IKT-strategiplan for. Linderud skole. for perioden

Transkript

1 IKT-strategiplan for Linderud skole for perioden

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for Linderud skole for perioden Innholdsfortegnelse Innledning Situasjonsbeskrivelse Teknisk struktur: nettverk og plassering av maskinparken Organisering og bruk av pedagogisk programvare Lærerne Elevene Kritiske suksessfaktorer Visjon Pedagogisk bruk av IKT Beskrivelse og strategier for området Elevenes kompetanseutvikling Beskrivelse og strategier Lærernes kompetanseutvikling og strategier Organisering og tilrettelegging Beskrivelse og strategier Infrastruktur og programvare Beskrivelse og strategier Side 2 av 12

3 2 INNLEDNING HISTORIKK Skolen har vært gjennom en utvikling fra Innsikt IV og videre gjennom InnsIKT V, bakgrunnen for dette er en generell oppfatning av hvilken kompetanse og hva slags utstyr skolen hadde før InnsIKT. Elever, foreldre og lærere hadde et negativt bilde av hvordan skolens IKT-utrustning var. Dette bedret seg litt fra 2003 til 2004, men det var fortsatt flest oppfatninger på den negative siden av skalaen billedlig sagt. Brukerundersøkelsen på den tid, viser denne tendensen og det henger nok sammen med økt tilgang på datamaskiner på hvert trinn. Det er også en sammenheng mellom lærenes kompetanse slik det kommer til uttrykk i Kompetansekartleggingen i Oslo kommune og oppfatningene generelt. I løpet av 2005/2006 var skolen med på InnsIKT IV og dette forbedret situasjonen på skolen. Det foreligger en undersøkelse fra begynnelsen av høsten Denne har vi vurdert til å være av liten betydning da vi ikke hadde noe sammenlikningsgrunnlag fra tidligere undersøkelser. Den ga oss heller ikke noen ny informasjon som vi ikke allerede hadde skaffet oss gjennom tidligere erfaringer og generelle undersøkelser. I løpet av våren 2006 så ble det gjennomført en undersøkelse til med de samme brukerne. Dette ga oss et sammenlikningsmateriell som vi baserte våre evalueringer av InnsIKT IV på. Dette var samtidig retningsgivende for vår videre satsing på IKT inn i Innsikt V. skoleåret 2006/2007. Gjennom Innsikt IV fikk 7. til 10. trinn en klart bedret IKT-tilgang. Dette var en bevisst satsing fra prosjektgruppen side, siden midlene som var bevilget i InnsIKT IV hadde som hovedmål å nå ungdomstrinnet. For resten av skolen satset vi friskt på nye midler gjennom InnsIKT V. Det var prosjektgruppens ønske at skolen skulle bruke IKT på en målrettet og konstruktivt måte for å fremme læring. Vi har tenkt rundt dette og ville se den samlede IKT-satsingen på skolen i lys av evalueringen av Innsikt IV. Det var samtidig viktig å forandre den opprinnelige strategien vi hadde sett ut fra dette. I tillegg måtte vi inkorporere Kunnskapsløftets mål om Digital kompetanse i alle fag. Prosjektgruppas tanke var å utarbeide en minimumsdefinisjon for Digital kompetanse i for eksempel norsk, matte og engelsk. Ønsket var også å bedre inntrykket brukerne hadde av skolens IKT-strategi. Brukerundersøkelse utarbeidet av UDE, for både elever og foreldre, har så langt gått i positiv retning. Seinest Vi er nå i 2009 med ny strategiplan for Denne planen skal være et redskap for å videreførere arbeidet med IKT på Linderud skole. Vi skal utvikle elever, lærere og ansatte, maskiner og nettverk. Foreldrene må også være en god samarbeidspartner. Vi har gjennomført en ny spørreundersøkelse for lærerne og en for elevene internt på skolen. Resultatene etter denne undersøkelsen viser at IKT-gruppa på skolen må synliggjøre arbeidet sitt bedre. Våre pedagogiske målsettinger må komme mer til syne for alle grupper på skolen. Ledelsen må arbeide mer aktivt med å vise at vi satser på IKT. Vi må sette av mer tid til kompetanseheving. Kompetansehevingen trengs først og fremst i bruken av IKT i klasserommet/trinnrommet. Presentasjonsverktøyet og bruk av projektor må bedres. IKT-planen må brukes av flere. Fronter må benyttes mer. 2.trinn må også få Innsikt passord og brukernavn. Lærerne må bli flinkere til å utveksle informasjon mellom seg. Digitale læremidler må evalueres og vurderes hyppigere. Faglige nettsteder må brukes oftere i undervisningen. Skolen må øke tilgangen på maskiner på alle trinn. Nettverket på barnetrinnet må utvikles med mer tråløst. IKT-kontaktene på skolen må bevisstgjøres hvilke oppaver de har på sitt trinn. Disse står i nær kontakt med IKTgruppa. Vår IKT- visjon vil stå sentralt side om side med skolens visjon. IKT for alle. Linderud skole er en IKT-skole. Elever, lærere og foresatte skal bruke IKT for å bidra til kunnskap og samarbeid. Side 3 av 12

4 3 SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Teknisk struktur: nettverk og plassering av maskinparken. Nettverket er nytt etter rehabilitering sist ferdig nye IKT-server-rom, stor og god plass. Trådløst nettverk U-trinn, aula, personalrom, et rom i trinn, hele trinn og administrasjonens område. Det vil si god dekning. Men vi har planer om en videre utvikling på trinn i Det er godt med punkter for trådbunden tilgang i alle Trinnrom. Vi har alltid hatt 5-7maskiner på alle trinn av eldre sort maskiner. De bærbare maskinene har vi nå satt inn i sikre brann/tyverigodkjente safer på avdelingene. Dette måtte vi gjøre etter innbrudd i I starten på 2008 fikk U- trinn ett skap til hvert trinn. Mellomtrinnet fikk ett skap og lærerne fikk ett skap. Skolen har alltid hatt et IKT-rom, mest tenkt for U-trinnet, med Tynnklienter. Brukes også av andre trinn når det er ledig. Vi laget et lite IKT-rom for 5-7.trinn. Med eldre Kat-B maskiner. Biblioteket har også noen tynnklienter og en maskin type Kat-B.. Planen er nå å kjøpe inn skap og maskiner til alle trinn, slik at alle trinn har sine bærbare maskiner i skap på trinnet. Vi har dette i starten av 2010 med nåværende investeringstempo. Ca pr. år i 2009 og Alle trinn har tilgang til projektor. 1. prioritet er å få opp maskinkapasiten på ungdomstrinnet, slik at de kan kjøre digitale prøver på U-tinnet, både til tentamener og til eksamen i 10.trinn sommer Dernest blir det å bygge opp antall maskiner på alle trinn i årene som kommer. Frem til Organisering og bruk av pedagogisk programvare Skolen har tilgang til digitale læremidler som er frikjøpt fra Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE) samt Officepakken. Vi bruker Fronter som Læringsplattform fra 3.Trinn. Innsikt brukernavn innføres i 2.Trinn. 1.Trinn skriver og bruker office-pakken utenfor Innsikt. Skolen har laget en oppdatert IKT-plan, hvor vi har innbakt en ferdigkjøpt plan ved navn LIKT ver. 3,5 og 4,0 Lik IKT. Veien til den 5. basisferdighet. Den har en lettfattelig struktur som baserer seg på ulike moduler. For hver modul finnes det et undervisningsopplegg som lærerne kan bruke. Dette er nettbasert, gjennom kunnskap.no. Planen følger trekkene som er satt i Kunnskapsløftet med hensyn på digital kompetanse. Skolens IKT-plan blir nå mere brukt av lærerne. Dette skyldes nok lærernes kompetanse når det gjelder IKT. Kompetansen har blitt bedre de siste årene, både for elever og lærere. Kommunikasjon mellom ulike deler av skolens brukere, det vil si foresatte, elever, lærere og ledelse har bedret seg med Fronter og den nye hjemmesiden til Osloskolen. Hjemmesiden har blitt oppdatert og enkelte lærere/foreldre har kommunikasjon med e-post. 3.3 Lærerne 95 % av lærerne bruker pc på sin arbeidsplass daglig. 26 % bruker sin maskin flere steder på skolen. Maskinene brukes til for og etterarbeid, administrative oppaver og noe i undervisningen. 50 % av de lærerne bruker Fronter daglig. 30 % bruker Fronter ukentlig. Ungdomstrinnet og mellomtrinnet er høyt representert her. Barnetrinnets lærere må hjelpes litt med arbeidet her. Elevene på 1.-4.trinn er i startfasen med lite maskintilgang. 20 % svarer at de gir oppgaver fra IKT-planen. Lærerne vurderer sin egenferdighet i spørreundersøkelsen des. 08 og gir uttrykk for at de trenger kompetanseheving både internt og eksternt. Dette gjelder generell bruk av Fronter og bruk av IKT-planen. Videre svarer 43,5 % at de får for liten pedagogisk støtte til bruk av IKT i undervisningen. Over 50 % får for liten eller ingen støtte til evaluering og valg av læremidler eller tips om faglig internettsider. Side 4 av 12

5 Lærerne trenger kurs i bruk av projektor i undervisningen. Lærerne har lav til middels kompetanse for å utnytte IKT i undervisningen. Holdningene er likevel positive for å lære mer om mulighetene som ligger der. Skolens lærere er for dårlig skolert på disse mulighetene. Stor andel av lærerne har gjennomført LærerIKT. Vi har hatt interne og eksterne kurs, men trenger mye mer. Kompetansekartleggingen, det vil si lærernes egen vurdering viste at 40 % hadde lav kompetanse, 40 % viste middels kompetanse, mens 15 % viste høy kompetanse. De fleste av lærerne har PC hjemme. Lærerne er generelt sett rimelig gode på tekstbehandling, mens ca 25 % kan bruke regneprogram godt. Skolens lærere er dårlig på audiovisuelle programmer. Noe kompetanse finnes i bruk av presentasjonsverktøy, men bruken er liten. Flesteparten bruker både Internett og e-post. 3.4 Elevene Skolens elever, som var med i undersøkelsen, var i overveiende grad positiv til at bruk av datamaskiner gjorde det motiverende å jobbe. Flertallet ønsker å bruke maskiner for å jobbe med lekser. Vi ser også en økning på bruken av pc til lekser, skrivearbeid og bruk av regneark. Elevene på skolen bruker skolens datamaskiner hovedsakelig til oppgaver som er nyttig i forbindelse med informasjonssøk, bearbeidelse og presentasjon når de sitter igjen og jobber etter skoletid. Mange elever bedømmer sin egenferdighet som god og svært god i skrivearbeider, internettsøk, presentasjoner og regneark, film og media. ca 30% god og ca 30% på svært god. Men undersøkelsen viser at elevene trenger mer kunnskap om våre planer for IKT satsing på skolen. Det går klart frem at de trenger mer tid til bruk av IKT-planen. Hvert trinn har sine minstekrav etter IKT-planen. Enkelte elever svarer at de aldri bruker maskinene i matte, norsk og engelsk. Håper noe av dette skyldes liten Pctetthet på dette trinnet. Men noe kan også skyldes oppgavene som blir gitt, eller ikke gitt. Elevene må klart ha flere oppgaver som alle skal svare på og levere inn. Alle må føle at de kan minstekravene etter IKT-planen vår før de går ut 10.skoleår. Det er viktig at lærerne klargjør kunnskapsmålene i faget IKT for elevene. Side 5 av 12

6 4 KRITISKE SUKSESSFAKTORER I denne delen jobbet først IKT-gruppen ut et utkast ved hjelp av idémyldring som ble presentert for noen team på skolen. Når dette var gjort ble resten av personalet forespeilet dette i plenum samt at de fikk muligheter til å uttale seg. Styrker Endringsvillig personale. Teamarbeid som fungerer meget godt takket være en stor grad av selvstendighet og nærhet til oppgaver som må løses. Entreprenørskap. Skolen satser på elevbedrifter i løpet av 9.trinn. Lærere på u-trinnet har god kompetanse innen entreprenørskap. Langåpen skole: IKT-rom og Bibliotek kan benyttes av skolens elever etter skoletid 4 ganger i uken. Svakheter Teamarbeid på tvers. Det er få muligheter tidsmessig til å få til dette. Manglende fagseksjoner. Samarbeid foregår i team. Lærernes kompetanse. Informasjon/kommunikasjon i alle ledd. Oppfølging i personalet. Skolen er med på mange prosjekter som tar mer tid enn beregnet. Tilgang til pc-er pr. lærer. Tilgang til Pc-er pr. elev. Muligheter Benytte intern kompetanse bedre. Bjerke videregående ligger vegg i vegg med skolen. Kort vei til ekstern kompetanse. Forsatte. Bruke foresattes kompetanse i større grad. Trusler Økonomi. Det må settes av nok midler framover for å følge opp strategiplanen. Minimum hvert år de nærmeste 3 år. Innbrudd i 2007 har satt oss tilbake 1år i utvikling. Side 6 av 12

7 5 VISJON Vi bruker skolens visjon som utgangspunkt for IKT-visjonen. Visjonen til skolen er: Linderud skole en skole for alle. Linderud skole er en inkluderende skole. Alle skal få et positivt selvbilde gjennom tilhørighet, kunnskap, samarbeid og ansvar. Vi tenkte at det var greit å følge dette prinsippet med: IKT for alle. Linderud skole er en IKT-skole. Elever, lærere og foresatte skal bruke IKT for å bidra til kunnskap og samarbeid. Side 7 av 12

8 6 PEDAGOGISK BRUK AV IKT 6.1 Beskrivelse Dette punktet mener vi er viktig med tanke på læringsutbyttet hos den enkelte elev. Og tryggheten til lærerne som underviser i faget IKT. 6.2 og strategier for området Digitale læremidler Digitale læremidler brukes i alle faggrupper. Bruke IKT-planen på alle trinn. Bruke de tilgjengelige læringsressursene fra UDE. Bruke Lexia der det er behov. Spesialgrupper Bruke ClassFronter i undervisningen.. Bruke lærerverk som har gode og oppdaterte nettsider som støtte til/isteden for læreboka. Planlegging og gjennomføring av undervisning Digitale læremidler brukers som en naturlig del av undervisningen. Eksamen gjennomføres digitalt Innen Alle lærerne bruker IKT-verktøy variert i planleggingsarbeid og undervisning. Lærere bruker projektor i flere sammenhenger. Elevene bruker Internett som en kritisk og naturlig del av informasjonshenting og bearbeidelse. IKT-plan følges på alle trinn Elevene trenes i tentamen digitalt. Eksamen gjennomføres digitalt i noen fag 2009 Evaluering og veiledning IKT er integrert i evaluering og veiledning av elevene innen Alle lærerne bruker IKT kontinuerlig for å gi underveisvurdering og veiledning av elevene gjennom ClassFronter. Eksamener, prøver og andre innleveringer hvor vurdering brukes skal være IKT-basert. Fravær føres i fronter. Karakterer utprøves og føres digitalt på U-trinn innen Side 8 av 12

9 7 ELEVENES KOMPETANSEUTVIKLING 7.1 Beskrivelse IKT-gruppa har valgt å se elevenes kompetanseutvikling som det samme som økning i grunnleggende ferdigheter innen tekstbehandling, regneark og presentasjon. Vi prioriterer disse ferdigheter. 7.2 og strategier Elevenes kompetansenivå Elevene bruker moduler fra LIKT tilpasset trinnene de tilhører innen En lærer på hvert trinn er ansvarlig for å følge opp lærere og elever på trinnet, en IKT-kontakt. De andre lærerne på trinnet oppaterer seg for eksempel gjennom kurs i regi av Kunnskapsløftet. IKT-gruppa og IKT-kontaktene holder interne kurs som baserer seg på der vi er nå. Lærerne bruker denne her og nå -kompetansen til å lære opp elevene. Lærerne bruker IKT-planen aktivt. IKT-planen ligger i lærernes trinnrom i Fronter alltid oppdatert. Elevene får oppgaver som stimulerer til bruk av tekstbehandling, regneverktøy og presentasjonsverktøy. Elevene blir evaluert med spørreundersøkelse hvert år. Kan gjøres oftere. Side 9 av 12

10 8 LÆRERNES KOMPETANSEUTVIKLING 8.1 og strategier Lærerens grunnleggende og pedagogiske kompetanse Kompetanseheving for lærere innen og IKT-gruppen kartlegger kompetansen gjennom eksterne og interne undersøkelser. Hvert år. IKT-gruppen lager en kompetansehevingsplan for lærere knyttet til bruk av IKT. Denne følger resultatene av spørreundersøkelse for lærere og elever i uke 52, 2008 for lærere og uke 2, 2009 for elever. IKT-kompetansen skal kunne dokumenteres. Ved neste spørreundersøkelse des Alle lærere har bedret teknisk og pedagogisk kompetanse i bruk av IKT innen og IKT-gruppen sørger for interne og eksterne kurs av lærere. En lærer på hvert trinn tilbys kurs eksternt og blir ansvarlig for grunnopplæring av de andre lærerne på Teamet eller Trinnet. Evaluering av opplæringen. IKT gruppa følger en plan. Planen evalueres hvert år i forhold til lærernes behov for opplæring. Side 10 av 12

11 9 ORGANISERING OG TILRETTELEGGING 9.1 Beskrivelse Dette innsatsområdet setter fokus på hvordan skolen skal organisere seg for å legge tilrette for effektiv bruk av IKT innen administrering, undervisning og kommunikasjon med hjem og lokalsamfunn. 9.2 og strategier Kommunikasjon Utvikle plan for opplæring slik at kompetanse blir delt mellom Alle ansatte, elever og foresatte bruker ClassFronter og mail oftere som kommunikasjonsredskap innen brukerne. Evaluere opplæringen fortløpende slik at alle bruker ClassFronter hensiktsmessig. Utvikle kompetansen til IKT-kontaktene med interne Kurs Bevaring og deling av kompetanse IKT-kontakten deler sin kompetanse med sin avdeling. Det etableres arenaer, for eksempel avdelingsvis, faggrupper for utveksling av erfaring, refleksjon og kompetansedeling IKT er bedre synlig i alle nivåer av mellom lærerne. skolens virksomhet innen Bruk av IKT-planer Alle trinn synliggjør bruk av IKT i periodeplanene innen Utarbeide en konkret og oppdatert IKT-plan hvert år. Implementere IKT-planen i trinnenes planer. Evaluerer bruken av IKT etter hvert år. Side 11 av 12

12 10 INFRASTRUKTUR OG PROGRAMVARE 10.1 Beskrivelse Dette innsatsområdet dreier seg om hva slags teknologi skolen er avhengig av for å kunne nå sine ambisjoner innen IKT. Dette gjelder for eksempel infrastruktur, datamaskiner/skrivere og båndbredde, men også hva slags programvare og systemoppsett vi har og strategier IKT-plattform Skolen skal ha en oppdatert og standardisert IKT-plattform Innkjøp av nye og brukte maskiner hvert år. Trådbunden og trådløse løsninger på nettverk Bruke eksisterende Båndbredde 100mbs Bruke Fronter som ILS. Bruke Microsoft Office som standard programvare. og Innsikt skrivebord. Drift og vedlikehold Skolens IKT-systemer skal fungere og være tilgjengelig for skolens ansatte og Elever. Drifting eksternt fra Siemens. Drifting Internt av IKT-ansvarlig. Internt vedlikehold utført også av elever som har praktisk prosjektarbeid. Sikre data og maskinvare mot mislighold. Fylling av nye og brukte maskiner med pedagogiskprogramvare Side 12 av 12