EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING
|
|
- Oddvar Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Kommunal oppfølging av regional lederopplæring Av Tore Skandsen,, Omar Mekkii og Tone Gulldahll
2 2 EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING Hva sier forskningen? Ut fra en kritisk gjennomgang av skolelederforskning, med både kvalitative og kvantitative tilnærminger fra en rekke land i perioden , fremsatte Leithwood og hans kollegaer (2006) en rekke forskningsbaserte utsagn om vellykket eller god skoleledelse: Nest etter klasseromsundervisning, er skoleledelse den faktoren som har mest innflytelse på elevers læring. Nesten alle vellykkede ledere benytter seg av de samme grunnleggende lederpraksiser. Den grunnleggende ledelsespraksis er en respons på den skolespesifikke konteksten (blant annet sted, tid, kultur) skolelederen jobber i. Skoleledere forbedrer undervisning og læring indirekte og best gjennom sin innvirkning på medarbeideres motivasjon og arbeidsbetingelser. Kun en liten håndfull personlige egenskaper forklarer en høy andel av variasjon i effektiviteten av lederskap. Skoleledelse har størst innvirkning på skolen og elevenes læringsutbytte når den er bredt fordelt, såkalt distribuert ledelse. Noen former for distribusjon er mer effektive enn andre. Viviane Robinson (2007) har undersøkt fem ledelsesdimensjoner som har positiv effekt på elevens læringsresultater. Disse er: Sette mål og forventninger og inkludere ansatte i dette Strategisk allokering fordele ressurser slik at de er i overensstemmelse med målene Planlegge, koordinere og evaluere lærere og læreplan og involvere lærere direkte samt gi tilbakemelding Sikre orden og en effektiv arbeidsplass redusere press og forstyrrelser fra eksterne faktorer, nok undervisningstimer, maksimere effektiv arbeidsplass etc Promotere og delta i undervisning og utvikling ledelse som direkte involverer seg i undervisning, lærernes formelle og uformelle undervisningsmetoder Selv om alle disse ledelsesdimensjonene har positiv effekt på elevenes læringsresultat, er det en av de som skiller seg spesielt ut. Det er dimensjonen som dreier seg om ledere som direkte involverer seg i undervisningen. Dette underbygger at endringsprosesser bør knyttes så nært opp til den daglige undervisningen som mulig. Innenfor det distribuerte perspektivet blir ledelse ansett som en aktivitet, der søkelyset rettes mot de verktøyene som tas i bruk i samhandlingen (Møller 2006:30). Skal skolene lykkes, trenger de konkrete metoder og framgangsmåter som gjør det mulig å distribuere ledelsen av endringsprosessene til riktig nivå og til riktige personer i organisasjonen, slik at de som faktisk skal endre praksis er involvert i gjennomføringen av endringsprosessene. Metodene vi vil bruke i lederopplæringen er konkrete eksempler på hvordan en kan realisere samhandling underveis i en endringsprosess. Vi har i dokument om regional lederopplæring beskrevet et forslag til temaer, og vi vil i dette dokumentet beskrive hva som kan gjøres i et kommunalt oppfølgingsprogram mellom disse regionale inputdagene.
3 3 Tre arbeidsnivåer i ledersamlingene mellom de regionale dagene Det vil bli brukt ulike grupperinger i arbeidet på mellomsamlingene i kommunal regi: 1. Skolens egen ledergruppe 2. Læringsgruppe en fast gruppe bestående av 6-9 personer som kommer fra 2-3 skoler og som i regulær virksomhet støtter og hjelper hverandre til å få til en konsistent og varig endringsprosess i egne skoler. 3. Alle lederne som deltar i regions- og oppfølgingssamlinger fra den aktuelle kommune Det vil også finnes noen andre nivåer, men de vil ikke bli sentrale i det kommunale oppfølgingsarbeidet. Disse nivåene er: Alle lederne som deltar i den felles regionale skoleringen Hele kommunenivået (skolesektoren) Den enkelte skole Den enkelte gruppe/trinn/team på de ulike skolene Vi ser for oss at det holdes minst en samling mellom hver av regionsdagene. Disse samlingene vil ha ulikt fokus og ulike oppgaver som følger opp regionssamlingenes innhold, og vi vil nærme oss ytterligere den enkelte skolens situasjon og konkrete utviklingsbehov. Vi gir under eksempler knyttet til oppfølgingsdag 1 (mellom regionssamling 1 og 2) og 2 i skoleringen (mellom regionssamling 2 og 3). De kommunale oppfølgingssamlingene vil i hovedsak bemannes med IMTECs seniorkonsulenter. Dag 1 - regionalt nivå: Skoleutvikling Mats Ekholm, prof.emer.,universitet i Karlstad og direktør Tore Skandsen, Stiftelsen IMTEC Denne dagen vil vi ta utgangspunkt i skolens mandat og misjon og presentere grunntenkning for skoleutvikling i dagens skole. Deltakerne vil få innsyn i hvordan en planlegger og strukturerer utviklingsarbeid, hva som er viktige områder å være oppmerksom på i utviklingsarbeid og hvordan en kan gå fram rent praktisk for å velge hensiktsmessig fokus i arbeidet. Det vil innebære å ta utgangspunkt i data om egen skole og prosesser for å etablere eierskap og felles fokus for utvikling. Målet med dagen er at skolelederne etablerer en overordnet strategiforståelse for skoleutvikling, samt forstår noen framgangsmåter for å drive skoleutvikling ved egen skole. Dag 1: Oppfølging på kommunenivå I etterkant av denne dagen vil vi ha første samling. Her vil fokuset være egen utviklingsplan. Tittelen vil være: Hvor skal vi? Vi har hovedfokus på de erkjennelser som må være tilstede og de prosesser som må gjennomføres på den enkelte skole for å gjøre skolens personale motivert for og klar til utviklingsprosjekt. Følgende emner er sentrale: Forankring og eierforhold i personalet. Utvikling til en ønsket situasjon på gitte utviklingsområder. Hva må vi gjøre i forhold til personalet? (Erfaringsdeling og refleksjon) Hva er gode grep for å få med alle?
4 4 Etter denne dagen skal ledergruppene har klart for seg hva de bør gjøre for å få til en felles forankringsprosess og de skal ha lagt konkrete planer for handlinger. Her er en av nøkkelfaktorene å sette av nok tid til ledergruppen for å kunne holde fast i prosjektet over tid, og for personalet til å bli tatt med inn i prosessen. Vi vil arbeide med verktøy for å tenke faser i og beskrive et skoleutviklingsprosjekt strategier for å klargjøre nå-situasjon, ønsket situasjon og tiltak for å komme fra nå til ønsket situasjon (SMT-modellen), fremmere og hemmere i utviklingsprosesser utarbeidelse av handlingsplan på egen skole og gjensidig deltakerinnspill på denne (planlegge hva og når på egen skole få innspill på dette mellom skoler, tilbake til egen skole for endelig beslutning). Her møter skolens deltaker(e) i regionens opplæringsprogram, samt 1-2 øvrige deltakere fra den enkelte skole (3 personer pr skole). Dag 2 - regionalt nivå: Analyse og kvalitetsdata for skolen Yngve Lindvig fra Læringslaben og direktør Tore Skandsen, Stiftelsen IMTEC (tentativt), Datagrunnlag det vil fokuseres spesielt på er brukerundersøkelser (elevundersøkelsen, evt. foreldreundersøkelse), resultater fra nasjonale prøver, samt UDIRs ståsteds- og organisasjonsanalyse. Dag 2: Oppfølging på kommunenivå Samling to for ledere i kommunen vil konkret arbeide med temaet: Hvor er vi? Vi bruker her de redskapene vi har gjennom elevundersøkelsen, ståstedanalysen og organisasjonsanalysen til å se på hvordan vi kan bruke disse og flere andre datakilder til å finne ut hvor vi er. I kommunen knyttes dette arbeidet til bruk av de resultatmålings- og kvalitetssikringsverktøy den aktuelle kommunen bruker for sine virksomheter. Hvor vi er vil beskrive den nå-situasjonen som kommer til uttrykk gjennom de datakilder vi har tilgjengelig. Hvordan vi skal gjennomføre en nå-sitasjonsbeskrivelse i forhold til personalet, blir diskutert og modellert i læringsgruppene for å få fram en handlingsplan i forhold til personalet. Å sørge for en prosess som gir en felles opplevelse i personalet av nåsituasjonen er essensielt for å forankre et utviklingsprosjekt. Oppfølgingen i dag 1 og dag 2 vil til sammen danne utgangspunkt for at gapet mellom nåsituasjon og ønsket situasjon blir uttrykt i et konkret endringsbehov. Etter dag to skal ledergruppene ha en klar plan for hvordan de skal gå fram i forhold til personalet på gitte utviklingsområder. Det skal bli gitt gode muligheter for at deltakerne skal utvikle seg til å bli enda mer operative i det å bruke skolens dataundersøkelser analytisk og kreativt i et utviklingsperspektiv. Vi vil arbeide med Hvordan bruke resultatmålings- og kvalitetssikringsverktøy ift personalet? Å gjøre valg med eget personale; å få fram bredde og avgrense fokuspunkter Å skape tilstrekkelig konsensus og ta beslutninger i personalet
5 5 På tilsvarende måte vil de øvrige temaer i regionens lederprogram konkretiseres og bringes ned til konkrete strategier for anvendelse på den enkelte skole gjennom de kommunale oppfølgingsdagene mellom regionssamlingene. I regionssamlingene vil vi etablere teoretisk forståelse og begrepsdannelse, samt begynnende tenkning på egen skole. På oppfølgingssamlingene vil vi trekke stoffet ned på et praktisk bruksnivå med strategier for bearbeidelse i eget personale. Økonomi Vi ser for oss at vi arrangerer dette som dagssamlinger som vi bemanner med 2 personer hver gang. På et par av oppfølgingssamlingene vil vi involvere kompetansemiljøer som har et høyere kostnadsnivå enn Stiftelsen IMTEC. Vi må derfor belage oss på en snittpris på kr pr dag pr person. I tillegg kommer reise og overnatting på hotell (ankomst dagen før samlingen). Dette gir oss en ca pris på kr pr dag inkl reise og opphold. 6 slike oppfølgingsdager vil gi en sum på ca kr pr år. I tillegg anbefaler vi at det legges inn en veiledning på en halv dag pr skole pr semester, bemannet med en person fra IMTEC. Med veiledning av 2 skoler pr.dag blir dette et gitt antall hele dager beroende på antall skoler i kommunen. Hver hele dag beregnes med kr ,-. Her kommer reise- og eventuelle oppholdsutgifter i tillegg. Vi bør også legge inn et par møter i rektorgruppen pr år og 3 planleggingsmøter med kommunalt nivå pr år. Dersom man kan legge disse i tilknytning til hverandre, senker det utgiftene. Rundt regnet vil dette bli ca. kr pr år. Rene opplæringstiltak ilegges ikke mva. Alle summer er oppgitt eks mva, og gjelder pr. høsten Oslo Tore Skandsen Omar Mekki Tone Guldahl Direktør i Stiftelsen IMTEC Seniorrådgivere stiftelsen IMTEC
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerSKISSE FOR 6 DAGERS REGIONAL LEDEROPPLÆRING
Skiisse for 6 dagers regiionall llederoppllæriing (med eksempell) Av Sttiiffttellsen IIMTEC SKISSE FOR 6 DAGERS REGIONAL LEDEROPPLÆRING Med temaeksempel fra kongsbergregionen) I St.meld. 31 (2007-2008),
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerSaksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 Sign: Dato: Utvalg: Administrasjonsutvalget 15.06.2016 Formannskapet 20.06.2016 Kommunestyret 19.09.2016 FRA AMBISJON TIL
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010
Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerMasterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013
Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerLedelsesprinsipper. i Østfold fylkeskommune
Ledelsesprinsipper i Østfold fylkeskommune Bakgrunn og hensikt Side 2 Østfold fylkeskommunes virksomhetsidé Side 3 Ledelsesprinsipper i Østfold fylkeskommune Side 4 Eksempel på individuelt arbeid med prinsippene
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajås addan- ja oahpahusossodat AHe kommuner i Finnmark Finnmark fylkeskommune Friskoler i Finnmark Deres ref Deres dato
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
DetaljerKurskatalog. Bluegarden Kurssenter
Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias
DetaljerHvordan få til et godt prosjekt hva er viktig og hva er læringen fra pulje 1?
Hvordan få til et godt prosjekt hva er viktig og hva er læringen fra pulje 1? Kjell Værnor, Agenda Kaupang AS Kommunal- og regionaldepartementet KRD - Saman om ein betre kommune Hvordan få til et godt
DetaljerStrategisk personalplanlegging ved DMF
1 Strategisk personalplanlegging ved DMF Fakultetsstyremøte 1. mars 2012 DMF/hr/gmy 2 Agenda: Hva er strategisk personalplanlegging Bakgrunn for prosjektet Formål/mål - Strategisk personalplanlegging ved
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
Detaljer20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.
20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap. Per Torvild Aakvaag, HRM Group AS. 1. Hvor er vi og hvor skal vi; - Ledere og medarbeidere MÅ ha en klar forståelse for organisasjonens visjon
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerKompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon
Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerIA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet
Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.
DetaljerGrete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012
Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012 Avhandlingens tittel: Prosjektorganisering i kommunal sektor: Om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall Hvorfor
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerDet alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)
Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid
DetaljerTJELDSUND KOMMUNE. - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS
TJELDSUND KOMMUNE - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS Politikk: - Formannskap - Kommunestyre Administrasjon: - 3 nivå kommune
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE
Levanger kommune Verdal kommune KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER 2006-2008 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017
PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerPlanstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10
Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017. Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)
KOMPETANSE FOR KVALITET Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017 Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16) Innhold Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende plan legges til grunn for rapportering av resultater i skolene:
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerRapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer
Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerVEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS
VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS
DetaljerLedelse av endrings- og utviklingsprosesser
Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Nettverkssamling for styrere i barnehagene i Nearegionen 24. Mai 2012 Ranveig Lorentzen Høgskolelektor i pedagogikk Hvorfor er krav om endringsprosesser i barnehagen
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerVurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
Detaljer10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk
10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk - hvorfor er det viktig? Utgjør et felles verdigrunnlag Synliggjør hvilke
DetaljerLOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine
LOGGBOK for deltakere i praksis Oppdag talentene dine INNHOLD: DENNE LOGGBOKEN TILHØRER: Navn: Adresse: E-post: Telefonnummer: side Hvordan bruke loggboka? 4 Trappa - din individuelle plan 6 Motivasjon
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerINSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [
INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG
DetaljerNy som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet
Ny som PhD-kandidat Karriereveier Nesten alle vil få jobb etter doktorgraden Innenfor akademia vil det kunne ta tid å få en fast stilling Nesten halvparten av dere vil få en karriere utenfor akademia (forskningsinstitutter,
DetaljerLedelse i fremtidens skole
Ledelse i fremtidens skole Sølvi Lillejord Direktør Kunnskapssenter for utdanning Loen, 1.10.14 www.kunnskapssenter.no www.kunnskapssenter.no/ 6. oktober 2014 / side 2 Kunnskapssenter for utdanning www.kunnskapssenter.no/
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE Forskriften er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst i Skien 09 06 2016. Gjeldende fra 01 08 2016. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerMøteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteprotokoll Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.08.2009 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerNøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerNORDRE SUNNMØRE 24.05.2011
UTVIKLINGSARBEID FOR PEDAGOGISKE LEDERE, NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 1 Pedagogisk ledelse gjennom prosjektarbeid MÅLENE FOR PEDAGOGISK LEDELSE 1. Å styrke den pedagogiske lederens rolle som leder 2. Å kunne
DetaljerKvalitetssystem Redigert av TA 25.06.2012 Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune
System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune OVERORDNET OVERORDNET KUD KUD UTD.-DIR. UTD.-DIR. FYLKESMANN FYLKESMANN ANDRE ANDRE SKOLEEIER SKOLEEIER ADM. ADM. POL. POL. Skole
DetaljerInformasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole
Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT trafikkskole Stjørdal mars 2016 Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT Trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk-
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerStudieåret 2014/2015
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerBarnehagesatsing i Asker kommune 4.6.2014
Barnehagesatsing i Asker kommune 4.6.2014 Jo Fiske Direktør oppvekst og utdanning Det er i barnehagen det skjer! Barnehagepolitikk i en helhetlig sammenheng Innhold > 1. Gi et helhetsbilde over sammensetning
DetaljerLesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.
Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Utlysning av etterutdanningstilbud for høsten 2013: Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn. Søknadsfrist:
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise
Detaljer