Lokal energiutredning Rauma Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning Rauma Kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning Rauma Kommune 2009

2 Sammendrag Energiforbruket i Rauma kommune i 2007 var 185 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 160 GWh, og stod dermed for ca. 86 % av det totale energiforbruket. Ved og treavfall var på 13,6 GWh og stod for ca. 7 % og olje / parafin for ca. 4 %. Bruk av gass var ca. 1,5 %. I 2009 var elektrisitetsforbruket på 150 GWh. Husholdningene og privat tjenesteytende sektor er de største forbrukerne av energi i kommunen og det er derfor de to gruppene og offentlig sektor som har størst påvirkning på forbruket. Vannbåren varme i større bygg og potensialet for fleksibilitet ved å kunne bruke forskjellige energikilder er her tilstede. Dette er vist i denne rapport og i prosjekt Fjernvarme basert på fastbrensel, mulighetsstudie for Rauma kommune, KanEnergi AS, I husholdningene antas siste års utvikling i kraftpris og innføring av tilskuddsordning i 2003, at det er etablert varmepumpeløsninger. I tillegg viser nedgang i elektrisitetsforbruket i 2003 at prismekanismen har fungert, da forbruket er redusert og andre energibærere er brukt der det er mulig. Strømforbruket til husholdning, har stabilisert seg på rundt GWh/år. Prognoser for elektrisitet frem i tid er fremskrevet i to alternativ Prognose 1 er basert på lite innslag av alternative energikilder og økningen anslås til 6,5 % i perioden 2009 til Prognose 2 er et scenario med større innslag av alternative energikilder, med økning i elektrisitetsforbruket på ca 3 %. Denne prognose avhenger av hvilken forskyvning mellom energikildene som kan brukes. Gassbruk er i vekst til varmebehov, spesielt innen industri. Veksten reduserer strøm/oljeforbruk og bidrar til lavere utslipp av klimagasser/nox, sett i globalt perspektiv. Dagens kraftproduksjon utenom Statkraft er på ca.123 GWh/middelår. Det er planer for ytterligere utbygging på til sammen 196 GWh/år, som totalt gir 319 GWh/år. Dette er et betydelig bidrag innen fornybar energi. Prosjektet Fjernvarme basert på fastbrensel har kartlagt energipotensialet for alternativ energibruk og kan være en mulighet til konvertering til alternative energikilder for større bygg i Åndalsnes-området. Rauma Energi AS 2

3 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅL MED LOKAL ENERGIUTREDNING MÅLGRUPPE FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGENE UTREDNINGSPROSESSEN I RAUMA KOMMUNE AKTØRER OG ROLLER Rauma Energi AS Kraftprodusenter i Rauma kommune Industri og næring Statkraft AS DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Distribusjonsnett for elektrisitet i Rauma Kommune Feil og avbrudd siste år: Aldersprofil for fordelingsnettet: DISTRIBUSJONSNETT FOR ANDRE ENERGIBÆRERE ENERGIBRUK (STASJONÆR BRUK) Temperaturkorrigering av energiforbruk Elektrisk energi Statistikk energibruk pr. brukergruppe (SSB) Totalt energibruk INDIKATORER FOR ENERGIBRUK UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME FOR OPPVARMING LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I RAUMA KOMMUNE FOLKETALLSUTVIKLING I RAUMA KOMMUNE FORVENTET UTVIKLING AV ETTERSPØRSEL ETTER ULIKE ENERGIKILDER Elektrisk energi Biobrensel Oljeprodukt Gass Total energibruk Rauma Energi AS side 3 av 44

4 3.3 FORVENTET UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR Elektrisitet FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG Vindkraft Distribusjonsnett for gass, gassrør Vannkraft ANDRE FAKTORER SOM BETYR NOE FOR UTVIKLING AV ENERGIBRUK UTVIKLING I KOMMUNEN Boligbygging Etablering av næringsvirksomhet MULIGHETER FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG TILTAK ANALYSE AV MULIGHETSSTUDIE FOR FJERNVARME BASERT PÅ FASTBRENSEL AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK Effektstyring Energiøkonomisering, industri og kommunale bygg Varmepumper generelt Varmepumpeløsninger Gass NASJONALE OG FYLKESPLANER AKTUELLE LØSNINGER MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIV REFERANSER VEDLEGG BEGREP OG ORDFORKLARINGER Rauma Energi AS side 4 av 44

5 1 INNLEDNING Lokal Energiutredning for Rauma kommune 2009 Dette er en oppdatering av den lokale energiutredningen for Rauma kommune for Det er liten endring i energisituasjonen fra første utgave som ble utarbeidet i 2007, men det er satt i gang flere tiltak som vil få betydning for fremtidig utvikling i energiforsyningen. Rauma kommune vedtok i sak KS-043/06 Vassdragsplan for elvene i Rauma. 0&back=1 Regelverket vil være et vedlegg til kommunens innledende uttalelse til planene som oversendes NVE. Som grunnlag for NVE`s vurdering av konsesjonsplikt og som en del av kommunens høringsuttalelse til en eventuell konsesjonssøknad. Rauma kommune arbeider også med en Energi- og klimaplan for Rauma kommune. Rauma Energi er representert i planutvalget, som jobber med denne planen. En anser at Energi- og klimaplanen vil brukes som et underlag for politiske beslutninger i kommunen, og en ønsker at den blir samordnet med Lokal energiutredning.. Rauma Energi AS oppgraderer lokal kraftsystemplan etter hvert som nye småkraftverk forhåndsmelder nettilknytning. Nødvendige tiltak i nettet i forbindelse med økt innmating fra småkraftverk utredes og kostnadsberegnes. Investeringer i fordelingsnettet som utløses av økt innmating fra nye kraftverk må i all hovedsak dekkes av utbygger. 1.1 Formål med lokal Energiutredning NVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger [2]. Under kapittelet Mål for utredningsarbeidet, står det: Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ta vare på i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer ett årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Den skal dessuten inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper og en utredning av de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i Rauma Energi AS side 5 av 44

6 energietterspørselen. Herunder muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, gass, tiltak for energiøkonomisering, virkning av energisystemer på forbrukssiden med mer. Rauma Energi AS side 6 av 44

7 1.2 Målgruppe Energiutredningen skal fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Lokal energiutredning kan være hjelpemiddel for å styrke kompetansen til kommunens politikere slik at de kan etablere en energipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk. Energiutredningene kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om lokal energiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte og aktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderinger og et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger. I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemet hos ulike sluttbrukergrupper, som husholdning, industri og private tjenesteytende. 1.3 Forutsetninger for utredningene En lokal energiutredning vil ikke være lik fra kommune til kommune. Områdene vil variere etter viktighetsgrad og kompleksitet. Det er derfor ulikt omfang og innhold. Typiske områder der det er viktig å legge ned en stor innsats: Stor utvikling i bebyggelsen. Tett bebyggelse. Nettanlegg med stor belastning og begrensning i kapasitet. Nettanlegg som er på slutten av sin levetid. Områder hvor det allerede finnes eller kan etableres alternative energikilder Områder med miljøproblem Datakvalitet i underlagene forbedres ved at aktører vurderer dataene og kommer med forbedrede underlag. I tabeller for oppstilling totalt energibruk har SSB forbrukstall for årene 2000, 2004, 2005, 2006 og Det er 2007 som omtales i fordelingen i stasjonær energibruk i sammendraget. I tabelloppstillingene er det også tatt med tall for elektrisitetsforbruket i 2008 og 2009, da en her egen statistikk på dette. 1.4 Utredningsprosessen i Rauma kommune I forbindelse med arbeidet med Lokal energiutredning, er det deltakere fra Rauma kommune og områdekonsesjonær Rauma Energi AS. Formålet med dette arbeidet er med underlag fra aktører å beskrive nå-situasjonen og planer frem i tid. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene framover. Hvis det er innspill til utredningen, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Bjørn Dybhavn Ørger Thokle Brit Grønmyr Rauma Energi AS (RE) Rauma Energi AS (RE) Rauma kommune (RK) Tabell 1.1: Kontaktpersoner Lokal Energiutredning for Rauma kommune Rauma Energi AS side 7 av 44

8 1.5 Aktører og Roller Lokal Energiutredning for Rauma kommune 2009 Det er flere aktører som har vært med i prosessen med lokal energiutredning i Rauma Kommune. I dette kapittelet omtales mer utførlig de aktører som har vært sentrale i prosessen og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært med på utforming og gjennomføring av lokal energiutredning for Rauma Kommune: - Rauma Energi AS (RE) Områdekonsesjonær - Rauma Kommune (RK) Kommunal planlegger Andre aktører i energi-/kraftbransjen som har betydning i kommunen: - Statkraft AS Kraftprodusent Rauma Energi AS Rauma Energi AS (RE) er et energiselskap med hovedparten av sin virksomhet i kraftbransjen, er lokalisert på Øran Vest og er 100 % eid av Rauma kommune. Selskapet er organisert som et konsern bestående av morselskapet Rauma Energi AS og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS. Rauma Energi AS er medeier i Trønderkraft AS og Energi 1 Kraft. Under beskrives virksomhetens avdelinger som berører denne utredningen. Utdrag av forretningsideen: Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt. Hovedmålsettinger beskrives i to hovedretninger. Den ene går ut på å drive effektivt og rasjonelt og å søke allianse på områder som gir merverdi for virksomheten. Dette for å oppnå det andre hovedmålet som er lokal forankring, utvikling og eierskap til beste for kommunen og innbyggerne. Rauma Energi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner i Rauma og være foretrukket som leverandør innen sine forretningsområder. Derfor er også datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS etablert. Selskapet har to ansatte og er en satsing på høykvalitet kommunikasjon. Formålet er å utnytte eksisterende infrastruktur og å tilby kommunen bredbånd og nye tjenester som ønskes av næring, kommune og innbyggere. Det er totalt 32 årsverk i konsernet ved utgangen av Det vises til hjemmesiden: Nettdriften/Driftsavdelingen Denne avdelingen har ansvaret for planlegging, bygging og drift av selskapets distribusjonsnett for elektrisk kraft, som består av 790 km linjer og kabler, 361 nettstasjoner med transformatorer, med total ytelse på 70 MVA. Leder for avdelingen er driftssjef Helge Gjerde. Det er 16 ansatte i driftsavdelingen, fordelt på drift, vedlikehold og nybygging Rauma Energi Kraft AS Omsetningsselskapet Rauma Energi Kraft ble stiftet sommeren Forretningsideen er kjøp av kraft på børsen for deretter å selge den videre til sluttbruker. Omsetning i 2005 utover eget nettområde var 25,6 GWh. Det er 1,5 årsverk i avdelinga. Rauma Energi AS side 8 av 44

9 Produksjonsavdelingen i Rauma Energi AS Produksjonsavdelingen, har ansvaret for kraftproduksjon i Rauma Energi AS. I 2009 var produksjonen 132,1 GWh, som er lokalt produsert i egne kraftstasjoner lokalisert i Rauma kommune. Selskapet har satset på utvikling av lokale vannkraftressurser, som gjenspeiles i virksomheten sin forretningsidé. Det er to årsverk i avdelingen. Konsernet eier og driver to kraftstasjoner. I januar 2006 ble det sendt konsesjonssøknad for utvidelse av Verma kraftverk med flytting av inntaket lenger opp i vassdraget. 5. mai 2006 fikk man avslag fra NVE på søknaden blant annet pga av Stortingets vedtak om Verneplan for vassdrag. Det ble derfor i 2007 bli sendt ny konsesjonssøknad med inntak ved dagens. De nye planene vil gi en årlig produksjon på ca.120 GWh ved installert effekt på 22,5 MW. I januar 2006 ble konsesjonssøknad for Herje Kraftverk sendt NVE. Planen innebærer en installasjon på 4,5 MW med årsproduksjon 17,5 GWh. Befaring med grunneiere og NVE ble foretatt høsten NVE har gitt konsesjon. Konsesjonen er påklaget, og ankebehandling pågår. De to nye prosjektene, Verma og Herje vil gi økning i egenproduksjon til Rauma Energi AS. Sammendrag for 2009: I Verma kraftstasjon ble det produsert 77,4 GWh, mot rekordåret 2005 som var på 79,8. I Berild kraftverk ble det produsert 46,7 GWh mot 54,7 GWh i Grunnen til dette er blant annet betydelig mindre nedbør i 2009 enn i Berild Kraftstasjon: Flom i Kraftprodusenter i Rauma kommune Foruten Rauma Energi AS, har Statkraft AS produksjon i Grytten kraftstasjon, med en installert ytelse på 160 MVA og en middelproduksjon på 585 GWh. I tillegg er det ti kraftverk i størrelse fra mikro- til minikraftverk, som er lokalt eid. Se tabell 2.13 under pkt Søknad om utbygging av Kvanndøla i Isfjorden er endelig avslått av Olje og Energidepartementet. I henhold til vassdragsplanen innebærer dette at prosjektet flyttes til rød sone. Prosjektet er tatt ut av lokal kraftsystemplan. Grunneiere har fått om konsesjon for Berdøla i Innfjorden. Ktaftverket er under bygging, og meldt idriftssatt høsten Totalt er det forhåndsmeldt nettilkobling for 10 MW ny produksjon i området. Dette vil i tilfelle kreve betydelige forstekninger i lokalt linjenett, som pr. i dag overfører 12,5 MW produksjonen fra Berild kraftverk og Vikdalskraft. Rauma Energi har søkt NVE om konsesjon til å bygge en ny 132 kv Rauma Energi AS side 9 av 44

10 transformatorstasjon i Bø i Innfjorden, for på en driftsmessig og økonomisk god måte få denne kraften ut på nettet. NVE har søknaden under behandling, men har bedt om at andre alternative nettløsninger også utredes før man fatter et vedtak. Stipulert investering for transformatorstasjonen er 19,6 mill. kroner I området Skorgen til Mittet er det forhåndsmeldt 5 småkraftverk med en samlet maksimal ytelse på 16,5 MW. Forsterkninger i nettet er stipulert til ca 4 mill. kroner. Rauma kommune Areal: ca 1 501,0 km 2 Folketall:: 7376 pr Kilde: SSB [4] Generelt: Åndalsnes er kommunesenter og ligger ved enden av Romsdalsfjorden under Nesaksla i Romsdal, og fikk bystatus i 1996 og er kalt Alpebyen ved fjorden : Kilde: Rauma Energi AS Litt om kommunen Rauma, kommune i Møre og Romsdal, 1501 km2, 7376 innb. (2009). Ligger omkring indre del av Romsdalsfjorden og strekker seg innover Romsdalen til fylkesgrensen mot Oppland og er en stor jordbruksbygd. Lakseelva Rauma, som har gitt kommunen navn, er det lengste vassdraget og renner gjennom Romsdalen. I sørvest når Pyttegga og andre fjelltopper over 1900 moh, og Norsk Tindemuseum ligger i kommunen. Tettstedet Åndalsnes er endestasjon på Raumabanen som ble bygget i tidsrommet og var stor ingeniørkunst med Stavem vendetunnel og Kylling bro. Nordvest i kommunen, ligger Rødven stavkirke fra 1100-tallet, ved Rødvenfjorden. Bosettingen er spredt, men foruten byen Åndalsnes, kan følgende tettsteder/bygder nevnes: Isfjorden, Måndalen, Åfarnes, Vågstranda, Innfjorden, Veblungsnes, Mittet, Rødven, Eidsbygda, Marstein og Verma. Folketallutvikling i kommunen er noe negativ i henhold til SSB sin framskriving i perioden Historiske tall på nettoflytting og folketilvekst viser reduksjon i antall innbyggere på ca. 449 innbyggere fra 1990 til Arbeid og sysselsetting viser at det pr er overvekt av årsverk i privat sektor i forhold til offentlig forvaltning, sammenholdt med resten av fylket og landet forøvrig. Dette er positivt for inntekter til kommunen og at det finnes muligheter for nye arbeidstakere. Rauma Energi AS side 10 av 44

11 Utsnitt fra Arbeid/sysselsetting i % i Rauma Sysselsatte fordelt på næring Prosent Kommunen Fylket Landet Primær 6,6 9,3 9,0 Sekundær 31,1 29,9 24,1 Tertiær 62,2 60,8 66,3 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 26,0 28,7 32,0 Privat sektor og offentlige foretak 74,0 71,3 67,3 Tabell 1.2: Kilde: SSB Kommunen har et rikt reiseliv med svært stor turisme. Videre er kommunen et transportknutepunkt mot Sunnmøre og ytre Romsdal, som tilsier at det er tilgang på det meste av energivarer i tillegg til lokal kraftproduksjon. I trafikknutepunktet ved Åndalsnes knyttes Romsdal sammen med Sunnmøre. E 136 til Ålesund tar to timer og Dombås litt under to timer, og Rv. 64 til Molde tar i underkant av en time med bil. Rv. 63 til Valldal er sommeråpen over Trollstigen. Åndalsnes avis er lokalisert i kommunen og dekker lokalstoff som 4124 abonnenter leser, som tilsier at 90 % av innbyggerne i Rauma leser avisen. Avisen har en lokalprofil med egen hjemmeside, med nyttige lokale linker. Kommunen er i indre del av Møre og Romsdal og har stort sprang klimatisk mellom vinter og sommer, med mildvær om sommeren og kjølige vintre. Administrasjonen, og organiseringen er i disse instanser: Sentraladm. Rådmann Oppvekst / Kultur Adm. Helse og sosial Adm. Næring / Miljø / Teknisk Adm. Figur 1.2: Kilde: Rauma kommune Kommuneplan Det er utarbeidet arealplaner for bolig-, offentlig- og industriformål for kommunen og i disse planene er gjeldende: [5] Mittet ved Langfjorden Åfarnes ved Rv 64, på hjørnet av Langfjorden og Rødvenfjorden Kolmannsneset/Skorgen Skorgedalen/Ljøsådalen friluftsområde og hytteområde Isfjorden innerst i Romsdalsfjorden Åndalsnes/Veblungsnes området, kommunesenteret Rauma Energi AS side 11 av 44

12 Innfjorden på sørsida av Romsdalsfjorden Måndalen på sørside av Romsdalsfjorden Vågstranda sør og vest ved Romsdalsfjorden Medalen i Romsdalen Med hensyn til energibruk og forbruksvolum, er det områdene Isfjorden, Åndalsnes, Måndalen og Vågstranda som en antar har størst potensial for påvirkning til alternativ energibruk til oppvarmings- og industriformål. Her er omsorgsenter og offentlige bygg lokalisert i større enheter, samt produserende næringsliv som nevnt tidligere. Kommuneplan Rauma kommune: Figur1.3: Kommuneplan Rauma Rauma Energi AS side 12 av 44

13 1.5.3 Industri og næring Lokal Energiutredning for Rauma kommune 2009 Industri og næring i kommunen er innen produksjon, tjenesteyting og jordbruk. Industrien har ca. 15 % av sysselsettingen i kommunen. Tekstil og konfeksjon har vært strekt representert i næringsbildet og Wenaas konfeksjon i Måndalen er en av landets største. Innen transport er Veøy AS, som er tilhørende i kommunen, samt at Raumabanen fra Dombås er fylkets eneste jernbane og denne ender på Åndalsnes. Westnofa Industrier A/S er en moderne industribedrift lokalisert på Åndalsnes. Her produseres skorne og formstøpte skumplastprodukter for møbelindustrien, samt skumplastmadrasser. Videre lages hardt og fleksibelt integralskum. Westnofa har også et moderne modell/formverksted. Transportbransjen har aktører og transportkompetansen er stor i Rauma. Eksempel på nasjonale aktører er Tollpost Globe AS, Nettlast AS, Linjegods AS, samt ca. ti lokale aktører. Innen transportkompetanse er Timpex AS, som leverer IT systemer for transportbransjen for transporthåndtering, lagerhold, fortolling og fiskeeksport. Ellers er Rauma en stor jordbrukskommune, og har betydelig turisttrafikk, spesielt om sommeren over Rv. 23 Trollstigen mot Valldal og Geiranger. Turistnæringen Grunnet spektakulær natur er turisme og reiseliv store inntektskilder i kommunen. Det dreier seg om internasjonale og nasjonal turisme og denne er mangesidig ettersom det dreier seg om mye mellom sjø og alpine fjellparti, i tillegg til at Rauma og Romsdalen er lett tilgjengelig kommunikasjonsmessig. Her kan nevnes Trollveggen, Trollstigen, og Trolltindene som grenser mot Romsdalsfjorden som gir grunnlag for mektige opplevelser i naturopplevelser, til alle årstider. Her kan nevnes de imponerende og kjente Romsdalsalpene med Vengetindene og Romsdalshorn på østsiden av Romsdalen og Trolltindene på vestsiden. Se omtale og bilder på [12] Statkraft AS Lokalt er Statkraft AS er en betydelig produsent i Rauma kommune i Grytten kraftstasjon med installert ytelse på 160 MW og en midlere produksjon på 585 GWh. Denne produksjonsenheten er tilknyttet Grytten transformatorstasjon i sentralnettet i Møre og Romsdal. Dette er også uttakspunkt for Rauma Energi via to 35 MVA transformatorer. Det vises til for opplysninger om virksomheten. 2 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 2.1 Infrastruktur for energi Distribusjonsnett for elektrisitet i Rauma Kommune Hoveddelen av det stasjonære energiforbruket i kommunen er dekt av elektrisk energi. Andelen av forbruk mellom fossilt brensel, oljeprodukter og elektrisitet er vist i utredningen og er typisk nok preget av vannkraftproduksjonen i Norge. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd i kommunen og nettet har korte føringer fra sentralnettet i Møre og Romsdal ved Grytten transformatorstasjon, via to 35 MVA Rauma Energi AS side 13 av 44

14 transformatorer, som tilsier at forsyningen i normalsituasjon i distribusjonsnettet er tilfredsstillende. Nettet til Rauma Energi drives som radiell mating på 22 kv nivå. Ved feil i en av radialene er nettet utformet med muligheter for ringmating, som tilsier kortere avbrudd ved en eventuell feilsituasjon. Nettanalyse fra 1996 basert på belastningsutvikling og reserveforhold for nettet ved utfall av nettdeler, med tidshorisont frem til 2016 er oppdatert i Analysen viser god kapasitet i nettet i både normalsituasjon og i reservesituasjon. For å ha kontroll på eventuelle nye tiltak som er ønskelig for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i forbindelse med økende innmating fra småkraftverk er det regnet på ulike lastsituasjoner og potensielle nye kraftverk. Dette gir netteier god innsikt i alternative tiltak i nettet og nødvendige tiltak ved idriftsettelse av ny produksjon. Fordelingsnettet i Rauma Energi består av kombinasjon av kabelnett i bystrøk og luftlinje i mer grisgrendte strøk Feil og avbrudd siste år: ILE = Ikke levert energi som følge av avbrudd Årsak til rapportering ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE Fordelingsnett Varslet 16,9 8,2 6,4 8,9 8,9 16,1 5,4 1,6 2,0 6,1 Fordelingsnett Ikke varslet 15,5 36,8 29,5 47,8 7,3 49,6 27,7 6,3 12,2 4,2 Regionalnett Varslet Regionalnett Ikke varslet Sum 32, ,9 56,7 17,2 65,7 33,1 7,9 14,2 10,3 Tabell 2.1: Avbrudd Rauma kommune [MWh]. Figur 2.1: Grafisk fremstilling av strømavbrudd siste år. Rauma Energi AS side 14 av 44

15 2.1.3 Aldersprofil for fordelingsnettet: Aldersfordeling på distribusjonsnett Rauma Energi AS(km) pr jan 2010 År Hs-Linje(km) Hs-kabel(km) Ls-linje(km) Ls-kabel(km) Nettstasjoner(stk) Ukjent 14,8 4,1 14,1 25, ,9 3,0 4, ,0 2,5 46,0 4, ,6 1,5 13,0 15, ,0 16,5 44,1 55, ,2 21,0 87,5 62, ,3 25,4 17,5 64, ,2 2,0 0,1 1,8 15 Sum 237, Tabell 2.2: Aldersprofil fordelingsnett Alder fordelingsnettet Hs-linje Hs-kabel Ls-linje Ls-kabel Nettstasjon 0 Ukjent Fig. 2.2: Grafisk fremstilling fordelingsnettet alle år i Rauma Energi AS 2.2 Distribusjonsnett for andre energibærere Det eksisterer pr. ikke dato fjernvarmenett, i kommunen. Vannbåren varme for oppvarmingsformål er enheter som nærvarme i hvert bygg, basert på elektrisitet eller olje. Det vises for øvrig til prosjekt Fjernvarme basert på fastbrensel [7]. Rauma Energi AS side 15 av 44

16 2.3 Energibruk (Stasjonær bruk) Statistikker viser anslag av stasjonær energibruk i Rauma Kommune, foruten elektrisitet. I denne antas nasjonal statistikk for biobrensel, olje og gass. Frem i tid kan en tenke seg en dreining i bruken, til større andel av gass, olje eller biobrensel ettersom knapphet på elektrisk energi og effekt i Norden fører til høyere priser over tid. Dette vil gi grunnlag for større forbrukere med vannbåren varmeløsning til å se på alternativer og ikke minst en kombinasjon som gir fleksibilitet. I de siste åra har det vært tilfeller av lavere magasinfylling i kraftanleggene i Norge og det har vært knapphet i energitilgangen. Under er begrepene beskrevet både for lavere magasinfylling og effektknapphet. Med nasjonal energiknapphet forstås knapphet over tid, eksempelvis lite magasinfylling. Redusert mulighet for å levere energi varer over lengre tidsrom, i større eller mindre deler av landet. Effektknapphet forstås som underskudd i levering momentant som følge av knapphet i produksjon i øyeblikket energien skal forbrukes. Effektknapphet kan også oppstå som følge av flaskehalser i nettet, for eksempel som følge av feil/utfall. Derfor er nasjonale målsettinger: Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitet Bruk av alternativ energi Overgang til nye energikilder Redusere knapphet / flaskehalser Myndighetene satser derfor på fornybare energikilder og alternative energikilder, til dagens bruk av elektrisk energi. Vindkraft, varmegjenvinning, varmepumper, er noen eksempler. Vannbåren varme i bygg ansees hensiktsmessig for å kunne benytte alternative energikilder. Enova, som er statens organ for bedret energibruk, har tidligere hatt refusjonsordning for investering av varmepumper i I tillegg har de ansvaret for offisielt opplysning/veiledning i energispørsmål og kan gi støtte til prosjekter som bedrer energibruken. Fossile brensel som tyngre fyringsolje søkes også erstattet og bruk av gass til landbasert oppvarmingsformål ansees som et av alternativene. Nasjonal målsetting er 30 TWh innen Tendensen er at bioenergi/fastbrensel og til dels gass, har hatt økning i den senere tid og de siste års priser på elektrisk kraft har steget. Priser er hentet fra NordPool ASA sine hjemmesider og er satt opp i tabell under. Pris for 2007 er perioden januar-oktober. År Øre/kWh 11,95 10,14 18,89 20,01 29,09 24,39 23,53 39,46 23,68 42,13 31,1 Tabell 2.3: Elspotpriser gjennomsnitt pr. år, Trondheim/Molde. Kilde NordPool ASA [13]. Rauma Energi AS side 16 av 44

17 Figur 2.3: Kraftprisen i Romsdal, gjennomsnitt pr. år. Elektrisitetsforbruket til utkoplbart forbruk har gradvis gått ned siden 1998/1999 og det begrunnes med at alternativene, olje, biobrensel og gass har vært billigere. De aller fleste kjeler har utkoplbar nettariff, som krever alternativ energikilde. Det viser at fleksibilitet gir gevinst for forbruker og knappheten på elektrisitet blir mindre Temperaturkorrigering av energiforbruk Energibruken er benyttet til både oppvarming av inneareal, lys, innsats i produksjon, varmtvann, og tekniske apparat i samfunnet og i hjemmet. Det historiske energiforbruket som brukes til oppvarmingsformål, påvirkes av utetemperaturen og er korrigert i forhold til et normalår. Den prosentvise andelen som temperaturpåvirkes er satt til 50 %, og er tatt hensyn til i beregningene og vi ser bort fra bruk av varmtvann som ikke brukes til oppvarming. Vi har valgt å benytte graddag korrigert energibruk, og benytte interpolering mellom målestasjoner for å finne kommunens graddager, ref. K. Isaksen Meterologisk institutt [8], som har beregnet graddagstall aktuelt år. Normale energigradtall (Heating degree days) av Bjørn Aune [9], er benyttet for graddager normal år. Graddagskorrigert forbruk = Energiforbruk * Graddager normal år Graddagstall aktuelt år Rauma Energi AS side 17 av 44

18 2.3.2 Elektrisk energi Lokal Energiutredning for Rauma kommune 2009 Historisk elektrisk energiforbruk er henta fra Rauma Energi sitt kundeinformasjonssystem for årene 1999 og til og med Forbruket for prioritert forbruk eks. kjelkraft: Tabell 2.4: Elektrisitetsforbruk eks. utkoplbart forbruk i perioden (GWh). Figur 2.4: Elektrisitetsforbruk pr. forbruksgruppe Tabell 2.5: Elektrisitetsforbruk til utkoplbart forbruk i perioden (GWh) Rauma Energi AS side 18 av 44

19 Figur 2.5: Elektrisitetsforbruk til uprioritert forbruk i perioden (GWh) Statistikk energibruk pr. brukergruppe (SSB) Statistikken nedenfor viser energibruk for de ulike brukergruppene: Tabell 2.6: Energibruk i primærnæringen i Rauma [GWh] Tabell 2.7: Energibruk i industri, bergverk.[gwh] Rauma Energi AS side 19 av 44

20 Tabell 2.8: Energibruk i tjenesteyting. [GWh] Tabell 2.9: Energibruk i husholdning [GWh] Totalt energibruk Tabell 2.10: Energibruk totalt [GWh] Rauma Energi AS side 20 av 44

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

NyAnalyse AS. Kilde: SSB Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer