LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert

2 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører og roller Eidsiva energi Generelt Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Bioenergi AS Øvrige aktører Kongsvinger kommune Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energi bruk Energioverføring Elektrisitet Bioenergi Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Muligheter i kommunen for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging Energieffektivisering og energisparing Energiomlegging Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak

4 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over utbyggingsplaner Kommunens plansystem Utbyggingsområder Arbeid gjort i kommunen Klimaplan Enøk i kommunens bygninger Fremtidige utfordringer og tiltak Generelle utfordringer Lokale utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune

5 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Kongsvinger kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. 5

6 Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Kongsvinger kommune er Sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Kongsvinger kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Kongsvinger, skal ferdigstilles innen Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Kongsvinger kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Kongsvinger kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Kongsvinger kommune og fjernvarmeselskapet Kongsvinger Fjernvarme AS har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, fortsatte i 2005, 2006 og Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for

7 Den lokale energiutredningen for Kongsvinger kommune er lagt ut på hjemmesidene til Eidsiva Nett ( Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf Martin Almqvist Nils Petter Støver Jonassen Kongsvinger Kommune Eidsiva Bioenergi AS Tlf Tlf o no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kongsvinger kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Kongsvinger kommune og andre lokale energiaktører. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på Klimaplan Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for Den er vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni Klimaplanen finnes på Kongsvinger kommunes hjemmesider på internett (Planer og prosjekter -> Kommunedelplaner -> Dokumenter). Fra denne rapporten refereres følgende fra sammenfatningen: Kongsvinger kommune har som mål, gjennom miljøpolitikken, å ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i Stortinget i Dette innebærer at klimagassutslippene i 2012 skal være 9 % lavere enn klimagassutslippene var i Videre skal Kongsvinger kommune arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1990 innen Utfordringene for Kongsvinger når det gjelder energi- og klimaspørsmål er spesielt tre forhold: For Kongsvinger er utslippstrenden slik at klimagassutslippene har økt med 14 % fra 1991 til Dette er i motsetning til trenden hvor 103 av landets 430 kommuner har en nedgang. Det er utslippene fra de mobile kildene som er hovedårsaken. Bygningsmassen fra 1970 og 1990 årene, vesentlig blokkbebyggelse, har kun elektrisk oppvarming fra panelovner. Flere av disse blokkene har heller ikke pipe for fyring. Det medfører store kostnader å bygge disse om for vannbåren 7

8 varme. Uten en vesentlig investeringsstøtte vil det ikke bli regningssvarende å bygge disse om. Kongsvinger har et stort trafikkvolum, mobil energiforbruk og utslipp av klimagasser fra vegtrafikk er stort sammenlignet med andre byer. Lokaltrafikken er dominerende i dette bildet. For å få redusert denne må det til bedre og attraktive løsninger med gang- og sykkelveger, kollektivtilbud og ikke minst et forbedret togtilbud for pendlere til Oslo. Et annet spesielt forhold for Kongsvinger er den store betydningen skog og skogsmark har for binding av CO2. I stående skog er det beregnet en binding av 13,5 mill. tonn CO2. Tilveksten i skogen binder hvert år opp ca tonn CO2, dette tilsvarer 6 ganger det samlede utslipp fra stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobile kilder/transport. Skogen representerer samtidig et stort potensiale for bioenergi. Potensialet for biomasse (GROT greiner og topp) i Kongsvinger er stipulert til 93 GWH, regionalt 360 GWH. Når det gjelder biomasse fra halm er tilsvarende potensial 40 GWH. Klima- og energiplanen vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å identifisere og nå klima- og energimålene. Hvor stor miljømessig gevinst Kongsvinger vil få, avhenger av i hvilken grad kommunen klarer å følge denne planen. Figur 1 Forsidebilde "Energi og klimaplan vedtatt 18.juni

9 1.6. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Kongsvinger kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten kommune eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figur 2. 9

10 Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 2 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. 10

11 Figur 3 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EBio) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EBio, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, skal Eidsiva gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EBio er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Kongsvinger Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EBio har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena i tillegg er det nye anlegg under bygging i Lillehammer og på Trehørningen i Hamar. I Kongsvinger er det vedtatt en videre utbygging av dagens anlegg (Nord) samt utbygging av fjernvarme i Kongsvinger Syd Øvrige aktører Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å invitere disse til å delta med innspill til utredningen. 11

12 2.2 Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har et areal på 1036,1 km2. Fordelingen av arealet i kommunen er vist nedenfor. Figur 4 Fordeling av totalarealet i Kongsvinger. [ Fra Energi og klimaplan ] 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. Veger og utbygd areal representerer 3 % av arealet. Figur 5 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. ( Per var total befolkning i Kongsvinger , hvorav omtrent var bosatt i byen. I tillegg til byen Kongsvinger er det etablert fire tettsteder, Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval. Spredt bosetting utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster, og rundt 30 % av befolkningen bor spredt. 12

13 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km2, noe som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5. 70 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 78, men godt over fylkesgjennomsnittet på 55. Figur 6 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km 2 i Kongsvinger kommune, som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5.( Kongsvinger kommune har en nylig vedtatt kommuneplan fra 1. oktober 2009 der byutvikling er en av de viktigste strategiene neste 12-årsperiode. Målet er at byen skal fremstå estetisk og fysiske attraktiv samt stimulere til byliv. Kommunen har også en vedtatt kommunedelplan for sentrum fra august 2007 som gir klare rammer for utvikling av sentrumsområdet. Figur 7 Gammelt og nytt går hånd i hånd i Kongsvinger (www. kongsvinger.kommune.no) Kongsvinger er regionsenter og største tettstedet i Glåmdalsregionen. Folketallet i Kongsvinger har de siste 30 årene vært stabilt på i overkant av I kommuneplanen har Kongsvinger kommune en hovedmålsetting om en befolkningsøkning på 1% pr år. 13

14 Figur 8 Glomma-kneet i Kongsvinger med det gamle fundamentet fra møllehjulet- drivkraft i tidligere tider. ( Kongsvinger er et viktig trafikknutepunkt. Personbil og buss står for ca 92 % av pendlertransporten. Jernbanen til Oslo og bussruter til Oslo, Hamar og Elverum danner hovedtilbudet av offentlig kommunikasjon i distriktet. Det er også en del distriktsruter til mindre tettsteder, i stor grad bygd opp rundt skoleskyssruter. Til tross for jernbanens sentrale beliggenhet foregår all vesentlig godstransport med bil. Tømmer lastes om fra bil til tog i Kongsvinger. Det er etablert egne transportselskaper som frakter og distribuerer gods med bil mellom Oslo og regionen. I kommuneplanen for Kongsvinger, vedtatt i oktober 2009, er intensjonen at hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. Figur 9 Kommuneplanen har intensjoner om at bolig- og næringsvekst skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. ( 2.3 Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS Eidsiva Bioenergi AS har løst ut sine partnere (øvrige aksjonærer) i Kongsvinger Fjernvarme AS. Selskapets nye navn er endret til Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS. EBio Kongsvinger AS driver et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett på Nord-siden av Glomma i Kongsvinger og har fjernvarmekonsesjon for Sentrum Nord i Kongsvinger by. 14

15 Fjernvarmekonsesjonen til EBio Kongsvinger AS dekker et område som avgrenses av Glomma mot sør og øst, og strekker seg fra Gjemselund og Kongsvinger sjukehus til og med Tråstad skole. Mot nord avgrenses området av Eidems gate, Håkon 7. gate og bak Kongsvingerhallen til Tråstad skole. Figur 10 viser varmesentralen som er plassert ved Kongsvinger sykehus. 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. 15

16 Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske pr 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet. 16

17 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. o Intelligent hus - muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 17

18 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energi bruk Regionsenteret i Glåmdalsregionen ligger i Kongsvinger kommune. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i kommunen. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 273,0 265,6 261,0 282,8 266,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 65,6 73,4 70,7 88,1 85,0 Gass 0,8 1,4 1,5 1,6 2,5 Bensin, parafin 7,7 6,6 5,1 4,6 4,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 22,8 28,3 25,8 26,7 23,5 Tungolje, spillolje 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 1,9 7,6 7,5 8,0 8,0 Totalt 373,4 382,9 371,7 411,8 389,6 Omkring 70 % av energiforbruket i Kongsvinger kommune dekkes i dag av elektrisitet. I Kongsvinger var det stor utbygging på 70-tallet. En stor del av anleggsmassen har ikke piper, og er basert på elektrisk oppvarming. Kollektiv utbygging som har skjedd i løpet av 90-tallet er i liten grad tilrettelagt for vannbårne systemer. Det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i Kongsvinger var pr på rundt kwh pr innbygger. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Kongsvinger kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer jevne. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk - hvorav Husholdninger og Industri er størst. 18

19 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Husholdninger (GWh) Elektrisitet 117,8 110,4 111,7 110,8 110,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 46,8 48,6 41,2 44,5 40,5 Gass 0,1 0,4 0,4 0,5 0,5 Bensin, parafin 7,6 6,2 4,9 4,4 3,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,4 7,1 5,2 5,6 4,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 176,7 172,7 163,5 165,8 159,4 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 109,6 106,1 97,8 108,3 96,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,0 1,3 1,9 2,2 Gass 0,5 0,4 0,7 0,7 1,7 Bensin, parafin 0,1 0,4 0,2 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 10,9 12,5 11,7 12,5 11,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 121,2 119,4 111,8 123,6 112,1 19

20 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 43,4 46,0 47,9 60,4 57,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 18,6 24,8 28,2 41,7 42,4 Gass 0,2 0,6 0,4 0,4 0,3 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 5,0 5,2 6,4 5,4 4,2 Tungolje, spillolje 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 68,8 76,6 82,9 107,9 104,1 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 2,2 3,1 3,5 3,2 2,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,5 3,4 2,5 3,2 3,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 4,7 6,5 6,0 6,4 6,0 I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med et år mer enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at det temperaturkorrigerte elforbruket er relativt stabilt, men har hatt en viss stigning i siste del av perioden. I tabell 3.7 er det faktiske forbruket av elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. 20

21 Tabell Elektrisitetsforbruk i Kongsvinger kommune Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 100,2 105,0 106,3 98,2 100,9 100,4 101,4 102,1 102,2 Temp.korr. forbruk [GWh] 102,8 103,1 105,4 98,2 100,8 100,7 101,5 101,7 102,8 Graddagstall , , ,0 260,0 250,0 240, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 230, Figur 11 Utviklingen av faktisk og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Kongsvinger Som vist ovenfor er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det er en trend de siste årene mot økende temperaturkorrigert forbruk. Tabell 3.7 Faktisk forbruk elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt

22 Husholdninger representerte ca 40 %, industri og handel knapt 25 % hver av elektrisitetsforbruket i Kongsvinger i Energioverføring Elektrisitet Kongsvinger forsynes i dag fra to transformatorstasjoner, Kongsvinger og Norsenga. Kongsvinger trafostasjon mates over tre 132kV linjer. Norsenga forsynes fra Kongsvinger trafostasjon over en 66kV linje som også er felles med 22kV forsyning. Linjen som betegnes byggebeltelinja går gjennom bynære og attraktive områder. Begge steder er det transformering til 22kV høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Figur 12 Prinsippskisse av elektrisitetsnettet. Figur 13 Bildet viser den såkalte byggebeltelinja i Kongsvinger med en overliggende 66 kv linje og to underliggende 22 kv linjer. I tilknytning til mastepunktet er det transformering fra 22kV til 230 V med utgående 230V lavspentlinjer. 22

23 Figur 14 Utskifting av blank lavspentlinje med isolerte ledninger. Foto: Roy Thømterud Bioenergi Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS sin biobrenselbaserte varmesentral ved Kongsvinger sjukehus med tilhørende fjernvarmenett på ca 2,5 km for Sentrum Nord Kongsvinger er det eneste fjernvarmeanlegget i kommunen. Varmesentralen er plassert ved Kongsvinger sykehus og leverer for tiden fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann ved til flere store og middels store bygninger i sentrum Nord. Ca. 80 % av produksjonen dekkes av en biokjel som brenner ren treflis og anlegget har levert fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann siden 4. september Både varmesentral og fjernvarmenett er dimensjonert for videre utbygging. EBio Kongsvinger AS ønsker en systematisk og strukturert utvidelse av fjernvarmenettet i Kongsvinger med tilknytning av flere større bygg. EBio Kongsvinger AS søkte våren 2009 om støtte fra ENOVA (program for fjernvarme infrastruktur) og har blitt innvilget dette. I 2010 vil det bli foretatt en utbygging av eksisterende fjernvarmenett. Figur 15 Biobrenselbasert varmesentral for Sentrum Nord er plassert ved Kongsvinger sykehus. 23

24 Tabell 3.8 Nøkkeldata for EBio Kongsvinger AS sitt anlegg: Installert effekt: 8 MW Biobrenselkjel: 2,0 MW Reserve / spisslast (olje): 4,5 MW El-kjel 1,5 MW Varmeproduksjon: 8,0 GWh/år Andel fra biobrensel: ca 80 % Figur 16 Eksisterende fjernvarmenett i Kongsvinger er vist med blå strek. Videre utbygging er markert med grønn og rød strek. Grense for konsesjonsområde er vist med orange strek Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Kongsvinger kommune er det bygget ut kraftverk ved Brødbølfoss, Varalden, Bedafors og Svartfossen. Brødbølfoss kraftverk på Austmarka ble satt i drift i 1921 og har en tilgjengelig vintereffekt på 1,5 MW. Varalden har en tilgjengelig vintereffekt på 0,2 MW og Bedafors tilsvarende på 0,7 MW. 24

25 Figur 17 Brødbølfoss Kraftverk på Austmarka. Figur 18 Varalden kraftverk på Austmarka. Kongsvinger kraftverk er et elvekraftverk som utnytter fallet på 10,15 meter i Svartfossen i Glomma, syv kilometer nedstrøms Kongsvinger by. Kraftverket ble satt i drift i I 1988 ble overvannet hevet. Det er bygget en kombinert betongdam/bro med fire store flomluker. Storting og regjering har som et av sine overordnede mål å øke produksjonen av fornybar energi gjennom at allerede eksisterende kraftanlegg skal utnyttes bedre. Et nytt aggregat bestående av turbin og generator er under bygging. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Fallhøyden ved Kongsvinger kraftverk er 10,15 meter. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh. Dette gir en utslippsreduksjon av CO2 på tonn per år. Anlegget skal være ferdig idriftsatt til 15.april Utvidelsen vil ikke påvirke vannstanden ovenfor kraftverket, og heller ikke vannføringen nedenfor kraftverket. 25

26 Figur 19 Inntransportering av nytt turbinhus i Kongsvinger kraftverk januar cm klaring på hver side! Foto: Hans Wiggo Eriksen. Det finnes to gårdskraftverk i kommunen (Lier gård og Skinnarbøl), hvorav det ene ikke er i drift. Det har vært noen tanker om etablering av nye minikraftverk i kommunen, men så vidt vi vet er det ikke kommet noe konkret ut av disse planene. Figur 20 Kongsvinger Kraftverk, Svartfossen, i Glomma sett oppstrøms mot Kongsvinger by. 26

27 Tabell 3.9 viser en oversikt over produksjonen med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.9 Kraftproduksjon i Kongsvinger kommune. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Kongsvinger 20,0 12,0 127,8 140,1 136,8 141,4 143,0 119,9 119,0 139,5 142,7 139,8 147,9 99,7 Bedafors 0,7 3,6 4,5 4,5 4,9 4,3 4,1 2,5 3,9 3,8 4,0 3,6 4,5 Varalden 0,2 1,2 1,3 1,6 1,9 1,7 1,2 0,8 1,4 1,4 1,4 1,4 1,8 Brødbølfoss 2,4 1,5 12,2 14,1 15,8 10,5 15,7 11,6 9,7 14,0 12,3 13,3 12,5 13,4 Sum 144,8 160,0 158,7 158,7 164,6 136,8 132,0 158,8 160,2 158,6 165,4 119,4 3.2 Andre energikilder Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets. Vedfyring er et høyst aktuelt oppvarmingsalternativ da det er god tilgang på ved og ildsted for vedfyring i mange av kommunens boliger. Det finnes også en rekke boliger der det ikke er annet alternativ for oppvarming enn elektrisk, og der det ikke finnes skorstein. Omfanget av vedfyring er ikke kjent. Figur 21 Vedhugst (Bilde fra Grønn Varme sine internettsider.) Det finnes noen boliger som varmes opp med jordvarmebaserte varmepumper. Dette er til dels anlegg som har vært i drift mange år (opp mot 30 år) og som gir gode resultater. I senere tid er det etablert et betydelig antall luft til luft varmepumper i en del boliger. Det er ikke kjent om det finnes anlegg som er basert på vindkraft eller solenergi i kommunen, men noen anlegg for hyttestrøm finnes. 27

28 Gass er blitt stadig mer interessant som energikilde for utbyggere og er valgt for flere av de nye prosjektene, for eksempel Galgebakken og Tommelstadsgate. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tallene for befolkningsutvikling i kommunen er hentet fra SSB og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Figur 22 viser SSB sin vurdering av befolkningsveksten i Kongsvinger ved ulike grader av nasjonal vekst. Folketall i tabell 4.1 fra 2007 og utover er tidligere prognose nedjustert ut fra reelt folketall ved utgangen av Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Kongsvinger (Kilde: SSB) År Folketall Kongsvinger(0402) Prognose Kongsvinger(0402) % Økning fra året før 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Snitt økning 0,1 Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall Kongsvinger(0402) Prognose Kongsvinger(0402) Årstall Figur 22 Befolkningsutvikling i Kongsvinger (Kilde SSB). Blå kurve, Folketall, angir prognosert utvikling, justert etter folketallet ved utgangen av Prognosert energiutvikling For prognosering av energiforbruket i Kongsvinger kommune, tas det utgangspunkt i de statistikker som foreligger. I kap er det satt opp statistikker for årene 2000, 2004, 2005, 2006 og 2007 for de aktuelle energibærere, både i total sum og fordelt på forbruksgrupper. Utgangspunkt for videre prognosering er verdiene for 2007 i tabellene. Ut fra utviklingen i totalt energiforbruk fra 2000 til 2007, forventet utvikling av folketallet (midlere vekst, SSB) og de planer vi kjenner i kommunen, velger vi å øke forbruket med 0,5 % årlig frem til år Dette gir i snitt en årlig energiøkning på 2,0 GWh. Tilsvarende gjennomsnittsøkning fra 2000 til 2007 var på 2,3 GWh pr. år. Fordeles 28

29 totalt energiforbruk på antall innbyggere, var verdiene for 2007 på 22,5 MWh pr. innbygger, mens det for 2020 er forventet å øke til 23,4 MWh pr. innbygger. Når det skal settes opp prognoser for de ulike forbruksgruppene, fordelt på aktuelle energibærere, må dette gjøres ut fra noen valgte forutsetninger. En av forutsetningene er at sum energiforbruk pr. forbruksgruppe fordeler seg frem til 2020 i samme forhold til den totale sum som de gjorde i Dvs. at for 2010 er sum energiforbruk for husholdning den samme prosentandel av totalsummen som den var i 2007, osv. Når forbruket fordeles på de ulike energibærerne, har vi innhentet konkrete prognoser for fjernvarmen. Både samlet og fordelt pr. forbruksgruppe. Disse prognosene er satt inn i tabellene For energibærerne Ved, treavfall, avlut, Gass, Bensin, parafin og Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat, velger vi å gi den enkelte energibærer samme prognoserte utvikling både oppsummert og fordelt i de ulike forbruksgrupper. Følgende forutsetninger benyttes: Ved, treavfall, avlut, - økning på 1 % pr. år. Gass, - økning på 10 % pr. år. Bensin, parafin, - nedgang på 5 % pr. år. Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat, - nedgang på 5 % pr. år. For å nå prognosetallene for det totale energiforbruket frem til 2020, vil da elektrisitetsforbruket bli differansen mellom prognosert, samlet energiforbruk og forbruket prognosert for de øvrige energibærerne. Nedenfor vises prognosert energiforbruk for samtlige forbruksgrupper for perioden , samlet og oppdelt hver for seg og fordelt på de ulike energibærere. Tabell 4.2 Prognosert forbruk, sum samtlige forbruksgrupper Prognosert forbruk (GWh) Elektrisitet 266,6 260,8 258,3 254,1 253,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 85,0 87,6 89,3 92,0 96,7 Gass 2,5 3,3 4,0 5,4 8,6 Bensin, parafin 4,0 3,4 3,1 2,7 2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 23,5 20,1 18,2 15,6 12,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 7,4 19,7 25,9 35,0 42,5 Totalt 389,0 394,9 398,8 404,8 415,1 29

30 Tabell 4.3 Prognosert forbruk, husholdninger Prognosert forbruk Husholdninger (GWh) Elektrisitet 110,4 111,4 110,5 110,2 108,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 40,5 41,7 42,6 43,9 46,1 Gass 0,5 0,7 0,8 1,1 1,7 Bensin, parafin 3,8 3,3 2,9 2,5 2,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 3,7 3,3 2,9 2,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 1,1 2,2 4,5 6,5 10,9 Totalt 160,6 163,0 164,6 167,1 171,4 Tabell 4.4 Prognosert forbruk, tjenesteyting Prognosert forbruk Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 96,2 88,3 86,9 84,8 84,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,2 2,3 2,3 2,4 2,5 Gass 1,7 2,3 2,7 3,6 5,9 Bensin, parafin 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 11,9 10,2 9,2 7,9 6,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 6,3 17,0 20,2 24,5 27,6 Totalt 118,5 120,3 121,5 123,3 126,5 Tabell 4.5 Prognosert forbruk, primærnæringer Prognosert forbruk Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 2,9 3,0 2,6 0,1 0,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 2,7 2,4 2,1 1,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,4 1,2 4,0 4,0 Totalt 6,0 6,1 6,2 6,2 6,4 30

31 Tabell 4.6 Prognosert forbruk, industri, bergverk Progn. forbr. Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 57,2 58,0 58,4 59,0 59,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,4 43,7 44,6 45,9 48,3 Gass 0,3 0,4 0,5 0,6 1,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,2 3,6 3,2 2,8 2,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 104,1 105,7 106,7 108,3 111,1 I tabellene er de konkrete planer for fjernvarmeproduksjon satt opp. Blir utviklingen i samlet energiforbruk og alternative energibærere også som forventet, vil det bli en markert nedgang i samlet elektrisitetsforbruk frem til år Dette skyldes først og fremst leveranse av fjernvarme. Det blir en liten nedgang i elektrisitetsforbruket for forbruksgruppene Husholdning og Primærnæringer, mens nedgangen blir størst for Tjenesteyting. For Industri, bergverk blir det en liten økning. Alle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett, nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirke kommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning til eksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet. Ofte vil satsing på hytteområder og serviceanlegg i tilknytning til disse føre til store effektøkninger i områder der Eidsiva har svakt nett, med forsterkning av nettet som følge. Blir utviklingen som vist i prognosene, betyr det imidlertid at Eidsiva kun vil fåbehov for lokale forsterkninger og tilpasninger i elnettet, samt reinvesteringer på grunn av tilstand i de sentrale deler av Kongsvinger by i perioden frem til Muligheter i kommunen for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging Energieffektivisering og energisparing Kongsvinger kommune har utarbeidet Energi og klimaplan Klimaog energiplanen er først og fremst kommunens egen plan, med hovedvekt på områder der kommunen har virkemidler for å gjennomføre mål og tiltak. Kommunen kan ikke alene løse alle oppgaver knyttet til utfordringene på energi og klimasiden. Flere av målsettingene og tiltakene legger derfor opp til samhandling med både lokale, regionale og sentrale aktører. Planen skal gi retningslinjer for kommunal planlegging, samtidig med at den skal være et bidrag til at den enkelte innbygger motiveres til å tilpasse sin adferd til de utfordringer vi står overfor i energi- og klimaspørsmål. Fra Energi og klimaplan for Kongsvinger kommune gjengis følgende utdrag av målsettinger med beskrivelse av tiltak: 31

32 Tabell 4.7 Energi og klimaplan for Kongsvinger kommune. Utdrag tiltak. Målsetting Arealplanlegging- Klimahensyn Stasjonær energibruk- * 10 % reduksjon i energibruk for kommunal bygningsmasse innen * Kommunen skal stimulere til redusert energibruk i husholdninger og næringsbygg samt bruk av lokal fornybar energi/biobrensel og fjernvarme. * Kommunen skal legge til rette for en utvikling som bidrar til gode, effektive og fleksible energi- og klimaløsninger og som ikke øker forurensingen. Bilpolicy Beskrivelse av tiltak * Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. * Lokalisere nye boligfelt i nærheten av eksisterende senter * Ta hensyn til lokale forhold ved plassering av nye bygg. * Stille krav om vurdering av energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndkonferanser og byggesaker. * Sette krav til oppvarmingssystem der dette er hensiktsmessig for utnyttelse av felles systemer for oppvarming. * Det gjennomføres enøkanalyser av kommunale bygg samt oppfølging av tiltakene som foreslås i dette. Bør kombineres med termofotografering. I tillegg bør det innføres energioppfølging og opplæring av vaktmestere og driftspersonell. * Utfasing av oljefyr i kommunale bygg. Kommunen skal, avhengig av lokale forhold, installere alternative oppvarmingssystemer basert på biobrensel, fjernvarme eller varmepumper. * Energiledelse. Ved gjennomføring av elementene innenfor energi og miljøledelse kan energiforbruket ofte reduseres med %. *Varmeforsyning i nybygg: I alle kommunale nybygg over 500 m2 skal installeres vannbårne system for oppvarming, basert på fornybar varmeforsyning, biobrensel, eller fjernvarme. * Miljøsertifisering og energimerking av kommunale bygg. Kommunen skal enøkregistrere, energimerke og miljøsertifisere egne bygg. *Effektiv gatebelysning: Energieffektivisering skal vurderes med hensyn til gatebelysning. *Ta initiativ til kampanjer for konvertering fra olje til bioenergi, varmepumper eller andre fornybare energikilder. * Forslag om tilknytningsplikt blir lagt inn i kommuneplanens høringsutkast som egen bestemmelse og blir hørt i den forbindelse. * I samarbeid med borettslag og eiendomsbesittere påvirke offentlige myndigheter og bistå for at det oppnås tilskudd som utløser ombygging til vannbåren varme. * Stimulerelandbruksnæringen til økt bruk av GROT, flis og halm. * Informere om og bistå med råd og hjelp i forbindelse med tilskudd til energieffektivisering og enøktiltak. * En miljøvennlig kommunal bilpark Eidsiva Nett AS (EN) oppdaterer årlig sitt strategidokument for reinvesteringer i fordelingsnettet, som per i dag gjelder fram til Årlige investeringsrammer konkretiseres i treårige langtidsbudsjett. Det siste langtidsbudsjettet gjelder fram til Gjennom reinvesteringsplanen for nettet arbeider EN målbevisst for å redusere tapene i nettet og å bedre leveringssikkerheten. I disse planene innarbeides forventet belastningsreduksjon som følge av større bruk av andre energibærer til ikke elektrisitetsspesifikke forbruk. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, politisk styrte incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede. 32

33 4.3.2 Energiomlegging Omtrent 70 % av energibehovet i Kongsvinger dekkes med elektrisk strøm. En av årsakene til at elektrisitet er den energibæreren som benyttes mest i Kongsvinger kan komme av valg av energisystem i boligene. Det var stor utbygging på 70-tallet, og en stor andel av denne anleggsmassen er basert på elektrisk oppvarming med panelovner. I tillegg skjedde det en utbygging på 1990-tallet som i liten grad ble tilrettelagt for vannbårne systemer. Det er kostbart å legge om energisystemer i bestående boliger eller næringsbygg til vannbåren varme, og få av kommunens eiendomsaktører har planer om omlegging av energikilder i bestående bygningsmasse. Slik ombygging er ønskelig, men betinger større offentlige tilskuddsordninger for finansiering. De fleste eiendomsaktørene i Kongsvinger som har konkrete planer om utbygging, vil imidlertid basere seg på vannbåren varme eller gass til oppvarming. Det vil dermed være nærliggende å anta at andelen av elektrisitet vil gå noe ned for Kongsvinger i fremtiden. Andelen bruk av biobrensel har stort potensial til å øke i Kongsvinger ettersom kommunen har stor tilgang på biobrensel. Gass ser ut til å bli en stadig mer interessant energikilde for utbyggere, og er valgt for en del prosjekter i kommunen. Det vil bli innarbeidet en egen bestemmelse om tilknytningsplikt til fjernvarmenett i reguleringsbestemmelsene innen områder der det er gitt konsesjon for slike nett. Beslutning om tilknytningsplikt vil sikre fjernvarmeutbygger et større marked og dermed en raskere og mer effektiv utbygging. Et slikt vedtak om tilknytningsplikt medfører at kunden ikke har kjøpsplikt, men må betale en fast årlig avgift til fjernvarmeselskapet dersom kunden ikke gjør avtale om kjøp av fjernvarme. De eiendomsaktørene som har utbyggingsplaner vil mest sannsynlig koble seg til fjernvarmenettet. Utvidelser pågår med fjernvarme til Gjemselund stadion og flere bygg mellom RV2 og Glomma samt flere nye og eksisterende bygg i området i Rådhuskvartalet. Fjernvarmeselskapet har en liste over forventede kunder. I området er det planer om utvidelse fra rundt 8 GWh/år med ytterligere ca. 12 GWh/år til 20 GWh/år. Fjernvarmeselskapet arbeider for å realisere dette potensialet innen I 2013 regner man med at 17 GWh i fjernvarmeanlegget blir produsert fra bioenergi. Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS har inngått avtale om å etablere selskapet Kongsvinger Bioenergi AS og søkt om fjernvarmekonsesjon for å bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg i Kongsvinger syd for Glomma. Eidsiva Bioenergi AS har, på vegne av Kongsvinger Bioenergi AS, søkt om konsesjon for å bygge et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg som skal levere energi til Kongsvinger sentrum, syd for Glomma. Dette er et stort og omfattende område for privatboliger, blokkbebyggelse, offentlige bygg og industri. Det nye selskapet skal videreutvikle Norsenterets biobrenselanlegg for produksjon av fjernvarme og levere oppvarming samt varmt tappevann til private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og rekkehus. Det er søkt om fjernvarmekonsesjon for området med et fjernvarmepotensial på ca. 28 GWh/år med en biobrenselandel på 95 %, fordelt på 25 % fra eksisterende biokjel for kornavrens og 70 % fra ny biokjel for halm og/eller treflis plassert ved kornsiloen. Produksjonen på 28GWh forventes å nås i

34 Figur 23 Konsesjonsgrenser for fjernvarmekonsesjon i Kongsvinger Syd. Det er installert et stort antall luft til luft varmepumper i Kongsvinger, vesentlig i private boliger. Dette gir en energibesparelse i strømforbruk og eventuelt forbruk av fossilt brennstoff. Det er ikke kjent hvilket omfang dette har, men utviklingen er at dette er økende. Det finnes også et antall varmepumpeløsninger basert på grunnvarme. Den totale energibesparelsen fra disse energiløsningene er ikke kjent. Det er ingen planer om utnyttelse av biogass fra jordbruk eller deponier i Kongsvinger. Det samme gjelder egne forbrenningsanlegg for søppel. Bruk av fellesløsninger videreføres. Vedfyring har vist seg å være et aktuelt oppvarmingsalternativ, også der det er vannbåren varme. Mye av vedtilvirkningen i distriktet skjer på hobbybasis i privat regi, og betraktes som en del av trimmen for aktørene. Eidsiva har installert en ladestasjon for elbiler ved sitt kontor i Kongsvinger. På sikt vurderes en utvikling på dette området i samarbeid med andre aktører, som for eksempel butikksentra. 34

35 Quadrillion British Thermal Units 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 24 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 35

36 Figur 25.Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 36

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune

Lokal energiutredning for Løten kommune Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 12.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Nord-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning for Åmot kommune

Lokal energiutredning for Åmot kommune Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 12.05.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...3

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer