Bakgrunn 3. Nåsituasjon 4. Mål 5. Fokusområder 5

Transkript

1 PLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I FINNMARK

2 Bakgrunn 3 Nåsituasjon 4 Mål 5 Fokusområder 5 1. IKT og ledelse 5 2. Digital pedagogikk og kompetanseutvikling 5 3. Digital dannelse - IKT og etikk 6 4. Infrastruktur, utstyr og fysiske forhold 6 5. Digitale læremidler, læreplanarbeid og arbeidsformer 7 6. Digital eksamen og vurdering 7 Organisering og ansvar 8 Bakgrunnsdokumenter 9 2

3 Bakgrunn Bakgrunnen for en felles plan for videregående opplæring i Finnmark er ønsket om en felles satsing på digital kompetanse, slik at de videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark blir blant de fremste når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i opplæringa. Denne planen er også en oppfølging av strategiplanen Kompetent region strategier for videregående opplæring i Finnmark 1. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal være en integrert del i videregående opplæring. Norge er et av de første landene i Europa som har IKT integrert i alle fag gjennom læreplanene 2, og der grunnleggende bruk av digitale verktøy er lagt til som den 5. grunnleggende ferdighet i læreplanverket. Digital kompetanse kan defineres som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet 3. Det foregår et storstilt nasjonalt IKTløft i hele den offentlige sektoren. Regjeringen bruker begrepet Den digitale allmenningen, der det skal fokuseres spesielt på digital inkludering og digitalt innhold. Et av målene i enorge 2009 er også at alle skal ha mulighet til å delta i informasjonssamfunnet. De digitale tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov, også i opplæringssektoren. Elever får digital kompetanse i en skole Som tenker helhetlig på organisasjon, pedagogikk og teknologi Som skaper fortrolighet til bruk av digitalt innhold og digitale verktøy Som legger til rette for individtilpasset opplæring med digitale virkemidler som bidrar til økt differensiering Som legger til rette for elevaktiv læring med ulike teknologiske medier og digitalt innhold Som sikrer samarbeidsrelatert læring mellom elevlærer, elev-elev, elev-andre Som gir elevene digital dømmekraft og skaperglede Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge I ekommune lokal digital agenda, skisseres det i et av målene at i løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. For å nå dette målet må vi planlegge og gjennomføre nødvendig og systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale 4. KS strategiplan IKT og grunnopplæringen er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med å nå nasjonale og lokale utdanningsmål i forbindelse med digital kompetanse. Her skisseres også noen aktuelle trender som antas å påvirke IKT i opplæringssektoren i årene framover: fra spesifikke IKT-planer til helhetlig planlegging som inkluderer IKT-satsing fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene fra stasjonær til mobil og fleksibel bruk av datamaskiner for både lærer og elev fra dagens LMS (Learning Management System) til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger fra ukritisk bruk av digitale verktøy til utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt fra vekt på lærerkontroll til bevisst styring av mediebruken og påvirkning av elevenes kritiske holdninger og digitale egenansvar fra elever som mottakere av informasjon til aktive produsenter av digitalt innhold fra manuell administrasjon til bruk av digitale kommunikasjonsformer mellom skoleleder og lærere, mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem som forenkler og effektiviserer dialog og samarbeid IKT må inngå i en pedagogisk helhetstenking som et redskap for skoleutvikling og bedre kvalitet i opplæringen. Denne planen tar blant annet utgangspunkt i de nasjonale planene som nevnt ovenfor enorge 2009 det digitale spranget 3 Digital skole hver dag, ITU ekommune 2012 lokal digital agenda, KS 3

4 Nåsituasjon Alle de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark og Pasvik folkehøgskole har fått bygget ut med enten hel eller delvis trådløs dekning. Bærbar pc er nå blitt obligatorisk som verktøy og hjelpemiddel ved de videregående skolene. Elever på Vg1 får tilbud om å leie pc, eller bruke egen pc hvis de ønsker det. Det har ikke vært gjort noen felles brukerundersøkelse med hensyn digital kompetanse hos elever, lærere og skoleledelse, men tilbakemeldinger fra skolene viser at både lærere og elever savner et mer tydelig og systematisk opplegg rundt innføringen av bærbare pc-er, herunder også pedagogisk bruk av digitale verktøy. Med innføringen av ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring har også tilbudet om digitale læremiddel blitt betraktelig høyere. Nasjonal digital læringsarena (NDLA)har utviklet læremidler i norsk, naturfag og helse- og sosialfag. Disse digitale læremidlene ligger fritt tilgjengelig for alle i videregående opplæring, og finnmarkslærere har fått kompetanseheving i bruk av disse. Det blir et stadig økende behov for kompetanseheving etter hvert som nye digitale læremidler utvikles, og pedagogisk personale trenger økt kunnskap om nye arbeidsformer og digital didaktikk. Gjennom Kunnskapsløftet ble det også i Finnmark etablert faglige nettverk, disse vil ha en sentral rolle også innenfor området digital kompetanse. De faglige nettverkene har et godt utgangspunkt for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Det er satt av midler til kompetanseheving i IKT for alle nettverkene. Koordinatorene for de faglige nettverkene har i tillegg et ansvar for å inkludere opplæringskontorene/lærebedriftene i sitt arbeid. I dag har ikke lærlingene og lærekandidatene tilgang til Fronter, som brukes om læringsplattform ved de videregående skolene. I løpet av planperioden vil bruk av LMS for lærlinger og lærekandidater være et av delmålene. De som går ut som lærlinger i år vil ha benyttet seg av bærbar pc i opplæringa på skolen, og vil sannsynligvis ha med seg denne pc-en ut i lærebedriften. ene får ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetanse for faglige ledere og instruktører i bruk av Fronter. 4

5 Mål De videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark skal være blant de fremste når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i opplæringa. Fokusområder 1. IKT og ledelse Ledelsens utfordring er å integrere IKT som en naturlig del av hverdagen for elever og lærlinger. Tydelig lederskap og visjoner henger nøye sammen med det å integrere IKT i videregående opplæring. En effektiv IKT koordinering ved skolen og lærebedriften vil vise resultater hos elevenes og lærlingenes læringserfaringer. Kompetanseheving for pedagogisk personale er essensielt i forhold til å kunne utnytte mulighetene IKT gir i opplæringssammenheng. Ved å sette IKT og digital kompetanse på dagsorden i lederfora, vil dette bidra til felles forståelse og felles retningslinjer for alle de videregående skolene i Finnmark. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen ved hver skole og for å dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. 5 Resultatmål: At de videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark har en tydelig ledelse som går i front med hensyn til lærernes, elevenes og lærlingenes digitale hverdag. I løpet av høsten 2009 skal Fronter være hovedkanal for digital informasjonsutveksling ved skolen Kartlegging av personalets og elevenes digitale kompetanse skal gjennomføres ved skolestart hvert år Digital kompetanse for personalet, elever og lærlinger skal inkluderes i lokal kompetansehevingsplan Digital kompetanse skal settes på dagsorden på rektormøter og ledersamlinger Våren 2009 skal det etableres en Fremtidsgruppe som skal ha fokus på framtidig digital kompetanse for våre elever og lærlinger I løpet av 2011 skal Fronter tas i bruk av lærebedrift, lærlinger og lærekandidater I løpet av 2011 skal de videregående skolene og lærebedriftene ha inkludert digital kompetanse som en av kvalitetsindikatorene i kvalitetssystemet IT avd 2. Digital pedagogikk og kompetanseutvikling De videregående skolene i Finnmark har dyktige lærere som har satt digital kompetanse i fokus. Gjennom økt trykk på kompetanseheving kan man få fram flere eksempler på god digital pedagogisk praksis, og øke motivasjonen for en delingskultur i de faglige nettverkene. Bruk av IKT i opplæringssammenheng må oppleves som meningsfylt og gi en merverdi for elever og lærere. En felles strategi for bruk av læringsplattformen Fronter er etterlyst. Plan for digital kompetanse skal bidra til et felles løft for bruk av Fronter. Det er viktig å bli enda bedre på 5 ekommune 2012 lokal digital agenda, KS 5

6 pedagogisk bruk av læringsplattformen før man går videre og vurderer andre løsninger for læring og kunnskapsdeling. Resultatmål: At videregående opplæring i Finnmark er preget av fokus på digital pedagogikk og at lærerne har høy kompetanse i bruk av IKT i opplæringa. Det skal i løpet av planperioden gjennomføres kompetanseheving og/eller etterutdanning med fokus på IKT i fag I løpet av februar 2009 skal det gjennomføres en brukerundersøkelse for elever og lærere ang innføringen av bærbare pc-er og bruk av IKT i opplæringa Kompetanseheving i pedagogisk bruk av Fronter skal gjennomføres jevnlig, både for lokale administratorer, lærere og lærebedrifter Digital kompetanse skal være tema på en samling med de faglige nettverkslederne høsten Digital dannelse - IKT og etikk Det må legges stor vekt på å utvikle elevenes og lærlingenes egenskaper til å tenke kritisk i forhold til den digitale verden vi befinner oss i. Elevene skal ha kjennskap til IT-reglementet ved skolen og få opplæring i bruk av pc og digitale verktøy. Den digitaliserte verden byr på mange muligheter men også mange utfordringer for elevene med hensyn til hvordan man skal oppføre seg digitalt. Vi har et ansvar for å øke elevenes bevissthet rundt IKT og etikk. Resultatmål: At de videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark følger de etiske retningslinjene i den digitaliserte verden, og stadig holder fokus på holdningsskapende arbeid innenfor området. Elevenes og lærlingenes digitale handlingskompetanse og digitale dømmekraft skal utvikles gjennom ulike tiltak ved skolene God og tilstrekkelig informasjon skal gis til elevene og lærlingene ved skolestart. En oppstartsstrategi skal være på plass i løpet av våren 2009 I løpet av planperioden skal skole og lærebedrift øke elevenes og lærlingenes bevissthet rundt temaet digital mobbing IT avd 4. Infrastruktur, utstyr og fysiske forhold Infrastrukturen ved den enkelte skole må tilfredsstille behovet. Skolene må også til enhver tid ha oppdatert utstyr tilgjengelig og i nok antall. Jevnlig utskifting og fornyelse av digitale verktøy og læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost 6 Nå som det er bærbare pc-er i nesten alle klasserom er det viktig å sikre at elever og lærere har et inneklima som tilfredsstiller kravet til et godt arbeidsmiljø. 6 ekommune 2012 lokal digital agenda, KS 6

7 Resultatmål: At de videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark har tilgang til digital infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Infrastrukturen må tilfredsstille behovet ved den enkelte skole Alle elever på Vg1 skal ved skolestart få opplæring i bruk og oppsett av sine bærbare pc-er Alle elever og lærlingers fysiske arbeidsmiljø skal sikres gjennom lokale planer ved skole/lærebedrift Det skal hvert skoleår inngås felles avtaler mellom skolene om innkjøp av digitale læremidler der det er mulig og hensiktsmessig, IT- sjefen, faglige nettverkskoordinatorer 5. Digitale læremidler, læreplanarbeid og arbeidsformer Elevene og lærerne skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilgang på digitale læremiddel av høy kvalitet. Støtte opp under deling og utvikling av læremiddelinnhold av både lærere og elever. Arbeidet i de faglige nettverkene vil bidra til en utvikling av en felles og mer systematisk delekultur, både med hensyn til videreutvikling av læremidler, undervisningsopplegg og arbeidsformer. Resultatmål: At de videregående skolene og lærebedriftene i Finnmark har god tilgang til digitale læremidler, og at digital kompetanse inngår som en del i læreplanarbeidet Fronter skal brukes aktivt, både som pedagogisk verktøy og informasjonskanal ved skolen I løpet av skoleåret 2009/2010 skal skolene i samarbeid jobbe for en felles satsing på bruk av digitale læremidler Øke bevisstheten rundt bruk av pedagogisk programvare Høsten 2009 skal det gjennomføres kompetanseheving i bruk av digitale læringsressurser i ulike fag I perioden skal det jobbes systematisk med gjennomgang av læreplanene med hensyn til hvordan kravene til digital kompetanse er oppfylt, rektor, faglige nettverkskoordinatorer, rektor Faglige nettverkskoordinatorer Faglige nettverkskoordinatorer 6. Digital eksamen og vurdering Digital eksamen stiller store krav til struktur, både mellom Utdanningsdirektoratets løsninger, vårt skoleadministrative system og læringsplattformen. Ved en gjennomføring av en heldigital eksamen møter man på mange utfordringer; kommunikasjon mellom elevene, tilgang til eksterne trådløse nett, bruk av nettbaserte digitale hjelpemidler osv. Utfordringen for de videregående skolene i Finnmark er å forberede lærere og elever på en slik type eksamensgjennomføring. I ekommune 2012 lokal digital agenda legges det stor vekt på at evalueringsformene i grunnopplæringen også må endres og tilpasses den nye skolehverdagen. 7

8 Resultatmål: At de videregående skolene i Finnmark er forberedt på heldigital eksamen Det skal opprettes en arbeidsgruppe for digital eksamen våren 2009 Årlig gjennomgang av rutinene ved føring i SATS og RealDok Organisering og ansvar Plan for digital kompetanse skal være et verktøy for videregående opplæring i Finnmark for å kunne samles om felles innsatsområder innenfor digital kompetanse og utvikling. Det er stadig nye utfordringer som dukker opp i den digitaliserte verden, og plan for digital kompetanse vil være under stadig utvikling og endring. Tiltakene i planen innarbeides i opplæringsavdelingas, skolenes og lærebedriftenes virksomhetsplaner. Rapportering på de konkrete tiltakene skjer sammen med rapportering for Kompetent region. 8

9 Bakgrunnsdokumenter Digital skole hver dag, ITU Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen, Utdanningsdirektoratet ekommune lokal digital agenda, KS 2008 enorge 2009, Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for Digital Kompetanse , Ola Erstad og Kenneth Silseth, UiO (utgitt av Utdanningsdirektoratet, 2007). Høgskolen i Finnmark etikk web - IKT og grunnopplæringen lokal digital agenda i skolen, KS IKT og ledelse, KS 2008 ITU-Monitor Kartlegging og rapportering av utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen, Utdanningsdirektoratet Læreplanverket for kunnskapsløftet, juni 2006, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Program for digital kompetanse , Utdannings- og forskningsdepartementet St. meld. 30 Kultur for læring ( ) Kunnskapsdepartementet St.meld. nr. 16 ( ),..og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. St.prp. nr. 1 ( ), Kunnskapsdepartementet. Strategi for kompetanseutvikling i grunnutdanningen ( ), Utdannings- og forskningsdepartementet. Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen , Utdanningsdirektoratet