Lokal Energiutredning Midsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning Midsund kommune"

Transkript

1 Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004

2 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6 % av det totale energiforbruket. Ved og treavfall stod for ca. 15,3 % og olje / parafin for ca. 7 % Husholdninger og privat tjenesteytende sektor er de største forbrukerne av energi i kommunen og det er derfor de to gruppene og offentlig sektor som har størst påvirkning på forbruket. I husholdningene antas siste års utvikling i kraftpris og innføring av tilskuddsordning i 2003, at det er etablert varmepumpeløsninger. Varmepumper av god kvalitet og riktig montert, har en virkningsgrad mellom 2-4 ganger tilført energi, over året. I tillegg viser elektrisitetsforbruket i 2003 at prismekanismen har fungert, da forbruket er redusert og andre energibærer er brukt i tillegg til elektrisitet. Forbruket av elektrisitet til kjelkraft har hatt merkbar nedgang i , grunnet høye kraftpriser. Prognoser for elektrisitet frem i tid er fremskrevet i to alternativ, prognose 1 basert på lite innslag av alternative energikilder. Økningen her anslås til ca. 14,6 % i tidsperioden fra 2003 til I prognose 2 med et større innslag av alternative energikilder gir en økning i elektrisitetsforbruket på ca. 12,1 % i samme periode. Denne prognosen avhenger av innslaget av gassalternativet i fremtiden. Vannbåren varme i større bygg og potensialet for fleksibilitet ved å kunne bruke forskjellige energikilder, er tilstede og kan utvikles. I forbindelse med ilandføringen av gass fra Ormen Lange, kan gass bli energialternativ i kommunen og kan gi grunnlag for kompetanseheving som igjen kan medføre utvidet bruk av gass hos sluttbrukere i Midsund. På bakgrunn av i prosjekter i regionen kan utbredelse av kompetanse og alminneliggjøring av gass som oppvarmingsmetode, gjøre tilgjengelighet og mulighetene for gass direkte hos sluttbruker mer aktuelt. I de neste to år vil leverandørbransjen innen byggenæringen tilegne seg kompetanse og skaffe materiell for gassbruk. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 2 av 36

3 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅL MED LOKAL ENERGIUTREDNING UTREDNINGSPROSESSEN AKTØRER OG ROLLER Midsund Kommune Istad Nett AS Istad Kraft AS Møre og Romsdal fylke DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Distribusjonsnett for elektrisitet i Midsund Kommune ENERGIBRUK Temperaturkorrigering av energiforbruk Elektrisk Energi Statistikk (SSB) Total energibruk UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME FOR OPPVARMING LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I MIDSUND KOMMUNE FOLKETALLSUTVIKLING I MIDSUND KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING AV ETTERSPØRSEL ETTER ULIKE ENERGIKILDER Elektrisk energi Biobrensel Oljeprodukt Gass Totalt energibruk FORVENTET UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR Elektrisitet FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG ANDRE FAKTORER SOM BETYR NOE FOR UTVIKLING AV ENERGIBRUK KOMMUNALE PLANER Boligbygging...25 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 3 av 36

4 3.6.2 Etablering av næringsvirksomhet FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG TILTAK AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK Energiøkonomisering / energistyring Effektstyring Varmepumpe Gass i Midsund NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER AKTUELLE LØSNINGER MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIV 33 5 REFERANSER VEDLEGG BEGREP OG ORDFORKLARINGER...35 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 4 av 36

5 1 INNLEDNING Dette er den første Lokale Energiutredningen som blir utarbeidet for Midsund Kommune. I følge energilovens 5 B- 1, har alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer plikt til å delta i energiplanlegging. NVE har fastsatt ny forskrift om energiutredninger gjeldende fra Denne forskriften pålegger alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Fristen for arbeidet er satt til Den lokale energiutredningen skal deretter oppdateres årlig. 1.1 Formål med lokal Energiutredning NVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger. Under kapittelet Mål for utredningsarbeidet, står det : Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ta vare på i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer ett årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Den skal dessuten inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper og en utredning av de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, gass, tiltak for energiøkonomisering, virkning av energisystemer på forbrukssiden med mer. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 5 av 36

6 1.2 Utredningsprosessen I forbindelse med arbeidet med lokal energiutredning, har det blitt nedsatt ei prosjektgruppe. Organiseringen av prosjektet er vist i figuren nedenfor. Styringsgruppe Svein Rødal Gerhard Eidså Prosjektansvarlig Svein I. Morsund Per J. Skeid Prosjektleder Bente Heimen Koordinator / Arkiv Energidata Istad Nett Nils G. Melsæter Karstein Solheim Ingrid Vestavik Referansegruppe Olav Stuenes Energiansv. Molde kommune Olav I. Hoem Plansjef Gjemnes kommune Kjell Lode Planlegger Aukra kommune May Britt Bjerke Planlegger Fræna kommune Gunnar Lindseth Teknisk sjef Eide kommune Inge Rakvaag Teknisk leder Midsund kommune Figur 1.1: Organisering lokal Energiutredning. Den 24. september ble det holdt et felles oppstartsmøte med deltakere fra alle kommunene der Istad Nett AS er områdekonsesjonær. Den 30. september var det et møte mellom Midsund kommune og Istad Nett AS der kommunen blant annet informerte om kommunale planer. Det skal avholdes ett årlig offisielt møte. For protokoll etter møtet, se Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene framover. Hvis det er innspill til utredningen, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Per Joar Skeid Istad Nett AS Inge Rakvaag Midsund Kommune Inge Rakvåg, avd. ing i tekniske tjenester, har vært Midsund kommune sin representant i arbeidet med lokal energiutredning. Lokal energiutredning for Midsund Kommune er lagt ut på Istad AS sine hjemmesider: 1.3 Aktører og Roller Det er flere aktører som har vært med i prosessen med lokal energiutredning i Midsund Kommune. I dette kapittelet omtales mer utførlig de aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 6 av 36

7 Følgende instanser har vært med på utforming og gjennomføring av lokal energiutredning for Midsund kommune: - Midsund Kommune Kommunal planlegger - Istad Nett AS områdekonsesjonær Andre aktører som har betydning for utvikling innen energi i Midsund kommune: - Istad Kraft AS Kraftprodusent / kraftomsetter - Møre og Romsdal fylke Fylkesplanlegger, energi Midsund Kommune Midsund er en øy - kommune med øyene Otrøy, Midøy, Dryna, Magerøy og Tautra. Alle øyene, med unntak av Tautra, er knyttet sammen med bruer. Samlet areal for kommunen er 94 km2. Fjellene er dominerende i kommunen og dekker hele 80 % av arealet. Den høyeste fjelltoppen er Opstadhornet, med sine 740 moh. Klimaet i Midsund er svært skiftende. Det kan svinge mellom varme, stille sommerdager og stormfulle høstdager. Næringslivet i Midsund er stort sett knyttet til havet med en moderne fiskeflåte, oppdrettsnæring både på sjø og land samt fiskeindustri. Ellers er det jordbruk og mekanisk industri som er hjørnestenene i det lokale næringslivet. Den voksne befolkningen i kommunen er i stor grad fullt sysselsatt, og kommunen er blant de kommunene i Møre og Romsdal med jevnt lav arbeidsløshet. I kommunesenteret Midsund er de fleste servicetilbudene samlet. Her finnes blant annet bank, post, frisør, taxisentral, spise- og overnattingstilbud, kolonialbutikker og bensinstasjon. Her ligger også kommunale kontor, skole, barnehage, sjukehjem, helsesenter, bibliotek. Kommune har dessuten et yrende idrettsmiljø med flere nye og flotte anlegg.midsund kommune har 3 skuler som er lokalisert Søre Midøy, Midsund og Raknes. De 3 barnehagene ligger i Midsund, Raknes og Nord-Heggdal. Midsund kommune hadde i 2004 ca. 175 årsverk og driftsbudsjettet var på kr ,- Kommunen har en godkjent kommuneplan som viser hvor det er lagt til rette for utbygging av boliger, industri - og serviceområder. Kommuneplanen skal være rettledende for utbyggingen ved behandling av større saker og enkeltsaker. I tillegg er det utarbeidet reguleringsplaner for de fleste utbyggingsområdene. Se også hjemmesiden til Midsund kommune for ytterligere informasjon om kommunen: Istad Nett AS Istad Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av lokal energiutredning for Midsund kommune. Istad Nett AS er et heleid datterselskap av Istad AS, og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av Istad - konsernets distribusjons - og regionalnett for elektrisk kraft. Selskapet har områdekonsesjon i kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Molde, og eier og driver et forsyningsnett for elektrisitet. Nettet består av 3600 km linjer og kabler, 1420 nettstasjoner og 5 transformatorstasjoner. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 7 av 36

8 Det er 70 ansatte i Istad Nett AS, fordelt på avdelinger for drift, elsikkerhet, måling/avregning, kundesenter, nett, prosjekt og stab. Omsetningen i 2003 var på 193 millioner kroner, og resultat etter skatt 26,2 millioner kroner. Istad Nett AS er tillagt ansvaret for regional kraftsystemutredning i Møre og Romsdal Istad Kraft AS Istad Kraft AS, har ansvaret for produksjon og kraftomsetning i Istad - konsernet. I 2003 var Istad Kraft AS sin leveranse av energi til sluttbrukerne på 1282 GWh. Istad Kraft AS har en total midlere årsproduksjon av elektrisk kraft på 188 GWh. Selskapet har 13 årsverk Møre og Romsdal fylke Fra 1. januar 2004 ble fylkeskommunen og fylkesmannen integrert i et regionalt organ, Møre og Romsdal Fylke. Målet med denne ordningen er å skape en enklere og mer effektiv organisasjon som er tilstede, solid, engasjert og interessert i innbyggere og samfunnsutviklingen i Møre og Romsdal. Dette er en ordning som i første omgang skal forsøkes i fire år. Ordningen innebærer at de oppgavene som er lagt til fylkesmannen og fylkeskommunen løses i et regionalt organ. Sentraladministrasjonen til Møre og Romsdal fylke er lokalisert i Molde. I fylkesplanen for Møre og Romsdal for 2001 til 2004 er det et kapittel som omhandler Regional miljøpolitikk- energi og forbruk [4]. I kapittel 10.3, Mål, strategier, retningslinjer og tiltak, er blant annet følgende nevnt: 1. Klima og energi - Energibruken i fremtiden skal være basert på fornybare kilder uten negativ påvirkning på omgivelsene, og Møre og Romsdal skal være ledende i Norge når det gjelder å utfylle sin del av vilkårene i Kyotoavtalen. - Innen 2010 skal det samlede forbruket av elektrisk energi og fossile brensel til oppvarming reduseres. Isteden skal energien hentes fra lavtermiske energikilder. 2. Fylkeskommunen som forbruker - Det offentlige skal gå foran med gode eksempler på holdninger og bruk av energi, særlig for energi til oppvarming og transport. - Det skal legges til rette for, og benyttes vannboren varme med fornybare energikilder i alle offentlig nybygg, og videre omlegging til fornybar energi i eksisterende bygg med anlegg for vannbåren varme. I rapporten Miljøvenleg energiutvikling i Møre og Romsdal [7], har fylkesrevisjonen sett nærmere på hvordan fylkesplanen sin rolle og regionale innsats når det gjelder å følge opp sine målsetninger om en miljøvennlig energiutvikling via overgang til fornybare energikilder og enøk. Rapporten konkluderer blant annet med at manglende oppfølging av tiltak for å fremme bruk av alternativ energi, blant annet skyldes vanskelige rammevilkår for slike energiformer, og at mangfoldet av aktuelle tiltak/energiformer har gjort det vanskeligere å få til en slagkraftig satsing. Fylkesutvalget sitt vedtak om å anlegge vannbåren varme i nybygg over 1000 m 2, er fulgt. I noen tilfeller er det benyttet alternative energikilder, men totalt sett kan ikke Møre og Romsdal fylke sies å være et foregangseksempel i sitt valg av energiform for egne bygg. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 8 av 36

9 I følge rapporten, ser det også ut til at manglende gjennomføring av målsetningene når det gjelder energibruk ikke har blitt fanget opp. Anbefalingene fra fylkesrevisjonen er at Møre og Romsdal fylke følger opp sine egne målsetninger på energiområdet på en systematisk måte. Dersom det skal satses på å fremme bruk og produksjon av alternativ energi, må dette gjøres mer målbevisst enn til nå. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 9 av 36

10 2 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 2.1 Infrastruktur for energi Hovednettet i Istad Nett sitt område består av 132 kv ringnett som er tilknyttet sentralnettspunktet i Istad transformatorstasjon og forsyner alle transformatorstasjonene i Istad Nett sitt konsesjonsområde. Normaldrift for 132 kv-ringen er uten deling. Ved en eventuell feil på en 132 kv ledning mellom to stasjoner opprettholdes forsyningen, grunnet automatisk frakopling av ledning med feil i begge ender. I de fleste belastningssituasjoner er driften ikke anstrengt, etter idriftsettelse av ny 132 kv ledning Istad-Årødal i Dette tiltaket bedret overføringskapasiteten og leveringssikkerheten til kommunene i Istad Nett sitt konsesjonsområde betydelig. Fremtidige prognoser for energibehov ved Hustadmarmor AS gjør imidlertid at man er i ferd med å få kapasitetsmessige problemer i bestående 132 kv ledningene Istad-Bolli og Fræna-Årødal ved feilsituasjon. Begrensende ledning er Fræna-Årødal. Ved etablering av ny 420 kv ledning Viklandet-Fræna i 2006, vil kapasitetsproblemene i Istad Nett sitt hovednette være løst. Det vises til regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal [9] Distribusjonsnett for elektrisitet i Midsund Kommune Hoveddelen av det stasjonære energiforbruket i Midsund kommune blir i dag dekket av elektrisitet. Istad Nett AS er områdekonsesjonær, og eier og driver kraftnettet i Midsund kommune. Det ingen kraftverk i kommunen. Derfor forsynes alt elektrisk forbruk i kommunen gjennom ledningsnettet til Istad Nett. Det totale elektrisitetsforbruket i Midsund var 22,9 GWh i Midsund kommune forsynes via sjøkabel fra Tornes transformatorstasjon. Kraftnettet ut fra transformatorstasjonene består av et blandet 22 kv luft- og kabelnett med hovedvekt på luftnett. 22 kv fordelingsnettet i Midsund kommune består av ca. 65 km luftlinje, 12 km kabelnett, og 86 nettstasjoner. Det er ingen kapasitetsproblemer i fordelingsnettet i kommunen i normal drift pr. i dag. I løpet av en tiårsperiode, fra begynnelsen av 1980-årene til begynnelsen av 1990-årene, er det foretatt en stor opprustning av høy- og lavspent fordelingsnett i kommunen. Kvaliteten på høyspentnettet i Midsund kommune er i dag bra, og det er god leveringskvalitet i kommunen. Tabell Tabell 2.1 nedenfor viser en oversikt over feil og avbrudd fra 1999 til 2003 i Midsund kommune. Figur 2.1 viser antall avbrudd og ikke levert - energi (ILE) Årsak til rapportering Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE MWh MWh MWh MWh MWh Fordelings- Varslet 11 29,7 9 3,7 15 2,1 7 0,7 10 1,9 nett Ikke varslet 3 0,1 4 0,1 4 0,1 2 0,9 3 1,0 Regional- Varslet 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 nett Ikke varslet 0 0,0 0 0,0 1 0,3 2 2,9 4 2,9 Varslet 11 29,7 9 3,7 15 2,1 7 0,7 10 1,9 Sum Ikke varslet 3 0,1 4 0,1 5 0,4 4 3,9 7 3,9 alle avbrudd 14 29,8 13 3,8 20 2,5 11 4,6 17 5,9 Tabell 2.1: Feil og avbrudd Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 10 av 36

11 Avbrudd i strømleveransen Antall og MWh År Antall MWh ILE Figur 2.1: Avbrudd i strømleveransen Energibruk Statistikker viser stasjonær energibruk i Midsund kommune. I denne antas nasjonal statistikk for biobrensel, olje og gass. Frem i tid kan en tenke seg en dreining i bruken, til større andel av gass, olje eller biobrensel ettersom knapphet på elektrisk energi og effekt i Norden fører til høyere priser over tid. Dette vil gi grunnlag for større forbrukere med vannbåren varmeløsning, til å se på alternativer og ikke minst en kombinasjon som gir fleksibilitet. I de siste åra har det vært tilfeller av lav magasinfylling i kraftanleggene i Norge og det har vært knapphet i energitilgangen. Under er begrepene beskrevet både for lavere magasinfylling og effektknapphet. Med nasjonal energiknapphet forstås knapphet over tid, eksempelvis lav magasinfylling og produsentenes mulighet for å levere over lengre tidsrom. Effektknapphet forstås som underskudd i levering momentant som følge av knapphet av produksjon i det øyeblikket energien skal forbrukes. Effektknapphet kan også oppstå ved større nettfeil i sentralnettet, eller regionalnettet. Derfor er nasjonale målsettinger: - Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitet - Bruk av alternativ energi - Overgang til nye energikilder - Redusere knapphet / flaskehalser Myndighetene satser derfor på fornybare energikilder og alternative energikilder til dagens bruk av elektrisk energi. Vindkraft, varmegjenvinning, varmepumper er noen eksempler. Vannbåren varme i bygg anses hensiktsmessig for å kunne benytte alternative energikilder. Enova som er statens organ for bedret energibruk, har tidligere hatt refusjonsordning for investering av varmepumper i I tillegg har de ansvaret for offisiell opplysning/veiledning i energispørsmål, og kan gi støtte til prosjekter som bedrer energibruken. Fossile brensel som tyngre fyringsolje søkes også erstattet med gass til landbasert oppvarmingsformål som et av alternativene. Nasjonal målsetting er 10 TWh innen Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 11 av 36

12 Tendensen er at bioenergi/fastbrensel og til dels gass, har hatt økning i den senere tid og priser på elektrisk kraft har steget. År jan-nov 04 Øre/kWh 11,95 10,14 18,89 20,01 29,08 24,68 Tabell 2.2: Prisutvikling spotpriser tidsrom , Trondheim/Molde Elektrisitetsforbruket til kjelkraft har gradvis gått ned siden 1998/1999, og det begrunnes med at alternativene olje, biobrensel og gass har vært billigere. De aller fleste kjeler har uprioritert nettariff, som krever alternativ energikilde. Det viser at fleksibilitet gir gevinst for forbruker og knappheten på elektrisitet blir dermed mindre Temperaturkorrigering av energiforbruk Energibruken er benyttet til både oppvarming av inneareal, lys, innsats i produksjon, varmtvann, og tekniske apparat i samfunnet og i hjemmet. Det historiske energiforbruket som brukes til oppvarmingsformål, påvirkes av utetemperatur og er korrigert i forhold til et normalår. Den prosentvise andelen som temperaturpåvirkes er det tatt hensyn til i beregningene og vi ser bort fra bruk av varmtvann som ikke brukes til oppvarming av bygg. Vi har valgt å benytte graddag korrigert energibruk og benytte interpolering mellom målestasjoner for å finne kommunens graddager, ref. K. Isaksen Meteorologisk institutt, som har beregnet graddagstall aktuelt år [5]. Normale energigradtall (Heating degree days) av Bjørn Aune [8], er benyttet for graddager normal år. Temperaturkorrigert energiforbruk = Energiforbruk * Graddager normalår Graddagstall aktuelt år Normtall for fordeling av temperaturavhengig forbruk er hentet fra Bygningsnettverkets energistatistikk for 2003 ref [6] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 12 av 36

13 2.2.2 Elektrisk Energi Historisk elektrisitetsforbruk er hentet fra Istad Nett sitt kundeinformasjonssystem for årene 1999 og til og med Forbruket for prioritert forbruk er vist i Tabell 2.3 nedenfor. Midsund kommune Elektrisitet eks kjelkraft (temperaturkorrigert) Brukergrupper 1999* Husholdning og fritidshus 9,99 15,72 15,59 15,19 13,75 Offentlig tjenesteytende sektor 0,95 1,87 2,02 2,13 2,10 Privat tjenesteytende sektor 1,34 2,59 3,07 2,38 2,43 Primærnæring (jordbruk og landbru 0,51 0,75 0,80 0,86 0,54 Industri og bergverk 2,82 5,66 4,70 6,13 5,33 Sum: 15,62 26,58 26,18 26,69 24,14 *Kun data f.o.m. april Tabell 2.3: Elektrisitetsforbruk eks. uprioritert forbruk i perioden (GWh) Tabellen over viser at bruken av elektrisitet har vært stabilt i årene Gjennomsnittlig spotpris har steget fra ca. 12 øre/kwh i 1999 til ca. 29 øre/kwh i 2003 denne perioden. Figur 2.2 viser elektrisitetsforbruket til alminnelig forsyning i 2003 fordelt på de ulike brukergruppene. Totalt 24 GWh (Temperaturkorrigert) Industri og bergverk 22 % Primærnæring (jordbruk og landbruk) 2 % Privat tjenesteytende sektor 10 % Husholdning og fritidshus 57 % Offentlig tjenesteytende sektor 9 % Figur 2.2: Elektrisitetsforbruk eks. uprioritert forbruk 2003, fordelt på brukergrupper Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 13 av 36

14 Forbruket for uprioritert forbruk er vist i Tabell 2.4. Midsund kommune Elektrisitet til kjelkraft (temperaturkorrigert) Brukergrupper 1999* Husholdning og fritidshus 0,05 0,08 0,06 0,05 0,01 Offentlig tjenesteytende sektor 0,09 0,26 0,30 0,16 0,03 Privat tjenesteytende sektor 0,70 1,43 0,00 0,09 0,00 Primærnæring (jordbruk og landbruk) 0,14 0,31 0,15 0,01 0,00 Industri og bergverk 0,00 0,00 0,58 0,00 0,00 Sum: 0,98 2,08 1,09 0,30 0,04 *Kun data f.o.m. april Tabell 2.4: Elektrisitetsforbruk til uprioritert forbruk i perioden (GWh) Tabell 2.3viser elektrisitetsforbruket til uprioritert forsyning i 2003, fordelt på de ulike brukergruppene. Totalt 40 MWh (Temperaturkorrigert) Husholdning og fritidshus 31 % Offentlig tjenesteytende sektor 68 % Figur 2.3: Elektrisitetsforbruk, uprioritert forbruk 2003, fordelt på brukergrupper Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 14 av 36

15 2.2.3 Statistikk (SSB) Statistikken nedenfor viser energibruk for de ulike brukergruppene. Tall for kommunevis elektrisitetsforbruk finnes ikke for 1991 og 1995 og er derfor utelatt. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 1,1 1,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,4 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 2.5: Energiforbruk for primærnæringer fordelt på ulike brukergrupper Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 5,7 5,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,1 Gass 0,0 0,2 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 0,9 0,7 0,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,1 0,4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 2.6: Energiforbruk for industri/bergverk fordelt på ulike energibærere Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 2,1 2,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 0,2 0,2 0,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 2.7: Energiforbruk for offentlig tjenesteyting fordelt på ulike energibærere Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 15 av 36

16 Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 4,0 3,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,1 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,7 0,5 0,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 2.8: Energiforbruk for privat tjenesteyting fordelt på ulike energibærere Husholdninger (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 15,8 15,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,6 4,0 5,3 5,3 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,7 0,8 0,5 0,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,3 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 2.9: Energiforbruk for husholdninger fordelt på ulike energibærere Total energibruk Tabell 2.10 viser det totale energiforbruket i Midsund kommune fordelt på de ulike energibærerne, for årene 1991, 1995, 2000 og Dette er også framstilt grafisk i Figur 2.4 Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 0,0 0,0 28,6 27,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,6 4,0 5,3 5,4 Gass 0,0 0,3 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,7 0,8 0,5 0,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2,5 1,6 1,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,1 0,4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 5,2 7,6 36,2 35,2 Tabell 2.10: Totalt energiforbruk fordelt på ulike energibærere Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 16 av 36

17 40,0 35,0 30,0 25,0 GWh 20,0 15,0 10,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 5,0 0, År Figur 2.4: Totalt energiforbruk pr. energibærer Elektrisitet er kun tatt med i tabellene for årene 2000 og 2001, da disse verdier ikke er tilgjengelig for årene 1991 og Figuren over viser at oljeforbruket har gått ned i årene 2000 og Det kan antas at dette kommer av prisen på elektrisitet som var lav i perioden. Dette var i tillegg en periode med høye oljepriser. Elektrisitetsbruk i perioden har gått ned. Dersom vi sammenligner, elektrisitetsforbruk til kjelkraft, kan vi anta at oljeforbruket har økt tilsvarende i disse årene. Det er lite statistikk for ved/olje i den samme perioden [Tabell 2.4]. Statistikken viser at forbruket av ved har steget fra 1991 til Det er mulig at forbruket av ved har kommet opp på et visst nivå siden tørråret En kan tenke seg at prisnivået på elektrisitet i årene gjorde at husholdningene benyttet seg av ved til oppvarming også i de påfølgende årene. Samtidig har nye typer ovner gjort det mer lønnsomt å fyre med ved. Med god teknologi og riktig valg og bruk av forbrenningssystemer er trevirke en miljøvennlig energikilde. Produksjon av andre typer biobrensel er beskjeden i regionen. Romsdal Gjenvinning A/S produserer årlig noen hundre tonn briketter av rent treavfall. Hovedavtaker er et biobrenselanlegg i Vestnes. Men også en del privatpersoner kjøper briketter som erstatning for ved. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 17 av 36

18 2.3 Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming Kommunale bygg i Midsund har for det meste elektrisk oppvarming, uten vannbårent system. Det er i Midsund skule, hvor basseng og garderober er oppvarmet med vannbåren varme og med olje eller elektrisitet. I tillegg har bygget varmegjenvinning i ventilasjon, med fem klimaanlegg. Innen næring er det liten oversikt over antall installasjoner med vannbåren varme. På grunn av økte strømpriser i Norge har antall installasjoner med vannbåren varme økt. I 1997 var det på landsbasis installert vannbåren varme i 11,5 % av eneboligene. I 2002 var det hele 38 % av boligene i Norge som fikk installert vannbåren varme. Dette kan tyde på at husbyggerne tenker på muligheter og fleksibilitet i forhold til tradisjonell elektrisk oppvarming. I følge statistikk fra Enova er vannbåren varme mer utbredt i næringsbygg enn i eneboliger. I rapporten Bygningsnettverkets energistatistikk [6], er andelen av bygg med installert vannbåren varme 42 % på landsbasis. Denne utviklingen kan antas også å gjelde i Midsund kommune. 2.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Det finnes ikke pr. dato elektrisitetsproduksjon i kommunen. Topografi og geografi tilsier lite areal for vindkraft og i tilfelle dette skulle etableres i kommunen måtte det bli i mindre skala. Det begrunnes i elektrisitetsnettet og dimensjonering av dette som ikke er bygd for transport av større overføring. Utbygger av vindkraft vil derfor måtte bidra med investeringer i nettet for å frakte energien til fastlandet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 18 av 36

19 3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I MIDSUND KOMMUNE 3.1 Folketallsutvikling i Midsund Kommune Energibruken generelt i Norge er avhengig av flere faktorer. To vesentlige faktorer er folketallsutvikling i kommunen og industri/næringsutvikling. Folketallet er en faktor som igjen styres av industrien og næringsutvikling i området. Derfor er basis for aktivitet innen arbeidsliv styrende for utviklingen av energibruk. Det er videre en generell tendens at folketallet i bykommunene øker på bekostning av omliggende kommuner. I Statistisk sentralbyrå (SSB) sin framskriving av folketalsutviklingen for Midsund kommune, er denne svakt synkende. Figur 3.1nedenfor viser folketallet historisk sett for perioden med fremskrevne tall til 2013, basert på SSB s prognose for middels vekst. Endringen i folketallet for perioden er på -0,5 %. Framskrivningene for perioden tar utgangspunkt i folketallet i 2004 (1925) og viser en endring på - 0,3 %. På dette grunnlag kan en anta at energibruken i kommunen ikke vil ha noen stor økning Antall innbyggere Folketall Prognose Årstall Figur 3.1 Statistikk og prognose (middels vekst) for folketallet i Midsund kommune 3.2 Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder Prisutvikling på elektrisitet sammenholdt med alternative energikilder vil påvike sammensetningen. Det kan antas at langvarige høye prisbilder for elektrisitet og fossilt brensel, vil initiere tiltak for energiøkonomisering innen flere forbruksgrupper. Med økte priser på elektrisk kraft, er det sannsynlig med en dreining av energi til oppvarming bort fra elektrisitet til alternative energikilder som bioenergi og gass. Husholdningene vil i større grad ta i bruk ved, varmepumper og generell energiøkonomisering. Industri, offentlig- og privat tjenesteytende sektor gå over til fjernvarme med bioenergi eller gass som energikilde, avhengig at tilgjengelighet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 19 av 36

20 Kommuneadministrasjonen kan påvirke utviklingen i energibruk på grunnlag som grunneier og regulerende myndighet. Her menes at kommunen kan gå foran som eksempel i forvaltning av egen byggmasse og ved utvidelse av denne. Ved reguleringsarbeidet kan administrasjonen pålegge seg selv å håndheve prinsippet med å samle og samordne areal for bygg for offentlig og næringsvirksomhet. Samordning kan gi grunnlag for utbygging av vannbåren varmeløsning internt i bygg og infrastruktur i grunnen mellom byggmassene, så langt som praktisk mulig. En kan tenke seg å ha med denne pådrivertanken ved planlegging av alle typer bygg som kan legges i rimelig avstand fra hverandre i selve sentrum av kommunen og de øvrige mindre bostedene. Øy - kommunen Midsund egner seg meget godt til varmepumpeløsning. Dette gjelder alternativ fra sjøvann til vann/luft. Dette er noe dyrere løsning enn luft til luft. For god økonomi må dette vurderes i hvert tilfelle og tilgang til sjø sammenholdt med byggets muligheter. Internt i bygget er beskaffenhet avgjørende for hvordan varmeløsningen kan utføres, med hensyn til vannbåren varme eller via luft Elektrisk energi Historisk utvikling på landsbasis Dersom en ser på totalforbruket av elektrisk energi siden 1990 har gjennomsnittlig årlig økning ligget på i overkant av 1 %. Det meste av økningen skjer i offentlig og privat tjenesteytende sektor, samt husholdningene. Industrien har hatt en beskjeden økning i sitt elforbruk. De siste par årene ( ) er strømforbruket redusert pga. høye priser på elektrisk kraft. Historisk utvikling Midsund kommune Det er innhentet forbruksstatistikk for Midsund kommune for årene fra 1999 til På grunn av året 2003 med høye strømpriser, viser denne statistikken en negativ forbruksutvikling for disse årene. Når en ser bort fra 2003 er gjennomsnittlig økning på 0,8 % pr. innbygger. Disse tallene sammen med generelle tendenser for hele landet og kunnskap om lokale forhold, danner grunnlaget for framskrivning av elektrisitetsforbruket. Framskriving for Midsund kommune Som tidligere nevnt antas det at det i framtiden vil bli et større innslag av alternative energikilder, særlig til oppvarming. Dette gjør prognoser for etterspørselen etter elektrisitet usikker. Det er derfor har valgt å sette opp to framskrivninger av elforbruket. Et basecase (prognose 1) med lite/ingen innslag av alternative energikilder (Tabell 3.1) og et scenario (prognose 2) der en forutsetter moderat overgang fra elektrisitet til andre energikilder i husholdninger og offentlige bygg (Tabell 3.2). I tabellene er det totalt energiforbruk inkludert industri og ekskludert uprioritert forbruk Antatt årlig økning pr. innbygger [%] 9 3, ,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 Energiforbruk pr. innbygger [kwh] Energiforbruk totalt [GWh] Tabell 3.1. Prognose 1. Framskriving av elektrisitetsforbruk for Midsund fram til 2013, med liten utbygging av alternative energikilder Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 20 av 36

21 Antatt årlig økning pr. innbygger [%] 9 3,5 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 Energiforbruk pr. innbygger [kwh] Energiforbruk totalt [GWh] Tabell 3.2. Prognose 2. Framskriving av elektrisitetsforbruk for Midsund fram til 2013, med noe overgang til alternative energikilder Elektrisitetsforbruk [GWh] Prognose 2 Prognose 1 Historisk forbruk Årstall Figur 3.2 Statistikk og prognose for elektrisitetsforbruk i Midsund kommune Utkoplbart forbruk Utkoplbart forbruk til f eks. kjelkraft er utelatt i statistikken ovenfor. Tabell 3.3 kan si noe prisfølsomheten for kjelkraft ved prisendringer på elektrisitet Kjelkraft [GWh] 2,1 1,1 0,3 0,0 Tabell 3.3 Uprioritert forbruk i Midsund kommune Forbruket av kjelkraft kan vise noe om potensial for alternative energikilder. Det kan antas at forbruket av elektrisitet til kjelkraften vil maksimalt ligger på 1-2 GWh ved normale forhold i kraftmarkedet, for så å ligge på 2003-nivå ved vedvarende høye strømpriser eller lett tilgang på alternative energikilder. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 21 av 36

22 Prognose for elektrisitetsforbruk pr. brukergruppe Forbruksutviklingen er også prognosert pr. brukergruppe. Her er det antatt at økningen i elektrisitetsforbruket vil komme innenfor husholdingen og tjenesteytende sektor (Tabell 3.4) Husholdning og fritidshus Offentlig tjenesteytende sektor Privat tjenesteytende sektor Primærnæring (jordbruk og landbruk) Industri og bergverk Energiforbruk totalt Tabell 3.4: Prognose 1. Framskriving av elektrisitetsforbruk fordelt på brukergrupper i perioden [GWh] Framskriving av elektrisitetsforbruk med antagelser om framtidig bruk av alternative energikilder (Tabell 3.5) er svært usikker. Her er det antatt et potensial for offentlig- og privat tjenesteytende sektor og husholdningene. Dermed blir det framtidige forbruket for disse brukergruppene stabilt Husholdning og fritidshus Offentlig tjenesteytende sektor Privat tjenesteytende sektor Primærnæring (jordbruk og landbruk) Industri og bergverk Energiforbruk totalt Tabell 3.5: Prognose 2. Framskriving av elektrisitetsforbruk fordelt på brukergrupper i perioden [GWh], med antagelser om framtidig bruk av alternative energikilder Biobrensel Brensel basert på biomasse er lite utbredd i Norge med ett unntak, vedfyring. Vedfyring har den lengste tradisjonen til oppvarming av boligareal i landet og den vil brukes videre som oppvarmingsformål. Tidligere ble også ved brukt som innsatsmiddel i industrien, noe som er avsluttet i dag. Andre biobrenselprodukt er flis og briketter. I andre land er dette energibruk som er utbredd, eksempelvis i Sverige. Det er også miljøgevinster som utslipp av karbondioksid, svovel, nitrogengasser og karbonmonoksid, sammenlignet med oljefyring. Markedsprisen for briketter er kr/tonn, som tilsvarer ca øre/kwh, ref Pellets og pelletsovner er i handelen med enhetspriser per ovn, fra ca. kr De mest vanlige biobrenselproduktene er: - Ved fra skogsvirke er mest vanlig. Rundt 25 % av alle norske bolighus har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Langt flere har ved som tilleggsoppvarming. Nye vedovner med 2-trinns forbrenning gir en vesentlig høgere virkningsgrad og renere avgasser. - Brenselflis kan produseres av skogsvirke, avfall fra industrien eller av rivningsvirke. Flis produsert av skogsvirke blir gjerne kalt skogsflis. Flis kan brukes i alle typer fyrkjeler, fra små villakjeler til store anlegg for produksjon av fjernvarme. Flisfyringsanlegg er ofte konstruert slik at varmemengden reguleres gjennom tilførsel av brensel og ikke gjennom tilførsel av luft som Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 22 av 36

23 for vedovner. Dette gir normalt en renere forbrenning og en høgere virkningsgrad enn for vedovner. - Brenselbriketter er kvernet eller oppfliset trevirke som er presset sammen til briketter. Brikettene kan brukes som vanlig ved i ovner eller på samme måte som flis i større fyringsanlegg. Markedsprisen for briketter er kr/tonn, som tilsvarer ca øre/kwh, ref Pellets er det mest foredlede av de faste brenselprodukt innen biobrensel. Enhetspriser i bulksekk for pellets er fra ca øre/kwh pr 2004, ref Norsk bioenergiforening. Internett: Oljeprodukt Oljeprodukter har en stor andel av tyngre oppvarming i kommunen. Det gjelder oljefyrte kjelanlegg og til dels oljebrennere i husholdning. Dette er illustrert i Tabell 2.3, hvor vi ser at bruk av elektrisitet til kjelkraft er redusert i tidsrommet Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller vannbårent anlegg via et lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: - Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. - Lave driftskostnader Ulemper: - Gamle anlegg representerer en forurensning Gass Energibehovene som i dag dekkes av elektrisitet og eller olje, kan blant annet konverteres gass. Med tanke på miljøaspektet kan gass være positivt som alternativ til oljeforbrenning. Anlegg av størrelse som bruker større energimengder for oppvarming, kan ved vannbåren oppvarming være fleksibel mellom flere energibærere også dra nytte av fleksibilitet mellom alternativene. Dagens aktiviteter i Aukra tilsier at gass helt klart er energibærer som det kan konverteres til og flere virksomheter er i gang i andre kommuner. Det planlegges ilandføring av gass på Nyhamna med uttakspunkt for lokal bruk i oktober Boligfelt i omegn bygges også ut med gass for oppvarmingsformål. Dette tilfører regionen kompetanse i bruk av gass om kan gi utvikling til bruk av gass for oppvarming, dersom anlegg konverteres fra olje Totalt energibruk Vi har på grunnlag av tilgjengelig materiale for fremskriving av forbruk funnet å måtte avstå fra å fremskrive fossilt brensel. Vi har konsentrert oss om elektrisitet som for øvrig er indikator for etterspørsel etter energi i kommunen. Det vil si at konvertering mellom energikilder kan endre bildet over tid. Det er derfor fornuftig å se på faktisk forbruk av elektrisitet fremover og søke å finne pålitelige statistikk for øvrige energikilder. Dette for å få et bedre grunnlag for prognoser for alle energikilder. Elektrisitetsbruk i årene 2002 og 2003 har gått ned, ref tabell for kjelkraft. Det eksisterer ikke pålitelig statistikk for forbruk av ved/olje i perioden. Det antas at forbruket av fossilt brensel har økt i denne perioden, da prisen på elektrisitet har økt betraktelig. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 23 av 36

24 3.3 Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur Elektrisitet Elektrisitetsnettet utvikles i henhold til lokal kraftsystemplan. Denne skal revideres i løpet av primo 2005 for å gi et godt planverk for eventuelle tiltak i nettet som følge av utviklingen i elektrisitetsforbruket. Forbrukerprofiler i kundemassen legges inn i planverket. For å oppnå en best mulig og samfunnsnyttig utbygging av elektrisitetsnettet og alternative energikilder for kommunen, må kundene og kommunen ha et bredt og godt samarbeid. Det dreier seg om at aktører og kunder tilkjennegir sine planer for Istad Nett AS og kommunen slik at disse kan bearbeides og eventuelt samordnes til alles beste. Det er vesentlig å unngå overinvesteringer og løsninger som er fordyrende. Punktene i denne utredning skal peke på alternativer som er nyttig for næring og innbyggere i kommunen, samt at aktører kan se muligheter i kommunen. Nettets tilstand og kapasitet og tilstand er svært god, og vurderes fortløpende hvert år. Høyspenningsnettet i kommunen er nå på 22 kv, noe som gir lave nettap. 3.4 Forventet etablering av nye energianlegg Det foreligger ingen planer om energianlegg i Midsund. I det siste har utvikling og testing av pumpekraft fra sjø vært positiv. Det har vært tester som har ført til patentbeskyttelser. Som nevnt i punkt 2.4 om lokal energiproduksjon er ikke elektrisitetsnettet dimensjonert for transport av større mengder energi og etablering av produksjon må investere i nettutbygging, som er kostnadskrevende. 3.5 Andre faktorer som betyr noe for utvikling av energibruk Energipriser i Norge for elektrisk energi er som vist i Tabell 2.2 sterkt økende de siste år. Er dette et varig nivå for Norge? En kan trekke sammenligninger med priser i Norden og landene i Nord-Europa, som vi fysisk er i krafthandel med. Der er ikke prisene lavere og utviklingen kan antas jevnes ut i forhold til utvekslingskapasitet. Folketallsutvikling i Midsund er ikke positiv og det vil påvirke energibruk i husholdninger og næring. Tendensen er også en sentralisering til tettbygde strøk. Denne trenden er ikke undersøkt i denne utredningen. Endringer i lokalt næringsliv og muligheter for tiltrekking av arbeidstakere og rammevilkår som påvirker lokalisering av virksomhet i kommunen. Endring i boligstruktur som fortettet utbygging kan påvirke varmeløsinger for brukerne og gir muligheter for stordriftsfordeler som i eksemplet med gass. Det vil også kunne brukes vannbåren varme som fellesløsning. Gassløsning er raskere og har større effekt lokalt i boenheten enn vannbåren varme som krever store volum varmtvann, og som må pumpes rundt til enhver tid. Muligheter for gass, kan bli påvirket av utviklingen av priser på strøm, olje og aktiviteten som er beskrevet i pkt Trender og volum av gassbruk i regionen kan påvirke større forbrukere til å adoptere planer som medfører konvertering til gass. Dette gjelder spesielt for byggeiere som må ta beslutning om å sette inn ny kjel for olje/elektrisitet eller gå over til kjel for gass/elektrisitet. Tendensen er at bioenergi/fastbrensel og til dels gass, har hatt økning i den senere tid og priser på elektrisk kraft har steget. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 24 av 36

25 3.6 Kommunale planer Lokal Energiutredning for Midsund kommune Boligbygging Kommunen arbeider aktivt med tilrettelegging av utbyggingsprosjekt som boligfelt, industriområde, vegbygging, vannforsyning, avløp, barnehager og omsorgsbygg. Midsund kommune har 3 boligfelt med 37 ledige byggeklare tomter. Selvika (Midsund) har 22 ledige tomter, Røberg (Ugelvik) har 6 ledige tomter og Søre Midøy/Gangstad har 9 ledige. Det er også mange private tomter Etablering av næringsvirksomhet Midsund kommune er en aktiv pådriver for å få til fastlandssamband, Møreaksen, som knytter sammen Sunnmøre og Romsdal. På Stormyra Industriområde er det ledig industri- og serviceareal. Her er dypvannskai og lagerplass. Eventuelle etableringer som påvirker energibruk og etterspørsel håndteres av Istad Nett AS og Midsund kommune, og rådgiving i energispørsmål gis ut i fra nasjonal målsetting om energibruk. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 25 av 36

26 4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG TILTAK En av utfordringene for Midsund kommune blir i større grad å legge til rette for en utvikling der energifleksibiliteten blir styrket. Dette kan blant annet gjøres gjennom utbygging av varmesystemer som kan veksle mellom de ulike energiformene som vi kan bruke til oppvarming. Konkret bør det derfor skje en sterkere satsing på utbygging av vannbåren varme i bygninger, eller varmepumpeløsninger. 4.1 Aktuelle tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Energiøkonomisering / energistyring Energiøkonomisering (enøk), er et begrep som dekker alt som har med optimalisering av energibruk. Det er ca. 787 boliger i Midsund kommune (2001) og av disse har ca. 96 % elektrisk oppvarming og ca. 84 % har vedfyring i tillegg til elektrisitet. Industri kan ha energi som innsatskilde direkte i produksjon og som produkt for å kunne utføre produksjon og virksomhet. Optimalisering stiller krav om kjennskap til virksomhet og til midler som tas i bruk. Historisk sett var tradisjonell enøk for husholdninger å senke temperaturen i boligen om natta og kanskje midt på dag når boligen ikke var i bruk. Dette gir gevinst i mindre forbruk av elektrisk energi. Det stilte krav til styresystemer eller manuell styring, som er likeverdig. Hele prosessen til tiltak er viktig fordi det skaper holdninger. I boliger som bygges i dag planlegges dette og tilordnes for energibevissthet. Næringsbygg og offentlige byggeiere, har kommet etter, men er ikke like bevisst som privathusholdningene. Eksempler kan være skolebygg med dårlig ventilasjon og vinduer benyttes for lufting. Dette kan da føre til mer bruk av energi da termostater slås inn som følge av temperatursvingning. Det vil si at bevisstgjøring og automatikk gir gevinster. Eksempel på system for energiøkonomisering i studenthjem i Molde: Systemet ble formelt startet opp 1. jan I tabellen nedenfor er forbruket i perioden sammenlignet med forbruket i tilsvarende perioder i årene Tabellen viser at det hittil i 2003 er registrert en reduksjon i energiforbruk på ca 12 %, som ikke er temperaturkorrigert. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Gj. snitt forbruk [kwh] Forbruk 2003 [kwh] Differanse [kwh] Reduksjon 8,9 % 19,8 % 20,3 % 22,7 % 10,9 % 2,3 % 15,4 % 6,7 % 12,3 % 6,0 % 16,6 % 12,6 % Tabell 4.1: Reelt forbruk i boligkompleks og reduksjon som følge av energikontroll. Kilde: Istad Kraft AS Økonomiske vurderinger for valg av styresystem: Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: side 26 av 36

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning Rauma Kommune

Lokal energiutredning Rauma Kommune Lokal energiutredning Rauma Kommune 2009 Sammendrag Energiforbruket i Rauma kommune i 2007 var 185 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 160 GWh, og stod dermed for ca. 86 % av det totale energiforbruket.

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune

Lokal energiutredning 2013. Overhalla kommune Lokal energiutredning 2013 Overhalla kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 OVERHALLA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1. 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Bilde: Smøla vindpark, ved Hans Ohrstrand. www.smola.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune

Lokal energiutredning 2012. Flatanger kommune Lokal energiutredning 2012 Flatanger kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 FLATANGER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer