Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU"

Transkript

1 Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag benyttes gjerne brukstid for å beregne den største effekten i nettet og Velanders metode kan også benyttes. Ved bruk av verdier fra NetBas viste det seg at de beregnede effektene var langt lavere enn det som ble målt med AMS i Demo Steinkjer. Beregning av optimalt tverrsnitt benytter seg av brukstid for tap. Denne kan finnes fra AMS-data og det ble beregnet optimalt tverrsnitt for fem husstander samt en felles leder og det kan se ut til at flere av lederne burde hatt et større tverrsnitt. Rapporten antyder at AMS-data vil kunne være et viktig bidrag for å gi et bedre datagrunnlag for nettplanlegging. Nettselskapene skal installere AMS til alle sluttbrukere innen Disse smarte målerne vil gi netteierne god informasjon om belastningsforhold i nettet, en informasjon som ikke har vært tilgjengelig tidligere. dan vil disse måledataene kunne påvirke beregninger på fordelings- og distribusjonsnettet sammenlignet med dagens beregningsgrunnlag? Energieffektiviseringen har ført til høyere effekter og større variasjon i forbruk og sammenlagring vil dermed være enda viktigere for å unngå unødvendig store investeringer. Målinger fra Demo Steinkjer (NTE) er benyttet for å se hvordan belastningen bør modelleres og hvordan de kan benyttes ved nettplanlegging. Brukstid og Velanders metode kan benyttes for å beregne de største effektene i nettet, men med innføring av AMS kan den høyeste effekten måles direkte fremfor å estimeres. Videre skal det derfor sees på tre ulike metoder for å finne den største belastningen i nettet, AMS, brukstid og Velanders metode. Disse metodene skal deretter benyttes for å finne den største effekten som opptrer hos 271 kunder, på ti nettstasjoner og avgangen (radialen) som disse ligger under. 13

2 Energiforbruket måles for hver time slik at det vil tilsvare den gjennomsnittlige effekten for hver enkelt time og får dermed kwh/h som enhet. Den største effekten som opptrer i løpet av ett år finnes direkte fra AMS-data og det totale energiforbruket oppnås ved å summere opp de enkelte timesverdiene som vist i ligning ( 1 ). = P () ( 1 ) Årlig energiforbruk [kwh] () Effekt i time i [kwh/h] Én time [h] Antall timer per år [-] Ved å dividere energiforbruket med brukstiden kan den største belastningen finnes som vist i formel ( 2 ). = ( 2 ) T b Brukstid for største last [h] W Årlig energiforbruk [kwh] P maks Største effekt i løpet av én time [kw] Brukstiden er beregnet for ulike kundegrupper ut i fra tidligere effekter og energiforbruk. Brukstiden ble hentet fra NetBas hvor den var satt til 3600 timer for husholdninger og 4000 timer for nettstasjoner. For avgangen ble 4185 timer benyttet. Dette tallet er brukstiden for samleskinnen som avgangen ligger på, men siden avgangen står for 2/3 av den totale lasten, ble det antatt at det ville være en grei tilnærming. 14

3 Velanders metode [1] brukes for å beregne den største effekten i nettet og formelen er vist i ligning ( 3 ). = + ( 3 ) Største effekt [kw] Velanderkonstant 1 Velanderkonstant 2 Årlig energiforbruk [kwh] Antall lastpunkter Velanders metode ble benyttet ved beregning av største effekt på kunde, nettstasjon og avgang. Kundesammensetningen besto i stor grad av husholdninger og metoden ble derfor benyttet til å beregne effektbidraget på avgangen. I denne rapporten er henholdvis 0,00021 og 0,024 benyttet for første og andre Velanderkonstant. Den største effekten som opptrer i nettet vil være viktig ved dimensjonering av komponenter. For å sammenligne metodene har effektene funnet ved brukstid og Velanders metode blitt dividert med effekten fra AMS. Figur 1 viser sammenhengen mellom effekten estimert ved hjelp av brukstid og effekten målt med AMS for 271 kunder. Det var kun fire kunder som hadde en høyere beregnet effekt fra brukstid enn det som ble målt med AMS. Gjennomsnittlig var den beregnede effekten 59,2 % av det som ble målt. 15

4 200,0 % 180,0 % 160,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % ,0 % 180,0 % 160,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Figur 2 viser den største effekten beregnet med Velanders metode sammenlignet med den største effekten fra AMS. I snitt var den beregnede effekten 92,3 % av det som ble målt. 16

5 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % P_Brukstid/P_AMS P_Velanders/P_AMS 0,0 % Figur 3 viser de største effektene ved brukstid og Velanders metode referert til AMS. Gjennomsnittlig var de henholdsvis 90,2 % og 92,8 %. Ingen av nettstasjonene hadde målinger for samtlige kunder og brukstiden fra NetBas ville sannsynligvis gitt et bedre resultat om alle lastpunktene hadde hatt målinger. Allikevel vil en generell brukstid på 4000 timer gi usikkerhet rundt faktisk belastning på fordelingstransformatoren og en summering av underliggende last vil gi en sikrere kunnskap om faktiske forhold. Tabell 1 viser at effekten beregnet fra brukstid stemte bedre med AMS enn det Velanders metode gjorde. Avgangen ligger nærmere regionalnettet hvor nettselskapene har bedre kontroll og det er derfor ventet at brukstiden ville gi en god tilnærming. Metode Største effekt [-] Største effekt referert AMS [-] AMS 5293 kwh/h 100,0 % Brukstid 5433 kw 102,6 % Velanders 4889 kw 92,4 % 17

6 Tapskostnader er en viktig del av nettplanlegging da det er avgjørende ved bestemmelse av optimalt tverrsnitt for elektriske ledere. Formlene i dette avsnittet er i hovedsak hentet fra [1], men det er gjort enkelte justeringer da de skal brukes på timesdata. Ved å benytte AMS-data kan strømmen per time beregnes fra spenning, aktiv effekt og effektfaktor som vist i formel ( 4 ). = 3 = /cos 3 ( 4 ) I Strømmen i time N [A] Tilsynelatende effekt i time N [kva/h] Linjespenning i time N [kv] Aktiv effekt i time N [kwh/h] cos Effektfaktor i time N [-] Ved å kvadrere strømmen er det deretter mulig å bestemme brukstid for tap som vist i formel ( 5 ). = W = = 3 3 = ( 5 ) Brukstid for tap [h] Energitap [kwh] Effekttap [kwh/h] Antall timer i løpet av ett år [h] Én time [h] Motstand [] For å beregne tapskostnadene for ett år benyttes formel ( 6 ). = = + ( 6 ) 18

7 Tapskostnader [kr] Ekvivalent tapskostnad referert tapenes årsmaksimum kr kwår Maksimale effekttap [kw] Kostnad av maksimale effekttap kr kwår Ekvivalent årskostnad av energitap [kr/kwh] Brukstid for tap [timer/år] For å beregne de totale tapskostnadene over en lengre periode, benyttes de kapitaliserte tapskostnadene gitt av formel ( 7 ) = ()(1+) Kapitalisert tapskostnad [kr] Analyseperiodens varighet i antall år [-] Kalkulasjonsrente [-] ( 7 ) Investeringskostnader og tapskostnader er i hovedsak faktorene som avgjør hvilken leder som bør velges, da det er disse kostnadene som varierer med tverrsnittet. Investeringskostnadene vil øke med økende tverrsnitt, mens tapskostnadene vil reduseres. 19

8 Figur 4 viser hvordan fem kunder er koblet opp mot en felles kabel og det skal beregnes optimalt tverrsnitt for disse. Antagelser for beregning av optimalt tverrsnitt er gitt i Tabell 2. Analyseperiodens start 2012 Analyseperiodens varighet 30 år Økonomisk levetid (leder) 30 år Nettnivå 9 Kalkulasjonsrente 4,5 % Lastøkning i analyseperioden 0 % Spenning 230 V Cos phi 0,95 Terreng Løsmasse Beregningene resulterte i at tverrsnittet burde velges til 150 mm 2 for den felles kabelen. dan kostnadene varierer med tverrsnittet er vist i Figur 5 som viser at kostnadene er omtrent like for 95 og 150 mm 2 og en velger derfor det største tverrsnittet. 450,0 400,0 Kostnad [kkr/km] 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Totale kostnader [kkr/km] Kapitaliserte tapskostnader [kkr/km] Investeringskostnader [kkr/km] 50,0 0,0 PFSP 3x25 Al/10 PFSP 3x50 Al/16 TFXP 3x95 Al/35 Tverrsnitt [mm^2] TFXP 3x150 Al/50 TFXP 3x240 Al/70 20

9 Beregningene førte til kostnadene vist i Tabell Felles kabel PFSP 3x25 Al/10 PFSP 3x50 Al/16 TFXP 3x95 Al/35 TFXP 3x150 Al/50 TFXP 3x240 Al/70 Opprinnelig tverrsnitt [mm 2 ] Optimalt tverrsnitt [mm 2 ] 125,0 130,7 169,4 131,8 134,9 400,4 132,2 135,2 155,9 135,8 137,5 279,3 154,6 156,1 166,4 156,4 157,2 228,0 179,0 180,0 186,7 180,2 180,7 226,3 218,6 219,2 223,3 219,3 219,7 247, Tabell 3 viser de totale kostnadene for de seks kablene. Da det ikke har blitt tatt hensyn til lastøkning i denne rapporten, burde sannsynligvis flere tverrsnitt vært valgt større. Ved bruk av AMS kan tapene beregnes mer nøyaktig enn i dag. Datagrunnlaget kan benyttes for å finne det største tapet samt beregne totale tap og dermed brukstid for tap. Dette kan deretter benyttes i tradisjonelle metoder for beregning av tapskostnader. Den største effekten som oppstår i nettet vil svært ofte være lavere enn summen av de største effektene til alle underliggende lastpunkter. Dette kalles sammenlagring og er viktig å ta hensyn til for å unngå overdimensjonering. Når den største effekten beregnes fra brukstid eller Velanders metode er det usikkert hvor god sammenlagringen faktisk er i nettet. Ved å summere opp timesdata fra AMS vil det være mulig å se hva som er den faktiske sammenlagringen og dermed den største effekten i 21

10 et knutepunkt. Knutepunkt med flere laster under seg vil ha bedre sammenlagring og dermed høyere brukstid. En kan dermed tenke seg at langt ute i distribusjonsnettet vil brukstiden fra få fordelingstrafoer gi et godt bilde av den faktiske effekten. Et knutepunkt med mange lastpunkter under seg vil derimot ikke ha mulighet til å fange opp denne sammenlagringen og effekten vil sannsynligvis bli relativt høyere enn det som faktisk opptrer. Dette kan derimot unngås med AMS ved å summere opp effektene per time, for deretter å finne den største verdien i datasettet. Sammenligning mellom største effekter fra brukstid, Velanders metode og AMS-data viste at det var store avvik på kundenivå. På nettstasjonene og avgangen var det bedre samsvar mellom de tre metodene og dette virker rimelig da disse knutepunktene ligger nærmere regionalnettet hvor nettselskapene skal ha målinger. Det ser ut til at AMSdata vil kunne gi et bedre beregningsgrunnlag, særlig for lavspentnettet, men også for dimensjonering av komponenter i distribusjonsnettet. AMS-data kan brukes til å beregne brukstid for tap. Med målinger av spenning, aktiv effekt og reaktiv effekt kan strømmen beregnes og kvadratet av strømmen vil gi tapene og brukstid for tap. Dette gjør det mulig å benytte metoden beskrevet i [1] samtidig som nye data kan gi mer nøyaktige resultater. [1] SINTEF Energi AS (2010). Planleggingsbok for kraftnett 22

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Tapskostnader. Planleggingsbok for kraftnett. Innholdsfortegnelse. Revisjonslogg. Tapskostnader

Tapskostnader. Planleggingsbok for kraftnett. Innholdsfortegnelse. Revisjonslogg. Tapskostnader Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Problemstilling... 4 3 Spesifikke tapskostnader... 5 4 Beregning av spesifikke tapskostnader... 6 5 Årlige spesifikke tapskostnader... 11 6 Kapitaliserte tapskostnader...

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 10-01-04 LAVSPENNINGSNETT Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 - INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 NYANLEGG...

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON Av Erling Tønne, NTE Nett Jan A. Foosnæs, NTE Nett Kjell Sand, NTNU Rune Paulsen, NTE Nett Sammendrag

Detaljer

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

NETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra:

NETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra: Denne retningslinjen er ment som veiledning ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative løsninger eller hvor det er usikkerhet

Detaljer

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016 Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19

Detaljer

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI Vår ref. Vår dato NVE 9702145-4 19.06.98 MM/TRS/653.4 Deres ref. Deres dato Sør Aurdal Energi AL 2936 BEGNDALEN Saksbehandler: Trond Svartsund, MM 22 95 90 77 OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM

Detaljer

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger 1 Hva er en plusskunde? Kontrollforskriften, gjeldende fra 1.1.2017 Sluttbruker med forbruk og produksjon

Detaljer

TEKNISK OG ØKONOMISK VURDERING AV 36 KV SOM SYSTEMSPENNING I DISTRIBUSJONSNETTET

TEKNISK OG ØKONOMISK VURDERING AV 36 KV SOM SYSTEMSPENNING I DISTRIBUSJONSNETTET TEKNISK OG ØKONOMISK VURDERING AV 36 KV SOM SYSTEMSPENNING I DISTRIBUSJONSNETTET Astrid Petterteig 1, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag: Artikkelen vurderer fordeler, ulemper og kostnader ved bruk av

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Nettanalyser for Hemne Kraftlag

Nettanalyser for Hemne Kraftlag Nettanalyser for Hemne Kraftlag Småkrafttilknytning under Hemne transformatorstasjon og ny linje til Kvernstad Kraft Kapasitet i nettet, forsterkningsløsninger og reguleringsområde for reaktiv produksjon.

Detaljer

Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS

Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS NETTPLANLEGGING MED NYE SPENNINGS- REGULERINGSTILTAK Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS Sammendrag Økt effektforbruk og innmating fra distribuert

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Uavhengig måling av strømforbruk med måleinstrumentet «Power and Energy Logger PEL 103» fra leverandøren «Chauvin Arnoux»

Uavhengig måling av strømforbruk med måleinstrumentet «Power and Energy Logger PEL 103» fra leverandøren «Chauvin Arnoux» Uavhengig måling av strømforbruk med måleinstrumentet «Power and Energy Logger PEL 103» fra leverandøren «Chauvin Arnoux» Undersøkelse som er utført av Kim Remy Holtet Innhold I. Innledning II. Bakgrunn

Detaljer

3.0 Omfang Instruksen omfatter hele fordelingsnettet tilhørende Hafslund Nett Øst.

3.0 Omfang Instruksen omfatter hele fordelingsnettet tilhørende Hafslund Nett Øst. SPESIFIKASJON OG KRAV FOR MERKING AV ANLEGG I FORDELINGSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Lars Nordevall Vidar Martiniussen Gyldig fra: 15 november, 2013 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 1.0 Hensikt

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth / FASIT dagene 2009 Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon 2009 Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Endringer

Detaljer

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07. Hafslund Nett - Per Edvard Lund

Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07. Hafslund Nett - Per Edvard Lund Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07 Hafslund Nett - Per Edvard Lund 1 Tema for innlegg! Tema som Hanne ønsket innlegg fra: Nettselskapenes behov for AMS-data«Dagens

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for strømtilknytning - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for strømtilknytning - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat. - Tor Enok Larsen Bjarne Aaslidsvei 14 D 8690 HATTFJELLDAL Vår dato: 2 1. 05. 2010 Vår ref.: NVE 200904304 ep/vem Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldende fra 01.01.2015

NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldende fra 01.01.2015 NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR Gjeldende fra 01.01.2015 NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR FOR MIDT-TELEMARK ENERGI AS Gjeldende fra 01.01.2015. Fellesforskrifter: 1. Elektrisk kraft og nettleie blir levert etter

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives Eivind Solvang Innhold Nytteverdier

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Innføring AMS og tariffering

Innføring AMS og tariffering Innføring AMS og tariffering Geir M. Holen Avd. ingeniør nettavdelingen AS Eidefoss AS Eidefoss Stiftet 1916, interkommunalt AS, siden 1975 I dag eiet av kommunene,,, og med 20% på hver Konsesjonsområde

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG

Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG Tilpasninger og særlige forhold til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 4 NAVN PÅ DG ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av:

Detaljer

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10.a Belastningsberegninger Rev.: 0 Mate- og returkabel Side: 1 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Mate- og returkabel Side: 2 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG Det er laget

Detaljer

AVTALE. om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering

AVTALE. om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering AVTALE mellom [Lillekraft] AS ([Lillekraft]) og [[ ] Energiverk] (Energiverket) (Lillekraft og Energiverket i fellesskap betegnet Partene) om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering

Detaljer

OPTIMAL PRODUKSJON AV REAKTIV EFFEKT I REGIONALNETTET I TELEMARK & VESTFOLD

OPTIMAL PRODUKSJON AV REAKTIV EFFEKT I REGIONALNETTET I TELEMARK & VESTFOLD OPTIMAL PRODUKSJON AV REAKTIV EFFEKT I REGIONALNETTET I TELEMARK & VESTFOLD Martin Eldrup Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Olav B Fosso, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv

Detaljer

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS LED LYSRØR VÆR MILJØBEVISST Argumentasjon for utskifting til LED Lysstoffrør og sparepærer inneholder verstingstoffet kvikksølv noen tusendels gram som må være der for at de skal virke. Kvikksølv er et

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett?

Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett? Av Erling Tønne, NTE Nett AS / NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS / NTNU og Kjell Sand SINTEF Energi AS / NTNU Sammendrag Planlegging av distribusjonsnett har til nå vært relativt enkelt og forutsigbart.

Detaljer

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Nils-Martin Sætrang 15.03.2014 NMS Deres dato: Deres referanse: Til alle våre kunder KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Tariffgrunnlaget

Detaljer

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper

Detaljer

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 [Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,

Detaljer

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier Eivind Solvang Innhold Teknisk-økonomisk

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV... NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING

Detaljer

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS Grunnlaget for analysene Analysene er basert på NVEs data i forbindelse med varsel om inntektsramme For å unngå «støy» i analysene har vi valgt å holde

Detaljer

Bremangerlandet vindpark

Bremangerlandet vindpark Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet vindpark Teknisk forprosjekt Intern kabling og transformatorstasjon 2011-07-19 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent J04 2011-08-12 Oppdatert

Detaljer

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Dato: Referanse 1.1.2006 Kjetil Storset NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11 nr.

Detaljer

NETT-/SYSTEMUTFORMING (RETNINGSLINJE)

NETT-/SYSTEMUTFORMING (RETNINGSLINJE) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. INNLEDNING... 2 Forord... 2 Bakgrunn... 2 2. HØYSPENNINGS DISTRIBUSJONSNETT... 2 2.1. SYSTEMSTRUKTUR... 2 Valg av ringnett/gjennomløpende kabel... 2 Satellittnettstasjoner...

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Uvdal Kraftforsyning SA 3632 UVDAL Vår dato: 02DES2013 Vår ref.: NVE 201304296-11 etn/aru Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi

Detaljer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:

Detaljer

EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER

EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER Av Jørgen Sørgård Erdal, Ole-Morten Midtgård, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Sammendrag

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Nettutviklingsplan for Tromsøya-Nord

Nettutviklingsplan for Tromsøya-Nord Nettutviklingsplan for Tromsøya-Nord Arnulv Steinholt Master of Science in Electric Power Engineering Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Eivind Solvang, ELKRAFT Biveileder(e): Fredd Arnesen, Troms

Detaljer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet

Detaljer

Hvordan vil en omfattende elektrifisering av transportsektoren påvirke kraftsystemet?

Hvordan vil en omfattende elektrifisering av transportsektoren påvirke kraftsystemet? 1 Hvordan vil en omfattende elektrifisering av transportsektoren påvirke kraftsystemet? NVE-notat Forfattere: Dag Spilde og Christer Skotland 2 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Forutsetninger bak analysen...

Detaljer

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 90 72 80 11

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Abonnementstype/nivå Grense Fastbeløp Energiledd Effektledd (kr/år) (øre/kwh) (kr/kw mnd.) Boliger under 100.000 kwh Alt.energiledd [vinter/sommer]:

Abonnementstype/nivå Grense Fastbeløp Energiledd Effektledd (kr/år) (øre/kwh) (kr/kw mnd.) Boliger under 100.000 kwh Alt.energiledd [vinter/sommer]: DISTRIBUSJONSNETT ORDINÆRE FORBRUK Husholdningskunder over 8.000 kwh kan velge tidsvariabelt energiledd. Kunden må da velge enten tidsvariabelt eller standard energiledd for hele året. For tidsvariabelt

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Use case. Resultater og erfaringer fra use case som er testet i Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Henning Taxt, Sintef Energi AS

Detaljer