spillolje) til kraftkrevende industri og elektrisitet i husholdningene. Det er ett småkraftverk i kommunen, for øvrig foregår ingen elektrisitetsproduksjonen i kommunen i større skala. Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer varme til eget bruk og for levering av fjernvarme på Ørin industriområde. Det er et stort energiunderskudd i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Verdal utgjør dette 19,0 MWh/husholdning i 2009 som er klart lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Verdal kommune. Dataene er hentet fra ref. [5] og ref. [8] Nøkkeltall Tettsteder Areal 1543 km 2 Verdal Innbyggere Forbregd / Lein Innb. per km² 9,4 Trones Administrasjonssenter Verdal Lysthaugen Arealfordeling % Vuku Jordbruk dyrket mark 6 Produktiv skog 23 Ferskvann - Annet areal - Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 9,4 5,8 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] Forutsetninger i utredningsarbeidet I Verdal kommune er det betydelig vekst med bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det har skjedd en betydelig fortetting av boliger og næringsbygg i og ved Verdal sentrum (Verdalsøra), og det er nå i tillegg på ny etterspørsel etter tomter utenom sentrum. Videre foreligger planer for betydelig utvidelse (ca 250 dekar) av industriområdet på Ørin og eventuelt terminal for ilandføring av naturgass. NorFraKalk AS har satt i drift et nytt anlegg for brenning av kalk i samme område. Kalkovnene fyres med spillolje og energiforbruket er var 100 GWh/år i 2009, og forventes å øke til ca 200 GWh/år ved full produksjon.

9 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 9 InnTre Energi AS har allerede bygd ut fjernvarmeanlegg på Ørin industriområde og planlegger å selge inntil 20 GWh som vannbåren varme til andre bedrifter og virksomheter på industriområdet. Verdalsøra har en del bygg med vannbåren varme, men varmebehovet er vesentlig mindre enn hos industribedriftene på Ørin Industriområde. Det er likevel aktuelt å vurdere fjernvarmeutbygging på Verdalsøra. Klima- og energiplanen for Verdal har bl.a. som mål å utvikle bioenergibaserte fjern-og nærvarmeløsninger i og rundt Verdalsøra og i bygdesentrene. Vurderinger for dette området er nærmere beskrevet i kapittel 7. Bedriften Ecopro har etablert et biogassanlegg i Skjørdalen. Anlegget sto ferdig våren 2008, og prosessen gir ca tonn biogass pr. år som utnyttes til produksjon av elektrisitet ca 10 GWh/år og varme ca 20 GWh/år. Framtidig industriutvikling på Ørin industriområde, med konkrete planer om ca 300 dekar nye utbyggingsområder, kan kreve tiltak i regionalnettet, spesielt til Ørin Nord som omfatter 250 dekar. Forøvrig er det ingen områder i Verdal kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Verdal kommune har tidligere foretatt ombygging av sin råvannspumpestasjon ved inntaket i Leksdalsvatnet og ny pumpestyring gir en besparelse i strømforbruket på ca kwh/år (tilsvarer ca en halvering i forbruk). Stadig flere bygninger tilknyttes det kommunale driftskontrollanlegget for styring av oppvarming, ventilasjon og lys. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.

10 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 10 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Forholdet til sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 2010 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land Infrastruktur for elektrisitet distribusjonsnett Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Verdal kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon (300/66 kv) Verdal S, i tillegg har NTE tre regionalnettstasjoner (66/22 kv) i kommunen; Verdal

11 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 11 med kapasitet på 50 MVA, Ørin (40 MVA) og Vuku (15 MVA). Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering og høyspent distribusjonsnett for Verdal. Lorås 3 Gjellsås RØRA Røra Hylla Vådal Raudfloa Nordskaget Tronestangen Fleskhus Verdal Sørskaget Holme Ørin Hojem Skånes leiret Lian Verdalsøra 3 ØRIN Rinnan 3 vola Huseby Minsås VERDAL Haug Brannan Verdalselva Gustad Marsteins- Vist Forbregd Lein Vinne Verdal Neset Sjøvollen Haukåa Skjørholmen Leksdalsvatnet Hallem Stiklestad Rossvoll Lyng Nes Hello Verdal S Ravlo Figur 4-2 Plassering av trafostasjonene og utstrekning av distribusjonsnett i Verdal kommune. Tuset Lyngås Aksnes Sunnby Lysthaugen Kvindfjellet Trongdøla vola Hofstad Musem Sende Lunde Lundselva Marka Skrove Vuku Landfall Volen Leksdalen 3 VUKU Kjelsbuvatnet Kvello Vuku Steine Markavola Kjesbu Hjellan Holmen klumpen Kluken Storstad Mikkelaunet Kvernmoen Kolstad Rød Vollen Aksnes- Håkå- Gjernnstad Rinn- Garnes Bjøllo Skavhauggvola Granheim 0 10km Det høyspente distribusjonsnett i Verdal utgjør i dag 266,7 km luftnett, 73,8 km kabelnett og 551 nettstasjoner. Distribusjonsnettet er bygget sammen mellom transformatorstasjonene Østerås i Steinkjer, Vuku og Verdal transformatorstasjon, det samme mellom transformatorstasjonene Heir i Levanger og Ørin. I tillegg har NTE i Verdal fjernstyring av fem linjebrytere i mast og to effektbrytere i kiosk, noe som er med på å øke leveringskvaliteten og redusere faren for langvarige avbrudd. Nettet er generelt bra etter rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr Figur 4-3 viser kumulativ fordeling i utbygging av høyspent distribusjonsnett (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) gjennom de siste 30 år.

12 % Lokal energiutredning 2012 VERDAL % 90 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Verdal kommune 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Luftnett 266,7 km i 2006 Kabelnett 73,8 km i 2006 Fordelingstransf. 551 stk i % Uspes f Årstall Figur 4-3 Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Verdal kommune Fjernvarmenett Det er i dag et utbygd fjernvarmenett på Ørin eiet av InnTre Energi AS. Forbrenningsanlegget bruker bark blandet med tørrflis som energikilde. Forbrenningsanlegget har en installert effekt på 11 MW og kapasitet for varmeproduksjon på inntil 40 GWh/år. Av årlig varmeproduksjon er på 20 GWh/år, brukes 10 GWh/år internt til tørking av materialer og oppvarming av lokaler ved InnTre. De resterende 10 GWh/år leveres til eksterne kunder på Ørin industriområde. 4.2 Stasjonær energibruk Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-4 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-5 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.

13 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 13 Figur 4-4 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonær energibruk i Verdal kommune var ca 373 GWh i og av dette utgjorde elektrisitet 226 GWh, petroleumsprodukter (vesentlig spillolje) ca 107 GWh og biobrensel ca 38 GWh (inkludert InnTre sine 12 GWh fra eget forbrenningsanlegg). 1 Energibruken er temperaturkorrigert

14 Lokal energiutredning 2012 VERDAL Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Verdal. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Verdal er 4660 graddager (N71-00). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [6] Oversikt over energibruken i kommunen Fra SSB er det innhentet oversikt over energibruken i perioden fra og med 2005 til og med 2009 i Verdal kommune. Kommunens energiforbruk i egen virksomhet I følge kommunens Klima- og energiplan er det årlige energiforbruket i kommunale bygg i Verdal ca kwh eller 13 GWh/år, med slik fordeling på de største 3 hovedgruppene: Helse/administrasjon: 4,8 GWh/år Skoler: 6,0 GWh/år Barnehager: 0,6 GWh/år. Verdalsøra ungdomsskole er kommunens største energibruker, og forbruket inkluderer oppvarming til den kommunale svømmehallen. Ungdomsskolen og to helsebygg har et årlig energibruk på over 1 mill kwh for hvert bygg. Verdal kommune har fokus på effektivisering av energibruken i kommunale bygg og vil fortsette å hente ut potensialet innen energiøkonomisering i alle nye og eksisterende bygg og anlegg. Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden

15 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 44,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 0,0 42,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 37,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 0,0 39,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,3 0,0 38,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-6 Energiforbruket i husholdningene i Verdal kommune Tjenesteytende sektor Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,8 0,0 0,1 0,8 0,1 8,7 0,0 0, ,1 0,0 0,1 0,9 0,1 9,8 0,0 0, ,2 0,0 0,1 0,6 0,1 8,0 0,0 0, ,8 0,0 0,4 2,2 0,1 8,6 0,0 0, ,0 0,0 0,1 0,9 0,1 6,7 0,0 0,0 Avfall Figur 4-7 Energiforbruk i tjenesteytende sektor i Verdal kommune

16 Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL Primærnæring Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0, ,4 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Verdal kommune 10 9 Fritidsboliger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i fritidsboliger i Verdal kommune

17 Energibruk, GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL Industri og bergverk m.v Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje ,0 0,0 8,5 4,0 0,0 7,4 0,0 0, ,5 0,0 8,0 8,3 0,0 6,4 0,0 0, ,0 0,0 12,5 9,7 0,0 7,7 0,0 0, ,2 0,0 0,0 7,0 0,0 5,3 86,0 0, ,4 0,0 0,0 1,0 0,0 3,5 96,5 0,0 Avfall Figur 4-10 Energiforbruket i industri og bergverk i Verdal kommune Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i sin veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19,0 til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-11 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Verdal kommune i 2009 var 19,0 MWh/husholdning som er lavest i fylket. 4.3 Utbredelse av vannbåren varme InnTre Energi AS har nylig bygd ut fjernvarmeanlegg på industriområdet Ørin, og leverer varme til bl.a. Tine Midt-Norge, Aker Verdal og Spenncon. Samlet kapasitet er ca 40 GWh/år ble det produsert 26 GWh i anlegget og ca 12 GWh/år av dette ble levert eksterne kunder. Det er også en del bygg med vannbåren varme i Verdal sentrum, men omfanget er ikke tallfestet.

18 Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 2012 VERDAL Energibruk pr. husholdning Kommuner sør 2009 Kommuner nord Figur 4-11 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Verdal kommune eier NTE småkraftverket Ulvilla. Dette kraftverket stod i fare for å bli nedlagt, men ble modernisert av NTE i Ved Ecopro sitt anlegg i Skjørdalen produseres elektrisk kraft fra biogass som utvinnes ved behandling av matavfall og slam. Se for øvrig kapittel 5.3 om søknader og planer for utbygging av små vannkraftverk. Tabell 4-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden Verdal kommune Lokal el-produksjon (GWh) Ulvilla kraftverk 5,1 3,8 4,0 4,0 4,0 Ecopro (fra biogass) 10,0 Sum 5,1 3,8 4,0 4,0 14,0

19 Lokal energiutredning 2012 VERDAL Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-12 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet). For 2011 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-13 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 2011, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-14 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og For Verdal kommune var tilgjengelighet for nettet 99,98 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 1,69 timers gjennomsnittlig total avbruddstid i For 2011 var tilgjengeligheta 99,97 % og tilsvarende 2,57 timers avbruddstid. Figur 4-12 Historisk utvikling av ILE i promille av LE.

20 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 2012 VERDAL 20 Figur 4-13 Langvarig avbrudd pr. nettselskap i % 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 99,70 99,65 99,60 99,55 99,50 99,45 Nettilgjengelighet i % i 2009 og Kommune Figur 4-14 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 2009 og 2011.

21 Innbyggere Lokal energiutredning 2012 VERDAL 21 5 Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Verdal kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Verdal kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen Befolkningsutvikling (MMMM) Figur 5-1 Befolkningsutvikling Verdal kommune Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Verdal kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2030 er blant annet basert på følgende forutsetninger, jf. NVEs veileder for lokale energiutredninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. Forbruk av fjernvarme er basert på opplysninger fra fjernvarmeleverandør.

22 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL 22 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden , hvor også registrert forbruk i perioden er tatt med. 180 Husholdninger Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Verdal kommune Tjenesteytende sektor ,0 120,0 100,0 80,0 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 60,0 40,0 20,0 Gass Biobrensel Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 0, Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Verdal kommune

23 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL Primærnæring Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Verdal kommune 10 Fritidsboliger Elektrisitet Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Verdal kommune

24 Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL Industri og bergverk mm Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Verdal kommune Fjernvarme Det distribueres i dag fjernvarme på Ørin industriområde. 40 Prognose - fjernvarme , fordelt på energibærere Olje / Elektrisitet Biobrensel Figur 5-7 Prognose for forbruk av fjernvarme fordelt på energibærere

25 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 VERDAL 25 Kommentar: Økt bruk av biobrensel til fjernvarme er lagt på tjenesteytende sektor. Dette er en forenkling da en antar at noe også vil gå til industrien. Oppsummering Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet og petroleumsprodukter vil være de dominerende energikildene. Figur 5-9 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Det meste av energien som brukes i kommunen går til Industri og bergverk. Husholdninger står for det nest største forbruket. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å øke med 22 % fra 2009 til 2030, altså drøyt en % i årlig økning. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. Prognosene viser bl.a. økning i energiforbruket i primærnæringene, noe som skyldes økning i befolkningen. Det er imidlertid grunn til å tro at energiforbruket i primærnæringene blir lavere enn det prognosen viser. 500 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Verdal kommune fordelt på energibærere

26 Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 2012 VERDAL 26 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring Figur 5-9 Prognose for totalt bruk av energi i Verdal kommune fordelt på brukergrupper 5.3 Lokal elektrisitetsproduksjon Det produseres i dag elektrisitet i ett vannkraftverk i Verdal kommune Ulvilla kraftverk. Deler av biogassen fra biogassanlegget hos Ecopro benyttes til drift av gassmotor som driver el-turbin. Produksjonen av elektrisk kraft er oppgitt til 10 GWh/år. Det er søkt NVE om konsesjon for å bygge småkraftverk i Rinnelva (delvis i Levanger kommune). Det finnes også planer om å bygge småkraftverk i Valsåa og i elva fra Leklemsvatnet. Trygstad Eiendom har planer om å produsere elektrisitet av biogass, men energimengden er foreløpig ukjent. Vi har i dag ikke opplysninger om forventet utbygging for disse nye kraftverkene. Verdier er derfor ikke satt inn i prognosen.

27 GWh Lokal energiutredning 2012 VERDAL 27 Prognose lokalt el-forbruk 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Ecopro (fra biogass) Ulvilla kraftverk 2,0 0, År Figur 5-10 Prognose for lokal elproduksjon i Verdal kommune (midlere årsproduksjon) Prognosen viser produksjonen i et såkalt normalår når det gjelder vannkraftanlegg. Nedbørsmengden i normalåret er basert på gjennomsnittlig nedbørsmengde over en 30-års periode. 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 2010 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66,0 kv til 132,0 kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle slike planer innreguleres nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner(nup). Figur 5-11 viser vår systematikk i NUP arbeidet for våre nettanlegg, NUP SØR for Nord-Trøndelag fylke. NUP Verdal ble utarbeidet i november 2012, hovedtrekk er at det eksiterende 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Reinvesteringsbehovet og hensyn til leveringssikkerhet medfører at vi innenfor en femårsperiode vurdere å ha på plass en ny hovedforbindelse mellom Ørin og Verdal transformatorstasjoner og innenfor samme tidsperiode gjøre utskifting av spesielle høyspenningskabler fra DKBA til PEX. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.

28 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 28 Figur 5-11 NUP arbeidssystematikk

29 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 29 6 Energipotensialet i Verdal kommune 6.1 Energikilder i Verdal kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Innherred Renovasjon (IR), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [12]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A , ref. [13]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensial for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet og olje reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. I følge Klima- og energiplanen skal det legges til rette for bruk av fornybar energikilder for oppvarming i kommunale bygg ved at alle nye og rehabiliterte bygg over 500 m2 bygges med vannbåren varmesystem. Det er videre satt som mål at innen 2020 skal minst 35 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg og at bioenergi fra skogbruk og trelast skal tilsvare minst 100 GWh/år. Det skal være utviklet minst 40 GWh/år i småskala fornybar energi.

30 Lokal energiutredning 2012 VERDAL Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Verdal kommune med minst 20 %. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Klima- og energiplanen har bl.a. som mål å redusere spesifikk energibruk i kommunale bygg og anlegg med 20 % innen 2020.

31 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 31 7 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. Kommunen har et økende folketall. Det pågår en betydelig utbygging av boliger i Verdal sentrum. De siste årene har det også vært en forholdsvis stor utbygging av service- og næringsbygg i sentrum. Flere av de store bygningene har vannbåren oppvarming. Det kan være mulig å knytte disse bygningene til et fjernvarmenett med felles varmesentral basert på en fornybar energikilde. Et annet alternativ er å konvertere enkeltanlegg fra olje/kjelkraft til bioenergi, varmepumpe, gass osv. Det ligger noen store industribygg på Ørin med stort varmebehov i form av varmtvann og damp. Tine Midt-Norge, Aker Verdal, Spenncon, InnTre (Trones Bruk) og Verdalskalk er de største brukerne av energi i Verdal Industripark. InnTre Energi AS har nylig bygd ut fjernvarmenett på Ørin og utvidet sitt forbrenningsanlegg basert på bark med litt tilsetting av tørrflis. Anlegget har nå kapasitet til å produsere inntil 40 GWh varme pr. år, og InnTre Energi AS regner med å bruke GWh/år i egen virksomhet. Resten kan leveres til andre bedrifter i området, og de fleste er allerede tilknyttet fjernvarmenettet. Verdalskalk er også selvforsynt med varme. Det finnes bygg med vannbåren varme i Verdal sentrum, men varmebehovet er atskillig større hos noen få bedrifter på industriområdet Ørin. Forholdene kan imidlertid ligge til rette for å bygge ut et nær- eller fjernvarmenett og ta i bruk andre energikilder enn olje og elektrisitet også på Verdalsøra. I denne utredningen har vi likevel ikke sett nærmere på muligheten av utbygging av nye fjernvarmenett i Verdal. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Generelt Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Verdal: Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, avfallstrevirke, pellets eller briketter. Utnyttelse av biogassen som blir produsert i avfallsbehandlingsanlegget i Ravloskardet og fra egne anlegg for husdyrgjødsel.

32 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 32 Utvikle småskala fornybar kraftproduksjon fra vindkraft og vannkraft. Varmepumpe basert på spillvarme fra prosesser eller kjøleanlegg. Biogass Firmaet Ecopro AS har satt i drift et regionalt biogassanlegg i Ravloskardet. Biogassen dannes i spesielle anlegg for behandling av våtorganisk avfall og slam fra avløp og landbruk. Biogassen brukes til å produsere varme og elektrisitet. Ravlo ligger i nærheten av Skjørdalen avfallsplass, forholdsvis langt unna annen bebyggelse. Varmen kan derfor ikke selges via et fjernvarmenett, siden avstanden til potensielle kunder blir for stor. 7.3 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårne anlegg til oppvarming. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Gass i stedet for olje er også et alternativ. Kommunen bør videre legge til rette for at det kan bygges et nær- /fjernvarmeanlegg på Verdalsøra med biobrensel som energikilde, samt følge opp tiltak som er foreslått i kommunenes Klima- og energiplan.

33 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 33 8 Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra åpent møte for Verdal kommune Naturgassbasert industri i Verdalsregionen, Gassutvalget i Verdal Innherred Bioenergi AS - Damp og varme omformet fra bioenergi to alternative løsninger, Noteko Innherred Bioenergi AS Forprosjektering av bioenergianlegg ved TINE Midt-Norge Avd. Verdal, Noteko Store Norske Leksikon på web. 6. Veileder for lokale energiutredninger. 7. REN mal for lokale energiutredninger. 8. Statistisk Sentralbyrå. 9. Soma Miljøkonsult AS. 10.Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården Nye fornybare energikilder, NVE og Norges Forskningsråd, rev. utgave Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet. 13.Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport fra NVE 14.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 15.Sparenergi.no. 16.Enova. 17.Enøk-sentrene i Norge. 18.EBL sine faktasider om energi.

34 Lokal energiutredning 2012 VERDAL Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.). Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.

35 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 35 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.

36 Lokal energiutredning 2012 VERDAL 36 NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = GWh (gigawattime) = MWh (megawattime) = kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune Lokal energiutredning 211 Nærøy kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 NÆRØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Levanger kommune Lokal energiutredning 2012 Levanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 LEVANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune Lokal energiutredning 2012 Flatanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune Lokal energiutredning 2012 Stjørdal kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune Lokal energiutredning 2013 Overhalla kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2011. Overhalla kommune Lokal energiutredning 211 Overhalla kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal energiutredning Lierne kommune

Lokal energiutredning Lierne kommune Lokal energiutredning 2013 Lierne kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 LIERNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Leksvik kommune

Lokal energiutredning Leksvik kommune Lokal energiutredning 2012 Leksvik kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 LEKSVIK 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning Frosta kommune

Lokal energiutredning Frosta kommune Lokal energiutredning 212 Frosta kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 FROSTA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning Namdalseid kommune

Lokal energiutredning Namdalseid kommune Lokal energiutredning 2007 Namdalseid kommune Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 4 3.1 GENERELL INFORMASJON OM NAMDALSEID

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning Leka kommune

Lokal energiutredning Leka kommune Lokal energiutredning 213 Leka kommune Januar 214 Lokal energiutredning 213 LEKA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2 BESKRIVELSE

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 PROSJEKTNAVN Lokale Energiutredning 2011 AVDELING UTARBEIDET AV Netteier Stein Erik Eilertsen DATO OPPRETTET RAPPORT ID GRADERING 28.06.2012 Åpen PROSJEKTNR ARBEIDSORDRE

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen

Lokal energiutredning Sandnes kommune. Foto: Snorre E Johnsen Lokal energiutredning 2009 Sandnes kommune Foto: Snorre E Johnsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Stavanger kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Stavanger kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2011 Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 6 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer