Pedagogisk er det en fordel at Fronter er laget av og for lærere, da plattformens brukergrensesnitt bærer preg av dette.

Transkript

1

2 1 FORORD Ved valg av læringsplattform for Rakkestad kommune ble rekke kjente leverandører vurdert. Siden samtlige videregående skoler, lærerutdanningen og en stor del av skolenorge allerede benytter seg av Classfronter (Fronter) skilte denne seg ut som særlig interessant. Fronter er i hyppig bruk i skolesamfunnet i Østfold og det ble vurdert som viktig å kunne trekke fordeler av samarbeid med kommuner som allerede var godt i gang. Høgskolen har allerede samarbeidsforaer for LMS og her er også Fronter toneangivende. Pedagogisk er det en fordel at Fronter er laget av og for lærere, da plattformens brukergrensesnitt bærer preg av dette. Høsten 2006 inngikk Rakkestad kommune avtale med Fronter Norge og implementeringen startet umiddelbart. Rakkestad 10. augusut 2007 Bjørn Arne Eikrem, Fronterkoordinator /s/ 2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE FORMÅL INNLEDNING DIGITAL KOMPETANSE MÅL KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL MÅL FOR PC TETTHET BEHOV FOR ET EKSTRAORDINÆRT I NVESTERINGSLØFT SITUASJONSRAPPORT FRA SKOLENE PER (FIG. 1) INVESTERINGSBEHOV ETTER MÅL OM PC-TETTHET (FIG. 2) FORSLAG TIL INVESTERINGSPLAN - OPPTRAPPING (FIG. 3) NEDSATT TID TIL LOKAL ADMINISTRATOR OG IKT ANSVARLIG KRAV TIL PARTENE KOMPETANSE HOS LÆRERNE OPPLÆRINGSPLAN FOR FRONTER- OG SPESIELLE BEHOV GENERELT OM ORGANISERING TEKNISK DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNENS SENTRALE SATSNINGSOMRÅDER TILTAK OPPNÅDD KOMPETANSE HOS ELEVENE PERSONVERN

4 3 FORMÅL IKT - planen skal være et verktøy for å skape oversikt og samhandling innen grunnskolen i Rakkestad. Samtidig skal den skape klare rammebetingelser for partene som involveres i den daglige bruken av digitale verktøy. Herunder behovet for å tydeliggjøre behov for investering og drift av skolens digitale utstyr. 4 INNLEDNING I den nye fagplanen Kunnskapsløftet, blir digital kompetanse definert som en grunnleggende ferdighet. Det er ikke lenger bare snakk om å bruke IKT på de områdene hvor vi mener det kan fremme elevenes læring. Vi snakker om IKT - kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med det å kunne lese, regne, utrykke seg skriftlig og muntlig. En av skolens oppgaver er å forberede elevene på den virkelighet de vil møte som voksne. Den opplæringen elevene får, må være tilpasset kunnskaps- og informasjonssamfunnet. Det er derfor av største viktighet at også elevene I rakkestadskolen får tilgang til og blir fortrolige med bruk av IKT som verktøy allerede fra barnetrinnet av. 5 DIGITAL KOMPETANSE Med digital kompetanse menes at man skal utvikle grunnleggende digitale ferdigheter på lik linje med for eksempel å lese og skrive. I henhold til Læreplanen skal IKT være en naturlig del av undervisningen i alle fag. Rakkestad kommunes IKT -plan for grunnskolen bygger på følgende statlige grunnlagsdokumenter: Program for digital kompetanse , Utdannings og Forskningsdepartementet Digital skole hver dag, utredning fra ITU (Forsknings og kompetansenettverk for IT i utdanning) Kunnskapsløftet 6 MÅL Skoleledere skal tilegne seg digital kompetanse som gjør det mulig å foreta en holdningsendring og aksept av den digitale pedagogisk hverdagen. De skal gå foran i en fremtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt i både utvikling av skolen og læringen. Elevene skal få grunnleggende innføring i digitale verktøy og programvare. Elevene skal få opplæring slik at de behersker skolens læringsplattform(lms). Elevene skal gjennom LMS få muligheten til å samhandle og utvikle seg faglig. Elevene skal bli kjent med og benytte seg av digitale mapper som verktøy og metodikk. Elevene skal oppleve nytteverdien av å bruke internett faglig, etisk og kildekritisk. Elever skal få kunne ta initiativ til å starte og gjennomføre digitale prosjekter i fagene. Eleven skal ha muligheten til å kontakte skolens ansatte gjennom plattformen. Lærerne skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om digitale verktøy og programvare. 4

5 Lærerene skal gå foran og bruke IKT til utvikling av skolen og læringen. Lærerene skal stimulere til IKT-prosjekter som fyrlykter i skolesamfunnet. Læreren skal dele sitt arbeid gjennom samarbeidsrom i Fronter. Læreren skal ha mulghet til å kontakte ledelse, kollegaer, elever og foresatte gjennom plattformen. Skolen skal legge til rette for grunnleggene innføring i digitale verktøy og programvare. Skolen skal stille til rådighet digitalt ustyr og programvare som muliggjør hyppig bruk av LMS og igangsetting av ulike IKT - prosjekter. Kommunen skal sikre hensiktsmessig vedlikehold og service på IKT - ustyr. Skolen skal kunne nå ansatte, foresatte og elever gjennom plattformen. Foresatte skal få tilbud om grunnleggende opplæring i Fronter. Foresatte skal gjennom Fronter få innsyn i sitt barns krav, rammer og arbeide. Foresatte skal kunne ha muligheten til å kontakte skolens ansatte gjennom plattformen. 7 KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL Rakkestad kommune har som mål at alle elever og lærere skal bli personlige brukere av IKT, og at de skal kunne bruke IKT som verktøy i den daglige opplæringen. Ved å utvikle en høy standard på følgende tre områder kan vi være i stand til å oppfylle nasjonale målsettinger: Lærernes kompetanse både teknisk og pedagogisk Teknisk utrustning (mengde, tilgjengelighet og kvalitet) Driftsrutiner 8 MÅL FOR PC TETTHET Lærere: Alle skoler skal ha 1 lærer-pc pr. årsverk. Elever: Elever i ungdomstrinnet skal ha 2 elever per pc. Elever i barnetrinnet skal ha 3 elever per pc. 9 GENERELT OM BEHOVET FOR ET EKSTRAORDINÆRT INVESTERINGSLØFT FRA KOMMUNEN Basert på kravene til utvikling av digitalt kompetanse som en basisferdighet og avviket fra dette målet til utstyret som i dag er tilgjengelig, må man slå fast at det er behov for en større investering. Behovet er så omfattende at det ikke kan løses innenfor den enkeltes skoles nåværende rammer eller innenfor et rimelig tidsperspektiv. Et investeringsløft er nødvendig for å komme opp på et akseptabelt nivå. Det er også viktig at kommunen tilrettelegger for både investeringer og serviceordninger som skaper trygghet og en stabil utvikling i årene fremover, etter at et investeringsløft er tatt. En slik investering kan følge en opptrapping som vist nedenfor. I fremstillingen under er det ikke medberegnet et årlig innkjøp av bærbare pcer til alle 8. klassinger, men tenkt elevmassen som helhet. En slik mulighet bør likevel vurderes når samtlige skoler har kommet opp på et akseptabelt nivå. 5

6 10 OPPSUMMERING FRA SITUASJONSRAPPORT FRA SKOLENE PER (FIG. 1) Bergenhus skole Kirkeng skole Os skole Rakkestad u.skole Østbygda skole Ant. elever Ant. lærere Andre ansatte Sum ansatte Sum ansattepcer Bærbar pc per ansatt 0,5 0,8 0,3 0,7 0,7 Stasjonære elevpcer * bærbare elevpcer Sum elevpcer Pc per elev 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 Timeressurs per skole Timeressurs - avik Mål - ant. elever per pc Elevpc - behov etter mål Mål - ant. ansatte per pc Ansattpc - behov etter mål Avvik elevpc per i dag Avvik ansattpc per i dag *pcer som er operative per dags dato Pc-tetthet per elev: Her har skolene i Rakkstad en betydelig utfordring som ikke kan løses innenfor skolenes årlige rammer. På samtlige skoler er det i vesentlig grad for få pcer per elev. Totalt mangler man 200 elevpcer i rakkestadskolene for å oppnå målene om pc-tetthet. Pc-tetthet per ansatt: Man må forutsette at for å kunne stille klare krav til pedagogisk personale om bruk av digitale verktøy og Fronter så må den enkelte ha egen pc. Totalt mangler man 59 ansattepcer for å oppnå målet om pc-tetthet. 6

7 11 INVESTERINGSBEHOV ETTER MÅL OM PC-TETTHET (FIG. 2) Sum avvik pc Antatt pris inkl. mva Invest.behov i kroner Avvik/investeringsbehov i antall elevpcer for å kunne nå målet: Avvik/investeringsbehov i antall ansattepcer for å kunne nå målet: Sum avvik/investeringsbehov i antall pcer for å kunne nå målene: Merk at i tillegg til pcer må man regne pc-traller, trådløse punkter og prosjektører. Det må også tas stilling til fjerning av terskler og ladekapasitet. På barneskolen bør det være minst en prosjektør i hver bygning eller avd. I ungdomsskolen bør målet være en prosjektør per klasserom. Fjerning av terskler og montering av prosjektører kan utføres av eksisterende vaktmestertjeneste. Sum avvik prosjektør Antatt pris inkl. mva Invest.behov i kroner Avvik/investeringsbehov for barneskolene: Avvik/investeringsbehov for ungdomsskolen: Sum avvik/investeringsbehov prosjektører Sum investeringsbehov i pcer og prosjektører for å kunne nå målene (-pc-traller) FORSLAG TIL INVESTERINGSPLAN - OPPTRAPPING (FIG. 3) Antall pcer Antall prosjektører Antall traller Sum per år År År År Sum investering for perioden TIMERESSURS NEDSATT TID TIL LOKAL ADMINISTRATOR OG IKT ANSVARLIG Basert på erfaringer fra andre kommuner bør timeressursen per skole ligge mellom 3-6 timer i uken. Med dette menes nedsatt tid til lokal fronteradministrator. Nedsatt tid til lokal IKT - ansvarlig kan ses i sammenheng, men bør vurderes i tillegg. Der hvor en og samme person fyller begge funksjoner bør man ligge opp mot 6 timer nedsatt per uke, avhengig av skolens størrelse. Se avvik per i dag ut fra situasjonsrapporten i FIG. 1. 7

8 14 KRAV TIL PARTENE Skoleledelsen skal i hovedsak bruke Fronter som informasjonskanal ovenfor, elever, foresatte og undervisningspersonellet. Lærerne skal logge seg på Fronter daglig, fortrinnsvis hver morgen. Lærerene skal ha bærbare pcer operative og tilgjengelig til bruk daglig. Elevene skal kunne levere oppgaver digitalt i Fronter. Eleven skal daglig logge seg på Fronter. Skolene skal tilrettelegge tilgang til utstyr og nett til de som ikke har tilgang hjemme. Lærer og elever skal dele sitt arbeid med kollegaer og medelever. Åpenhet skal vektlegges mellom skole - hjem og skole - skole. Kommunen er ansvarlig for at ukurant ustyr vedlikeholdes innen rimelig tid. Foresatte og elev undertegner en avtale vedrørende bruk av digitalt utstyr som forutsetning for å kunne bruke kommunens nett og utstyr. 15 KOMPETANSE HOS LÆRERNE Alle lærere har fått/får grunnleggende opplæring i grunnleggende IKT. Alle lærere har fått/får grunnleggende opplæring i Fronter og de pedagogiske verktøy kommunen har kjøpt inn. Skoler og lærere blir oppfordret til å melde inn behov for opplæring på spesielle felter. I skoleåret 2007/08 innføres en felles og konkret opplæringsplan for lærere og elever basert på sertifisering etter hvert som man tar opplæringen. Denne skal vise lærerens og elevens kompetanse. 16 OPPLÆRINGSPLAN FOR FRONTER- OG SPESIELLE BEHOV Hva Uke Hvem Grunnleggende Ikt Bjørn og lokal iktkontakt/administrator Grunnlegggende fronter I og II -bruk og tilpasning av Dagens -personlige meldinger -e-post -søkefunksjonen -romeierverktøy -forum -kalender Bjørn og lokal iktkontakt/administrator 8

9 Fronter Pedagogisk fase -mappeverktøyet -prøveverktøyet -presentasjonsside -læringssti -plagiatkontroll Bjørn og lokal iktkontakt/administrator Annet -Powerpoint -Excel -word -Bilde- og filmredigering -Nettvett og kildebruk -animasjon -e-twinning Bjørn og lokal iktkontakt/administrator 17 GENERELT OM ORGANISERING Det legges vekt på at mest mulig kunnskap om bruk av Fronter og IKT-kunnskapen skal nedover i systemet. På denne måten frigjør man administrators tid til å drive med kursing på spesielle temaer og utviklingsarbeid med fokus på pedagogisk bruk. Herunder andre IKT -prosjekter. Koordinatoren tar initiativ til og gjennomfører IKT - opplæring på skolene og i kommunens opplæringsrom. Lokale administratorer følger opp med repetisjon og som mellomledd når problemer må løses. Skolene har en lokal fronteradminstrator. Dette kan også være den som har det generelle IKTansvaret på skolen. Disse oppretter superbrukere i samarbeid med den lokale skoleledelsen. Superbrukerne blir plukket opp til ekstra opplæring og står nærmere lærerne når problemer dukker opp. I stedet for at en person belastes mye kan flere superbrukere dempe frustrasjon hos lærere og elever og løse problemene der og da. Det kan være hensiktsmessig å tenke team og trinn. Fronterkoordinatoren deltar i IKT forum for skolene i regi av høgskolen i Østfold og sikrer samarbeid med andre fronterkommuner. Koordinatoren har hyppig kontakt med andre administratorer både i egen struktur og i andre kommuner i Østfold. 9

10 18 TEKNISK DRIFT OG VEDLIKEHOLD I hovedsak skal all teknisk drift av digitalt ustyr m.m. vedlikeholdes av kommunens IT-drift - avdeling. Utgangspunktet bør være at pedagogisk personale på skolene holder seg til pedagogisk arbeide og at avgrensingen blir tydeligere enn den er i dag. Det er ønskelig at skolene skiller mellom funksjonene IKT ansvarlig og lokal fronteradministrator. Dette siden det bør være skiller mellom arbeid med ustyr og det pedagogiske arbeidet. En nødvendig investering i økt utstyrstetthet medfører økt behov for vedlikehold. Det er avgjørende for skolene at kommunen, i tråd med investeringer, tar ansvaret for utviklingen av en rask og god serviceordning, som følger investerings- og utbyggingstakten. 19 KOMMUNENS SENTRALE SATSNINGSOMRÅDER Samtlige skoler trenger å redusere antall elever pr. pc. Utstyr må i langt større grad være tilgjengelig for at skolen skal kunne nå Læreplanens mål om digital kompetanse som en basisferdighet på lik linje med å kunne skrive, lese og regne. Det er fortsatt et stort behov for å heve lærernes kompetanse. I tillegg til de tilbud som framgår av opplæringsplanen er det viktig at det ved den enkelte skole legges opp til daglig bruk av IKT i skolens rutiner. Kurs kan aldri erstatte den type kompetanse som bygges opp ved daglig bruk. Det er behov for å sikre stabile og gode forhold for bruk av internett og digitale verktøy i skolene. Herunder trådløse punkter og hensiktsmessig linjekapasitet. Vurderingsformene er i endring. Nye vurderingsformer vil i økende grad bli basert på bruk av IKT. Skolen må tilrettelegge for bruk av IKT ved vurdering. Satsingen på Fronter er en viktig del av denne tilretteleggingen. Hjelpe skolene til å utvikle bruk av Fronter som standard læringsverktøy. Bruk av digitale mapper kombinerer mappemetodikk og digital kompetanse på en naturlig måte. Videreføre samarbeidstanken som nå er sentral i implementeringen av Fronter. Stimulere til at lærere og andre deler sine opplegg og erfaringer med bruk av pedagogisk programvare. 20 TILTAK Planlegge og igangsette kurs for kompetanseheving basert på kursopplegget LIKT Arrangere kurs og workshops for lærere hvor Fronter et sentralt emne. Skolene skal få mulighet til å starte prosjekter som kan presenteres på den årlige Datamessa ved Høgskolen i Østfold. Utarbeide rutiner for gjennomføring av avgangsprøver som innbefatter bruk av IKT. Arrangere kurs/samlinger for IKT - kontakter og skoleledere. Skolelederne skal få råd og veiledning om hvordan IKT kan implementeres i rutinene ved den enkelte skole. Arrangere nettverksmøter for IKT - kontakter og videreføre Frontergruppa Alle skoler skal vurdere en egen forpliktende IKT - plan som en del av virksomhetsplanen. 10

11 21 OPPNÅDD KOMPETANSE HOS ELEVENE Gjennom de nye lærerplanenes mål for kompetanse på ulike trinn og i ulike fag, skal de digitale ferdighetene utvikles innenfor fagenes rammer. Elevene skal utvikle digital kompetanse gjennom daglig bruk i læringsarbeidet. Oppnådd kompetanse på de forskjellige trinnene kan knyttes til et type sertifikat. Her kan undervisningsopplegget LIKT brukes. Programmet må i tilfelle kjøpes inn og installeres på server. Fronterkoordinator utvikler et opplegg for rakkestadskolene, basert på erfaringer gjort i andre kommuner. 22 PERSONVERN Det er viktig at skolene følger de gjeldende regler for bruk av internett og e-post, slik at personvernet blir ivaretatt. Fra og med skoleåret 07/08 innføres en felles kontrakt/avtale mellom skole/elev/foresatte om bruk av ikt i opplæringen. Denne omfatter bl.a. internett-bruk, personvern og erstatningsansvar. Fronterkoordinator utarbeider en slik avtale, basert på erfaringer gjort i andre kommuner. 11