Utprøving av samarbeidsmodeller for

Transkript

1 Redusert bortvalg i en lærende organisasjon Bjertnes videregående skole Drømtorp videregående skole Holmen videregående skole Kjelle videregående skole Strømmen videregående skole Utprøving av samarbeidsmodeller for Identifisering, kartlegging og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom 23. mars 2007

2 1 Innledning Dette dokumentet beskriver utgangspunktet for utprøvingen av samarbeidsmodeller for identifisering, kartlegging og oppfølging (heretter forkortet IKO-modell) av bortvalgsutsatt 1 ungdom. Samarbeidsmodellene vi ønsker å prøve ut er en del av prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon som er Akershus fylkeskommunes prosjekt i Kunnskapsløftet fra ord til handling. Dokumentet tar utgangspunkt i forskningen til Eifred Markussen (NIFU STEP) og er videre basert på erfaringer de fem prosjektskolene har. Utkastet må gjennom en kritisk vurdering og en videreutvikling etter at samarbeidet mellom prosjektskolene og et utvalg ungdomsskoler er startet. Denne prosessen vil vi bruke to år på, slik at vi etter to år med prøving og feiling vil ha en beskrivelse av modeller som har vist seg å kunne fungere. 1.1 Hva skal vi gjøre? Målet med arbeidet er å redusere antallet elever som velger bort videregående opplæring, og for å få til dette er vi bl.a. avhengig av et tett samarbeid mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. For å komme fram til en best mulig måte å samarbeide på, har vi laget et utkast til rammer og innhold. Samarbeidsmodellene skal gjennom et omfattende utprøvingsog utviklingsarbeid, og i denne prosessen er det viktig å fokusere på: Hva må minimum til for å lykkes i forhold til: 1. tidlig og riktig identifisering 2. relevant og ikkestigmatiserende kartlegging 3. oppfølging og tiltak som gir resultater i form av mindre bortvalg 4. gode samarbeidsrutiner og relevant informasjonsutveksling Hva er til hinder for å nå punktene over, og som kan forbedres gjennom forandring av a) lovverk, b) samarbeidsrutiner, c) ressurser d) organisering? Som et prosjekt under den nasjonale satsingen Kunnskapsløftet fra ord til handling har vi muligheten til å spre gode samarbeidsmodeller nasjonalt. I tillegg vil vi kunne løfte relevante problemstillinger opp på et nasjonalt nivå. Dette gjelder særlig områder vi ser behov for endring (jf. kulepunkt to over). Ambisjonsnivået vårt bør derfor, i tillegg til en reell reduksjon i bortvalget, være: A. å utvikle samarbeidsmodeller som har nasjonal interesse og B. påvise endringsbehov for å bidra til en forbedring av rammebetingelsene for et godt samarbeid i det 13-14årige løpet 1 Vi har valgt å bruke begrepet bortvalg i stede for frafall i tråd med Eifred Markussens definisjon av begrepet. 2

3 Kort om framdrift - milepæler Vi må tilpasse både framdrift og innhold når vi kommer i gang med samarbeidet mellom prosjektskolene og ungdomsskolene, men som et utgangspunkt kan vi ha følgende grovskisse: Oppgave Frist Fase 1. Lage utkast til rammer, informasjonsprosess feb 2007 Fase 2. Samarbeid om utprøving og videreutvikling av modell (er) start mars 2007 Fase 3. Justering av modell(er), ny utprøving 07/08 Fase 4. Beskrive endelig modell(er) og funn i forhold til endringsbehov, nasjonalt nivå. - Spredning Høst 08 2 IKO-modell med identifisering i 9. trinn Ideen er at vi skal prøve å identifisere elever vi mener står i fare for å falle fra i videregående skole i løpet av våren i 9. trinn. Vi skal videre gjennom en kartlegging prøve å dele gruppa i to, der den ene delen er elever vi mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse. Den andre gruppa er elever vi mener bør/må gå mot kompetanse på lavere nivå. Denne todelingen gjør vi fordi vi tror gruppene trenger ulik oppfølging og ulike tiltak. Det er flere momenter ved en slik todeling som vi må bruke tid på å drøfte, men målet er at vi på sikt skal få til en løsning der det ikke medfører en stigmatisering å gå mot planlagt kompetanse på lavere nivå. 2.1 Kort beskrivelse av trinnene i IKO-modellen: a) Datainnhenting identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning. b) Kartlegging etter identifisering. Innhente ytterligere informasjon som er vesentlig for videre oppfølging. I denne fasen må foresatte trekkes inn. Viktig med samtykke (underskrift) om at informasjon om dette kan utveksles med mottakende skole. c) Dokumentasjon. Det er viktig at vgs får et godt bilde av den enkelte elev. Dette krever at nødvendige data dokumenteres på en pedagogisk måte. Må utredes om det kan være en beskrivelse av den enkelte elevs læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonstenkning) d) Prosess og tiltak mens eleven er i u-skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av PTV 2, gjennomføring av samarbeidsmøter der repr. for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. 2 Forkortelse for programfag til valg 3

4 2.2 Detaljert beskrivelse av IKO-modellen Datainnhenting og identifisering Hva. Elever med følgende data kan være i målgruppa: 1. Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. 2. Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10% 3. Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15% 4. Spesialundervisning Kommentar: Tallene over er basert på forskningen til NIFU STEP v/eifred Markussen. De baserer seg delvis på publisert materiale og delvis på beregninger foretatt av Markussen spesielt for dette prosjektet. Identifiseringsarbeidet må være en helhetsvurdering der man i tillegg til de harde tallene vurderer elevens helhetlige skolesituasjon. Markussen har bl.a. vist at følgende faktorer ytterligere er med på å øke sannsynligheten for bortvalg: - Når ungdommene var vestlige innvandrere eller etterkommere - Når foreldrene hadde negativ holdning til skole og utdanning - Når ungdommene gikk på studieretningene musikk, dans og drama, helse- og sosialfag, elektrofag, mekaniske fag, hotell og næring, naturbruk, byggfag, trearbeidsfag, salg og service og formgivning (idrettsfag var sammenligningsretning) - Når de hadde hatt ekstra hjelp og støtte i tiende klasse - Når de hadde alvorlig avvikende atferdsavvik - Når de valgte utdanning med tanke på jobb og lønn - Når de var orientert mot venner på fritida - Når de var kulturelt orientert (interessert i musikk, litteratur og lignende) Markussen har vist at følgende faktorer er med på å redusere sannsynligheten for bortvalg: - Når ungdommene bodde sammen med begge foreldre som 15-åring - Når ungdommenes foreldre var i arbeid - Jo høyere utdanning ungdommenes foreldre hadde - Når foreldrene var allmennfagorienterte - Når de hadde kommet inn på førsteønske til grunnkurs - Når de var pliktoppfyllende - Når de var arbeidsomme - Når ungdommene hadde høye utdanningsambisjoner - Når de valgte utdanning ut fra interesse for faget og retningen - Når de var orientert mot organisert virksomhet For mer fullstendig drøfting av hvordan man kan arbeide med identifiseringen, viser vi til vedlagte artikkel av Eifred Markussen. Når: I løpet av prosjektet må vi komme fram til når dette arbeidet bør starte, men i første omgang prøver vi ut våren i 9. trinn med utgangspunkt i resultater for 1. termin. 4

5 Hvem (ansvarlig): Den enkelte ungdomsskole definerer hvem som skal være ansvarlig for å koordinere arbeidet. Det er viktig at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles de som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. Vi må beskrive i hvert tilfelle hvordan dette løses og hvilke erfaringer (fordeler/ulemper) man har med de ulike løsninger. Kommentar: Utvalgskriteriene for identifisering må brukes med skjønn og er i seg selv ikke nok for å kunne si at en ungdom vil kunne velge bort vgs. De harde tallene må som tidligere nevnt ses i sammenheng med en rekke andre faktorer. Når vi snakker om identifisering, så er det viktig at det er snakk om elever som kan stå i fare for å velge bort skolen dersom vi ikke setter inn særlige tiltak. Grunnen til at vi har satt noen verdier, er at det vil bli for omfattende å kartlegge hele elevgruppa. Vi tror derfor at vi vil finne en stor andel av de utsatte elevene med disse kriteriene, men det vil også være aktuelt å gjennomføre en kartlegging av elever som har bedre verdier enn grenseverdiene. Det vil også være elever som ut ifra tallkriteriene tilhører målgruppa men som av kvalitative årsaker vurderes av ungdomsskolen som ikke i faresonen for bortvalg og som derfor ikke kartlegges Kartlegging etter identifisering Første trinn: Kartlegge elevens langsiktige mål deling av målgruppa Avgjøre om det er: a) full yrkes- eller studiekompetanse, b) kompetanse på lavere nivå Andre trinn: Kartlegge elevens yrkes-/studieinteresse, læreforutsetninger og behov for tiltak Gruppe a) Full kompetanse. Hva: 1. Elevens yrkesinteresse og behov for studie- og yrkesveiledning 2. (Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell) 3. Hvordan PTV bør brukes mest mulig effektivt for å unngå feilvalg 4. Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte Kommentar: Denne gruppen består trolig av 10 til 15% av elevene. Vi bør etter hvert komme fram til hvor mye som bør dokumenteres/beskrives når det gjelder denne gruppen, og innholdet i punkt to er derfor satt i parentes. Innholdet i punkt fire må vi arbeide med. Her er det tanken at vi skal kunne utveksle relevant informasjon mellom forvaltningsnivåene, både når eleven er i ungdomsskolen og etter inntak til vgs. Her må vi inn med juridiske vurderinger (vi har sendt forespørsel, men venter på svar) før vi iverksetter konkrete tiltak. 5

6 Gruppe b) Kompetanse på lavere nivå. Hva: 1. Elevens yrkesinteresse og kunnskaper om yrkesmuligheter 2. Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell 3. Hvordan PTV bør brukes mest mulig effektivt for å starte en målrettet planlegging av en planlagt kompetanse på lavere nivå. 4. Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte 5. Vurdere andre tiltak samarbeid med vgs. 6. Planlegge søkning om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram. Kommentar: Kompetanse på lavere nivå er en underutnyttet del av opplæringstilbudet. Opplæringen struktureres normalt med to år i vgs, og to år som lærekandidat i bedrift. For å sikre et best mulig opplæringsløp, bør man starte planleggingen så tidlig som mulig. I denne sammenheng henvises det til Akershus fylkeskommunes Håndbok for lærekandidatordningen. Se nettside: En del av elevene innen denne målgruppa vil ha spesialundervisning, men neppe alle. Her vil det ligge et betydelig utrednings- og utviklingsarbeid for å til slutt kunne beskrive hvordan vi konkret kan definere målgruppa. Når: I år starter vi med en kartlegging siste del av 9.trinn slik at man har mulighet til å iverksette nødvendige tiltak i 10.trinn. Vi må som en del av prosjektet komme fram til hva som er det optimale tidspunktet for gjennomføringen av en slik kartlegging. Hvem (ansvarlig): Den enkelte ungdomsskole definerer hvem som skal være ansvarlig for kartleggingen. Vi må beskrive i hvert tilfelle hvordan dette løses og hvilke erfaringer (fordeler/ulemper) man har med de ulike løsninger. Hvordan: Det er viktig å unngå stigmatisering av elevene samtidig som vi må unngå en selvoppfyllende profeti. Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elevgruppa vi tror kan falle fra når de kommer på videregående skole, er å sikre en målrettet oppfølging videre i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging og for planlegging av bl.a. PTV eller et utvidet samarbeid med videregående skole. Kartleggingen må dokumenteres, og det kan være en fordel at man prøver å finne et innhold som er akseptabelt å kunne videreformidle til den videregående skolen (dog etter at foresatte har samtykket). Kommentar: Her må det gjennomføres et utviklingsarbeid for å komme fram til hva slags informasjon som kan utveksles mellom forvaltningsnivåene innenfor gjeldende lovverk og ev. om lovverket bør endres. Målet vi må fastholde er å sikre et best mulig årig løp og en best mulig overgang mellom u-skolen og vgs og et samarbeid mellom disse. 6

7 2.2.3 Dokumentasjon Hva: Gruppe a) Her må vi komme fram til hva som er ønskelig og mulig å dokumentere for å sikre at elevene får en best mulig oppfølging direkte etter oppstart i vgs. Gruppe b) Målet med dokumentasjon for denne gruppa er å ha noe håndfast om elevens læreforutsetninger som utgangspunkt for videre planlegging. Dokumentasjonen skal derfor være framtidsrettet og i tråd med didaktisk relasjonsmodell, og ikke stigmatiserende eller klientifiserende. 1. Elevens læreforutsetninger 2. Elevens langsiktige mål 3. Spesielle tiltak utprøvd i u-skolen 4. Tillatelse til informasjonsutveksling 5. Bruk av/innhold i PTV Hvordan: Etter at vi har prøvd ut ulike framgangsmåter i prosjektet, bør vi utvikle en mal for hvordan man skal dokumentere i forhold til de to målgruppene. En slik mal vil lette arbeidet og gjøre at funnene i prosjektet er lettere å overføre til andre fylker/kommuner. 7